LANDSMØTEHEFTE 4: ØKONOMISK RAPPORT FOR LANDSMØTEPERIODEN

Transkript

1 LANDSMØTEHEFTE 4: ØKONOMISK RAPPORT FOR LANDSMØTEPERIODEN

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Forbundet Medlemsutviklingen Hovedtall fra regnskapene for perioden Driftsinntekter Medlemsvariable kostnader Driftskostnader Nærmere om økningene i driftskostnadene Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Utviklingen totalt Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Spesielle forhold i Årsresultater Utviklingen totalt Enkelte forhold i Enkelte forhold i Enkelte forhold i Enkelte forhold i Egenkapitalutviklingen Aktiviteter 19 3 Økonomisk utvikling i avdelingene Kontingentinntekter Driftsresultat Egenkapital Kontingentsatser 23 4 Kontrollkomiteens uttalelse 24 2

3 1 Innledning Ifølge forbundets vedtekter pkt , Oppgaver og myndighetsområde, skal representantskapet blant annet godkjenne beretning og regnskap, og utarbeide økonomisk rapport til landsmøtet. Alle regnskapene i landsmøteperioden en enstemmig godkjent av representantskapet. Denne rapporten er utarbeidet for å gi landsmøtet en økonomisk status og for å informere om den økonomiske utviklingen i perioden. Overordnet driftes Fellesforbundet etter bestemmelsene i vedtektenes i pkt. 7.2 hvor det heter: 1 Forbundsstyret fastsetter hvem i forbundets ledelse som kan forplikte forbundet i tillegg til forbundsleder og nestleder. Ingen av dem som gis slik fullmakt kan forplikte forbundet alene. 2 Dersom det ikke foreligger spesielle forhold skal forbundet dekke den løpende driften i en landsmøteperiode gjennom sine driftsinntekter. 3 Forbundet skal opparbeide en økonomisk beredskap som dekker utbetaling av konfliktstønad i fire uker med egne midler. 4 Forbundets midler skal plasseres slik at forbundet har nok midler til på kort varsel å dekke utbetaling av konfliktstønad i fire uker. Forbundsstyret skal på dette grunnlag fastsette nærmere retningslinjer for plassering av forbundets midler. I disse retningslinjene skal det bl.a. legges vekt på forbundets strategiske interesse og retningslinjene skal utarbeides under forutsetning om at forbundet skal plassere midlene langsiktig. Fellesforbundet har opprettholdt sin økonomiske styrke i perioden. Med en egenkapital på nærmere 1,9 milliarder kroner er forbundet godt rustet til å dekke konflikter ved tariffoppgjør og ved konflikter i forbindelse med opprettelse av tariffavtaler. Oppfølgingen av forbundets økonomi og forvaltning av midler skjer ved gode rutiner og god kompetanse i forbundet og ved hjelp av ekstern bistand fra Ernst & Young AS og Grieg Investor AS. Representantskapet er trygge på at dette bidrar til å sikre forbundets økonomiske verdier på en god måte. Fellesforbundets 25 års jubileum I landsmøteperioden har forbundet markert sitt 25 års jubileum. De fleste aktivitetene knyttet til markeringen av jubileet foregikk i regi av de lokale avdelingene. Forbundet avholdt et frokostseminar hvor forbundets jobb gjennom 25 år ble vurdert av personer som på forskjellig vis hadde hatt et forhold til Fellesforbundet. Prosjektaktivitet i Sør Afrika I landsmøteperioden har forbundet hatt en samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp om prosjektaktiviteten til Folkehjelpa i Sør Afrika og det sørlige Afrika. Fellesforbundet har årlig bevilget kr til prosjektet, som har hatt følgende hovedsatsingsområder: Påvirke rettferdig fordeling av makt og ressurser i Sør-Afrika og det sørlige Afrika Bidra til en mer demokratisk utvikling Fremme internasjonal solidaritet i Norge Engasjere forbundets klubber og avdelinger som gis tilbud om å slutte seg til prosjektet 3

4 I tilknytning til prosjektsamarbeidet har Fellesforbundet hatt et ambassadørkorps bestående av en tillitsvalgt fra hvert ADK-område. Disse har vært aktive i å formidle prosjektets hovedformål og resultater til forbundets medlemmer. I den forbindelse har ambassadørene i landsmøteperioden vært i Sør Afrika og møtt mange av prosjektpartnerne. Det har vært satt av midler på ADK'enes budsjetter for at ambassadørene skulle kunne reise rundt til avdelinger og informere om prosjektet. Elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem Forbundet har lagt ned et betydelig arbeid for å følge opp landsmøtevedtak om elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem for avdelingene. I arbeidet med innføring av elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystem for avdelingene, ble det nedsatt en referanse- og styringsgruppe som besto av representanter fra avdelingene og forbundets administrasjon. I tillegg ble det etablert en intern arbeidsgruppe i Fellesforbundets administrasjon. Saksbehandlingssystemet ACOS WebSak Fokus, som ble tilbudt avdelingene, er det samme som Fellesforbundet benytter. Det ble gjennomført et betydelig forarbeid hvor man så på eventuelle tilpasninger for avdelingene, spesielt i forbindelse med sikker forsendelse av personsensitive opplysninger. Lov om personvern har vært en viktig og avgjørende faktor i arbeidet. I ettertid må forbundet konstatere at arbeidet fram til at systemet kunne settes i drift i tre prøveavdelinger var mer omfattende og betydelig mer komplisert enn antatt. Det var oppstart med tre pilotavdelinger, den første avdelingen gikk i produksjon 11. november Løsningen gikk i permanent drift mars Brev med tilbud om å benytte systemet ble sendt forbundets avdelinger Totalt 17 avdelinger har så langt meldt sin interesse. Pr. juni 2015 er totalt 12 avdelinger på løsningen. De øvrige interesserte er kontaktet og vil bli koblet på etter hvert. Brukeropplæringen omfatter ikke bare det tekniske, dvs. bruken av systemet. Det vanskelige har også vist seg å være måten å jobbe på i avdelingene. Det er opplæring over to hele kursdager og umiddelbart etter kurset reiser 1-2 representanter fra forbundet ut til avdelingen for å bistå med selve oppstarten. Enkelte avdelinger har i tillegg ønsket ytterligere oppfølging i avdelingens lokaler. I landsmøtedokumentene om denne felles løsningen står det at det er budsjettert med tre nye ansatte med gode kunnskaper innen arkiv- og saksbehandlingsrutiner. Arkivet er hittil utvidet med to arkivarer. Det brukes betydelig med ressurser i forbundet og ressursbehovet økes for hver nye avdeling som går over til bruk av arkiv- og saksbehandlingssystemet. Ressursene brukes til oppsett av nye avdelinger og brukere, klargjøring og gjennomføring av kurs, brukerstøtte og kvalitetssikring. Prosjektinvesteringen kom på ca. 1,5 mill. kroner. Årlige driftskostnader, som omfatter drift, vedlikehold og lisenser, utgjør ca. 0,8 mill. kroner. De største årlige driftskostnadene for arkiv- og saksbehandlingssystemet for avdelingene, er personalkostnadene i forbundet. Fane2 For å forlenge levetida til Fane2 måtte det gjennomføres en større teknisk oppgradering. Kostnaden for dette var ca. 19 mill. og forbundets andel var ca. 6 mill. kroner. Driftsavtalen med Telecomputing vedrørende Fane2 koster ca. 2,8 mill. pr. år, vedlikeholdskostnadene er på i underkant av 1 mill. pr. år. I tillegg kommer utviklingskostnader som 4

5 i 2014 var på litt i overkant av 2,1 mill. Forbundet gir årlig tilskudd for avdelingenes bruk av Fane2. Den årlige kostnaden på 0,8 mill. betales direkte til Telecomputing. I Fane2 er det i landsmøteperioden utviklet en ny tilllitsvalgtmodul og ny kontingentreskontro. I kommunikasjonsmodulen er det utviklet nye verktøyer for å sende e-post og sms til medlemmer. Alle avdelingsbrukerne er i landsmøteperioden oppgradert til Internett Explorer 10, ny versjon av Citrix og Office Kostnad for flytting og oppgradering av avdelingsbrukerne kom på 0,3 mill. Prioriterte oppgaver Representantskapet utarbeider hvert år prioriterte oppgaver for forbundet og avdelingene. De prioriterte oppgavene trekker betydelige ressurser både økonomisk og menneskelig. Representantskapet viser til omtale av dette i representantskapets rapport om arbeidet i perioden. 5

6 2 Forbundet Denne delen av den økonomiske rapporten gjelder forbundet og forbundets regnskap. Forbundet eier også noen selskaper som inngår i et konsern. Konsernet har i landsmøteperioden bestått av Fellesforbundet, AS Eiendommer med tilhørende datterselskaper AS Lilletorget 1 og Målevirksomhetens Fellesutvalgs Fond AS. Lilletorget 1 ble solgt til Entra Eiendom i Konsernregnskapene påvirkes i hovedsak av forhold som er nevnt om Fellesforbundet i rapporten. For resultatregnskap og balanse for konsernet vises det til de enkelte årsregnskap som legges frem for landsmøtet. 2.1 Medlemsutviklingen I perioden fra til har forbundet en nedgang i det totale medlemstallet på medlemmer. Det har vært en nedgang på 884 yrkesaktive medlemmer i samme periode. Tabell 1: Utviklingen i antall medlemmer per i de enkelte år i landsmøteperioden fordelt etter medlemskategori År Totalt Betalende medlemmer Fritatte medlemmer I alt Fullt bet. Minstekont. VTA Student I alt Varig Midlertidig Figur 1: Utviklingen i antall medlemmer per i de enkelte år i landsmøteperioden fordelt etter medlemskategori Medlemsutviklingen Fullt bet Min. kont Fritatte

7 Tabell 2: Antall yrkesaktive medlemmer per og fordelt etter fylke Fylke Yrkesaktive Endring Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør - Trøndelag Nord - Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Sum Figur 2: Antall yrkesaktive medlemmer per fylke per og Yrkesaktive medlemmer per fylke

8 Figur 3: Utvikling i antall yrkesaktive medlemmer i perioden Utvikling i yrkesaktive medlemmer Hovedtall fra regnskapene for perioden Tabell 3: Hovedtall fra regnskapene for perioden , tall i hele Fra resultatregnskapet Inntekter i alt Herav vanlig kontingent Herav minstekontingent Medlemsvariable kostnader Herav LO-kont Herav grunnforsikring Herav kollektiv hjem Herav konfliktstønad Res. etter medlemsvariable kostnader Driftskostnader netto Driftsresultat Netto finans Årsresultat Fra balansen Eiendeler i alt Herav likvider* Egenkapital *Inkluderer kortsiktige pengeplasseringer. 8

9 Beløp i mill. Tabell 4: Hovedtall fra regnskapene for perioden per fullt betalende medlem Fra resultatregnskapet Inntekter i alt Herav vanlig kontingent Herav minstekontingent Medlemsvariable kostnader Herav LO-kont Herav grunnforsikring Herav kollektiv hjem Herav konfliktstønad Res. etter medlemsvariable kostnader Driftskostnader netto Driftsresultat Netto finans Årsresultat Fra balansen Eiendeler i alt Herav likvider Egenkapital Driftsinntekter Forbundets driftsinntekter har i perioden utviklet seg slik det fremgår av tabell 5 og figur 4. Tabell 5: Driftsinntekter i perioden fordelt etter inntektstyper År Kontingent Minstekontingent Andre inntekter Inntekter i alt ,3 19,4 56,6 490, ,6 19,6 51,3 490, ,9 19,9 51,2 508, ,4 20,8 50,3 516,5 Figur 4: Driftsinntekter i perioden fordelt etter inntektstyper Driftsinntekter 600,0 550,0 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Kontingent Minstekontingent Andre inntekter 9

10 Landsmøtet i 2011 vedtok endring i kontingentfordelingen og andelen til forbundet ble redusert fra 1,21 % til 1,18 %. Avdelingenes andel fikk en tilsvarende økning fra 0,29 % til 0,32 %. I landsmøteperioden har dette medført en omfordeling av inntektene på 43,4 millioner i fireårsperioden. Ut over dette er utviklingen i kontingentinntektene et resultat av medlemsutviklingen og medlemmenes lønnsutvikling. Basert på kontingentinntektene har forbundet beregnet lønnsutvikling per gjennomsnittlig fulltbetalende medlem. Gjennomsnittlig årslønn i 2011 ble beregnet til kr og for 2014 ble den beregnet til kr , noe som utgjør en økning på 10,4 % i perioden. Under andre inntekter er overføring av OU- midler til studievirksomheten hvert år det største enkeltelementet. I tillegg får forbundet refusjon fra Fondsstyret for de Regionale verneombudene i bygg og anleggsvirksomheten. Hvert år sluttføres et betydelig antall juridiske saker for våre medlemmer. I 2011 inntektsførte forbundet 3,0 mill. i tilkjente saksomkostninger. Tilsvarende tall for 2012 var 3,4 mill. og i 2013 ble beløpet på hele 6,0 mill. Av dette er 2,2 mill. tilkjente saksomkostninger fra "Verftsaken" som Fellesforbundet og LO vant frem med i høyesterett. I 2014 har forbundet mottatt 3,3 mill. 2.4 Medlemsvariable kostnader Medlemsvariable kostnader er kostnader som avhenger direkte av antall medlemmer eller av innbetalt kontingent. Utviklingen i de medlemsvariable kostnadene for perioden er vist i tabell 6 og figur 5. Tabell 6: Utvikling i medlemsvariable kostnader i perioden fordelt etter kostnadstyper År LO-kontingent Grunnforsikring Koll. Hjem Annet Sum ,3 32,1 98,7 4,3 198, ,7 29,3 101,9 0,1 197, ,4 30,4 104,5-12,2 191, ,7 31,0 106,5 10,5 217,7 De største medlemsvariable kostnadene er kontingent til LO og medlemsforsikringen kollektiv hjem. Disse kostnadene utgjør en betydelig del av totalkostnadene til forbundet. Grunnlaget for kontingent til LO er nedfelt i LOs vedtekter 16 og utgjør 0,2 % av lønnsmassen. Med grunnlag i kongressvedtak får forbund med ren prosentkontingent en reduksjon i kontingenten til LO på 7,5 %. Kostnadene til kollektiv hjem og grunnforsikringen fremkommer som følge av medlemsutviklingen og premien pr. medlem. Det har vært en premieøkning tilsvarende kr 91,- pr. medlem i perioden, fra kr 1 002,- pr til kr 1 093,- pr Forbundets forsikringsforpliktelse i forbindelse med vedtektenes fritaksbestemmelser var per beregnet til 259,5 mill. Forpliktelsen er per beregnet til 241,6 mill. En reduksjon i forpliktelsen på 17,9 mill. Årlige endringer er ført som kostnader eller kostnadsreduksjoner i perioden. I regnskapet for 2013 ble forpliktelsen nedjustert grunnet medlemsnedgang og økt turnover. 10

11 Beløp i mill. Beløp i mill. Figur 5: Utvikling i medlemsvariable kostnader i perioden fordelt etter kostnadstyper Medlemsvariable kostnader 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0-50, År Annet Koll. Hjem Grunnforsikring LO-kontingent 2.5 Driftskostnader Driftskostnadene har i perioden steget fra 250,4 mill. i 2011 til 290,7 mill. i Utviklingen i de totale driftskostnadene er vist i tabell 7 og i figur 6. Tabell 7: Utvikling i totale driftskostnader i perioden , beløp i mill. År Driftskostnader , , , ,7 Figur 6: Utvikling i totale driftskostnader i perioden , beløp i mill. Driftskostnader 325,0 300,0 275,0 250,0 225,0 200,0 175,0 150,0 125,0 100,0 75,0 50,0 25,0 0, År 11

12 Forbundet har arbeidet målrettet for å holde driftskostnadene på et forsvarlig nivå i landsmøteperioden. Etter en lengre periode med medlemsnedgang ble det i 2010 igangsatt arbeid med kostnadsbesparende tiltak. Antall ansatte ble redusert fra 145 i 2010 til 127 i Øvrige kostnadsbesparende tiltak fikk full effekt fra 2011 og gjenspeiles i driftskostnadene. Samtidig ble driftskostnadene i 2011 påvirket av at landsmøtet i 2011 bevilget 7 mill. til AUF for gjenoppbygging av Utøya. Representantskapet bevilget 1,5 mill. til kommune og fylkestingsvalget i Til Stortingsvalget i 2013 bevilget representantskapet 2 mill. Landsmøtets vedtak i 2011 om overføring av kapitalavkastning til avdelingene ble første gang gjort etter behandling av regnskapet for Overføringen tilsvarer 3,5 % av 1/3 av forbundets egenkapital. I perioden 2012 til 2014 ble det overført henholdsvis 16,1 mill., 18,1 mill. og 19,3 mill., til sammen 53,5 mill. I tillegg ble det i 2011 overført 10 mill. til avdelingene basert på den gamle rutinen med tildeling av midler til prioriterte oppgaver basert på søknader. Til sammen er det dermed overført 63,5 millioner i tilskudd i landsmøteperioden. Personalkostnader er en av de største driftskostnadene i forbundet. Utviklingen i antall ansatte og antall årsverk de siste fire år framgår av tabell 8. Økningen i antall årsverk henger sammen med en rekke forhold som styrking av politikkområder vedtatt av landsmøtet, nye prioriterte områder som næringspolitikk, arbeidslivspolitikk og ungdomsarbeid. Tabell 8: Utvikling i antall ansatte i per for årene fordelt etter stillingskategorier Ans. Årsv. Ans. Årsv. Ans. Årsv. Ans. Årsv. Valgte, sekretærer, rådgivere 80 79, , , ,0 Organisasjonsarbeider 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 Regionale verneombud 14 14, , , ,0 Funksjonærer 32 31, , , ,2 Vikarer 0 0,0 4 4,0 3 3,0 0 0,0 Sum , , , ,2 Permisjon u/ lønn 6 6,0 5 5,0 5 5,0 3 3,0 Sum i alt , , , , Nærmere om økningene i driftskostnadene Forbundet har i perioden fått overført mer penger fra OU-fondet. Økte inntekter fra OUfondet slår ut i en tilsvarende økning i forbundets driftskostnader fordi alle midler forbundet mottar fra OU-fondet brukes til kursvirksomheten. I tillegg nevnes følgende spesielle forhold som påvirker økningene i driftskostnadene: Økning fra 2011 til 2012 kostnadsøkning på 8,6 mill. Lønnskostnader økt med ca. 2,5 mill. som både skyldes økning i antall årsverk og normal lønnsøkning for ansatte Tilskudd til avdelingene økt med ca. 6 mill. på grunn av omlegging av beregningsgrunnlag 12

13 Beløp i mill. Økning fra 2012 til 2013 kostnadsøkning på 11,0 mill. Lønnskostnader økt med ca. 5 mill. som både skyldes økning i antall årsverk og normal lønnsøkning for ansatte Tilskudd til avdelingene økt med ca. 3 mill. på grunn av økt egenkapital Økning fra 2013 til 2014 kostnadsøkning på 21,7 mill. Lønnskostnader økt med ca. 4 mill. som en følge av normal lønnsøkning for ansatte Tilskudd til avdelingene økt med ca. 1 mill. på grunn av økt egenkapital Pensjonskostnader økte med ca. 1,5 mill. Husleie ved hovedkontoret økte med ca. 2,2 mill. som en følge av salget av Lilletorget og ny leieavtale med Entra Avsetning til landsmøtet i 2015 økt med ca. 3 mill. Halvparten av kostnadsøkningen utover opprinnelig ramme påplusset dette års avsetning 2.6 Driftsresultat Driftsresultatet til forbundet framkommer når en fra samlede inntekter trekker fra medlemsvariable kostnader, kostnader til administrativ drift av forbundet og kostnader til ulike aktiviteter. Utviklingen i driftsresultatet de fire siste år er vist i tabell 9 og figur 7. Tabell 9: Utvikling i driftsresultat. for årene År Driftsresultat , , , ,1 Figur 7: Utvikling i driftsresultat for årene Driftsresultat 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20, År Driftsresultatene i perioden er påvirket av at antall fulltbetalende medlemmer har vært forholdsvis stabil i landsmøteperioden og av effekten av nedbemanning og kostnadsbesparende tiltak. Alle vedtak om administrative kutt er videreført i hele perioden. 13

14 Beløp i mill. 2.7 Finansinntekter og finanskostnader Utviklingen totalt Finansinntektene består tradisjonelt av bankrenter, renter på utlån og rentebærende verdipapirer samt gevinster tilknyttet plasseringer i aksje-, pengemarkeds- og obligasjonsfond. Det er i landsmøteperioden utført flere aktiviteter av finansiell karakter som har fått resultatmessige konsekvenser både på inntekts- og kostnadssiden. Utviklingen i forbundets bokførte finansielle poster er vist i tabell 10 og figur 8. Tabell 10: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr År Inntekter Kostnader Netto ,0 9,6 58, ,0 4,9 82, ,1 4,7 56, ,0 3,9 263,1 Figur 8: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr Finansinntekter/kostnader 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, År Fin.innt Fin.kostn Netto finans Spesielle forhold i 2011 Renteinntektene på innskudd og utlån samt investeringene i pengemarkedet via forvalter var samlet på 52,5 mill. Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo AS utgjorde henholdsvis 8,3 mill. og 0,7 mill. Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen ble benyttet til deltagelse i kapitalforhøyelsen som ble gjennomført dette året og gjorde at forbundet opprettholdt eierandel i Gruppen. Avkastning på investeringer i penge- og aksjemarkedet via forvalter i form av realiserte kursgevinster var på 6,5 mill. Totale finanskostnader ble på 9,6 mill. Realisert kurstap tilknyttet investeringene i aksjemarkedet utgjorde 0,5 mill. Urealiserte kurstap tilknyttet investeringene i penge- og aksjemarkedet utgjorde 5,6 mill. Netto honorarkostnad til kapitalforvalter var 3,3 mill. 14

15 Forbundet bokfører etter laveste verdis prinsipp. Urealisert gevinst på 12,9 mill. tilhørende investeringsporteføljen i penge- og aksjemarkedet ble ikke bokført Spesielle forhold i 2012 Renteinntekter på innskudd og utlån var samlet på 31,3 mill. Renteinntekt fra rentebærende investeringer i pengemarkedet via forvaltere var på 16,1 mill. Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 Oslo AS utgjorde henholdsvis 8,1 mill. og 1,3 mill. Utbyttene ble benyttet til deltagelse i kapitalforhøyelsen både i SpareBank 1 Gruppen og Bank 1 og gjorde at forbundet opprettholdt vår eierandel i Gruppen og Bank 1. Realiserte kursgevinster på investeringer i penge- og aksjemarkedet var 30,2 mill. Hovedårsaken var at alle andeler i fond tilhørende Alfred Berg Kapitalforvaltning ble solgt i 2012 i forbindelse med iverksettelse av ny investeringsstrategi og etablering av samarbeidet med uavhengig rådgiver Grieg Investor. Totale finanskostnader ble på 4,9 mill. Realisert kurstap tilknyttet investeringene i pengemarkedet via forvaltere utgjorde 0,1 mill. Urealiserte kurstap tilknyttet investeringene i penge- og aksjemarkedet utgjorde 1,6 mill. Totale honorarkostnader til forvaltere av alle enkeltfond var 2,7 mill. Netto honorar til Grieg Investor var 0,3 mill. Urealisert gevinst på 9,7 mill. tilhørende investeringsporteføljen i penge- og aksjemarkedet ble ikke bokført Spesielle forhold i 2013 Renteinntekter på innskudd og utlån var samlet på 21,4 mill. Renteinntekt fra rentebærende investeringer i pengemarkedet var på 19,2 mill. Inntekt i form av oppnådd rabatt ved investeringer i enkeltfond var på 0,4 mill. Salg av 961 aksjer i SpareBank 1 Gruppen AS til Bank 1 Oslo Akershus AS til en verdi av 6 mill. gav en bokført gevinst på 3,1 mill. Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen AS utgjorde 12,9 mill. Realiserte kursgevinster på investeringer i penge- og aksjemarkedet ble 3 mill. Totale finanskostnader ble på 4,7 mill. Urealiserte kurstap tilknyttet investeringene i pengeog aksjemarkedet utgjorde 1,6 mill. Samlet honorarkostnad til forvalterne av enkeltfondene ble 3 mill. Urealisert gevinst på 90,4 mill. tilhørende investeringsporteføljen i penge- og aksjemarkedet ble ikke bokført Spesielle forhold i 2014 Renteinntekter på innskudd og utlån ble på 22,2 mill. Renteinntekt fra rentebærende investeringer i pengemarkedet var på 23,1 mill. Inntekt i form av oppnådd rabatt ved investeringer i enkeltfond var på 0,8 mill. Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen AS og Bank 1 Oslo Akershus AS utgjorde henholdsvis 3,1 mill. og 2,5 mill. Utbytte fra salget av Lilletorget 1 var 161,7 mill. 15

16 Beløp i mill. Reversering av saldo for tapsavsetning for utlån var pålydende 20 mill. Realiserte kursgevinster på investeringer i penge- og aksjemarkedet ble 27 mill. Totale finanskostnader ble på 3,9 mill. Urealiserte kurstap tilknyttet investeringene i pengeog aksjemarkedet utgjorde 0,2 mill. Realisert kurstap knyttet til investeringen i kort portefølje i Holberg Likviditet ble 0,1 mill. Samlet honorarkostnad til forvalterne av enkeltfondene ble 3,5 mill. Urealisert gevinst på 145,2 mill. tilhørende investeringsporteføljen i penge- og aksjemarkedet ble ikke bokført. 2.8 Årsresultater Utviklingen totalt Årsresultatet framkommer når en på driftsresultatet legger til finansinntektene og trekker fra finanskostnadene. Utviklingen i årsresultatet de fire siste år er vist i tabell 11 og figur 9. Tabell 11: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr År Årsresultat , , , ,2 Figur 9: Finansinntekter og finanskostnader for årene , mill. kr Årsresultat 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 År

17 2.8.2 Enkelte forhold i 2011 Forbundet solgte to fritidseiendommer og bokførte gevinst i forbindelse med salget på til sammen 6,6 mill. Den største enkeltaktiviteten i 2011 var landsmøtet. Totalt kostet landsmøtet 26,9 mill. Dette inkluderer landsmøtebevilgningene som er nevnt under kap. 2.5 driftskostnader. Tidligere års avsetning på 16,9 mill. ble tilbakeført slik at nettokostnaden til landsmøtet belastet regnskapet i 2011 ble på 10 mill. I 2011 fikk forbundet full effekt av kostnadsbesparende tiltak og lønnskostnadene i 2011 var 12,3 mill. lavere enn i Enkelte forhold i 2012 Landsmøtets vedtak om endring i kontingentfordeling mellom forbundet og avdelingene ga en omfordeling av kontingentinntektene fra For forbundet medførte dette en inntektsreduksjon på 10,7 mill. I 2012 ble forsikringsforpliktelse for fritatte medlemmer redusert med 5 mill. grunnet økt turnover. Beregningen av pensjonsforpliktelsene i 2012 ble påvirket av ny prognose for dødelighet og endring i diskonteringsrente. Forpliktelsene knyttet til DnFp ble redusert med 11,8 mill. og ga en inntektsføring i 2012 på 8,4 mill var det første år etter omlegging av tilskudd til avdelingene basert på ren kapitalavkastning, 16,1 mill. ble overført til avdelingene, en økning i tilskudd på 6,3 mill. fra Enkelte forhold i 2013 Forsikringsforpliktelsen for fritatte medlemmer ble redusert med 17,8 mill. grunnet medlemsnedgang og økt turnover. I 2013 registrerte forbundet økt aktivitet knyttet til juridiske saker for medlemmer. Driftskostnadene knyttet til sakene ble på hele 6,8 mill. Forbundet vant frem med et stort antall saker i retten og vi fikk til sammen 6 mill. i tilkjente saksomkostninger. Den største saken var "Verftsaken" hvor forbundet etter dom i Høyesterett ble tilkjent 2,2 mill. Også i 2013 gikk pensjonskostnadene ned. For DnFp inntektsførtes 0,6 mill. og ytelsesordningen gikk ned med 2,6 mill. Fellesforbundet rundet 25 år og ble markert over hele landet. Forbundet avholdt seminar, og kjørte en rekke reklame og annonsekampanjer. Forbundet brukte 5,7 mill. til markeringen av jubileet Enkelte forhold i 2014 Forbundet hadde som mål å besøke alle bedrifter med tariffavtale i løpet av Planlegging og oppstart ble igangsatt allerede i Det ble lagt ned betydelige menneskelige ressurser for å nå målet. Av omlag mulige klubber/bedrifter ble besøkt. I regnskapet for 2014 er 1,7 mill. benyttet i rene reisekostnader til denne aktiviteten. Noen reisekostnader ble allerede belastet i 2013 og noe har kommet på i 2015 slik at 1,9 mill. ble summen totalt for reiser knyttet til aktiviteten. En annen stor økonomisk hendelse i 2014 var salget av Lilletorget 1 til Entra Eiendom. Forbundet bokførte et ekstraordinært utbytte på 161,6 mill. fra AS Eiendommer i forbindelse med dette salget.. 17

18 Beløp i mill. 2.9 Egenkapitalutviklingen Egenkapitalen framkommer når en tar verdien på forbundets samlede eiendeler og trekker fra gjeld. Utviklingen i egenkapital siste fire år er vist i tabell 12 og figur 10. Tabell 12: Egenkapital for årene , mill. kr År Egenkapital , , , ,3 Figur 10: Egenkapital for årene , mill. kr 2 000, , , , , ,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 Egenkapital Egenkapital Det enkelte års resultat tilføres egenkapitalen hvert år. Utviklingen i egenkapitalen i forbundet blir derfor i det alt vesentlige påvirket av størrelsen på årsresultatet. Det vises til de redegjørelser som er gjort om faktorer som påvirker dette. 18

19 Beløp i mill Aktiviteter Forbundet har en rekke aktiviteter med tilhørende kostnader som følge av tiltak som settes i verk og som følge av forbundets vanlige virke. Figur 11 viser kostnadsutviklingen for noen utvalgte aktiviteter i siste fire år i mill. kr. Figur 11: Kostnader til enkelte utvalgte aktiviteter for årene i mill. kroner 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Aktiviteter Lønn, sosiale kostnader og øvrige driftskostnader knyttet til forbundets ansatte er ikke fordelt etter aktivitet i figur 14. I fireårsperioden er det til sammen utbetalt 91,7 mill. i støtte til lokale kurs. Studietiltakene har vært innenfor forbundets modulbaserte grunnopplæring og MoTo-kurs. I tillegg har det blitt gjennomført kurs og konferanser med tema knyttet til forbundets prioriterte oppgaver for de enkelte år. Utbetaling til Stiftelsen LO Media for produksjon av Magasinet for fagorganiserte har i fireårsperioden vært på til sammen 56,8 mill. Opplagstallet har årlig ligget på omkring med ti utgaver hvert år. Til sammen er det benyttet 8,5 mill. til annen informasjon i perioden. I 2013 inngår midler i forbindelse med feiring av 25- års jubileet til forbundet. I 2014 inngår midler til gjennomføring av prosjektet merkevarebygging/rekruttering. I perioden er det til sammen utbetalt 64 mill. som tilskudd til avdelingene. Grunnlaget for dette er landsmøtevedtaket fra 2011 om at det skal beregnes en avkastning på 3,5 % av 1/3 av forbundets egenkapital til de av forbundets avdelinger som ikke er rene bedriftsavdelinger. Den årlige overføringen gjøres etter at forbundets regnskap for året før er godkjent av representantskapet i juni måned. I perioden fra 2012 til 2014 har tilskuddet økt fra 16,2 mill. til 19,3 mill. I 2011 var tilskuddet på 9,8 mill. fordi grunnlaget var basert på gammel ordning hvor forbundet saksbehandlet søknadene om støtte som kom inn fra avdelingene. 19

20 3 Økonomisk utvikling i avdelingene 3.1 Kontingentinntekter Kontingenten forbundet krever inn fordeles til avdelingene og forbundet basert på vedtektenes bestemmelser 4.3. Landsmøtet i 2011 vedtok endring i kontingentfordelingen mellom forbundet og avdelingene. Avdelingenes andel økte fra 0,29 % til 0,32 %. Endringen resulterte i at avdelingene i landsmøteperioden har fått 43,4 mill. mer overført. Fra 2011 til 2014 viser avdelingens kontingentinntekter en økning på 23,4 mill. årsaken til dette er i det alt vesentlige lønnsutvikling i medlemsmassen. Tabell 13: Avdelingenes andel av kontingent i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Fylke Endring Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark SUM

21 Figur 12: Avdelingenes kontingent i perioden fordelt etter fylke tall i Driftsresultat Utviklingen i avdelingenes driftsresultater er vist i tabell 14 og tallene er hentet fra innsendte årsregnskap i perioden. Driftsresultatet framkommer når en tar avdelingens inntekter (kontingentinntekter og andre inntekter) og fra trekker driftskostnadene. I driftsresultatet er det ikke medregnet finansinntekter og inntekter som er klassifisert som ekstraordinære. Tabell 14: Avdelingenes driftsresultat i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Fylke Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Til sammen

22 Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Tusener 3.3 Egenkapital Forbundets avdelinger har i landsmøteperioden økt sin egenkapital med 109 mill. Dette må sees i sammenheng med utviklingen i driftsresultatene og at noen avdelinger har realisert betydelige verdier. Utviklingen i egenkapital framgår av tabell 15. Tabell 15: Avdelingenes egenkapitalutvikling i perioden fordelt etter fylke, tall i 1000 Fylke Endring Østfold Oslo/Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms/Finnmark Til sammen Figur 13: Utviklingen i avdelingenes egenkapital i perioden fordelt etter fylke, tall i

23 3.4 Kontingentsatser Ved utgangen av 2014 hadde 50 av forbundets 93 avdelinger ekstra administrasjonskontingent (kontingent ut over 1,5 %). 58,6 % av forbundets yrkesaktive medlemmer står tilsluttet avdelinger med ekstra administrasjonskontingent. Tabell 15: Antall yrkesaktive medlemmer og antall avdelinger per fordelt etter ulike kontingentsatser Kontingentsats i % Ant. avdelinger Ant. yrkesaktive medlemmer 1, ,55 0-1, ,65 0-1, , , , , , , SUM Figur 14: Antall yrkesaktive medlemmer per fordelt etter ulike kontingentsatser ,50 1,60 1,70 1,75 1,80 1,90 2,00 2,10 2,20 23

24 4 Kontrollkomiteens uttalelse 24

25