Byrådssak 253/14. Aldershjemmenes plass i omsorgstjenesten. Fremtidig struktur. ESARK

Transkript

1 Byrådssak 253/14 Aldershjemmenes plass i omsorgstjenesten. Fremtidig struktur. ROBR ESARK Hva saken gjelder: Ved utgangen av 2013 disponerer Bergen kommune 266 aldershjemsplasser. Plassene er fordelt på ni aldershjem, tre av disse er kombinerte alders- og sykehjem. Over tid har aldershjemsbeboernes behov for pleie og omsorg økt, og en har de senere år sett at tjenestetilbudet i aldershjem i mindre grad enn tidligere imøtekommer behov hos den hjemmeboende eldre som trenger alternativ til sykehjemsplass. Byrådet finner grunn til å vurdere tilbudet i aldershjem i sammenheng med etablering av flere Omsorg Plussanlegg med universelt utformede leiligheter, måltids- og aktivitetstilbud samt døgnbemanning. I «Morgendagens omsorg» Melding til Stortinget 29 ( ), er det et eget punkt med overskriften «Fra aldershjem til sykehjem og omsorgsboliger» (punkt 3.3.3), der utviklingen på landsbasis er omtalt. I avsnittet beskrives det hvordan kommunene i løpet av de siste årene har avviklet aldershjemsplasser i uhensiktsmessige bygg, og erstattet disse med sykehjem og omsorgsboliger. Bergen kommune er den kommunen i landet som har flest aldershjemsplasser (vedlegg 1), og står nå overfor utfordringene ved å omstille og å forbedre fremtidens institusjonstilbud til eldre. Saken er en oppfølging av bystyresak Statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen. Saken redegjør for anbefaling om omlegging, omgjøring og avvikling av aldershjemsplasser, og berører 9 aldersinstitusjoner. Hovedformålene med omleggingene er følgende: Sikre at Bergen kommunes samlede omsorgstilbud i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes behov. Dette gjelder både på kort sikt, og i et langsiktig perspektiv. Oppnå en tilfredsstillende bygningsmessig standard. Bakgrunnen for dette er at den bygningsmessige standarden for flere av institusjonene ikke er tilfredsstillende, verken i dag eller for fremtiden. Oppnå delfinansiering av drift av nye sykehjem/omsorgstilbud. Bergen kommune har historisk sett hatt en høy andel av private ideelle aktører innen aldershjemssektoren, og har gode erfaringer med dette. Forslaget fra byrådet innebærer en fortsatt høy andel private ideelle aktører innen eldreomsorgen i Bergen kommune. Saken har vært på høring hos berørte/aktuelle aldersinstitusjoner/instanser, og høringsuttalelsene er innarbeidet i saken. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre Vedtatt av Bergen bystyre i møte , sak 21-11, endret ihht vedtak , sak Kommunale planer Fastsettelse av overordnete mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon 1

2 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret vedtar å avvikle aldershjem som heldøgns boform for eldre i Bergen kommune og med gjennomføring innen utgangen av Det gjennomføres omgjøringer og avviklinger i tråd med sakens premisser. Dato: 19. august 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder for Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg byråd Eiler Macody Lund Vedlegg: Antall aldershjemsplasser i Norge (2012) Den enkelte institusjon, samlet Høringsuttalelser, samlet 2

3 Saksutredning: 1. Bakgrunn I bystyresak Statusmelding for aldersinstitusjonene i Bergen 2012 er det foruten omtale gitt føringer for videre arbeid med aldershjemstrukturen slik: Bergen har ved utgangen av 2012, 266 aldershjemsplasser, fordelt på ni aldershjem, tre av disse er kombinerte alders- og sykehjem. Aldershjemmene utgjør 11 % av institusjons-plassene for eldre, og av disse er 82 % drevet av private- ideelle organisasjoner med driftsavtale med Bergen kommune. I motsetning til andre bykommuner, har Bergen mange aldershjem, de fleste plassert i og i nærhet til sentrum. Aldershjemmene som institusjon har lange tradisjoner i Bergen, og har gjennom mange år representert et verdifullt tjenestetilbud på et lavere omsorgsnivå enn sykehjem. Bergen kommunes tjenestebeskrivelse definerer målgruppen for aldershjem som: «Personer som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål og der hjemmetjenester ikke kan kompensere for funksjonstapet». Opprinnelig ble aldershjemmene bygget med en organisering som forutsatte at beboerne i stor grad skulle være selvhjulpne og ha evne til å orientere seg i omgivelsene uten assistanse. Over tid har aldershjemsbeboernes behov for pleie og omsorg økt. Både Etat for forvaltning og de som drifter aldershjem, har de senere år kommet med tilbakemelding om at tjenestetilbudet i aldershjem i mindre grad enn tidligere imøtekommer behov hos den hjemmeboende eldre som trenger alternativ til sykehjemsplass. Byrådet ser at det etter hvert er grunnlag for å vurdere tilbudet i aldershjem i sammenheng med etablering av flere Omsorg Pluss anlegg med universelt utformede leiligheter, måltidsog aktivitetstilbud samt døgnbemanning. I 2013 vil det derfor igangsettes dialog med institusjonseierne og gjennomgang av aldershjemstilbudet. Hensikten er, i tråd med sentrale føringer, å finne ulike løsninger for utfasing av aldershjem som heldøgns boform for eldre, i løpet av neste tiårsperiode. Gjennomgang av og med den enkelte institusjon er gjennomført, og med forslag til løsninger i det følgende. Institusjonenes egne forslag er hensyntatt/vurdert i de anbefalinger som følger. 2. Morgendagens omsorg Melding til Stortinget 29 ( ) I denne stortingsmeldingen er det eget punkt med overskriften «Fra aldershjem til sykehjem og omsorgsboliger» (punkt 3.3.3). Utviklingen på landsbasis er omtalt på følgende måte: Aldershjemmenes tid er forbi. Dermed er en epoke med røtter tilbake til tidligere tiders fattighus slutt. For 40 år siden var det flere aldershjemsplasser enn sykehjemsplasser. Mens aldershjemsplassene er faset ut etter at kommunene overtok ansvaret for sykehjemmene, har tallet på sykehjemsplasser økt fra om lag til de siste 40 år. En del aldershjem er modernisert og bygd om til sykehjem. Mange aldershjem var imidlertid så uhensiktsmessige eller i så dårlig forfatning at de er skiftet ut. Under Handlingsplan for eldreomsorgen ble de i stor grad erstattet med nye moderne omsorgsboliganlegg. Det gjenstår likevel en del aldershjemsplasser, men kun i et mindre antall kommuner, se vedlagte oversikt. Av disse kommunene er Bergen den kommunen i landet med desidert flest plasser. 3

4 3. Alternativer og kriterier for valg av alternativ Hovedpremisset som legges til grunn i saken er at aldershjem fases ut som heldøgns boform for eldre og omsorgstrengende. Basert på gjennomgangen fremstår følgende alternativ (A og B) og kriterier for valg av alternativ (C): A. Videre drift og omlegging/omgjøring, med følgende muligheter og vurderinger: Omgjøring til sykehjemsplasser Omgjøring til Omsorg Pluss (omsorgsleiligheter med heldøgns bemanning) Omgjøring til omsorgssenter. Dette kan betegnes som et nytt tilbud i omsorgstrappen mellom dagens aldershjemsplasser og sykehjemsplasser. En slik plasstype vil fylle et behov blant målgrupper som eldre med psykisk lidelse, eldre med rusproblem, personer med kognitiv svikt som ikke krever sykehjemsnivå. Det vil for en periode være alternativ for noen institusjoner/ plasser som vanskelig/bygningsmessig kan omgjøres til sykehjemsplasser eller Omsorg Pluss. En del aldershjemsplasser lar seg forholdsvis enkelt omgjøre til sykehjemsplasser. Omsorg Pluss lar seg realisere ved at 2 aldershjemsplasser omgjøres til 1 leilighet. Omsorgssenterplasser realiseres ved omgjøring av aldershjemsplasser. Investeringer vil være påkrevd, særlig ved ombygging av bad for bedre tilgjengelighet, og etablering av nye fellesrom. B. Avvikling og med følgende sentrale premiss: Det er en sentral premiss for forslag om avvikling av aldershjem at den bygningsmessige standarden, særlig når det gjelder beboerrom og tilgjengelighet til wc/bad, ikke er i samsvar med en ønsket og fremtidsrettet standard. C. Kriterier for valg av alternativ: Universell utforming; herunder rullestoltilgjengelighet til alle rom, heis. Kriteriet har høy vektlegging. Beboerrommene; herunder størrelse, med bad, tilgjengelighet. Kriteriet har høy vektlegging. Fellesfasiliteter; herunder fellesareal, orienteringsmulighet. Kriteriet her middels/høy vektlegging. Uteområder. Kriteriet har middels vektlegging. Effektiv drift; herunder smådriftsulemper, små grupper. Kriteriet har middels vektlegging. 4. Den enkelte institusjon oppsummering, høring Vedlagt følger beskrivelse, vurderinger og anbefalinger knyttet til den enkelte institusjon. Vedlagt følger også høringsinstansenes syn. Nedenfor gjengis dette i oppsummert form. 4.1 Kommunale aldershjem Enkers aldershjem, Kong Oscars gate 90 bygget i aldershjemsplasser, to av disse for korttidsopphold. Beboerfasiliteter: - beboerrom inkl. bad er 24,5 kvm, (tilsvarer størrelse beboerenhet i nyere sykehjemsbygg) - alle beboerrom har direkte utgang til egen balkong eller terrasse på bakkeplan - alle beboerrom har eget bad, det er terskel inn til 16 bad (70 % av rommene) Tilstandskartlegging bygg: langsiktige tiltak neste ti år 16,8 mill. Strakstiltak anslått til 1 mill. Enkers aldershjem opprettholdes som institusjon på nivå «omsorgssenter» i et års perspektiv. Forutsetter ombygging av beboerbad, evt. begrenset plassreduksjon for å etablere flere 4

5 oppholdsrom/bedre personalfasiliteter. Avhenger i tillegg av kommunens videre vurdering av tilstandskartleggingen. Institusjonen har ikke sendt en formell høringsuttalelse, men har uttrykt at de er enig i forslaget. Forslaget i høringssaken opprettholdes. Soltun aldershjem, Øvre Fyllingsvei 48 bygget i 1942, tilbygg aldershjemsplasser, to av disse for korttidsopphold. Beboerfasiliteter: størrelsen på beboerrommene varierer fra 10,2-17 kvm - 17 av de 25 beboerrommene har ikke eget WC/ bad Tilstandskartlegging bygg: langsiktige tiltak neste ti år 27,5 mill. Strakstiltak anslått til 4,5 mill. Soltun aldershjem avvikles i løpet av neste femårsperiode som institusjon, og det igangsettes gjennomføringsplan som ivaretar ansatte og beboere på en forutsigbar og god måte. Det er særlig aktuelt å koble avviklingen til oppstarten av Omsorg Pluss-anlegget i Fyllingsdalen med arbeidsnavnet «Gartnermarken».. Arbeidsmiljøgruppen ved Soltun aldershjem støtter forslaget i høringssaken. Det er kommet èn tilbakemelding fra pårørende som primært ønsker at Soltun fortsetter. Forslaget i høringssaken opprettholdes. 4.2 Aldershjem som driftes av private- ideelle organisasjoner Stiftelsen St. Johanneshjemmet, Thormøhlensgate 5. Bygg fra 1933, pusset opp og utvidet med en etasje i plasser, to av disse for 2 korttidsopphold Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene varierer fra kvm, de fleste på 13 kvm av de 46 beboerrommene har eget WC/ bad. Baderommene tilknyttet disse rommene er på 2-3 kvm - Ingen av beboerbadene er tilrettelagt for rullestolbrukere - 33 av 46 beboere deler WC/bad med andre beboer - Beboerrom fordelt på tre etasjer ( ) Bygget har 5 etg), fellesrom for beboerne i 1.og 4. etg. Stiftelsen St. Johanneshjemmet anbefales avviklet som aldershjem. Eventuelle planer for omfattende ombygging til sykehjem eller omsorgsboliger, må vurderes opp mot kommunens samlede behov for slike tilbud, og i forbindelse med sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Ledelsen ved St. Johanneshjemmet er åpen for at det er kommunens behov som er sentral i planene for hjemmets fremtid, og således kan en avstå fra opprinnelige planer om prosjektets innhold. Institusjonen peker på at det er særdeles viktig at St. Johanneshjemmet fortsetter som institusjon (omsorgstilbud) i årene som kommer. Institusjonen er enig i at aldershjemmene i sin nåværende form fases ut. 5

6 Dersom utbygging (nybygg) ikke blir et alternativ, har institusjonen skissert to alternativer til videre drift etter ombygging i eksisterende bygg: 1. omsorgsboliger (14-17 enheter) med felles oppholdsrom i hver etasje 2. institusjon- utvidelse av eksisterende beboerrom (23 plasser) inndelt i grupper/avdelinger Byrådet tar ikke stilling til eventuell utbygging/nybygg i denne saken, men kommer tilbake til dette i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Byrådet ser det ikke som formålstjenlig med en ombygging av dagens bygningsmasse til institusjon (sykehjem) med kun 23 plasser. Derimot kan en se for seg en ombygging til omsorgsboliger, gitt at dette kan skje innen Husbankens normer og innen en forsvarlig økonomisk ramme. Alternativt kan det tenkes en løsning i form av boliger/ bofelleskap for mennesker med psykiske lidelser. Byrådet vil etter dette anbefale løsninger i denne retning. Bergen Indremisjons Aldershjem, Welhavens gate 76. Bygg fra 1890, totalrehabilitert i plasser, alle langtidsplasser. Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene er ca. 17, 5 kvm+ bad på 3,6 kvm - 20 av beboerrommene har eget WC/ bad - Aldershjemmet har til sammen 26 enkeltrom og 6 dobbeltrom, så 18 av beboerne deler WC/bad med andre Beboerrom fordelt på fire etasjer ( ) Bygget har 5 etg., fellesrom for beboerne i 3. etg. Institusjonen har igangsatt rehabilitering av beboerbadene med godt resultat. Foreslått ombygging til mindre enheter etasjevis. Det anbefales at Bergen Indremisjons Aldershjem opprettholdes som institusjon på nivå «omsorgssenter» i et års perspektiv, forutsatt at foreslått omstrukturering til mindre enheter lar seg realisere. Bergen Indremisjons Aldershjem mener at forslaget kan være en god løsning og ønsker at alternativet skal utredes videre. Forslaget i høringssaken opprettholdes. Stiftelsen Det private gamlehjem, Håsteins gate 27 Bygg fra 1904, overtatt av Laksevåg menighet på 1970 tallet. Stiftelse siden plasser, langtidsopphold Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene varierer fra kvm, de fleste på ca. 10 kvm - 3 av de 17 beboerrommene har eget WC/ bad. Baderommene tilknyttet disse rommene er på 2,5-5 kvm - 14 av 17 beboere deler WC/bad med andre beboer, ingen beboerbad tilrettelagt for rullestolbrukere - Beboerrom fordelt på to etasjer, (6+11), fellesrom for beboerne i 1. etg. - Ikke heis i bygget Bygningsmessig standard med små beboerrom og trange bad, samt at vel 80 % av beboerne må dele WC/bad med andre, gjør at aldershjemmet ikke vurderes til å tilfredsstille fremtidens krav til institusjonstilbud for eldre. I tillegg kommer at det ikke er heis i bygget. Stiftelsen Det private gamlehjem anbefales avviklet som institusjon, og det igangsettes gjennomføringsplan som ivaretar eiere, ansatte og beboere på en forutsigbar og god måte. 6

7 Institusjonen har ikke sendt høringsuttalelse. Forslaget i høringssaken opprettholdes. Det kan være aktuelt å koble avviklingen til oppstarten av Omsorg Pluss-anlegget i Fyllingsdalen med arbeidsnavnet «Gartnermarken». Margit Tanners Minne aldershjem, Kong Oscars gate Bygg fra 1870, gjennomført omfattende innvendig oppgradering i plasser, 2 av disse for korttidsopphold Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene varierer fra kvm, de fleste på ca. 16 kvm - 17 beboerrom har eget WC/bad, baderommene tilknyttet disse rommene er på ca. 2,5-2,75 kvm - 12 av 29 beboere deler WC/bad med andre beboere - Beboerrom fordelt på tre etasjer, ( ), det er kjøkken, stue og spiserom i første etasje - Det er etablert en uteplass i andre etasje, ellers direkte utgang til gate Aldershjemmet anbefales avviklet som institusjon, da det ikke vurderes å ha bygningsmessige kvaliteter som ved utbedring/ombygging kan gi funksjonelle løsninger for fremtiden. Alternativet med ombygging av beboerrom til fellesrom i hver etasje, vil gi vesentlig plassreduksjon, samtidig som store fellesarealer i første etasje ikke benyttes fullt ut. Margit Tanners Minne aldershjem anbefales avviklet som institusjon, og det igangsettes gjennomføringsplan som ivaretar eiere, ansatte og beboere på en forutsigbar og god måte. Styret i Bergen sanitetsforening har akseptert konklusjonen i forslaget. Styret viser til at de ikke kan utvikle eller bygge om aldershjemmet til noe som gir funksjonelle løsninger etter de nye kravene som er satt. Forslaget i høringssaken opprettholdes. 4.3 Kombinerte alders- og sykehjem som driftes av private- ideelle organisasjoner Stiftelsen Metodistkirkens alders- og sykehjem, Stemmeveien 4 Kombinert alders- og sykehjem med 24 sykehjemsplasser og 22 aldershjemsplasser, av disse er 2 korttidsplasser. 12 aldershjemsplasser omgjort til sykehjemsplasser Forslag her gjelder de resterende 10 plassene. Beboerfasiliteter: Beboerrommene i fjerde etasje er på 22,2/22,7 kvm + bad 3,9 kvm - Skråtak i fjerde etasje vanskeliggjør bruk av forflytningsutstyr til pleietrengende beboere - 6 rom i fjerde etasje deler WC/bad (opprinnelig bygget som tre «dubletter») - Beboerbadene er rullestoltilpasset, og plassering av WC er justert i enkelte rom for å gi bedre funksjonalitet - Felles spise- og oppholdsrom for beboerne i avdelingen, felles balkong med utgang fra fellesrom Det anbefales at de 10 aldershjemsplassene som gjenstår i byggets fjerde etasje, omgjøres til tre toroms omsorgsboliger (Omsorg Pluss) og fire plasser i omsorgssenter med tilbud om felles bespisning og aktiviteter. 7

8 Styret for Stiftelsen Metodistkirkens Alders- og Sykehjem stiller seg positiv til endringsforslaget for 4. etasje, men presiserer at økonomiske premisser for plassene må avklares i den videre behandling. Institusjonen legger også frem et konkret forslag/skisse til ombygging (inkl. nybygg) som vil gi 14, evt. 24, nye sykehjemsplasser. Forslaget i høringssaken opprettholdes. Byrådet tar ikke stilling til evt. utbygging/nybygg i denne saken, men kommer tilbake til dette i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Stiftelsen Landås Menighets Eldresenter, Landåsveien sykehjemsplasser, 28 aldershjemsplasser, 18 trygdeboliger og 14 dagsenterplasser. Sykehjemmet er fra 1977 og delvis ombygget til bare ensengsrom i Aldershjemsdelen er fra Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene ca. 28 kvm/ bad ca. 3,8 kvm. Alle beboerrom har eget WC/bad - Beboerbadene er noe trange, men til en viss grad rullestoltilpasset. - To dobbeltrom på ca. 40 kvm, ett i andre og ett i tredje etasje - Beboerrom fordelt på fire etasjer ( ), fellesrom i tredje og fjerde etasje - Felles spise- oppholdsrom i tredje og fjerde etasje Det anbefales at 18 aldershjemsplasser i andre og tredje etasje omgjøres til sykehjemsplasser med nødvendige ombygninger. Videre anbefales det at de 10 resterende plassene i første og fjerde etasje bygges om til fem Omsorg Pluss boliger. Krav til brannsikkerhet og ventilasjon må ivaretas i forbindelse med ombygging. Det anbefales at service og tjenester i trygdeboligene, som i dag ytes fra hjemmesykepleien, overtas av institusjonen, det samme gjelder ved nyetablering av fem Omsorg Pluss boliger. Landås Menighets Eldresenter ser positivt på at de både kompetansemessig og rent teknisk vil kunne drifte nye sykehjemsplasser og Omsorg Pluss-boliger i stedet for aldershjemsplassene. Videre vil en også kunne yte hjemmesykepleie til de beboere i trygdeleilighetene som vil kunne ha behov for det. Institusjonen peker på at forslaget fra kommunen ikke beskriver forutsetninger/premisser knyttet til driftsøkonomi, og peker på at økonomiske forutsetninger vil være helt avgjørende for omleggingen til annen drift. Institusjonen viser videre til søknad fra 2012 om å utvide antall sykehjemsplasser med 6 (fra 54 til 60), herunder for å skape en mer effektiv drift. Søknaden ble ikke imøtekommet av kommunen. Landås Menighets Eldresenter kommenterer at kommunen ikke har nevnt noe om evt. eget produksjonskjøkken, noe som institusjonen fremhever som en stor og viktig trivselsfaktor for beboerne. Forslaget i høringssaken opprettholdes. Forutsetninger om driftsøkonomi kommenteres nedenfor under 4.6. En ytterligere utvidelse av antall sykehjemsplasser med 6, slik som beskrevet av institusjonen, vil byrådet komme tilbake til i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. En evt. reetablering av eget produksjonskjøkken anbefales ikke. Stiftelsen Slettebakken menighets eldresenter, Vilhelm Bjerknesvei Eldresenteret ble reist i 1983, med 48 aldershjemsplasser og 20 eldreboliger. I 2003 åpnet et nybygg med tre sykehjemsavdelinger. I dag har senteret 19 eldreboliger, 38 aldershjemsplasser (herav 2 for korttidsopphold) og 37 sykehjemsplasser 8

9 Beboerfasiliteter: Størrelsen på beboerrommene ca. 29 kvm/ bad ca. 3,4 kvm. Alle beboerrom har eget WC/bad. - Beboerbadene har dørterskel på ca. 10 cm (høydeforskjell fra rommet) - Alle beboerrom har egen balkong, terskel ut til balkong - Aldershjemmet har beboerrom i tre etasjer ( ), fellesrom (kjøkken/spiserom) i andre og tredje etasje. - Inngangsparti i første, og gjennomgang til boligene i tredje etasje. 14 aldershjemsplasser i andre etasje omgjøres til 12 sykehjemsplasser med de nødvendige ombygninger som institusjonen har beskrevet. 11 plasser i første etasje tilrettelegges som korttidsplasser for sykehjemspasienter 12 plasser i tredje etasje bygges om til seks Omsorg Pluss boliger. Det anbefales at service og tjenester i trygdeboligene, som i dag ytes fra hjemmesykepleien, overtas av institusjonen, det samme gjelder ved nyetablering av seks Omsorg Pluss boliger. Første etasje; institusjonen er enig i forslaget i høringssaken. De ønsker at plassene skal bli korttidsplasser i sykehjem for hjemmeboende eldre med demens sykdommer. Institusjonen foreslår også at det etableres en dagavdeling med 10 plasser for eldre med demens i denne etasjen (har fysisk kapasitet). Andre etasje; institusjonen er enig i forslaget i høringssaken. Tredje etasje; institusjonen støtter ikke forslaget om etablering av Omsorg Pluss-boliger. Institusjonen anbefaler primært omgjøring til 12 omsorgssenterplasser, subsidiært omgjøring til 10 sykehjemsplasser. Trygdeboligene; institusjonen er enig i forslaget om overtakelse av hjemmesykepleie overfor beboere med slike behov. Når det gjelder første etasje, andre etasje og trygdeboligene opprettholdes forslaget fra høringssaken og er sammenfallende med institusjonens syn. Mht. den faglige profilen på plassene i første etasje (eldre med demens) henvises til vurderinger som gjøres i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Byrådet tar ikke stilling til forslaget om etablering av dagavdeling i denne saken, men vil påpeke at etablering av nye dagsentra må ta utgangspunkt i hvilke bydeler/geografiske områder som har størst behov for tilbudet. Ved etablering av dagsenterplasser er geografisk nærhet til tilbudet av vesentlig betydning for brukerne. Når det gjelder tredje etasje og forslaget i høringssaken om omgjøring til Omsorg Pluss-boliger, frafalles dette. Byrådet anbefaler institusjonens subsidiære forslag som er omgjøring til sykehjemsplasser, da dette på lang sikt er en mer robust løsning enn omsorgssenterplasser. 4.4 Andre høringsinstanser Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen (PIIB) PIIB etterlyser kommunens vurdering av en synkende andel omsorgstilbud drevet i regi av privat ideelle institusjoner, som følge av den foreslåtte omleggingen. De peker herunder på at de representerer et mangfold i institusjonstjenestene som gjør at Bergen kommune har et større spekter av type institusjoner og plasser å tilby. PIIB henstiller Bergen kommune til å vurdere omgjøringen av aldershjemsplasser i lys av at andelen privat-ideelle plasser ikke reduseres. 9

10 Aldershjemsstrukturen som sådan har vært vurdert uavhengig av eieform, men av hva som er fremtidsrettede løsninger. Gitt at andre forhold er uendret, vil andelen omsorgstilbud drevet av private-ideelle bli lavere som følge av totaliteten i forslaget. Det vil dog avhenge av stillingstaking til ulike forslag om nybygg/utvidelser som ikke behandles i denne saken men i forestående sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. En kunne tenke seg at drift av nye omsorgstilbud (sykehjem, Omsorg Pluss) ble reservert ideelle organisasjoner. Næringsdepartementet har imidlertid slått fast at gjeldende unntaksbestemmelse om at konkurranser av helse- og sosialtjenester kan forbeholdes ideelle organisasjoner, neppe kan videreføres ved implementering av nytt anskaffelsesdirektiv. Byrådet vil samlet sett ikke kunne garantere en policy som innebærer at dagens andel av ideelle institusjoner/omfang opprettholdes på dagens nivå. En vil likevel vise til at det er et stort innslag av ideelle institusjoner i Bergen kommune, og ved gjennomføring av forslagene i denne saken, vil det fortsatt være slik. Eldrerådet behandlet saken i møte og har fattet følgende uttalelse: Bergen eldreråd slutter seg i hovedsak til saken, med visse forbehold og presiseringer (nedenfor). Eldrerådet er enig i at store deler av aldershjemmenes bygningsmasse er uhensiktsmessig og trenger fornying og ombygging og delvis avvikling. En vil særlig understreke den delen av begrunnelsen som sier at de eldre skal sikres gode, fremtidige bolig- og omsorgstilbud som dekker den enkeltes hjelpebehov og dagens forventninger til standard på byggene. I tillegg vil en presisere : - det er viktig at alternative bolig- og omsorgstilbud er på plass før en eliminerer eksisterende plasser - eldrerådet er skeptisk til om omsorg plussboliger skal gå på bekostning av vanlige omsorgsboliger som det fortsatt vil være betydelig behov for - det er viktig å beholde det positive ved aldershjemmene inn i de nye omsorg pluss anleggene: felles oppholdsrom og god behandling som bidrar til mye av den trivselen en finner på aldershjemmene. Behandlingen: De ansatte ved aldershjemmene ble berømmet for sin innsats for å opprettholde trivselen på hjem med vanskelige bygningsmessige forhold. 4.5 Oppsummert Oppsummert innebærer dette følgende endringer mht. plasstall totalt: Aldershjems- Omgjøring av plasser til Avvikling av plasser 2013 Sykehjem Omsorgssenter Omsorg Pluss plasser Alle institusjoner Merknader Per iverksatt fra v/nedlegging, 22 v/ombygging 10

11 Oppsummert er forslagene for den enkelte institusjon slik: Institusjon Soltun aldershjem Enkers aldershjem Sankt Johanneshjemmet Bergen Indremisjon Aldershjem Det private Gamlehjem Margit Tanners Minne Metodistkirkens Alders- og Sykehjem Landås Menighets Eldresenter Slettebakken Menighets Eldresenter Anbefaling Avvikles Omsorgssenter Avvikles som aldershjem. Evt. sykehjem eller omsorgsboliger vurderes. Omsorgssenter Avvikles Avvikles Tredje etasje; sykehjem (iverksatt) Fjerde etasje; omsorgssenter, Omsorg Pluss Andre og tredje etasje; sykehjem Første og fjerde etasje; Omsorg Pluss Første etasje; sykehjem (korttid?) Andre etasje; sykehjem Tredje etasje; sykehjem 4.6 Særlige oppfølgingsforhold Forslag om utbygging/nybygg, utvidelser: o Sankt Johanneshjemmet som muligens totalt vil kunne gi omsorgsboliger innenfor eksisterende bygg, og økt volum ved mer omfattende utbygging o Metodistkirkens Alders- og Sykehjem som ved utbygging/nybygg gir 14 eller 24 sykehjemsplasser ekstra o Landås Menighets Eldresenter som ved utbygging kan gi 6 sykehjemsplasser ekstra I tillegg til å gi flere plasser, viser institusjoner også til grunnlag for mer effektiv drift. Byrådet vil vurdere disse forslagene i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Økonomiske forutsetninger knyttet til drift: Alle de tre kombinerte aldersinstitusjonene har tatt opp økonomiske forutsetninger knyttet til driften etter en omlegging. Byrådet oppfatter det slik at institusjonene finner det problematisk (evt. vanskelig gjennomførbart) å komme i en situasjon etter omlegging som gir dårligere driftsforutsetninger enn dagens ressursgrunnlag. Fremtidig ressursgrunnlag vil være gjenstand for forhandlinger, men byrådet vil legge avgjørende vekt på sammenligning med dagens avtalte plasspriser og sammenligning/ likebehandling med tilsvarende kommunale enheter. Faglig profil på omsorgs-/institusjonstilbudet: Dette forholdet er eksempelvis tatt opp av Slettebakken Menighets Eldresenter, jf. kompetanse/ tilbud overfor beboere med demens sykdommer. Dette vil bli vurdert nærmere i sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. 5. Erstatningstilbud, fremdrift og gjennomføring Der det er tale om avvikling, vil fremdriften bli samkjørt med nye omsorgsprosjekt. Hovedtyngden av avvikling samkjøres med driftsoppstart av tre nye sykehjem (opptil 300 plasser), planlagt oppstart i 2017/2018. Frigjorte driftsmidler fra avvikling av aldershjemsplasser inngår som delfinansiering av drift av nye sykehjemsplasser, jf. premiss i vedtatt Budsjett 2014/ Økonomiplan Her heter det at drift av 11

12 nye sykehjem vil delvis bli finansiert ved avvikling av tiltak som ikke er fremtidsrettet. Dette vil bli nærmere konkretisert i kommende sak om Institusjonsplan for Bergen kommune. Videre vil avvikling av aldershjemsplasser kobles til Omsorg Pluss prosjekt, herunder til driftsoppstart av Gartnermarken (planlagt oppstart til innen utgangen av 2015). Det er særlig aktuelt at avvikling av Soltun aldershjem kobles til dette prosjektet, evt. også at Det private Gamlehjem kobles på. Når det gjelder institusjonene som er eid av ideelle organisasjoner, må det gjennomføres avtaleprosesser med de berørte. Der det er tale om videreføring og omgjøring/utbedring, vil det være aktuelt med utbyggingsavtaler og tillegg til de gjeldende driftsavtalene. Der det er tale om avvikling, vil det være aktuelt med avviklingsavtaler. Det videreføres en policy/praksis i slike tilfeller om at ansatte ved de private virksomhetene får tilbud om stilling innenfor omsorgssektoren i Bergen kommune. Informasjon til beboere, pårørende og ansatte vedrørende flytting/ omorganisering vil bli ivaretatt. Generelle forbehold: I de ulike prosessene som skal gjennomføres i forbindelse med omlegginger/omgjøringer, kan det fremkomme kunnskap som gjør at det vil være tjenlig å gjøre justeringer. Videre må aktuelle ombygginger være innenfor en forsvarlig økonomisk ramme. Ombygginger må utredes i neste fase, og økonomiske konsekvenser må innarbeides i fremtidige økonomiplaner. 6. Konklusjon Hovedformålene med omleggingene som er beskrevet i saken, er følgende: Sikre at Bergen kommunes samlede omsorgstilbud i størst mulig grad er tilpasset den enkeltes behov. Dette gjelder både på kort sikt, og i et langsiktig perspektiv. Oppnå en tilfredsstillende bygningsmessig standard. Bakgrunnen for dette er at den bygningsmessige standarden for flere av institusjonene ikke er tilfredsstillende, verken i dag eller for fremtiden. Oppnå delfinansiering av drift av nye sykehjem/omsorgstilbud. 12