ÅRSMELDING FOR BARN OG UNGE SEKTOREN

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR BARN OG UNGE SEKTOREN I ALTA KOMMUNE 2011 Barn og unge sektor- årsmelding

2 1. FORORD ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN OVERORDNET OG STYRINGSGRUNNLAG SEKTORENS SAMLEDE ØKONOMISKE RESULTAT SEKTORENS HOVEDUTFORDRINGER MED BASIS I ÅRSMELDING FOR STATUS KNYTTET TIL PERSONALMESSIGE FORHOLD HELSE-, MILJØ OG SIKKERHET I BARN- OG UNGE SEKTOREN SEKTORENS VIRKSOMHETSPLAN 2011 MÅL OG RESULTAT RESULTAT OG STATUS BARNEHAGER UNGDOMMENS HUS HUSET RESULTAT OG STATUS SKOLER VOKSENOPPLÆRING SKOLEBIBLIOTEK NEWTON MOBIL OG FIRST LEGO LEAGUE FAGLIG VEILEDNING IKT I SKOLER OG BARNEHAGER BARN- OG UNGETJENESTEN RSK SAMARBEIDET DEN TRYGGE MOPEDFØRER DEN TRYGGE SCOOTERFØRER LOS ARBEID OG LOS SKOLE VIRKSOMHETER OG ORGANISASJONSKART Barn og unge sektor- årsmelding

3 1. Forord årsmelding 2011 Årsmeldingen søker å gi en samlet rapportering for sektorens ulike virksomhetsområder. Samtidig som årsmeldingen rapporterer vil årsmeldingen også redegjøre for sektorens utfordringer. Her vil det bli gitt vurderinger knyttet til arbeid i 2011, men formålet er også på å anvise mulighetsrom og løsningsmuligheter framover. Sektoren har God barndom i Alta som visjon, og all virksomhet skal ha fokus på tidlig innsats og forebygging. Det innebærer at utviklingsarbeid og prioriteringer skal ha tidlig innsats, helhet og sammenheng og folkehelse som de viktigste innsatsområdene. Tidlig innsats innebærer at vi skal søke avdekke hjelpebehov tidligst mulig, men også sikre at innsats for å avhjelpe eller reparere skal iverksettes så raskt som mulig. Helhet og sammenheng innebærer at vi skal sikre at hjelp til barn og unge sikres innenfor hele barnets liv. Det betyr at vi skal ha fokus på barnets behov på ulike arenaer. Og det innebærer at vi skal ha fokus på barnets og familiens ressurser i de tiltak som settes inn. Folkehelsepespektivet innebærer at vi skal bidra til å gi hjelp og veiledning som bidrar til å mestre egne liv og til livsstilsvalg som bidrar til god helse og evne til utvikle og utnytte egne ressurser. Sektoren har hittil hatt fokus på tidlig innsats i forhold til barnehagebarn og de første årene i skolen. Tidlig innsats i forhold til ungdom vil bli et fokusområde i tillegg de nærmeste årene. Barn og ungetjenesten, som flerfaglig hjelpetjeneste for barn, skal være nav i utforming av tjenester for utsatte unge, for barn med særskilte behov og for familier med tyngende omsorgsoppgaver knyttet til barn. Tjenesten skal bidra til mer helhetlige og effektive tiltak på alle arenaer for barn og unge. Tidlig innsats i alle aldre vil føre til at framtidige hjelpebehov kan reduseres. Barn unge sektoren dekker følgende tjenesteområder: Skoler Barnehager Barn og unge tjenester Ungdommens hus Oppvekstadministrasjon Som vedlegg til årsmeldingen ligger Tilstandsrapport for grunnskolen Denne saken ble behandlet i kommunestyret i februar, og det vurderes som lite hensiktsmessig å gjengi denne rapporten i sin helhet i årsmeldinga. 2. Barn og unge sektoren overordnet og styringsgrunnlag Barn og ungesektoren har ansvar for: - barnehagetilbud i medhold til av Lov om barnehager - opplæringstilbud til barn i grunnskolen i medhold av Opplæringsloven - opplæringstilbud til voksne på grunnskolens område i medhold av Opplæringsloven - skolefritidstilbud til barn i medhold av Opplæringsloven - introduksjonsprogram for flyktninger og innvandrere i medhold av lov om introduksjonsordning Barn og unge sektor- årsmelding

4 - botilbud, opplæringstilbud og øvrige tjenester til mindreårige flyktninger - pedagogisk psykologisk tjeneste i medhold av Opplæringsloven - helsesøstertjeneste i medhold av Lov om kommunehelsetjenester - barneverntjenester i medhold av Lov om barneverntjenester - habiliteringstjenester og avlastning til barn og familier i medhold av Helse og omsorgsloven - Lavterskel fritidstilbud organisert gjennom Ungdommens hus I tillegg er: - Nasjonale bestemmelser og prioriteringer - kommuneplan for Alta kommune - Budsjett og økonomiplan - Virksomhetsplan - Vedtak i kommunestyre og Hovedutvalg for oppvekst og kultur sentrale styringsforutsetninger. Utover vedtatte eller lovpålagte oppgaver løser sektoren oppgaver som følge av andre vedtak på blant annet følgende områder: RSK samarbeidet mellom Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Alta kommune knyttet til utviklingsarbeid og kompetanseheving innenfor skole- og barnehageområdet LOS prosjektet som er etablert for å fange opp ungdom som faller utenfor skole og arbeidsliv og for å forebygge slikt frafall Den trygge mopedfører og den trygge scooterfører Alta kommune har en befolkning med en større andel barn og unge enn de fleste andre kommuner i landet. Det medfører at behov for tjenester og tilbud til barn og familier må bygges ut på et høyere nivå enn i andre kommuner. Den store andelen barn og unge gir et vesentlig bidrag til vekst og utvikling, men utvikling i barnetall og elevtall må overvåkes nøye for å sikre at kommunen kan yte de tjenester vi skal i henhold til lov og kommunale vedtak. 2.1 Barn og unge sektorens samlede virksomhet Antall ansatte: Barn og unge sektoren har ca 790 ansatte. Samlet utfører disse drøyt 700 årsverk. Antall ansatte med deltid er ikke høy, og størstedelen av disse arbeider deltid etter eget ønske. Sektoren omfatter følgende virksomheter og tjenesteområder: skoler med slike tjenester: - 2 rene ungdomsskoler trinn - 5 kombinerte skoler trinn - 2 skoler med trinn - 9 skoler med trinn - 1 skole med voksenopplæring Gjennomsnittlig skolestørrelse er i skoleåret 2011/12 på 154 elever. Det er etablert alminnelig skolefritidsordning ved 13 barneskoler. For elever med utvidede omsorgsbehov er der også etablert skolefritidstilbud ved ungdomsskoler. Barn og unge sektor- årsmelding

5 Baser for barn med særskilte behov ved 5 skoler: Elvebakken skole, Komsa skole, Alta ungdomsskole, Gakori skole og Øvre-Alta skole. Tilbudet i skolebasene omfatter skoleåret 2011/12 24 elever som alle har særskilte opplæringsbehov og behov for omfattende avlastnings- og fritidstilbud. Tilbudet i skolebasene er hjemlet i opplæringsloven og Helse- og omsorgsloven barnehager er eid av Alta kommune 3. Barn og unge tjenesten - Barnevernstjenester - Helsesøstertjenester - Habiliteringstjenester i. Barneavlastning ii. Tiltaksbaser - PP-tjenester - Tilbud til mindreårige flyktninger 4. Ungdommens hus Sektoren har i alt 33 virksomhetsledere med delegert myndighet knyttet til faglig, personalmessig, administrativ og økonomisk drift av virksomhetene. Hver leder har ansvar knyttet til virksomhetens utvikling, personalrekruttering og økonomi. Oversikt over virksomhetene, virksomhetsledere og sektoradministrasjon er gitt i vedlegg 1. Sektor for barn og unge søker å realisere en effektiv utrednings- og tiltakstjeneste for barn og unge. Gjennom denne organiseringen skal det legges stor vekt på helhet og sammenheng i tilbud til barn og unge og deres familier. Organiseringen søker å realisere en tenkning om en dør inn til kommunen for våre innbyggere. Gjennom vår organisering og arbeidsform skal vi sikre helhet og sammenheng for innbyggere. En barn og unge sektor gjør det mulig med samordning og sammenheng i tjenester til barn. Barn og unge sektoren gir i all hovedsak direkte tjenesteproduksjon overfor innbyggerne innenfor sektorens virksomhetsområder. Barnetall og elevtall Utviklingen i barne- og elevtall for Alta kommune er en av planforutsetningene for våre virksomheter. Fødselstallene og tilflytting viser slikt folketall pr for barn i barnehagealder: barn barn barn barn barn Den samlede elevtallsutviklingen i kommunen framover ser ut til å bli slik ut fra kjente data: 2011/12: 2862 elever 2012/13: 2883 elever 2013/14: 2876 elever 2014/15: 2861 elever Barn og unge sektor- årsmelding

6 Dette er justeringer av elevtall med basis i fødselstall og folkeregistrering pr Her må det understrekes at elevtall samlet for Alta kommune også påvirkes av inn- og utflytting i tillegg slik at faktisk elevtall i skolen årlig avviker en hel del i forhold til framskriving basert på fødselstall. Fødselstallene for de siste årene varierer, men gjennomsnittlig fødselstall er 265 barn. Alta er en av to kommuner i Nord-Norge med den høyeste fødselsrate. Alta har en relativt større andel av befolkningen i aldersgruppen 6-19 år enn gjennomsnittskommunen i Norge. Elev- og barnetall foran inkluderer barn som vil gå i private barnehager og på den private skolen som rekrutterer elever fra Alta kommune. Fødselstall fordelt på skolekretser viser at det er svært liten tilvekst i noen skolekretser. Det innebærer at disse boområdene gradvis får svekket grunnlaget for egen skole fordi det kommer til få barn eller ikke kommer til barn i det hele tatt. 3. Sektorens samlede økonomiske resultat 2011 Sektorens samlede økonomiske resultat 2011 RAMME Regnskap 2011 Forbruk % Korr bud 2011 Oppr bud 2011 Regnskap ,43 % Sum 6-Salgsinntekter ,43 % Sum 7-Refusjoner ,35 % Sum 8-Overføringer ,01 % Sum 9-Finansinntekter ,04 % Sum I-Sum inntekter ,01 % Sum 0-Lønn ,71 % Sum 1-Varer/tj. inkl.i komm.egen prod ,55 % Sum 3-Varer/tj. erst.komm.egen prod ,61 % Sum 4-Overføringer ,46 % Sum 5-Finansutgifter ,42 % Sum U-Sum utgifter ,36 % Sum BARN OG UNGE ,52 % Samlet sett har sektoren et netto overforbruk på 6,5 mill., tilsvarende 1,6 %. Regnskapet viser en mindreinntekt på 4,6 mill. mens utgiftssiden viser et merforbruk på 1,9 mill. Hovedposter i regnskapet: Refusjon sykepenger og foreldrepenger ligger 4,591 mill. under budsjett. Brukerbetaling ligger 1,535 millioner under budsjett Lønnskostnader ligger 4,9 mill under budsjett Forbruksposter har et mindreforbruk på 1,7 mill Overføringer til andre/kjøp av tjenester har et merforbruk på 5,086 mill Noen mer detaljerte vurderinger: Grunnskole og SFO, inkl. skoleskyss, har et mindreforbruk på ca. 1,7 mill. Etter at det i løpet av året ble innført innkjøpsstopp, viser utgiftssiden en faktisk innsparing på 3 % i forhold til budsjett, så svikten her skyldes mindreinntekt sykelønnsrefusjon. Barn og unge sektor- årsmelding

7 Voksenopplæringen hadde en innsparing på 3,1 mill. Kommunal barnehagedrift, inkl. barnehagebarn med behov for særskilt tilrettelegging viser netto mindreforbruk på ca. 2,7 mill. i forhold til budsjett, noe som bl.a. skyldes at deler av budsjettert drift knyttet til utvidelse av Saga, Sentrum og Tverrelvdalen barnehage ikke ble iverksatt før senhøst Forbruket er under budsjett på de fleste artsgrupper, bl.a. som følge av god budsjettdisiplin. Regnskap knyttet til kommunalt tilskudd til de private barnehagene viser et overforbruk i forhold til budsjett på 5,308 mill. Sektoradministrasjonen har en innsparing på 1,4 mill. Aktivitet i forbindelse med fond, viser at sektoren har en netto bruk av bundne fond på 0,513 mill knyttet til ulike prosjekter, inkludert RSK. Særskilt rapportering av kostnader på 2 tjenesteområder i 2011: Kostnader for undervisning i minoritetsspråklige i grunnskolen innføringsklassene og særskilt norskopplæring Regnskapsdata foran er hentet ut av regnskap for 2011, og Alta kommune har en betydelig kostnad knyttet til opplæring av minoritetsspråklige i grunnskolen og til drift av de samiske tilbudene. Disse tilbudene medfører en nettokostnad for Alta kommune på kr Det er viktig å ha for øye at rettigheter med hjemmel i lov bidrar til kostnader som må finansieres. Rapporten illustrerer at det forutsettes tilbud fra kommunens side uten at disse kostnadene er dekket inn gjennom bevilgninger fra den myndighet som gir lovhjemmel for tilbudene. Kostnader samiskopplæring i Alta: Sum lønnskostnader Refusjon 2011 iflg. regnskap ( ) Anslått underdekning = Alta kommunes egenandel Alta kommunes egenfinansieringsgrad 27,50 % Når det gjelder det samiske tilbudet etableres slikt tilbud i medhold av lov når det gjelder samisk språk. Her fastsetter staten antall timer elevene skal ha og den refusjon kommunen skal få. Det er imidlertid slik at den statlige refusjon pr time ikke er kostnadsjustert, og det medfører en økende kommunal egenandel pr time. Den samiske klassen er også opprettet i medhold av lovbestemmelser. Etableringen av denne klassen gir ikke reduserte kostnader til annen skoledrift, men kostnaden til drift av et Barn og unge sektor- årsmelding

8 lovhjemlet tilbud kommer i tillegg uten at staten yter refusjon for den rett til slikt tilbud som er etablert i lov. Samtidig må vi vokte oss for å bli enøyde slik at vi kun vurderer tiltakenes kostnader. Dette er viktige tilbud som bidrar til at nye Alta innbyggere får ferdigheter som vil hjelpe de i prosessen med inkludering og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Det samiske tilbudet gir en berikelse knyttet til samisk språk og kultur, og det bidrar til at barn og unge positivt får utviklet sin identitet. Det er imidlertid en betydelig utfordring for sektoren å skulle finne dekning for de totale kostnadene herunder også disse tilbud. 4. Sektorens hovedutfordringer med basis i årsmelding for 2011 a. Sikre økonomisk balanse Det økonomiske resultatet for 2011 viser at det er utfordringer knyttet til å endre sektorens ressursanvendelse i løpet av et driftsår. Dette skyldes at ressursene i det alt vesentlige er bundet i personalkostnader knyttet til tjenesteproduksjonen. Endringer i forbruk kan derfor bare finne sted gjennom reduksjon i antall ansatte. Sektoren driver i all hovedsak tjenester rettet mot barn og familier, og endringer i forbruk vil berøre tjenestetilbudet direkte. Foreløpige beregninger viser videre at private barnehager vil få ca 78 mill kr fra kommunen, og det utgjør drøye 18,5% av sektorens nettobudsjett i For 2012 er det fortsatt viktig å ha fokus på økonomisk kontroll ved At sektoren samlet når budsjettmål for 2012 At sektoren samlet har dynamisk kraft til å justere prioriteringer og forbruk i løpet av budsjettåret At sektoren viderefører fokus på å sikre arbeidet med å øke sektorens inntekter Sektoren har i 2011 videreført oppfølging av de 33 virksomhetene knyttet til økonomistyring og budsjettkontroll. De tiltak som iverksettes må underbygge den kommunale strategi om myndiggjorte ledere med ansvar for virksomhetenes samlede drift: faglig, personalmessig og økonomisk. En bærekraftig utvikling må sikre at den dynamikk som ligger i den valgte organisasjonsmodell ivaretas fordi myndiggjorte ledere vil sikre at tjenestene tilpasses brukerbehov, at beslutninger tas på lavest mulig nivå og virksomhetene vil utnytte den evne de har til omstilling og utvikling. For alle deler av sektoren må følgende budsjettposter overvåkes særskilt: Fastlønn Vikarlønn Annen lønn Overtidslønn Det er etablert gode rutiner for økonomisk styring i Barn og unge tjenesten. Rutinene medfører kunnskap om forbruk, men det er samtidig slik at vi både innenfor barnevernsområdet og habilitering må leve med betydelig økonomisk usikkerhet. På disse områdene er budsjettene å betrakte som om lag bevilgninger. Tiltak som iverksettes på disse områdene er hjemlet i lovverk der kommunen ikke uten videre kan la være å iverksette tiltak begrunnet i budsjettsituasjonen. Vedtakene som iverksettes er begrunnet i t lovverk der kommunen har en ubetinget handlingsplikt og plikt til å bære kostnadene. Derfor kan vi ikke forutsi eller beskrive i detalj hvilke vedtak som vil bli gjort og den økonomiske konsekvens av disse. b. Fokus på kvalitet og utvikling Barn og unge sektor- årsmelding

9 Sektoren leverer tjenester til innbyggerne, og fokus på kvalitet er avgjørende for at innbyggerne skal oppleve at sektoren leverer som forventet. Fokus på kvalitet innebærer et systematisk fokus på forbedringsarbeid og på kvalitetssikring. Det er avgjørende at alle virksomheter har systematisk fokus på utvikling av gode planer, oppfølging av kommunale prioriteringer og systematisk kompetanseutvikling av personalet. Kvalitetsutvikling betinger at kommunen bygger videre på de ansattes kompetanse, og det betinger at vi legger til rette for utviklingsarbeid i den enkelte virksomhet med basis i overordnede føringer. Innen for denne føringen ligger også et eksplisitt krav om likeverdighet i utmåling av tilbud til barn og familier. Det er viktig for troverdighet og bærekraft at det arbeides systematisk med at tilbud som leveres ikke er forskjellige fra barn til barn og familie til familie basert på den enkeltes evne til å argumentere og arbeide for sin sak. c. Ny utredning av skolestruktur Kommunestyret har fredet skolestrukturen skoleåret 2011/12, men har samtidig vedtatt at det skal gjennomføres en strukturutredning. Grunnlaget for denne utredningen er politisk vedtatt mandat: Gjennomgang av skolestrukturen med formål å optimalisere forholdet mellom elevtall, gruppetall og antall skoler/skoleanlegg. En slik utredning skal omhandle Skoleanleggenes kapasitet og Skoleanleggenes egnethet/investeringsbehov og pedagogiske konsekvenser og utfordringer. Arbeidet skal ha et langsiktig perspektiv. Den samlede utredningen skal foreslå en mer kostnadseffektiv drift samtidig som den faglige kvaliteten på skoletilbudet opprettholdes. Formålet er å senke de årlige driftskostnadene. Alle endringsforslag og konklusjoner skal konsekvensvurderes. Endringer i skolemønster berører skolebarn, innbyggere og steder, og der er flere hensyn som må avveies: Hensynet til barn Hensynet til kvaliteten i det pedagogiske tilbudet Hensynet til samfunnet Utredningen må derfor utrede konsekvensene av forslag til endringer der følgende faktorer skal belyses særskilt: Administrative og ledelsesmessige forhold, Skolefaglige forhold herunder læringsmiljø, skolevei og kompetente fagmiljø Økonomisk forhold, Samfunnsmessige forhold Forslag og vurderinger må begrunnes. Grunnlaget for denne utredningen er kommunestyrets vedtak 12.desember 2011 om at sektoren skal redusere driftskostnadene i perioden med kr 14,5 millioner. Dette betyr at det må foretas endringer som vil medføre færre skoler. d. Etablering av ny samlokalisert døgnenhet. I dag har sektoren to heldøgnsdrevne enheter: barneavlastningen i Follums vei og tiltaksbasen på Sandfallet. Sektoren mangler viktige treningstilbud for ungdom i forhold til å foreberede disse på selvstendige liv i egen bolig. Barn og unge sektor- årsmelding

10 Standard på de boligtilbudene vi har er ikke tilstrekkelig, og det er nødvendig å sikre denne tjenesten bedre og mer hensiktsmessige lokaler. Samlokalisering av døgndrevet avlastningstilbud for familier ved at barneavlastning og tiltaksbase samlokaliseres i et nytt bygg. Dagens enheter drives som to ulike virksomheter i dag. Vi har en betydelig etterspørsel etter avlastning. Slik avlastning er hjemlet i Lov om sosiale tjenester. En ny og samlokalisert enhet kan gi stordriftsfordeler samtidig som vi kan sikre barn bedre tilbud der barn føler at dette er deres 2.hjem. Plangruppe for utredning av tiltaket har beskrevet behov og løsningsmodeller. Det er viktig å få denne planprosessen drevet videre med sikte på å realisere en slik døgnenhet innenfor denne økonomiplanperioden. I arbeidet vil det være viktig å vurdere om eksisterende byggmasse kan frigjøres og ombygges til formålet eller om det må bygges nytt. e. Å skape en kultur for læring der det er like tøft å være god på skolen som å spille fotball eller.. Kommunestyret behandlet i februar 2012 tilstandsrapport for grunnskolen 2011, og kommunestyret har vedtatt prioritering og retning for den videre utvikling av skoler i Alta. Kommunestyret har identifisert følgende hovedområder for forbedringsarbeidet: a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet. b. Gjennomføring av felles struktur for undervisning i form av faste og felles rammer for opplæringen i Alta kommune c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet. f. Iverksetting av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. g. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. h. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: Alta kommune skal ruste barn og unge for et samfunn der kompetanse er den mest vesentlige suksessfaktor for individet og for samfunnet. Det innebærer at våre barnehager og skoler skal ruste barn og unge for et samfunn som krever evne og vilje til læring. Vi skal gi våre barn ferdigheter og kunnskap som muliggjør videre utdannelse og deltakelse i samfunnsliv. Det innebærer at Altasamfunnet sammen skal skape en kultur for læring. Denne kulturen for læring betinger at samfunnet og individet løfter i flokk. Kompetanse vil være Alta samfunnets strategiske ressurs framover. Denne kulturen for læring skapes ikke i skoler og barnehager alene, men gjennom et krevende samspill der hele samfunnets mobilisering er nødvendig. Barn og unge kan ikke lykkes i skolen om ikke hele samfunnet gjennomsyres av en verdi om at skole og læring er viktig. Våre barns mulighet til å lykkes i grunnskolen, i videregående skole og på høyskoler og universitet betinger en felles forståelse om at læring betinger hardt arbeid. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng for Alta ligger fortsatt noe under gjennomsnittet for landet. Denne indikatoren tydeliggjør behovet for en bred mobilisering om utdanning. Barn og unge sektor- årsmelding

11 Vi må bidra til at barn og unge ønsker å lykkes i skolen, og vi ønsker at det å være god i skolen er viktigere enn å være god i idrett. For barn og unge sektoren innebærer dette at vi må sikre fokus på læring i alle ledd av våre virksomheter. Vi skal ha fokus på: Struktur i opplæringa Læringstrykk Læringsmiljø Læringsresultat Barnehagenes og skolenes innsats er nødvendige betingelser for suksess på dette området, men det er ikke en tilstrekkelig betingelse. For at Alta skal lykkes må foresatte, politikere, media og andre aktivt bidra til en endring i samfunnets kultur. I skolene må vi i tillegg nøye vurdere hvordan vi kan forbedre metoder i opplæringen. Både Tidsbrukutvalget og meldinger fra skoler klargjør at vi har mange elever som ikke klarer å følge den faglige utviklingen i skolen. Mange av disse elevene bruker tiden på utagering og på aktiviteter som forstyrrer andre og krever oppmerksomhet fra medelever og voksne. Vi har ofte situasjoner der de utagerende elevene og de øvrige elevene taper læring. Opplæringsloven har en bestemmelse om at vi ikke kan etablere faste elevgrupper med basis i elevers ferdigheter. Alle elever skal ha tilhørighet til en klasse. Det er likevel slik at det er nødvendig med klare organisatoriske grep for å kunne løse de utfordringene vi står overfor. Det er helt sikkert slik at våre lærere kan bli dyktigere i klasseledelse, kan ha tydeligere struktur i opplæringa, kan arbeide mer systematisk med et godt læringsmiljø, men erfaring viser at vi likevel vil ha en del elever der vi må tilrettelegge opplæringa bedre gjennom særskilte tiltak. Kommunalleder mener derfor at vi i de nærmeste årene må ta i bruk organisatorisk differensiering i større grad. Dette vil gi gevinster for de elever som er igjen i den vanlige klassen, og det vil gi gevinster for de elevene som får sitt tilbud et annet sted. Men vi må selvsagt sikre at alle elever har tilhørighet til en klasse og at deler (stor eller liten) gis sammen med klassen. f. Å sikre gode barnehagetilbud og sikre tilbud til de barna som trenger det mest Barnehage er bra for barn. Forskning viser at barn som har gått i barnehage får bedre resultater i skolen. Alta fortsetter å bygge ut barnehager, og i løpet av 2011 har kommunen økt kapasiteten på dette tjenesteområdet med 87 plasser. Alta kommune hadde full barnehagedekning slik dette er definert i barnehageloven. Vi oppfylte det nasjonale kravet om barnehageplass til alle barn som hadde søkt plass og var et år pr 1.september. Barnehagekapasiteten i Alta er utvidet, og i 2011 har vi tildelt plasser til mange barn etter hovedopptaket. Innbyggerne forventer imidlertid at kommunen til enhver tid skal ha ledige plasser slik at enhver skal få den plass som ønskes på det tidspunkt de ønsker. Dette er en krevende utfordring fordi det innebærer at barnehagesektoren må ha betydelig ledig kapasitet slik at der alltid er ledige plasser. Alle barn begynner på skolen i august det året de fyller 6 år, men for barnehagetilbudet forventes det at der skal være ledige plasser hele året slik at barn kan starte i barnehagen når dette er ønskelig sett fra familiens side. Barnehager sin kapasitet bestemmes av en maksgrense for antall barn bestemt gjennom tilgjengelig areal og antall ansatte. Alta kommune må vurdere tiltak knyttet til barnehagetilbud til de minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage i dag. Barnehagetilbudet vil kunne gi disse barna bedre ferdigheter i Barn og unge sektor- årsmelding

12 språk og om samfunn, og barnehagetilbud til disse vil kunne være et vesentlig bidrag i arbeidet med inkludering og til seinere muligheter i skole og arbeidsliv. Søkertall til barnehage viser en jevn og stabil økning, og dekning av barnehageplasser i Alta er lavere enn i andre kommuner vi sammenlikner med. Det vil derfor være behov for å fortsette barnehagebyggingen, og det bør i 2012 vedtas utvidelse av Midtbakken barnehage samt vedtas planstart for en ny 5-avdelingsbarnehage. g. Tidlig innsats i alle aldre Tidlig innsats innebærer at vi skal avdekke barns og familiers hjelpebehov så tidlig som mulig. Derfor har vi flerfaglig observasjon i barnehager og skoler. Derfor har vi organisert en samlet barn og unge sektor med en barn og unge tjeneste. Tidlig innsats står i motstrid til det å vente og se. I mange sammenhenger har vi en sterk tro på at barn vil utvikle seg og at bekymringsfulle trekk blir borte. Det er dessverre så godt som ikke sant. Bekymringsfulle trekk hos barn ser ut til å forsterke seg, og jo seinere vi setter inn tiltak desto mer usikkert vil effekten av hjelpetiltakene bli. Det å få etablert en felles forståelse av betydningen av tidlig innsats vil være viktig på alle arenaer der barn er: hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden. Voksne på alle disse arenaene må bidra til å løfte fram bekymring med sikte på at det vurderes om det kan eller må settes inn tiltak. Tidlig innsats handler om å forebygge og det handler om å sette inn tiltak så tidlig at det hindrer alvorlig skeivutvikling med påfølgende behov for store hjelpetiltak og mulig utstøting i samfunnet. Tidlig innsats er et felles utviklingsområde for barn- og ungetjenesten, barnehager og skoler med vekt på systematisk og flerfaglig innsats. Ny giv - overgangsprosjektet I 2011 starter Ny giv med overgangsprosjektet som vil gi ca 20 barn på 10.trinn særskilt undervisning for å bidra til at disse skal få tilstrekkelige ferdigheter i lesing, skriving og i regning til å klare seg i videregående skole. Elevene skal følges opp særskilt også i videregående skole. Dette er et eksempel på tidlig innsats i alle aldre. LOS LOS prosjektet starter også opp i 2011 der siktemålet er utsatte barn i alderen år med hovedvekt på de yngste av disse. Siktemålet er å gi barn som mangler viktige voksne i sitt liv hjelp og bistand i å få hjelp slik at de bedre mestrer skole og egne liv. Dette er et annet eksempel på tidlig innsats i alle aldre. Tidlig innsats i skolefag nasjonalt pålegg Gjennom St.meld nr 31 ( ) har regjeringen lagt føringer for forsterket innsats for trinn innenfor fagene norsk/samisk og regning. Stortinget har vedtatt en ny bestemmelse i Opplæringsloven med slik ordlyd: 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.. Barn og unge sektor- årsmelding

13 Kostnadene for denne lovendringen er lagt inn i budsjettet for 2012 i samsvar med nasjonale myndigheters bestemmelse og kommunestyrets vedtak. Lovbestemmelsen innebærer at det skal satses systematisk på tidlige tiltak og forsterket innsats knyttet til lesing/skriving og regning de første skoleårene (1.-4.trinn). Målrettet har sektoren etablert stillinger for å yte slik forsterket innsats i form av: strukturerte leseopplegg i form av dedikerte treningsprogram/opplegg strukturerte opplegg for arbeid med tall og telleforståelse organisert som regnekurs Det forventes at tiltakene vil føre til bedre lese- og regneferdighet hos elevene fordi vi sikrer at elever som sliter raskt får et tilbud som skal hjelpe de med vanskene de har. Denne innsatsen skal føre til at elever får tidlig hjelp i å mestre disse grunnleggende ferdighetene, og systemet skal være dynamisk og sikre at det settes inn tiltak overfor de lever som det gjennom kartlegging er dokumentert har behov for et forsterket faglig opplegg. Dette er et tredje eksempel på tidlig innsats i alle aldre. h. Etablere null-toleranse for mobbing og vold i Alta Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem. Mobbing er et problem i skolen. Det viser elevundersøkelsen, og det avdekkes i media. Mobbing påfører individer skader, og noen ganger skades mennesker for livet. Men mobbing er ikke et skolefenomen. Dette alvorlige problemet finnes på de aller fleste samfunnsarenaer. Vi vet fra forskning at mobbing også finnes i barnehager. Vi vet fra forskning at mobbing finnes i arbeidslivet. Media har avdekket at mobbing finnes på Stortinget. Der er saker i media som viser at media selv driver med mobbing. Det er viktig å ta inn over oss at mobbing som fenomen ikke bare finnes i skoler fordi det innebærer at strategiene for å bli kvitt mobbingen må ha et bredere nedslagsfelt. Fra skolen har vi den erfaringen at i 9 av 10 saker benekter mobbere at de mobber. Når saker drøftes med foresatte møter vi den samme tenkning. Og det er kanskje like alvorlig at mange mener at slikt må jo tåles. Dessverre kan også skoler komme i skade for å mene det. Det innebærer at vi står overfor et fenomen der noen føler seg mobbet og krenket, men gjerningspersoner benekter forholdet eller mener at dette bare er uskyldige streker. I dag står vi overfor ulike typer av mobbing, og et av vekstområdene er den digitale mobbingen. På dette området må vi ta særlige grep fordi denne mobbingen kan skje hvorsomhelstifra og med distanse til offeret. Den digitale mobbingen er i tekst og bilder via telefoner og sosiale medier. Den digitale mobbingen etterlater digitale spor, og denne dokumentasjonen innebærer samtidig at mobbere kan stilles til ansvar i forhold til straffebud med de digitale sporene som bevis. Sektoren sikter mot å samarbeide med politi for å synliggjøre og vise hvordan digital mobbbing kan rammes av straffebud samtidig som vi ønsker å tydeliggjøre hvordan mobbing skader andre. Mobbing som samfunnsfenomen krever at samfunnet det vil si oss alle ansvarliggjøres. Det handler delvis om god folkeskikk. Det handler delvis om empati d.v.s. evnen til forstå andre og andres følelser. Det handler om et positivt menneskesyn. Og det handler om grunnleggende respekt for hverandre som individer. Også oppstår ikke mobbing blant barn i et vakuum. Mobbing blant barn læres av samfunnet. Barn må ha sett og opplevd at mobbing er OK for å bruke slike metoder, og da kan de kanskje ha sett det hjemme, blant politikere, på tv og i media. Vi blir kanskje ikke kvitt mobbingen helt, men Alta samfunnet burde bli kvitt det meste. Det krever voksne som ikke mobber, Barn og unge sektor- årsmelding

14 plager eller henger ut andre. Det krever voksne som bidrar til å lære barn god folkeskikk. Det krever voksne med god folkeskikk. Det krever media med respekt for individer og med god folkeskikk. Det krever politikere og politiske arenaer uten mobbing. Det krever barnehager med tydelige holdninger, og det krever skoler med vilje til å lære barn god folkeskikk og til å håndtere mobbesaker effektivt. Mobbing er en utfordring for alle i Alta samfunnet. Vi kan ikke klare denne utfordringen om vi ikke anvender et så bredt perspektiv på en bekjempelse av mobbing. i. Byggmessige utfordringer Barn og unge sektoren drifter i mange bygg. Mange av disse er moderne og har god standard. Investeringer i nye barnehager og skoler har gitt barn mange gode lokaler, men der er områder der vi står overfor utfordringer: Komsa skole Her har vi iverksatt midlertidige tiltak for i det hele tatt å kunne drive skolen innenfor lovlige rammer. Her må det tas en beslutning knyttet til nybygg eller renovering. Det er rimelig å se beslutningen i sammenheng med skolestrukturutredningen, men det kan vanskelig tenkes noen løsninger for sentral Alta der Komsa skole ikke er en vesentlig bidragsyter i å skape kapasitet i skole Alta. Dette skyldes at elevtallet som hører til denne skolekretsen vanskelig kan omplasseres til andre skoler. I tillegg har skoleområdet fortrinn ved at det ligger sentralt plassert. Sandfallet ungdomsskole Skolen mangler spesialrom. Det er kapasitetsvansker i forhold til mange tilbud når alle ungdomsskoleelever skal bruke spesialrommene ved Alta ungdomsskole. Spesialrom er f.eks rom til kunst og håndverk, naturfag rom (fysikk, kjemi, biologi etc), mat og helse etc. De to ungdomsskolene vil neste år ha til sammen 710 elever eller til sammen mer enn 30 klasser. Det er rett og slett ikke nok spesialrom ved den ene skolen til å dekke behovene på en tilfredsstillende måte. Innføring av valgfag vil gjøre plassproblemene mer utfordrende. Spesialrom ved skolen har tidligere vært beskrevet som en fase 2 i utbygging av skolen. Alta ungdomsskole For spesialromskapasitet vises det til omtalen under Sandfallet. Innenfor mat og helse er plassproblemene prekære. For denne skolen gjenstår øst-fløya i utbyggingsplanene. Her er det gjort en del, men det er fortsatt mangler som må utbedres for å sikre en gjennomgående god standard på alle rommene ved skolen. Aronnes barnehage Barnehagen har i dag en midlertidig 5. avdeling med arealer i skolens kjeller. Bygningsmessig er barnehagen knapp på areal, og det er begrensninger i å skape fleksible løsninger, og den er preget av å være tilårskommen. Barnehagen mangler arealer for å tilby personalet tilstrekkelig plass til arbeid og samtaler. Gakori barnehage Barnehagen er bygget ut til å være en 3-avdelings barnehage. Bygningsmessig er barnehagen knapp på areal, og det er begrensninger i å skape fleksible løsninger, og den er preget av å være tilårskommen. Barn og unge sektor- årsmelding

15 Barnehagen mangler arealer for å tilby personalet tilstrekkelig plass til arbeid og samtaler. Elvebakken skole Skolen har behov for en bygningsmessig renovering der første ledd vil være en tilstandsrapport for bygget. Her pekes det på følgende faktorer som må utredes og vurderes: gymnastikksal, murbygget som inneholder noen arbeidsrom, administrasjon etc, de eldste fløyene som brukes til undervisningsformål. Bossekop skole Skolen har behov for en bygningsmessig renovering der første ledd vil være en tilstandsrapport for bygget. Her pekes det på følgende faktorer som må utredes og vurderes: gymnastikksal, undervisningsfløyen som vender mot E6. Rafsbotn barnehage Barnehagen holder i dag til i leide lokaler i kjelleren på RIL-huset. Barnehagen har klare begrensninger mht antall barn som kan tas opp, og selv om lokalene dekker de umiddelbare behov som barnehagen må sikre, er det grunn til å se på om det kan realiseres et nytt barnehagebygg i bygda. i. Et høyt antall barn og unge. Samlet har Alta en veldig stor prosentandel barn og unge sammenlignet med andre kommuner. Alta kommune har en stor andel av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år i alt 5630 personer av samlet folketall på pr En sammenligning illustrerer dette: kommune Alta 29,2 % Hammerfest 25 % Sør Varanger 24,6 % Harstad 24,8 % Narvik 23,7 % Kristiansund 24,1 % landet 25 % % andel av befolkningen i aldersgruppe 0 19 år pr Andelen av befolkningen i aldersgruppen 0-19 år er på 29,2 % mens gjennomsnittet for landet er 25 %. Om Alta skulle hatt landsgjennomsnittet av 0-19 åringer, vill antallet vært Det betyr at Alta har 810 flere innbyggere i denne aldersgruppen enn gjennomsnittet i landet. Det innebærer et økt behov for barnehager, skoler, skolefritidsordninger, fritidstilbud og alle andre tjenester som kommunen leverer. Konkret betyr det at vi i forhold til gjennomsnittskommunen har ca 172 flere barnehagebarn, 423 flere elever i grunnskolen og ca 172 flere unge med behov for læreplass eller skoleplass i videregående skole. Det innebærer at kommunen har større utfordringer enn mange andre kommuner, og kommunen har derfor behov for å dimensjonere tjenestetilbudet til barn og unge på et vesentlig høyere nivå enn mange andre kommuner. Konkret må vi ha 3 flere barnehager og 1 stor skole mer enn gjennomsnittskommunen for å gi det tilbud vi skal. Det samlede elevtallet i kommunen er relativt stabilt på Barn og unge sektor- årsmelding

16 Alta kommune må de nærmeste årene sikre økt innsats innenfor helsesøstertjenester, habiliteringstjenester og barnevernstjenester for å dekke behovene til våre innbyggere. Tallene viser et entydig bilde av behov for forsterkning innenfor disse tjenesteområdene. Det store antallet barn og unge er samtidig en av de viktige forutsetningene for videre befolkningsvekst og for videre økonomisk vekst i Alta samfunnet. En ung befolkning gir grunnlag for bedre framtidig vekst både når det gjelder folketall og vekst i Alta kommune sitt næringsliv. 5. Status knyttet til personalmessige forhold Nærvær: Det samlede nærværet i barn og ungesektoren i 2011 er lavere enn i Nedgangen er på 0,31 %. Sektorens samlede nærvær var på 90,06 %. Dette tallet er ikke helt korrekt, begrunnelsen er at det ikke er tilgjengelig statistikk for desember og juli i Utvikling av nærvær har vært som følgende: Måned 2010 målt i prosent 2011 Januar 89,49 - Februar 88,73 91,13 Mars 89,05 89,45 April 89,61 89,43 Mai 89,15 89,51 Juni 89,73 89,60 Juli 94,32 - August 93,68 90,66 September 91,62 90,52 Oktober 91,05 90,35 November 88,88 90,19 Desember 89,83 Total 2011 Totalt ,37 Totalt ,71 Totalt ,82 90,06 (økning på 0,31 % fra 2010) Det er imidlertid betydelig variasjon i nærværet ved våre 33 virksomheter, og det er fortsatt nødvendig med særskilt oppfølging av enkeltvirksomheter. Vi ser også at man må ta faktorer som størrelse på virksomhet med i vurderingen av fraværet. Ved små virksomheter kan tallet være svært negativt, men årsaken bak tallet kan være at en ansatt har brukket en fot og har av den grunn et fravær på 6 uker. Man bør være oppmerksom på hvordan det prosentvis tallet kan gi utslag ut i fra virksomhetens størrelse. Alta kommune ønsker å intensivere sitt arbeid med å fremme helse og øke nærværet til de ansatte i kommunen. Det vil bidra til reduserte kostnader knyttet til vikarbrukt, samtidig som det vil gi positive ringvirkninger for våre innbyggere og ansatte. Kommunens satsning på nærvær er viktig, og vi har satt som mål å ha et nærvær på 92,5 % i Økt nærvær er et av hovedfokusområdene i virksomhetsplanen for Alta kommune. Barn og unge sektor- årsmelding

17 Nærværsteamet er i gang med en kartlegging av langtidssykemeldte som har gjentatt fravær. Denne gruppen er det viktig å få en oversikt over når det gjelder hva som er gjort og hvordan vi kan bli bedre på tilrettelegging og avklaring av arbeidsevne. Tiltak vi ønsker å jobbe med i 2012 er: Følge opp gjengangere med mye fravær de siste årene. Nærværsrapportering hver måned. I 2011 har det vært en del problemer ift. de tallene som blir registrert i rapporteringene. Våre virksomhetsledere har meldt om ukorrekte tall. Dette jobbes det med fra administrasjonens side for å finne årsaken til dette. Rekruttering Rekruttering til stillinger i Barn- og unge sektoren er varierende. I 2011 hadde vi totalt 70 utlysninger. Disse stillingene var fordelt på skoler, barnehager og Barn- og unge tjenesten. Vi har også dette året hatt mange tilsettinger hver måned. Vi tilsetter ca. 25 stillinger hver måned. Disse tilsettingene gjelder både faste stillinger og et stort antall vikariater. Skolene Ved hovedutlysningen 2011 fikk vi inn 77 søkere på ledige lærerstillinger. Dette er et godt søkergrunnlag, men vi måtte også i år investere i særskilte og kostbare utlysninger for å skaffe kvalifisert personell til distriktsskoler. Rekruttering til læreryrket jf. St.meld. nr. 11 ( ) Læreren Rollen og utdanningen Tilgang på lærere i årene framover Arbeidsmarkedet for lærere er stramt. Lærerne er blant gruppene med lavest registrert ledighet. Arbeidsmarkedet for lærere har variert mye de siste 20 årene, men det har aldri vært så få ledige lærere som nå, jf. figur 7.1. Antall registrerte helt arbeidsledige lærere * Gjennomsnitt januar november Totalt viser rekruttering til skoler et tilfredsstillende bilde i volum. Vi har imidlertid betydelige utfordringer knyttet til det å få kvalifiserte lærere med den kompetansen Alta kommune ønsker. Denne utfordringen merkes spesielt for ungdomsskoler hvor det er nasjonalt vedtatte kompetansekrav i norsk, matematikk og engelsk. Det totale bildet viser at vi har noe lavere tilgang på søkere, og vi mangler nå det reservearbeidsmarked vi hadde i en del år som medførte at vi også hadde tilstrekkelig med søkere til vikariater som blir ledige fra september og ut skoleåret. I år hadde vi tre rektorstillinger ledige som følge to rektorer søkte permisjon. Den ene rektoren fungerte både som rektor ved Rafsbotn skole og Leirbotn oppvekstsenter, den andre var rektor ved Tverrelvdalen skole. Til stillingen ved Tverrelvdalen skole kom det inn en søker, og ved 2. gangs utlysning ved Rafsbotn og Leirbotn skole kom det inn 4. søkere. Dette er en utvikling som bekymrer oss. Det er svært få søkere til lederstillinger i skolen. Barn og unge sektor- årsmelding

18 Å få kvalifiserte lærere i samisk og finsk er vanskelig. Ved de siste utlysningene hadde vi ingen kvalifiserte søkere. Dette er et stort problem for Alta kommune generelt og spesielt for den samiske klasse ved Komsa skole. Barnehagene For å sikre kvaliteten på det pedagogiske tilbudet er det i barnehageloven fastsatt utdanningskrav for pedagogisk ledere og styrere. Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling og læring, og deres kompetanse er viktig for å sikre et barnehagetilbud av høy kvalitet. Den sterke barnehageutbyggingen de siste årene, økt andel barn under tre år, lengre oppholdstid for barna og utvikling av innholdet i barnehagen har utløst et behov for et stort antall nye førskolelærere. Rekruttering av ansatte til barnehagene har vist seg å være vanskelig. Det som er svært bekymringsfullt er at vi ikke har søkere til pedagogstillingene i barnehagen. I år var det kun 24 søkere til vår hovedutlysning som pedagogiske ledere. Vi har også i løpet av året søkt etter førskolelærere og ved to anledninger fikk vi 3 og 10 søkere der ingen var kvalifiserte. I 2011 måtte 1 av de kommunale barnehagene søke barnehagemyndigheten om dispensasjon fra utdanningskravet fordi vi ikke hadde kvalifisert søker. I slike tilfeller søkes det om en tidsavgrenset dispensasjon der det tilsettes en assistent eller fagarbeider i pedagogstilling. Alta kommune har ikke de samme utfordringene når det gjelder å rekruttere assistenter til barnehagene våre. Ved hovedutlysningen hadde vi 45 søkere. En oppsummering her må være at man må jobbe med rekrutteringen til førskolelæreryrket. Her bør man se på et samarbeid med nasjonale myndigheter, Utdanningsforbundet, Høgskolen i Finnmark og RSK for å kunne rekruttere flere til denne yrkesgruppen. Andre områder: I februar hvert år starter vi med en rydderunde i barn- og unge sektoren. Denne rydderunden består i å få en oversikt over ansatte som ønsker overflytting til annen stilling eller annet tjenestested, utvidelse av nåværende stilling, permisjoner samt de som har fortrinn til stilling etter gjeldene lov- og avtaleverk. I 2011 fikk vi i alt 49 søknader om fortrinn og endringer. 6. Helse-, miljø og sikkerhet i Barn- og unge sektoren Lover og forskrifter innen helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) som gjelder for sektorens virksomheter: Arbeidsmiljøloven Forskrift om miljøretta helsevern i skoler og barnehager Opplæringsloven 9a elevers arbeidsmiljø Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr IA - avtalen Lov om el tilsyn Brann og eksplosjonsvernloven Intenkontrollforskriften Forurensingsloven ( sp. naturfag rom, maling mm Strålevernloven ( sp. radon) Barn og unge sektor- årsmelding

19 Systemarbeid Sektoren lager årlig en overordnet HMS plan. Hver virksomhet lager sin egen plan. På virksomhetene er det avtalte og faste møter mellom verneombud og Virksomhetsleder for å følge opp HMS arbeidet. Det er møter, etter avtale og behov, mellom hovedverneombud og sektorleder. Verken sektoren eller virksomhetene har egne HMS møter, men dette arbeidet følges opp gjennom møter med tillitsvalget og arbeidsgiver. HMS og HMS relaterte tema tas opp jevnlig på virksomhetenes møter og på rektor- og styrersamlinger. Medarbeidersamtaler gjennomføres systematisk i alle virksomhetene i sektoren. Sektorleder har medarbeidersamtale med virksomhetslederne. Sektoren bruker medarbeiderundersøkelsen på Bedre.kommune.no. Den gjennomføres annet hvert år, og denne skal neste gang gjennomføres i Virksomhetsleder analyserer resultatene på egen virksomhet og lager plan for oppfølging. Virksomhetsleder følger opp HMS-relaterte forhold i egen virksomhet. Sektoren: har beredskapsplaner for ulike hendelser, denne oppdateres i juli hvert år bruker kommunens introduksjonsprogramm for nyansatte har system for utviklingsplaner for ansatte Økonomi Sektoren har ikke egne budsjettposter for HMS, men en del presserende forhold løses gjennom særskilte bevilgninger over kapitalbudsjettet til noen formål: Prosjekt K 393 Bygningsmessige utbedringer (etter pålegg v/ tilsyn ) Prosjekt K 394 Universell utforming Prosjekt K 422 HMS (drift sitt, noe tilflyter arbeidsplasser i Barn og unge sektoren ) Rammeavtalen kommunene har med bedriftshelsetjenesten tilfører sektoren rådgivning og bistand i form av timeverk (2011 til sammen 131 timer). I den grad det brukes mer timer enn avtalt i Grunnpakken med Finnmark bedriftshelsetjeneste A/S, må dette dekkes innenfor sektorens budsjett. Midler til tilrettelegging av arbeidsplasser og oppfølging av HMS - tiltak skjer innenfor sektorens tildelte budsjett gjennom omprioriteringer og ved å søke om IA-midler fra NAV der det er mulig. Bedriftshelsetjeneste Grunnpakke avtalen med Finnmark bedriftshelsetjeneste (FIBas), to halvårige med til sammen 131 timer ( 77 vår + 54 høst). En reduksjon på 41 timer i forhold til Timene for 2011 ble brukt slik: Systematisk HMS arbeid, bistand risikovurdering, 6 virksomheter Systematisk HMS opplæring, ergonomi, 9 virksomheter Helseovervåking oppfølging audio Rådgivning konsultasjon, dialogmøter Støykartlegging + kurs, 1 virksomhet Inneklima kartlegging, 2 virksomheter Psykososialt arbeidsmiljø, 2 virksomheter Timene er brukt som avtalt. 34 t 34 t 1 t 25 t 13 t 8 t 16 t Barn og unge sektor- årsmelding

20 Opplæring HMS Personalavdelingen har hatt HMS - 40t kurs der ansatte fra vår sektor har deltatt. Internkontroll ( IK) Ulykker og skader inngår i IK på sektoren og virksomhetene. Ulykker blir registrert i henhold til gjeldende bestemmelser. Ulykker for voksne og barn rapporteres til NAV og til kommunens personalkontor. Barnehager som har gått gjennom prosessen med å bli Miljøfyrtårnsertifisert, har hatt et spesielt høyt fokus på IK og har gode rutiner. I godkjenningsprosessen etter forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, er internkontrollsystem en viktig del. Vernerunder - risikovurdering Det arbeides for at våre virksomheter i størst mulig grad går over til risikovurdering som metode. Sektoren har anskaffet egnet materiell for dette formålet, og det arbeides med å heve kompetansen. What if? er et godt motivasjonsmiddel i arbeidet med risikovurdering av arbeidsplassen. Fibas har holdt i kurs for virksomheter som ønsker hjelp for å komme i gang. I HMS - årshjulet for kommunen er det frist 1 april for å levere inn risikovurdering med tiltaksplan til sektorleder. For 2011 er det fire virksomheter har ikke levert noe. En del virksomheter har bare levert vernerundeskjema. Innrapporteringen danner grunnlag for sektorens HMS plan for 2012 og som bakgrunnsmateriale for budsjett arbeidet for 2012 Det er fremdeles mest bygningsmessige ting som blir tatt med, vi arbeider med å få virksomhetene til å risikovurdere hele driften. Avvik Kommunen har ikke noe elektronisk system for avviksbehandling. Dette gjør at vi ikke har en fullstendig oversikt over antall avvik, hvilke typer og når de er lukket. HMS koordinator registrerer de innkomne avvikene i en tabell, men oversikten er mangelfull da alle avvik ikke kommer til HMS koordinator. Avvik knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet (uteområdet og bygninger), blir oversendt drift og utbygging for videre oppfølging. Barn og unge adm. følger opp sakene. Saker som berører barn / elever oversendes også helsekonsulent. Hovedvekten av innmeldte avvik har vært innen reinhold og vedlikehold. Når det gjelder reinhold går det mest på kommunikasjon, opplæring av vikarer og vurdering av kvalitet i tillegg til hovedreingjøring. Innkomne avviksmeldinger i sektoren dette året grupperes slik: flest avvik på inneklima, dårlig inneluft, for kaldt og for varmt, akustikk og dårlig lys. Mange av byggene har trebrune vegger og tak som stjeler mye lys. Manglende / feil snøbrøyting, takle store snømengder som kommer over kort tid, gjerder i barnehager snør ned, nødutganger stengt av snø, mye snø på tak med fare for ras. Vårløsning med ansamling av vanndamer på leikplass, is og snø raser fra tak Leikeapparater som kan skade barn Muggsopp i bygg Barn og unge sektor- årsmelding