STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS)

Transkript

1 1 STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS) (Opler, L.A., Kay, S.R, Lindenmayer, J-P., Fiszbein, A.) Oversettelse: Avdelingssjef Knut-Erik Hymer Sykehuset Østfold Divisjon for psykisk helsevern Juni Revidert januar 2008

2 2 FORORD Positiv og negativ syndromskala (PANSS) er et 30-punkts, syvpoengs (1-7) rating instrument for å finne og score positive, negative og andre symptomer på schizofreni. Hvert punkt representerer et definert symptom, og symptomets alvorlighetsgrad angis på et nivå fra 1-7. For å kunne rate en pasient, trengs det informasjon fra ulike kilder. Informasjonen kan delvis komme ifra postpersonalets observasjoner, familien til pasienten, men i hovedsak får man informasjon ifra et minutters formalisert (strukturert) klinisk intervju. Det er viktig at det formelle intervjuet følges opp med informasjon fra pleiepersonalet eller familiemedlemmer som har hatt nær kontakt med pasienten den siste uken. Dette intervjuet består av ikke-direkte, semistrukturerte, strukturerte og direkte faser. Pasientens funksjonsnivå blir derfor vurdert ut ifra forskjellige typer spørsmålsstilling. For å få en optimal objektiv og standardisert skala, er et strukturert intervju viktig. Det strukturerte intervjuet er lagt opp på en slik måte at intervjueren samtidig både konverserer med pasienten og systematisk trekker ut informasjon om ulik psykopatologi. Symptomer som ikke kan vurderes ved hjelp av en samtale, skal vurderes ut ifra pasientens atferd under intervjuet (for eksempel motorisk retardasjon, evne til samarbeid), eller ut ifra dagliglivet slik som postpersonalet og pasientens familie kan gi rapporter om (for eksempel dårlig impulskontroll, passiv sosial tilbaketrekking). Hensikten med SCI-PANSS er å sikre informasjon om pasienten har symptomer på schizofreni og alvorlighetsgraden av disse symptomene. Intervjuet inkluderer både ja-nei spørsmål og åpne-lukkede spørsmål, noe som gir intervjueren mulighet til å finne eksisterende kliniske manifestasjoner og vurdere manifestasjonenes natur og innhold. Intervjuet er lagt opp etter beslutningstremodellen. Dette innebærer at et oppfølgingsspørsmål er avhengig av innholdet i foregående svar. Ved f.eks vurdering av en pasients dømmekraft og sykdomsinnsikt, kan intervjueren spørre pasienten: Har du et problem som trenger behandling?. Dersom pasienten svarer bekreftende på det, kan intervjueren spørre om pasienten opplever problemet som psykiske vanskeligheter. Dersom pasienten svarer nei, kan intervjueren spørre: Etter din mening, synes du at du trenger å ta medisin?. Et fullstendig intervju vil ta minutter. Intervjuet skal starte med en ikke-direkte fase for å etablere kontakt og varme opp både pasient og intervjuer. Deretter følger den strukturerte fasen. Det er i denne fasen at de oppsatte punktene (symptomene) gjennomgås. Intervjueren kan fritt velge rekkefølgen av punktene.

3 3 De generelle reglene for rating av alvorlighetsgrad, er basert på følgende prinsipper: Score fra 1 til 3 vurderer graden av tilstedeværelsen av den psykopatologiske manifestasjon. Score fra 4 til 7 graderer hvor alvorlig manifestasjonen påvirker pasientens funksjonsnivå fra dag til dag. 1= Fraværende 2= Minimal spørsmål om patologi, øvre del av normalområdet. 3= Mild- manifestasjonen er tilstede, men påvirker ikke pasientens funksjonsnivå. 4= Moderat 5= Middels alvorlig 6= Alvorlig 7= Ekstrem Intervjuet skal standardisere og lette scoringen ved PANSS. Dersom flere intervjuere samrater en pasient, skal resultatene være relativt like. For å få frem forskjeller i pasientens tilstand, må intervjueren ikke endre sin oppfatning av alvorlighetsgrad slik at en gitt manifestasjon som er uendret, likevel gis en annen score ved neste intervju. Ved scoringen må derfor intervjueren bruke manualen (rating scales) som medfølger.

4 4 Strukturert klinisk intervju N6: Mangel på spontanitet og flyt i samtalen N3: Vansker med å oppnå positiv kontakt med intervjueren P2: Tenkningsforstyrrelser Hei! Vi skal nå tilbringe de neste minutter sammen for å snakke om deg og om årsakene til at du er her. Jeg kunne tenke meg at du startet med å fortelle meg litt om deg selv og din bakgrunn. Vil du gjøre det? (Instruksjon til intervjueren!) Bruk minst 5 minutter til en ikke-direkte fase for å oppnå kontakt med pasienten slik at han gir en oversikt over sitt liv. Deretter kan du begynne med de spesifikke spørsmålene som er listet opp under. G2: Angst Har du følt deg redd eller nervøs den siste uken? Vil du si at du vanligvis er rolig og avslappet? Hva kan få deg til å føle deg nervøs (redd, urolig, anspent)? Hvor nervøs (redd, etc.) har du følt deg? Har du noen ganger merket skjelvinger eller hjertebank? Hender det at du får panikk? Har angsten innvirket på søvnen, apetitten eller din deltagelse i ulike aktiviteter? P1: Vrangforestillinger (generelle) G9: Uvanlig tankeinnhold Synes du at det meste har gått greit? Er det noe som har bekymret deg den siste tiden? Kan du fortelle meg litt om dine tanker om livet og hensikten med livet? Har du en spesiell filosofi som du følger? Noen mennesker forteller meg at de tror på Djevelen, hva tenker du om det? Kan du lese andre menneskers tanker? Hvordan foregår det? Kan andre lese dine tanker? Hvordan kan de klare det?

5 5 Er det noen grunner til at andre skulle ønske å lese dine tanker? Hvem kontrollerer dine tanker? P6: Mistenksomhet/forfølgelse N4: Passiv/apatisk sosial tilbaketrekking G16: Aktiv unngåelse av sosiale sammenhenger G14: Dårlig impulskontroll Hvordan tilbringer du tiden nå om dagen? Foretrekker du å være alene? Deltar du i noen aktiviteter sammen med andre? Hvorfor ikke?.er du redd for mennesker eller misliker du dem? Kan du forklare? Fortell meg om dette. Har du mange venner? Bare noen få? Ingen? Hvorfor? Hvorfor bare noen få venner? Nære venner? Hvorfor ikke? Føler du at du kan stole på de fleste mennesker? Hvorfor ikke? Er det spesielle mennesker som du ikke stoler på? Kan du fortelle meg hvem disse er? Hvorfor stoler du ikke på mennesker (eller nevn et navn)? HVIS VET IKKE ELLER ØNSKER IKKE Å FORTELLE : Har du en god grunn for ikke å stole på..? Er det noe. har gjort mot deg? Kanskje gjør mot deg nå? Kan du forklare meg? Kommer du godt overens med andre?

6 6 Hva er problemet? Blir du fort sint? Er du med på slåsskamper? Hvordan starter disse slåsskampene? Fortell meg mer om slåsskampene. Hvor ofte er du med på slåsskamper? Mister du noen gang kontrollen over deg selv? Liker du de fleste mennesker? Hvorfor ikke? Er det kanskje noen mennesker som ikke liker deg? Hva er grunnen til det? Snakker folk om deg bak din rygg? Hva sier de om deg? Hvorfor? Har en eller annen noen gang spionert på deg eller lagd et komplott mot deg? Føler du deg noen gang i fare? Vil du si at livet ditt er i fare? Er noen ute etter å skade deg eller kanskje drepe deg? Har du vært hos politiet og bedt om hjelp? Hender det innimellom at du tar saken i egne hender eller aksjonerer mot de som kan skade deg? Hva har du gjort? P3: Hallusinasjoner (inkl. atferd som indikerer hallusinose og vrangforestillinger omkring dette) Har du innimellom rare (fremmede) eller uvanlige opplevelser? Noen ganger forteller mennesker meg at de kan høre lyder eller stemmer inne i sitt hode som andre ikke kan høre. Hva med deg? Hender det at du mottar personlige beskjeder fra radio eller fjernsyn? Fra Gud eller Djevelen? (se neste hvis ja) Hva hører du? Er det du hører klart, tydelig og høyt som min stemme?

7 7 Hvor ofte hører du disse stemmene (lyder, budskap, etc.)? Skjer dette til spesielle tider på dagen eller hører du noe uavbrutt? HVIS PASIENTEN HØRER STEMMER: Gjenkjenner du disse stemmene? Hva sier stemmene til deg? Er stemmene gode eller vonde? Hyggelige eller lite hyggelige? Forstyrrer stemmene tankene dine eller aktiviteter som du holder på med? Hender det at stemmene noen ganger gir deg instruksjoner eller ordre? For eksempel? Adlyder du vanligvis disse ordrene? Hva gjør du med disse stemmene (lydene): Hvor kommer de i fra? Hvorfor har du disse opplevelsene? Er dette normale opplevelser? Hender det at vanlige gjenstander/ting ser fremmed eller forandret ut da du kikker på dem? Hender det at du har syner eller ser ting som andre ikke kan se? For eksempel? Ser disse synene virkelige ut? Hvor ofte har du disse erfaringene? Hender det at du lukter noe uvanlig eller noe som andre ikke lukter? Kan du forklare meg nærmere om dette? Hender det at du får en rar eller uvanlig følelse innenifra kroppen din? Fortell meg om dette. G1: Somatiske bekymringer Hvordan føler du deg rent kroppslig? HVIS ANNET ENN BRA? Hva er det som plager deg? HVIS BRA : Mener du at du har god helse? Hva er det som feiler deg? Har du noen medisinsk sykdom? Har en eller flere deler av kroppen din plaget deg? Hva med hodet ditt? Hjertet? Magen? Resten av kroppen?

8 8 Kan du forklare? Har hodet eller kroppen din endret fasong eller størrelse? Kan du forklare? Hva er årsaken til disse forandringene? G6: Depresjon Hvordan har humøret ditt vært den siste uken: For det meste godt, for det meste dårlig? HVIS FOR DET MESTE GODT : Har du den siste uken tidvis følt deg trist eller ulykkelig? (se under) HVIS FOR DET MESTE DÅRLIG : Er det noe spesielt som har gjort deg trist? Hvor ofte har du følt deg trist? Hvor trist har du egentlig følt deg? Har du nylig grått noe? Har humøret ditt hatt noen innvirkning på søvnen? Har det hatt noen innvirkning på appetitten? Deltar du mindre i aktiviteter pga ditt humør? Har du tanker om å skade deg selv? Har du tanker om å gjøre det slutt på livet? Har du forsøkt å begå selvmord? G3: Skyldfølelse P5: Grandiositet (storhetsidéer) Hvis du sammenlikner deg selv med en gjennomsnittsperson, hvordan vil du plassere deg selv i forhold til denne: Litt bedre, kanskje litt verre eller omtrent det samme? HVIS VERRE : Verre på hvilken måte? Hva synes du om deg selv? HVIS BEDRE : Bedre på hvilken måte? HVIS OMTRENT DET SAMME : Er du på noen måte spesiell?

9 På hvilken måte? Ser du på deg selv som spesielt begavet? Har du talent eller evner/muligheter som de fleste mennesker ikke har? Kan du forklare meg. Har du noen spesielle krefter? Hva slags krefter er dette? Hvor kommer disse kreftene ifra? Har du en ekstra sans, eller kan du lese andre menneskers tanker? Er du meget velstående? Kan du forklare meg. Er du av den oppfatning at du er meget intelligent? Hvorfor mener du det? Vil du beskrive deg selv som berømt? Vil noen mennesker gjenkjenne deg fra TV, radio eller aviser? Kan du fortelle meg om dette? Er du en religiøs person? Står du nær Gud? Har Gud gitt deg en spesiell rolle eller hensikt? Kan du være en av Guds budbringere eller en av hans engler? Hvilke spesielle krefter har du som Guds budbringer/engel? Ser du på deg selv som Gud? Har du en spesiell misjon her i livet? Hvilke oppdrag har du fått? Hvem har gitt deg dette oppdraget? Har du noen gang gjort noe galt noe som gjør at du føler deg slem eller skyldig? Hvor mye plager dette deg akkurat nå? Føler du at du fortjener straff for det du har gjort? Hva slags straff fortjener du? Har du innimellom tenkt å straffe deg selv? Har du noen gang straffet deg selv etter at du har hatt tanker om det? 9

10 10 G10: Desorientering Kan du fortelle meg hvilken dag vi har i dag? Hvilken dato, måned, år? Hva heter stedet du er nå? (Hvis innlagt sykehus): Hvilken avdeling er du innlagt? Hvilken adresse har du? Hvis noen ønsket å nå deg på telefon, hvilket nummer skulle denne personen slå? Hva er navnet på den legen som behandler deg? (Hvis innlagt sykehus): Hvilke andre pleiere har du med å gjøre, og hva gjør disse? Vet du hvem som er Konge i Norge? Hva heter vår statsminister? Hva heter ordføreren i denne byen (kommune)? N5: Vanskeligheter med abstrakt tenkning Jeg skal nå si to ord, og jeg vil at du skal fortelle meg på hvilken måte disse ordene er like. La oss starte f.eks med ordene eple og banan. På hvilken måte er disse like hva har de felles? HVIS DE BEGGE ER FRUKT : Fint. Nå, hva med.? (Velg ut tre andre sammenlikninger fra listen, men varier vanskelighetsgrad. Se appendix A) HVIS SVARET ER KONKRET, TANGENSIELT ELLER IDIOSYNKRATISK (helt uventet, fjernt fra det man forventet, særegent), f.eks: De har begge skall, Du kan spise dem, De er små eller Apekatter liker dem : O.k, men de er begge frukt. Nå, hva med og.: Hvordan er disse like. (Velg tre nye sammenlikninger, appendix A) Du har sannsynligvis hørt uttrykket, Det er en tung bør å bære. Hva menes med det? Hva hvis folk sier: Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt : Hva mener de? Det er et meget gammelt ordtak som sier: Du skal ikke skue hunden på hårene. Hva er den dypere mening i dette ordtaket. (Finn tre andre ordtak i appendix B). G12: Mangel på dømmekraft og sykdomsinnsikt Hvor lenge har du vært innlagt? Hvorfor ble du innlagt på sykehuset?

11 11 Mener du det var nødvendig med innleggelse i sykehus? Hadde du et problem som trengte behandling? Vil du si at du hadde et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Hvorfor?..Vil du si at du hadde et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Kan du fortelle meg om det, og hva det bestod av? Etter din mening, trenger du å ta medisin? (Hvis medisinert): Hvorfor tar du da medisiner? Hvis umedisinert): Hvorfor er du fortsatt innlagt i sykehus? Hvorfor?..Hjelper medisinene deg på noen måte? Føler du at du pr i dag har et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Hvorfor er du da fortsatt innlagt på sykehuset? Kan du forklare meg? Hvor alvorlige er disse problemene? (Hvis hospitalisert): Føler du deg nå i stand til å reise ut ifra sykehuset? Kommer du til å ta medisiner etter at du er utskrevet? Hvilke fremtidsplaner har du? Hva med dine langsiktige mål? Vel, det var alt jeg ønsket å spørre deg om nå. Har du noen spørsmål som du vil stille meg? Takk for samarbeidet.

12 12 Følgende punkter må besvares ut ifra inntrykk/observasjoner i intervjusituasjonen, opplysninger fra pleiepersonell og/eller opplysninger fra familien: P4: Psykomotorisk eksitasjon: motorisk og emosjonell aktivitet økt. P7: Fiendtlighet: verbalt, evt. trusler, kan gå løs på andre. N1: Avflatet affekt: vurder fysiske manifestasjoner (mimikk, gestikulering) N2: Emosjonell tilbaketrekking: manglende følelsesmessige reaksjoner på ulike livshendelser (på godt og vondt). N7: Stereotyp tenkning: mangler flyt, spontanitet og fleksibilitet i tenkningen. Tankene er rigide og repeteres. G4: Anspenthet: fysiske manifestasjoner på angst, redsel, agitasjon: stivhet, skjelvinger, svetting, rastløshet. G5: Unaturlig motorisk aktivitet (mannerism and posturing): Unaturlige (bisarre) bevegelser eller kroppsstillinger. G7: Motorisk retardasjon: tregere bevegelser, langsom tale, nedsatt respons på stimuli. G8: Manglende samarbeidsvilje: aktiv protest i forhold til intervjuer, sykehus, familie og andre. G11: Nedsatt oppmerksomhet: dårlig konsentrasjon, distrahert av ytre og indre stimuli. G13: Viljeslammelse (abuli forstyrrelse i evnen til å ville noe): Viser seg ved hemming av tanker, tale og atferd. G15: Distraksjon (preoccupation): pas. lever seg inn i sine indre tanker og følelser, forholder seg både verbalt og atferdsmessig til sine hallusinasjoner. Autistiske opplevelser. Ved scoring må intervjueren bruke manualen slik at alle detaljer og nivåer blir vurdert.

13 13 APPENDIX A: Sammenlikninger av to ord. Brukes til vurdering av Vanskeligheter med abstrakt tenkning. 1. På hvilken måte er en ball og en appelsin like? 2. Eple og banan? 3. Blyant og kulepenn? øring og 5-kroning? 5. Bord og stol? 6. Tiger og elefant? 7. Hatt og skjorte? 8. Buss og tog? 9. Arm og bein? 10. Rose og tulipan? 11. Onkel og kusine? 12. Sola og månen? 13. Maleri og dikt? 14. Bakketopp og dal? 15. Luft og vann? 16. Fred og lykke? Intervjueren må trekke ut fire sammenlikninger. Det skal trekkes ut en sammenlikning fra hver fjerdedel (kvart) av de oppsatte punkter. Etter fire intervjuer vil pasienten ha besvart alle sammenlikningene.

14 14 APPENDIX B: Fortolkning av ordtak. Brukes til vurdering av Vanskeligheter med abstrakt tenkning : Hva menes med ordtaket: 1. Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. 2. Det er en tung bør å bære. 3. To hoder tenker bedre enn et. 4. Jo flere kokker, desto mer søl. 5. Du skal ikke skue hunden på hårene. 6. Den enes brød, den andres død. 7. Det er ikke gull alt som glimrer. 8. Gå ikke over bekken etter vann. 9. Om det er aldri så dårlig, så er det godt for noe. 10. Gresset er alltid grønnere på den andre siden. 11. Ikke sats alt på samme hest. 12. En svale gjør ingen sommer. 13. En krone spart, er fire tjent. 14. Høyt henger de, og sure er de. 15. Eplet faller ikke langt ifra stammen. 16. En som selv står i glasshus, skal ikke kaste stein på andre. Intervjueren skal be om tolkning av fire ordtak. Det sla velges ut et ordtak fra hver fjerdedel (kvart). Etter fire intervjuer, vil pasienten ha tolket alle ordtakene.