NoRDRE LAND KOMMUNE ,5 f /

Transkript

1 NoRDRE LAND KOMMUNE ,5 f / SÆRUTSKRIFT _ /5 E35 p A Sidelav17 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivkode: 120 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 118/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Lfigflä /15. - mm Arlcivnøkkelil2O &l3 V.i i Saksbehandler: J SN Utskrift til: HØRINGSUTTALELSE - ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND Sammendrag: Denne saken fremmes som en felles sak for kommunene i Gjøvikregionen og som egen sak i Nordre Land kommune for å gi innspill til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» med høringsfrist 1. februar Planen inneholder forslag til hovedmål, delmål og retningslinje for fremtidig sentrumsstruktur, kompakte og levende sentra, Varehandel, bolig og boligkvalitet og bærekraftig transport som vil legge føringer og pålegg for fremtidig utvikling i kommunene. Nordre Land kommune anbefaler overfor fylkestinget flere endringer, tillegg og presiseringen i den nevnte planen, før den vedtas. Vedlegg: Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, planforslag Sentrumsavgresningen for Dokka Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Denne saken fremmes som en felles sak for kommunene i Gjøvikregionen og som egen sak i Nordre Land kommune for å gi innspill til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland» med høringsfrist l. februar 2016.

2 Planen inneholder forslag til hovedmål, delmål og retningslinjer for fremtidig sentrumsstruktur, kompakte og levende sentra, Varehandel, bolig og boligkvalitet og Side 2 av l7 bærekraftig transport som vil legge føringer og pålegg for fremtidig utvikling i kommunene. Høringsdokumentet er omfattende, og videre i saksopplysningene gjengis hovedmålsettingene, viktige definisjoner og de viktigste retningslinjene i planen. 1. Bakgrunn Oppland fylkeskommune har en fylkesdelplan for lokalisering av Varehandel i Oppland, vedtatt av fylkestinget i Oppgaven med å revidere denne planen er slått fast i «Regional planstrategi for Oppland 20l2-l6>>, hvor nærings- og stedsutvikling er ett av tre satsingsområder. Store endringer i samfunnet siden 2004 er bakgnmnene for behovet for revisjonen. Handelsnæringen er i kontinuerlig endring og bransj eglidning, netthandel, mobilitet, teknologisk utvikling og konsum er stikkord her. Dessuten spiller befolkningsutvikling og endrede trender i bosetting og handelsmønster inn når behovet for offentlig styring av naerings- og stedsutvikling skal vurderes og planlegges. Den regionale planen er først og fremst en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker, men, som det står i de Nasjonale forventningene til regional planlegging: Staten, jfvlkeskammunen og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Planen omfatter også planbestemmelser som har juridisk bindende virkning for kommunene. Denne bestemmelsen omhandler lokalisering av Varehandel, og er en videreføring av den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre. 2. Attraktivitet og bærekraft Visjon og mål Visjonen til Oppland fylkeskommune er <<Mulighetenes Oppland>>, og handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst til å bo, arbeide, delta og etablere arbeidsog næringsliv. Videre er bærekraftig areal- og samfunnsutvikling et sentralt mål i <<De nasjonale forventningene til regional planlegging». På samme måte er god folkehelse, universell utforming og likestilling gjennomgående premisser for all fylkeskommunal virksomhet, og legges til grtmn for samfunnsutviklingen. Målet or b er 0 tettsteder i O land er å amstå som både attraktive 0 bærekra ti e i et lan síktí ers ektív. 3. Sentrumsstruktur Mål Hovedmålsettingen er at Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktivt i vid forstand, og som er funksjonell og bærekraftig i forhold til fylkets kommuneog regionstruktur. Definisjoner av senternivå Planen definerer regionalt senter og ornrådesenter. Regionalt senter defineres som et senter som vanligvis betjener et større omland enn bare én kommune og med et bredt og variert handels- og tjenestetilbud. Offentlige funksjoner som dekker mer enn en kommune prioriteres lokalisert hit.

3 Side 3 av 17 Områdesenter defineres som primært et senter som dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn av at de er reiselivssentre. Dokka er definert som et ornrådesenter. Retningslinjer for forvaltning av senterstruktur a) Kommunene skal gjennom kommuneplanarbeidet innarbeide en senterstruktur i samsvar med regional plan. Kommunene definerer selv behovet for bydelssentre, lokalsentre og nærsentre. b) Senterstrukturen skal legges til grunn for planlegging og forvaltning i fylket. c) Regionale sentre og områdesentre prioriteres når det gjelder fylkeskommunens investeringer og støtte til stedsutvikling. 4. Kompakte og levende sentra Mål Sentrum skal ha et mangfold av, og god balanse mellom handel, private og offentlige tjenester, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senteret størrelse, kommunal funksj on/ status, rolle som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i senterstrukturen. Regningsliner for arealplaner i byer og tettsteder Retningslinjene gjelder for regionale sentre og områdesentre i samsvar med denne planen, men kan med fordel også benyttes for lokale sentre så langt det er naturlig. Retningsl injer for planprosessen.kommunene bør legge analyser til grtmn for planleggingen, og kommuneplanprosessen bør brukes til å utforme plankrav og retningslinjer for estetikk og forrnstyring. Retningslinjer for arealbruk 1. Overordnet arealbruk o utb in smønster Kommunene oppfordres til i sine kommuneplaner å tegne inn langsiktige utviklingsgrenser mellom by og tettsteder og nære naturområder der dette er relevant (LNF-områder), og kommunen må øke boligandelen i sentrum og fortette eksisterende byggeområder før nye områder tas i bruk til utbygging. 2. Indre sentrumssone Prinsippet for avgrensning av sentrum og kartfesting av en indre sentrumssone skal gjøres i kommuneplanens arealdel eller i ornrådereguleringsplan for sentrum. Områder lenger unna enn ca. 500m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Dersom kommunene ikke har fastsatt sentrumsutstrekning, bør planlegging ta utgangspunkt i at den indre sentrumssonen har følgende retningsgivende utstrekning fra ytterkant til ytterkant: - Gjøvik: inntil 1000 m - Øvrige regionale sentre og områdesentre: m

4 Side 4 av 17 Indre sentrumssone for Dokka (veiledende) slik den foreligger i planforslaget Retningslinjer for stedsutvikling og stedsforming Sentrumsfunksjonene skal konsentreres og bidra til funksjonsblanding i sentrum med handel, tjenesteyting, bevertning, kultur, møteplasser og en høy andel boliger. Sentrum skal ha tett utbygging med en utnyttingsgrad på helst % BRA i nye prosjekter. Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates. 5. Varehandel Mål Sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for Varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen Definisjon av plass- eller transportkrevende varegrupper I fylkesdelplanen fra 2004er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegruppene er definert slik: Motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskoler/hagesentre, møbler, hvitevarer og brunevarer. I den nye planen endres definisjonen ved at møbler, hvite- og bnmevarer ikke regnes som storvarehandel. Det bør være et mål at storvarehandel lokaliseres så sentralt som mulig. Samtidig bør hensynet til trafikk og støy veie tungt. Lokalisering inntil hovedvegsystemet ved sentrum og i ytre del av indre sentrumssone kan i enkelte tilfeller være gimstig.

5 Side 5 av 17 Regional planbestemmelse Planens kapittel 5.4, Regional planbestemrnelse, viser til 8-5 i plan- og bygningsloven og gjelder da i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan, som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter i planbestemmelsenes formål, trer i kraft. Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedsentre, og skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrket mark bør unngås. Ny handelsvirksomhet som ikke ligger i et senter definert i denne planen eller i kommuneplan kan ikke være større enn 1500 m2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definert sentra. Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategoriene. Grensene gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: Ingen begrensning OmI2 1desenter: 6000 m2 BRA Lokalsenter: 3000 m2 BRA Bydelssenter: 3000 m2 BRA Nærsenter: 1500 m2 BRA Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsene, men det kreves at det utarbeides en handelsanalyse for å vurdere dette. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som fremgår av formålet med Varehandel og målene i «Regional plan for attraktive byer og tettsteder>>, kan samtykke gis. 6. Bolig og bokvalitet Mål Kommunene tilrettelegger for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. Retningslinjer for bolig og bokvalitet Boligutviklingen må følge befolkningens boligbehov med tanke på antall boliger, type boliger og lokalisering av ny boliger. Det må bygges en vesentlig større andel leiligheter og et større tilbud av utleieboliger. Alle boliger bør ha trygg atkomst og tilgang til leke- og rekreasj onsarealer på minst 5 daa innen en gangavstand på 200 m., og til nærturterreng på minst 200 daa innen en gangavstand på 500 m. Reguleringsplaner i sentrumssonen bør muliggjøre høyere utnyttelse og byggehøyder enn det som har vært vanlig. 7. Bærekraftig transport Mål Byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport.

6 Retningslinjer for bærekraftig transport a) Prinsipper for arealbruk og lokalisering Nye boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder skal lokaliseres slik at en Side 6 av 17 legger til rette for minst mulig transportarbeid, en eventuell økning bør skje med kollektive transportforrner, sykkel og til fots. Innenfor byer og tettsteder bør innbyggernes daglige behov tilfredsstilles innen gang- og sykkelavstand. Næringsvirksomhet som skaper tungtransport skal som hovedregel lokaliseres til regionale næringsområder med tilknytning til jernbane eller hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. b) Tilrettelegging for gående og syklende Sentrumsornråder skal i størst mulig grad være universelt utformet. Byer og tettsteder skal normalt ha et trafikksikkert, sammenhengende gang- og sykkelvegnett som forbinder boliger, tjenester og nære friområder. Videre skal det prioriteres å etablere sammenhengende sykkelvegnett i alle regionale sentre og ornrådesentre og i en avstand på 5 km. fra disse. c) Parkering Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum og virke dempende på bruk av bil til arbeidsreiser. Parkering på overflaten i sentrurnsornrådet bør begrenses, og langtidsparkering bør ikke skje på gategrunn. Ny utbygging bør søke å løse parkering på annen måte enn ved markparkering. Offentlige tilgjengelige parkeringsanlegg i regionalt senter og ornrådesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. å Vurdèringffj å Dokkas status i planforslaget Dokka er definert som et ornrådesenter, altså ikke som et regionalt senter. Andre sentre, som lokalsentre, bydelssentre og nærsentre, fastsettes av kommunen i kommuneplanen. I planen er det pekt på fem regionale senter; Lillehammer, Gjøvik, Otta., F argernes-leira og Gran. I Midt- Gudbrandsdal er det ikke definert et regionalt senter. Senteme i Oppland fylke er plassert i et hierarki på bakgrunn av disse kriteriene: a) Befolkningsstørrelse b) Handels- og servicenivå c) Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester d) Funksjon som knutepunkt for samferdsel. Dokka - et attraktivt o naturli re ionalt senter - før nå o i fremtiden. Uten å gå i detalj om Dokka funksjon for kommunen og omlandet, er det liten tvil om at Dokka, fra Valdresbanen kom til Dokka, og via en rivende utvikling av skogbruket, industrien og handelen, har vært et funksjonelt regionalt senter for befolkningen i egen kommune, i Sør- Etnedal, øvre del av Snertingdal og for Fluberg/Odnes i Søndre Land. Dokka har i moderne tid styrket rollen som et videregående Skolested, et samferdselsknutepunkt og transportknutepunkt med store transportbedrifter med nær 200 ansatte, og et industristed med nær 400 industriarbeidsplasser. Landsbyen Dokka er i dag et velfungerende regionalt senter, og et stoppested for mange tusen hyttebeboere i ferie og helger. Rådmannen vil i denne sammenhengen vise til rapporten fra Telemarksforskning «Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasj on>>, hvor det fremkommer at Nordre Land skiller seg positivt ut i Gjøvikregionen på bostedsattraktivitet ved at den faktiske nettoflyttingen har vært høyere enn den forventede nettoflyttingen, gitt arbeidsplassvekst, nabovekst, arbeidsmarkedsintegrasj on og befolkningsstørrelse.

7 Tidligere fylkesplaner definerte Land-Etnedal som en egen region, og Dokka som det regionale senteret i denne regionen. Etter at fylkeskommunen på nitti~tallet redefinerte Side 7 av 17 planregionene i fylket, der Land og Etnedal ble splittet, og Land-kommunene ble liggende i Gjøvikregionen, mistet imidlertid Dokkas sin status som regionalt senter i plansamrnenheng. Til grunn for dette lå et standpunkt om at en planregion kun kunne ha ett regionalt senter. Imidlertid vil en region på Gjøvikregionens størrelse, med nær innbyggere og et stort og variert næringsliv, naturlig ha flere regionale sentre. Ut fra at vi har funksjonelle regioner ~ altså bo- og arbeidsmarkedsregioner, er det hevet over enhver tvil at Dokka er et regionalt senter i Land og Etnedal. Dette rokker imidlertid ikke ved det faktum at Gjøvik er regionsenteret i Gjøvikregionen. Gjøvikregionen er irnidlertid ikke å sammenligne med Valdres eller Nord-Gudbrandsdal, og det bør erkj ennes at Dokka også er et regionalt senter i den store Gjøvikregionen. Rådmannen mener at fylkeskommunens egne kriterier ( a-d over) nettopp bekrefter at Dokka er et naturlig regionalt senter. Rådmannen er kjent med at dette var et diskusj onstema i fylkeskommunen, før planen ble lagt på høring. 0 Ad punkt a) Befolkningsstørrelse: Dokka har nær innbyggere i Landsbyen Dokka. Kun forbigått av Lillehammer, Gjøvik, Raufoss og Jevnaker sentrum. 0 Ad punkt b) Handels- og servicenivå: Dokka har en høy omsetning innenfor Varehandel. Lillehammer og Gjøvik ligger naturlig nok på topp, men Dokka er på en tredjeplass i fylkeskommunens egen statistikk, og i annen statistikk rangert som et av Opplands fem største handelssentre. Dokka er handelssenter for Nordre Land, store deler av Søndre Land, Sør-Etnedal og Snertingdal. I tillegg til den omsetning som reiselivstrafikken bidrar med. 0 Ad punkt c) Nivå på publikumsrettede, offentlige tjenester: Videregående skolested, Skysstasjon, Randsfjordmuseets Land-avdeling med museumssamling og rådgivningsmiljø, Landsbyen Næringshage på Dokka, med avdeling i Søndre Land, Lensmannskontor for Nordre og Søndre Land, felles barnevernstjeneste for Nordre og Søndre Land kommuner lokalisert til Dokka, ambulansestasjon, Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter med administrasjon på Dokka og aktiviteter i flere kommuner, for å nevne de viktigste, i tillegg til alle de ordinære kommunale tjenestene. 0 Ad punkt d) Funksjon som knutepunkt for samferdsel: Dokka har en viktig funksjon som knutepunkt for samferdsel, som griper langt utenfor kommunens grenser. Konsekvenser for handelsutviklin _ Det at Dokka blir plassert i kategorien «områdesenter» innebærer ikke bare at det settes en øvre grense for ny, eller utvidet handelsvirksomhet innenfor indre sentrumssone på 6000m2. Det innebærer også at ny, eller utvidet handelsvirksomhet utenfor indre sentrumssone får en øvre grense på 1500 m2. Og, dette siste gjelder både et regionalt senter og et ornrådesenter. Derfor blir avgrensningen av sentrumssonen viktig, og denne fastsetter kommunen selv i sin arealplan. Selv om det er gjort unntak for visse varegrupper når det gjelder grensen på 1500 m2 utenfor sentrum (biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større byggevarer, utsalg fra hagesentre og planteskoler), vil bestemmelsen sette strenge grenser for utvikling av Varehandel både innenfor og utenfor indre sentrumssone. I den Regionale planbestemmelsen som fylkeskommunen nå foreslår, står det at fylkeskommunen kan dispensere fra bestemmelsen. Det skal foregå slik at tiltakshaver kan søke dispensasjon fra bestemmelsen etter å ha gjennomført en handelsanalyse. Hvis

8 Side 8 av 17 kommunen anbefaler slik dispensasjon, skal denne sendes fylkeskommunen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal innhente uttalelse fra fylkesmannen og Statens vegvesen. Hvis den regionale planbestemmelsen fastholdes og vedtas av fylkestinget, mener rådmannen det er helt nødvendig med en dispensasj onspraksis som ikke bare vektlegger miljø og transporthensyn, men i like stor grad hensyn til handels- og næringsutvikling. En handelsanalyse kan bidra til dette. I en kommune som Nordre Land, og i en landsby som Dokka, er hver eneste arbeidsplass viktig. Kommunen er kjent med at det allerede i dag er planer for handelsutvikling i og utenfor Dokka sentrum, som i stor grad kan vanskeliggjøres hvis disse bestemmelsene vedtas. Innenfor sentrumssonen kan dette gjelde Coop og Bergfoss-senteret, og utenfor indre sentrumssone vil det gjelde næringsarealer ut mot fv 33. For å kunne utvikle seg videre som handelssted vil Dokka være avhengig av en romslig dispensasjonspraksis. Rådmannen vil mer som en kuriositet peke på et litt uklart forhold. Spørsmålet er om fylkeskommunens forslag til behandling av søknader er i tråd med de Rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre (forskrift, 2008), som her siteres; Søknader om samtykke til å fravike bestemmelsen om etablering av kjøpesentre i 3 skal sendes kommunen. Kommunen skal foreta en vurdering av søknaden i forhold til denne rikspolitiske bestemmelsen og sammen med sin uttalelse oversende saken til fylkesmannen for avgjørelse. Fylkeskommunen skal høres før avgørelse tas. F lkesmannens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet. I de regionale planbestemmelsene ser det ut til at fylkeskommunen har satt seg i fylkesmarmens sted, men det tas forbehold om at det kan ha skjedd endringer i ansvar og oppgaver som rådmannen ikke er kjent med. Dokka er et funksjonelt regionalt senter, i mange henseende et administrativt regionalt senter, og bær også i plansamrnenheng gis denne statusen. Videre i vurderingen presenterer rådmannen forslag til høringsuttalelse til planforslaget for «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Innledning Rådmannen mener det er positivt at det utarbeides en regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Retningslinjene i planforslaget vil binde konnnunene til å gjøre viktig vurderinger, enten det gjelder kommunens overordnede planlegging eller ved regulerings- og behandling av enkeltsaker. Det er mye positivt i planforslaget som tydeliggjør statlige og regionale planretningslinj er på en god måte. Samtidig inneholder planforslaget mange retningslinjer, og det er viktig å understreke behovet for at fylkeskommunen deltar som en konstruktiv samarbeidspartner i kommunens planprosesser. Retningslinjene i planen må ikke legge for mange og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Videre er det vikti g at kommunene ved bruk av analyser og utredninger argumenterer for de valg og tiltak som legges til grunn i sine planer, og at regionale myndigheter er lydhøre ovenfor god argumentasjon fra kommunen. Målet for byer og tettsteder i Oppland er å fremstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Det er positivt at Oppland fylkeskommune ønsker å påta seg å etablere en enhetlig statistikk for attraktivitet og kartlegging av motivene for tilflytting og fraflytting, som kommunene og regionene kan benytte til å følge utviklingen og tilpasse sine planer for videre samfunnsutvikling.

9 Side 9 av 17 Senterstruktur Det vises til rådmannens vurderinger over. Ut over dette, kan rådmannen støtte planens utgangspunkt i at det kan skje endringer i kommunegrenser, og derrned frigjør senterhierarkiet noe fra dette. Det er fornuftig å forholde seg til et overordnet hierarkisk system for å oppnå en god dynamikk mellom kommunene og i fylket som helhet. Utover regionalt senter og områdesenter, står kommunen fritt i sin definisjon innenfor de rammene det hierarkiske systemet gir. Kompakte og levende sentra Retningslinjene for planprosess sier i all hovedsak noe om hva som forventes av vurderinger og samhandling ved planlegging i regional- og områdesentre. Grunnlagsanalyser og utredninger er viktige hjelpemiddel for å oppnå god kommunal arealplanlegging. I regionaleog ornrådesentre vil det være vanskelig å utarbeide gode areal- og reguleringsplaner uten et slikt grunnlag. Når det gjelder retningslinjene for arealbruk er disse delt inn i to områder: Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster og indre sentrumssone. Retningslinjene for overordnet arealbruk er en forrnalisering av de merknader regionale myndigheter som regel har ved planlegging i sentrumsorriråder. Avklaring av utviklingsgrenser for sentrum/tettsteder mot LNF/naturområder i arealplan bidrar til å legge rammer for videre planlegging. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeforrnål er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det legges vekt på at gode vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om â planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. Planforslaget med sine grunrrlagsutredninger viser tydelig behovet for planlegging og tilrettelegging av sentrumsnære boliger (leiligheter). For å drive ansvarlig kommunal arealplanlegging er dette vanskelig å komme bort fra. Å legge en «slagplan» for hvordan blå-grønnstruktur og sentrum kan sarnspille er en viktig faktor for å øke attralctiviteten til sentrum. Avgrensning av indre sentrumssone gjøres i kommunal arealplan/reguleringsplan utfra kriteriene i forslaget til regional plan. Stedstilpassede hensyn må kurme tas med bakgrunn i god argumentasjon og vurdering. Dette tas det høyde for i det regionale planforslaget. Det virker noe strengt at områder lenger urma enn ca. 500 m fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen, og det anbefales at planen legger til grunn en større avstand. At det skal tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold for den langsiktige utviklingen av sentrum er naturlig å ha med. Retningslinjene for stedsutvikling og stedsforrning inneholder mange bra intensjoner, men er utformet noe uklart. I punkt 3 vises det til en utnyttingsgrad på helst % BRA i nye prosjekter og at bebyggelse i én etasje normalt ikke tillates. Hvis det skal oppnås en høy arealutnyttelse må det settes en minimumsgrense for utnyttingsgraden. Normalt blir ikke hele «tomten» bygd. Videre vil krav om at det skal bygges i flere etasjer kunne gi utfordringer for sentre og tettsteder, da kostnadene for oppføring av nye bygg er lik uavhengig om det er i by eller tettsted, mens inntj eningsgraden er mindre.

10 Side 10 av 17 I punkt 4 er det et forslag om at store arbeidsplasser ikke bør ha ekskluderende kantiner, men benytte stedets tilbud eller åpne kantinene for allmennheten. Ved store arbeidsplasser kan det være <<problematisk>>, da det krever en viss dimensj onering av tilbudet. Åpne kantiner for allmenheten vil kreve en lokalisering som inviterer andre brukere inn, som kan komme i konflikt med hvordan eier/bnikere av bygget ønsker å disponere arealene. Dette punktet foreslås fjernet. Videre sier retningslinjene at sentrum skal sikres tilstrekkelig med offentlig byrom. Det fremkommer ikke hva tilstrekkelig er. Det vil være en fordel om kommunene selv kan definere og argumentere for hva som er tilstrekkelig, og at fylkeskommunen legger vekt på hva kommunene mener. Varehandel For Varehandel er det utformet regionale planbestemmelser, og ikke retningslinjer, som betyr at bestemmelsene gjelder i 10 år fra vedtaksdato eller inntil godkjent arealplan som ivaretar de hensyn som bestemmelsene fastsetter under formål trer i kraft. Formålet for bestemmelsene er gode, men punkt 2 «Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel» er vanskelig å forstå. Det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500 m2. Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, som defineres av senterkategoriene, virker i utgangspunktet tilstrekkelig. Samtidig bør hensyn til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal som ivaretar planforslaget målsettinger og retningslinjer kunne medføre at det kan innvilges dispensasjon fra maks oppgitte kvadratmetergrenser. Rådmarmen vil for øvrig vise til sin vurdering av Dokkas status i planforslaget. I fylkesdelplanen fra 2004 er det gjort unntak for plass- eller transportkrevende varegrupper når det gjelder lokalisering i sentrum. Disse varegrupperie er definert slik: Motorkj øretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, varer fra planteskoler/hagesentre, møbler, hvitevarer og brunevarer. I den nye planen endres definisjonen ved at møbler, hvite- og brunevarer ikke regnes som storvarehandel. Det er i stor grad kjeder som operer innen disse varegruppene, og de har klart definert krav til utforming av sine butikker. Ved ikke å inkludere møbler, hvite- og brunevarer som plass- eller transportkrevende varegrupper vil det kunne by på utfordringer å finne areal til nyetablering eller flytting av eksisterende virksomheter. I bokstav e) er det uklart hva «forbudet» viser til. Er dette unntatt begrensningene i planbestemmelsenes punkt a) og b)? Dette må spesifiseres. Videre må det også beskrives hvor stort det kan bygges ved etablering av de virksomhetene som er opplistet i dette punktet. Det er positivt at det er utarbeidet bestemmelser for Varehandel hvor fylkeskommunen kan gi samtykke til å fiavike bestemmelsene. Rådmannen vil likevel stille et spørsmål ved om det er fylkeskommunen eller fylkesmarmen som er gitt denne rollen. Bolig og bokvalitet Bestemmelsen om at områder avsatt til boligformål i gjeldende arealplaner, og hvor utbygging ikke samsvarer med nasjonale forventninger om redusert transportbehov må vurderes på nytt ved revisjon av kommuneplanene, legges allerede til grunn. Det bør imidlertid avklares hva

11 Side ll av 17 som menes med boligutvikling med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette uti fra sine planprosesser. Kravet til avstand og minstemål i punkt c) kan vise seg vanskelig å imøtekomme for alle nye boliger, spesielt i bykommuner. Det bør derfor vurderes om disse spesifikke kravene skal opprettholdes. I forhold til retningslinje d), som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyder, kan det være utfordrende for flere kommuner å imøtekomme dette. Det er som hovedregel private aktører som står for boligbyggingen, og hvis det settes krav til tre eller flere etasjer kommer krav om heis inn. Dette er en stor kostnad for utbyggere, og vil kunne slå uheldig ut for områder utenfor byene, da pris pr. boenhet kan bli høy i forhold til hva markedet er villig til å betale. Det kan også medføre at de private aktørene ikke ønsker å gjennomføre prosjekter da kravene gjør det vanskelig å få til en tilstrekkelig inntjeningsgrad. Bærekraftig transport I retningslinje a) under prinsipper for arealbruk og lokalisering, skal nye boligområder, handelsornråder og øvrige næringsområder lokaliseres slik at en legger til rette for minst mulig transportarbeid. En eventuell økning i transportarbeid skal skje med kollektive transportfonner, sykkel eller til fots. Dette fremkommer av sentrale føringer for fremtidig arealplanlegging. Samtidig er kollektivtilbudet svært forskjellige i en kommune og mellom kommuner både i forhold til boligområder, handelsområder og øvrige næringsområder. Noen har et godt tilbud, mens andre har et mindre godt tilbud som vanskeliggjør bruk av kollektivtransport. Tilbudet innen kollektivtransport bør derfor legges til grunne for hvor strengt denne retningslinj en skal vektes. Punkt d) viser til regionale næringsornråder. Dette er et begrep som må defineres. Retningslinjene for tilrettelegging for gående og syklende er positive, og det er viktig at kommunen tilrettelegger og planlegger for en god utvikling av dette. Punkt c) og d) sette høye mål, men omfatter planlegging. Utfordringen gjelder utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Det vil kreve av Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for utførelsen. Punkt b) i retningslinjene for parkering, sier at parkering på overflaten bør begrenses, langtidsparkeiing bør ikke skje på gategrunn og ny utbygging bør søke å løse parkering på armen måte enn ved markparkering. Det er behov for å avklare hva som kreves av dokumentasjon ved en slik vurdering. Det er fornuftig å begrense markparkering, da store asfalterte plasser i et sentrum ikke bidrar til økt attraktivitet. Samtidig viser erfaringene at det er vanskelig å få gjennomført parkeringsløsninger for ny utbygging uten markparkering, spesielt utenfor byene. Dette fordi parkering i kjeller eller egen etasje medfører økte kostnader for utbygger, som de mener de ikke får inntjening for. Dette kan derfor bidra til at noen sentra blir mindre attraktive for ny utbygging. I punkt e) i retningslinjene står det at offentlig tilgjengelig parkeringsanlegg i regionale senter og ornrådesenter skal ha mulighet for lading av kjøretøy på minimum 20 % av plassene. Dette anbefales endret fra skal til bør da det vil påløpe kostnader for å få opprettet disse plassene. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg.

12 Handlingsprogram I forhold til planens handlingsprogram er tiltakene som foreslås bra og det er positivt at Oppland fylkeskommune ønsker å påta seg ansvar for så mange av tiltakene. Side 12 av 17 Administrasjonens innstilling; Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Nordre Land kommune oversender følgende høringsuttalelse til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Opp1and»: Dokka bør gis status som regionalt senter, ikke områdesenter. Dette ut fra Dokkas rolle som funksjonelt senter for et større omland, som et senter med flere administrative funksjoner ut over egen kommune, og ikke minst ut fra de kriterier som planen selv legger til grunn for kategoriseringen av sentre. Dette rokker ikke ved Gjøviks funksjon som regionsenter. Det vises til vurderingene i saken for mer detaljert argumentasjon. Totalt antall retningslinjer i planen må ikke legge for mange og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Kommunene må selv ved bruk av analyser og utredninger argumentere for sin valg og tiltak. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster - C.1. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeformål er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det skrives inn i punkt C 1, at gode vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om å planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. Kap. 4 Kompakte og levende sentra -lndre sentrumssone - C.2. Det virker noe strengt at områder lenger unna enn 500 m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen. Stedstilpassede hensyn må kunne tas, og det anbefales at en større avstand legges til grunn. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.3. Det anbefales å sette en minimumsgrense for utnyttingsgraden istedet for en utnyttingsgrad på % BRA. Videre bør setningen «Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates», endres til «Det er et ønskelig med flere etasjer». Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.4 Siste setning anbefales slettet. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.6 Det anbefales at kommunene selv definerer og argumenterer for hva som er tilstrekkelige med offentlig byrom. Kap. 5. Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 a) Punktet er vanskelig å forstå, det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500 m2. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 b) Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, må kunne vurderes i forhold til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal ved dispensasjon. Dispensasjonspraksis må vektlegge handels- og næringsutviklingshensyn, både i og utenfor sentrumssonen. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 e) Møbler, hvite» og brunevarer anbefales beholdt i definisjonen for plass- og transportkrevende varegrupper. Videre er det uklart hva «forbudet» i dette punktet viser til, og det må også beskrives hvor stort det kan bygges for de virksomheter som er opplistet i dette punktet.

13 Side 13 av 17 Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt b) Det må avklares hva som menes med boligutvikling med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette ut i fra sine planprosesser. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt c) Kravet om minstemål og avstand kan vise seg vanskelig å imøtekomme, og det bør derfor vurderes om disse kravene skal opprettholdes. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt d) Retningslinjen som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyde må forsøkes ivaretatt, men det må understrekes at mulighetene for dette begrenses av inntjeningsgraden for tiltakshaver, og spesielt i tettstedene utenfor byene. Retningslinjene bør omtale hvilke vurderinger som vil vektlegges når retningslinjene kan fravikes Kap. 7 Bærekraftig transport - A Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt a) Denne retningslinjen må sees i sammenheng med det reelle kollektivtilbudet som er etablert i hver enkelt kommune og/eller region. Kap. 7 Bærekraftig transport A Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt d) Denne retningslinjen viser til regionale næringsområder. Dette begrepet må defineres. Kap. 7 Bærekraftig transport B Tilrettelegging for gående og syklende Retningslinjene omfatter planlegging, men utfordring for kommunene vil gjelde utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Dette vil kreve at Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for dette. Kap. 7 Bærekraftig transport C Parkering punkt b) Det er fornuftig å begrense markparkering, men samtidig må kommunene kunne tillate dette ved etablering av markparkering. Det anbefales derfor at det avklares hva som kreves av dokumentasjon for en slik vurdering. Kap. 7 Bærekraftig transport - C - Parkering - punkt e) Kravet om at minimum 20% av parkeringsplassene skal ha mulighet for lading av kjøretøy anbefales endret fra skal til bør, da det kan påløpe store kostnader for å møte dette kravet. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. november 2015 Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver Anna Ekrem Arealplanlegger Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 118/15 Behandling: Fellesforslag: a) Endringer i innstillingens punkt 1: Det forutsettes at Dokka gis status som regionalt senter, b) Endringer i innstillingens punkt 2: Det er for mange retningslinjer i planen som legger for omfattende og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Kommunene må selv ved bruk av analyser og utredninger argumentere for sin valg og tiltak.

14 Side 14 av 17 AVSTEMMING: I Innstillingen med fellesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordre Land kommune oversender følgende høringsuttalelse til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Opp1and>>: 1. Det forutsettes at Dokka gis status som regionalt senter, ikke områdesenter. Dette ut fra Dokkas rolle som funksjonelt senter for et større omland, som et senter med flere administrative funksjoner ut over egen kommune, og ikke minst ut fra de kriterier som planen selv legger til grunn for kategoriseringen av sentre. Dette rokker ikke ved Gjøviks funksjon som regionsenter. Det vises til vurderingene i saken for mer detaljert argumentasjon Det er for mange retningslinjer i planen som legger for omfattende og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Kommunene må selv ved bruk av analyser og utredninger argumentere for sin valg og tiltak. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster - C.1. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeformål er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det skrives inn i punkt C 1, at gode vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om å planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. Kap. 4 Kompakte og levende sentra -lndre sentrumssone - C.2. Det virker noe strengt at områder lenger unna enn 500 m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen. Stedstilpassede hensyn må kunne tas, og det anbefales at en større avstand legges til grunn. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.3. Det anbefales å sette en minimumsgrense for utnyttingsgraden istedetfor en utnyttingsgrad på % BRA. Videre bør setningen «Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates», endres til «Det er et ønskelig med flere etasjer». Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.4 Siste setning anbefales slettet. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.6 Det anbefales at kommunene selv definerer og argumenterer for hva som er tilstrekkelige med offentlig byrom. Kap. 5. Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 a) Punktet er vanskelig å forstå, det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500m2. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 b) Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, må kunne vurderes i forhold til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal ved dispensasjon. Dispensasjonspraksis må vektlegge handels- og næringsutviklingshensyn, både i og utenfor sentrumssonen. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 e) Møbler, hvite- og brunevarer anbefales beholdt i definisjonen for plass- og transportkrevende varegrupper. Videre er det uklart hva «forbudet» i dette punktet viser til, og det må også beskrives hvor stort det kan bygges for de virksomheter som er opplisteti dette punktet.

15 I Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt b) Det må avklares hva som menes med boligutvikling Side 15 av 17 med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette ut ifra sine planprosesser. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt c) Kravet om mínstemål og avstand kan vise seg vanskelig å imøtekomme, og det bør derfor vurderes om disse kravene skal opprettholdes. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt d) Retningslinjen som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyde må forsøkes ivaretatt, men det må understrekes at mulighetene for dette begrenses av inntjeningsgraden for tiltakshaver, og spesielt i tettstedene utenfor byene. Retningslinjene bør omtale hvilke vurderinger som vil vektlegges når retningslinjene kan fravikes. Kap. 7 Bærekraftig transport - A - Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt a) Denne retningslinjen må sees i sammenheng med det reelle kollektivtilbudet som er etablert i hver enkelt kommune og/eller region. Kap. 7 Bærekraftig transport - A Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt d) Denne retningslinjen viser til regionale næringsområder. Dette begrepet må defineres. Kap. 7 Bærekraftig transport - B Tilrettelegging for gående og syklende Retningslinjene omfatter planlegging, men utfordring for kommunene vil gjelde utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Dette vil kreve at Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for dette. Kap. 7 Bærekraftig transport - C - Parkering - punkt b) Det er fornuftig å begrense markparkering, men samtidig må kommunene kunne tillate dette ved etablering av markparkering. dokumentasjon for en slik vurdering. Kap. 7 Bærekraftig transport - C Parkering punkt e) Det anbefales derfor at det avklares hva som kreves av Kravet om at minimum 20% av parkeringsplassene skal ha mulighet for lading av kjøretøy anbefales endret fra skal til bør, da det kan påløpe store kostnader for å møte dette kravet. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 125/15 Vedtak: Nordre Land kommune oversender følgende høringsuttalelse til Oppland fylkeskommunes planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Opp1and>>: Det forutsettes at Dokka gis status som regionalt senter, ikke omrâdesenter. Dette ut fra Dokkas rolle som funksjonelt senter for et større omland, som et senter med flere administrative funksjoner ut over egen kommune, og ikke minst ut fra de kriterier som planen selv legger til grunn for kategoriseringen av sentre. Dette rokker ikke ved Gjøviks funksjon som regionsenter. Det vises til vurderingene i saken for mer detaljert argumentasjon. Det er for mange retningslinjer i planen som legger for omfattende og strenge føringer for videre utvikling i kommunene. Kommunene må selv ved bruk av analyser og utredninger argumentere for sin valg og tiltak. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Overordnet arealbruk og utbyggingsmønster - C.1. God utnyttelse av areal som allerede er omdisponert til byggeformâl er en nasjonal forventning, og en vurdering av slike areal er en forutsetning før nye areal avsettes. Det er viktig at denne forventningen presiseres, og at det skrives inn i punkt C 1, at gode

16 Side 16 av vurderinger fra kommunen vektlegges ved ønsker om å planlegge på tvers av regionale og statlige retningslinjer. Kap. 4 Kompakte og levende sentra -Indre sentrumssone - C.2. Det virker noe strengt at områder lenger unna enn 500 m. fra kollektivknutepunkt og/eller torg ikke skal regnes som del av sentrumssonen. Stedstilpassede hensyn må kunne tas, og det anbefales at en større avstand legges til grunn. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.3. Det anbefales å sette en minimumsgrense for utnyttingsgraden i stedet for en utnyttingsgrad på % BRA. Videre bør setningen «Bebyggelse i én etasje skal normalt ikke tillates», endres til «Det er et ønskelig med flere etasjer». Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.4 Siste setning anbefales slettet. Kap. 4 Kompakte og levende sentra - Stedsutvikling og stedsforming - D.6 Det anbefales at kommunene selv definerer og argumenterer for hva som er tilstrekkelige med offentlig byrom. Kap. 5. Varehandel - Regional planbestemmelse punkt 2 a) Punktet er vanskelig å forstå, det bør avklares tydelig i hvilke områder det ikke vil være tillatt med ny handelsvirksomhet som er større enn 1500 ml. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 b) Samlet bruksareal for etablering av ny handelsvirksomhet eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor sentrumssone, må kunne vurderes i forhold til fortetting og god utnyttelse av sentrumsareal ved dispensasjon. Dispensasjonspraksis må vektlegge handels- og næringsutviklingshensyn, både i og utenfor sentrumssonen. Kap. 5 Varehandel- Regional planbestemmelse punkt 2 e) Møbler, hvite- og brunevarer anbefales beholdt i definisjonen for plass- og transportkrevende varegrupper. Videre er det uklart hva «forbudet» i dette punktet viser til, og det må også beskrives hvor stort det kan bygges for de virksomheter som er opplistet i dette punktet. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt b) Det må avklares hva som menes med boligutvikling med gåavstand til sentrum, og det vil være en fordel om kommunene selv kan få definere dette ut i fra sine planprosesser. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt c) Kravet om minstemål og avstand kan vise seg vanskelig å imøtekomme, og det bør derfor vurderes om disse kravene skal opprettholdes. Kap. 6 Bolig og bokvalitet punkt d) Retningslinjen som omtaler høyere utnyttelsesgrad og byggehøyde må forsøkes ivaretatt, men det må understrekes at mulighetene for dette begrenses av inntjeningsgraden for tiltakshaver, og spesielt i tettstedene utenfor byene. Retningslinjene bør omtale hvilke vurderinger som vil vektlegges når retningslinjene kan fravikes. Kap. 7 Bærekraftig transport - A - Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt a) Denne retningslinjen må sees i sammenheng med det reelle kollektivtilbudet som er etablert i hver enkelt kommune og/eller region. Kap. 7 Bærekraftig transport - A - Prinsipper for arealbruk og lokalisering - punkt d) Denne retningslinjen viser til regionale næringsområder. Dette begrepet må defineres. Kap. 7 Bærekraftig transport - B - Tilrettelegging for gående og syklende Retningslinjene omfatter planlegging, men utfordring for kommunene vil gjelde utførelsen og hvem som skal være ansvarlig for den. Dette vil kreve at Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune må ta et stort ansvar for dette. Kap. 7 Bærekraftig transport - C - Parkering - punkt b) Det er fornuftig å begrense markparkering, men samtidig må kommunene kunne tillate dette ved etablering av markparkering. Det anbefales derfor at det avklares hva som kreves av dokumentasjon for en slik vurdering.

17 Side 17 av Kap. 7 Bærekraftig transport C Parkering - punkt e) Kravet om at minimum 20% av parkeringsplassene skal ha mulighet for lading av kjøretøy anbefales endret fra skal til bør, da det kan påløpe store kostnader for å møte dette kravet. Videre fremkommer det ikke om dette vil gjelde for etablerte parkeringsanlegg eller bare nye anlegg. Rett utskrift: 18. desember Zlgaéfl _... J