STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYNDROMER Norsk utgave

Transkript

1 P.I.D. #:... Dato:... Intervjuer:... STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYNDROMER Norsk utgave Versjon for nåværende Prodromalsyndrom PRIME Research Clinic Yale School of Medicine New Haven, CT Thomas H. McGlashan, MD Tandy J. Miller, PhD Scott W. Woods MD Joanna L. Rosen, Psy.D. Ralph E. Hoffman, MD Larry Davidson, PhD Copyright Thomas H. McGlashan, MD Januar Versjon. Ansvarlige for den norske utgaven: Bente Arntzen, TK Larsen, Marte McCombe Turid Moen og Lill Kjersti Skryten

2 INNHOLDFORTEGNELSE Prime International prodromal study INSTRUKSJON TIL INTERVJUER... KRITERIER FOR PRODROMALSYNDROMER... PASIENT-ID.: DATO: INTERVJUERS KODE:... PASIENT-ID.: DATO: INTERVJUERS KODE:... STRUKTURERT INTERVJU FOR PRODROMALSYNDROMER... DEMOGRAFISK OPPSUMMERING OG OVERSIKT... P. POSITIVE SYMPTOMER...8 P UVANLIG TANKEINNHOLD/VRANGFORESTILLINGER... 8 P. Beskrivelse: Uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger... P MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDEER... P. STORHETSIDEER... P. Beskrivelse: Storhetsideer... P. PERSEPTUELLE ABNORMITETER/HALLUSINASJONER... P. Beskrivelse: Perseptuelle abnormiteter/hallusinasjoner... Skåring basert på:... P. DESORGANISERT KOMMUNIKASJON... 7 P. Beskrivelse: Desorganisert kommunikasjon...7 SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND...8 SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND, FORTSETTELSE...9 SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND, FORTSETTELSE... N. NEGATIVE SYMPTOMER... N. SOSIAL ANHEDONI ELLER TILBAKETREKKING... N. INITIATIVLØSHET N II J... N. REDUSERT UTTRYKK AV FØLELSER... N. REDUSERT OPPLEVELSE AV FØLELSER OG SELVET N II J... N. NEDSATT IDÉRIKDOM... 7 N. FORVERRING I ROLLEFUNGERING N II J... 8 D. SYMPTOMER PÅ DESORGANISERING...9 D. MERKELIG OPPFØRSEL ELLER FREMTREDEN N II J... 9 D. BISARR TANKEGANG N II J... D. PROBLEMER MED FOKUS OG OPPMERKSOMHET... D. FORVERRING I PERSONLIG HYGIENE OG SOSIAL OPPMERKSOMHET N II J... G. GENERELLE SYMPTOMER... G. SØVNFORSTYRRELSE N II J... G. DYSFORISK STEMNING N II J... Dysforisk stemning... G. MOTORISKE FORSTYRRELSER N II J... G. SVEKKET TOLERANSE OVERFOR NORMALE PÅKJENNINGER N II J... OPPSUMMERING AV SIPS DATA...7 Positive symptomer Totalt...7 SAMMENDRAG AV SIPS SYNDROM KRITERIER...8

3 SIPS Prime International prodromal study Strukturert intervju for prodromalsyndromer Instruksjon til intervjuer Målene med intervjuet er: I Å utelukke tidligere og nåværende psykose II Å bekrefte en eller flere av de tre typene prodromaltilstander III Å vurdere alvorlighetsgraden av prodromalsymptomene Tidligere psykose Dersom tidligere psykoser ikke er utelukket ved den initiale screening, vil vi komme tilbake til dette under punktet "Demografisk sammendrag og oversikt" (side ). Nåværende psykose Psykose defineres kun ved positive symptomer. Å utelukke tilstedeværelse av psykose krever at pasienten stilles spørsmål og vurderes i forhold til fem positive symptomdimensjoner: Uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger, mistenksomhet, storhetsideer, perseptuell abnormitet/hallusinasjoner og desorganisert tale. En psykotisk tilstand defineres som følger: A og B må være oppfylt (A) Positive symptomer på psykotisk intensitetsnivå (skåre lik ): Uvanlig tankeinnhold, mistenksomhet/forfølgelsesideer eller vrangforestilte storhetsideer med overbevisning OG/ELLER Perseptuell abnormitet med hallusinatorisk intensitet OG/ELLER Uforståelig tale (B) Ethvert A-kriterium må være tilstrekkelig hyppig, varig eller presserende: Minst ett A-symptom har inntruffet minst en time per dag i minimum dager per uke i en måned ELLER symptomet er alvorlig desorganiserende eller farlig Disse symptomene skåres på skalaen for prodromalsymptomer (SOPS), spesielt på skala P-P. SOPS skårer i hovedsak de ikke-psykotiske nivåene av positive symptomer. En skår på på SOPS ( alvorlig og psykotisk), innfrir imidlertid A-kriteriene ovenfor. Hvorvidt en psykotisk tilstand er tilstede eller ei, avhenger imidlertid også av hyppigheten og hvor presserende A-kriteriumssymptomet/-symptomene er. Dersom B-kriteriet innfris, er en psykotisk tilstand til stede.

4 Prime International prodromal study II. Pasienter som ikke innfrir kriteriene for psykotisk tilstand, vurderes så for å konstatere hvorvidt de innfrir kriteriene for en eller flere av de tre prodromaltilstandene. Dette er kriteriene for prodromaltilstander (COPS) og de forklares nedenfor. Den første prodromalgruppen (A) har nylig hatt klare psykotiske symptomer av svært kort varighet (I TOPP BETRAKTES DETTE SOM PSYKOSE NOS EKSKLUDERES) Den andre prodromalgruppen (B) har nylig hatt svakere psykosenære symptomer av tilstrekkelig hyppighet og/eller alvorlighetsgrad. Den tredje prodromalgruppen (C) har en kombinasjon av genetisk risiko og nylig forverring av funksjonsnivå. Instruksjon for skåring Prodromalsymptomene som sådan, beskrives og skåres ved hjelp av SOPS-skalaen. SOPS har to skalaer, avhengig av om det er positive symptomer eller negative/desorganiserte/generelle symptomer som vurderes. Dersom det er positive symptomer som vurderes, strekker SOPS-skalaene seg fra null (Fravær) til (Alvorlig og psykotisk). Se nedenfor. Positive Symptomer SOPS Kan være til stede alvorlig Alvorlig, men ikke psykotisk Alvorlig og psykotisk Dersom negative/desorganiserte/generelle symptomer skåres, strekker SOPS-skalaene seg fra () til (Ekstrem). Se nedenfor Negative/Desorganiserte/Generelle symptomer SOPS Kan være til stede alvorlig Alvorlig Ekstrem Veiledende spørsmål er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåring. Grunnlaget for skåringen inkluderer observasjoner og rapporteringer. Skåringsgrunnlag: For et hvert bekreftende svar på et spørsmål skal intervjueren bruke veiledende spørsmål for å skaffe mer informasjon. Debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig?

5 Kriterier for prodromalsyndromer Prime International prodromal study A. Kortvarig periodisk psykotisk syndrom (I TOPP BETRAKTES DETTE SOM PSYKOSE NOS EKSKLUDERES) Psykose kan utelukkes (trinn ) selv om positive symptomer på psykotisk intensitet er til stede (SOPS skåre = ), så lenge de ikke er desorganiserende eller farlige, eller ikke varer i minst en time til dagen med en gjennomsnittlig hyppighet på fire dager i uken i løpet av en måned. Dersom de prodromale intensitetssymptomene aldri har vært så hyppig tilstede, men har startet i løpet av de siste tre månedene, og for tiden er til stede minst flere minutter til dagen med en hyppighet på minst en gang per måned, er kriteriene for denne prodromaltilstanden innfridd. B. Svekket positiv prodromalsyndrom De prodromale, eller svake positive symptomene, finner man på skalaene P-P på SOPS. En skåre på, eller på en av disse symptomskalaene definerer alvorlighetsgraden av symptomet. Hvis noen av symptomene har startet i løpet av det siste året eller skåres nå minst ett poeng høyere enn for tolv måneder siden og har inntruffet på dette nivået gjennomsnittlig minst en gang per uke den siste måneden, er kriteriene for denne prodromaltilstanden innfridd. C. Svekket funksjonsnivå og genetisk risiko prodromaltilstand Den siste prodromaltilstanden består av en kombinert genetisk risiko for en schizofrenispektrumforstyrrelse og nylig forverring av funksjonsnivå. Det genetiske risikokriteriet kan innfris dersom pasienten har en førstegradsslektning som har en psykotisk forstyrrelse (affektiv eller ikke-affektiv) og/eller pasienten innfrir kriteriene for DSM-IV, Schizotypal personlighetsforstyrrelse. Funksjonell forverring blir operasjonelt definert som en reduksjon på % eller mer ved måling av GAF siste måned sammenlignet med måneder tidligere. Prodromaltilstandene A, B, og C er ikke gjensidig utelukkende. Pasienter kan innfri kriteriene for,, eller alle tilstandstypene. III. Pasienter som innfrir kriteriene for minst en av prodromaltilstandene, evalueres videre med resten av SOPSskåringsskalaen for negative symptomer, desorganiserende symptomer, og generelle symptomer. Målet er her å oppnå en så fyldig beskrivelse/skåring av prodromalsymptomenes variasjon. Summen som oppnås her definerer ikke tilhørighet i prodromalkategorier, men den gir et kvantitativt estimat på alvorlighetsgraden av prodromalsymptomene. Noen vil kanskje ønske å utføre full SOPS-intervjuing for alle pasientene.

6 Pasient-id.: Dato: Intervjuers kode: Prime International prodromal study Strukturert intervju for prodromalsyndromer Demografisk oppsummering og oversikt Bruk kulepenn, fortrinnsvis sort. Ikke bruk blyant. Jeg vil gjerne benytte et par minutter til å stille deg noen spørsmål om deg og din familie. Hva er ditt fullstendige navn?. Hva er din nåværende adresse? (Sørg for å få leilighetsnummer). Har du telefon? Ja Nei Hvis ja, hva er telefonnummeret? (P) (A). Annen kontaktperson? Navn: Telefonnummer:. Hvor gammel er du nå?, f.dato:. Kjønn: [] Mann [] Kvinne 7. Går du for tiden på skole? [] Nei [] Ja Dersom ja, hvilket nivå? Høyeste fullførte utdannelse 8. Er du for tiden i arbeid? [] Nei [] Ja Deltid eller heltid? Arbeidsgiver Adresse Telefonnummer: 9. Hva er din sivilstatus? [] Enslig [] Gift [] Skilt [] Samboer. Hvilken rase/etniske opprinnelse er du? [] Hvit europeer (kaukasisk) [] Samisk [] Afrikaner/farget [] Asiatisk /fra Stillehavsøyene [] Spansk eller latinsk [] Annet (spesifiser:...). Hva er din nåværende religion eller familiereligion? [] Protestant [] Muslimsk [] Hindu [] Katolsk [] Annet (Spesifiser:...) [] Ingen religion. Hvem bor du sammen med [Vennligst oppgi antall av hver type forhold som er satt ring rundt og oppgi familie- /boforhold (inkluder navn og alder på søsken)] Forhold Antall [] foreldre /besteforeldre [] partner/ektefelle [] barn [] annen slektning [] kollektiv [] alene [7] andre. Hva jobber din mor med? Hva er hennes høyeste fullførte utdanning?. Hva jobber din far med? Hva er hans høyeste fullførte utdanning?. Er du under medisinsk behandling? Hvis ja, forklar. Dersom du er det, kan du vennligst oppgi navn(ene) og telefonnummer(ne) på legen(e)?. Mottar du psykiatrisk behandling? Har du tidligere fått det? Spør spesielt om tidligere eller nåværende innleggelse og behandling med antipsykotiske medikamenter eller andre psykofarmaka.

7 Prime International prodromal study Oversikt Finn ut hva som har brakt pasienten til dette intervjuet og en oversikt over nylig fungering, utdanning, utvikling og sosial bakgrunn. Ta med: Spørsmål vedrørende notater fra telefonscreening eller prescreening (dersom slik er foretatt) Tidligere arbeids eller akademisk fungering, inkludert enhver nylig forandring. Ta med deltakelse i spesial- /ekstraundervisning Utviklingshistorie Sosial bakgrunn og nylige endringer i denne Kan du fortelle meg hvordan du har hatt det i det siste? _ Intervjuskjema Intervjuer: Andre ratere: Andre som er tilstede under intervjuet: Navn Forhold til intervjuobjekt Har gitt samtykke ja nei Andre relevante kontakter (for eksempel helsepersonell, lærere osv) Navn Forhold til intervjuobjekt Har gitt samtykke ja nei 7

8 Prime International prodromal study P. POSITIVE SYMPTOMER P UVANLIG TANKEINNHOLD/VRANGFORESTILLINGER Følgende spørsmål søker etter både psykotisk, vrangforestilt tenking og ikke-psykotisk, uvanlig tankeinnhold. De skåres på SOPS P-skalaen i slutten av spørsmålene. J = Ja N = Nei II = Ingen informasjon Forvirring og vrangforestilt stemning: N II J. Har du følt at det foregår noe rart eller at noe er galt som du ikke kan forklare?.... Har du noen gang lurt på om noe du oppleve er virkelig eller innbilling?.... Synes kjente mennesker eller omgivelser fremmede? Forvirrende? Uvirkelige? Ikke en del av denne verden? Fremmede? Umenneskelige? Onde?.... Synes det som om din oppfatning av tid har forandret seg? Unaturlig raskere? Unaturlig langsom?.. Føler du noen gang at du går gjennom hendelser akkurat slik du har erfart dem før?... Veiledende spørsmål: For alle Ja-svar, oppgi: BESKRIVELSE, DEBUT, VARIGHET, HYPPIGHET LIDELSENS INTENSITET. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I HVOR STOR GRAD PÅVIRKER DET LIVET DITT: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? GRAD AV OVERBEVISNING/BETYDNING. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? 8

9 Prime International prodromal study Førsterangssymptomer (tankeinnsetting/interferens, tilbaketrekning, kringkasting, telepati) N II J. Har du følt at du ikke har kontroll over dine egne ideer eller tanker?.... Føler du noen gang på en eller annen måte at tanker blir satt inn i hodet ditt, eller tatt fra deg? Føler du noen gang at det er som om en person eller kraft kanskje forstyrrer tankene dine?.... Føler du noen gang at tankene dine blir sagt høyt, slik at andre mennesker kan høre dem?... Tror du noen gang at andre mennesker kanskje er i stand til å lese tankene dine?.... Tror du noen gang at du kan lese andre menneskers tanker?.... Føler du noen gang at radioen eller fjernsynet kommuniserer direkte til deg?... Veiledende spørsmål: For alle Ja-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/innflytelse. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Overvurderte oppfatninger. Har du noen sterke følelser eller oppfatninger som er svært viktige for deg, som for eksempel religion, filosofi eller politikk?. Dagdrømmer du mye eller er du svært opptatt av historier, fantasier eller ideer? Er du noen gang usikker på om noe er fantasi eller virkelighet?. Føler du noen gang at du har en overtro som påvirker din oppførsel?. Sier andre at dine tanker og ideer er annerledes eller bisarre? Dersom ja, hvilke?. Føler du noen gang at du kan forutsi fremtiden? N II J Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/innflytelse. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? 9

10 Prime International prodromal study Andre uvanlige tanker/vrangforestillinger: N II J. Somatiske ideer: Er du noen gang bekymret for at det er noe galt med kroppen eller helsen din?.... Nihilistiske ideer. Har du noen gang følt at du faktisk ikke eksisterer? Føler du noen gang at verden ikke eksisterer?.... Skyldfølelse: Tenker du noen gang på hvordan du kan være god eller begynner du å tro at du fortjener å bli straffet på en eller annen måte?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/innflytelse. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Selvhenføringsideer av ikke-forfølgelseskarakter... N II J. Har du følt at du ofte er gjenstand for folks oppmerksomhet? Føler du at de har fiendtlige eller negative hensikter?.... Har du følt at ting som skjer rundt deg har en spesiell betydning bare for deg?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig?

11 Prime International prodromal study P. Beskrivelse: Uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger a) Forvirret og vrangforestilt stemning. At tankene spiller en et puss, som for eksempel følelsen av at det foregår noe merkelig, rådvillhet og forvirring om hva som er virkelighet og innbilling. Det kjente synes fremmed, forvirrende, illevarslende, truende eller å ha en spesiell betydning. Følelse av at en selv, andre, verden har forandret seg. Endring i oppfattelse av tid. Déjà vu. b) Selvhenføringsideer av ikke forfølgelseskarakter. c) Førsterangs fenomenologi. Sinnstilstander som tankeinnsetting, -påvirkning, -tyveri, -kringkasting eller telepati, ekstern kontroll, beskjeder fra radio og tv. d) Overvurderte oppfatninger. Uvanlig sterk fordypning i verdisyn (religion, meditasjon, filosofi, eksistensielle tema). Magisk tenking som påvirker atferd, og som ikke er i samsvar med subbkulturelle normer (f.eks. overtro, tro på clairvoyance, uvanlige religiøse oppfatninger). e) Uvanlige ideer om kroppen, skyld, nihilisme, sjalusi, religion. Vrangforestilling kan være til stede, men er ikke velorganisert og man har ikke en sterk overbevisning De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Skala for alvorlighetsgrad (sett ring rundt en) Uvanlig tankeinnhold/vrangforestillinger Kan være til stede Alvorlig Alvorlig, men ikke psykotisk Alvorlig og psykotisk h Skåringen er basert på: At tankene spiller en et puss og at det oppleves forvirrende. Følelse av at noe er annerledes. Overinteresse for fantasilivet. Overvurderte ideer/tro. Noe overtro utover det som kan forventes av gjennomsnittsmennesket i dets kulturelle normer. Tilfeldige og nye mentale hendelser som er vanskelig å forstå, uønskede, men ikke lett å ignorere. Erfaringer virker meningsfulle fordi de venner tilbake og ikke forsvinner. Fungerer vanligvis som normal. Fast mønster. Følelse av at ideer/erfaringer og tro kan komme utenfra en selv, eller de kan være virkelige, men at en fortsatt er skeptisk uten å bli forsterket. Funksjonsevenen er vanligvis upåvirket. Gjentakende opplevelser, kjente, forutsigbare faste mønster som kommer utenfra en selv. De virker kjente, men usikkerheten øker ved motsate bevis og meninger. Funksjonen er klart påvirket. NB pasienten må være i tvil under selve opplevelsen! Egne vrangforestilte overbevisninger,(uten tvil) i det minste periodisk. Påviker som regel tenking, sosiale relasjoner eller adferd. P MISTENKSOMHET/FORFØLGELSESIDEER Følgende kontrollspørsmål skal avdekke paranoide selvhenføringsideer, paranoid tenking eller mistenksomhet. Disse er skåret på SOPS P-skalaen i slutten av spørsmålene. Mistenksomhet/forfølgelsesideer N II J. Føler du noen gang at folk rundt deg tenker negativt om deg? Har du funnet ut senere at dette ikke var tilfellet, eller at dine mistanker var grunnløse?.... Har du noen gang følt lite tillit til eller mistenksomhet overfor andre?.... Har du noen gang følt at du må følge godt med på hva som foregår rundt deg for å føle deg

12 Prime International prodromal study trygg?.... Føler du noen gang at du er utpekt eller blir iakttatt?.... Føler du noen gang at andre kanskje mener å skade deg? Har du en følelse av hvem dette kan være?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? P. Beskrivelse: Mistenksomhet/forfølgelsesideer a) Selvhenføringsideer av forfølgelseskarakter b) Mistenksomhet eller paranoid tenking c) Viser en vaktsom eller til og med åpen mistroisk holdning, som kan reflektere vrangforestilt overbevisning som forstyrrer intervjuet og/eller atferden De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Skala for alvorlighetsgrad (sett ring rundt en) Mistenksomhet/forfølgelsesideer Kan være til stede Varsomhet Bekymringer om sikkerhet. Høy vaktsomhet uten noen tydelig farekilde. Tilfeldige nye eller tilbakevendende forestillinger om at folk er fiendtlige, ikke til å stole på og /eller vil en vondt. Følelse av psykisk ubehag, og behov for å være på vakt. Tilbakevendende følelse(men likevel grunnløs og til tider overdrevet) fornemmelse av at folk tenker eller sier negative ting om en. Kan være tilbakeholden med å fortelle i intervjuer. alvorlig Faste tydelige eller overbevisende oppfatning om å være objekt for negativ oppmerksomhet fra omverdenen. Følelse av at folk ønsker å skade en. Oppfatningene lar seg lett endres av motsatte bevis. Kan påvirke funksjonsnivå. Kan være på vakt og være motvillig å svare på spørsmål. Alvorlig, men ikke psykotisk Gjentatte antakelser om farer og fiendtlighet fra andre. Oppleves som ekte mistrohet og perspektivet kan forsterkes av ikke bekreftende bevis eller endres mening. Påvirker vanligvis funksjonsnivået. Vaktsomhet kan begrense informasjonen som kommer frem i intervjuet. Alvorlig og psykotisk Vrangforestilt paranoid overbevisning (uten tvil) i det minste periodevis og fastlåst(substantively ). Interfererer regelmessig av tanker, sosiale relasjoner og/eller opplevelser. Skåringen er basert på: P. STORHETSIDEER Følgende spørsmål skal avdekke både psykotiske storhetsideer og ikke-psykotiske storhetsideer eller oppskrudd selvbilde skåret på SOPS P-skalaen på slutten av spørsmålene Storhetsideer N II J

13 Prime International prodromal study. Føler du at du at du har spesielle evner eller talenter? Føler du at du er spesielt begavet innenfor dette området? Snakker du om det med andre?.... Har du noen gang handlet uten å tenke på smertelige konsekvensene, som å bruke opp pengene på fornøyelser?.... Forteller folk deg noen gang at planene eller målene dine er urealistiske? Hvilke? Hvordan ser du for deg at du skal oppnå dem?.... Anser du noen gang deg selv som en berømt eller spesielt viktig person?.... Føler du at noen gang at du er utvalgt av Gud for en spesiell funksjon? Føler du at du kan redde andre?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? P. Beskrivelse: Storhetsideer a. Overdreven vurdering av seg selv og urealistisk oppfatning av å være overlegen b. Noe ekspansiv eller skrytende c. Tidvis klare grandiose vrangforestillinger som kan påvirke oppførselen De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Storhetsideer Kan være til stede Skala for alvorlighet (sett ring rundt en) Alvorlig Alvorlig men ikke psykotisk Alvorlig og psykotisk Private tanker om å være bedre en andre. Oftest private tanker om å være å være talentfull, foreståelsesfull, og begavet. Tidvise forestillinger om å være usedvanlig begavet og ha overdrevne forventninger. Kan være ekspansiv men lar seg lett rettlede tilbake til seg selv. Faste, overbeviste meninger om talent og ferdigheter. Urealistiske mål som kan påvirke planer og funksjonsevne, men reagerer også på andres bekymringer og begrensninger. Regelmessig oppfatning om å være overintelligent, attraktiv, mektig og berømt. Å vise skepsis og moderasjon kan bare komme ved hjelp av andre. Vrangforestillinger av storhetskarakter med overbevisning(uten tvil), minst periodevis og/eller vedvarende. Påvirker oppfatnin, sosiale relasjoner og oppførsel. Skåringen er basert på: P. PERSEPTUELLE ABNORMITETER/HALLUSINASJONER Følgende spørsmål skal avdekke både hallusinasjoner og ikke-psykotisk perseptuell abnormitet skåret på SOPS P-skalaen etter spørsmålene. Perseptuelle forstyrrelser, illusjoner, hallusinasjoner: N II J

14 Prime International prodromal study. Føler du noen gang at hørselen spiller deg et puss?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Auditive forstyrrelser, -illusjoner, -hallusinasjoner J N IS II. Har du følt deg mer var overfor lyder? Har lydene vært annerledes - kraftigere, mer dempet?. Hører du noen gang uvanlige lyder som banking, klikking, fresing, klapping eller at det ringer i ørene?.... Synes du noen gang du hører lyder, for så å finne ut at det trolig var ingenting?.... Hører du noen gang dine egne tanker som om de blir sagt utenfor hodet ditt?.... Hører du noen ganger en stemme som andre ikke kan høre eller som de ikke synes å kunne høre? Høres det ut som en stemme som tydelig snakker til deg, slik som jeg gjør nå? Kan det være dine egne tanker, eller er det tydelig en stemme som snakker høyt... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Visuelle forstyrrelser, illusjoner, hallusinasjoner N II J. Føler du at du er mer følsom overfor lys eller er det slik at ting som du ser noen gang er forandret når det gjelder farge, klarere, mattere eller har de på annen måte forandret seg?.... Har du noen gang sett uvanlige ting som blinking, flammer, geometriske figurer eller skygger i øyekroken?.... Tror du noen gang at du ser mennesker, dyr eller gjenstander, for så å innse at de

15 Prime International prodromal study kanskje ikke er der likevel?.... Ser du noen gang ting som andre ikke kan se eller ikke synes å se?... Rettledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Somatiske forstyrrelser, illusjoner, hallusinasjoner N II J. Har du hatt uvanlige kroppslige fornemmelser, som prikking, trekking, trykk, verk, svie, kulde, nummenhet, vibrasjoner, elektrisitet eller smerte?.... Får du noen gang merkelige følelser på eller like under huden? Insekter som kryper på huden?... Rettledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? Olfaktoriske og gustatoriske forstyrrelser, -illusjoner, -hallusinasjoner N II J. Hender det at du kan lukte eller smake ting som andre ikke legger merke til?...

16 Prime International prodromal study Rettledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/betydning. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? _ P. Beskrivelse: Perseptuelle abnormiteter/hallusinasjoner a) Uvanlige perseptuelle opplevelser. Høynede eller svekkede persepsjoner, livlige sensoriske bilder, forstyrrelser, illusjoner b) Pseudo-hallusinasjoner eller hallusinasjoner som vedkommende har innsikt i (for eksempel er klar over at de er unormale) c) Tidvis entydige hallusinasjoner som i liten grad kan påvirker tenking eller atferd De rettledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Skala for alvorlighetsgrad (sett ring rundt en) Perseptuelle abnormiteter/hallusinasjoner Kan være tilstede Alvorlige Alvorlig, men ikke psykotisk Alvorlig og psykotisk Små men merkbare forandringer i følsomhet for sanseinntrykk (for eksempel høynede, svekkede eller forstyrrede) etc. Uventede, formløse perseptuelle forandringer, som er forvirrende men som ikke vurderes å være av betydning. Tilfeldige nye og/ eller tilbakevendende formløse bilder (skygger, figurative haler, lyder, osv.) Illusjoner eller vedvarende perseptuelle forstyrrelser som er mystiske og oppleves som uvanlige. Regelmessige forestillinger eller flyktige hallusinasjoner som eller flyktige hallusinasjoner som endelig erkjennes av pasienten ikke å være virkelige, men som allikevel kan være skremmende eller fengslende. Kan påvirke oppførselen noe. Hyppige hallusinasjoner som oppleves som utenfor en selv og virkelige, selv om andre kan skape tvil om de eksisterer. Påvirker som regel funksjonsnivå. Hallusinasjoner som oppfattes som virkelige og tydelig forskjellig fra personens egne tanker. Kan øke mistenksomhet. Påvirker helt klart tanker, følelser og eller oppførsel. Skåring basert på:

17 Prime International prodromal study P. DESORGANISERT KOMMUNIKASJON Følgende spørsmål skal avdekke både tankeforstyrrelser og andre vansker med å tenke og snakke. De skåres på SOPS P-skalaen. NB: Grunnlag for skåringen inkluderer: Verbal kommunikasjon og sammenheng under intervjuet i tillegg til opplysninger om problemer med tenking Kommunikasjonsproblemer N II J. Hender det at folk sier at de ikke forstår hva du sier? Synes det som om folk har problemer med å forstå hva du sier?.... Kjenner du noen ganger på om du kan ha vansker med å formidle det du har på hjertet, som for eksempel at du blir uklar eller ofte mister tråden når du snakker?... Veiledende spørsmål: For alle JA-svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet, hyppighet Lidelsens intensitet. Hvordan opplever du dette? (Plager det deg?) I hvor stor grad påvirker det livet ditt: Foretar du deg noe på grunnlag av disse opplevelsene? Gjør du noe annerledes på grunn av dette? Grad av overbevisning/innflytelse. Hvordan forklarer du denne opplevelsen? Føler du noen ganger at det bare er tankene som spiller deg et puss? Tror du at dette er virkelig? P. Beskrivelse: Desorganisert kommunikasjon a. Merkelig tale. Vag, metaforisk overdetaljert, stereotyp. b. Forvirret, sammenblandet, hurtig eller sakte tale, bruker feil ord, snakker om ting som ikke er relevant for sammenhengen, eller mister tråden. c. Talen er omstendelig, hopper fra det ene til det andre, eller er paralogisk. Det er noe vansker med å styre setningene mot et mål. d. Frie assosiasjoner kan være tilstede og være uforståelige De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Desorganisert kommunikasjon Kan være tilstede Skala for alvorlighetsgrad (sett ring rundt en) Alvorlige Alvorlig, men ikke psykotisk Alvorlig og psykotisk Skåring basert på: Uventede ord eller fraser, som ikke gir mening. Svakt uklar, forvirret kommunikasjon. Kan miste tråden i korte perioder. Tidvis feil bruk av ord, irrelevante tema. Mister ofte tråden, men svarer lett på oppklarende spørsmål. Stereotyp eller omstendelig tale. Talen er regulert detaljert(dvs at det tar tid å komme til poenget). Noe vansker med å styre setningene mot et mål. Spontane pauser. Personen er i stand til å formulere seg sammenhengende igjen ved oppklarende spørsmål og struktur. Samtalen er ofte på siden av tema (dvs kommer aldri til poenget). Noe oppløsning av assosiasjoner eller sperre under press. Kan svare korrekt på korte spørsmål. Kommunikasjonen er konstant løs eller irrelevant og sperret og ubegripelig under minimalt press, eller når innholdet i kommunikasjonen er kompleks. Ikke mottakelig for strukturering av samtalen. 7

18 Prime International prodromal study SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND Prodromaltilstand grunnet svekket funksjonsnivå og genetisk risiko. Denne prodromaltilstanden innebærer å fylle DSM-IV kriteriene for schizotyp personlighetsforstyrrelse og/eller ha en førstegradsslektning med en psykotisk forstyrrelse. Svekkelsen omfatter også et funksjonstap uttrykt ved en nedgang på % i GAFskåren i minst en måned det siste året. DSM IV - Schizotypal personlighetsforstyrrelse. Et tydelig mønster av sosiale og interpersonlige mangler markert ved akutt ubehag med, og redusert kapasitet til å ha nære forhold, i tillegg til kognitive eller perseptuelle forstyrrelser og eksentrisk oppførsel, tilstede i mer enn ett år i en rekke sammenhenger, som uttrykt ved fem (eller flere) av de følgende: DSM IV - Kriterier for schizotyp personlighetsforstyrrelse - Skåret på bakgrunn av utsagn under intervjuet. Ja Nei a. Selvhenføringsideer (ikke vrangforestillingskarakter) b. Rare oppfatninger eller magisk tenking som påvirker atferd, og som ikke er i samsvar med subbkulturelle normer (f.eks. overtro, tro på clairvoyance, telepati, eller en sjette sans hos barn og ungdom; bisarre fantasier eller spesielle interesser) c. Uvanlige perseptuelle opplevelser, inkludert kroppslige illusjoner d. Merkelig tenking eller tale (f.eks. vag, metaforisk, overdetaljert, stereotyp) e. Mistenksomhet eller paranoide ideer f. Upassende eller hemmet affekt g. Atferd eller fremtreden som er rar, eksentrisk eller merkelig h. Mangel på nære venner eller betrodde, andre enn førstegradsslektninger i. Overdreven sosial angst som ikke forsvinner ved fortrolighet, og som synes å ha sammenheng med paranoid frykt, snarere enn negative fordømminger av en selv Fyller pasienten kriteriene for DSM IV Schizotypal personlighetsforstyrrelse? 8

19 Prime International prodromal study SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND, fortsettelse Familiebakgrunn med tanke på psykiske lidelser. Hvem er dine førstegradsslektninger (dvs. foreldre, søsken, halvsøsken, barn)? Slektskap til deg Alder Navn Psykisk lidelse? (J/N). For førstegradsslektningene som har psykiske lidelser: Slektningens navn Navn på problem (diagnose) Symptomer Varighet Behandlingshistorie. Har pasienten noen førstegradsslektninger med en psykotisk lidelse (schizofreni, schizofreniform lidelse, kortvarig psykose, vrangforestillingslidelse, psykose INA, schizoaffektiv lidelse, psykotisk mani, psykotisk depresjon )? Ja Nei Catherine Jonassen Kommentar: Hva betyr dette? 9

20 Prime International prodromal study SVEKKET FUNKSJONSNIVÅ OG GENETISK RISIKO PRODROMALTILSTAND, fortsettelse GAF-M: Når du skårer, ta i betraktning psykologisk, sosial, og arbeidslivsfungering på en hypotetisk forlengelse av mental helse/sykdom. Ikke ta med forverret funksjonsevne som skyldes begrensninger i forhold til fysisk helse (eller miljø) INGEN SYMPTOMER -9 Ypperlig fungering på et vidt spekter av aktiviteter Livets problemer synes aldri å ta overhånd Oppsøkt av andre på grunn av sine mange positive kvaliteter En person som gjør det eksepsjonelt bra på alle områder i livet = skåring 9- En person som gjør det eksepsjonelt bra, med minimalt stress innenfor ett område i livet = skåring 9-9 FRAVÆRENDE ELLER MINIMALE SYMPTOMER 9-8 Minimale eller fraværende symptomer (f.eks. svak angst før en eksamen) God fungering på alle områder, og er tilfreds med livet Interessert og involvert i et vidt spekter av aktiviteter Sosialt effektiv Ikke mer enn hverdagsproblemer eller bekymringer (f.eks. en og annen krangel med familiemedlemmer) En person uten symptomer eller hverdagsproblemer = skåring 88-9 En person med minimale symptomer eller hverdagsproblemer = skåring 8-87 En person med minimale symptomer og hverdagsproblemer = skåring 8-8 NOEN FORBIGÅENDE SYMPTOMER 8-7 Svake symptomer er til stede, men de er forbigående og forventede reaksjoner på psykologiske stressorer (f.eks. problemer med konsentrasjonen etter familiekrangel) En liten svekkelse i sosial, arbeids- eller skolefungering (f.eks. å midlertidig ligge etter med skolearbeidet eller på jobb) En person med ENTEN svake symptomer ELLER svak forverring i sosial, arbeids- eller skolefungering = skåring 78-8 En person med svak forverring på mer enn ett område av sosial, arbeids- eller skolefungering = skåring 7-77 En person med BÅDE svake symptomer OG svak forverring i sosial, arbeids- og skolefungering = skåring 7-7 NOEN VEDVARENDE SVAKE SYMPTOMER 7- Svake symptomer er til stede som IKKE bare er forventede reaksjoner på psykososiale stressorer (f.eks. depressiv sinnstemning og/eller milde søvnproblemer) Noe vedvarende problemer ved sosial, arbeids- eller skolefungering (f.eks. at det forekommer skulking, tyveri innen familien, eller at en gjentatte ganger ligger etter med skolearbeid eller på jobben), MEN har noen meningsfulle mellommenneskelige forhold En person med ENTEN svake vedvarende symptomer, ELLER små problemer med sosial-, arbeids- eller skolefungering = skåring 8-7 En person med små vedvarende problemer på mer enn ett område av sosial. arbeids- eller skolefungering = skåring -7 En person med BÅDE svake vedvarende symptomer OG noen vanskeligheter med sosial, arbeids- og skolefungering = skåring - MODERATE SYMPTOMER - e symptomer (f.eks. hyppig deprimert stemning og søvnløshet og/eller moderat grubling og tvangssymptomer, eller sporadiske angstanfall, eller flat affekt og omstendelig tale, eller spiseforstyrrelser og vekt under det minimum anbefalte, uten depresjon) e problemer med sosial, arbeids- eller skolefungering (f.eks. få venner eller konflikter med kolleger) En person med ENTEN moderate symptomer ELLER moderate problemer med sosial, arbeids- eller skolefungering = skåring 8- En person med moderate problemer på mer enn ett område av sosial, arbeids- eller skolefungering = skåring -7 En person med BÅDE moderate symptomer OG moderate problemer med sosial, arbeids- og skolefungering = skåring -

21 Prime International prodromal study NOEN ALVORLIGE SYMPTOMER ELLER SVEKKET FUNGERING - Alvorlig forverring av arbeid, skole- eller husarbeid hvis husmor/husfar (f.eks. ikke klare å holde på en jobb eller gå på skolen, ikke mestre skolen eller ikke være i stand til å ta vare på familie og hjem) Hyppige problemer med loven (f.eks. hyppig butikktyveri, arrestasjoner) eller at det forekommer konfronterende atferd. Alvorlig forverring i vennskapsforhold (f.eks. veldig få eller ingen venner, eller unngår de vennene han/hun har) Alvorlig svekkelse i familieforhold (f.eks. hyppige krangler med familien og/eller forsømmer familien eller har ikke noe hjem) Alvorlig svekkelse i dømmekraft (inkludert å ikke kunne ta avgjørelse, forvirring og desorientering) Alvorlig svekkelse i tenkingen (inkludert konstant fordypet i egne tanker, forvrengt kroppsbilde, paranoia) Alvorlig forverring av humør (inkludert konstant deprimert stemning samt hjelpeløshet og håpløshet, eller agitasjon, eller manisk stemning) Alvorlig forverring som skyldes angst (panikkanfall, overveldende angst) Andre symptomer: noen hallusinasjoner, vrangforestillinger eller alvorlige tvangspregede ritualer Passive suicidale tanker En person med forstyrrelse på område = skåring 8- En person med forstyrrelse på områder = skåring -7 En person med forstyrrelse på områder = skåring - En person med forstyrrelse på områder = skåring 8- En person med forstyrrelse på områder = skåring -7 En person med forstyrrelse på områder = skåring - UTE AV STAND TIL Å FUNGERE PÅ NESTEN ALLE OMRÅDER - Opptatt av suicid eller klare suicidale tanker med planlegging ELLER oppførsel som er betydelig påvirket av vrangforestillinger eller hallusinasjoner ELLER alvorlig svekkelse i kommunikasjon (noen ganger usammenhengende, opptrer usømmelig og upassende, eller alvorlig stuporøs depresjon), alvorlig forverring av arbeid, skole eller husarbeid hvis husmor/husfar (f.eks. ikke klare å holde på en jobb eller gå på skolen, ikke mestre skolen eller ikke være i stand til å ta vare på familie og hjem) Hyppige problemer med loven (f.eks. hyppig butikktyveri, arrestasjoner) eller det forekommer kranglevoren atferd. Alvorlig forverring av vennskapsforhold (f.eks. veldig få eller ingen venner, eller unngår de vennene han/hun har) Alvorlig svekkelse i familieforhold (f.eks. hyppige krangler med familien og/eller forsømmer familien eller har ikke noe hjem) Alvorlig svekkelse i dømmekraft (inkludert å ikke kunne ta avgjørelse, forvirring og desorientering) Alvorlig svekkelse i tenkingen (inkludert konstant fordypning i egne tanker, forvrengt kroppsbilde, paranoia) Alvorlig forverring i humøret (inkludert konstant deprimert stemning samt hjelpeløshet og håpløshet, eller agitasjon, eller manisk stemning) Alvorlig forverring som skyldes angst (panikkanfall, overveldende angst) Andre symptomer: noen hallusinasjoner, vrangforestillinger eller alvorlige tvangspregede ritualer Passive suicidale tanker En person med av de første (unike) kriteriene = skåring ELLER en person med 7 av de kombinerte kriteriene = skåring 8- En person med 8-9 av de kombinerte kriteriene = skåring -7 En person med av de kombinerte kriteriene = skåring -

22 P.I.D. #: NOE FARE FOR Å SKADE SEG SELV ELLER ANDRE - Selvmordsforsøk uten klar forventning om død (f.eks. en mild overdose eller rispe håndleddene med andre til stede) Noen ganger alvorlig vold eller selvbeskadigende atferd Alvorlig manisk opphisselse, eller alvorlig uro og impulsivitet Klarer noen ganger ikke å opprettholde minimal personlig hygiene (f.eks. diaré på grunn av avføringsmidler eller at man griser med avføring) Hastig/akutt innleggelse i nåværende sykehus I fysisk fare på grunn av medisinske problemer (f.eks. anoreksi eller bulimi og noe spontan oppkast eller utstrakt bruk av avførings-/vanndrivende/slankemidler, men uten alvorlige hjerte- eller nyreproblemer eller alvorlig uttørking og desorientering) En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring 8- En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring -7 En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring - I VEDVARENDE FARE FOR Å ALVORLIG SKADE SEG SELV ELLER ANDRE - Alvorlig suicidal oppførsel med klare forventninger om død (f.eks. stikking, skyting, henging eller alvorlig overdose uten noen til stede) Hyppig forekomst av alvorlig vold eller selvskading Ekstrem manisk opphisselse, eller ekstrem urolighet og impulsivitet (f.eks. vill skriking og å rive fyllet ut av sengemadrassen) Vedvarende ute av stand til å opprettholde et minimum av personlig hygiene Hastig/akutt innleggelse i nåværende psykiatrisk sykehus I akutt eller alvorlig fare på grunn av medisinske problemer (f.eks. alvorlig anoreksi eller bulimi med hjerte-/nyreproblemer, eller ALLTID spontan oppkast ved inntak av mat, eller alvorlig depresjon med diabetes som er ute av kontroll) En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring 8- En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring -7 En person med - av de områdene i denne kategorien = skåring - Tilpasset fra: Hall, R. (99). Global assessment of functioning: A modified scale, Psychosomatics,, 7-7. Nåværende skåre: Høyeste skåre det siste året:

23 P.I.D. #: N. NEGATIVE SYMPTOMER N. Sosial anhedoni eller tilbaketrekking Noter svaret. Foretrekker du vanligvis å være alene eller med andre? (Dersom du foretrekker å være alene; oppgi hvorfor) Sosial apati? Utilpass sammen med andre? Angst? Annet?.... Hva gjør du vanligvis i fritiden? Hadde du vært mer sosial dersom du hadde anledning? Hvor ofte er du sammen med venner utenom skole/jobb? Hvem er dine tre nærmeste venner? Hva gjør dere sammen? Hvor ofte tilbringer du tid sammen med familiemedlemmer? Hva gjør dere sammen? For alle svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet og forandring over tid N. Beskrivelse: sosial anhedoni eller tilbaketrekking a) Mangel på nære venner eller betrodde utenom førstegradsslektninger b) Overdreven sosial angst som ikke avtar ved fortrolighet og som kan ha sammenheng med paranoid frykt heller enn negativ oppfatning av seg selv c) Føler seg utilpass sammen med andre og foretrekker å tilbringe tid alene, selv om han/hun deltar i sosiale aktiviteter når det kreves. Tar ikke initiativ til kontakt d) Følger passivt med i de fleste sosiale aktiviteter, men på en uinteressert eller mekanisk måte. Har en tendens til å holde seg i bakgrunnen De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Sosial anhedoni og tilbaketrekning Aldri Kan være til stede Noe sosial klossethet eller engstelse, men sosialt aktiv. e Utilpass sammen med andre. Tilstede, men uinteressert eller engstelig i de fleste sosiale situasjoner. Negativ symptomskala e Deltar bare motvillig i sosiale aktiviteter på grunn av engstelse eller manglende interesse. Begrenset deltakelse i sosiale sammenhenger alvorlig Få venner utenfor utvidet familie. Er mistroisk overfor andre eller sosialt apatisk. Alvorlig Foretrekker å være alene. Tilbringer det meste av tiden alene eller med førstegradslektninger Ekstreme Ingen nære venner. Tilbringer det meste av tiden alene. Skåringen er basert på:

24 P.I.D. #: N. Initiativløshet N II J. Har du problemer med å motivere deg til å gjøre ting?.... Er det vanskeligere for deg å utføre daglige aktiviteter?.... Må andre mase på deg for at du skal få ting gjort? Har du sluttet å gjøre ting du tidligere holdt på med?... For alle svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet og forandring over tid N. Beskrivelse: initiativløshet a. Nedsatt evne i forhold til det å komme i gang med, gjennomføre og kontrollere målrettede aktiviteter; b. Tap av drivkraft, energi, produktivitet c. Føle seg uinteressert, å gjøre ting er et tiltak og/eller tar lengre tid å utføre. De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. Initiativløshet Kan være til stede Mindre interessert i daglige gjøremål eller langsiktige mål, men normalt produktiv. Avtagende interesse i fornøyelsesaktiviteter. Oppgaver krever mer innsats og tar lengre tid, selv om produktivitet opprettholdes. Negativ symptomskala Redusert interesse og produktivitet. Verre å komme i gang med oppgaver og/eller trenger et puff for å komme i gang, alvorlig Unngår mange av de daglige gjøremålene og/eller vedvarende aktiviteter. Noe reduksjon i prestasjoner. Trenger et puff hele tiden. Alvorlig Gir avkall på de fleste målrettede aktiviteter. Betydelig reduksjon i prestasjoner. Trenger et puff hele tiden, men det er ikke alltid effektivt. Ekstrem Har gitt opp så å si alle målrettede aktiviteter. Det hjelper ikke med et puff. Skåring basert på:

25 P.I.D. #: N. Redusert uttrykk av følelser N II J. Har du opplevd at noen har sagt at du viser mindre følelser eller er mindre knyttet til andre mennesker enn du pleide å være?... For alle svar, oppgi: Beskrivelse, debut, varighet og forandring over tid NB: Skåringen baseres på observasjon av flat affekt under intervjuet, men også på pasientens egen beskrivelse av nedsatt evne til å uttrykke følelser. _ De veiledende spørsmålene er ment å gi retningslinjer og eksempler på tegn for hvert symptom som observeres. Det er ikke nødvendig å oppfylle hvert kriterium for å oppnå en spesifikk skåre. Grunnlaget for skåringen inkluderer også observasjon og andre opplysninger. N. Beskrivelse: Redusert uttrykk av følelser a) Flat, hemmet, avtakende emosjonell reaksjonsevne, karakterisert ved redusert ansiktsmimikk, redusert modulasjon av følelser (monoton tale) og redusert gestikulering (redusert fremtoning). b) Mangel på spontanitet og flyt i konversasjonen. Reduksjon i den normale kommunikasjonsflyten. Viser lite initiativ i samtalen. Pasientens svar synes korte og lite grundige, noe som krever direkte og gjentatte spørsmål fra intervjueren. c) Ikke på bølgelengde/ på nett. Mangel på mellommenneskelig empati, åpenhet i samtaler og følelse av nærhet, interesse eller engasjement med intervjueren. Dette viser seg ved mellommenneskelig distansering og redusert verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Redusert uttrykk av følelser Kan være til stede Emosjonell respons er noe forsinket eller avflatet. e Talen mangler vitalitet, føles oppstyltet. Negativ symptomskala Minimalt følelsesmessig uttrykk. alvorlig Vansker med å opprettholde spontanitet og flyt i samtalen. Talen er for det meste monoton. Minimal mellommenneskelig empati. Kan unngå blikkontakt. Alvorlig Å starte og holde samtalen gående krever direkte spørsmål fra intervjueren, som må opprettholdes. Affekten er hemmet. Total mangel på gestikulering. Ekstremt Flat affekt, monoton tale. Ute av stand til å involvere seg med intervjueren eller opprettholde samtale, på tross av aktiv utspørring fra intervjueren. Skåring basert på: _