STRUKTURERT INTERVJU FOR PSYKOSERISIKOSYNDROMER Norsk utgave

Transkript

1 Dato:... Intervjuer:... STRUKTURERT INTERVJU FOR PSYKOSERISIKOSYNDROMER Norsk utgave PRIME Research Clinic Yale School of Medicine New Haven, CT Thomas H. McGlashan, MD Barbara C. Walsh, PhD Scott W. Woods MD September 2013 Versjon 5.0 Ansvarlige for den norske utgaven: Marit Grande, Lill Kjersti Skryten, Inge Joa, Tor Gunnar Værnes, Kristine Gjermundsen og Tor Ketil Larsen,TIPS- Regionalt nettverk klinisk psykoseforskning Helse Vest & TIPS Sør- Øst, Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose, Helse Sør-Øst

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SIPS oversikt... 3 Instruksjon for skåring... 5 Pasientinformasjon oversikt... 7 Familiens historie med tanke på psykiske lidelser 8 P. POSITIVE SYMPTOMER... 9 P1. Uvanlig tankeinnhold/vrangforestilte ideer... 9 P2. Mistenksomhet/forfølgelsesidéer P3. Storhetsideer P4. Uvanlige sanseopplevelser/hallusinasjoner P5. Desorganisert kommunikasjon N. NEGATIVE SYMPTOMER N1. Sosial anhedoni N2. Initiativløshet N3. Uttrykk av følelser N4. Opplevelse av følelser og selvet N5. Idérikdom N6. Rollefunksjon D. DESORGANISERINGSSYMPTOMER D1. Merkelig oppførsel eller fremtreden D2. Bisarr tenkning D3. Problemer med fokus og oppmerksomhet D4. Forverring av personlig hygiene G. GENERELLE SYMPTOMER G1. Søvnforstyrrelse G2. Dysforisk stemning G3. Motoriske forstyrrelser G4. Svekket toleranse for normale påkjenninger GLOBAL VURDERING AV FUNKSJON KRITERIER FOR SCHIZOTYP PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE OPPSUMMERING AV SIPS DATA OPPSUMMERING AV SIPS SYNDROM KRITERIER

3 Strukturert intervju for psykoserisikosyndromer Prime International prodromal study Oversikt: Målene med intervjuet er å: I Utelukke tidligere og/eller nåværende psykose II Bekrefte en eller flere av de tre typene psykoserisikosyndromer III Skåre nåværende alvorlighetsgrad av psykoserisikosymptomer I. Utelukke tidligere og/eller nåværende psykotisk syndrom En tidligere psykose skal utelukkes ved hjelp av informasjon som er innhentet enten gjennom innledende screening eller oversikten (side 8), og vurdert ved å bruke kriterier for tilværelse av psykosesymptomer (POPS). Nåværende psykose er definert ved tilværelse av positive symptomer. For å utelukke nåværende psykose kreves intervju og skåring av de fem positive symptomene: uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger, mistenksomhet, storhetsideer, uvanlige sanseopplevelser/hallusinasjoner og desorganisert kommunikasjon. KRITERIER FOR NÅVÆRENDE PSYKOTISKE SYMPTOMER (POPS) Nåværende psykose defineres som følgende: Både (A) og (B) må være oppfylt. (A) Positive symptomer er til med psykotisk intensitet (skåret på nivå «6»): uvanlig tankeinnhold, mistenksomhet/forfølgelsesideer eller storhetsideer med vrangforestilt overbevisning OG/ELLER Uvanlige sanseopplevelser med hallusinatorisk intensitet OG/ELLER Usammenhengende eller uforståelig språk. (B) Ethvert (A) symptom må være tilstrekkelig hyppig og varig eller presserende: Minst ett (A) symptom har i en periode på en måned inntruffet minst en time per dag med minimum gjennomsnittlig hyppighet fire dager per uke ELLER Symptomet er alvorlig desorganiserende eller farlig Positive symptomer skåres på skalaene P1-P5 på Skala for Psykoserisikosyndromer (SOPS). Skåre «1» til «5» på en eller flere av skalaene P1-P5 indikerer et positivt symptom som ikke har psykotisk intensitet. Skåre «6» på en eller flere av skalaene P1-P5 indikerer et positivt symptom som har en intensitet som er alvorlig og psykotisk, og dermed er (A) kriteriet innfridd. Tilværelse av en nåværende psykose, avhenger også av hyppigheten eller hvor påtrengende (A) symptomet eller symptomene er. Dersom et positivt symptom også innfrir B-kriteriet, er en psykose til. 3

4 II. Bekrefte en eller flere av de tre typene psykoserisikosyndromer (summen av kriterier side 30) Prime International prodromal study NB! DE TRE PSYKOSERISIKO TILSTANDENE ER IKKE GJENSIDIG UTELUKKENDE. PASIENTER KAN TILFREDSSTILLE KRITERIER FOR EN ELLER FLERE AV SYNDROMTYPENE. Pasienter som ikke innfrir kriteriene for tidligere eller nåværende psykose, vurderes i forhold til kriterier for psykoserisikosyndromer (COPS) om de har en eller flere av de tre psykoserisikosyndromene; kort sporadisk psykotisk syndrom, svake positive symptomer syndrom og genetisk risiko og funksjonsfall syndrom. Kriterier for psykoserisikosyndrom: A. Kortvarig psykotisk syndrom (Brief Intermittent Psychotic Syndrome: BIPS) Kortvarig periodisk psykotisk syndrom er definert som psykotiske symptomer som nylig og kortvarig har vært til. For å tilfredsstille BIPS-kriterier, må et psykotisk symptom (SOPS skåre = 6) ha begynt i løpet av de siste tre månedene og være til minst flere minutter daglig med en frekvens på minst en gang per måned. Selv om de positive symptomene er til med psykotisk intensitet (SOPS skåre = 6), kan et nåværende psykotisk syndrom utelukkes dersom POPS (B) kriterier for tilstrekkelig frekvens og varighet ikke er til. B. Svake positive symptomer syndrom (Attenuated Positive Symptom Syndrome: APSS) Svake positive symptomer syndrom er definert som tilværelse av nylige svake positive symptomer med tilstrekkelig alvorlighet og hyppighet. For å tilfredsstille kriteriene for et svakt symptom, må pasienten ha en skåre på «3», «4» eller «5» på SOPS- skalaene P1-P5. En skåre i dette spekteret indikerer en alvorlig grad av symptomer som medfører psykoserisiko. Symptomene skal ha startet i løpet av det siste året eller ha en nåværende skåre som er minst ett poeng høyere enn den ville vært skåret for tolv måneder siden. Den siste måneden må de ha vært til med nåværende intensitet i gjennomsnitt minst en gang per uke. C. Genetisk risiko og funksjonsfall syndrom (Genetic Risk and Deterioration Syndrome: GRDS) Genetisk risiko og funksjonsfall syndrom er definert som en kombinert genetisk risiko for en schizofreni spektrum forstyrrelse og nylig reduksjon av funksjonsnivå. Det genetiske risikokriteriet kan innfris dersom pasienten har en førstegradsslektning med en affektiv eller ikke-affektiv psykotisk forstyrrelse og/eller pasienten innfrir kriteriene for schizotyp personlighetsforstyrrelse i DSM-IV. Funksjonsfall er operasjonelt definert som 30 % eller større reduksjon i GAF- skåre i løpet av siste måned sammenlignet med pasientens høyeste GAF- skåre i løpet av de foregående 12 måneder. III. Skåre nåværende alvorlighetsgrad av psykoserisikosymptomer Pasienter som innfrir kriteriene for en eller flere av psykoserisikosyndromene, vurderes videre ved hjelp av SOPSskalaen for negative symptomer, desorganiseringssymptomer, og generelle symptomer. Denne tilleggsinformasjonen brukes ikke til å vurdere psykoserisiko, men bidrar til å gi et deskriptivt og et kvantitativt estimat av variabiliteten og alvorligheten av psykoserisikosymptomene. Noen vil kanskje ønske å utføre et fullstendig SIPS-intervju med alle pasienter 4

5 SKALA FOR PSYKOSERISIKOSYMPTOMER (SOPS) Prime International prodromal study Instruksjon for skåring SOPS beskriver og skårer psykoserisiko og andre symptomer som har vært til den siste måneden (eller siste skåring hvis det er mindre enn en måned siden siste skåring). SOPS er organisert i fire hoveddeler: (P.) Positive symptomer, (N.) Negative symptomer, (D) Desorganiseringssymptomer, (G.) Generelle symptomer. Alle SOPS skåringene oppsummeres i en tabell på side 38. SPØRSMÅL I hver del av SOPS er det listet opp spørsmål med plass til å registrere svar («N» = nei, «II» = ingen informasjon og «J» = ja). Alle spørsmål med uthevet skrift skal stilles. Spørsmål som ikke har uthevet skrift kan stilles for å klargjøre eller få fram detaljer i positive responser. «JA-SVAR» Etter alle spørsmålene, følger noen oppfølgingsspørsmål. Hvert spørsmål som gir et positivt («J») svar, bør følges opp med slike spørsmål for å få mer detaljert informasjon. Oppfølgingsspørsmålene er listet opp under: OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? SKALAER To ulike skalaer brukes for å måle symptomer. Positive symptomer skåres på en alvorlighetsskala mens Negative, Desorganiserings- og Generelle symptomer skåres på en annen alvorlighetsskala. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Dersom pasienten tilfredsstiller noen kriterier i en skåre og noen i en annen slik at et entydig skalapunkt ikke kan velges, så skal den mest ekstreme skåren velges. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjoner og pasientens svar. Tredjeparts observasjoner alene er ikke tilstrekkelig. Begge skalaene er oppført nedenfor: Positive Symptomer Skala (SOPS) Positive symptomer er skåret på en SOPS-skala som strekker seg fra 0 (Ikke til ) til 6 (Alvorlig og psykotisk). 0 Ikke til 1 Kan være til 2 Mild 3 Moderat 4 Moderat alvorlig 5 Alvorlig, men ikke psykotisk 6 Alvorlig og psykotisk Negative/Desorganiserings/Generelle symptomer Skala SOPS Negative/Desorganiserings/Generelle symptomer er skåret på en SOPS- skala som strekker seg fra 0 (Ikke til ) til 6 (Ekstrem). 0 Ikke til 1 Kan være til 2 Mild 3 Moderat 4 Moderat alvorlig 5 Alvorlig 6 Ekstrem 5

6 RASJONALE FOR SKÅRINGEN Hver alvorlighetsskala etterfølges av «Skåringens grunnlag». Hver skåre skal etterfølges av en kort beskrivelse av symptomer og rasjonale for hvorfor akkurat denne skåren har blitt gitt. SYMPTOM START, FORVERRING OG HYPPIGHET Etter hver «Skåringens grunnlag» følger en firedelt skåringsboks. For positive symptomer som er skåret 3 eller høyere, så skal det under «Symptom start» registreres dato for når de første symptomene var innenfor 3-6 på SOPS-skalaen. Under «Symptom Forverring» skal siste dato for når symptomene ble forverret med ett poeng registreres. Under ««Symptom Hyppighet» skal det krysses av hvilken som best passer med COPS-kriteriene. For negative symptomer, Desorganiserings- og Generelle symptomer, er det også en boks der symptomstart kan registreres. Under «Bedre Forklart» skal det vurderes om de positive symptomer er bedre forklart av en annen Akse l eller Akse II diagnose. Det er to undersøkelser for dette; 1. Den første undersøkelsen vurderer rekkefølge. Dersom de positive symptomene var til før starten av den sammenfallende lidelsen eller vedvarer når den sammenfallende lidelsen er i remisjon, skal det skåres IKKE bedre forklart. Hvis den sammenfallende lidelsen har vært til kontinuerlig mens pasienten har hatt positive symptomer, skal den andre undersøkelsen brukes. 2. Den andre undersøkelsen går ut på å vurdere om de positive symptomene er typiske for et psykoserisikosyndrom eller for en sammenfallende lidelse. Dersom de positive symptomene er mer typiske for den sammenfallende lidelsen, så er symptomene bedre forklart av denne. For eksempel: følelse av nær forestående død under et panikkanfall er bedre forklart som en panikklidelse enn et psykoserisikosyndrom. Følelse av personlig verdiløshet hos en deprimert pasient er bedre forklart som depresjon enn psykoserisikosyndrom. Følelse av personlig overlegenhet hos en pasient i mani er bedre forklart av manien, og følelse av å gå i oppløsning under stress eller selvskading som mestringsstrategi hos en borderlinepasient er bedre forklart med en personlighetsforstyrrelse. Det eneste unntaket er schizotyp personlighetsforstyrrelse. Positive symptomer som forverres skal alltid skåres med IKKE bedre forklart av lidelsen. I tilfeller med tvetydighet, skal man være tilbøyelig til å skåre IKKE bedre forklart. For eksempel hvis en person med komorbid depresjon forteller at han ser flyktige «svarte skygger» og tror han blir forfulgt, så skal det skåres som IKKE bedre forklart. Slike kortvarige illusjoner er mer karakteristiske ved psykoserisikosyndromer enn ved depresjon, selv om innholdet i illusjonen kan være relatert til depressive tema. For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde en skåre på minst 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor 6

7 Pasientinformasjon, oversikt Prime International prodromal study Hensikten med oversikten er å få informasjon om hva som har brakt pasienten til intervjuet, nylig fungering, utdanning, utvikling, yrke og sosial bakgrunn. Oversikten bør inneholde: Atferd og symptomer fra telefonscreening eller prescreening (dersom slik er foretatt) Fungering på skole/arbeid og funksjonshistorikk, inkludert nylige forandringer. Inkluder deltakelse i spesial/ekstraundervisning Utviklingshistorie Sosial bakgrunn og nylige endringer Traumehistorie Rushistorie Jeg vil spørre deg noen generelle spørsmål. Hvordan har du hatt det i det siste? 7

8 PSYKISKE LIDELSER I FAMILIEN Prime International prodromal study 1. Hvem er dine førstegradsslektninger (dvs. foreldre, søsken, halvsøsken, barn)? Slektskap til deg Alder Navn Psykisk lidelse? (J/N) 2. For førstegradsslektningene som har psykiske lidelser: Slektningens navn Navn på problem (diagnose) Symptomer Varigh et Behandlingshistorie 3. Har pasienten noen førstegradsslektninger med en psykotisk lidelse (schizofreni, schizofreniform lidelse, kortvarig psykose, vrangforestillingslidelse, psykose INA, schizoaffektiv lidelse, psykotisk mani, psykotisk depresjon )? Ja Nei 8

9 P. POSITIVE SYMPTOMER Prime International prodromal study P1. UVANLIG TANKEINNHOLD / VRANGFORESTILTE IDEER De følgende spørsmål er organisert i avsnitt og undersøker både psykotisk og vrangforestilt tenking samt ikkepsykotisk, men uvanlig tankeinnhold. Opplevelsene skåres på SOPS P1-skalaen. N = NEI II = INGEN INFORMASJON J = JA FORVIRRING OG VRANGFORESTILT STEMNING: 1. Har du følt at det foregår noe rart eller at noe er galt som du ikke kan forklare?...n II J 2. Har du noen gang lurt på om noe du har opplevd er virkelig eller innbilning?...n II J 3. Opplever du at kjente mennesker eller omgivelser noen ganger virker fremmede? Forvirrende? Uvirkelige? Ikke en del av den virkelige verden? Umenneskelige? Onde?... N II J 4. Har din opplevelse av tid forandretseg? Unaturlig raskere? Unaturlig langsommere?...n II J 5. Hender det at du gjenopplever hendelser akkurat slik du har opplevd dem tidligere?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? FØRSTERANGSSYMPTOMER (tankeinnsetting, kringkasting, telepati) 1. Har du følt at du ikke har kontroll over dine egne ideer eller tanker?...n II J 2. Føler du noen gang at det er som om tanker blir satt inn i hodet ditt eller tatt fra deg? Hender det at du føler at en person eller kraft kan kontrollere eller forstyrre tankene dine?...n II J 3. Føler du noen gang at det er som om tankene dine blir sagt høyt slik at andre mennesker kan høre dem?...n II J 4. Tenker du noen gang at andre mennesker kan være i stand til å lese tankene dine?...n II J 5. Tenker du noen gang at du kan lese andre menneskers tanker?...n II J 6. Føler du noen gang at radioen eller TV kommuniserer direkte til deg?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? 9

10 OVERVURDERTE OPPFATNINGER 1. Har du sterke følelser eller oppfatninger som er svært viktige for deg, som for eksempel om religion, filosofi eller politikk?...n II J 2. Dagdrømmer du mye eller er du veldig opptatt av historier, fantasier eller ideer? Er du noen gang usikker på om noe er fantasi eller virkelighet?...n II J 3. Vet du hva det vil si å være overtroisk? Er du overtroisk? Påvirker det din oppførsel?...n II J 4. Hender det at andre mennesker sier at dine idéer eller oppfatninger er uvanlige eller merkelige? Hvis ja, hva er disse ideene eller oppfatningene?...n II J 5. Føler du noen gang at du kan forutsi framtiden?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? ANDRE UVANLIGE TANKER/VRANGFORESTILTE IDÉER: 1. Somatiske idéer: Er du noen gang bekymret for at det er noe galt med kroppen eller helsen din?...n II J 2. Nihilistiske idéer. Har du noen gang følt at du kanskje ikke eksisterer? Tenker du noen gang at verden kanskje ikke eksisterer?...n II J 3. Idéer om skyld: Tenker du ofte på hvordan du kan være et godt menneske? Tror du at du fortjener å bli straffet på en eller annen måte?... N II J IDEER OM SELVHENFØRING 1. Har du følt at ting som skjer rundt deg har en spesiell betydning bare for deg?...n II J 2. Har du følt at du er senter for folks oppmerksomhet? Føler du at de har fiendtlige eller negative hensikter?...n II J 10

11 OPPFØLGINGSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? P1. BESKRIVELSE: UVANLIG TANKEINNHOLD/VRANGFORESTILTE IDÉER a) Perpleksitet, forvirring og vrangforestilt stemning. At hjernen spiller en et puss, for eksempel en følelse av at det foregår noe merkelig og/eller undring og forvirring om hva som er virkelighet og innbilning. Det kjente oppleves som fremmed, forvirrende, foruroligende, truende eller at det har en spesiell betydning. Følelse av at en selv, andre eller verden har forandret seg. Endring i oppfattelse av tid. Déjà-Vu opplevelser. b) Selvhenføringsidéer av ikke-forfølgelseskarakter. c) Førsterangsfenomenologi. Mentale fenomener som tankeinnsetting, -påvirkning, -tyveri, -kringkasting eller telepati, ekstern kontroll, beskjeder fra radio og tv. d) Overvurderte oppfatninger. Svært opptatt av uvanlige idéer og verdisyn (religion, meditasjon, filosofi, eksistensielle tema). Magisk tenking som påvirker atferd, og som ikke er i samsvar med subkulturelle normer (f.eks. overtro, tro på clairvoyance, uvanlige religiøse oppfatninger). e) Uvanlige idéer om kroppen, skyld, nihilisme, sjalusi, religion. Vrangforestilling kan være til, men er ikke velorganisert og ikke holdt med sterk overbevisning. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. UVANLIG TANKEINNHOLD/VRANGFORESTILTE IDÉER. Skala for alvorlighetsgrad (ring rundt en) 0 Ikke til 1 Kan være til Hjernen spiller en et puss og dette oppleves merkelig. Følelse av at noe er annerledes. 2 Mild Overdreven interesse for fantasiverdenen. Uvanlige idéer/oppfatninger. Noe overtro utover det som kan forventes av et gjennomsnittsmenneske men innenfor kulturelle normer. 3 Moderat Uventede mentale opplevelser som er forvirrende, ufrivillige, men ikke lett å ignorere. Opplevelsene virker meningsfulle fordi de kommer tilbake og ikke går vekk. Funksjon er for det meste normal. 4 Moderat alvorlig Opplevelse av at idéer/opplevelser/meninger kommer utenfra en selv eller at de er virkelige, men tvilen forblir intakt. Distraherende, plagsomt. Kan påvirke funksjonen. 5 Alvorlig, men ikke psykotisk Opplevelsene er kjente og forventede. Tvil kan fremkalles ved argumentasjon, annen informasjon og andres meninger. Føles virkelige og er plagsomme. Påvirker daglig funksjon. 6 Alvorlig og psykotisk Vrangforestilt overbevisning, (uten tvil), i det minste tidvis. Påvirker kontinuerlig tenkning, følelser, sosiale relasjoner og/eller adferd. 11

12 Skåringens grunnlag: For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde minst en 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor P2. MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDÉER Følgende spørsmål utforsker paranoide selvhenføringsideer, paranoid tenkning eller mistenksomhet. Opplevelsene og tankene skåres på SOPS P2-skalaen. 1. Føler du noen gang at folk rundt deg tenker negativt om deg? Har du senere funnet ut at det ikke var tilfellet, eller at dine mistanker var grunnløse?...n II J 2. Har det hendt at du har følt lite tillit til eller vært mistenksom overfor andre mennesker?..n II J 3. Føler du noen gang at du må følge godt med på hva som foregår rundt deg for å føle deg trygg?...n II J 4. Føler du deg noen gang utpekt eller iakttatt?...n II J 5. Føler du noen gang at andre har til hensikt å skade deg? Har du en oppfatning av hvem det kan være?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig?

13 P2. BESKRIVELSE: MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDEER a) Selvhenføringsidéer av forfølgelseskarakter b) Mistenksomhet eller paranoid tenking c) Viser en vaktsom eller til og med åpen mistroisk holdning som kan reflektere vrangforestilt overbevisning, og som forstyrrer intervjuet og/eller atferden. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDÉER. Skala for alvorlighetsgrad (ring rundt en) 0 Ikke til 1 Kan være til Varsomhet 2 Mild Bekymring om sikkerhet. Høy årvåkenhet uten noen klar trussel. 3 Moderat Bekymringer over at folk ikke er til å stole på og /eller har dårlige hensikter. Følelse av utrygghet og behov for å være på vakt (ofte ufokusert). Mistenksom. Tilbakevendende (men grunnløs) fornemmelse av at folk kan tenke eller si negative ting om personen. 4 Moderat alvorlig Tanker om å være gjenstand for negativ oppmerksomhet. Oppfatning om at folk ønsker å skade en. Skepsis er til. Forutinntatt, plaget. Kan påvirke daglig funksjon. Kan virke 5 Alvorlig, men ikke psykotisk 6 Alvorlig og psykotisk på vakt under intervjuet. Antakelser om fare ut fra opplevelse av fiendtlige hensikter hos andre. Skepsis og perspektiver kan likevel framkalles i møte med motargumenter. Engstelig, utilpass. Daglig funksjon er påvirket. Vaktsomhet kan begrense informasjon som kommer frem i intervjuet. Vrangforestilt paranoid overbevisning (uten tvil) i det minste periodevis. Skremt, unnvikende, på vakt. Hemmer i sterk grad tenkning, sosiale relasjoner, og/eller adferd. Skåringens grunnlag: For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde minst en 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor 13

14 P3. STORHETSIDEER Følgende spørsmål utforsker psykotiske storhetsideer, ikke-psykotiske storhetsideer og overdreven selvtillit. Symptomene skåres på SOPS P3-skalaen 1. Føler du at du har spesielle evner eller talenter? Føles det som om du er spesielt begavet innenfor et spesielt område? Snakker du om dine evner med andre mennesker?...n II J 2. Har du noen gang gjort noe uten å tenke på de eventuelt alvorlige konsekvensene? Har du for eksempel brukt mye penger uten at du egentlig har råd til det?... N II J 3. Forteller andre deg at planene eller målene dine er urealistiske? Hva består planene i? Hvordan forestiller du deg at du skal oppnå dem?...n II J 4. Tenker du noen gang på deg selv som en berømt eller spesielt viktig person?...n II J 5. Hender det at du føler deg utvalgt av Gud til en spesiell rolle? Hender det at du føler det som om du kan redde andre?... N II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? P3. BESKRIVELSE: STORHETSIDÉER a. Overdreven vurdering av seg selv og urealistisk oppfatning av å være overlegen b. Noe ekspansiv eller skrytende c. Tidvis klare grandiose vrangforestillinger som kan påvirke atferd å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. STORHETSIDÉER Skala for alvorlighetsgrad (ring rundt en) 0 Ikke til 1 Kan være til Private tanker om å være bedre enn andre. 2 Mild For det meste private tanker om å være talentfull, forståelsesfull eller begavet. 3 Moderat Ideer om å være uvanlig begavet, mektig eller spesiell og ha overdrevne forventninger. Kan være ekspansiv, men kan rettlede seg selv tilbake til hverdagen. 4 Moderat Alvorlig Tanker om å ha talent, innflytelse og evner. Urealistiske mål som kan påvirke planer og fungering, men responderer på andres meninger og grenser. 5 Alvorlig men ikke psykotisk Overbevisende tanker om å være overlegent intelligent, attraktiv, mektig eller berømt. Skepsis og moderasjon kan kun fremkalles ved hjelp av andre. Påvirker funksjon. 6 Alvorlig og psykotisk Grandiose vrangforestillinger med overbevisning (ingen tvil) i det minste tidvis. Påvirker sterkt tenkning, følelser, sosiale relasjoner og adferd. 14

15 Skåringens grunnlag: For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde minst en 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor P4. UVANLIGE SANSEOPPLEVELSER / HALLUSINASJONER Følgende spørsmål skal utforske for både hallusinasjoner og ikke-psykotiske, uvanlige sanseopplevelser. De skal skåres på SOPS P4-skalaen etter spørsmålene. PERSEPTUELLE FORSTYRRELSER, ILLUSJONER, HALLUSINASJONER: 1. Føler du noen gang at hjernen din spiller deg et puss?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? AUDITIVE FORSTYRRELSER, ILLUSJONER, HALLUSINASJONER 1. Føler du noen gang at hørselen din spiller deg et puss?...n II J 2. Har du følt deg mer var overfor lyder? Har lydene vært annerledes? Kraftigere? Dempet?...N II J 3. Hender det at du hører uvanlige lyder som banking, klikking, fresing, klapping eller at det ringer i ørene? N II J 4. Synes du noen gang at hører lyder, men så forstår at det trolig ikke var noen ting der?...n II J 5. Hører du noen gang dine egne tanker som om de blir sagt utenfor hodet ditt?...n II J 6. Hører du noen gang en stemme som andre ikke oppfatter eller ikke hører? Høres det ut som en stemme som tydelig snakker til deg slik jeg gjør nå? Kan det være dine egne tanker, eller er det tydelig en stemme som snakker høyt?.....n II J 15

16 OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? VISUELLE FORSTYRRELSER, ILLUSJONER, HALLUSINASJONER 1. Føler du noen gang at synet ditt spiller deg et puss?...n II J 2. Har du blitt mer følsom overfor lys? Synes du noen gang at ting som du ser er forandret når det gjelder for eksempel farge, klarhet, matthet, eller noe annet?...n II J 3. Har du noen gang sett uvanlige ting slik som blinking, flammer, vage figurer eller skygger i øyekroken?... N II J 4. Tror du noen gang at du ser mennesker, dyr eller gjenstander for så å innse at de ikke er der?. N II J 5. Ser du noen gang ting som andre ikke kan se eller ikke virker som de ser?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? SOMATISKE FORSTYRRELSER, ILLUSJONER, HALLUSINASJONER 1. Har du merket uvanlige kroppslige fornemmelser som prikking, trekking, trykk, verk, svie, kulde, nummenhet, vibrasjoner, elektrisitet eller smerte?...n II J LUKT- OG SMAKSFORSTYRRELSER, ILLUSJONER, HALLUSINASJONER 1. Hender det at du kan lukte eller smake ting som andre mennesker ikke legger merke til?..n II J 16

17 OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? P4. BESKRIVELSE: UVANLIGE SANSEOPPLEVELSER / HALLUSINASJONER a) Uvanlige perseptuelle opplevelser. Forsterkede eller dempede sanser, livlige sensoriske bilder, forstyrrelser, illusjoner. b) Pseudo-hallusinasjoner eller hallusinasjoner som vedkommende har innsikt i (for eksempel er klar over deres uvanlige natur) c) Tidvis entydige hallusinasjoner som i liten grad påvirker tenking eller atferd. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. UVANLIGE SANSEOPPLEVELSER / HALLUSINASJONER Skala for alvorlighetsgrad (ring rundt en) 0 Ikke til 1 Kan være til Små men merkbare forandringer i følsomhet for sanseinntrykk (for eksempel forsterkede, dempede, forstyrrede ) 2 Mild Uklare sanseopplevelser/forandringer som legges merke til, men som ikke ansees som betydningsfulle. 3 Moderat Tilbakevendende, uklare bilder (for eksempel skygger, spor, lyder etc.), illusjoner eller 4 Moderat Alvorlig 5 Alvorlig men ikke psykotisk 6 Alvorlig og psykotisk vedvarende perseptuelle forstyrrelser som er plagsomme og oppleves som uvanlige. Illusjoner eller flyktige hallusinasjoner som ikke oppleves som virkelige, men som distraherer, vekker nysgjerrighet, og kan oppleves foruroligende. Kan påvirke daglig funksjon. Hallusinasjoner oppfattes som om de kommer utenfra, men skepsis til denne tolkningen kan fremkalles av andre. Fengslende, plagsomme. Påvirker daglig fungering. Hallusinasjoner som oppleves som reelle og adskilt fra personens egne tanker. Skepsis kan ikke framkalles. Fanger oppmerksomheten, skremmende. Forstyrrer tanker, følelser, sosiale relasjoner og/eller adferd kontinuerlig. Skåringens grunnlag: 17

18 For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde minst en 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor P5. DESORGANISERT KOMMUNIKASJON Følgende spørsmål utforsker tankeforstyrrelser og andre vansker med tenkning som gjenspeiler seg i taleevnen. De skåres på SOPS P5-skalaen. NB: Grunnlag for skåringen inkluderer: Verbal kommunikasjon og sammenheng under intervjuet og opplysninger om problemer med taleevnen. KOMMUNIKASJONSPROBLEMER 1. Hender det at folk sier at de ikke kan forstå deg? Virker det som om folk har problemer med å forstå deg?...n II J 2. Kjenner du til om du har vansker med å formidle det du ønsker, for eksempel at du blir uklar eller mister tråden i det du snakker om?... N II J 3. Hender det at du fullstendig mister sammenhengen i tanker eller tale, som at du brått blir helt tom i hodet?...n II J OPPFØLGINGSSPØRSMÅL: Ved alle «J» svar spør om: Beskrivelse - Symptomstart - Varighet - Hyppighet Grad av ubehag: Hvordan er denne opplevelsen for deg? (Plager den deg?) Grad av påvirkning i livet: Handler du på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av opplevelsene? Grad av overbevisning/mening: Hvordan forklarer du opplevelsen? Tror du det er virkelig? P5. BESKRIVELSE: DESORGANISERT KOMMUNIKASJON Underlig tale. Vag, metaforisk, overdetaljert, stereotyp. a. Forvirret, sammenblandet, hurtig eller sakte tale, bruker feil ord, snakker om ting som ikke er relevant for sammenhengen, eller mister tråden i samtalen. b. Talen er tilfeldig, irrelevant, eller ulogisk. Vansker med å styre setningene mot et mål. c. Frie assosiasjoner kan være til og gjør det vanskelig å følge samtalen eller gjør den uforståelig. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. 18

19 DESORGANISERT KOMMUNIKASJON Skala for alvorlighetsgrad (sett ring rundt en) 0 Ikke til 1 Kan være til Tidvis ord eller fraser som ikke gir mening. 2 Mild Språket er noe vagt, uklart, overdetaljert eller stereotypt. 3 Moderat Ukorrekte ord, irrelevante temaer. Mister tråden, men reorienterer seg på egen hånd. 4 Moderat Talen er omstendelig (kommer etter hvert til poenget). Vansker med å rette setninger mot et Alvorlig mål. Spontane pauser. Kan reorienteres ved spørsmål og struktur. 5 Alvorlig men Språket er på siden av tema (kommer aldri til poenget). Noen løse assosiasjoner eller ikke psykotisk blokkering. Kan kortvarig reorienteres ved hjelp av støtte eller spørsmål 6 Alvorlig og Kommunikasjonen er kontinuerlig preget av løse assosiasjoner, irrelevant, blokkert eller psykotisk uforståelig selv under minimalt stress, særlig dersom innholdet er komplekst. Ingen respons ved strukturering av intervjuet. Skåringens grunnlag: For symptomer skåret 3 eller høyere Symptom start Symptom forverring Symptom hyppighet Bedre forklart Dato for når et positivt Symptomene er bedre symptom som nylig er forklart av en Akse I eller skåret 3-6 medførte en II lidelse. økning på minst ett poeng: Kryss av: Dato for forverring: Sannsynlig / mnd/år Ikke sannsynlig Dato for når et positivt symptom for første gang oppnådde minst en 3: «Så lenge jeg kan huske» Dato for start / mnd/år Kryss av det som passer best? 1 time/daglig, 4 dager/uken flere minutter/daglig, 1gang/måneden 1gang/uken Ingen av de ovenfor 19

20 N. NEGATIVE SYMPTOMER Prime International prodromal study N1. SOSIAL ANHEDONI 1. Foretrekker du vanligvis å være alene eller med andre? (Dersom foretrekker å være alene; spør om hvorfor) Sosial apati? Utilpass sammen med andre? Angst? Annet? Hva gjør du vanligvis i fritiden? Ville du vært mer sosial dersom du hadde muligheten? Hvor ofte er du sammen med venner utenom skole/jobb? Hvem er dine tre nærmeste venner? Hva gjør dere sammen? Hvem tar initiativ til sosial kontakt, du eller andre? Hvor ofte tilbringer du tid sammen med familiemedlemmer? Hva gjør dere sammen?... For alle svar, oppgi: beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid N1. BESKRIVELSE: SOSIAL ANHEDONI a) Mangel på nære venner eller betrodde utenom førstegradsslektninger b) Foretrekker å bruke tiden alene, men deltar i sosiale aktiviteter når det kreves. Tar ikke initiativet til kontakt. c) Følger passivt med i de fleste sosiale aktiviteter, men på en uinteressert eller mekanisk måte. Har en tendens til å holde seg i bakgrunnen å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. SOSIAL ANHEDONI ELLER TILBAKETREKNING Negativ symptomskala 0 Ikke til 1 Kan være til Litt sosial ubekvem/klossete, men sosialt aktiv. 2 Mild Utilpass sammen med andre. Begrenset interesse for sosial aktivitet, men er sosialt til. 3 Moderat Deltar motvillig i sosiale aktiviteter på grunn av manglende interesse. Er passiv i sosiale aktiviteter. 4 Moderat Få venner utenom den utvidede familie. Sosial apati. Minimal sosial deltakelse. alvorlig 5 Alvorlig Betydelige problemer med relasjoner, eller ingen nære venner. Foretrekker å være alene. Tilbringer det meste av tiden alene eller med førstegrads slektninger. 6 Ekstrem Ingen venner. Foretrekker å være alene. Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år 20

21 N2. INITIATIVLØSHET 1. Har du problemer med å motivere deg til å gjøre ting?...n II J 2. Har du problemer med å få gjort daglige aktiviteter? Noen ganger? Alltid? Hjelper det med motivering? Noen ganger? Aldri?......N II J 3. Er det slik at andre må mase på deg eller hjelpe deg i gang for at du skal få ting gjort? Har du sluttet å gjøre ting du gjorde tidligere?...n II J For alle svar, oppgi: beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid N2. BESKRIVELSE: INITIATIVLØSHET a. Svekkelse i evnen til å ta initiativ, fullføring og kontroll på målrettede aktiviteter; b. Lav drivkraft, energi, produktivitet å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. INITIATIVLØSHET Negativ symptomskala 0 Ikke til 1 Kan være til Fokuserer på målrettede aktiviteter, men mindre enn hva som antas å være gjennomsnittet. 2 Mild Lavt nivå av drivkraft eller energi. Enkle oppgaver krever mer anstrengelse eller tar lengre tid å gjennomføre sammenlignet med hva som antas å være normalt. Produktivitet er innen normalen. 3 Moderat Lavt nivå av motivasjon til å delta i målrettede aktiviteter. Svekket evne til å ta initiativ og/eller fullføring. Trenger motivering for å komme i gang og fullføre ting. 4 Moderat Minimalt nivå av motivasjon til å delta i eller fullføre målrettede aktiviteter. Må ofte hjelpes alvorlig i gang. 5 Alvorlig Mangel på energi resulterer i betydelig lavt prestasjonsnivå. Gir opp de fleste målrettede aktiviteter. Trenger oppmuntring hele tiden, men klarer likevel ofte ikke fullføre. 6 Ekstrem Ikke mulig å hjelpes i gang. Deltar ikke i noen målrettede aktiviteter. Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år 21

22 N3. UTTRYKK AV FØLELSER Prime International prodromal study 1. Har noen sagt til deg at du viser mindre følelser eller er mindre knyttet til andre mennesker enn du har pleid å være?...n II J For alle svar, oppgi beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid NB: Skåringens grunnlag: Observert flat affekt så vel som rapporter om redusert uttrykk av følelser. N3. BESKRIVELSE: REDUSERT UTTRYKK AV FØLELSER a) Flat, hemmet, svekket emosjonell respons som er karakterisert ved reduserte uttrykk for følelser (som ansiktsmimikk), begrenset modulering av følelser (for eksempel monoton tale) og redusert gestikulering. b) Mangel på spontanitet og flyt i samtalen. Reduksjon i den normale kommunikasjonsflyten. Viser lite initiativ i samtalen. Pasientens svar er kortfattede, noe som krever direkte og gjentatte spørsmål fra intervjueren. c) Gir svak emosjonell kontakt under samtale. Mangel på mellommenneskelig empati, åpenhet i samtale, følelse av nærhet, interesse eller engasjement med intervjueren. Dette viser seg ved mellommenneskelig distansering og redusert verbal og ikke-verbal kommunikasjon. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. UTTRYKKE FØLELSER. Negativ symptomskala 0 Ikke til 1 Kan være til Emosjonell respons er noe forsinket eller avflatet. 2 Mild Talen mangler vitalitet, oppleves stiv. 3 Moderat Til tider minimalt følelsesmessig uttrykk, men opprettholder flyt i samtalen. 4 Moderat Vansker med å opprettholde samtalen. Talen er for det meste monoton. Minimal alvorlig mellommenneskelig empati. Kan unngå blikkontakt. 5 Alvorlig For å starte og opprettholde samtalen kreves direkte og hyppige spørsmål fra intervjueren. Affekt er begrenset. Total mangel på gestikulering. 6 Ekstrem Flat affekt, monoton tale. Ute av stand til å bli involvert med intervjuer eller å opprettholde samtale, til tross for aktiv utspørring fra intervjuer. Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år 22

23 N4. OPPLEVELSE AV FØLELSER OG SELVET 1. Er følelsene dine mindre sterke enn de har pleid å være? Hender det at du kjenner deg følelsesløs?...n II J 2. Synes du det er vanskeligere å skille mellom ulike følelser?...n II J 3. Kjenner du deg "følelsesmessig" flat?...n II J 4. Hender det at du får en følelse av å miste deg selv eller føler deg frakoblet fra deg selv eller livet ditt? Som en observatør av ditt eget liv?... N II J For alle svar, oppgi beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid N4. BESKRIVELSE: OPPLEVELSE AV FØLELSER OG SELVET a) Følelsesmessige opplevelser er mindre gjenkjennbare og ekte, passende. b) Følelse av avstand i samtale med andre, ikke følelse av nært forhold til andre. c) Følelsene forsvinner, problemer med å føle glede eller tristhet. d) Opplevelse av ikke å ha følelser, manglende evne til å føle glede, apati, tap av interesse, kjedsomhet. e) Føle seg grunnleggende forandret, uvirkelig eller fremmed. f) Føle seg depersonalisert, på avstand fra selvet. g) Tap av opplevelse av selvet. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. OPPLEVELSE AV FØLELSER OG SELVET Negativ symptomskala 0 Ikke til 1 Kan være til Føler seg fjern fra andre. Dagligdagse følelser er dempede. 2 Mild Mangel på sterke følelser eller klart definerte følelser. 3 Moderat Følelsene oppleves som om de er dempet eller vanskelige å skille fra hverandre. 4 Moderat alvorlig Følelse av livløshet, flathet eller en uklar, ubehagelig spenning. Vansker med å kjenne på følelser, til og med sterke følelser (glede/ tristhet). 5 Alvorlig Opplevelse av å miste seg selv. Føle seg depersonalisert, uvirkelig eller rar. Kan føle seg koblet fra kroppen, fra verden, fra tiden. Ingen følelser det meste av tiden. 6 Ekstrem Føler seg grunnleggende forandret og muligens fremmed for selvet. Ingen følelser. Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år 23

24 N5. IDÉRIKDOM 1. Er det noen ganger vanskelig å forstå hva andre prøver å si til deg fordi du ikke forstår hva de mener?...n II J 2. Bruker folk oftere og oftere ord du ikke forstår?...n II J 3. For alle svar, oppgi beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid ABSTRAKTE SPØRSMÅL Likheter på hvilken måte er disse like? En ball og en appelsin?.. Eple og banan?... Maleri og dikt? Luft og vann?. Ordtak - "Hva betyr dette ordtaket"? Du skal ikke skue hunden på hårene. Jo flere kokker, jo mere søl... N5. BESKRIVELSE: IDÉRIKDOM a) Ikke i stand til å forstå kjente ordtak eller å fange essensen i en samtale eller å følge dagligtale b) Stereotypt verbalt innhold. Redusert flyt, spontanitet og fleksibilitet i tankegangen, som viser seg ved repeterende eller enkelt tankeinnhold. Noe rigiditet i holdninger og antagelser. Vurderer ikke alternative perspektiv eller har problemer med å skifte fra en ide til en annen. c) Enkle ord og enkel setningsstruktur; få bisetninger eller modifiseringer (adjektiv/adverb). d) Vansker med abstrakt tenkning. Svekkelse i bruken av abstrakt-symbolsk tenkemåte, som viser seg ved problemer med klassifisering, generalisering og å gå utover konkret egosentrisk tenking i problemløsingsoppgaver. Gjør ofte bruk av konkret tenkning. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. IDÉRIKDOM Negativ symptomskala 0 Ikke til 1 Kan være til Noe klossethet under samtalen. 2 Mild Problemer med å oppfatte nyanser i samtaler. Liten grad av flyt i konversasjonen. 3 Moderat Fortolker de fleste likheter og ordtak korrekt. Bruker få beskrivelser (adjektiver og adverb). Kan gå glipp av noen abstrakte kommentarer. 4 Moderat alvorlig Til tider ute av stand til å forstå «kjernen» i ukompliserte samtaler. Verbalt innhold kan være repeterende og gjentakende. Bruker enkle ord og setningsstrukturer uten for mange beskrivelser. Misforstår eller fortolker mange likheter og ordtak konkret. 5 Alvorlig I stand til å følge og svare på enkle utsagn og spørsmål, men har vansker med uavhengig å sette ord på tanker og opplevelser. Verbalt innhold begrenset og stereotypt. Verbalt uttrykk begrenset til enkle, korte setninger. Kan være ute av stand til å fortolke de fleste likheter og ordtak. 6 Ekstrem Tidvis ikke i stand til å følge noen samtale, uansett hvor enkel. Verbalt innhold og uttrykk er mest begrenset til enkle ord og ja/nei responser. 24

25 Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år N6. ROLLEFUNGERING 1. Er det mer anstrengende å utføre arbeid/skolearbeid nå enn tidligere?...n II J 2. Har du problemer med å få arbeidet gjort?...n II J 3. Har du gjort det verre på jobben eller skolen? Har du blitt satt under tilsyn eller fått advarsel på grunn av dårlige prestasjoner? Stryker du i noen fag eller vurderer du å slutte skolen? Har du noen gang blitt oppsagt eller hatt problemer med å holde på en jobb?...n II J For alle svar, oppgi beskrivelse, symptomstart, varighet og forandring over tid N6. BESKRIVELSE: ROLLEFUNGERING: a. Problemer med rollefunksjon (f.eks. lønnsmottaker, student, hjemmeværende) som tidligere ble utført uten problemer. b. Har problemer med produktive, instrumentelle relasjoner med kolleger på arbeid eller i skole. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. ROLLEFUNGERING 0 Ikke til 1 Kan være til Negativ symptomskala Mer enn gjennomsnittlig innsats og fokus kreves for å opprettholde vanlig utførelsesnivå på jobb og skole. 2 Mild Problemer med å fungere på jobb eller skole eller relasjoner, og dette begynner å bli merkbart for andre 3 Moderat Tydelige problemer med å utføre arbeidsoppgaver eller nedgang i karaktergjennomsnitt. 4 Moderat Stryker i ett eller flere fag. Får advarsel eller er på prøve på jobb. alvorlig 5 Alvorlig Avbrutt / utvist, eller er i ferd med å falle ut av skolen, eller på annen måte har betydelige vanskeligheter med å fullføre oppgaver. Problematisk fravær fra jobb. Ikke i stand til å jobbe med andre. 6 Ekstrem Strøket, eller sluttet på skolen, forlatt arbeidslivet eller blitt oppsagt. 25

26 Skåringens grunnlag: Symptomstart (for symptomer som er skåret 3 eller høyere. Dato når det tidligste symptomet oppstod: Hele livet eller «Så lenge jeg kan huske» Kan ikke bestemmes Dato for start / måned år D. DESORGANISERINGSSYMPTOMER D1. MERKELIG OPPFØRSEL ELLER FREMTREDEN 1. Hva slags aktiviteter liker du?...n II J 2. Har du hobbyer, spesielle interesser eller ting du samler på?...n II J 3. Tror du andre vil si at dine interesser er uvanlige eller at du er eksentrisk?...n II J For alle svar, oppgi; beskrivelse, debut, varighet og forandring over tid NB! Grunnlaget for skåring: intervjuers observasjon av uvanlig eller eksentrisk atferd så vel som informasjon om eksentrisk, uvanlig eller bisarr atferd eller fremtreden. D1. BESKRIVELSE: MERKELIG OPPFØRSEL ELLER FRAMTONING a) Oppførsel eller fremtreden som er rar, eksentrisk eller underlig, desorganisert eller bisarr b) Virker fordypet i egne tanker. c) Upassende affekt. å oppfylle alle kriteriene i teksten for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer både intervjuers observasjon og pasientrapport. MERKELIG OPPFØRSEL/FREMTREDEN Skala for desorganiseringssymptomer 0 Ikke til 1 Kan være til En kan stille spørsmål om atferd og fremtreden er uvanlig. 2 Mild Atferd eller fremtreden virker litt uvanlig eller rar. 3 Moderat Rar, uvanlig atferd, interesser, utseende, hobbyer eller sysselsetting som blir sett på som utenfor kulturelle normer. Kan utvise noe upassende atferd. 4 Moderat alvorlig Atferd eller fremtreden som folk flest finner ukonvensjonell. Kan virke distrahert av indre stimuli. Kan virke uengasjert og avvisende. 5 Alvorlig Svært ukonvensjonell og merkelig oppførsel. Kan av og til virke overopptatt av indre stimuli. Kan komme med responser på noe som er utenfor kontekst eller vise upassende affekt. Kan være ekskludert fra jevnaldrendes selskap. 6 Ekstrem Svært bisarr fremtreden eller atferd (for eksempel at en samler på søppel, eller snakker med seg selv blant folk). Ikke sammenheng mellom følelser og tale. 26