Oppsummering 1300/ NBJ

Transkript

1 Oppsummering 1300/ NBJ

2 1300/8 1. Alternativer til straff 2. Oppsummering Christie Horwitz? Finstad Skjørten? Høigård Resten

3 Christie Konflikt som eiendom Bilder: landsby i Tanzania og norske domstoler. Tanzania: konflikt mellom tidligere forlovede alle i landsbyen tilstede. 1. Partene midt i rommet. 2. Venner og familie rundt, som deltok. 3. Publikum deltok også, om enn i mindre grad. 4. Dommerne passive. 5. Ingen reportere Norske domstoler: 1. Utenfor allfarvei 2. Innviklet arkitektur 3. Partene deltar ikke 4. Partene representert.

4 Konflikt som eiendom: Christie Jurister: profesjonelle tyver. Mer viktig: strukturelle tyverier: to former for segmentering: - Segmentering i rom: mindre mellommenneskelig kontakt: roller - Reetablering av kastesamfunnet (ikke klassesamfunnet): sosiale kategorier (alder), mange utenfor arbeidsmarkedet. Sosialt liv mindre personlig ingen kjenner hverandre. Konflikter kvalt i fødselen (mindre ære). Konflikter usynliggjort. - Private - Store maktforskjeller

5 Problem? Konflikt som eiendom: Christie Høyt industrialiserte samfunn har problemer med å aktivisere sine samfunnsmedlemmer. Konflikter er en mulighet for aktivitet. 1. Offeret taper materielle goder, men først og fremst anledning til å delta i egen sak. 2. Samfunnet taper mulighet for klargjøring av normer. Muligheten for politisk debatt i rettsalen (123). 3. Angstnivå og misforståelser: offeret og samfunnet generelt. 4. Gjerningsmannen taper muligheten til å si unnskyld og å bli tilgitt. Og slipper å møte offeret.

6 Konflikt som eiendom: Christies modell: nabolagsdomstol. 1: En offerorientert organisasjon trad. avklaring av skyld. 2: Hver detalj granskes, relevant som ikke relevant. Lang prosess. 3: Avgjørelse om straff. 4: Ytelser til gjerningsmannen, dersom det har fremkommet alvorlige mangler i hans situasjon. En domstol av likemenn!

7 Konflikt som eiendom Virkningshistorie

8 Finstad Dilemma som feminist og kriminolog: For å støtte kvinners kamp mot Patriarkalsk dominans, slik det viser seg gjennom blant annet sedelighetslovbrudd. Motstander av fengsel og bruk av straff. - Sedelighetsforbrytere ut av fengslene.

9 Finstad: Sedelighetsforbrytere Sedelighetslovbrudd: Incest Pornografi Utuktig omgang m/u14/16 Voldtekt Utuktig atferd

10 Finstad Tre viktige tendenser i den registrerte sedelighetskriminaliteten: 1. Øker. 2. Bruken av ubet. fengsel øker. 3. Strengere straffer for seksualisert vold. I tillegg: hjelpetiltakene angripes.

11 Finstad: Kan vi tenke annerledes? Vil ha rituelle former for skylddeling og reelle erstatningsordninger. - En realistisk utopi : Rettsapparatet: 5 reelle funksjoner som blir ivaretatt. 1. Skyldfordeling. 2. Behov for hevn. 3. Uskadeliggjøring. 4. Styrker erstatningskrav. 5. Synliggjør overgrep.

12 Finstad: Kan vi tenke annerledes? Kan vi tenke annerledes om hvordan disse funksjonene kan ivaretas? Diskuterer dilemmaer omkring disse 5 punktene. Vil beholde domstolen som rituelt organ for skyldsavsigelse. Vil løse den automatiske forbindelsen mellom skyld og straff (spes. Ubet fengsel). Vil løse forbindelsen mellom straff og erstatning.

13 Finstad Kommer til å omtale krim som gruppe? Alle stilene til Horwitz representert?

14 Skjørten En annen som diskuterer problemer forbundet med rettsapparatet i tradisjonelt sett feministers kampsaker: privat vold / vold og seksuelle overgrep i familien. Legalstrategi: Enkeltpersoners, grupper og organisasjoners press mot å påvirke både håndhevelse av eksisterende lovparagrafer, og endringer i lovtekster og strafferammer.

15 Skjørten Problem med medial fremstilling av problemet: lav gjenkjennelsesverdi fordi mest utbredte tilfellene, når mediene skriver om fyllerør. Viktige dimensjoner: relasjonell avstand og klasse/gjerningsmannens tilknytning til arbeidslivet. Undervurdert i tidlige faser av innsatsen og forskningen. Skjørten fremhever problemer med bruk av legalstrategier i denne type saker. Og advarer mot at kvinnebevegelsen blir lov-og-ordenbevegelser slik man har sett i mange tilfeller av offerorganisering spesielt i USA.

16 Skjørten Kritikk av rettslige muligheter for håndtering av avvik og overgrep, men lite om alternativer. Overdrivelser, jamfør også Amnestysaken? Kommer også til å snakke om krim som gruppe

17 2. Oppsummering Høigårds Gategallerier: Hovedpunkter berører alle begrepene?: Ekskludering: - Bruk av strafferett overfor unge grafittimalere. Sosial kontroll: - Stilene til Horwitz? Kombinasjon av den pønale og forsonende stilen i hybridkontroll? - Men også kontrast til bildet av den sosiale kontrollens logikk, med sin positive vektlegging av urbanitet og fremmedhet!? Livsstrategier: viser hvordan det å være med i miljøet er logisk for den enkelte.