JUS4122 Konfliktløsning. Kristin Bergtora Sandvik

Transkript

1 JUS4122 Konfliktløsning Kristin Bergtora Sandvik

2 JUS4211: Det juridiske studiet av konfliktløsning Strafferett, Sivilprosess, Straffeprosess Sivilprosessen: fremgangsmåten i alle rettssaker (- straff) Straffeprosessen: fremgangsmåten i straffesaker. Strafferetten: vilkårene for straffbarhet, de straffe rettslige reaksjonene og noen utvalgte straffebud.

3 Relevans for studiet: bredere kontekst Ved avsluttet studium skal studentene ha tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag for å ivareta oppgaver som prosessfullmektig og dommer i sivile saker og påtaleansvarlig, aktor, forsvarer og dommer i straffesaker. Studentene skal: ha kjennskap til aktuelle prosessuelle og kriminalpolitiske reformspørsmål Generell kompetanse i rettslig konfliktløsning.

4 Studiet av forbrytelse og straff: Hva er kriminologien opptatt av? Utviklingstrekk og verdier: Historisk og nyere tid Konstruksjonen av kriminalitet Ideer om straff og straffens virkning subfelt: «grønn kriminologi» Internasjonal kriminologi Narrativ kriminologi

5 1. Den nordiske modellen og norsk «straffekultur»

6 Den nordiske modellen: straff og velferd Påstand: Skandinavia har veldig human straffekultur: få folk i fengsel Lave straffer Humane forhold (åpne fengsel, godt utdannet personale, forsøk på rehabilitering) Hvordan skal vi forstå vår egen straffekultur? Er den så human? Ser vi noe til Straffepopulisme?

7 Peters spørsmål om straff og velferd Eksisterer en skandinavisk likhetskultur (innebygd I velferdsmodelllen) og er det noen sammenheng mellom denne kulturen og det skandinaviske fengselsvesen? Bør fengselskvaliteten sammenlignes med nasjonale levekår? Altså hva du mister ved å være fengslet? Eller en internasjonal standard? Har vi virkelig en human strafferettsforpleining?

8 Straff i Norge: Norske fengsler Rundt 9300 (2015) mennesker settes inn i fengsel hvert år, og det er til enhver tid ca 3900 (2016) innsatte i norske fengsler. Det finnes 43 fengsler i Norge. Tre rene kvinnefengsler; Bredtveit, Ravneberget og Sandefjord fengsel.

9 Bergen 1876: Halshugd med øks foran «halve byen» 5000 elleville bergensere møtte opp for å se morderen Jacob Wallin (55) bli halshogget en vinterdag for 139 år siden. Norge var ett av de siste landene i Europa som avskaffet offentlige henrettelser.

10

11 Gammel kjenning: Bruk av isolasjon

12 En ny straffepopulisme? Større fokus på gjengjeldelse, samfunnsvern I offentlig debatt. Anti-terror lovgivning Kriminalisering av migrasjon Utkastelse av avviste asylsøkere Nye moralske panikker/typer kriminalitet (Dark net- teknologien produserer forbrytere) Men hva slags uttrykk i praksis? Strengere straffer? Fengselsreformer?

13 «Ved hjelp av målstyringslogikk er Norge ledende i utvisning. Dette på bekostning av verdier som rettssikkerhet, tillit til politiet, og barns rettigheter»

14 Utvisning som straff?

15 Effektivitet og styring versus rettssikkerhet (og hva med pengene?)

16

17

18 Problemstilling Nederland ok, hva med Sudan? Hviterussland? Norske fanger som godt sponset handelsvare?

19 Noen betraktninger Dyrt? Avstand når behov for nærhet? Rettssikkerhetsgarantier Er det det folket vil ha?

20 Penal populism: nedenfraperspektivet (Olaussen) Demokratiske idealer fordrer at forbrytere skal straffes I tråd med folks almenne rettsfølelse. Delte oppfatninger om moralske overtredelser skal således bli til positiv rett, inkludert fellesskapets oppfatninger av straff og straffens lengde slik den utmåles av domstolene. Trend fra 1980-tallet: strengere straffer.

21 Mer straff Artikkelen fokuserer på Stortingets økning av straff for 14 typer kriminalitet, inkludert voldtekt, overgrep mot barn og partnervold i Justisministeren uttalte at dette ville øke straffene med 1/3 generelt og doble den for voldtekt. Medlemmer av stortinget uttalte at de forventet at domstolene omgående ville rette seg etter dette.

22 Et krav fra folket? Høyesterett fant imidertid at dette ville være grunnlovsstridig, fordi disse straffereformene var del av den nye straffeloven som ikke var trådt I kraft. Stortinget måtte derfor endre den gamle straffeloven, noe det gjorde I Saksdokumentene sier ingenting om Stortingets representanter hadde noe vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for å hevde at folket ville ha strengere straffer.

23 2009 nordisk studie: strengere straffer kan føre til mer, ikke mindre tilbakefall Spousal abuse: a man commits violence against his wife in their home. Heroin smuggling: a person addicted to heroin smuggles 250 grams of heroin into Norway. Kiosk robbery: a man threatens an employee in a kiosk with a knife to give him the money in the safe, NOK. Rape: a woman is raped in a hotel by a man whom she meets during a weekend seminar arranged by their employer. Bank embezzlement: a female bank employee commits aggravated embezzlement in the bank where she is employed. Assault: a man commits assault against another man outside a night open grill bar.

24 Konstruksjon av konflikt og konfliktløsning

25 Benzon: fredmodeller og konfliktmodeller Sendt til Grønland for å samle inn data for Grønlandsk strafferettsreform. Komme frem til juridisk riktig løsning eller holde fred?

26 Aubert: Verdi og interessekonflikter Krangel om noe er en verdi eller ei Enighet i at noe er verdifullt, men kamp om knapt gode.

27 Aubert- konflikt i par og trekant Konflikt mellom to parter Sterkeste rett Forhandling Konflikt med tre parter : hva skjer med dynamikken når man drar inn en tredjepart som megler eller dommer? Frontene skjerpes Løsningen blir snevrere definert

28 Christie: rettsliggjøring som konflikttyveri Nytteperspektivet: for mye konflikt dreper, for lite lammer- det er uttrykk for en for sterkt regulert livsverden (Hvem der? Habermas!) Hvordan kan konflikter brukes?

29 Domstolenes perifere posisjon i det norske dagligliv -Fysisk beliggenhet «langt fra vanlige folks allfarvei» -Arkitektonisk dominanstilhører rettshåndheverne -Partene pasifiseres gjennom representasjon -Offeret skyves ut av konflikten ved å bli representert av «Staten».

30 Profesjonelle tyver Jurister er profesjonelt trenet i å stjele konflikter Sterk juristkultur mht til tolking av normer og hva som er «relevant» i den enkelte sak. Domstolenes organisastoriske ramme understreker poenget.

31 1976 konteksten- hva med i dag? Helsepersonell minimerer at det dreier seg om konflikt: Sykeliggjøring av gjerningsmann, bakgrunn, defekter. Mål å helbrede. (1976): fokus på klassekonflikt som årsak til kriminalitet. Konsekvens uansett at oppmerksomhet forsvinner fra offeret. Konflikt er blitt andre menneskers eiendom- eller andre mennesker har interesse av å definere konflikten bort.

32 Strukturelt tyveri Segmentering i rolleinnhavere og kastesamfunn (kjønn, alder, arbeidsdeltakelse) 1. Mindre personliggjort: «tilfanget av gjensidig innbyrdes informasjon blir begrenset, vi vet mindre om andre mennesker og får begrensede muligheter til å forutsi deres adferd (sosial medier endrer alt?) 2. Konflikter kvalt i fødselen (feks mindre konflikter om ærekrenkelse- ære betyr mindre pga mindre samhandling) 3. Konflikter usynliggjøres: «overprivatisering», vold i hjemmet. Økonomisk kriminalitet.

33 Konflikt som eiendom «konflikten selv representerer den mest interessante stjålne eiendommen»...» Konflikter representerer potensiale for aktivitet og deltakelse... Mulighet for klargjøring av normer. Direkte deltakelse av offer i prosess smertefullt for gjerningsmann Gjerningsmann må delta uavhenging av preferanserfår ikke lov til å oppgi sin eiendomsrett til konflikt!

34 En offer orientert domstol En nabolagsdomstol Første trinn er tradisjonelt- er loven brutt, er tiltalte gjerningsperson Kartlegge mulige veier til restorasjon via «gjennopprettende handlinger» Deretter evt straff hvis behov i tillegg til lidelse for gjerningsmann ved å måtte møte offer ansikt til ansikt. Deretter diskutere ytelser til gjerningsmannen- hva skal til for å føre ham tilbake i samfunnet.

35 En lekmannsorientert domstol Spesialisering fienden Bør være «likemenn» Bør advokater ha adgang til retten...??? «eksperter er som en kreftsvulst i hvilken som helst lekmannsforsamling».

36 Avvikling av juryordningen «Det er helt avgjørende for straffeprosessens legitimitet at vanlige folk er i et betydelig flertall når samfunnet tar et oppgjør med den anklagede», Marius O. Dietrichson (leder i forsvarergruppen i advokatforeningen)

37

38

39 Takk for i dag!