STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS)"

Transkript

1 1 STRUKTURERT KLINISK INTERVJU for POSITIV OG NEGATIV SYNDROMSKALA (SCI PANSS) (Opler, L.A., Kay, S.R, Lindenmayer, J-P., Fiszbein, A.) Oversettelse: Avdelingssjef Knut-Erik Hymer Sykehuset Østfold Divisjon for psykisk helsevern Juni Revidert januar 2008

2 2 FORORD Positiv og negativ syndromskala (PANSS) er et 30-punkts, syvpoengs (1-7) rating instrument for å finne og score positive, negative og andre symptomer på schizofreni. Hvert punkt representerer et definert symptom, og symptomets alvorlighetsgrad angis på et nivå fra 1-7. For å kunne rate en pasient, trengs det informasjon fra ulike kilder. Informasjonen kan delvis komme ifra postpersonalets observasjoner, familien til pasienten, men i hovedsak får man informasjon ifra et minutters formalisert (strukturert) klinisk intervju. Det er viktig at det formelle intervjuet følges opp med informasjon fra pleiepersonalet eller familiemedlemmer som har hatt nær kontakt med pasienten den siste uken. Dette intervjuet består av ikke-direkte, semistrukturerte, strukturerte og direkte faser. Pasientens funksjonsnivå blir derfor vurdert ut ifra forskjellige typer spørsmålsstilling. For å få en optimal objektiv og standardisert skala, er et strukturert intervju viktig. Det strukturerte intervjuet er lagt opp på en slik måte at intervjueren samtidig både konverserer med pasienten og systematisk trekker ut informasjon om ulik psykopatologi. Symptomer som ikke kan vurderes ved hjelp av en samtale, skal vurderes ut ifra pasientens atferd under intervjuet (for eksempel motorisk retardasjon, evne til samarbeid), eller ut ifra dagliglivet slik som postpersonalet og pasientens familie kan gi rapporter om (for eksempel dårlig impulskontroll, passiv sosial tilbaketrekking). Hensikten med SCI-PANSS er å sikre informasjon om pasienten har symptomer på schizofreni og alvorlighetsgraden av disse symptomene. Intervjuet inkluderer både ja-nei spørsmål og åpne-lukkede spørsmål, noe som gir intervjueren mulighet til å finne eksisterende kliniske manifestasjoner og vurdere manifestasjonenes natur og innhold. Intervjuet er lagt opp etter beslutningstremodellen. Dette innebærer at et oppfølgingsspørsmål er avhengig av innholdet i foregående svar. Ved f.eks vurdering av en pasients dømmekraft og sykdomsinnsikt, kan intervjueren spørre pasienten: Har du et problem som trenger behandling?. Dersom pasienten svarer bekreftende på det, kan intervjueren spørre om pasienten opplever problemet som psykiske vanskeligheter. Dersom pasienten svarer nei, kan intervjueren spørre: Etter din mening, synes du at du trenger å ta medisin?. Et fullstendig intervju vil ta minutter. Intervjuet skal starte med en ikke-direkte fase for å etablere kontakt og varme opp både pasient og intervjuer. Deretter følger den strukturerte fasen. Det er i denne fasen at de oppsatte punktene (symptomene) gjennomgås. Intervjueren kan fritt velge rekkefølgen av punktene.

3 3 De generelle reglene for rating av alvorlighetsgrad, er basert på følgende prinsipper: Score fra 1 til 3 vurderer graden av tilstedeværelsen av den psykopatologiske manifestasjon. Score fra 4 til 7 graderer hvor alvorlig manifestasjonen påvirker pasientens funksjonsnivå fra dag til dag. 1= Fraværende 2= Minimal spørsmål om patologi, øvre del av normalområdet. 3= Mild- manifestasjonen er tilstede, men påvirker ikke pasientens funksjonsnivå. 4= Moderat 5= Middels alvorlig 6= Alvorlig 7= Ekstrem Intervjuet skal standardisere og lette scoringen ved PANSS. Dersom flere intervjuere samrater en pasient, skal resultatene være relativt like. For å få frem forskjeller i pasientens tilstand, må intervjueren ikke endre sin oppfatning av alvorlighetsgrad slik at en gitt manifestasjon som er uendret, likevel gis en annen score ved neste intervju. Ved scoringen må derfor intervjueren bruke manualen (rating scales) som medfølger.

4 4 Strukturert klinisk intervju N6: Mangel på spontanitet og flyt i samtalen N3: Vansker med å oppnå positiv kontakt med intervjueren P2: Tenkningsforstyrrelser Hei! Vi skal nå tilbringe de neste minutter sammen for å snakke om deg og om årsakene til at du er her. Jeg kunne tenke meg at du startet med å fortelle meg litt om deg selv og din bakgrunn. Vil du gjøre det? (Instruksjon til intervjueren!) Bruk minst 5 minutter til en ikke-direkte fase for å oppnå kontakt med pasienten slik at han gir en oversikt over sitt liv. Deretter kan du begynne med de spesifikke spørsmålene som er listet opp under. G2: Angst Har du følt deg redd eller nervøs den siste uken? Vil du si at du vanligvis er rolig og avslappet? Hva kan få deg til å føle deg nervøs (redd, urolig, anspent)? Hvor nervøs (redd, etc.) har du følt deg? Har du noen ganger merket skjelvinger eller hjertebank? Hender det at du får panikk? Har angsten innvirket på søvnen, apetitten eller din deltagelse i ulike aktiviteter? P1: Vrangforestillinger (generelle) G9: Uvanlig tankeinnhold Synes du at det meste har gått greit? Er det noe som har bekymret deg den siste tiden? Kan du fortelle meg litt om dine tanker om livet og hensikten med livet? Har du en spesiell filosofi som du følger? Noen mennesker forteller meg at de tror på Djevelen, hva tenker du om det? Kan du lese andre menneskers tanker? Hvordan foregår det? Kan andre lese dine tanker? Hvordan kan de klare det?

5 5 Er det noen grunner til at andre skulle ønske å lese dine tanker? Hvem kontrollerer dine tanker? P6: Mistenksomhet/forfølgelse N4: Passiv/apatisk sosial tilbaketrekking G16: Aktiv unngåelse av sosiale sammenhenger G14: Dårlig impulskontroll Hvordan tilbringer du tiden nå om dagen? Foretrekker du å være alene? Deltar du i noen aktiviteter sammen med andre? Hvorfor ikke?.er du redd for mennesker eller misliker du dem? Kan du forklare? Fortell meg om dette. Har du mange venner? Bare noen få? Ingen? Hvorfor? Hvorfor bare noen få venner? Nære venner? Hvorfor ikke? Føler du at du kan stole på de fleste mennesker? Hvorfor ikke? Er det spesielle mennesker som du ikke stoler på? Kan du fortelle meg hvem disse er? Hvorfor stoler du ikke på mennesker (eller nevn et navn)? HVIS VET IKKE ELLER ØNSKER IKKE Å FORTELLE : Har du en god grunn for ikke å stole på..? Er det noe. har gjort mot deg? Kanskje gjør mot deg nå? Kan du forklare meg? Kommer du godt overens med andre?

6 6 Hva er problemet? Blir du fort sint? Er du med på slåsskamper? Hvordan starter disse slåsskampene? Fortell meg mer om slåsskampene. Hvor ofte er du med på slåsskamper? Mister du noen gang kontrollen over deg selv? Liker du de fleste mennesker? Hvorfor ikke? Er det kanskje noen mennesker som ikke liker deg? Hva er grunnen til det? Snakker folk om deg bak din rygg? Hva sier de om deg? Hvorfor? Har en eller annen noen gang spionert på deg eller lagd et komplott mot deg? Føler du deg noen gang i fare? Vil du si at livet ditt er i fare? Er noen ute etter å skade deg eller kanskje drepe deg? Har du vært hos politiet og bedt om hjelp? Hender det innimellom at du tar saken i egne hender eller aksjonerer mot de som kan skade deg? Hva har du gjort? P3: Hallusinasjoner (inkl. atferd som indikerer hallusinose og vrangforestillinger omkring dette) Har du innimellom rare (fremmede) eller uvanlige opplevelser? Noen ganger forteller mennesker meg at de kan høre lyder eller stemmer inne i sitt hode som andre ikke kan høre. Hva med deg? Hender det at du mottar personlige beskjeder fra radio eller fjernsyn? Fra Gud eller Djevelen? (se neste hvis ja) Hva hører du? Er det du hører klart, tydelig og høyt som min stemme?

7 7 Hvor ofte hører du disse stemmene (lyder, budskap, etc.)? Skjer dette til spesielle tider på dagen eller hører du noe uavbrutt? HVIS PASIENTEN HØRER STEMMER: Gjenkjenner du disse stemmene? Hva sier stemmene til deg? Er stemmene gode eller vonde? Hyggelige eller lite hyggelige? Forstyrrer stemmene tankene dine eller aktiviteter som du holder på med? Hender det at stemmene noen ganger gir deg instruksjoner eller ordre? For eksempel? Adlyder du vanligvis disse ordrene? Hva gjør du med disse stemmene (lydene): Hvor kommer de i fra? Hvorfor har du disse opplevelsene? Er dette normale opplevelser? Hender det at vanlige gjenstander/ting ser fremmed eller forandret ut da du kikker på dem? Hender det at du har syner eller ser ting som andre ikke kan se? For eksempel? Ser disse synene virkelige ut? Hvor ofte har du disse erfaringene? Hender det at du lukter noe uvanlig eller noe som andre ikke lukter? Kan du forklare meg nærmere om dette? Hender det at du får en rar eller uvanlig følelse innenifra kroppen din? Fortell meg om dette. G1: Somatiske bekymringer Hvordan føler du deg rent kroppslig? HVIS ANNET ENN BRA? Hva er det som plager deg? HVIS BRA : Mener du at du har god helse? Hva er det som feiler deg? Har du noen medisinsk sykdom? Har en eller flere deler av kroppen din plaget deg? Hva med hodet ditt? Hjertet? Magen? Resten av kroppen?

8 8 Kan du forklare? Har hodet eller kroppen din endret fasong eller størrelse? Kan du forklare? Hva er årsaken til disse forandringene? G6: Depresjon Hvordan har humøret ditt vært den siste uken: For det meste godt, for det meste dårlig? HVIS FOR DET MESTE GODT : Har du den siste uken tidvis følt deg trist eller ulykkelig? (se under) HVIS FOR DET MESTE DÅRLIG : Er det noe spesielt som har gjort deg trist? Hvor ofte har du følt deg trist? Hvor trist har du egentlig følt deg? Har du nylig grått noe? Har humøret ditt hatt noen innvirkning på søvnen? Har det hatt noen innvirkning på appetitten? Deltar du mindre i aktiviteter pga ditt humør? Har du tanker om å skade deg selv? Har du tanker om å gjøre det slutt på livet? Har du forsøkt å begå selvmord? G3: Skyldfølelse P5: Grandiositet (storhetsidéer) Hvis du sammenlikner deg selv med en gjennomsnittsperson, hvordan vil du plassere deg selv i forhold til denne: Litt bedre, kanskje litt verre eller omtrent det samme? HVIS VERRE : Verre på hvilken måte? Hva synes du om deg selv? HVIS BEDRE : Bedre på hvilken måte? HVIS OMTRENT DET SAMME : Er du på noen måte spesiell?

9 På hvilken måte? Ser du på deg selv som spesielt begavet? Har du talent eller evner/muligheter som de fleste mennesker ikke har? Kan du forklare meg. Har du noen spesielle krefter? Hva slags krefter er dette? Hvor kommer disse kreftene ifra? Har du en ekstra sans, eller kan du lese andre menneskers tanker? Er du meget velstående? Kan du forklare meg. Er du av den oppfatning at du er meget intelligent? Hvorfor mener du det? Vil du beskrive deg selv som berømt? Vil noen mennesker gjenkjenne deg fra TV, radio eller aviser? Kan du fortelle meg om dette? Er du en religiøs person? Står du nær Gud? Har Gud gitt deg en spesiell rolle eller hensikt? Kan du være en av Guds budbringere eller en av hans engler? Hvilke spesielle krefter har du som Guds budbringer/engel? Ser du på deg selv som Gud? Har du en spesiell misjon her i livet? Hvilke oppdrag har du fått? Hvem har gitt deg dette oppdraget? Har du noen gang gjort noe galt noe som gjør at du føler deg slem eller skyldig? Hvor mye plager dette deg akkurat nå? Føler du at du fortjener straff for det du har gjort? Hva slags straff fortjener du? Har du innimellom tenkt å straffe deg selv? Har du noen gang straffet deg selv etter at du har hatt tanker om det? 9

10 10 G10: Desorientering Kan du fortelle meg hvilken dag vi har i dag? Hvilken dato, måned, år? Hva heter stedet du er nå? (Hvis innlagt sykehus): Hvilken avdeling er du innlagt? Hvilken adresse har du? Hvis noen ønsket å nå deg på telefon, hvilket nummer skulle denne personen slå? Hva er navnet på den legen som behandler deg? (Hvis innlagt sykehus): Hvilke andre pleiere har du med å gjøre, og hva gjør disse? Vet du hvem som er Konge i Norge? Hva heter vår statsminister? Hva heter ordføreren i denne byen (kommune)? N5: Vanskeligheter med abstrakt tenkning Jeg skal nå si to ord, og jeg vil at du skal fortelle meg på hvilken måte disse ordene er like. La oss starte f.eks med ordene eple og banan. På hvilken måte er disse like hva har de felles? HVIS DE BEGGE ER FRUKT : Fint. Nå, hva med.? (Velg ut tre andre sammenlikninger fra listen, men varier vanskelighetsgrad. Se appendix A) HVIS SVARET ER KONKRET, TANGENSIELT ELLER IDIOSYNKRATISK (helt uventet, fjernt fra det man forventet, særegent), f.eks: De har begge skall, Du kan spise dem, De er små eller Apekatter liker dem : O.k, men de er begge frukt. Nå, hva med og.: Hvordan er disse like. (Velg tre nye sammenlikninger, appendix A) Du har sannsynligvis hørt uttrykket, Det er en tung bør å bære. Hva menes med det? Hva hvis folk sier: Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt : Hva mener de? Det er et meget gammelt ordtak som sier: Du skal ikke skue hunden på hårene. Hva er den dypere mening i dette ordtaket. (Finn tre andre ordtak i appendix B). G12: Mangel på dømmekraft og sykdomsinnsikt Hvor lenge har du vært innlagt? Hvorfor ble du innlagt på sykehuset?

11 11 Mener du det var nødvendig med innleggelse i sykehus? Hadde du et problem som trengte behandling? Vil du si at du hadde et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Hvorfor?..Vil du si at du hadde et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Kan du fortelle meg om det, og hva det bestod av? Etter din mening, trenger du å ta medisin? (Hvis medisinert): Hvorfor tar du da medisiner? Hvis umedisinert): Hvorfor er du fortsatt innlagt i sykehus? Hvorfor?..Hjelper medisinene deg på noen måte? Føler du at du pr i dag har et psykiatrisk problem eller nerveproblem? Hvorfor er du da fortsatt innlagt på sykehuset? Kan du forklare meg? Hvor alvorlige er disse problemene? (Hvis hospitalisert): Føler du deg nå i stand til å reise ut ifra sykehuset? Kommer du til å ta medisiner etter at du er utskrevet? Hvilke fremtidsplaner har du? Hva med dine langsiktige mål? Vel, det var alt jeg ønsket å spørre deg om nå. Har du noen spørsmål som du vil stille meg? Takk for samarbeidet.

12 12 Følgende punkter må besvares ut ifra inntrykk/observasjoner i intervjusituasjonen, opplysninger fra pleiepersonell og/eller opplysninger fra familien: P4: Psykomotorisk eksitasjon: motorisk og emosjonell aktivitet økt. P7: Fiendtlighet: verbalt, evt. trusler, kan gå løs på andre. N1: Avflatet affekt: vurder fysiske manifestasjoner (mimikk, gestikulering) N2: Emosjonell tilbaketrekking: manglende følelsesmessige reaksjoner på ulike livshendelser (på godt og vondt). N7: Stereotyp tenkning: mangler flyt, spontanitet og fleksibilitet i tenkningen. Tankene er rigide og repeteres. G4: Anspenthet: fysiske manifestasjoner på angst, redsel, agitasjon: stivhet, skjelvinger, svetting, rastløshet. G5: Unaturlig motorisk aktivitet (mannerism and posturing): Unaturlige (bisarre) bevegelser eller kroppsstillinger. G7: Motorisk retardasjon: tregere bevegelser, langsom tale, nedsatt respons på stimuli. G8: Manglende samarbeidsvilje: aktiv protest i forhold til intervjuer, sykehus, familie og andre. G11: Nedsatt oppmerksomhet: dårlig konsentrasjon, distrahert av ytre og indre stimuli. G13: Viljeslammelse (abuli forstyrrelse i evnen til å ville noe): Viser seg ved hemming av tanker, tale og atferd. G15: Distraksjon (preoccupation): pas. lever seg inn i sine indre tanker og følelser, forholder seg både verbalt og atferdsmessig til sine hallusinasjoner. Autistiske opplevelser. Ved scoring må intervjueren bruke manualen slik at alle detaljer og nivåer blir vurdert.

13 13 APPENDIX A: Sammenlikninger av to ord. Brukes til vurdering av Vanskeligheter med abstrakt tenkning. 1. På hvilken måte er en ball og en appelsin like? 2. Eple og banan? 3. Blyant og kulepenn? øring og 5-kroning? 5. Bord og stol? 6. Tiger og elefant? 7. Hatt og skjorte? 8. Buss og tog? 9. Arm og bein? 10. Rose og tulipan? 11. Onkel og kusine? 12. Sola og månen? 13. Maleri og dikt? 14. Bakketopp og dal? 15. Luft og vann? 16. Fred og lykke? Intervjueren må trekke ut fire sammenlikninger. Det skal trekkes ut en sammenlikning fra hver fjerdedel (kvart) av de oppsatte punkter. Etter fire intervjuer vil pasienten ha besvart alle sammenlikningene.

14 14 APPENDIX B: Fortolkning av ordtak. Brukes til vurdering av Vanskeligheter med abstrakt tenkning : Hva menes med ordtaket: 1. Du skal ikke selge skinnet før bjørnen er skutt. 2. Det er en tung bør å bære. 3. To hoder tenker bedre enn et. 4. Jo flere kokker, desto mer søl. 5. Du skal ikke skue hunden på hårene. 6. Den enes brød, den andres død. 7. Det er ikke gull alt som glimrer. 8. Gå ikke over bekken etter vann. 9. Om det er aldri så dårlig, så er det godt for noe. 10. Gresset er alltid grønnere på den andre siden. 11. Ikke sats alt på samme hest. 12. En svale gjør ingen sommer. 13. En krone spart, er fire tjent. 14. Høyt henger de, og sure er de. 15. Eplet faller ikke langt ifra stammen. 16. En som selv står i glasshus, skal ikke kaste stein på andre. Intervjueren skal be om tolkning av fire ordtak. Det sla velges ut et ordtak fra hver fjerdedel (kvart). Etter fire intervjuer, vil pasienten ha tolket alle ordtakene.

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)

INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0)

Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) Neuropsychiatric Inventory NPI-sykehjemsversjonen (versjon 2.0) (Cummings JL et al, Neurology 1994; 44: 2308-14) (Norsk versjon ved Dag Årsland og Elisabeth Dramsdahl, RPS) The NPI is copyrighted by J

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Kriseplan Varselsignaler

Kriseplan Varselsignaler Kriseplan Varselsignaler Seksjon psykoser, sykehuset Levanger Varselsignaler Varselsignaler for tilbakefall er tidlige symptomer som tyder på at en er i ferd med å få et tilbakefall. Det er ofte forvarsler/tegn

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE INSTRUKSJON: Dette spørreskjemaet handler om hvordan du ser på din egen helse. Disse opplysningene vil hjelpe oss til å få vite hvordan du har det og hvordan du er i stand til

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R

Skåringsnøkkel for SCL-90-R. Skåringsnøkkel for SCL-90-R Skåringsnøkkel for SCL-90-R Kroppslige plager (Somatization) Gjenspeiler rapportering av symptomer som matthet, svimmelhet, kvalme, urolig mave, muskelsmerter, varme-/kuldetokter, nummenhet/prikking/svakhet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE SA Montgomery, M Aasberg. Br J Psychiatr 1979;134:382-89 Oversatt og bearbeidet til norsk av professor dr. med. Ulrik Malt. MH Kalfoss. Scand J Caring

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer

Side skal holdes atskilt fra ID-nummer : Side skal holdes atskilt fra ID-nummer Pasientskjema ved henvisning Klinisk og evt. forskning Navn: Fødsels- og personnummer: Levering: Skjemaet tas med til døgnopphold, og leveres til behandler ved

Detaljer

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat nå og sette et kryss i ruten som står foran setningen.

Detaljer

Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger)

Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger) Appendix Starkstein Apathy Scale (oversatt av Dag Aarsland, senter for klinisk nevroforskning, Stavanger) Dette skjemaet utfylles av forsøkspersonen under veiledning av intervjuer. Til høyre for hvert

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall Panikkanfall Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Oktober 2013 Forskjellig måte å være redd. Eg blei redde Eg hadde panikk Eg blei livredde Eg va fulle av angst Eg hadde panikkanfall Panikk anfall Panikkanfall

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Poengberegning av DASH Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Dysfunksjon/symptom (De første 30 spørsmålene) Svaralternativene for hvert spørsmål poengsettes fra 1 (ingen funksjonsnedsettelse/symptomer) til

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory Utviklet av Roz Shafran, Ian Frampton, Isobel Heyman, Martina Reynolds, Bethany Teachman og S. Rachman. Oversatt til norsk av Maria Øverås, Deborah Reas og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato!

Kjære pasient. Dato for utfylling. Har du lese- og skrivevansker eller dysleksi?. Forstår du godt ting du leser?. Navn. Fødselsdato! Kjære pasient Når du fyller ut dette skjemaet gir du psykologen en oversikt over plagene dine og livssituasjonen og livshistorien din. Det gjør det lettere å avgjøre hva en bør fokusere på i undersøkelsen,

Detaljer

Fra bekymring til handling

Fra bekymring til handling Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A

I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos

Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos Pasientenes erfaringer med sanserom som beroligende tiltak i spesialisthelsetjenesten Anne Følstad Marit Aunli Klinikk for psykisk helsevern og rus Sykehuset Namsos En liten smakebit Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer