Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo
|
|
- Adrian Aasen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvem sitter i fengsel? Eirik Hammersvik Institutt for kriminologi og rettsosiologi Universitetet i Oslo
2 Hvilke typer lovbrudd har de som fengsles begått? Nyinnsettelser, etter lovbruddsgruppe Prosent. Kilde: Fengslinger 2007, SSB. N = innsatte Annen kriminalitet 7,9 % Trafikk 22,0 % Narkotika 16,7 % Seksual 3,7 % Vold 19,7 % Annen vinning 24,4 % Økonomisk 5,8 % Innsatte i fengselsanstaltene, etter lovbruddsgruppe. 1 januar Prosent. Kilde: Fengslinger 2007, SSB. N =3 400 innsatte Annen kriminalitet 3,6 % Trafikk 6,2 % Skadeverk 0,9 % Narkotika 29,2 % Seksual 9,3 % Vold 21,1 % Annen vinning 25,0 % Økonomisk 4,7 % Forteller tallene noe om hvem som sitter i fengsel?
3 Ulike modeller/idealer gir ulike svar Det juridisk/moralsk idealtypiske perspektivets kjennetegnes av: Ser bakover i tid Handlingen er i fokus. Formål: dømme Interessemotsetning mellom samfunn og lovbryter. Begrunnelse; for samfunnets skyld. Behandlingsfaglige/vitenskaplige perspektivets kjennetegn Ser fremover tid Personen i fokus, diagnose og behandling Aktør og institusjon har felles interesse om å behandle Begrunnelse: for individets skyld
4 Levekårsundersøkelser Skarðhamar, Torbjørn (2005): Lovbruddskarrierer og levekår, En analyse av fødselskullet 1977, Rapporter 2005/9, Statistisk sentralbyrå. Skarðhamar, Torbjørn (2007): «Oppvekstkår og registrert kriminalitet», i Norman, Tor Morten (red.): Ungdoms levekår, Statistiske analyser 93, Statistisk sentralbyrå. Friestad, Christine og Inger Lise Skog Hansen (2004a): Levekår blant innsatte, Fafo-rapport 429, Fafo Otnes, Berit (1986): Straffbares sosiale bakgrunn , Rapporter 86/21, Statistisk sentralbyrå. IKRS publikasjoner Skarðhamar, Torbjørn (2002): Levekår og livssituasjon i norske fengsler. Hovedfagsoppgave i Kriminologi. IKRS. UiO Thorsen, Lotte Rustad 2004: For mye av ingenting... : straffedes levekår og sosiale bakgrunn. Hovedfagsoppgave i kriminologi. IKRS. UiO
5 Noen tall fra Skardhamar 2003 Trøblete barndom: foreldre som ruser seg (40%) Kontakt med barnvernet (29 %) Lavt utdannet: 45% fullført grunnskolen eller mindre. Arbeid: 33 % hadde jobb før innsettelse 22 % hadde legalt arbeid som hovedinntekt Rus: 55 % rusproblem. 7 % drikker hver dag Sykdom: 33 % er kronisk syke. Økonomi: 31 %
6 Flere tall fra Skardhamar Sosiale relasjoner: Sjelden eller ingen kontakt med familien: 26 % Sjelden eller ingen kontakt med naboer: 23 % Føler seg ofte ensomme: 28% Ved løslatelse: 46 % har ikke penger ved løslatelse 24 % av dem som ikke har jobb har heller ikke et sted å bo 71 % har ikke jobb ved løslatelse. 29 % har jobb.
7 St.meld nr. 37, s Hvordan er levekår og helse hos de innsatte og domfelte? Flere undersøkelser har i senere år konstatert at kriminalomsorgens klientell på de fleste levekårsområdene har blitt hengende mer og mer etter befolkningen for øvrig. Tilsvarende undersøkelser i våre naboland tyder på det samme. Ifølge FAFOs undersøkelse fra 2004 (Friestad og Skog Hansen) blant et representativt utvalg av 260 innsatte i norske fengsler, er det for mange snakk om en opphoping av problemer som gradvis har utviklet seg siden oppveksten: 30 % har vært barnevernsklienter 30 % har opplevd å ha nær familie i fengsel 40 % har ungdomsskolen som lengste fullførte utdanning 70 % er arbeidsledige 40 % lever under fattigdomsgrensen 30 % er bostedsløse 50 % har kroniske sykdommer Hvem sitter i fengsel?
8 Tilbakefall Opphopning av levekårsproblemer; jo dårligere levekår, desto større er andelen med tilbakefall Ref: Nilsson, A. (2003): Living conditions, social exclusion and recidivism among prison inmates. Journal of Scandinavian studies in criminology and crime prevention, 4, Er det mange som havner tilbake I fengsel? Antall personer som begår ny kriminalitet etter endt straffegjennomføring, er relativt høyt. Det statistiske materialet er imidlertid preget av usikkerhet. Forskjellige fagmiljøer definerer tilbakefall på ulik måte (st.mld. 37. s 53). Det vi vet, er at noen få begår mange lovbrudd (Skardhamar 2004).
9 De kontrollutsatte Eks på de nye gjengangerprosjektene: VIC prosjektet, Gengangergruppen, Bak lås og slå prosjektet. Hva slags lovbrytere er dette? Stoffbrukere som stjeler for å få penger til stoff De fleste har mange dommer bak seg Har de typiske kjennetegnene som vi har sett Gjerningspersonsrette politimetode, ikke handlingsrettet Skal forbygge lovbrudd ved å inkapasitering/ uskadeliggjøre. Gjengangerlove 61/62 åpner for dobbelt straff dersom personen er tatt for det samme lovbruddet tidligere, og det ikke liker restriksjoner i straffebudet Høyesterett satt satte en stopper, men hvor lenge? Virker det? Vinningslovbruddene gikk ned frem til i fjor. Hva har skjedd? Ny generasjon, utenlandske personer? De kontrollutsatte kommer ut?
10 Silen
11 Uskadeliggjøring i gamle dager I eldre tider, da straffene i det hele var langt strengere enn nå, da større forbrytelser og i gjentagelsestilfelle endog alminnelige tyverier regelmessig ble straffet med døden, livsvarig straffarbeid eller andre straffer, som i sin virkning kom disse nær, var det åpenbart at man nådde, om ikke andre, så dog ett ettertraktelsesverdig formål: nemlig at de farlige, uforbederlige forbrytere, som bare ville ha benyttet sin gjenfunne frihet til ny forbrytelse, tidligere eller senere, i alminnelighet rett hurtig uskadeliggjordes Bernhard Getz, «Udkast til Lov om Modarbeidelse af offentlig Usædelighed og venerisk Smitte»1893. I: Ragnar Hauge (1996), Straffens begrunnelser, s. 235 og 237.
12 Hvem måtte sperres inne? I utkastet til den nye straffeloven foreslo Bernhard Getz (1892, s. 100)12 at personer «som tilbringer dagen i lediggang eller på kneiper, lever av tyveri, av understøttelse av den kvinnelige prostituerte eller av sin egen, sover snart under åpen himmel, snart i halvferdige hus, og overalt sprer fare for personer, moral og eiendom rundt seg», skulle sperres inne på ubestemt tid. Andre ord enn farlig; hjemløse, folk som drakk, arbeidsledige, fattige.
13 Høna og egget? Havner en i fengsel fordi en tilhører de fattig, eller blir en fattig av å sitte fengsel? Begge deler. Med anomie teori (det som i Skardhamar heter strain teori), kan vi si at mangelen på legale midler eller muligheter kan gjøre det enklere å gripe tak i det illegale. Med sosial kontrollteori: de svake sosiale relasjonene til familie osv gjør at det er lite å tape på å begå lovbrudd, eller fortsette å begå dem. Om vi bruker kritisk teori: fengselet skjulte funksjon er å rydde vekk de unyttige de overflødige (Christie 2000, Bauman 2004) Anka Ødegaardshaugen mener ut i fra sin empiri, at det også gir mening å snakke om en materiell prisoniseringsprosess.
14 Den materiell prisoniseringsprosess Utvider de gamle teoriene om prisoniseringsprosessen. Mener fengselet ikke bare påvirker det immaterielle men også det materielle. Kjente mometer: Forbryterskolen. Lidelser og ødeleggelser av å sone Hva kommer de ut til? Usikket når de kommer ut, gjør det vanskelig å planlegge Viser til fortellinger der folk mister boligen siden myndighetene ikke har nok boliger til disposisjon. Å miste bolig kan og innebærer å miste tingene sine Gjennomgående er ulike tolkninger av lovene i de ulike delene av landet. Og at lovene ikke følges. Uten jobb og utdanning Læringsmulighetene i fengselet er ikke godt nok
15 Hvem sitter i fengsel: fattige eller farlige? Avhenger av om en bruker et Velferdsperspektivet eller Farlighetsperspektiv. Men vi kommer ikke unna at: 1 Fattige og marginaliserte blir i større grad utsatt for politiets kontroll (Finstad. 2000). 2 Fengselsopphold fører til fattigdom (Ødegaardshaugen. 2005) Fra Velferdsperspektivet til farlighetsperspektivet?
Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår
1 Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår RSOS2801: Retten sett unnenfra 12. okt 2009 Lotte Rustad Thorsen Formålet med forelesningen Presentere min hovedfagsavhandling Presentere empiri
Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår
1 Farlig eller fattig? - om straffedes og fangers levekår Retten sett unnenfra 20. september 2010 Lotte Rustad Thorsen Kort om levekårsteori, sosiale forskjeller og kriminalitet Presentere empiri fra statistiske
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 22.09.10 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Målet for forelesningene Forrige gang: bevisstgjøre at det er mange mulige
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 02.02.2012 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Forelesningsplanen Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Fanger
Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti
Kriminalomsorg og Tilbakeføringsgaranti Fra utsatt til ansatt APS konferanse Sarpsborg, 23.3.2010 Gerhard Ploeg Seniorrådgiver Justisdepartementet Organisering av kriminalomsorgen Sentralt nivå i Justisdepartementet
Noen få veier tungt i kriminalitetsbildet
Noen få veier tungt i kriminalitetsbildet At personer begår et og annet lovbrudd i løpet av ungdomstiden er ikke så uvanlig. To av ti personer født 1977 ble siktet for minst ett lovbrudd i løpet av tiden
Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel
Gå rett i fengsel! Utvikling av balansert målstyring i Oslo fengsel Hva skal jeg snakke om? Kriminalomsorgen og Oslo fengsel Bakgrunnen for balansert målstyring Hvordan var prosessen? Strategikartet og
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
Behandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor
Behandling og straff begrensninger og muligheter innenfor og utenfor Knut T. Reinås Leder i Forbundet Mot Rusgift Thursday, December 6, 2007 Knut T. Reinås 1 Behandling a. Stoffavhengighet som atferdsproblem
Fengselsbetjentens ansvar som del av straffesakskjeden Siv Hjellnes, Kriminalomsorgens Utdanningssenter KRUS
Fengselsbetjentens ansvar som del av straffesakskjeden Siv Hjellnes, Kriminalomsorgens Utdanningssenter KRUS Formålet med denne artikkelen er å belyse fengselsbetjentens ansvar i straffesakskjeden. Det
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,
10. Vold og kriminalitet
10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall
Forelesning 2: Fengsler og fanger i tall Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 11.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene og fangene i tall Hvorfor
Innsatte med utviklingshemming: Forekomst, utfordringer og tilrettelegging Inspirasjon og deling - 9 februar 2017
Innsatte med utviklingshemming: Forekomst, utfordringer og tilrettelegging Inspirasjon og deling - 9 februar 2017 Erik Søndenaa Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Brøset,
Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet
Narkotikasiktedes lovbrudd preger retts systemet Hvem blir tatt for befatning med ulovlige rusmidler i Norge og hvilke lovbrudd konfronteres de med av strafferettssystemet? Ved å anvende data fra politiets
Kriminalitet. Reid Jone Stene
Kriminalitet Statistikker fra politiets register viser kraftige økninger for de fleste typer av lovbrudd de siste 20-25 årene. Noen av disse trendene indikerer reelle endringer i befolkningens atferd,
Nye særreaksjoner mindre brukt
Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon
Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn. Kjersti Ericsson
Sosial kontroll, klasse, etnisitet og kjønn Kjersti Ericsson Interseksjonalitet: Begrepet interseksjonalitet viser til hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse og seksualitet
Livssituasjon blant tidligere innsatte, nåværende og tidligere rusavhengige med fokus på mulig diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling
Livssituasjon blant tidligere innsatte, nåværende og tidligere rusavhengige med fokus på mulig diskriminering eller usaklig forskjellsbehandling Gry Kornelia Skaug 30. september 2008 1 Innledning; avgrensing
Ungdoms syn på straff. Utformet av elever ved Hamar katedralskole
Ungdoms syn på straff Utformet av elever ved Hamar katedralskole Bakgrunn Hamar katedralskole ble våren 2007 utpekt til å være referanseskole for arbeidet med stortingsmeldingen ang. kriminalomsorgen.
Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003
2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord
Fengsler og andre institusjoner, med vekt på kvinner
Fengsler og andre institusjoner, med vekt på kvinner I 2008 utgjorde kvinner Ca. 6 % av dem som satt i fengsel ved årets begynnelse. Av alle som settes i fengsel i løpet av et år, er kvinneandelen noe
Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer
Bostedsløse i Akershus Omfang, kjennetegn og forklaringer Konferanse innen boligsosialt arbeid for ansatte i kommuner i Akershus 20. mai 2014 Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning Disposisjon
Foreldrenes situasjon og erfaringer
Foreldrenes situasjon og erfaringer Bente Weimand, Bente Birkeland, Kristine Amlund Hagen, Torleif Ruud epost: bente.weimand@ahus.no Bente Weimand, forsker, fou-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram
Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens
Klasse, alder og sosial kontroll. Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999
Klasse, alder og sosial kontroll Christie 2000, Høigaard 2002, Wacquant 1996 Thorsen 2003 Young 1999 Siktede for lovbrudd etter alder i 2001 (SSB, Stene 2003) Antall siktede for lovbrudd: 84 407 Menn i
Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet?
1 Hvor viktig er jobb for å hindre ny kriminalitet? APS-konferansen 23. mars 2010 Torbjørn Skardhamar, SSBs Forskningsavdeling Hvorfor er arbeid viktig for kriminalitet? Tilbakeføring til samfunnet Integrert
Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012
Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling
Året 2015: Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Overordnet kriminalitetsbilde; sterkt nedgang i anmeldelser Det ble registrert 68089 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 2015. Dette var en nedgang på
Gjengangerne i norske fengsler
Gjengangerne i norske fengsler Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som gjentatte ganger begår nye kriminelle handlinger. Rent samfunnsøkonomisk
Året Kriminalitetsutvikling og saksbehandling. Oslo i 2017
Året 217 Kriminalitetsutvikling og saksbehandling I 217 ble Oslo politidistrikt slått sammen med Asker og Bærum politidistrikt til et nytt "Oslo politidistrikt". Offisielle statistikker er nå kun for det
Forelesning 5: Fengselets lidelsesproduksjon og fangenes tapsliste
Forelesning 5: Fengselets lidelsesproduksjon og fangenes tapsliste Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 09.10.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene
For Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere. Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de?
For Fangers Pårørende (FFP) - fordi straffen rammer flere Pårørende til innsatte- hvem er de og hva trenger de? Organisering Frivillig uavhengig organisasjon som ble etablert i 1992 Hovedkontor i Oslo
NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid
Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid
Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009
Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i
Levekår og kriminalitet
Levekår og kriminalitet Egil Jensen, sosiolog og høgskolelektor KRUS, 2013 Innledning I denne artikkelen diskuteres forholdet mellom levekår og kriminalitet i Norge. Det overordnede temaet for drøftingen
12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.
Justis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning
Tilbakeføringsgarantien
Tilbakeføringsgarantien Historikk - bakgrunn Strafanstaltskommisjonen av 1841: En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved. maa man ikke forlade Fangen
Kriminaliteten i Oslo
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er
Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel?
HELL- KONFERANSEN 2016 Innsatt og utsatt hva gjøres, og hva bør gjøres for de mest sårbare i fengsel? HVEM ER DE MEST SÅRBARE I FENGSEL? Innsatte med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer (ROP)
Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse
9. Gjennomføring av straff innenfor
Forvaring/Sikring Fengselsdom 1 Varetekt Bøtesoning Kriminalitet og rettsvesen 29 Gjennomføring av straff innenfor og utenfor anstalt 9. Gjennomføring av straff innenfor og utenfor anstalt Gjennomføring
KOMPETANSESENTERSAMLING 2014. Larvik, 23. oktober 2014. Ikkje gjennomført vidaregåande opplæring
KOMPETANSESENTERSAMLING 2014 Larvik, 23. oktober 2014 Drop-out Fråfall Ikkje gjennomført vidaregåande opplæring Eg datt ut av vidaregående i barnehagen Dersom ein skulkar, får dårlege karakterar og droppar
Ungdom og kriminalitet
Ungdom og kriminalitet Politiførstebetjent Espen Sandvold Eidsvoll og Hurdal lensmannskontor MÅLSETNING KONSEKVENSER KONSEKVENSER KONSEKVENSER BAKGRUNN HVEM står bak ungdomskriminaliteten? Ungdom fra 13-18
Kriminalitetsutvikling og saksbehandling
Kriminalitetsutvikling og saksbehandling Laveste antall anmeldelser på 14 år Det ble registrert 65468 anmeldelser i "Gamle" Oslo politidistrikt i 216 - en nedgang på -3,8 % sammenlignet med 215, og det
Mindre vinning og mer rus
Mindre vinning og mer rus Rettssystemet behandler flere av de fleste typer lovbrudd, sammenliknet med begynnelsen av 98-tallet. Men vi må mer enn 2 år tilbake for å finne et mindre omfang av tyverisaker
Ung, utsatt og tatt. Reid J. Stene. Kriminalitet
Kriminalitet Ung, utsatt og tatt Selv med noe nedgang i anmeldelsene de aller siste årene, viser kriminalstatistikkene betydelige økninger for de fleste typer av lovbrudd siden begynnelsen av 980-tallet.
HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
Kriminalitet Ung, utsatt og tatt men eldre enn før
Ung, utsatt og tatt men eldre enn før Ut fra aktiviteten i rettssystemet og rapporteringer til levekårsundersøkelsene er ungdom og unge voksne i langt større grad enn andre involvert i situasjoner hvor
SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid
SaLTo-modellen Tverrfaglig rus og kriminalitetsforebyggende arbeid Oslo, 2012 Av Trine Hjelde, SaLTo-koordinator, Oslo sentrum Visjon og Målgruppe Visjon: Oslo skal være en trygg by med trygge skoler
Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser
Forelesning 3: Hvorfor straff? Straffeteori og straffens begrunnelser Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 25.09.13 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Semesterets fokusskifter Hva er et fengsel? Fengslene
Gjengangerne i norske fengsler
Gjengangerne i norske fengsler En studie av tilpasset opplæring innenfor gruppefellesskapet Dersom man skal redusere omfanget av kriminaliteten, er det mye å vinne på å konsentrere seg om den gruppen som
Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014
Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta
Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsk/KRUS 2006
3 Innhold Tabelloversikt...5 Figuroversikt...7 Sammendrag...8 Summary...16 1 Innledning...25 1.1 Den nye bostedsløsheten...25 1.2 Uten bolig versus bostedsløs...28 1.3 Innsattes mange problemidentiteter...30
Færre lovbrudd, flest utsatt på hjemstedet
Færre lovbrudd, flest utsatt på hjemstedet Vi må antakelig mer enn 20 år tilbake for å finne mindre kriminalitet, men lovbruddsbildet er endret, og nedgangen gjelder ikke for alle typer lovbrudd. Stort
Barn med foreldre i fengsel 1
Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas
Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt?
Fengsel forbryteskole eller rehabiliteringsanstalt? Slik de innsatte opplever det Masteravhandling i rettssosiologi høsten 2005 problemstilling i hvilken grad opplever innsatte at formålet med straffen
Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold
8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført
6. Ungdomskriminalitet og straff i endring
Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen
STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING
STRATEGI FOR KVINNER I VARETEKT OG STRAFFEGJENNOMFØRING 2017-2020 Vedtatt: 6.6.2017 1 Likeverdig straffegjennomføring Formålet med strategien er at kvinner i fengsel eller under straffegjennomføring i
Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?
Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel
Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel Hvem setter vi i fengsel? Hvem setter vi i fengsel? Rusproblemer Mangler bolig Fattige Lite skolegang
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL
NARKOTIKAPROGRAM MED DOMSTOLSKONTROLL KORTVERSJON 3-årig pilotprosjekt for bykommunene Bergen og Oslo med start 01.01.06 Ny type straff alternativ til fengsel Narkomane gjengangere som begår narkotikarelatert
KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP)
DE SKJULTE STRAFFEDE KONSEKVENSER FOR PÅRØRENDE NÅR EN I FAMILIEN FENGSLES 1 Av Hanne Hamsund og Anne Berit Sandvik, Foreningen for Fangers Pårørende (FFP) Når noen blir fengslet rammer det flere enn den
VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE FRA ULLERSMO FENGSEL
Kriminalomsorgen Ullersmo fengsel Regionkontor nordøst Frode Aabak Deres ref: Vår ref: Dato: 201101620 D TRH 201008116-25 02.09.2011 VEDR. HØRINGSFORSLAG OM PRØVELØSLATELSE AV UTENLANDSKE INNSATTE - UTTALELSE
Sentrale tall Fordeling av forbrytelser 2008 ØKONOMI 2 % ANNEN 3 % SKADEVERK 10 % NARKOTIKA 12 % SEDELIGHET 1 % VOLD 11 % VINNING 61 %
Sentrale tall 28 1 Innledning Tallene i denne rapporten er basert på politiets straffesaksregister. Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. Mengden kriminalitet
Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat
"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD
RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM
De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende
De skjulte straffede Konsekvenser og helseplager hos fangers pårørende Av Hanne L. Hamsund, daglig leder i Foreningen for Fangers Pårørende Når en person begår et lovbrudd og skal sone en fengselsstraff,
Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?
Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune
Ikke mer utsatt men flere tatt
Kriminalitet Ikke mer utsatt men flere tatt Folk flest er ikke blitt mer utsatt for lovbrudd i løpet av de siste årene. Både politianmeldelsene og levekårsundersøkelsene tilsier snarere at det er blitt
MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017
Anmeldt kriminalitet i Oslo politidistrikt Første halvår 2017 Oppsummering I første halvår 2017 ble det registrert 33223 anmeldelser i Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum). Dette var 3098 færre anmeldelser
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
Spesialpedagoger og rådgivers betydning for kvinnelige innsatte THERESE NORUM LUND
Spesialpedagoger og rådgivers betydning for kvinnelige innsatte 10.02.2017 THERESE NORUM LUND Å låse opp egne dører En kvalitativ studie av kvinnelige innsattes opplevelse av opplæring i fengsel Masteroppgave
Et rusproblem angår alltid flere enn en
Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy
UTKAST TIL FELLESRUNDSKRIV OM ANSVARSFORDELINGEN FOR INNSATTE OG DOMFELTE RUSMIDDELMISBRUKERE MELLOM HELSETJ/SOSIALTJ/KRIMINALOMS.
UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial Saksnr: 0035/05 Saksbeh. John Dutton Arkivsaksnr. 05/04657-003 Org.enhet Senter for rusforebygging Møtedato 13.09.2005 Utvalg Bystyrekomite
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
På randen av bo. (Mette Mannsåker, Kommunal- og regionaldepartementet, Bustad- og bygningsavdelingen )
På randen av bo (Mette Mannsåker,, Bustad- og bygningsavdelingen ) 1 Tema Bakgrunnsteppe På randen av å bo Kjerneinnsikter 2 Bostedsløshet i Norge Bostedsløshet er en posisjon/situasjon i forhold til boligmarkedet
NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, (advokat Haakon Borgen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. april 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00872-A, (sak nr. 2013/395), straffesak, anke over dom, A (advokat Haakon Borgen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Tor
Innsettelse i fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Innsettelse i fengsel Strgjfl. 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig
ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett.
Harald Kippe og Asmund Seiersten ALMINNELIG STRAFFERETT med innføring i spesiell strafferett. Rettelser På grunn av lovendringer og ny rettspraksis har en del av stoffet i læreboka blitt foreldet. Dette
Like og forskjellige. Torbjørn Skarðhamar. Ikke-vestlige innvandrere og kriminalitet
Ikke-vestlige innvandrere og kriminalitet Like og forskjellige Sammenlignet med resten av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere overrepresentert blant personer siktet for forbrytelser. Levekårsproblemer
Ekskludering III NBJ
Ekskludering III 1300 2009 NBJ Ekskludering Sentrum periferi Privilegert ikke privilegert situasjon Ressursrikdom ressursfattigdom - Finansielle ressurser - Sosiale ressurser - Juridiske ressurser Makt:
Redusert tilbakefall til ny kriminalitet. Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff
Departementene Strategi Redusert tilbakefall til ny kriminalitet Nasjonal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjennomført straff 2017 2021 Forord God tilbakeføring og integrering i samfunnet etter
Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene?
Bolig på ubestemt tid kommunes svar på boligutfordringene? Foredrag på Rusfaglig forum Bergen 15. juni 2012 Evelyn Dyb Norsk institutt for by og regionforskning Bostedsløshet noen fakta En bostedsløs person
Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid
Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og
Nytt fra Kriminalomsorgen
Opplæring innen kriminalomsorgen Samling for skoleeiere og ledere Nytt fra Kriminalomsorgen Omorganisering av kriminalomsorgen ND gjort landsomfattende Økonomi Helsetilbudet til psykisk syke innsatte Andre
Generell utvikling. Kriminaliteten i Oslo. Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli 2012
Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår Oslo politidistrikt, juli Generell utvikling Oslo politidistrikt har en stadig økende andel av all registrert kriminalitet i hele landet. I første
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite
Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten 17. april 2013, FMHO Administrativ samling. Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten
17. april 2013, FMHO Administrativ samling Forberedende utredninger St.meld. nr. 20 (2005-2006) om Alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere St.meld. Nr. 37 (2007-2008) NOU 2008:15 Barn og
Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?
Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Funksjonshemming Funksjonshemming forstås i dag som et misforhold
TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013
TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter
Representantforslag 86 S
Representantforslag 86 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Hadia Tajik, Jorodd Asphjell, Lene Vågslid, Knut Storberget og Kari Henriksen Dokument 8:86 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
7. Oppvekstkår og registrert kriminalitet
Oppvekstkår og registrert kriminalitet Ungdoms levekår Torbjørn Skarðhamar 7. Oppvekstkår og registrert kriminalitet 23 prosent blir siktet for lovbrudd før de fyller 22 år. For de mer alvorlige forhold,
RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN
Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning