Økonomisk rapport for landsmøteperioden

Transkript

1 6. ordinære landsmøte oktober Landsmøtehefter_omsl_4.indd 1 LO Media 2011 Økonomisk rapport for landsmøteperioden Organisering for velferd og verdiskaping

2 1. INNLEDNING 2 2. FORBUNDET Medlemsutviklingen Hovedtall fra regnskapene for perioden Driftsinntekter Medlemsvariable kostnader Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Utviklingen totalt Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Årsresultater Utviklingen totalt Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Egenkapitalutviklingen Aktiviteter ØKONOMISK UTVIKLING I AVDELINGENE Kontingentinntekter Driftsresultat Egenkapital Kontingentsatser Kontrollkomiteens uttalelse 18 1

3 1. INNLEDNING Ifølge forbundets vedtekter pkt , Oppgaver og myndighetsområde, skal representantskapet blant annet godkjenne beretning og regnskap og utarbeide økonomisk rapport til landsmøtet. Alle regnskapene i landsmøteperioden en enstemmig godkjent av Representantskapet. Denne rapporten er utarbeidet for å gi landsmøtet en økonomisk status og for å informere om den økonomiske utviklingen i perioden. Fellesforbundet drives etter vedtektenes bestemmelse om å drifte forbundet i balanse uten bruk av finansinntektene i samsvar med vedtektenes pkt Sammenslutningen med Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet medførte en økning i antall medlemmer i innledningen til inneværende landsmøteperioden. Finanskrisa rammet virksomheter innenfor forbundets områder på forskjellig hvis. Forbundet opplevde at mange medlemmer ble permittert eller sagt opp som en følge av dette. Fra til mistet forbundet over betalende medlemmer. Tapet av betalende medlemmer utgjorde et betydelig inntektstap for organisasjonen. Sommeren 2010 så man ikke tegn til at reduksjonen skulle stoppe opp. Forbundet tok konsekvensen av dette og det ble igangsatt en prosess i organisasjonen for å kutte kostnader. Det ble gjennomført en rekke kostnadsbesparende tiltak. For å oppnå tilstrekkelig kostnadsreduksjon ble det fattet beslutning om å tilby sluttpakker til de ansatte for å få til frivillig avgang. I at 22 ansatte takket ja til sluttpakker, 12 ved hovedkontoret og 10 ved distriktskontorene. Så lang det er har vært mulig har faglige aktiviteter blitt skjermet fra kostnadskutt når inntektene har sviktet. Fellesforbundet har opprettholdt sin økonomiske styrke i perioden. Med en egenkapital på nærmere 1,4 milliarder kroner er forbundet godt rustet dekke konflikter ved tariffoppgjør og ved konflikter i forbindelse med opprettelse av tariffavtaler. I landsmøteperioden er det utbetalt 27 mill. i konfliktstøtte til de av Fellesforbundets medlemmer som vært i konflikt. I 2008 ble det utbetalt kroner i forbindelse med streiken i Avinor. Konflikten innenfor byggfagene ved tariffoppgjøret i 2010 varte i 4 dager og kostet 26,7 mill. Forbundet fikk refundert 6 mill. til dekning av denne konflikten. I 2010 har det vært to konflikter knyttet til krav om opprettelse av tariffavtaler. 11 medlemmer hos Bekken & Strøm på Gjøvik var i konflikt fra 26. november 2010 til 26. januar 2011 og kostet tkr. I desember 2010 ble 48 medlemmer ved Audiorium i Oslo (Rockefeller og John Dee) tatt ut i konflikt. Denne streiken varte i 4 dager og kostet Forbundsstyret bevilget i 2008, via Norsk Folkehjelp, kr til de katastroferammede i Burma. I samme år bevilget forbundsstyret kr til ansatte ved Wan Wert i Ohio i forbindelse med bedriftens brudd på OECDs regler om eierskap ved nedleggelse og flytting av virksomheten fra USA til Meksico. Det ble også bevilget 1 mill. til bistand i forbindelse gjenoppbyggingen i Gaza. I 2010 bevilget forbundsstyret kr til Haiti og kr til Pakistan i forbindelse med naturkatastrofer. I landsmøte perioden er der bevilget kr til ulike prosjekter innen internasjonalt solidaritetsarbeid. Fellesforbundet har i landsmøteperioden hatt en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp og forbundet har bidratt til finansiering av et stort prosjekt som Norsk Folkehjelp har i Palestina. Prosjektets hovedtema har vært retten til organisering. Fellesforbundet har årlig bevilget kr til prosjektet, som har hatt følgende fem hovedsatsingsområder: - Palestinske flyktningers rett til deltakelse - Kvinners rett til organisering og deltakelse Kvinner Kan - Unionen av palestinske frivillige organisasjoner - Ungdom - Stans vold mot kvinner Representantskapet bevilget 1,4 mill. til kommune og fylkestingsvalget i Til stortingsvalget i 2009 bevilget representantskapet 1,6 mill. Oppfølgingen av forbundets økonomiske midler er betryggende. Denne skjer ved egen administrasjon og ved hjelp av ekstern bistand. Representantskapet er trygge på at dette bidrar til å sikre forbundets økonomiske verdier på en god måte. 2

4 2. FORBUNDET Denne delen av den økonomiske rapporten gjelder forbundet og forbundets regnskap. Men forbundet eier noen selskap som inngå i et konsern, AS Eiendommer. Konsernet består, foruten av Fellesforbundet, av AS Eiendommer med tilhørende datterselskaper AS Lilletorget 1 og Målevirksomhetens Fellesutvalgs Fond AS. Konsernregnskapene påvirkes i hovedsak av forhold som er nevnt om Fellesforbundet i rapporten. Av spesielle forhold nevnes at AS Eiendommer høsten 2008 solgte Thorbjørnrud Hotell AS. Salget medførte et tap på 2,5 mill. Denne rapporten omhandler bare forbundet, ikke konsernet. For resultatregnskap og balanse for konsernet vises det til de enkelte års regnskap MEDLEMSUTVIKLINGEN I perioden fra til steg det totale medlemstallet med medlemmer. Hotell og Restaurant ble en del av Fellesforbundet på våren 2007 og tilførte forbundet totalt medlemmer. I tillegg ble medlemstallet i 2007 og 2008 sterkt påvirket av nyrekruttering i et godt arbeidsmarked. I 2008 økte antall yrkesaktive med I 2009 skjer det en kraftig tilbakegang i antall yrkesaktive medlemmer og i løpet av det året forsvinner hele medlemmer. Tilbakegangen fortsetter i 2010 med en tilbakegang på yrkesaktive medlemmer. Fra til økte antall yrkesaktive medlemmer med Uten sammenslåing med Hotellog Restaurant ville forbundet hatt en oppgang på yrkesaktive medlemmer. Totalt har forbundet mistet medlemmer i perioden fra til Utviklingen i antall medlemmer framkommer i tabell 1. En fylkesvis oversikt over antall yrkesaktive medlemmer er vist i tabell 2. Tabell 1: Utviklingen i antall medlemmer per de enkelte år i perioden fordelt etter medlemskategori Dato Totalt Betalende medlemmer Fritatte I alt Fullt.bet. Minstekont. VTA Student I alt Varig Midlertidig Figur 1: Utviklingen i antall medlemmer per de enkelte år i perioden fordelt etter medlemskategori Medlemsutviklingen Fullt bet Min. kont Fritatte

5 Tabell 2: Antall yrkesaktive medlemmer per i 2007 og fordelt etter fylke Fylke Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør - Trøndelag Nord - Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Sum Figur 2: Antall yrkesaktive medlemmer per fylke i per og per

6 Figur 3: Utviklingen i antall yrkesaktive medlemmer i perioden HOVEDTALL FRA REGNSKAPENE FOR PERIODEN Tabell 3: Hovedtall fra regnskapene for perioden , tall i hele Fra resultatregnskapet Inntekter i alt Herav vanlig kontingent Herav minstekontingent Medlemsvariable kostnader Herav LO-kont Herav grunnfors Herav koll. Hjem Herav konfliktstønad Res. Etter medlemsvariable kostnader Driftskostnader netto Driftsresultat Netto finans Årsresultat Fra balansen Eiendeler i alt Herav likvider* Egenkapital *Inkluderer kortsiktige pengeplasseringer. 5

7 Tabell 4: Hovedtall fra regnskapene for perioden per yrkesaktivt medlem, tall i hele Fra resultatregnskapet Inntekter i alt Herav vanlig kontingent Herav minstekontingent Medlemsvariable kostnader Herav LO-kont Herav grunnfors Herav koll. Hjem Herav konfliktstønad Res. etter medlemsvariable kostnader Driftskostnader netto Driftsresultat Netto finans Årsresultat Fra balansen Eiendeler i alt Herav likvider Egenkapital DRIFTSINNTEKTER Forbundets driftsinntekter har i perioden utviklet seg slik det fremgår av tabell 5 og figur 4. Tabell 5: Driftsinntekter i perioden fordelt etter inntektstyper År Kontingent Minstekontingent Andre inntekter Inntekter i alt ,2 11,3 36,6 451, ,1 12,3 41,3 482, ,6 17,1 43,8 473, ,9 18,9 47,2 479,5 Figur 4: Driftsinntekter i perioden fordelt etter inntektstyper Utviklingen i kontingentinntektene er både et resultat av medlemsutviklingen og medlemmenes lønnsutvikling. Gjennomsnittlig lønn per yrkesaktiv medlem viser en svak utvikling i perioden. Gjennomsnittlig årslønn i 2007 var på kr og i 2010 var den , noe som utgjør en økning på 8,3 % i perioden. 6

8 Kontingentinntektene er fra 2008 påvirket av ulike effekter av finanskrisen. Dette synliggjøres i den økte andelen av minstekontingent. I posten andre inntekter er overføring av OU- midler til studievirksomheten hvert år det største enkeltelementet. I tillegg får forbundet refusjon fra Fondsstyret for de Regionale verneombudene i Bygg- og Anleggsvirksomheten. Hver år sluttføres et betydelig antall juridiske saker for våre medlemmer. I 2007 inntektsførte forbundet 2,8 mill. i tilkjente saksomkostninger. tilsvarende tall for 2008 var 2,6 mill., i 2009 ble beløpet på 4,3 mill. i 2010 hele 5,2 mill 2.4. MEDLEMSVARIABLE KOSTNADER Medlemsvariable kostnader er kostnader som enten avhenger direkte av antall medlemmer eller av innbetalt kontingent. Utviklingen i de medlemsvariable kostnadene for perioden er vist i tabell 6 og figur 5. Tabell 6: Utvikling i medlemsvariable kostnader i perioden fordelt etter kostnadstyper År LO-kontingent Grunnforsikring Koll. Hjem Annet Sum ,8 20,9 95,6 1,8 185, ,9 32,8 101,8-7,4 198, ,4 32,3 102,5 19,4 218, ,3 32,8 99,1 43,6 238,8 De største medlemsvariable kostnadene er kontingent til LO og medlemsforsikringen kollektiv hjem. Disse kostnadene utgjør en betydelig del av totalkostnadene for forbundet. Grunnlaget for kontingent til LO er nedfelt i LOs vedtekter 16 og utgjør 0,2 % av lønnsmassen. Vedtektene til LO ble endret fra sist kongress og forbundet har fra 2009 fått en reduksjon i kontingenten med 3,75 % for 2009 og 7,5 % for Kostnadene til kollektiv hjem og grunnforsikringen fremkommer som følge av medlemsutviklingen og premien pr. medlem. Det har vært en premieøkning tilsvarende kr 149,- pr. medlem i perioden, fra kr 841- per til kr 990,- per Kostnader til Annet i 2010 relaterer seg til utbetaling av konfliktstønad for medlemmer på Fellesoverenskomsten for byggfag og noen mindre arbeidskonflikter som er omtalt i innledningen. Forbundets forsikringsforpliktelse i forbindelse med vedtektenes fritaksbestemmelser var per beregnet til 208,5 mill. Forpliktelsen er per beregnet til 259,5 mill. En økning i forpliktelsen på 51 mill. Årlige endringer er ført som kostnader eller kostnadsreduksjoner i perioden. I regnskapet for 2010 ble det innarbeidet en økt forventet prisutvikling på forsikringspremien til medlemsforsikringene. Figur 5: Utvikling i medlemsvariable kostnader i perioden fordelt etter kostnadstyper 7

9 2.5. DRIFTSKOSTNADER Driftskostnadene har i perioden steget fra 232,3 mill. i 2007 til 257,7 mill. i Utviklingen i de totale driftskostnadene er vist i tabell 7 og i figur 6. Tabell 7: Utvikling i totale driftskostnader i perioden , beløp i mill. År Driftskostnader , , , ,7 Figur 6:: Utvikling i totale driftskostnader i perioden , beløp i mill. Forbundet har arbeidet målrettet for å holde driftskostnadene på et forsvarlig nivå i landsmøteperioden. I 2007 er kostnadene påvirket av sammenslåingen med Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet. Det ble også brukt 5,4 mill. dette året målrettet for bekjempelse av useriøsitet i arbeidslivet. I 2008 ble det brukt 7 mill. av egne midler for å fullfinansiere studievirksomheten. Fra 2008 påvirkes også driftskostnadene særskilt av vedtaket på landsmøtet i 2007 om at 2,5 % av budsjettert ordinær kontingentinntekt skal avsettes til representantskapets prioriterte oppgaver. Som tilskudd til tiltak i regi av avdelingene ble det i 2008 utbetalt 9,4 mill., 8,8 mill. ble utbetalt i 2009, og 8 mill. ble utbetalt i Personalkostnader er den største driftskostnaden Utviklingen i antall ansatte og antall årsverk de siste fire år framgår av tabell 8. Tabell 8: Utvikling i antall ansatte i per for årene fordelt etter stillingskategorier Ans. Årsv. Ans. Årsv. Ans. Årsv. Ans. Årsv. Valgte, sekretærer, rådgivere 75 73, , ,8 Org.arbeider , Regionale verneombud , Funksjonærer 49 47, , , ,2 Vikarer Sum , , Permisjon u/ lønn , Sum i alt , , ,

10 2.6. DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet til forbundet framkommer når en fra de samlede inntekter trekker medlemsvariable kostnader, kostnader til administrativ drift av forbundet og kostnader til ulike aktiviteter. Utviklingen i driftsresultatet de fire siste år er vist i tabell 9 og figur 7. Tabell 9: Utvikling i driftsresultat. for årene År Driftsresultat , , , ,0 Figur 7: Utvikling i driftsresultat. for årene Driftsresultatet for 2010 påvirkes av at det ved tariffoppgjøret våren 2010 var en konflikt innenfor Fellesoverenskomsten for Byggfag, se innledende merknader kap. 1. Driftsresultatet for 2010 påvirkes også av at det ble det innarbeidet en økt forventet prisutvikling på premien til kollektiv hjemforsikringen og grunnforsikringen. På grunn av den negative utviklingen i medlemstallene og svekket inntektsgrunnlag ble det i 2010 igangsatt arbeid med kostnadsbesparende tiltak. Et av tiltakene var tilbud om sluttpakker som medførte kostnader på 10,3 mill FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Utviklingen totalt Finansinntektene består tradisjonelt av bankrenter, renter på utlån og rentebærende verdipapirer samt gevinster tilknyttet våre plasseringer i aksje-, pengemarkeds- og obligasjonsfond. Det er i fireårsperioden utført flere aktiviteter av finansiell karakter som har fått resultatmessige konsekvenser både på inntekts- og kostnadssiden. Utviklingen i forbundets bokførte finansielle poster er vist i tabell 10 og figur 8. Tabell 10: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr År Inntekter Kostnader Netto ,0 7,2 71, ,0 86,3 38, ,6 11,3 93, ,0 8,3 55,7 9

11 Figur 8: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr Spesielle forhold i 2007 Netto finansinntekter i 2007 ble på 71,8 mill. Finansinntektene i form av innskudd, utlån og investeringer i penge- og aksjemarkedet ble på 79 mill. Investeringene tilknyttet aktiv forvaltning hadde en bokført forvaltningskapital på 451,4 mill. Netto inntektsføring var på 25,4 mill. Aksjeutbytte fra SpareBank 1 Gruppen ble 1,8 mill. Finanskostnadene ble på 7,2 mill. Kostnadene er i realiserte kurstap tilknyttet investeringer i penge- og aksjemarkedet. I tillegg ble det i 2007 avsatt 3 mill. for usikkerhet ved lån til konsernet basert på verdivurdering av eiendelene i AS Eiendommer. Det er tidligere år avsatt 21,5 mill. til samme formål. Honorarkostnaden til forvalter ble 2,6 mill Spesielle forhold i 2008 Netto finans i 2008 ble på 38,6 mill. Finansinntektene i form av avkastning på innskudd, utlån, investeringer i penge- og aksjemarkedet, utbytte og reversering av tidligere års avsetning for tap ble til sammen på 124,9 mill. Reversering av avsetning for tap knyttet til tidligere verdivurderinger av eiendelene i AS Eiendommer utgjorde 24,5 mill. Aksjeutbytte fra SpareBank 1 Gruppen utgjør 8,4 mill. For 2008 var bokført forvaltningskapital tilknyttet aktiv forvaltning på 433,5 mill. Netto inntektsføring var på 25,9 mill. Finanskostnadene ble på 86,3 mill. Kostnadene er realiserte (11,7 mill.) og urealiserte (32,1 mill.) kurstap tilknyttet investeringer i penge- og aksjemarkedet. Avsetning for tap tilknyttet ny verdivurdering av eiendelene i AS Eiendommer utgjør 20 mill. og nedskriving av aksjeverdien i selskapet utgjør 20 mill. Verdien på selskapet ble nedjustert grunnet nedgang i eiendomsprisene i 2008 og salg av Thorbjørnrud Hotel. Honorarkostnaden til forvalter ble 2,4 mill Spesielle forhold i 2009 Netto finans i 2009 ble på 93,4 mill. Finansinntektene i form av avkastning på innskudd, utlån, investeringer i penge- og aksjemarkedet, reversering av fjorårets urealiserte tap og utbytte ble til sammen på 104,6 mill. Aksjeutbytte fra SpareBank 1 Gruppen utgjorde 15 mill. Samme beløp ble benyttet til deltagelse i kapitalforhøyelse i juni 2009 og gjorde at forbundet opprettholdt sin eierandel i Gruppen. Bokført forvaltningskapital var på 476,1 mill. Netto inntektsføring var 42,6 mill. Totale finanskostnader ble på 11,3 mill. Inkludert er realiserte (6,5 mill.) og urealiserte kurstap (1,8 mill.) tilknyttet investeringer i penge- og aksjemarkedet via forvalter. Honorarkostnaden til forvalter var 2,9 mill. 10

12 Spesielle forhold i 2010 Netto finans i 2010 ble på 55,7 mill. Finansinntektene i form av avkastning på innskudd, utlån, investeringer i penge- og aksjemarkedet, reversering av fjorårets urealiserte tap og utbytte ble til sammen på 64 mill. Aksjeutbytte fra SpareBank 1 Gruppen utgjorde 2,3 mill. Med regnskapsmessig virkning fra 1. januar 2010 ble Bank 1 Oslo AS utskilt fra SpareBank 1 Gruppen. Alle aksjonærer i Sparebank 1 Gruppen fikk tildelt aksjer i Bank 1 Oslo AS. Fordeling av aksjene skjedde etter samme aksjefordeling som var i Sparebank 1 Gruppen. I februar 2010 ble det gjennomført en emisjon i Bank 1 Oslo AS. LO og forbundenes andel av emisjonen utgjorde 20 mill. Fellesforbundets andel var 3,8 mill.. Bokført forvaltningskapital var på 498,1 mill. Netto inntektsføring var 22 mill. Totale finanskostnader ble på 8,3 mill. Inkludert er realiserte kurstap 4,9 mill. tilknyttet investeringer i penge- og aksjemarkedet via forvalter. Honorarkostnaden til forvalter er 3,3 mill ÅRSRESULTATER Utviklingen totalt Årsresultatet framkommer når en på driftsresultatet legger til finansinntektene og trekker fra finanskostnadene. Utviklingen i årsresultatet de fire siste år er vist i tabell 11 og figur 9. Tabell 11: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr År Årsresultat , , , ,7 Figur 9: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr Spesielle forhold i 2007 Det ble registrert en god medlemsutvikling, og god lønnsutvikling for medlemmene. Samtidig medførte sammenslåingen med Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet at det ble inntektsført et rekordstort beløp i kontingent. I tillegg ble det benyttet mindre enn avsatte midler til bekjempelse av useriøsitet i arbeidslivet. I finansinntekter ble det bokført totalt 19,5 mill. i realiserte kursgevinster. 11

13 Spesielle forhold i 2008 Med bakgrunn i landsmøtevedtaket om forbedring i ytelsen tilknyttet grunnforsikringen økte premien med kr 115,- pr. premiebetalende medlem pr. år. Dette er årsaken til kostnadsøkningen på 11,9 mill. i grunnforsikringspremien fra 2007 til Grunnet forandring i sammensetningen av medlemsmassen, bl.a. ved sammenslåingen med HRAF, er det gjort endringer i avsetningen tilknyttet forsikringsforpliktelsene for fritatte medlemmer. Endringen medførte en inntekstføring pålydende 12,6 mill. Årsresultatet påvirkes av god lønnsutvikling for medlemmene, kostnadsføring av 17 mill. i tilknytning til forpliktelsene forbundet har knyttet til DnFp pensjonistene, og uroen i finansmarkedet Spesielle forhold i 2009 I tillegg til de forhold som er kommentert under driftsresultatutviklingen er lave renter på innskudd og rentebærende verdipapirer en av hovedårsakene til årsresultatet. Reversering av tidligere bokførte urealiserte tap på 32,4 mill., relatert til våre pengeplasseringer via kapitalforvalter, påvirker resultatet positivt Spesielle forhold i 2010 Fellesforbundets årsresultat for 2010 er 38,7 mill. I tillegg til forhold nevnt under driftsresultatet og finans påvirkes årsresultatet av effekter av kostnadsbesparende tiltak og at det er foretatt en tilbakeføring med 4,3 mill av avsetningen til AFP for ansatte som ikke kan ta ut AFP etter gammel ordning. I tillegg påvirkes resultatet av god avkastning på finansielle plasseringer EGENKAPITALUTVIKLINGEN Egenkapitalen framkommer når en tar verdien på forbundets samlede eiendeler og trekker fra gjeld. Utviklingen i egenkapital siste fire år er vist i tabell 11 og figur 10. Tabell 12: Egenkapital for årene , mill. kr År Egenkapital , , , ,5 Figur 10: Egenkapital for årene , mill. kr Det enkelte års resultat tilføres egenkapitalen hvert år. Utviklingen i egenkapitalen i forbundet blir derfor i det alt vesentlige påvirket av størrelsen på årsresultatet. Det vises til de redegjørelser som er gjort om faktorer som påvirker dette. 12

14 2.10. AKTIVITETER Forbundet har en rekke aktiviteter med tilhørende kostnader som følge av tiltak som settes i verk og som følge av forbundets vanlige virke. Figur 11 viser kostnadsutviklingen for noen utvalgte aktiviteter i siste fire år i mill. kr. Figur 11: Kostnader til enkelte utvalgte aktiviteter for årene i mill. kroner Lønn, sosiale kostnader og øvrige driftskostnader knyttet til forbundets ansatte er ikke fordelt etter aktivitet i figur

15 3. ØKONOMISK UTVIKLING I AVDELINGENE 3.1. KONTINGENTINNTEKTER Av den kontingenten forbundet mottar skal noe fordeles til avdelingene og noe til forbundet avdelingene. Fra 2007 til 2010 viser avdelingens kontingentinntekter en svak økning på 4%. Årsaken til dette er i det alt vesentlige medlemsutviklingen og lønnsutvikling i medlemsmassen. Tabell 13: Avdelingenes kontingent i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Endring Fylke Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark SUM Figur 12: Avdelingenes kontingent i perioden fordelt etter fylke, tall i DRIFTSRESULTAT Driftsresultatet framkommer når en tar avdelingens inntekter (kontingentinntekter og andre inntekter) og fra det trekker driftskostnadene. Det er ikke medregnet finansinntekter eller andre ekstraordinære inntekter som salg av hytter, feriehjem og andre eiendommer i driftsresultatet. Utviklingen i driftsresultater er vist i tabell 13. Tallene i tabell 13 er hentet fra innsendte årsregnskap i perioden. 14

16 Tabell 13: Avdelingenes driftsresultat i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Fylke * Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trønderlag Nord-Trønderlag Nordland Troms/Finnmark Til sammen *I tallgrunnlaget for 2010 mangler regnskapstall fra 8 avdelinger EGENKAPITAL Forbundets avdelinger har i landsmøteperioden økt sin egenkapital med 51,1 mill. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i driftsresultatene og at noen avdelinger har realisert betydelige verdier. Utviklingen i egenkapital framgår av tabell 14. Tabell 14: Avdelingenes egenkapitalutvikling i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Fylke * Endring Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Til sammen *I tallgrunnlaget for 2010 mangler regnskapstall fra 8 avdelinger. 15

17 Figur 13: Utviklingen i avdelingenes egenkapital i i perioden fordelt etter fylke, tall i KONTINGENTSATSER Ved utgangen av 2010 hadde 57 av forbundets118 avdelinger ilagt seg en ekstra administrasjonskontingent (kontingent ut over 1,5 %). 58,6 % av forbundets yrkesaktive medlemmer står tilsluttet avdelinger med ekstra administrasjonskontingent. Tabell 15: Antall yrkesaktive medlemmer og antall avdelinger per fordelt etter ulike kontingentsatser Kontingentsats i % Ant. avdelinger Ant. yrkesaktive medlemmer 1, , , , , , , , , , , , SUM

18 Figur 14: Relativt antall yrkesaktive medlemmer per fordelt etter ulike kontingentsatser 17

19 3.5. KONTROLLKOMITEENS UTTALELSE 18