Innledning. Konsekvensutredning

Transkript

1 Innledning 1 Konsekvensutredning Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland - utkast

2 Konsekvensutredning 27. oktober 2015 Innhold 1. Innledning Nullalternativet Senterstruktur Planforslagets senterstruktur Konsekvensvurdering av senterstruktur Kompakte og levende sentra Planforslaget om kompakte og levende sentra Konsekvensvurdering av kompakte og levende sentra Varehandel Planforslaget om varehandel Konsekvensvurdering for varehandel Bolig og bokvalitet Planforslaget om bolig og bokvalitet Konsekvensvurdering for bolig og bokvalitet Bærekraftig transport Planforslaget om bærekraftig transport Konsekvensvurdering for bærekraftig transport Samlet vurdering Forsidefoto: Ungdom i Storgata, Lillehammer. Foto: Esben Haakenstad 2

3 1. Innledning Planforslaget som konsekvensvurderes er «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland», versjon Denne konsekvensutredningen skal avklare hvilke konsekvenser de arealrettede retningslinjene i planforslaget vil ha for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen er utarbeidet av Regionalenheten i Oppland fylkeskommune. Regionale planer med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn, heter det i plan- og bygningsloven 8-3. I lovkommentaren fra 2009 står det: «Fylkeskommunen må vurdere hvor omfattende og grundig slike vurderinger skal legges opp. Et viktig prinsipp må være at vurderingene skal være tilpasset plannivået og være relevante for de beslutninger det legges opp til i planen. For regionale planer innebærer dette at vurderingene skal være på et overordnet nivå. Det som er viktig, er at både berørte myndigheter og befolkning kan vurdere betydningen og virkningene av viktige sider av den planen som foreslås, som grunnlag for vedtak.» Planprogrammet sier følgende om konsekvensutredning for denne planen: «I planarbeidet vil det utarbeides en kortfattet og overordnet vurdering med fokus på en tekstlig beskrivelse av hvilke virkninger retningslinjene for arealbruk i planen forventes å ha på relevante miljø- og samfunnstema. Relevante tema er: Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/arealbruk Bymiljø Landskap Sikring av jordressurser (jordvern) Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelvegnett Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet I ettertid ser vi at konsekvensene for næringslivet, spesielt handelsnæringen, også bør vurderes. Dette tas med som et eget tema. For å tydeliggjøre sammenhengen mellom plan og konsekvensutredning, vil vi ta for oss planen kapittelvis framfor å se på disse temaene hver for seg, og omtale overordnet hvilke konsekvenser planbestemmelse og retningslinjer i foreslått plan vil kunne ha for miljø og samfunn. Plantemaet attraktivitet og bærekraft har ikke direkte arealrettede retningslinjer og vurderes ikke. 2. Nullalternativet Nullalternativet som planforslaget skal vurderes opp mot, er retningslinjer for stedsforming i Fylkesplan for Oppland , som fortsatt er gjeldende, samt Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland fra

4 Konsekvensutredning 27. oktober Senterstruktur 3.1 Planforslagets senterstruktur Planforslaget definerer en endret senterstruktur i Oppland med nivåene regionalt senter, områdesenter, lokalsenter, bydelssenter og nærsenter. Planen fastsetter hvilke tettsteder som hører til i de to øverste kategoriene, regionalt senter og områdesenter, mens det overlates til kommunene å definere bydelssentre, lokalsentre og nærsentre i kommunale planer. Gjeldende plan Planforslag Regionale handelssentre Regionale sentre Områdesentre Otta Otta Øyer sentrum Lillehammer Lillehammer Segalstad Bru Fagernes Fagernes-Leira Lena Gjøvik Gjøvik Raufoss Gran Gran (Vassenden) Hov Raufoss Dokka Nesbakken Harestua Dombås Fossbergom Vågåmo Vålebru Vinstra Bagn Beitostølen Tabell 1: Sentre definert i henholdsvis gjeldende plan og i nytt planforslag (ikke medtatt kommunale sentre i gjeldende plan). I retningslinjene for forvaltning av senterstruktur står det: c) Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling. Planen sier videre «Det kan ikke underslås at dette er en politikk for sentralisering innad i fylket». 3.2 Konsekvensvurdering av senterstruktur Den tydeligste forskjellen fra gjeldende plan, er at planforslaget fastsetter hvilke tettsteder som tilhører nivå to i senterstrukturen, mens dette i gjeldende plan er overlatt til kommunene. Videre har Raufoss, som i gjeldende plan er et regionalt handelssenter, blitt plassert i kategorien områdesenter, mens Leira har blitt innlemmet i det regionale senteret Fagernes-Leira. Gjøvikregionen, som tidligere hadde to regionale handelssentre, har i planforslaget kun ett, nemlig Gjøvik. De resterende regionene har også, som tidligere, ett regionsenter hver, bortsett fra Midt-Gudbrandsdalen, hvor det ikke er definert noe regionalt senter. 4

5 I foreliggende planforslag har inndelingen i ulike senterkategorier først og fremst betydning for lokalisering og arealgrenser for varehandel, da planbestemmelsen i kapittel 5 tar utgangspunkt i senterhierarkiet. Dette kommer vi tilbake til i omtalen av det kapittelet. Prioritering av regionale sentre og områdesentre er en videreføring av den politikken som har vært ført fram til nå, f.eks. når det gjelder lokalisering av videregående skoler. Den videregående skolestrukturen i Oppland blir behandlet som en egen sak i Fylkestinget, og konsekvenser for Raufoss vgs vil styres av den behandlingen og ikke av denne regionale planen. Kriterier Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/ arealbruk Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Tilgjengelighet til grønne uteområder Bymiljø Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Handelsnæringen Konsekvenser Det vil her være motstridende tendenser. Sterkere regionale sentre og områdesentre kan bety lengre arbeids- og handlereiser for de som blir boende mer desentralt. Dersom flere bosetter seg sentralt, vil dette motvirkes. Samtidig vil handelslekkasje ut av regionen og fylket kunne reduseres og dermed også transportarbeidet. Å kvantifisere dette er komplisert med mange variable og er ikke gjort. Over tid vil en styrking av de større sentrene kunne føre til mindre arealpress på de øvrige tettstedene. Samtidig vil arealpresset øke på de større sentrene. Det kan bli ytterligere utfordringer i å opprettholde offentlige og private tjenester i distriktene. Noen av de større sentrene er omgitt av matjord av høy kvalitet (f.eks. Gran, Lillehammer, Lena, Hov, Segalstad Bru). På slike steder blir en kompakt utbygging særlig viktig. Mange mindre steder ligger også i gode jordbruksområder og vil oppleve mindre press. Konsekvenser for landskapet vil først og fremst avhenge av de lokale planer. Konsekvenser for tilgjengelighet til grønne områder vil først og fremst avhenge av de lokale planer. For de større sentrene bør det ligge til rette for bedre bymiljø. For de mindre sentrene vil svakere vekst kunne føre til stagnasjon. Avhenger av de lokale løsninger. Se også foregående svar. Planen legger opp til en styrking av de større sentrene, og så lenge det er svak vekst i fylket, vil det bety mindre vekst i de mindre sentrene. Handelslekkasje ut av fylket søkes stoppet og hvis dette lykkes, vil handelsnæringen i utsatte regioner som Hadeland kunne tjene på dette. 5

6 Konsekvensutredning 27. oktober Kompakte og levende sentra 4.1 Planforslaget om kompakte og levende sentra I de følgende boksene er referert relevante deler av retningslinjer fra henholdsvis Fylkesplan for Oppland og det foreliggende planforslaget. Retningslinjer for stedsforming i Fylkesplan for Oppland I kommuneplanens arealdel og i reguleringsplaner bør det legges vekt på å: ta vare på og tilrettelegge kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet. tilpasse tettstedenes form og utbyggingsmønster til landskapet. konsentrere sentrumsfunksjonene og bidra til å utvikle sentrum til et sammensatt miljø og møtested for handel, næringsliv og kultur. øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. legge til rette for gode trafikkløsninger som ivaretar myke trafikanter. skape god kvalitet i boligområdene med nærhet til ute-/lekearealer. gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av gamle hus og bygningsmiljøer. legge rammer som opprettholder og videreutvikler en grønnstruktur som forbinder bebygde områder med natur- og friluftsområder omkring tettstedene. Retningslinjer for arealplaner i byer og tettsteder i planforslaget A. Virkeområde Retningslinjene gjelder for regionale sentre og områdesentre i samsvar med denne planen, men kan med fordel også benyttes for lokale sentre så langt det er naturlig. B. Retningslinjer for planprosess a) I sentrum bør kommunen gjennomføre stedsanalyser, fortettingsanalyser, mulighetsstudier eller tilsvarende analyser som grunnlag for planlegging. Prioriteringene fra stedsanalysen må formaliseres gjennom kommune- og reguleringsplaner. b) Kommuneplanprosessen bør brukes til å utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og formstyring og legge prinsippene om universell utforming til grunn for utviklingen. c) Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal kommunen alltid kreve en vurdering av ett eller flere lokaliseringsalternativ i sentrum. d) Som grunnlag for planlegging av sentrum og sentrale transformasjonsområder bør kommunen sørge for en oppdatert kartlegging av fareområder og forurensning. 6

7 e) I sentrumsplanlegging bør kommunen sikre bred medvirkning med særlig vekt på deltakelse fra representanter fra næringsliv, sentrumsforeninger, barn og unge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og beboere i sentrum. C. Retningslinjer for arealbruk a) Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster Kommunen skal bruke kommuneplanprosessen til å skape langsiktig avklaring av utbyggingsmønster og tilstrebe klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNFområder), herunder tegne inn langsiktige markagrenser mellom by og tettsteder og nære naturområder der dette er relevant. Tettstedets form og utbyggingsmønster skal tilpasses landskapet. Jordvernstrategien står fast, men jordvernet må vurderes opp mot storsamfunnets behov der omdisponering kan føre til mer kompakte byer og tettsteder og langsiktig vern av sammenhengende og gode jordbruksarealer. Kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. Kommunen må legge rammer som opprettholder og videreutvikler en stedstilpasset blå/grønnstruktur som forbinder sentrum med natur- og friluftsområder omkring byer og tettsteder og som inviterer til bruk. b) Indre sentrumssone Prinsipper for avgrensning av sentrum og kartfesting av en indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i områdereguleringsplan for sentrum. Indre sentrumssone skal dimensjoneres og tilpasses senteret, senterets rolle og funksjon i samsvar med denne planen. Dette avklares i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og deres utfyllende bestemmelser. Områder lenger unna enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold som har betydning for den langsiktige utviklingen av sentrum. For regionale sentre og områdesentre er det utarbeidet kart som viser indre sentrumssoner. Disse er inntatt i vedlegg. Noen av sonene er politisk vedtatt i kommunen, andre er framkommet gjennom administrative prosesser i forbindelse med regional plan. Disse sonene er veiledende, dersom de ikke allerede er vedtatt i kommunal plan. For lokalsentre, bydelssentre og nærsentre og ev. andre sentre må kommunen støtte seg til gjeldende plangrunnlag for avgrensning av sentrum / områder hvor forretning er tillatt. Dersom kommunen ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at den indre sentrumssone har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: Gjøvik og Lillehammer: inntil 1000 m Øvrige regionale sentre og områdesentre: m Lokalsentre: inntil 600 m Bydelssentre: m D. Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming a) Kommunen må vise vilje og evne til satsing på stedsutvikling gjennom politiske vedtak, tverrfaglig/- etatlig tilnærming, prosjektorganisering og ressursbruk; - både menneskelige ressurser, tid og penger til planlegging og gjennomføring. b) Sentrumsfunksjonene skal konsentreres og bidra til funksjonsblanding i sentrum med handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og en høy andel boliger. c) Sentrum skal ha tett utbygging med en utnyttingsgrad på helst % BRA i nye prosjekter, 7

8 Konsekvensutredning 27. oktober 2015 avhengig av senterets størrelse og plass i strukturen. Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. d) Bygninger i sentrum skal ha åpne, publikumsrettede aktiviteter i første etasje mot definerte handlegater og sentrale byrom. Store arbeidsplasser bør ikke ha ekskluderende kantiner, men benytte stedets tilbud eller åpne kantinene for allmennheten. e) Kommunen bør ta vare på og gi bestemmelser om vedlikehold og bevaring av kulturminner og kulturmiljøer som har vært viktige for opprinnelsen og formingen av stedet eller er verneverdige av andre grunner. f) Sentrum skal sikres tilstrekkelig med offentlige byrom med god kvalitet og universell utforming, og som innbyr til opphold og aktivitet ute, for alle aldersgrupper. Kommunen bør også arbeide for at kjøpesentre, skysstasjoner og andre publikumsorienterte bygg og anlegg er åpne og ikkediskriminerende. g) Det skal legges rammer for vann og vassdrag og for lokal overvannshåndtering i sentrum som forebygger skader, utnytter vassdrag og overvann som ressurs og som styrker det biologiske mangfoldet i by- og tettstedsmiljøet. h) Kommunen bør gi bestemmelser og retningslinjer for utforming av ny bebyggelse, skilt, reklame og andre innretninger med hensyn til stedets struktur, byggeskikk og eksisterende bygningsmiljø og i respekt for dimensjoner, material- og fargebruk på stedet. i) Kommunen bør stimulere til bruk av kunst i stedsutviklingen, både i offentlige rom og i nybygg. 4.2 Konsekvensvurdering av kompakte og levende sentra Alle retningslinjene i gjeldende plan er foreslått videreført i planforslaget. Noen er skrevet litt om og utvidet, og noen er tatt med i andre kapitler i planen enn dette, men alle prinsippene er videreført. Retningslinjene i planforslaget er langt mer omfattende. Utvidelsene omfatter hovedsakelig følgende: Det er lagt til et punkt om jordvern, hvor det presiseres at Jordvernstrategien står fast. Det åpnes for at jordvernet i noen tilfeller må vurderes opp mot andre interesser. Ved etablering og flytting av kontorvirksomheter med mange arbeidsplasser skal kommunen alltid kreve en vurdering av ett eller flere lokaliseringsalternativ i sentrum. Kommunene bes om å definere en indre sentrumssone i sentrene. Disse har betydning for lokalisering av handelsvirksomhet, da planbestemmelsen i kapittel 5 åpner for etablering av større handelsarealer innenfor den indre sentrumssonen i sentrene enn i fylket for øvrig. Det settes mer offensive krav til bebyggelsen i sentrum, med en utnyttingsgrad på % BRA og publikumsrettede aktiviteter i første etasje mot handlegater og sentrale byrom. Store arbeidsplasser bør ikke ha egne kantiner som er lukket for allmennheten. Det er flere retningslinjer som omhandler det offentlige rom, hvor universell utforming, god kvalitet, lokal overvannshåndtering og bruk av kunst er sentrale punkter. Retningslinjene bygger opp under målene som er definert i planprogrammet, og det virker klart at etterlevelse av retningslinjene vil bidra til mer kompakte og levende sentra. Krav om høyere utnyttingsgrad for tomtene i sentrum har en logisk sammenheng med planbestemmelsen i kapittel 5, hvor større handelsvirksomheter henvises til å etablere seg i den indre sentrumssonen i sentrene. Prosesskravet ved flytting av store arbeidsplasser gjelder alle typer kontorer, offentlige og private. Det finnes mange eksempler på at slike virksomheter har blitt plassert mellom sentre etter politiske 8

9 eller bedriftsøkonomiske vurderinger. Det er viktig for troverdigheten til planen og for måloppnåelsen at slike beslutninger vurderes i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Retningslinjen om jordvern er i tråd med gjeldende Jordvernstrategi for Oppland. At det er åpning for at det kan kompromisses med jordvernet, vil kunne få konsekvenser for nedbygging av dyrket mark. Samtidig kan det legge til rette for å nå målet om redusert transportbehov, som igjen kan føre til oppnåelse av andre målsettinger som reduserte klimagassutslipp, bedre folkehelse og bedre luftkvalitet lokalt. Retningslinjen krever en streng praktisering for at den ikke skal åpne for omfattende nedbygging av dyrket og dyrkbar jord. Kriterier Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/ arealbruk Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Tilgjengelighet til grønne uteområder Bymiljø Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Handelsnæringen Konsekvenser Begrensning av by- og tettstedsspredning vil redusere transport og utslipp. Dette er kvantifiserbart dersom man har konkrete alternativer for arealbruk. Dette gjøres f.eks. i ATP-prosessen i Lillehammer. Begrensning av by- og tettstedsspredning vil redusere nedbygging av ikke-utbygd areal. Begrensning av by- og tettstedsspredning vil redusere nedbygging av dyrket mark inntil byer og tettsteder. Mer kompakte byer og tettsteder vil skjerme landskapet rundt stedene for ny utbygging og kunne skape klarere grenser mellom bebyggelse og kulturlandskap. Konsentrasjon av boligmassen i sentrum/sentrumsnært kan føre til større avstand til grønne områder for mange. Opprettholdelse av en blågrønn struktur inn i bykjernen/tettstedskjernen og gode gang/sykkelvegforbindelser er en viktig forutsetning. Mer kompakte byer og tettsteder vil skape et mer levende bymiljø med større tetthet av mennesker og virksomheter. Dette forutsetter tilstrekkelig med grønne lunger og åpne byrom for å være attraktivt. Retningslinjene forsterker kravene til omgivelseskvalitet, men disse må følges opp av kommunen. Kravet om at det meste av ny handelsvirksomhet skal etableres i en indre sentrumssone kan virke kostnadsdrivende for etableringer. Tomteprisene er gjerne høyere i sentrum og utbygging er ofte mer komplisert i et tett bymiljø enn på enklere tomter utenfor sentrum. Dersom retningslinjene håndheves konsekvent overalt, vil dette likevel ikke være konkurransevridende. 9

10 Konsekvensutredning 27. oktober Varehandel 5.1 Planforslaget om varehandel Planbestemmelsen i planforslagets kapittel 5 skal erstatte retningslinjer for lokalisering av varehandel gitt i Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland (gjeldende retningslinjer er i utrykt vedlegg). Planbestemmelsen vil, når den er vedtatt, være juridisk bindende for kommunene, mens de tidligere retningslinjene kun har vært retningsgivende for kommuneplaner og grunnlag for innsigelser til disse fra fylkeskommunen. Innholdsmessig kan de viktigste forskjellene oppsummeres slik: Arealbegrensninger for etablering av handelsvirksomhet i Oppland Type senter Gjeldende retningslinjer Forslag til ny planbestemmelse Regionalt handelssenter/regionsenter Ubegrenset i sentrum 1500 m 2 utenom sentrum Ubegrenset i indre sentrumssone 1500 m 2 utenfor Kommunalt handelssenter/områdesenter 3000 m 2 i sentrum, 1500 m 2 utenfor 6000 m 2 i indre sentrumssone, 1500 m 2 utenfor Lokalt handelssenter/lokalsenter 3000 m 2 i sentrum, 1500 m 2 utenfor 3000 m 2 i indre sentrumssone, 1500 m 2 utenfor Bydelssenter 3000 m 2 i sentrum, 1500 m 2 utenfor 3000 m 2 i indre sentrumssone, 1500 m 2 utenfor Nærsenter 1500 m m 2 Utenom sentra 1500 m m 2 Tabell 2: Betegnelsene på sentertypene er ikke helt korresponderende i de to planene. Det er også litt forskjellig hvor de ulike sentrene i fylket er plassert i hierarkiet i de to planene. Varegruppene hvitevarer, brunevarer og møbler er i gjeldende plan unntatt fra arealbegrensningen, da disse er definert som plass- eller transportkrevende varer. I planforslaget er disse varegruppene ikke unntatt fra bestemmelsen, da en ønsker at slike varer i større grad skal ha utsalg i sentrum. I forslag til planbestemmelse heter det at fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen om arealbegrensninger for handelsvirksomheter. Dette kan gjøres på bakgrunn av en handelsanalyse, hvis denne viser at tiltaket er forenlig med målene i planbestemmelsens punkt 1 og målene i den regionale planen. I gjeldene retningslinjer åpnes det også for å fravike kravene, da må det dokumenteres «at etableringens størrelse er tilpasset handelsomlandet og forventet befolkningsvekst i dette». 5.2 Konsekvensvurdering for varehandel Forskjellene når det gjelder etablering av handelsvirksomhet i de ulike sentertypene er ikke veldig store. Det åpnes for større etableringer i områdesentra, 6000 m 2 mot 3000 m 2 i gjeldende plan, og begrepet sentrum erstattes med indre sentrumssone. En kan tenke seg at denne lempingen for områdesentre kan rokke noe ved regionsentrenes posisjon i konkurransen om etableringer, i den grad områdesentrene kan tilby rimeligere tomter. Samtidig er det en styrking av områdesentrenes posisjon kontra lokale sentra. Grepet innebærer en satsing på et begrenset antall sentra, men der forskjellen mellom de to øverste kategoriene reduseres. Endringen fra sentrum til indre 10

11 sentrumssone innebærer små endringer for de to større byene, mens det kan bidra til en større konsentrasjon i de noe mindre sentrene. At det kreves en handelsanalyse for å fravike planbestemmelsen, betyr at det må vises at nye større etableringer ikke er en trussel for handelen i sentrum, og at det ikke må komme i konflikt med planens mål. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig at etableringen har et stort eller voksende handelsomland for å kunne få godkjent en etablering utenfor sentrum. Et viktig grep er altså konsentrasjon om et begrenset antall regionale sentra og områdesentra. Kriterier Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/ arealbruk Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Tilgjengelighet til grønne uteområder Bymiljø Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Handelsnæringen Konsekvenser På den ene siden vil planen kunne føre til mer transport lokalt, da funksjoner sentraliseres i regionen. Det er samtidig lettere å legge til rette for kollektive transportløsninger når reisemønsteret blir mer sammenfallende for innbyggerne i regionen, nemlig inn mot områdesentra og regionsentra. Samling om få, men sterke, sentra i regionene, vil samtidig kunne demme opp mot handelslekkasje ut av regionen, en faktor som trekker mot et redusert transportomfang. Planen legger opp til en strengere styring av varehandel utenfor sentrum, særlig storvarehandel. Det er særlig denne type bedrifter som har medført spredning av utbyggingen. Dette kan føre til at noen etableringer uteblir, men hvis alle konkurrerende byer og tettsteder følger planen, er sjansen større for at etableringer som støtter oppunder målene i planen, vil skje. Begrensning av by- og tettstedsspredning og konsentrasjon i en indre sentrumssone er gunstig for jordvernet. Se under foregående tema Se under foregående tema Dersom det lykkes å samle mer av varehandelen i sentrum, vil dette føre til en positiv spiral for bylivet og bymiljøet. Det forutsettes at trafikk og parkering løses godt. Se under foregående tema Den økte arealrammen i områdesentre (til 6000 m2) vil være gunstig for handelsetableringer der, som til nå har måttet forholde seg til en grense på 3000 m2. Den nye definisjonen av storvarehandel vil være utfordrende for eksisterende bedrifter innenfor møbelbransjen, brune- og hvitevarer som i dag ikke ligger i den indre sentrumssonen. Utvidelser av disse vil være et fravik fra regional planbestemmelse som krever samtykke med de følger det har for dokumentasjon og prosesskrav. Likeledes vil etablering av nye virksomheter innenfor disse kategoriene være krevende når det gjelder å finne store nok og egnede tomter. 11

12 Konsekvensutredning 27. oktober Bolig og bokvalitet 6.1 Planforslaget om bolig og bokvalitet Det finnes ingen gjeldende regional plan som særskilt omhandler boligbygging. Retningslinjene i denne planen blir derfor noe nytt som kommunene må forholde seg til ved utforming av sine planer. Retningslinjene i planforslaget er gjengitt under: Retningslinjer for bolig og bokvalitet i planforslaget a) Boligutviklingen må følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger og lokalisering av nye boliger. Det må bygges en vesentlig større andel leiligheter sammenlignet med den historiske boligbyggingen i Oppland. Et variert boligtilbud må også inneholde et større tilbud av utleieboliger enn i dag. b) Områder avsatt til boligformål i gjeldende arealplaner og hvor utbygging ikke samsvarer med nasjonale forventninger om redusert transportbehov, må vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanene. Det må først legges til rette for boligutvikling med gåavstand til sentrum, før man tar i bruk perifere områder, for å utvikle mer kompakte byer og tettsteder. c) Alle nye boliger bør ha trygg atkomst og tilgang til leke- og rekreasjonsarealer på minst 5 daa innen en gangavstand på 200 m og til nærturterreng på minst 200 daa innen en gangavstand på 500 m. Dette bør avklares i kommuneplan eller områderegulering. d) Reguleringsplaner i sentrumssonene bør muliggjøre høyere utnyttelse og byggehøyder enn det som har vært vanlig, og legge til rette for omforming og transformasjon. Kommunen bør vurdere å legge inn krav til at antall etasjer skal variere i nye prosjekter for å gi bedre sol- og lysforhold på eksisterende og nytt uteareal. e) Boliger i sentrumssonen skal tilfredsstille minimumskrav til minste uteoppholdsareal (MUA). Tallfestede retningslinjer for dette bør utarbeides. Der det er knapt med uteareal, bør kommunen prioritere behovet for areal til lek og opphold på bekostning av areal til parkering på bakkeplan. Bestemmelser om minste uteoppholdsareal benyttes til å sikre god kvalitet på utearealene. God utforming av arealene bør sikres gjennom en godt gjennomarbeidet detaljplan. f) Retningslinje T-1442 må legges til grunn ved planlegging av boliger i sentrum og i sentrumsnære områder. g) Kommunene må innta en proaktiv rolle i boligutviklingen for å sikre at boligbyggingen møter framtidige behov. Kommuneplanene skal fastsette behov for nye boliger mht. typer, størrelser, eierform og lokalisering basert på oppdaterte analyser. Kommunene bør vurdere hvilken rolle de kan innta, i samarbeid med utbyggere, for å realisere boligmålene i kommuneplanen. 6.2 Konsekvensvurdering for bolig og bokvalitet Det er flere punkter som er av betydning. Retningslinje a) er et forsøk på å styre hvilken type boliger som bygges i fylket. Det er behov for flere leiligheter og flere utleieboliger. Videre gjøres det i retningslinje b) et offensivt grep, hvor områder avsatt til boligbygging skal revurderes ved revisjon av kommuneplaner hvis disse ikke er i tråd med målsettingen om redusert transportbehov. Retningslinjene c) og e) skal sikre tilgang til uteoppholdsareal og rekreasjonsareal både i tilknytning til 12

13 boliger og i nærområdet, om nødvendig på bekostning av flateparkering. Retningslinje d) omhandler blant annet byggehøyder, og oppfordrer til at det skal bygges høyere og med varierte høyder. Den siste retningslinjen stiller forventninger til at kommunene må innta en proaktiv rolle i boligutviklingen for å realisere boligmålene i kommuneplanen. Retningslinjene i dette kapittelet bygger opp under de overordnede nasjonale målsettingene om redusert transportbehov gjennom mer kompakte sentra. Dette balanseres med retningslinjer om uteoppholdsarealer og tilgang til rekreasjonsareal. Revurdering av områder avsatt til boligformål er et nødvendig grep for å akselerere en ønsket utvikling i tråd med nasjonale og regionale mål. Selv om dette kan bidra til å skape frustrasjon og uforutsigbarhet blant grunneiere og utbyggere, er alternativet, som er å sette i gang prosjekter som er i strid med gjeldende målsettinger, lite ønskelig. Kriterier Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/ arealbruk Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Tilgjengelighet til grønne uteområder Bymiljø Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Handelsnæringen Konsekvenser Økt boligbygging i sentrum og sentrumsnært vil motvirke veksten i transportomfang. Revurdering av desentrale byggeområder vil ha stor betydning på sikt i så måte. Se foran Redusert utbygging av boligsatelitter vil på sikt føre til mindre press på dyrket mark, da det spredte utbyggingsmønsteret har skapt press på mellomliggende og innklemte jordbruksarealer. Noen restarealer av dyrket mark kan bli «ofret» for å oppnå et kompakt utbyggingsmønster. Mer kompakte byer og tettsteder vil skjerme landskapet rundt stedene for ny utbygging og kunne skape klarere grenser mellom bebyggelse og kulturlandskap. Konsentrasjon av boligmassen i sentrum/sentrumsnært kan føre til større avstand til grønne områder for mange. Opprettholdelse av en blågrønn struktur inn i bykjernen/tettstedskjernen og gode gang/sykkelvegforbindelser er en viktig forutsetning. Flere boliger i sentrum og sentrumsnært vil kunne skape bedre betingelser for liv i byen også på ettermiddag/kveld og i helger. Boliger fordrer en annen type arkitektur enn næringsbygg og vil kunne bidra til et mer mangfoldig uttrykk. Funksjonsblanding var det som skapte de historiske byene vi i dag beundrer. Flere beboere i sentrum og sentrumsnært vil styrke kundegrunnlaget for handelsnæringen i sentrum. 7. Bærekraftig transport 7.1 Planforslaget om bærekraftig transport Heller ikke for transport finnes det noen gjeldende retningslinjer på regionalt nivå. Retningslinjene i planforslaget er gjengitt under: 13

14 Konsekvensutredning 27. oktober 2015 Retningslinjer for bærekraftig transport i planforslaget A: Prinsipper for arealbruk og lokalisering: a. Nye boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder skal lokaliseres slik at en legger til rette for minst mulig transportarbeid. Det skal legges til rette for at eventuell økning i transportarbeid skjer med kollektive transportformer, sykkel og til fots. b. Innenfor byer og tettsteder bør innbyggernes daglige behov tilfredsstilles så nær boligen som mulig og innen gang- og sykkelavstand. Andre publikumsrettede funksjoner bør være knyttet til gang- og sykkelvegnettet og ha et godt kollektivtilbud. c. Servicevirksomhet med stort publikumsbesøk og/eller mange arbeidsplasser bør alltid lokaliseres i nærheten av knutepunkt i kollektivtrafikknettet. God tilknytning til gang- og sykkelvegnettet må etableres dersom dette ikke allerede eksisterer. d. Næringsvirksomhet som skaper tungtransport skal som hovedregel lokaliseres til regionale næringsområder med tilknytning til jernbane eller hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. B. Tilrettelegging for gående og syklende a. Sentrumsområdene skal i størst mulig grad være universelt utformet. b. Byer og tettsteder skal normalt ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. c. Det skal utarbeides plan for hovednett for sykkel i alle regionale sentre og områdesentre. d. Det skal prioriteres å etableres sammenhengende sykkelvegnett i alle regionale sentre og områdesentre og i en avstand på 3 km fra disse. e. Alle nye boligområder skal ha trygg gang- og sykkelforbindelse til skole og lokalsenter eller til bussholdeplass. f. I sterkt trafikkerte sentrumsområder skal det etableres egne sykkelfelt eller sykkelveg med fortau. g. Det skal etableres god parkeringsdekning for sykkel i tettstedssentra. C. Parkering: a. Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum og virke dempende på bruk av bil til arbeidsreiser. Sentrum skal beskyttes mot gjennomgangstrafikk og annen unødig biltrafikk. b. Parkering på overflaten i sentrumsområdet bør begrenses. Langtidsparkering bør ikke skje på gategrunn. c. Hvis langtidsparkering opptar mye plass i sentrum, bør parkeringsavgift eller tidsbegrenset parkering vurderes innført. d. Offentlige arbeidsplasser i regionale sentra bør begrense antall gratis parkeringsplasser for de ansatte. e. Offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg i regionalt senter og områdesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. For mindre sentra skal tilbudet bygges ut i tråd med etterspørselen. f. Det bør være gode ordninger for frikjøp fra etablering av egne p-plasser. Frikjøpsbeløpet må være tilstrekkelig til at kommunen kan etablere parkeringsanlegg i flere etasjer. 7.2 Konsekvensvurdering for bærekraftig transport Også i kapittelet om bærekraftig transport, er det gitt retningslinjer for lokalisering av boliger, handel og servicevirksomhet, og det gjennomgående temaet er å redusere transportarbeid gjennom å gjøre 14

15 byer og tettsteder mer kompakte. Retningslinjene for tilrettelegging for gående og syklende tar til orde for universell utforming, sammenhengende gang- og sykkelvegnett, gang- og sykkelforbindelse mellom boliger og skole/lokalsenter og god parkeringsdekning for sykler. Retningslinjene for parkering legger opp til en aktiv parkeringspolitikk hvor parkering brukes til å styre unødvendig biltrafikk bort fra sentrumsgatene. Areal brukt til parkering skal begrenses i de mest sentrale områdene, og frikjøpsordninger fra etablering av egne parkeringsplasser bør ha en kostnad som gjør at det kan finansiere kommunale parkeringshus til erstatning for parkering på gateplan. Det legges opp til at offentlige arbeidsplasser skal ha begrenset med gratis parkeringsplasser for ansatte. Offentlig tilgjengelige parkeringsanlegg i regionale sentra og områdesentra skal ha mulighet for lading av el-kjøretøy på minimum 20 % av plassene. Det er ingen nye, kontroversielle grep her når det gjelder arealbruk og lokalisering, det som står her er i tråd med de andre kapitlene i planforslaget. Videre legges det opp til en offensiv satsing på gangog sykkelveger. Dette vil koste penger for utbyggere, kommuner og fylkeskommune, og vil kunne forsinke utbygging av boligområder. Det synes imidlertid nødvendig å stille slike krav for å nå målene i planen. Kanskje kan kravet om trygg gang- og sykkelforbindelse til skole og lokalsenter eller bussholdeplass også føre til en ønsket utvikling der mer sentrale boligområder blir bygd ut før de mer perifere. Parkeringsretningslinjene legger noen begrensninger på bilbruk i sentrum, og legger opp til mer kostbare parkeringsløsninger enn de som tradisjonelt har vært vanlig i mindre byer og tettsteder. Dette kan være utfordrende for kommuner og utbyggere, men det kan også bidra til å begrense antall tilgjengelige parkeringsplasser, og slik favorisere mer miljøvennlige transportmidler som gange, sykling og kollektivtransport. Kriterier Transportomfang og klimagasser Utbyggingsmønster/ arealbruk Sikring av jordressurser (jordvern) Landskap Tilgjengelighet til grønne uteområder Bymiljø Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Handelsnæringen Konsekvenser Hele innretningen på planens retningslinjer går ut på å redusere transportarbeidet i byer og tettsteder. Transportomfanget mellom byer og tettsteder kan både bli større og mindre. Se forøvrig merknad under senterstruktur. Planen styrer mot arbeidsplasskonsentrasjon rundt kollektivknutepunkt, noe som innebærer et konsentrert utbyggingsmønster. Se for øvrig merknad under senterstruktur. Utbygging av gang- og sykkelveger har ofte medført beslag av dyrket mark. Det blir en utfordring å løse behovet for slike veger uten å øke samlet vegareal, altså ved å omfordele areal. Se merknad under kompakte byer og tettsteder. Tilrettelegging for gående og syklende skal nettopp sikre god tilgjengelighet. Parkeringsstrategier som reduserer markparkering i sentrum og parkering for arbeidsreiser vil ha stor betydning for et bedre bymiljø. Se foregående merknad. Retningslinjene i planen skal føre til et mer attraktivt sentrum ved at mer av transporten til sentrum, men mest i sentrum, foregår til fots, 15

16 Konsekvensutredning 27. oktober 2015 på sykkel eller kollektivt. Et triveligere sentrum må forutsettes å være gunstig for handelsnæringen i sentrum. Det er viktig at parkeringspolitikken legges opp slik at korttidsparkering til sentrum er lett tilgjengelig og attraktiv. 8. Samlet vurdering Planen innebærer en satsing på færre og sterkere sentre, en sentralisering innad i fylket. De mindre sentrene kan da oppleve mindre vekstkraft. I sum vurderes planforslaget å ha en positiv virkning for miljø og samfunn, gitt at retningslinjene i planen følges opp. 16

17 17

18 Konsekvensutredning 27. oktober

19 19

20 Konsekvensutredning 27. oktober