Ekskludering III NBJ

Transkript

1 Ekskludering III NBJ

2 Ekskludering Sentrum periferi Privilegert ikke privilegert situasjon Ressursrikdom ressursfattigdom - Finansielle ressurser - Sosiale ressurser - Juridiske ressurser Makt: sosiale prosesser som beveger den enkelte ut fra sentrum mot periferien, og/eller holder vedkommende i en perifer posisjon.

3 Sosial kontroll som ekskludering SK i moderne tapning: Spesifikke tiltak mot avvik. Forskjellige institusjoner vi kaller SK: Horwitz. Strafferetten: sementering av allerede mindre privilegerte i periferien? TM har etablert at straffen ikke fungerer. Fordeling på klasse, kjønn, alder, etnisitet. Fattigdom. Aubert, Høigård, Vegheim?, Finstad, Mathiesen, Thorsen Ekskludering gjennom velferdsgoder: Frantzsen Ekskludering gjennom politisk (?) kamp om status. Bratholm.

4 Aubert Domstol og klassestruktur Basert på samme materiale som Straff og lagdeling fra 1963 (kapittel 5 i samme bok som artikkelen er hentet fra): 2083 dommer avsagt i 6 herredsretter Forbrytelsessaker. Minus: forseelser.

5 Aubert Materialet: sammensatt mht inntekt, yrke og sivilstand. Men: Det kan ikke være tvil om at de dårligste stilte sjikt i arbeiderklassen er sterkt overrepresentert i dette materiale av tiltalte for tradisjonelle forbrytelser (145) (volds, vinnings og sedelighetslovbrudd). - Bare noen få prosent fra den urbane middelklasse (og overklasse) av akademikere, forretningsfolk og funksjonærer. - Samme mønster blant løsgjengere overtredere av alkohollovgivningen, men noe mer dempet. - Men: blant underslagerne tilhører ¼ disse gruppene, og enda flere blant trafikkovertredere. Skatt og næringslovgivningen: halvparten. - Promillekjørerne i mellomposisjon (1/5 middelklasse, hovedtyngden i den urbane arbeiderklasse).

6 Aubert Tabell 1, side 146: Slående sammenheng mellom indeksert sosial status og strafferettslig status er slående. - Sannsynligheten for frifinnelse nesten 10 ggr så høy i kategori 1 som 9. - Mens 2 % får ubet. Feng. I kat. 1 (kortvarig), gjelder dette 68 % i kat 9 (mer langvarig).

7 Aubert Sammenhengen med sosial status gjelder ikke bare valget mellom sanksjonstyper. Den gjelder også lengden av frihetsstraff. Men, bøter: Ingen sammenheng mellom status og beløpet.

8 Aubert For å måle den sosial faktors selvstendige innflytelse på domsresultater, må en analysere enkelte lovbruddstyper for seg. Bare tyveri er kategori stor nok. Tiltalte i lavere rangkategorier får hyppigere en ubetinget frihetsstraff enn andre.

9 Aubert (152): Tiltaltes sosiale status og straff for tyveri (menn), absolutte tall. Førstegang Førstegang Tilbakefall Tilbakefall Sosial status Mild straff Streng straff Mild straff Streng straff

10 Aubert Korrelasjon mellom rang og straff innenfor samme lovbruddstype: Sammenhengen statistisk signifikant. Sammenhengen går igjen for andre lovbruddstyper som biltyveri, overtredelse av militærloven, løsgjengerloven. For bare en (av fjorten) lovbruddskategorier er sammenhengen motsatt: underslag og denne korrelasjonen er ikke statistisk signifikant.

11 Aubert Følgelig: Sosiale faktorer spiller inn i domstolenes behandling av saker, videre enn at høy og lav status dømmes for forskjellige typer lovbrudd. - Et vesentlig sosialt fenomen.

12 Aubert Videre en lengre diskusjon om det sosiale samspill i retten, og forholdet mellom moderne og tradisjonell kriminalitet som jeg ikke går inn på her. Side sier han omtrent det samme som Geis og Braithwaite om mulighetene for preventiv effekt av straff overfor høyere lag. Avslutningsvis disk om verdien av å ha et rettssystem som rammer sosialt skjevt.

13 Aubert Forholdet mellom moderne og tradisjonell kriminalitet mer fremtredende i teksten enn denne gjennomgangen antyder. En slags konklusjon (164): Herredsretten synes å fungere på to forskjellige måter i forhold til de tradisjonelle forbrytelsene og til de moderne lovovertredelser. ( ) Tvedelingen skyldes i stor utstrekning det hovedprinsipp i straffeprosessen som anviser vedtak av forelegg som det normale grunnlag for en bot, mens fengsselsstraff må ilegges av en domstol.

14 Aubert Videre: Men hvordan dette formelle prinsipp skal falle ut i praksis, blir et spørsmål om summen av en stor serie handlingsvalg i klientelet og i personalet. Aubert, det store navnet i norsk samfunnsvitenskap fra 50-tallet til sin død Harriet Holters Hus? Aubert, den første i Norge som anførte en slik kritikk av rettssystemet? Variant av ekskludering: stort poeng. Utløste et skred?

15 Andre som sier det samme eller lignende Horwitz. Christie: blant annet hvor tett et samfunn? Giertsen: Registrert voldskriminalitet i Norge Skardhamar: Fangers levekår. Christine Friestad og Inger Lise Skog- Hansen, FAFO: Levekår blant innsatte. Thorsen: Narkodømte. Høigård: bla a Gategallerier.

16 Christies skjeve pyramide: Den skjeve pyramide jfr Hvor tett et samfunn side 116: Om seleksjon av medlemmer fra forskjellige samfunnslag i de enkelte trinn inn i rettsapparatet og til slutt de som befolker institusjonene. Karakteristikk av hovedmassen av offisielt registrerte lovovertredere ( Hvor tett, side 93). De er menn De er unge De er skoletapere De bor i byer De er sosiale tapere

17 FAFO 2004: Christine Friestad og Inger Lise Skog-Hansen: kriminologisk forskning [har] lenge understreket at fengselsinnsatte ikke utgjør et representativt utsnitt av befolkningen, men er kjennetegnet ved ressursmangler av ulike slag, sosial utsatthet og fattigdom. Christie (1982) har beskrevet rettsapparatet som «den skjeve pyramide»; jo lenger opp i pyramiden man kommer, desto sterkere er seleksjonen og jo større andel er det som tilhører de lavere sosiale klassene. Innsatte befinner seg på toppen av pyramiden, med færrest res13 surser og størst problemer. Sett i dette perspektivet er det ikke tilfeldig hvem som sitter i fengsel. «The prison is the magnifying mirror which reflects and enlarges the unresolved social problems of the society which it serves». (Stern 1998, s. 114) Det ligger i fengselets vesen at det også rommer problemer og livsbetingelser som ikke gjenfinnes i samme form ellers i samfunnet. Vår oppgave i denne rapporten er å belyse begge disse aspektene. FAFO: Fagforeningenes Forskningsinstitutt (eller lignende). Stor forskningsinstitusjon.

18 Skardhamar og Thorsen Thorsen: Levekår for innsatte narkodømte. Sammenligning med normalbefolkningen- Omfattende datamateriale, solid stykke empiri. Undersøkte variabler: Sivilstand og familietype : Tydelig løsere knyttet til så vel tradisjonelle som moderne familieformer. Utdanning og yrkestilknytning: Omtrent halvparten så vanlig med videregående utdanning. Tre ganger mer vanlig med arbeid for kvinner i normalbefolkningen (50%), dobbelt så vanlig blant menn. Avtagende yrkesdeltagelse med alder. Økonomi: Sosialhjelp 48/3,6; A-trygd 15,5/5,1; Uføret 21,7/12,5. Inntekt: %/60%. Andel fattige : 37,4%/16%

19 Thorsen: Problemopphoping, narkodømte utdrag. Nark Nark Nark Nark Andre dommer Tidl. straffet Første dom Ubet. fengsel Annen dom Bef. ellers UFB 2,8 0,1 3,9 1,3 2,4 0,1 U/y-til 71,4 59,6 78,8 65,2 57,3 42,2 Innt. fattige 33,1 45,2 44,4 36,1 30,5 16 Sos-hjelp 63,5 33,1 68,1 50,1 47,4 3,6 Lav utd. 79, ,9 74,2 76,1 53,4 Ufør 1,7 12,8 11,1 7,9 9,3 7,6

20 Thorsen Akkumulasjon av problemer? Fordelingen av individer i gruppene som har henholdsvis 0, 1, 2, 3 eller 4+ av de omtalte problemene: Vesentlig forskjellig profil på den narkotikadømte befolkningen og normalbefolkningen, størst utslag for kvinner.

21 Thorsen Stiller det avslutningsvis opp som et spørsmål i forhold til dilemmaet forebygging og ekskludering. - Relevant ift marginalisering : all hjelp har en terskel, og/eller motsvares av straff/fravær av hjelp for de som ikke klarer terskelen. Her: avskrekking (både IP og AP) som hensyn opp mot pine overfor de allerede (relativt sett) plagede gruppene. - Mer om dette om en uke (Frantzsen, Høigård, Bratholm, Finstad (varetektsfanger) og Vegheim). Pluss, moralske panikker : Mathiesen, Järvinen og Åkerstrøm.