Notat. Årlig programevaluering - bestilling til instituttene VETBIO

Transkript

1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Studieavdelingen Notat Til Yngvild Wasteson/Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi - Mattrygghet;Are Halvor Aastveit/Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap;torstein Steine/Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap;odd Arne Rognli/Institutt for plantevitenskap Kopi til Mona Aleksandersen/Institutt for basalfag og akvamedisin;irma Caroline Oskam/Institutt for produksjonsdyrmedisin;anne Storset/Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi;ann Margaret Grøndahl/Institutt for sportog familiedyrmedisin Vår ref. 15/ Dato Årlig programevaluering - bestilling til instituttene VETBIO Dekanen ber med dette om instituttenes rapportering på den årlige programevalueringen. Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå programmet og gjøre justeringer. Evalueringsrapporten utgjør et grunnlag for instituttets prioriteringer fremover og en tilbakemelding til fakultet og rektor om status for arbeidet med fremragende utdanning ved NMBU. Programrapportene er også et grunnlag for universitets vedtak om neste års programportefølje. Programrapportene skal belyse instituttenes vurderinger av studiekvalitet på programnivå og løfte frem de gode tiltakene som skal bidra til å drive dette arbeidet fremover. Vedlagte skjema skal brukes for hvert av studieprogrammene ved instituttet. Studieavdelingen sentralt har lagt til rette et datagrunnlag basert på tall fra DBH, som kan brukes i arbeidet med rapportene, jf. vedlagte regneark. I år vil DBHtallene fra mars legges til grunn, grunnet en stram møtekalender for fakultetsstyre og universitetsstyre for høsten. I tillegg bes det om at det i et følgebrev til programrapportene, kort redegjøres for arbeid og prioriteringer på instituttnivå: arbeidet med de tiltakene som ligger inne i instituttets årsplan for 2015; status og forventet effekt Katarina Klaren katarina.klaren@nmbu.no

2 planlagte til tiltak videre frem mot årsplanen for 2016 Frist for å innsendelse er 16. oktober Innsendelsen skjer som svar på denne bestillingen i P360. Campus Adamstuen bes om å levere programrapporter for de to studieprogrammene og en samlet vurdering for Campus Adamstuen i følgebrevet. Tidsplan for porteføljesaken og arbeidet med NMBUs kvalitetsmelding: Juni: Bestilling av programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsmøter august: Drøfting av porteføljesaken Studieutvalget 26. august: Innledende drøfting av porteføljen Institutt/dekan august november: Arbeid med porteføljen ved instituttene i regi av dekanene Universitetsstyret september: Rektor orienterer universitetsstyret om status i porteføljesaken Instituttene 16. oktober: Frist for instituttene for å levere programrapporter og overordnet rapportering på tiltak Fakultetsstyre hhv 30. oktober, 2. november og 3. november: Behandling av porteføljesaken Studieutvalget 18. november: Vurdering av årets prosess med porteføljesaken samt behandling av utkast til NMBUs kvalitetsmelding Universitetsstyret 26. november: Behandling av porteføljesaken Universitetsstyret januar 2016: Behandling av kvalitetsmelding Vennlig hilsen Øystein Lie Dekan Ole Jørgen Torp Studiedirektør Vedlegg Datagrunnlag til instituttene (tall per mai 2015).xlsx, Studieprogramrapport årlig mal.docx 2

3 NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2014/v2015 Vedtatt av Fakultetstyret xxxx NMBU Veterinærhøgskolen, 16. oktober 2015, Ann Kristin Egeli

4 2 Innledning...4 Samlet studieprogramrapport for veterinær- og dyrepleierstudiet:...5 Kommentarer til rapporten fra Veterinærmedisinsk studentråd (VSR)...10 Vedlegg 1: Studiekvalitetsrapport h14v Styringskvalitet og samfunnsrelevans Kvalitetssystem for studiekvaliteten Organisering av kvalitetsarbeidet Strategi og plandokumenter Regelverk Samfunnsrelevans Studentmedvirkning Omdømme Grunnstudiene Søkerne Opptak/mottak Studieinformasjon og ledelse Studieprogramkvalitet Studienes vurderings- og sensurordning Undervisningskvalitet Klinikker og laboratorier Resultatkvalitet Etisk bruk av dyr i undervisning Utvikle nye studieprogram Etter og videreutdanning Utvikling av kursportefølje Markedsføring, opptak og kursbevis Gjennomføring Evaluering Forskning, ph.d. og spesialistkandidatprogrammene...28 Utvalg for ph.d. og diplomatutdanning Tilsetting og opptak Gjennomføring Avslutning Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid Internasjonal mobilitet Rammekvalitet Akademiske ressurser Læringsmiljø Studieadministrative tjenester Vedlegg 2: Karakterstatistikker h14 og v

5 3 Forkortelser mm. NVH Norges veterinærhøgskole NMBU Norges miljø og biovitenskapelige universitet (fusjonert NVH og UMB) BasAm Institutt for basalfag og akvamedisin MatInf Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ProdMed Institutt for produksjonsdyrmedisin SportFaMed Institutt for sports- og familedyrmedisin SFA Studie- og forskningsadministrativ avdeling på NMBU Veterinærhøgskolen (så dette er korrekt navn?) SEVU Senter for etter- og videreutdanning på NMBU Veterinærhøgskolen (har NMBU Veterinærhøgskolen eget SEVU?) LMU Læringsmiljøutvalget SU Studieutvalget på tidligere NVH USU Sentralt studieutvalg NMBU SU-vet.skolen Programråd for veterinær-og dyrepleierstudiet (nytt SU) Faglig leder Faglig leder av veterinær- og dyrepleierstudiet PhD utvalg Utvalg for ph.d.- og diplomatutdannelsen på NMBU Veterinærhøgskolen UFE Utvalg for forskning og etikk på NMBU Veterinærhøgskolen RSA Råd for samarbeid med arbeidslivet på NVH VSU Veterinærmedisinsk studentutvalg ved NVH VSR Nytt navn på VSU etter sammenslåingen: Veterinærmedisinsk studentråd VSF Veterinærmedisinsk studentforening EAEVE European Association of Establishments for Veterinary Education ACOVENE A European accreditation system for veterinary nurse training colleges NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning ENQA European Association for Quality Assurance in Higher Education SiO Studentsamskipnaden i Oslo DNV Den norske veterinærforening Hippocampus Gammelt studentnett på NMBU Veterinærhøgskolen Fronter E-læringsplattform. Nytt studentnett Quest back Elektronisk studentevalueringssystem Timeedit Elektronisk timeplanleggerverktøy Vectar Pilotprosjekt og elektronisk system (CTARverktøy) for å kvalitetssikre intern og ekstern raksis. MCQ Flervalgstest hvor man krysser av for riktig svaralternativ HMS Helse- miljø og sikkerhet 3

6 4 Innledning Dette er NMBU Veterinærhøgskolen sin andre studiekvalitetsrapport, og den 11. for NVH/NMBU. Det skal i løpet av 2015 utarbeides et overordnet kvalitetssystem for hele NMBU som skal vedtas av NMBU Styret. Det nye kvalitetssystemet vil ha en noe annen inndeling enn både NVHs gamle system og EAEVEs inndeling i områder, men innholdsmessig omhandler alle systemene det samme. Det er således ikke noe nytt i hva som skal kvalitetssikres. Det nye systemet setter krav til videre rapportering over tiltak og en overordnet vurdering av programkvaliteten for veterinær- og dyrepleierstudiet og det er utarbeidet en mal for dette. Dette implementeres i denne rapporten. Vedlegget beskriver status og det kvalitetsarbeid som gjøres lokalt på Campus Adamstuen og er bygget etter NVH kvalitetssystem sin mal og er slik NVH hadde sine studiekvalitetsrapporter. Malen er inndelt i 6 kvalitetsområder. Hvert kvalitetsområde er deretter inndelt i nøkkelelementer. For hvert nøkkelelement er det satt opp kvalitetskrav som beskriver mål eller standard. For hvert kvalitetskrav er det fastlagt sentrale aktiviteter og klarlagt hvem som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene på lokalt plan. Utførelsen av disse vil være med på å danne grunnlaget for studiekvalitet og utvikle denne videre. Det tjener samtidig som dokumentasjon over årets status og tiltakene er bygget på disse funn. Aktiviteten beskrives for studieåret som har gått fra høsten 2014 til våren I noen tilfeller er videreføring av arbeidet høsten 2015 tatt med for helheten. De fire instituttene på NMBU Veterinærhøgskolen er i fellesskap ansvarlig for kvaliteten på veterinær- og dyrepleierstudiet. De redegjør for aktiviteten på instituttet i egen rapport til faglig leder som bruker dette som grunnlagsdokument for programevalueringene og en total vurdering av studiekvalitetrapporten. Det er lagt betydelig vekt på å dokumentere status fra august 2014 og frem til juni Rapportene bygger på evalueringsresultater, møtereferater, nøkkeltall og instituttenes rapporter. Instituttenes rapporter baserer seg på aggregerte data innen relevante områder på instituttene. Instituttene er selv ansvarlig for å følge opp sine tiltak. SU vet er ansvarlig for det som faller innunder mandatet for faglig leder, dvs kvaliteten på grunnutdanningene og etter-og videreutdanningskurs ved NMBU Veterinærhøgskolen. På det lokale plan er Internasjonalt utvalg ved NMBU Veterinærhøgskolen ansvarlig for kapittel 5. Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen ved NMBU Veterinærhøgskolen er ansvarlig for kapittel 4. Lokalt LMU ved NMBU Veterinærhøgskolen er ansvarlig for kapittel 6. SEVU utformer kapitell 3 om etter- og videreutdanning etter innhenting av data fra SEVU. Studentene ved VSR fikk rapportene til uttalelse. Vedlagt er VSR sine kommentarer. Studieavdelingen ved campus Adamstuen utformer resten av rapporten og syr sammen alle bidrag. Den endelige rapporten blir oversendt til dekanen som svar på bestilling av mai Ansvaret for at tiltakene vedrørende grunnstudiene og den faglige godkjenningen av etter- og videreutdanningskurs blir fulgt opp og ligger hos faglig leder for veterinærog dyrepleierstudiet og studieavdelingen på Campus Adamstuen. Tilsvarende ansvar har lokalt IU, lokalt LMU og Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen for sine områder. Tiltak som krever ekstra økonomiske ressurser og som ansees kritiske for studiekvaliteten blir rapportert videre til dekan og NMBU ledelse. 4

7 5 Samlet studieprogramrapport for veterinær- og dyrepleierstudiet: Dato: Studieprogram: Veterinær og dyrepleierstudiet Institutt: NMBU Veterinærhøgskolen Fakultet: Vet-bio Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: (Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter, Tidligere studieprogramrapporter, Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret) Rapporten bygger på studentevalueringer, blokkrapporter, instituttledernes rapport, shotundersøkelse (2014), studiebarometeret (2014), DBH-data, FS-data, SU-vet.skolen referater, IU-vet.skolen referater, lokalt PhD-utvalg referater, lokalt LMU referater, Veterinærmedisinsk studentråd sine anbefalinger, ACOVENE og EAEVE rapporter. Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: ( Hvordan skjer involveringen av for ksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc?) Instituttene har gjennom egen aktivitet stor kontakt med sine interessenter. Dette skjer både via klinikk- og laboratorievirksomhet, SEVU-kurs og gjennom møter og samarbeid i ulike fôra. SportFaMed har årlig 1200 hest- og smådyrjournaler. For å opprettholde samfunnsrelevansen bør dette økes frem mot flytting til Ås. Dekanen har jobbet hardt for å sikre pasientgrunnlaget, men planene om å kjøpe Follo Dyreklinikk AS strandet på økonomi i henhold til NMBUs ledelse. Løses ikke pasientgrunnlaget på smådyrsiden etter flytting vil dette være svært kritisk for studentundervisningen og akkrediteringen på begge studiene vil ryke. European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE) akkrediterte veterinærstudiet i Veterinærstudiet ved NMBU er ett av 10 studier i Europa som er fullt ut akkreditert. Det er 97 medlemsinstitusjoner i EAEVE. Det betyr at NMBU Veterinærhøgskolen er blant de fremste utdanningsinstitusjoner i Europa. Dyrepleierstudiet ble fullt akkreditert av European accreditation system for veterinary nurse training colleges (ACOVENE) i Våren 2015 fikk NMBU Veterinærhøgskolen et uforberedt besøk av ACOVENE grunnet fusjonen. ACOVENE fant at skolen hadde oppfylt alle krav fra 2013 og ga gode tilbakemeldinger. ACOVENE setter detaljerte krav til studiets innhold. Årlig må det sendes inn en selvevalueringsrapport, som ACOVENE gir tilbakemelding på. NMBU Veterinærhøgskolen må redegjøre for hvordan disse følges opp. I forbindelse med utarbeidelse av søknad til bachelor i dyrepleie ble SLU kontaktet. NMBU Vet.skolen er invitert til Sverige for å diskutere våre studieplaner og videre samarbeid. SU vet.skolen tok initiativ til å invitere «samfunnet» i form av Den norske veterinærforening, Mattilsynet og Veterinærinstituttet til seminar om ny studieplan veterinær i november SU-vet.skolen vil også fremover involvere ulike samfunnsaktører i arbeidet med ny studieplan. Faglig leder Yngvild Wasteson og 5

8 6 utdanningsleder Ann Kristin Egeli deltok på nordisk EAEVE seminar på SLU om veterinærstudiet. Arbeidssituasjonen i de nordiske landene og endrede behov stod på dagsordenen. Dette seminaret vil årlig gå på omgang mellom de veterinære instititusjoner i Norden. Faglig leder og utdanningsleder deltok også på EAEVE konferansen i Istanbul. Det var interessante foredrag om utvikling av veterinærmedisin fra flere land. Norge var invitert bidragsyter til denne konferansen. Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: ( Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner. Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål. Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen) Veterinærstudiet er regulert gjennom EU direktiv 2005/36. Dette setter blant annet krav til faginnhold. EAEVE har konkretisert kravene i henhold til en Europeisk minstestandard. «Day one skills» beskriver hvilket læringsutbytte de ferdige kandidatene skal ha på dag en. NMBU Veterinærhøgskolen har for hvert emne i studieplanen sjekket at vi til sammen dekker alle «day one skills» gjennom fagporteføljen. For hvert emne er det også utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser. De fleste emner har i tillegg konkrete læringsmål på Fronter. Etter akkrediteringen i 2014 har NMBU Veterinærhøgskolen fått mange forslag til tiltak som må følges opp for å beholde akkrediteringen. Å utarbeide og følge opp EAEVE rapportene blir et viktig område i På dyrepleierstudiet har ACOVENE utarbeidet en dossier med detaljerte kompetanser. I forbindelse med akkrediteringsbesøk gjennomgår ACOVENE alle læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og spørsmål til eksamen for å sikre at det er sammenheng mellom læringsutbytte, undervisningsmetoder og vurderingsform. Veterinærstudiet er et krevende studium, sammensatt av mange fag. Hovedutfordringen er at det er for mye som skal læres på kort tid. Dette er felles for alle europeiske studieprogram innen veterinærmedisin. I 2016 har SUvetskolen tatt initiativ til å gjøre endringer i 6. og 8. semester. Hensikten er å fordele arbeidspresset bedre og å introdusere klinikk tidligere og å endre studiet i tråd med samfunnsutviklingen. Akvamedisin i 8. semester, som er et strategisk viktig fag, økes i omfang fra 6 til 9 studiepoeng. Veterinær samfunnsmedisin og dyrevelferd skal også synliggjøres mer i studieplanen. Nåværende studieplan veterinær er laget for 56 studenter. Det er dermed for mange studenter og for lite tid i klinikken. Det er helt nødvendig å komme i gang med å utvikle ny studieplan, særlig med tanke på å øke inntaket til 90 studenter etter flytting. Studentevalueringene for studieåret h14v15 viser at studentene på dyrepleierstudiet er over middels fornøyd med alle emnene i studieplanen. De opplever imidlertid også høyt arbeidspress i klinikken. Våren 2015 har NMBU Veterinærhøgskolen jobbet med å søke om å få etablere et bachelorstudium i dyrepleie. Dette ble enstemming vedtatt av sentralt studieutvalg i september. Foreløpige lodding av stemning viser at flesteparten av nåværende studenter ønsker å ta bachelor i dyrepleie. Det viktigste arbeidet i 2016 blir derfor å ferdigstille studieplanen og få på plass det som er nødvendig for å kunne tilby bachelorstudiet og å tilby nåværende studenter en overgangsordning. I forbindelse med dette må flere spørsmål knyttet til autorisasjon avklares. I arbeidet med å endre/lage nye blokker i begge studiene vil studentaktive undervisningsformer, case og variasjon i vurderingsformer som tester bredden i læringsutbytte bli vektlagt. Det arbeides med å lage fellesopplegg for utvalgte temaer mellom dyrepleier- og veterinærstudentene i studienes siste studieår. Ny budsjettmodell etter fusjonen vanskeliggjør tiltak på Adamstuen som koster penger, da instituttene på NVH ikke hadde slike midler innbakt i budsjettene. Øremerkede midler ble bevilget spesifikt utenfor rammen ved behov. NMBU Veterinærhøgskolen har i året som har gått f.eks ikke hatt midler til å arrangere pedagogiske seminarer lokalt på Adamstuen eller midler til nødvendig undervisningsutstyr for å håndtere de siste års store kull. Dette går utover studiekvaliteten og evne til å utvikle studiene i tråd med NMBUs læringsfilosofi. Bygningene på Adamstuen er gamle og utdaterte. Dette er lite å få gjort med annet enn nødvendig vedlikehold. 6

9 7 Det er imidlertid helt nødvendig å ha IT/AV utstyr som fungerer i 2-campusperioden, bilpark til ambulatorisk og nødvendig utstyr i undervisningen (blant annet mikroskoper). Det er også nødvendig i 2-campusperioden å ha nødvendig støttesystemer og support lokalt på Adamstuen og kunne ha lokale arrangementer her grunnet tidsbruk ved å reise til/fra Ås. Det har vært flere uheldige episoder med svikt på IT området som har gått utover studentundervisningen. Tiltross for disse utfordringene tilkjennegir studentene høy trivsel og stor motivasjon for fagene i veterinærmedisin og dyrepleie. Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet. Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning.Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Det er god søkning, høye krav for å komme inn og god gjennomstrømning i nasjonal sammenheng på begge studiene. Studentenes resultater blir stadig bedre og NMBU Veterinærhøgskolen har en tett oppfølging til studentene og stiller krav til produksjon. Dette overvåkes nøye. Veterinærstudentene tar innover seg arbeidsmarkedets behov og flere tar fordypning i akvamedisin og forskning. Produksjonsdyr og Mattrygghetretningen har fremdeles god søkning i Norge. Dette er ulikt utviklingen i de land vi sammenligner oss med som opplever problemer med å rekruttere til dette viktige fagområdet. Smådyr og hest har en stabil interesse blant studentene. Veterinær- og dyrepleierkandidatene blir årlig spurt om de har jobb ved eksamensavslutningen. Dette har vist at de fleste har skaffet seg jobb mens de fremdeles er studenter. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Tiltak kun for programmet, Tiltak i regi av hele instituttet, Effekten av tiltakene/ forventet effekt av tiltakene I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene etter studieåret 2013/2014 og hvordan disse er fulgt opp i året som har gått. Det har vært for lite økonomiske ressurser og arbeidskapasitet hos personalet til å følge opp flere sentrale områder. Studieavdelingen på Campus Adamstuen har levert følgende budsjettinnspill på vegne av instituttene og SU: 15 mikroskoper til kurssal for å håndtere større kull og fornyelse av ødelagte mikroskoper: kr til MatInf (Det ble ikke gitt sentrale midler til dette) SU sitt arbeid med ny studieplan i 2015: kr til studieavdelingen til bruk for fellestiltak (Det ble ikke gitt sentrale midler til dette) Tilby prosjektretning fom 2015 til 5 studenter (2 er lagt inn i budsjettet): kr til BasAm (Det ble ikke gitt sentrale midler til dette) Lokalt LMU har gjennom sentralt LMU har levert følgende budsjettinnspill på vegne av Adamstuen: kr til oppgradering av auditoriene med hovedvekt på IT/AV utstyr (Dette ble økt til 1,1 millioner grunnet at det var kritisk dårlig på Adamstuen) Styringskvalitet og samfunnsrelevans Utarbeide handlingsplan for oppfølging EAEVE (ikke utført grunnet kapasitetmangel) Sørge for en permanent ordning for stipend til forskerlinja (ikke i mål, avventer departementene) Utarbeide bedre rutiner og regelverk mht utplasseringer, intern og ekstern klinisk praksis m/eksamen, lisens og autorisasjon. (ikke utført grunnet kapasitetmangel) Grunnstudiene Høyest prioritet er arbeid med ny studieplan veterinær, implementere forskerlinja og jobbe mot KD 7

10 8 for et 3 årig bachelorstudium i dyrepleie. (ny studieplan er ikke jobbet videre med grunnet kapasitetmangel, men ny stilling blir besatt oktober 2015, forskerlinja er implementert og bachelor i dyrepleie er vedtatt å igangsettes fra 2016 av NMBU) Påbegynne tiltak i EAEVE Stage 1, blant annet innen E-læring. (E-læring er noe drøftet i lokalt LMU, det har også vært 2 seminarer i regi av læringssenteret) Dersom tiden strekker til vurdere å justere nåværende plan på veterinær- og dyrepleierstudiet i tråd med det som kommer frem i rapporten. (6. og 8 semester er tatt tak i på veterinærstudiet. I forbindelse med omgjøring til bachelor vil også noe justeres i dyrepleierplan) Etter og videreutdanning Opparbeide kunnskap om muligheter innenfor digital læring. Utvikle flere e-læringstilbud. (Kjøttkontrollskurset, fiskehelsekurset og utbruddsoppklaring blir delvis eller 100 % nettbasert. I tillegg jobbes det med å utvikle forsøksdyrkurs (FELASA-C) kurs delvis nettbasert.) Utvikle e-læringskurs innenfor fiskehelse som vil bli en del av den erfaringsbaserte mastergrad for veterinærer i Mattilsynet. (kurset er under utvikling) Utvikle delvis nettbasert kurs for offentlige veterinærer i kjøttkontroll som en del av den erfaringsbaserte mastergraden for veterinærer i Mattilsynet. (utført) Utvikle modulbasert studiepoenggivende kurs i småfemedisin. (utført) Forskning, ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Det har vært arrangert forskerforum, men forslag for videre tiltak fra MatInf består bl.a i å opprette en «veilederskole» slik at veiledningen av ph.d.-kandidater kan forbedres ytterligere. Dette forslaget bør vurderes og følges opp. Ikke utført Rutiner og informasjon bør utarbeides i forbindelse med spesialistkandidater. o Incentivmidler for utdanning av diplomater gis ikke lenger. Diplomatutdanningen må ha en finansiering. Fagmiljøene må ta dette opp med dekanen i første omgang og spesialistkandidatenes forening bør ta det opp o Utvalget stiller seg positivt til å lage en oversikt/hjemmeside for diplomatutdanningen ved NMBU Veterinærhøgskolen. Internasjonalisering ProdMed vurderer å teste ferdighetene til studenter som har vært på utveksling når de returnerer til Oslo. Ikke utført Informasjon om buddy-opplegg og sosialt liv på skolen bør bedres for innreisende utvekslingsstudenter, og forslag til gode løsninger må drøftes med studentorganisasjon VSR og Internasjonalt underutvalg ved campus Adamstuen. Utført, men må kontinuerlig følges opp Fortsetter med å forbedre informasjon til lærene, både skriftlig og muntlig om ansatt mobilitet Ikke utført grunnet manglende kapasitet. Skal utføres av sentralavdelingen. Planlegger besøk til University College Dublin vår Ikke utført pga manglende interesse ved UCDublin og manglende midler ved NMBU Veterinærhøgskole Rammekvalitet Levert budsjettinspill om tiltak i auditoriene og mikroskoper Utført Implementere ferdig FS, Timeedit, Fronter og EPN Utført bortsett fra litt igjen på EPN LMU må jobbe med å følge opp: Shotundersøkelsen og tiltak på Adamstuen, årlig tildeling av budsjettmidler til treningsklinikk, utbedring av auditoriesituasjonen og IT faciliteter for studenter Fulgt opp NMBU Veterinærhøgskolens handlingsplan med tiltak for h15v16 og ansvar for oppfølging: Styringskvalitet og samfunnsrelevans (ansvar studieavdeling/faglig leder) Utarbeide handlingsplaner for oppfølging EAEVE. Sørge for en permanent ordning for stipend til forskerlinja. Utarbeide bedre rutiner og regelverk mht utplasseringer, intern og ekstern klinisk praksis m/eksamen, 8

11 9 klinikkgodkjenning, fraværsregistrering i klinikken. Revidere temperaturmålingsskjemaer i tråd med tilbakemeldinger fra studentene. Grunnstudiene (ansvar SU-vet.skolen) Høyest prioritet er arbeid med ny studieplan veterinær, implementere endringer i 6. og 8. semester og bachelorstudiet i dyrepleie. Ha fokus på studentaktive læringsformer og variasjon i vurderingsformer som tester bredden i læringsutbytte. I tilslutning til dette arrangere seminarer for undervisere dersom vi får midler. Påbegynne tiltak i EAEVE Stage 1 og 2. Ha dialog med Mattilsynet om autorisasjon Etter og videreutdanning (ansvar SEVU) Få på plass erfaringsbasert master i veterinær samfunnsmedisin (En helse). Fullføre Fiskehelsekurset. Digital satsning med midler fra Difi. Utvikle digitalt FELASA C kurs i samarbeid med UiB, UiO, NTNU og UiT Søke ekstern finansiering til utvikling av e læringskurs Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene (ansvarphd-utvalget og Ph.d administrasjon) Vurdere og revidere kursporteføljen i veterinærvitenskap Planlegge nytt kurs: Laboratoriekurs for ph.d. studenter Vurdere om det bør opprettes felles kurs med Ås Sørge for god informasjon om ph.d. rutiner på Adamstuen Etablere et administrativt system for registrering av spesialistkandidater og rutiner for avslutningsseremoni Internasjonalisering (ansvar lokalt IU og lokal studieavdeling) NMBU Veterinærhøgskolen må diskutere hvor vidt man er villig til å bruke tid og penger på å sikre flere gode utvekslingsavtaler og vedlikeholde de eksisterende avtaler. Studieavdeling på Adamstuen må informere studentene om nye retningslinjene for MRSA. Alle innreisende studenter som ikke har engelsk som morsmål eller som ikke har studert i et engelsktalende universitet må kunne bevise gode kunnskaper i engelsk enten via TOEFL testen, IELTS eller den obligatorisk Erasmus+ testen (B2). Studieavdeling på Adamstuen må sette opp gruppelister slik at de internasjonale studenter (og dermed undervisning på engelsk) spres minst mulig utover semesteret i den grad dette lar seg gjøre. Finne løsning på hvordan håndtere forholdet mellom innreisende og utreisende studenter våren 2017, når det forventes større kull i klinikken. Sentral studieavdeling Ås og lokal studieavdeling Adamstuen må lage gode rutiner for hva som skal gjøres sentralt og lokalt. Rammekvalitet Fortsette utvikling av de IT baserte studieadministrative systemer som FS, Timeedit, Fronter og EPN (ansvar lokal studieavdeling) Ha fokus på mottaksprogram og studieveiledning (ansvar lokal studieavdeling) Fortsette å følge opp: Shotundersøkelsen og tiltak på Adamstuen, treningsklinikk, utbedring av auditoriesituasjonen og IT fasiliteter/støttesystemer for studenter (ansvar lokalt LMU) Sørge for rekkrutering til viktige spesialiteter og fagområder for undervisningen (instituttleder) Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Forhold som bringes videre til dekan og NMBU ledelse: Kritiske områder for Adamstuen som ledelsen må ta tak i: Pasientgrunnlaget for smådyrklinikken må sikres etter flytting. Dette må planlegges nå! 9

12 10 IT på Adamstua må fungere! Ambulatorisk bilpark må oppgraderes! Det må allokeres midler til tilstrekkelig undervisningsutstyr og nødvendig oppgradering av undervisningsrom og studentfasiliteter i 2-campus perioden! Det må sikres tilstrekkelig administrasjon på Adamstuen i 2-campus perioden! Motivasjonen til undervisningspersonalet må styrkes, slik at ikke NMBU mister fagkompetansen som er nødvendig for å utdanne veterinærer- og dyrepleiere før og under flytteprossesen! Smådyrklinikken må ha nok bemanning til å kunne drive døgnkontinuerlig klinikk! Det er konkret behov for økonomiske ressurser til dette: Mikroskoper og dekking av instituttenes utgifter til IT/AV utstyr kurssal for å håndtere større studentkull og fornyelse av ødelagte mikroskoper. Fornye ambulatorisk sin bilpark Midler til å utplassere de store studentkull i Sandnes og Frøya Oppgradere restrerende auditorier mht IT/AV utstyr SU-vet.skolen sitt arbeid med nye studieplaner: Midler til pedagogiske-seminarer og fagreiser Dekke de faktiske merutgifter ved større studentkull til fordypningsoppgave Kommentarer til rapporten fra Veterinærmedisinsk studentråd (VSR) Studiekvalitetsrapporten ble mottatt av VSR , sendt ut til kullrepresentantene på mail og diskutert på VSR-møte mandag På møtet var det enighet om at rapporten gir et riktig bilde av hvordan tilstanden er på Campus Adamstuen. Vi stiller oss derfor bak rapporten, og ønsker å fremheve noen punkter som studentene mener det er viktig å fokusere på fremover: - Sikring av pasientgrunnlaget ved flytting til Ås o Den siste tids hendelser med Follo Dyreklinikk er noe som engasjerer mange studenter. VSR ønsker ytre sin bekymring for studiehverdagen- og kvaliteten på den kliniske undervisningen for de fremtidige studentene på Ås. - Hvordan løse problemet med større kull, både i forhold til kurssaler og klinikk? o Da dette er omstendigheter som påvirker studiekvaliteten, er det viktig for VSR at det gis midler til å vedlikeholde fasilitetene mens vi fortsatt holder til på Adamstuen. Det er ønskelig fra VSR sin side med fokus på, og en plan for, hvordan man skal løse klinikkrotasjoner for de store kullene. VSR ønsker også å uttrykke bekymring for hva som vil skje den når de store kullene skal velge fordypningsretning, da det med stor sannsynlighet vil bli en større andel av studentene som ikke vil få sitt førstevalg, sammenlignet med tidligere kull. - IT på Adamstuen må fungere bedre. o VSR ønsker at det blir økt fokus på å løse problemene rundt IT på Adamstuen, da dette er noe som fortsatt oppleves som problematisk for studentene. Vi vil også nevne at VSR-representanter i år ikke har blitt kalt inn til seksjonsledermøter. VSR ønsker også å rose faglig leder og studieavdelingen for at de har vektlagt det vi i sist studiekvalitetsrapport mente at var viktig å jobbe videre med, blant annet; - Arbeidet med ny studieplan - 3-årig bachelor dyrepleier 10

13 11 - Bedre rutiner for studenter med problemer samtaler med førsteårsstudenter Andre punkter som ble framhevet av VSR i fjorårets studiekvalitetsrapport var, og som kanskje burde vært mer omtalt i nåværende studiekvalitetsrapport, er - Utvikle E-læringstilbud - Day One Skills - Forskerlinjen o Det var i år et veldig lavt søkerantall til plassene på forskjerlinjen. VSR etterlyser tiltak for å øke interessen blant studentene for dette. Mvh Anne Grönqvist Leder i Veterinærmedisinsk Studentråd Vedlegg 1: Studiekvalitetsrapport h14v15 1. Styringskvalitet og samfunnsrelevans Styringssystemene ved NMBU Veterinærhøgskolen/NMBU Veterinærhøgskolen skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling og god samfunnsrelevans. 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Veterinærstudiet ble evaluert og akkreditert av EAEVE i mai For å få full akkreditering måtte NVH bestå både Stage 1 og 2. Stage 1 er den faglige kvalitet på veterinærstudiet, mens i Stage 2 er hvordan NVHs kvalitetssystem sikret denne kvaliteten. Kvalitetssikringssystemet for å sikre kvaliteten på all utdanningsvirksomhet ved NVH ble evaluert av det nasjonale kvalitetssikringsorgan NOKUT i 2007 med godt resultat. NOKUT og EAEVEs krav til kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er for det meste identisk og bygger begge to på kravene nedfelt i den Europeiske sammenslutning for kvalitetssikring av høyere utdanning; ENQA. Kravene i det nasjonale system (NOKUT) og det veterinærmedisinske system (EAEVE stage 2) skiller seg noe ved at EAEVE er mer spesifikk og faglig rettet. NMBU har fortsatt ikke vedtatt sitt kvalitetssystem i NMBU Styret, men forslag til system er godkjent i sentralt studieutvalg. Ny rutine for årlig og periodisk programevaluering og studentevaluering skal etter planen vedtas på møtet i sentralt studieutvalg i oktober. Rutinen for årlig programevaluering er implementert i denne rapporten. I henhold til hva som per nå ser ut til å bli nytt kvalitetssystem for NMBU vil NMBU veterinærhøgskolen fremdeles kunne drive kvalitetsarbeid som før på grunnplanet. NMBU veterinærhøgskolen vil følge opp de krav om rapportering som det nye systemet legger opp til. 1.2 Organisering av kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer og det tilrettelegges for deltakelse av alle ansatte og studenter. Faglig leder for veterinær- og dyrepleierstudiet rapporterer til dekanen. Det er utarbeidet et mandat som gir faglig leder myndighet i studiesaker delegert fra de fire instituttene som i fellesskap er ansvarlig for veterinær- og dyrepleierstudiet. Faglig leder har blant annet myndighet til å oppnevne rådgivende utvalg på campus Adamstuen og er leder av studieprogramutvalget for veterinær- og dyrepleierstudiet (SU vet.skolen). 11

14 12 Rutinene ved rapportering til instituttleder og arbeid med instituttenes rapport fungerer godt. De ulike undervisningsblokker er godt forankret hos instituttledelsen. Studentene er aktive i kvalitetsarbeidet. SU vet.skolen, lokalt LMU og lokalt IU er rådgivende overfor faglig leder. Det er link mellom lokalt SU vet.skolen til sentralt SU og lokalt LMU til sentralt LMU. Det er foreløpig ikke opprettet sentralt IU. Dette systemet vil bli videreført. Utvalg for PhD og diplomatutdanningen har ligget nede i En av instituttlederne har ansvar for utvalget, men på disse studiene er det ingen felles lederfunksjon på campus Adamstuen. I 2015 har utvalget begynt å finne sin form i nytt system. 1.3 Strategi og plandokumenter Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Gjennomføringsgrad av tiltakene fra fjorårets rapport indikerer at NVH/NMBU Veterinærhøgskolen har hatt problemer med å avsette ressurser til flere tiltak. Ekstraarbeid i forbindelse med fusjonen og forlite tilgjengelige ressurser, har forsinket arbeidet med viktige utviklingssaker. Ny budsjettmodell og historiske ulikheter mellom NVH og UMB har gjort det svært vanskelig å allokere midler til felles tiltak for studiene ved NMBU Veterinærhøgskolen. Det mangler et system for å kanalisere tiltak på bakgrunn av kvalitetsarbeidet inn i budsjettprosessen. NMBU Veterinærhøgskolen har gjort et strategisk valg ved å omrokkere ressurser på studieavdelingen til å arbeide mer med studieutvikling. Det blir tilsetting av ny veterinær fra oktober Regelverk NMBU Veterinærhøgskolens regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Studieavdelingen campus Adamstuen er ferdig med å «oversette» dokumentene til ny institusjon og å publisere disse på Fronter. Denne siden inneholder per v15 alle viktige studiedokumenter og skjemaer. Studieplan og regelverk knyttet til forskerlinja ble vedtatt av fakultetsstyret h14. Studieavdelingen fikk fra september 2014 og ut 2015 engasjert en person til å jobbe med å få det administrative regelverk og rutiner på forskerlinja klart. Informasjon på nettsidene om studentlisens er forbedret. Det er utviklet bruksanvisninger til alle nye elektroniske systemer. Studieavdelingen er sterkt forsinket med å revidere regler for husdyr- og fiskepraksis. Det er også flere rutiner blant annet dokumentasjon på tilstedeværelse i klinikkene og tildeling av klinisk eksamen det skulle ha vært jobbet med. Regelverk knyttet til klinikkgodkjenningsrutine trengs å revideres. Forsinkelsene skyldes sykmeldinger på avdelingen. 1.5 Samfunnsrelevans NMBU Veterinærhøgskolen skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. Instituttene har gjennom egen aktivitet stor kontakt med sine interessenter. Dette skjer både via klinikk og laboratorievirksomhet, SEVU aktivitet og gjennom møter og samarbeid i ulike fôra. SportFaMed har årlig 1200 hest- og smådyrjournaler. For å opprettholde samfunnsrelevansen bør dette økes frem mot flytting til Ås. Dekanen har jobbet hardt for å sikre pasientgrunnlaget, men planene om å kjøpe Follo dyreklinikk strandet på økonomi i henhold til NMBUs ledelse. Løses ikke pasientgrunnlaget på smådyrsiden etter flytting vil dette være svært kritisk for studiene og akkrediteringen vår kan ryke. MatInf vil ha fokus på å utvikle veterinær samfunnsmedisin i sammen med ProdMed for å møte endrede behov. MatInf vil også endre fokus fra laboratorieteknikker til de nye rollene veterinærene har innen matfagene. I kommende år vil BasAm i samarbeid med relevante fagpersoner på de andre instituttene utvikle akvamedisin i grunnstudiet i tråd med samfunnsutviklingen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe, hvor også to studenter er med. Se også instituttenes rapporter. 12

15 13 SU vet.skolen tok initiativ til å invitere «samfunnet» i form av Den Norske Veterinærforening, Mattilsynet og Veterinærinstituttet til seminar om ny studieplan i november SU vet.skolen vil også fremover involvere ulike samfunnsaktører i arbeidet med ny studieplan. Faglig leder Yngvild Wasteson og utdanningsleder Ann Kristin Egeli deltok på seminar på SLU om veterinærstudiet. Arbeidssituasjonen i de nordiske landene og endrede behov stod på dagsordenen. Faglig leder og utdanningsleder deltok også på EAEVE konferansen i Istanbul. Det var interessante foredrag om utvikling av veterinærmedisin fra flere land. NVH fikk signaler fra kunnskapsdepartementet høsten 2011 om at det skulle opprettes en forskningslinje på NVH etter samme modell som for medisinstudiet. Det ble imidlertid ikke fulgt opp med midler h2012. NVH fulgte derfor dette opp med KD i etatstyringsmøte i juni 2013, og i statsbudsjettet for 2014 ble det lagt inn midler for 7 studieplasser. Dette ble videreført i budsjettet for 2015 og er en permanent ordning. Dette vil ytterligere tilrettelegge for studenter som er spesielt interessert i forskning. Valg av differensieringsretning Kull06 (gammel ordning) Kull07 Kull08 Kull09 Kull10 Kull11 Smådyr (2 stk 24 forskerlinje) Hest ProdMat Akva (2 stk 9 forskerlinje) Prosjekt (1 stk fra - kull 09) Produksjonsdyr Mattrygghet For kull 2011 fikk også alle studentene sitt førstevalg. Det har vært en økende interesse for å bytte retning etter fristen. Flere studenter har byttet fra smådyr til prodmat eller akvamedisin. Det er således flere på disse retningene enn tabellen indikerer. NMBU veterinærhøgskolen bidrar dermed med kompetanse til et vidt arbeidsmarked. 1.6 Studentmedvirkning Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet skal bidra til høy kvalitet. NMBU Veterinærhøgskolen har et aktivt VSR og sett fra ledelsen sitt ståsted er det enkelt å få studenter til verv. VSR nedlegger imidlertid mye arbeid i å få dette til. Det er også svært høy svarprosent på temperaturmålingene på NMBU Veterinærhøgskolen. Quest back som studentevalueringsverktøy medfører fortsatt svært høy svarprosent. Tabell 1: Viser svarprosent på temperaturmålingene h14v15: Veterinærstudiet Svarprosent % Dyrenes biologi 95 Cellebiologi 92 Populasjonsmedisin 83 Anatomi og fysiologi 86 Ernæringslære 89 Allmenn sykdomslære 97 Infeksjonslære 81 Farmakologi og toksikologi 73 Mattrygghet 86 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære semester semester semester 55 Differensieringsår/sluttevaluering hos kull

16 14 Dyrepleierstudiet Svarprosent Forsøksdyrlære 100 Kommunikasjon dyr-menneske 100 Anatomi og fysiologi 100 Infeksjonsbiologi 77 Sluttevaluering. Kandidater fra kull 2013.Vår Omdømme NMBU Veterinærhøgskolen skal gi et riktig og positivt bilde av NMBU Veterinærhøgskolen som studiested. NMBU Veterinærhøgskolen tilbyr svært populære studier som det er meget vanskelig å komme inn på. En av de utfordringene dette medfører er at rekruteringen har en skjev kjønnsbalanse og at over 80 % av studentene på veterinærstudiet er jenter og nesten 100 % av studentene på dyrepleierstudiet er jenter. Gjennom differensieringsårsvalgene ser vi at ca 1/2 parten av veterinærstudentene er mest interessert i smådyr og hestemedisin. Samtidig ser vi en interesse for akvamedisin og forskning som vi antar at de tilegner seg gjennom studiet. Følgende aktiviteter har foregått: Arbeid med nye nettsider for NMBU og profilering av veterinær- og dyrepleierstudiet Forskningstorget høst 14 Åpen dag mars 15 Medieoppslag knyttet til studiene Nye studiebrosjyrer Profilering gjennom studiemesser På ulike veterinærhøgskoler i Europa tas ulike virkemidler i bruk for å få de «riktige» studentene gjennom opptak, mens trenden i Norge er å gå bort fra særordninger rundt opptak og basere mer på karakterer. Å gjennomføre tiltak på dette området krever imidlertid større kunnskap om effekten på lang sikt av ulike opptaksmodeller og kunnskap om hvordan dette kan gjøres under norske forhold. Det krever også økt ressurser til opptaksarbeidet. En annen variant er å reservere plasser/linjedeling til utvalgte studentgrupper. Dette bør vurderes under arbeid med ny studieplan. En tredje innfallsvinkel er å se på effekt av ulike rekrutteringstiltak på ulike studentgrupper. Hvordan får vi de «riktige» søkerne? Dette vil være en aktuell utfordring for NMBU. 2. Grunnstudiene NMBU Veterinærhøgskolen skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativt god måte. Utdanningene ved NMBU Veterinærhøgskolen skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NMBU Veterinærhøgskolens fagområder. 2.1 Søkerne Det er ca 2000 søkere til våre 2 studier. I de siste årene har det vært en liten fallende tendens i antall som har våre studier på første prioritet. Antall søkere som har veterinær- og dyrepleierstudiet som første prioritet Vet Dyr

17 Opptak/mottak NMBU Veterinærhøgskolen skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter. Ved studiestart på kull 2015 var det flere studenter som ikke møtte enn for de to foregående år. Det resulterte i at det ble fylt opp til 71 veterinærstudenter, hvorav 8 menn. En mann sluttet etter kort tid. Det ble fylt opp til 30 dyrepleierstudenter, hvorav 1 mann. Ved studiestart på kull 2014 møtte 79 veterinærstudenter hvorav 12 menn. På dyrepleierstudiet møtte 36 hvorav 1 mann. Å gi plass til 79 studenter er overbooking i forhold til opptaksrammene på 70. Årets opptak ble kjørt sentralt fra ÅS. Det forløp uten problemer. Mottaket forløp også etter planen og det meste fungerte slik det skulle. 3 studenter ble tatt opp på forskerlinja våren 2015 med studiestart høst Det har i løpet av de seinere år blitt utviklet et omfattende mottaksprogram. Studenter på andre studieår er ansvarlig for fadderopplegget og kandidatene kjører eget opplegg som har lange tradisjoner. Studentene har gjennom studiebaromteret h14, shotundersøkelsen vinter 14 og quest backundersøkelse h15 tilkjennegitt at de er svært fornøyd med mottakelsen på studiestedet. Studenter har både gjennom shot undersøkelsen og vår lokale undersøkelse gitt uttrykk for at det er for stort fokus på alkohol. Faglig leder og utdanningsleder hadde møte med både VSR og faddersjefene i forkant og satte fokus på dette. Det er imidlertid behov for å fortsette informasjonsarbeidet rundt dette. I årets larvelag resagerte studentene på en uheldig og lite etisk bruk av dyreorganer. Faglig leder vil etablere en rutine med å ha møte med faddersjefene og ansvarlig for kandidatopplegget i forkant av planleggingen slik at det blir økt bevissthet rundt dette. 2.3 Studieinformasjon og ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. En viktig oppgave siste studieår på studieavdelingen på Adamstuen har vært å implementere alle de nye elektroniske systemene: Fronter: Det ble gjennomført kursing av 50 undervisere sommeren 2013, slik at Fronter (ny E-læringsplattform og informasjonskanal) implementeringen startet fra august Dette var planlagt å bli ferdig i løpet av studieåret h13 og v14. Fronter er tatt i bruk i svært stor grad av undervisere og studenter på Adamstuen. Det var imidlertid stor misnøye med Fronter høsten Fra Januar 2014 ble det opprettet et redaksjonsråd bestående av 2 vitenskaplig ansatte, 2 studenter og 3 representanter fra studieavdelingen, blant annet ressursperson fra Ås. Det ble vedtatt å lage studieprogramrom + emnerom slik at alle får tilgang til forelesningsnotater for hele studieprogrammet. Denne omleggingen tok hele våren. Først høsten 2014 er vi kommet så langt at det begynner å ligne på ett sluttresultatet. Det ble avholdt foreløpig siste møte i redaksjonsrådet i januar 2015 for å diskutere status og veien videre. Det virker som om studentene er mer fornøyd våren Time-edit Time-edit timeplanleggingssystem ble innført h14. V15 er systemet forbedret ved at det er mulig å legge inn detaljerte opplysninger. Alle blokkansvarlige er bedt om å slutte med papirversjoner. Dette er nødvendig for ikke å få dobbelbookninger. I henhold til enkelte studentevalueringer så har det vært en del av dette i året som var. Det vil fremdeles jobbes med å få til gode rutiner og systemer for Time-edit studieåret h15v16. EPN Emneplanlegging på nett (EPN) er foreløpig ikke tatt i bruk slik hensikten er. De fleste emner er imidlertid lagt inn. Studentweb og fagweb 15

18 16 Ny studentweb ble innført høsten 14 og ansatt fagweb skal implementeres h15. Dette vil lette fagpersoners oversikt over aktive studenter på kullet. Studieledelse: Faglig leder i samarbeid med utdanningsleder har ansvar for at utvikling av studiene og annet studiekvalitetsarbeid for veterinær- og dyrepleierstudiet blir iverksatt. Blokkansvarlig: Blokkansvarlig har en svært viktig rolle i organisering og koordinering av blokken, samt være pådriver for endringer innad i blokken. Blokkansvarlig har også ansvar for å kvalitetssikre eksamen, oppfølging av fravær og gi god informasjon til studentene. Blokkansvarlig er den studentene kontakter vedrørende undervisningen. Studenter setter stor pris på velfungerende blokker og ryddige blokkansvarlige. Etter flytting av undervisning fra 7. semester til 6. semester har det vært et vakuum i ansvar. Fra vår 2016 er det oppnevnt blokkansvarlig for den nye blokken som er foreslått kalt: Innledende klinikk og dyrevelferd, del 1 (6. semester). Veterinær samfunnsmedisin blir også skilt ut som et fag som skal gå over flere semestre. Det er da viktig med god koordinering og ledelse av dette. Andre informasjons og møtearenaer med studenter: Utdanningsleder har møte med alle kullene ved semesterstart. Fra høsten 2014 ble dette gjennomført med alle kull på begge studiene. Det arrangeres også informasjonsmøter om differensieringsåret og forskerlinja. Mottaksprogrammet har fokus på ulike yrkesveier og også gjennom fagene blir dette presentert i løpet av studiet. Det arbeides på studieavdelingen å få til enda bedre rutiner for oppfølging av studenter. Fom kull 2015 innkalles alle førsteårsstudenter til en kort samtale med en veileder. Studieveilederne har vært på studieveilederseminar, hvor studentsamtaler var tema. Alle studenter som har store problemer med studieprogresjon blir innkalt til samtale med faglig leder og utdanningsleder. Studieavdelingen praktiserer åpen dør politikk. 2.4 Studieprogramkvalitet NMBU Veterinærhøgskolen skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Veterinærstudiet: Innhold og vektlegging i studieplan og undervisning, faglig profil: Det henvises til instituttenes rapport om arbeidet i de enkelte blokker. Særlig de kliniske fag rapporterer om de utfordringer økt studenttall gir og de tiltak som iverksettes for å gi et så kvalitativt godt tilbud som mulig innen eksisterende rammer. Samtidig er tiden til rådighet i klinikken liten. Følgende endringer i studieplanen ble gjort i 2013/2014: Marine harvest sa opp sin avtale i desember I løpet av januar ble det inngått avtale med havbrukstjenesten AS på Frøya og blått kompetansesenter AS. Småfekurset ble midlertidig lagt til Oslo våren 2015 Det ble igangsatt revisjonsarbeid med 6. og 8. semester. Dette vil også føre til endringer for differensieringsåret Våren 2013 startet prosessen med å utvikle ny studieplan. Planen for dette ble vedtatt av Styret våren Det planlegges at de første studentene skal starte på ny plan h Høsten 2013 ble det avholdt et faglig seminar med Stephen May og Peter Van Beuchelen for ca 40 undervisere og studenter. Dagen etter hadde SU et 16

19 17 internseminar i sammen med de eksterne foredragsholderne. Det ble også gjennomført gruppearbeid som ble bearbeidet i ettertid og disse skisserte mange momenter ble sendt nytt SU for å ta med seg inn i studieplanarbeidet. Studentene bidrog med eget gruppearbeid. Desverre ble det pause i planen våren 2014, men er gjenopptatt høsten Studiestart er utsatt grunnet dette. Faglig leder, utdanningsleder og ett SU medlem besøkte medisinstudiet i Tromsø for å lære av deres studieplanarbeid. Dessverre ble dette ikke fulgt opp våren 2015 grunnet kapasitetsproblemer. Anne Torgersen som har «Certificate in Veterinary Educationan» fra RVC ansettes på studieavdelingen fra oktober 2015 og vil få et særlig ansvar for å jobbe med dette. EAEVE Faglig leder og utdanningsleder deltok på konferanse i Istanbul. Det var stor interesse rundt vårt nylig EAEVE godkjente kvalitetssystem og faglig leder var invitert foredragsholder. Forskerlinja Studieplan og regelverk knyttet til forskerlinja ble vedtatt høsten 2014 av fakultetsstyret. Det ble revidert v15 av SU-Vet Dyrepleierstudiet: Dyrepleierstudiet ble akkreditert av ACOVENE i Våren 2015 fikk NMBU Veterinærhøgskolen på nytt besøk av ACOVENE. ACOVENE fant at skolen hadde oppfylt alle krav fra NMBU veterinærhøgskolen ble da reakkreditert. Våren 2015 besluttet NMBU Veterinærhøgskolen å igangsette arbeid med en 3. årig bachelor på dyrepleierstudiet. I løpet av ett halvt år var studiet godkjent i henhold til NMBUs godkjenningsrutine for nye studier og en tentativ studieplan og emnebeskrivelse var laget. Dette var ett stort og omfattende arbeid og vil kreve en del arbeidskraft å få gjennomført fra opptaket I gangsetting skal vedtas av NMBU Styret i november. Det vil lages en overgangsordning for studenter som ønsker en bachelorgrad for kull 14 og 15. Realfagskrav ønskes innført fra 2017 Studieutvalget: Studieutvalget gjennomførte 8 møter h14 og v15. Temaer som ble behandlet var: Årlige revisjoner av studie- og semesterplaner, samt SEVU kurs Bachelorstudium i dyrepleie: Nedsetting av arbeidsgruppe og videre oppfølging av rapport Revisjon av 6. og 8. semester: Vedtok rammer og nedsetting av arbeidsgrupper Forskerlinja, inklusiv opplegg i differensieringsåret for disse Undervisning i pelsdyr, høns, reproduksjonsfagene, småfeutplassering og akvamedisin var temaer som ble behandlet særskilt etter notater fra fagmiljøene Vurderingsskjema for dyrepleierstudenter i klinikken-notat fra fagansvarlig dyrepleierstudiet Evaluering av internpraksis dyrepleierstudiet. Forslag til tiltak-notat fra fagansvarlig dyrepleierstudiet Studentutveksling og grupper-notat fra hesteklinikken Endringer i retningslinjer fordypningsoppgave- Notat fra blokkansvarlig Kifokurset Inseminasjonskurs- Innspill fra VSR Innspill til saker som skal vedtas av sentral studiutvalg ACOVENE besøk, besøk i Tromsø, EAEVE konferanse, Årlig møte om veterinærstudiet i uppsala, SLU 2.5 Studienes vurderings- og sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. Veterinær: Endringer i eksamen i mattrygghet og infeksjonslære ble implementert for våren Karakterutrykk ble endret fra gradert til bestått/ikke bestått. Dette resulterte i mye høyere strykprosent. Fra neste år blir dette trolig omgjort til frontertester. Denne vil også kunne fungere som en selvtest, da man får direkte tilbakemelding på det man har svart. MatInf vil ha særlig fokus på denne form for midtveisvurdering i kommende år. 17

20 18 Det blir neste år endringer i vurderingsopplegget for 6. og 8. semester. Det søkes å ta i bruk flere varianter av vurderingsformer slik at man tester bredden i læringsutbytte bedre. Dyrepleier: Fordypningsoppgaven utgikk fom kull 14. Eksamen i sykdom og stell blir fra våren 2015 flyttet til et mer gunstig tidspunkt og det innføres leseuke. I nytt bachelorstudium er flere ulike vurderingsformer tenkt innført. Det er relativt få tilfeller av forsinket sensur, men i enkelte eksamener har det vært kortvarig forsinkelse h14. NMBU har innført gebyr dersom sensuren er mer enn 1 uke forsinket 2.6 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. Det henvises til instituttenes rapporter for fyldig redegjørelse og tiltak internt i de enkelte blokker. Rapportene viser med all tydelighet at studentevalueringene leses nøye og blir fulgt opp og det gjøres mye arbeid i de enkelte blokker for å øke kvaliteten. Tabellen under gir en oversikt over hvor fornøyd studentene sett har vært med studienes blokker. En slik tabell kan brukes som overvåking og være en indikator dersom noen blokker/temaer over tid blir liggende lavt. Den gir et bedre bilde av problemer med studieplanen som helhet. Til høyere tall, til flere studenter er meget eller svært godt fornøyd (gitt 5 eller 6 på evalueringer). For de fleste blokker ble det gitt mye firere der prosentsatsen i tabellen er lav og dette indikerer også over middels fornøydhet. I blokker merket med* ga over 15 % av studentene karakteren 3 eller lavere. Dette indikerer at det er utfordringer på dette området (se diskusjonen under) Veterinærstudiet % andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken (Tall fra forrige studieår 2012/13 og 2013/14 er gitt først i grått for å se trender.) Dette er etter studentenes kommentarer et mål for om de fant blokka interessant, hvordan de fant organiseringen internt i blokka og studieplankomposisjon. Ved høy strykprosent faller normalt scoren også. 18 Motivasjon for videre studier ved NMBU Veterinærhøgskolen eller yrket (diffår). Ut i fra studentenes kommentarer så er dette også en indikasjon på hvordan faget møter studentens yrkesforventninger og ikke bare hvor motivert de er for studiet. (Historiske tall i parantes 2013/14) Dyrenes biologi 84, ,9 84,7 (88,1) 88,9 (92,5) Cellebiologi 58, ,3 (55,5) 87,1 (87,5) Populasjonsmedisinavlslære 44,2* 37,4* 60,3 14,3 (34,3) 85,7 (80,6) Populasjonsmedisin-stat 39,4* 64,2 25,4* Populasjonsmedisin-epi 27,9* 40,3* 27,0* Ernæringslære 50,0 55* 50,0 64,7 (63,3) 83,8 (85) Anatomi og fysiologi 76,0 60,3 67,7 72,3 (65,6) 83,1 (74,1) Allmenn sykdomslære 61, ,3 73,0 (66) 77 (84,9) Infeksjonslære 53,6 64,6 66,7 77,1 (56,3) 64,6 (68,8) Farmakologi og toksikologi 82,7 91,7 95,4 86,0 (87,5) 81,4 (75) Mattrygghet 54,0 55,3* 41,1* 45,1 (38,3) 78,5 (80,8) Husdyrvelferd, miljø og 46,1 26,6* 48,8 44,2 (37,7) 83,7 (71,2) forsøksdyrlære 7. semester 16,7* 66 52,1 60,4 (78) 56,3 (76) 8. semester Småfe, Sandnes Høns Patologi, teori Patologi, praktisk 17,5* 67,0 37,5* 42,5 72,5 26* 33,3* 53 42,5 75,5 10,5* 21,3* 57,5 63, ,5 (54,2) Trivsel ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette gir en indikasjon på hvordan studentene trives sett på NMBU Veterinærhøgskolen. Det sosiale og studentmiljøet blir vektlagt i kommentarene (Historiske tall i parantes 2013/14) Stry % so ligge høyt

21 19 Akvamedisin på adamstua Akvamedisin i hjelmeland/frøya Vilt og rein 9. semester (total inntrykk) Prodmed: Stasjonærklinikk Prodmed: Ambulatorisk Prodmed: Reproduksjon Hesteklinikken Smådyrklinikken: Medisin Smådyrklinikken: Kirurgi Smådyrklinikk: Poliklinikk Offentlig veterinærmedisin Mattilsynet utplassering Sykdomskontroll Kjøttkontroll i Sandnes 60,0 82,5 30,0* 28,0* 48,0 90,0 72,0 58,0 34,0* 16,0* 66,0 36,0* 42,0* 22,0* 60,0 73,3 88,9 29* 38,4 69,2 94,9 84,6 46,2 48,7* 28,2* 79,3 58,9 74,3 41* 94,8 59,6 89,4 33* 50,0 70,67 79,4 64,7 47,1* 52,9 35,3* 73, ,8 29,4* 76,5 67,7 (69,3) 67,6 (74,4) Differensieringsår N=39 høst/vårkandidat Totalvurdering Fellesdel Kifo Fellesdel smittevern Fellesdel ledelse Fellesdel off.vet.med Prodmatretning Smådyrretning Hest Akvamedisin *Over 15 % ga karakter 3 eller lavere. - 30,4* 17,3* 21,7* 47,8 17,3* 0* 44,4 50* - 58,8 28,0* 25,5* 46,4* 23,0* N=6 33* N=18 33 N=6 83 N=6 83 h60/v75 (69,5) h80/v79,2 (47,8) Dyrepleierstudiet % andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken (Tall fra forrige studieår 2012/13 og 2013/14 er gitt først i grått for å se trender.) 19 Motivasjon for videre studier ved NMBU Veterinærhøgskolen. Ut i fra studentenes kommentarer så er Trivsel ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette gir en indikasjon på hvordan studentene trives sett på Stryk % som ligger høyt

22 20 Dette er etter studentenes kommentarer et mål for om de fant blokka interessant, hvordan de fant organiseringen internt i blokka og studieplankomposisjon. Ved høy strykprosent faller normalt scoren også. dette også en indikasjon på hvordan faget møter studentens yrkesforventninger og ikke bare hvor motivert de er for studiet. (Historiske tall i parantes 2013/14) NMBU Veterinærhøgskolen. Det sosiale og studentmiljøet blir vektlagt i kommentarene (Historiske tall i parantes 2013/14) Adferd og stell 64, ,4 (83,9) 88,9 (96,8) Forsøksdyrlære 81,1 36,7* 58,3 47,2 (43,4) 91,7 (86,7) Anatomi og 30,8* 34,5* 47,2 69,5 (58,6) 80,5 (82,8) fysiologi Infeksjonsbiologi 78,8 57,7 51,6 64,6 (61,6) 87,1 (73,1) Sykdomslære og ,1 42,1 50,8 dyrepleie Sluttevaluering v 2015, kull ,0* 64,5 57,2-67,9 (83,9) *Over 15 % ga karakter 3 eller lavere. Arbeidsbelastning Blokk Veterinærstudiet Hvor stor andel av studentene i % angir å bruke > 40 timer per uke i blokka: Dyrenes biologi 19,5 (10,5) Cellebiologi 58,5 (62,5) Populasjonsmedisin 49,2 (61,2) Ernæringslære 44,2 (53,4) Anatomi og fysiologi 76,9 (77,6) Allmenn sykdomslære 58,2 (77,4) Infeksjonslære 71 (79,2) Farmakologi og toksikologi 62,9 (60,4) Mattrygghet 53,0 (72,5) Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære 41,8 (44,4) 7. semester 73,0 (80) 8. semester 89,3 (84,5) 9. semester 91,2 (97,4) (50n%vårkandidater og 50% høstkandidater svarte) Blokk Dyrepleierstudiet Hvor stor andel av studentene i % angir å bruke > 40 timer per uke i blokka: Adferd og stell 41,7 (51,6) Forsøksdyrlære 52,8 (40,1) Anatomi og fysiologi 63,9 (81) Infeksjonsbiologi 54,9 (61) Sykdomslære og dyrepleie 52,1 Praksisperioder har høy arbeidsbelastning også på dyrepleierstudiet. I de to foregående år har trivsel og motivasjon og totalvurdering av blokken blitt sammenholdt med studentenes gang gjennom studiet. Dette har gitt et bilde av studieplankomposisjonen og har vært ganske reproduserbart. I år sees nærmere på de fag som har svært høy eller lav score på totalvurdering av blokken. 20

23 21 Veterinærstudiet tre første år: Studentene oppgir gjennomgående god trivsel og er motivert for fagene i de 3 første årene. I 75 % av blokkene er over 85 % av studentene over middels fornøyd med blokka. I så og si samtlige blokker angis læringsutbytte å være høyt og fagene interessante. De fleste underviserne oppleves som flinke, hjelpsomme og hyggelige. Generelt kan man si at blokkene er for intensive, for mye fagstoff på kort tid, studentene blir etter hvert slitne og de reagerer derfor ofte svært negativt på dårlig organisering, mye dødtid eller at de ikke får vist det de kan til eksamen. All praktisk undervisning bidrar generelt til å øke motivasjonen til studentene i denne delen av studiet. Farmakologi og toksikologi: Ingen studenter er under middels fornøyd og 95 % gir score 5 eller 6. Studentene finner blokka usedvanlig godt organisert, gode undervisere og relevant fagstoff og eksamen. I løpet av de 3 første år som generelt oppleves som teoretiske, intensive og tunge oppgir studentene høyest motivasjon for videre studier i denne blokka. Statistikk og epidemiologi: Studentene opplever faget som unødig vanskelig og på et for høyt nivå i forhold til deres forkunnskaper. Opplegget er svært intensivt (4 uker). I denne blokka mener 30 % at de har for lavt læringsutbytte. De blir umotiverte, særlig med tanke på at dette skal de først bruke i differensieringsåret. I tillegg opplever de blokka som uorganisert og rotete. Feil i både oppgavesettet og formelsamling samt vanskelig eksamen gjør ikke saken bedre. Mattrygghet: Studentene finner faget interessant og de skjønner hvorfor det er en del av veterinærmedisin. De opplever læringsutbytte som høyt og de liker spesielt godt utbruddsoppklaringen og ekskursjonene. De angir allikevel lavere motivasjon under dette faget enn vanlig. Hovedgrunnen til lavere score på totalvurdering ser ut til å være for organisering av blokken og komposisjon av timeplan. De opplever mye dødtid underveis for så å ha obligatorisk undervisning i sammfunnsmedisin like før eksamen som ødela eksamenslesingen. Flere mente at eksamensspørsmålene varierte for mye i vanskelighetsgrad for de ulike kandidater. MatInf vil følge opp dette. Veterinærstudiet semester: I disse semestrene opplever studentene den største arbeidsbelastningen under hele studiet. I 7. og 8. semester har studentene lavest trivsel i løpet av studietiden. 7. semester: Totalvurdering og læringsutbytte er bra, og studentene finner fagene svært interessante. De fleste underviserne opplevdes som gode og studentene satte stor pris på de praktiske innslag i semesteret. De opplever imidlerid at det er for stort pensum på for kort tid, slik at temaene bare gjennomgås overfladisk. Det var svært vanlig å undervise ut i pausene pga tidsmangel slik at studentene ikke fikk pauser i løpet av en lang dag. I tillegg var det rot med timeplaner, fronter og informasjon. Det var flere forelesere som ikke dukket opp eller kom for seint. Evalueringene er fortsatt bedre enn før endringene, men de grunnleggende problemer med for stort pensum som gjennomgås på kort tid er ikke løst. 8. semester: Dette er det mest krevende semester i hele studiet, og studentene finner oppbygging uhensiktmessig. Kull 2011 har også levert et eget notat om semesteret. Flere av de forhold de påpeker skal rettes opp i planlagt revisjon våren Blant annet skal akvamedisin gjøres om til blokk og ny eksamensform, leseuker fordeles bedre, vilt og høns utgå, ny eksamen i patologi slik at leseperioden i forkant også blir lengre, en del praksis på dyrepleierstudiet flyttes eksternt slik at det blir færre studenter på smådyrklinikken. Men de grunnleggende problemene med dette semesteret er ikke mulig å løse i gjeldende studieplan. Studentene vil at evalueringsskjemaene tar inn igjen spørsmål knyttet til rotasjonene på smådyr-, hest- og produksjonsdyr som ble tatt ut. Skjemaene som dokumenterer tilstedeværelse blir ansett som et dårlig system. Ledelsen besluttet å flytte småfeundervisningen til Oslo, da akvamedisin ble flyttet til Frøya. Dette medførte mye støy i forkant. Studentene gir opplegget i Oslo dårlig evaluering. Dette skyldes at de synes det er for mye repitisjon av forelesninger de har hatt før og forventer mer praktisk undervisning. Utplassering i Sandnes blir neste år flyttet til 6. semester og vil dermed komme tidligere i studiet. Det kommer fortsatt etter lammingsperioden. 9. semester: Semesteret oppleves forskjellig avhengig av om du er høst eller vårkandidat. Ca 50 % av hver kategori svarte. Høstkandidatene føler seg overarbeidet. Å ha hest eller smådyr like før eksamensperioden oppleves uhensiktmessig pga arbeidspress. Dette vil bli forsøkt rettet av studieavdelingen neste år. Studenter blir slitne av vaktordningen på smådyr og hest og ønsker mer styring av denne på hest. Studenter som er 21

24 22 høstkandidater reagerer særlig på å ha blandingsrotasjon plassert i dette semesteret hvor de jobber så hardt mot klinisk eksamen. Studentene synes de har for lite klinikk og at de også får gjøre for lite på smådyr kirurgi og hest. De reagerer på variasjon i pasientmengden noe som fører til at for noen grupper er det svært lite å gjøre og mye dødtid, mens for andre for mye. De savner større grad av organisering og opplegg på hesteklinikken når det er lite å gjøre. Studentene liker godt fagdagene på smådyr, men disse blir av og til avlyst pga sykdom/kurs ol. Flere studenter angir at de ofte føler seg håpløse og føler lav mestringsfølelse. Enkelte undervisere/dyrepleiere bidrar til dette. Det var vanskelig å finne forelesningene på fronter. Studentene var godt fornøyd med produksjonsdyr og poliklinikksmådyr. Sykdomskontroll oppleves som repitisjon og først relevant for oppgaven. Studentene mener det er feil plassert i studieplanen. Veterinærstudiet differensieringsår: Totalvurdering og trivsel og motivasjon for yrket er bra. Studentene er motivert for yrket, og det som oppleves som urelevant for yrkesvalget er de mindre fornøyd med. Stort sett får de enkelte kurs på retningene god evaluering. Med unntak av smådyrretningen, så er antall som har svart lavt. Konklusjoner for de ulike retningene er derfor vanskelig å trekke, men det ser ut til at kurset veterinær samfunnsmedisin har mest å jobbe med. De fleste er over middels fornøyd med smådyrretningen. Kifokurset: De reagerer på det de må gjøre som ikke er relevant for oppgaven de skriver Smittevern: Synes det er for mye repitisjon eller husker det ikke Ledelse og klinikkdrift: Svar avhenger av hvilken jobbfremtid studenten ser for seg Offentlig veterinærmedisin: Studentene finner det svært dårlig plassert i studieplanen. De vil ha det mer samlet, ikke 9. semester + diffåret. Dette blir det nå gjort noe med. Dyrepleierstudiet 100 % av studentene er over middels fornøyd med både studiet og blokkene. Særlig er de fornøyd med første blokka adferd og stell. Flere oppgir imidlertid at de har noe god tid. Blokken anatomi og fysiologi oppleves som interessant, men tung og vanskelig og de ønsker seg mer tid. I praksisperiodene opplever studentene for stor arbeidsbelastning og de har ikke hatt tid til fordypningsoppgaven. De opplever det også som vanskelig å bli syk, da det kreves 100 % tilstedeværelse i klinikkene. Fordypningsoppgaven ble imidlertid fjernet fom kull 14. Studentene opplever gjennomgående høyt læringsutbytte og er over middels fornøyd med blokkene med unntak av noe dobbelbooking av auditorier og bruk av fronter. Studentene er minst fornøyd med internpraksis, særlig første praksisperiode. Studentene opplever godt læringsutbytte i eksternpraksis. De er stort sette fornøyd med underviserne, med unntak av at noen glemmer at de er dyrepleierstudenter og forventer mer forkunnskaper enn de har. Noen studenter reagerer på arbeidsmiljøet på smådyrklinikken. Videre arbeid med bachelor vil forsøke å utjevne noe av skjevhetene i arbeidsmengde første semester. Innføring av ex. phil øker imidlertid total arbeidsbelastning. Det gjenninføres eksternpraksis i andre studieår, da det har vist seg å bli for mange studenter i klinikkene enn det er kapasitet til. Fraværs reglene lettes noe, slik at det skal være mulig å bli syk. Det innføres etter hvert realfagskrav som vil gjøre studentene bedre studieforberedt. I forbindelse med nytt opplegg, forsøkes også å samkjøre plenumsundervisning i de temaer hvor veterinærer og dyrepleiere skal ha samme kunnskap. Dette kan frigjøre ressurser til andre formål. MatInf vil arbeide for nytt opplegg i infeksjonsbiologi sett i relasjon til det nye kurset i laboratoriediagnostikk. Underviserne er motivert for å ta i bruk nye studentaktive læringsmetoder. MatInf ønsker at det arrangeres et seminar om dette temaet. Eksamensrutiner og sensur Det har for årets eksamener (h14/v15) vært to saker med formell feil sendt/behandlet i Styrets klagenemnd. Studentene (9 stk) som fikk saken behandlet fikk ikke medhold i Styrets klagenemnd. I den andre saken trakk studentene klagen, da de bestod kontinuasjonseksamen før klagenemnda rakk å behandle klagen. Det har i løpet av året innkommet 13 klager på karakterfastsettingen. Tre karakterer ble hevet og ingen karakterer ble satt ned. 22

25 Klinikker og laboratorier NMBU Veterinærhøgskolens klinikker og laboratorier skal være av en slik kvalitet at studentundervisningen er tilpasset samfunnets krav og behov Det vises til instituttenes rapport. Det er stort fokus på HMS tiltak i klinikkene. Se også punkt om HMS 2.8 Resultatkvalitet Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat. NMBU Veterinærhøgskolen gikk i rapporten 12/13 grundigere inn i frafallsproblematikken på veterinærstudiet, da tall fra DBH i 2012 indikerer en nedgang i resultater. For 2014 er det en gledelig oppgang i resultatene, noe som indikerer at vi er på rett vei. Strykprosenten faller på veterinærstudier og andelen med karakter A øker fortsatt på veterinærstudiet. Strykprosenten økte på dyrepleierstudiet. Dette skyldtes OSCE fra v14. Samtidig økte studiepoengproduksjon på dette studiet. Dette var ventet grunnet flytting av en eksamen fra h13 til v14. På veterinærstudiet var det en nedgang i studiepoengproduksjon. Det skyltes nok at veldig mange kandidater gjorde seg ferdig året før. Følgende tall fra DBH: Karakterfordeling på veterinærstudiet A B C D E F Vet % 34.7 % 28.9 % 14.6 % 5.9 % 6.1 % Vet % 31.4 % 32.2 % 15.6 % 6.2 % 6.1 % Vet ,5 % 30,7 % 32,5 % 15,5 % 6,8 % 5,0 % Vet ,1 % 31,1 % 31,9 % 16,3 % 5,9 % 5, 1 % Strykprosent på veterinærstudiet (DBH data): Vet. 11,2% 7,7 % 6,0 % 4,8 % 3,5 % 4,4 % 5,8 % 4,8 % 3,7 % studiet Dpl. studiet 4,3 % 4,5 % 4,2 % 5,9 % 3,9 % 8,1 % Registrerte studenter Veterinærstudiet Dyrepleierstudiet Studiepoengproduksjon Veterinærstudiet 319,6 325,8 333,5 340,6 323,2 348,2 422 Dyrepleierstudiet 43,8 52,4 49,2 60,9 59,2 53,4 69,0 Studiepoengproduksjon per student Veterinærstudiet 51,5 48,9 49,9 51,4 48,7 50,7 48,9 Dyrepleierstudiet 46,1 50,8 55,8 44,5 55,7 Utvikling i ferdige kandidater på veterinærstudiet: Opptaksår*/ 1998/ 1999/ 2000/ 2001/ 2002/ 2003/ 2004/ 2005/ 2006/ 2007/ 2008/ 2009/ kandidatår Student opptak 23

26 24 Vedtatte opptaksrammer Ferdige kandidat** Forklaring til tabell: *Dette er DBH tall som frem til 2008 er noe høyere enn antall som faktisk startet, da de studenter som seinere ikke møtte ved studiestart er med i tallet. Fra 2008 angir tallet hvem som faktisk møtte. Det ble imidlertid hvert år fylt opp med studenter inntil opptaksrammen. Frem til og med 2003 skulle det ideelt være 56 studenter på kullet. Fra 2004 skulle det være 60 for så å økes til 70 i I 2005 ble det imidlertid satt et tak på 48 studenter fra kunnskapsdepartementet. Fra 2006 ble 70 studenter tatt opp. **På grunn av at noen studenter har normert tid 5,5 år og andre følger normert tid 6 år, så er ikke år for år direkte sammenlignbart. Andre forhold som også skjedde i denne perioden: Ved opptaket i 2002 falt krav om 6 måneders praksis bort. Det førte til flere søkere, men også søkere som har NMBU Veterinærhøgskolen lengre ned på sin prioriteringsliste og vi får søkere uten bakgrunn fra praksis. Fra og med 2004: 2 tilleggs poeng for under-representert kjønn I 2004 var det flere kandidater fra gammel plan som gjorde seg ferdig. I 2005 var siste mulighet til å ta klinisk eksamen på gamle måten ved 4 avviklinger i året. I 2007 var de første kandidater på ny plan ferdig. I 2004 ble det gjennomført erstatningsopptak ved utlysning og konkurranse om plassene for første gang. Erstatningsstudenter er ikke med i disse tallene. Oversikt over antall studenter, studenter i permisjon og studentfrafall for kull Antall studenter ved oppstart/hvorav x menn Antall Aktive studenter Per 15.sept2015 Studenter i perm 24 Totalt antall studenter som har avsluttet studiet tom 15. sept mens de var registrert på dette kull: Av antall sluttede så har antall studenter blitt fratatt studierett mens de var på dette kullet vetkull 70/ vetkull 79/ vetkull 78/ Vetkull 70/ Vetkull 70/ Vetkull 70/ Total 437/ / Vetforsk 14 7/ Total antall studenter som har avsluttet studiet siste studieår(h14v15) mens de var registrert på dette kullet

27 25 Vetforsk 3/ Dyr / Dyr / Vet tilleggs 1/ Utdannelse 2015 Vet tilleggs utdannelse / Andre studenter: 6 veterinærstudenter har ikke fullført, men er foreløpig aktive. De mangler lite på å få en grad. Det er 493 registrerte studenter pr 15 september 2015 Av de som avslutter studiet uten grad på veterinærstudiet er det 22 % gutter. I 2015 er snittet 13,0 som har sluttet i snitt i løpet av sin studieperiode på kull I 2014 var snittet 14,5 på kull I 2013 var snittet 13,5 på kull Hovedandelen av de som sluttet på dyrepleierstudiet er tatt opp på annet studieprogram og sluttet etter 1. år. Totalt sluttet 20 studenter uten grad i studieåret 2012/2013. For studieåret 2013/2014 var tallet på 14. I studieåret 2014/2015 var tallet på 12. Et av tiltakene i studiekvalitetsrapporten fra i fjor var å se på årsaker til studentfrafallet. Det ble gjennomført en drop out undersøkelse. Denne er behandlet av lokalt LMU. Antakelig kunne vi ha redusert frafallet noe ved bedre rådgivning til de som vurderer å slutte. Karriereveileder på NMBU bør brukes mer inn mot studentene på Adamstuen. Det er antakelig også viktig å informere om yrket på en positiv måte. DNV hadde et opplegg for årets nye studenter og bidrar også med karriereveiledning for studenter under studieløpet. Det er gjennomført mange samtaler med studenter som har studieproblemer. Ofte har disse studentene store utenomstudie forpliktelser og omsorgsoppgaver. Noen har også kroniske somatiske og psykiske lidelser som vanskeliggjør studiehverdagen. Studieproblemene oppstår hovedsakelig i første studieår. En gjenganger er at de ikke klarer å velge studiestrategier som fungerer i forhold til den store fagmengden. Noen studenter går i dybden og klarer ikke å komme igjennom alt eller mister oversikten, mens andre skyver problemene foran seg og utsetter lesingen. Det tar ofte lang tid å finne ut av hvordan de skal studere. Dette er ofte også avhengig av at livet utenom studiene faller på plass. Studentene har ofte stor motivasjon for yrket, mens de synes faget er vanskelig, stort og uoverkommelig. Det var stort fokus på dette under årets mottak av studenter. Det ble gjennomført studieteknikkkurs. Fagperson fra cellebiologi ga gode råd. Mental helse ungdom snakket om psykiske problemer og hva man kan gjøre. Psykolog var invitert til å snakke om tankevirus. Det siste ble ikke gjennomført grunnet IT problemer. Det et paradoks at studentevalueringene indikerer både høy trivsel og stor grad fornøydhet med blokkene. Det er derfor nok mer grunnleggende forhold rundt studieplanoppbygging, curriculum overload og den studentmassen vi mottar i dag som er årsak til frafallet og ikke undervisningskvaliteten i seg selv. Kandidattall 2014/2015: Veterinærstudiet kull 2009: 29 høst og 31 vår= 60 Dyrepleierstudiet kull 2013: som gjorde seg ferdig i sommer. Autorisasjon Sommeren 2014 ble møte med Mattilsynet om forhold knyttet til autorisasjon gjenopptatt. Dette ble sett på som nyttig, og vil gjennomføres årlig som videomøte med seksjonen i Rogaland. 2.9 Etisk bruk av dyr i undervisning Bruk av dyr i undervisningen skal følge en høy etisk standard. 25

28 26 Temperaturmålingene bekrefter høy etisk standard da det gis høy score der det brukes dyr eller dyremateriale i undervisningen. Alle instituttene melder at de har stort fokus på dette. 3.0 Utvikle nye studieprogram Nye studieprogram skal holde høy kvalitet og bidra til å dekke samfunnets behov for veterinær- og biomedisinsk kompetanse. Bachelor i dyrepleie har vært et viktig tema dette året og blir det også i kommende år. MatInf er i ferd med å utvikle en erfaringsbasert master i samarbeid med SEVU. MatInf har også utviklet et kurs for IKBM innen kjemisk mattrygghet (MVI393) 3. Etter og videreutdanning 3.1 Utvikling av kursportefølje SEVU skal utvikle samfunnsnyttige og gode kurs Kursporteføljen er stadig under utvikling. Enkelte kurs har vært gjennomført gjentatte ganger, noe som har ført til forventninger blant kundegruppen om at kurset skal gå regelmessig. Dette gjelder for eksempel kurset Anestesi og smertelindring for dyrepleiere (3 samlinger, 15 studiepoeng) og Kurs i forsøksdyrlære (6 studiepoeng). I 2014/2015 har Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) arrangert kurs rettet mot veterinærer, dyrepleiere, hovslagere og ansatte ved dyreavdelinger. I alt 14 kurs, noen med flere samlinger og noen korte kurs er gjennomført. To av de 14 kursene har vært kurs i forsøksdyrlære (Course in Laboratory Animal Science for Research Workers). SEVU har arbeidet målrettet og strategisk mot Mattilsynet. Toppledelsen i Mattilsynet har bekreftet at de ønsker et samarbeid om videreutdanning for ansatte i Mattilsynet ved at Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skal tilby en erfaringsbasert mastergrad. SEVU er i dialog med en gruppe i Mattilsynet og prosessen med å tilby erfaringsbasert mastergrad er i gang. SEVU bruker Europeiske Diplomater og leier inn nødvendig kompetanse fra utlandet der dette er nødvendig. NMBU utnytter per i dag ikke det fulle potensialet til utdanning av egne ansatte gjennom SEVU kurs. Tettere samarbeid med instituttene og Personalavdelingen kan bidra til hensiktsmessig kompetanseheving for egne ansatte. Markedet for kurs rettet mot smådyrpraktikere er stort, det samme er tilbydere av etterutdanning mot denne målgruppen. Parallelt med at det skjer fusjoneringer og oppkjøp av smådyrsklinikker øker etterutdanningstilbudet fra det private næringsliv; både de store klinikkene og legemiddelindustrien bruker kurstilbud som en del av markedsføringen og relasjonsbygging til praktiserende veterinærer og dyrepleiere. Dette gjør det enda viktigere at SEVU tilbyr kurs i toppklasse og gir muligheter for studiepoeng der det er mulig. Videreutdanningen for rehabilitering og fysioterapi, 30 studiepoeng, ble avsluttet høst De som bestod har fått et sertifiseringsbevis. Videreutdanningen har etter hvert fått et kvalitetsstempel i et ellers uoversiktlig marked. Neste kurs planlegges i Den modulbaserte hovslageretterutdanningen ble avsluttet vår Det ga gode evalueringer, og mange erfaringer som skal brukes neste gang vi setter opp kurset, i Da hovslagerutdanningen i Norge er overfladisk og mange praktiserer yrket uten fagbrev, er SEVUs hovkurs å regne både som etterutdanning og en faktisk utdanning av hovslagere. Etter endt teoridel (4 moduler), med praksis mellom modulene, kan kursdeltakerne gå 26

29 27 opp til svenneprøve. Undervisere på hovkurset har vært hesteveterinærer og hovslager fra NMBUs Hesteklinikk og anatomer fra BasAm, samt ekstern hovslager. Utover hovslagerkurset er det blitt holdt ett kurs rettet mot hestepraktiserende veterinærer, to kurs rettet mot produksjonsdyrveterinærer (storfe), fire kurs om smådyrsmedisin (hund og katt) rettet mot veterinærer, to om smådyr rettet mot dyrepleiere, ett kurs i kaninmedisin og ett kurs rettet mot veterinærer i kjøttkontrollen i Mattilsynet. Våren 2015 har vi utarbeidet en modulbasert studiepoenggivende småfevidereutdanning som skal holdes på campus Høylandet, Sandnes hver september i tre år. Kurset ble fulltegnet med det samme, noe som tyder på at behovet var stort. Vi har også omstrukturert kurset Veterinæren og det moderne storfehold. Det vil nå bli studiepoenggivende og modulbasert. Første modul kommer høsten Det utarbeides en emnebeskrivelse for hvert kurs som sammen med program og eventuelle studiekrav overbringes Studieprogramutvalget (SU Vet.skolen) for godkjenning. Alle kursopplegg skal godkjennes av Studieprogramutvalget. 3.2 Markedsføring, opptak og kursbevis Aktuelle brukere skal enkelt få informasjon om relevante kurs. Påmeldingsrutinene skal være brukervennlig, og det skal kunne dokumenteres at kurset er avlagt Etter- og videreutdanning markedsføres gjennom egne e-postlister, veterinærforeningen, sosiale medier, websider, på campus og i Norsk Veterinærtidsskrift alt avhengig av målgruppen. Enkelte kurs annonseres også i svensk og dansk veterinærtidsskrift. I tillegg blir kursene markedsført ved de veterinære fagdager og andre relevante messer og kongresser. Det ansees som viktig å være tilstede på slike arrangementer da man får mange viktige tilbakemeldinger fra de ulike kundegruppene. Det er også god anledning til å se hva konkurrentene foretar seg. Alle henvendelser om etter- og videreutdanning blir ekspedert hurtig og informativt. Påmelding skjer elektronisk via Questback. Alle kursdeltakere blir registrert i FS, dette gjelder både kurs med og uten studiepoeng. Opptak blir gjort i henhold til prinsippene nedfelt i grunnstudienes forskrift for opptak. De fleste kurs retter seg mot veterinærer og første mann til mølla prinsippet brukes, men kursene fylles sjeldent helt opp. Alle som gjennomfører etter- og videreutdanning får kursbevis. 3.3 Gjennomføring Kursene skal være av god kvalitet og gjennomføres profesjonelt Der det foreligger kursportefølje blir tidligere holdte kurs videreutviklet i henhold til faglig oppdateringer og det gjøres forbedringer der hvor det er mulig. Evalueringene fra forrige kurs blir studert og tatt hensyn til ved neste kursgjennomføring. Når nye kurs utvikles blir det lagt en ramme for faglig innhold av faglig ansvarlig. Best mulig fagpersonale brukes i alle temaer og timeplanen blir utarbeidet med vekt på god pedagogisk tilrettelegging. Etter at SU-vet.skolen har godkjent og kvalitetssikret opplegget for kurset blir det gjennomført med høyest mulig kvalitet. Det legges vekt på god service til både deltakere og forelesere. De fleste kursene blir arrangert på NMBU, campus Adamstuen. Campus Adamstuen er ikke optimalt tilrettelagt for kursdrift. Toalettkapasiteten er for lav ved enkelte auditorier, og kantinefunksjonen på Adamstuen er en kontinuerlig utfordring som håndteres fortløpende. Senter for etter- og videreutdanning får god hjelp av fagansatte ved NMBU til gjennomføring av en del kurs. Til gjengjeld får de medhjelpende fagansatte delta på kurs kostnadsfritt. Enheten er storbruker av europeisk spesialistkompetanse og leier inn spesialister fra inn- og utland ved behov der NMBU ikke har egen spesialist. Dette er en nødvendig praksis så lenge NMBU mangler diplomater innenfor mange fagfelt, dessuten benyttes den innleide fagkompetansen til å øke kompetansen internt. Fronter og Questback brukes som verktøy på SEVU-kurs. Disse verktøy blir brukt til å distribuere notater, bilder, til å gi beskjeder til deltakere og til kompetanse tester (MCQ). 27

30 Evaluering Evalueringer skal sikre gode og relevante kurs og at veterinærer og dyrepleiere gjennomfører etter- og videreutdanning Alle kurs blir evaluert elektronisk ved hjelp av Questback. I alle evalueringer er det spørsmål om hvilke andre kurs man kunne tenke seg at ble avholdt ved NMBU. Informasjon fra evalueringene blir formidlet til fagmiljøene. Det er høy svarprosent på evalueringene. Tilbakemeldingene fra evalueringene gir verdifull informasjon som i aller høyeste grad blir brukt i kursdrift og planlegging. 4. Forskning, ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Forskning, ph.d. og Internasjonale spesialistkandidatprogrammer skal være av høy kvalitet. Utvalg for ph.d. og diplomatutdanning NMBU, campus Adamstuen: Forskning, ph.d.-utdanning og Internasjonal spesialistutdanning skal ha høy kvalitet og være en del av campus Adamstuens strategier. I studieåret 2014/2015 har Utvalg for ph.d. og diplomatutdanning fått ny sammensetning. Den nye sammensetningen er som følger: - Leder (Ny leder er Mona Aleksandersen) - En representant fra hvert av instituttene - To doktorgradsstudenter - En diplomatkandidat - En observatør fra Veterinærinstituttet. Alle representanter skal ha en vararepresentant. Det er også vedtatt nytt mandat for utvalget 1. Utvalget skal, med utgangspunkt i instituttenes og fakultetets strategier og mål initiere, gi råd og fremme forslag om forhold vedrørende ph.d- og diplomatutdanningen ved NMBU Veterinærhøgskolen og årlig vurdere behov for kvalitetshevende tiltak i studiekvalitetsarbeidet. I det nye mandatet inngår nå oppgaver i forbindelse med forskerlinje og prosjekter. Det er også nytt at representanter i utvalget vurderer opptakssøknader tilknyttet sitt institutt. Fordeling av oppgaver og ansvar i ph.d.-utdanningen beskrives nærmere i dokumentet «Fordeling av administrative oppgaver for ph.d.-utdanning ved NMBU Veterinærhøgskolen». I studieåret høsten 2014 og våren 2015 har Ph.d.-utvalget tilsammen hatt 3 møter og har diskutert blant annet: - Opprettelse av nye ph.d.-emner og budsjett for emner på ph.d.-nivå. - Nedsette et arbeidsutvalg som bistår leder i vanskelige saker. - Nedsette arbeidsgruppe som skal se på hvilke emner det er behov for, hvilke emner som bør endres/forbedres, igangsette evalueringer av emner, med mer. - Utarbeidelse av en generell veiledning for koordinatorer - Incentivmidler for utdanning av diplomater gis ikke lenger. Diplomatutdanningen må ha en finansiering. Fagmiljøene må ta dette opp med dekanen i første omgang og spesialistkandidatenes forening bør ta det opp. - Utvalget stiller seg positivt til å lage en oversikt/hjemmeside for diplomatutdanningen ved NMBU Veterinærhøgskolen. 1 Se vedlagt Mandat for utvalg for ph.d.- og diplomatutdanning ved NMBU Veterinærhøgskolen 28

31 29 Ny ph.d.-forskrift for NMBU har blitt vedtatt og iverksatt fra 1. januar I tillegg har NMBU Veterinærhøgskolen vedtatt sitt eget ph.d.-program 2. De fire instituttlederne med Mona Aleksandersen i Spissen har stått for dette vedtaket. Doktorgradskandidatenes Interesseorganisasjon ved Veterinærmiljøene (DIOV) Doktorgradskandidatene har sin egen organisasjon, DIOV. DIOV har en representant i Forskningsutvalget og to representanter i Ph.d.-utvalget. Representantene tar opp saker i utvalgene etter behov. I januar 2015 hadde DIOV årsmøte og fikk nytt styre. Viktige saker dette året har vært å organisere sammenslåingen med FODOS som skal skje i løpet av Det er viktig for DIOV å forsterke båndene til stipendiatmiljøet på Ås, samtidig som et nærvær på Adamstuen er nødvendig så lenge NMBU har to campus. Våren 2015 hadde DIOV et møte med FODOS på Ås der det ble nedfelt en komité som skal jobbe videre med sammenslåingen. I august 2015 ble det sammen med FODOS organisert en grillkveld med et foredrag. DIOV deltar på det obligatoriske introduksjonsemnet «Introduction to biomedical research» som blir avholdt høst og vår ved campus Adamstuen. 4.2 Tilsetting og opptak NMBU - Adamstuen skal sikre riktig ansettelse og opptak til et forskningsprosjekt eller Europeisk spesialistkandidatutdanning som leder frem til en vitenskapelig avhandling på høyt faglig nivå eller bestått spesialistkandidatstudium på anerkjent college. I studieåret 2014/2015 (f.o.m tom ) har til sammen 38 kandidater fått opptak på ph.d.- studiet ved NMBU - Adamstuen. Dette tallet kan imidlertid være misvisende da hospitanter også er blitt registrert i FS med opptak. Opptakssøknader blir behandlet på følgende måte: 1. Instituttet tar imot søknaden og legger den inn i Public Instituttet sender søknaden til sin representant i Ph.d.-utvalget som evaluerer søknaden. 3. Instituttet får tilbake søknaden og instituttleder gjør en kvalitetssjekk. 4. Søknaden og evalueringen sendes til FA som gjør en administrativ sjekk. 5. FA legger inn informasjon i FS. 6. FA skriver opptaksbrev som signeres av leder for Ph.d.-utvalget og sendes til søker sammen med ph.d.- forskriften og ph.d.-programmet. Sendes per post og e-post, og arkiveres i Public Gjennomføring Gjennomføre ph.d. eller Europeisk spesialistkandidat-utdanning i tråd med regelverk og forskrifter. Opplæringsdel I studieåret 2014/2015 ble ph.d.-emnet «Introduction to biomedical research» holdt både høst- og vårsemesteret. Høsten 2014 fullførte sju ph.d.-kandidater emnet, mens 12 kandidater fullførte våren Emnet inneholder tema som etikk og veilederforhold. Høsten 2012 startet NVH opp det obligatoriske emnet «Midterm course» som skal forberede studentene på sammenfatting av arbeidet og skriving av selve graden. Fire ph.d.-kandidater fullførte dette emnet høsten 2014, tre våren Midtveiskurset henger sammen med den individuelle evalueringen av arbeidet (VET421) som én deltaker fullførte høsten 2014, og fem våren I tillegg til disse obligatoriske kursene ble Vet 410 Introduction to biostatistics med cc deltakere arrangert våren Kurset VET411 Introduction to Veterinary Epidemiology ble ikke arrangert på grunn av for få påmeldte. Progresjon Ph.d.-forskriften beskriver rutiner for behandling av enkelt saker der kandidaten har forsinket progresjon. Ph.d.- utvalget går inn i de sakene som ikke kan løses på lavere nivå

32 Avslutning Avslutning av ph.d. eller Europeisk spesialistkandidat utdanning ved NMBU skal skje med en godkjent avhandling på høyt faglig nivå eller bestått spesialisteksamen ved anerkjent college. I forskriften er det fastsatt at bedømmelseskomiteen har 6 uker på å levere innstilling. I kalenderåret 2014 ble det gjennomført 18 disputaser. I 2015 blir tallet trolig Spesialistkandidater fullførte vårsemesteret Internasjonalisering NVH skal være en internasjonalt orientert skole, og en aktiv pådriver for student- og lærermobilitet. 5.2 Internasjonalt samarbeid NVHs inngåtte avtaler og deltakelse i programmer skal bidra til godt samarbeid og tilrettelegging for mobilitet. NMBU Veterinærhøgskole har hatt besøk fra Iowa State University (ISU) ved Ames i juni ISU er allerede en av skolens partnere. Ingen ny studentutvekslingsavtaler ble inngått i 2014/15. Utvekslingsavtaler: University College Dublin fortalte høsten 2014 at de ikke har plass til å ta imot studenter flere år fremover. Det er ganske sannsynlig at avtalen med UCD vil utgå nå. University of Queensland har meldt fra allerede at de ikke vil ha kapasitet til å ta imot studenter i Dette blir forhåpentligvis midlertidig. 5.3 Internasjonal mobilitet Lærer- og studentmobilitet skal bidra til å internasjonalisere NVH og samtidig gi deltakende lærer og student en kvalitativt god opplevelse. Utveksling over fire uker Studenter ut Studenter inn Partner universitet Kommentar 0 0 Universitat Autonoma de Barcelona, Spania 0 0 Universidad de Cordoba 0 0 Budapest 2 0 University of Edinburgh, UK 0 0 University College Dublin, Avtalen utgår antageligvis. Irland 2 2 University of Liverpool, UK 0 0 Lyon, Frankrike 2 0 University of Pretoria, Sør Afrika 2 2 Københavns universitet 0 0 Universitat Leipzig, Tyskland 0 0 Geissen 0 0 Wien 0 0 Zurich/Bern 0 2 Brno, Tsjekkia 4 4 Charles Sturt University, Wagga Wagga, Australia 30

33 UC Davis, USA 2 0 Iowa State University, USA 2 0 University of Queensland, Australia Occupational Trainee Placement Agreements 0 0 University of Helsinki, Finland 0 1 University of Antwerp, Belgia (I parasitology lab) 1 0 Univ of Colorado (free mover) 0 1 Brazil Program Norge/Brazil Science Without Borders Total ut = 19 Total inn = 12 Feed-back fra innreisende studenter våren 2015 Studenter fra utlandet var stort sett veldig fornøyd med utvekslingsopphold på Adamstuen. De ble invitert på turen til Hemsedal og var veldig fornøyd med det! Kull 11 har vært svært inkluderende. Innreisende studenter følte seg velkomne. Feed-back fra utreisende studenter våren 2015 Ingen problemer i for hold til utreisende utvekslingsstudenter. Fagmiljø på NMBU Veterinær høgskolen 1. En ny og stor utfordring er og har vært MRSA smitte og testing. Tore Framstad på ProdMed slo alarm da han forsto at studenter fra Danmark skulle være i prodmeds klinikker. Det var først og fremst risiko i forhold til grisebesetninger han var opptatt av. Det ble bestemt av skolens ledelse at alle inn og utreisende studenter måtte testes for MRSA. En av skolens laboratorier stilte opp og tok prøver av alle inn- og utreisende studenter. Studieavdeling på Adamstuen dekket kostnader. To innreisende studenter testet positiv for MRSA en fra Liverpool og en fra Danmark. Disse studenter fikk ikke tillatelse til å studere videre i produksjonsdyrmedisins klinikker. NMBU ved HMS avdelingen har utarbeidet retningslinjer. Alle studenter fra utlandet må teste seg og alle studenter som har kommet tilbake fra utveksling må teste seg før de begynner i ProdMeds klinikker. Studenter må dekker kostnader selv og ta testen hos sin fastleger. 2. Brev fra Hesteklinikk Hesteklinikk skrev brev til Studieutvalget på Adamstuen om studenter fra utlandet og situasjonen i klinikken. Studieutvalget og Internasjonalt utvalg har besvart brevet. Klinikken mente at studentutveksling har vært en for stor byrde for klinikken i 2015 fordi klinikken hadde en eller to utvekslingsstudenter i klinikken gjennom hele vårsemester. Studentenes dårlig engelskkunnskap var også påpekt som et problem. Utveksling av ansatte Ingen ansatte reiste til andre universiteter i utlandet med Erasmus eller Nordplus staff mobility. i 2014/15. Det er mulig at lærere anser denne aktivitet som lite attraktivt og gunstig. 6. Rammekvalitet 6.1 Akademiske ressurser Ved NMBU Veterinærhøgskolen skal studenten ha tilgang til akademiske ressurser som holder god faglig og pedagogisk standard Kompetanse hos undervisningspersonalet Undervisningspersonalet skal ha høy faglig og pedagogiskkompetanse. 31

34 32 De aller fleste som undervisere i fast stilling har pedagogisk kompetanse. De fleste professorer er fremdeles menn og gjennomsnittsalder er høy. Det er stor kvinneandel hos førsteamanuenser. Instituttene arbeider for å få flere kvinner i professorstillinger. SportFaMed har stort fokus på å rekkrutere diplomater, men har til tider problemer med å skaffe diplomater innen enkelte fagfelt. Innføring av vaktordning og turnus etter EAEVEs krav gir store utfordringer i å sikre tilstrekkelig døgnkontinuerlig bemanning i tråd med arbeidsmiljøloven på smådyrklinikken. Stort sykefravær går også til tider utover studentundervisningen. Det er også en utfordring å ha faste stillinger med den kompetanse institusjonen til enhvertid trenger. ProdMed mangler f.eks en ansatt i professorat i obstetrikk som er et sentralt fagområde i studentundervisningen. Den høye gjennomsnittsalder på undervsisningspersonalet vil i tiden som kommer gi en stor utfordring i å rekrutterefaglig kompetente undervisere innen viktige fagområder. Instituttlederne melder om økt arbeidspress og mindre resssurser etter fusjonen. Flere administrative oppgaver er lagt på instituttlederne og den lokale administrasjon på Adamstuen er redusert. Det har i over ett år nå pågått et administrasjonsprosjekt uten at dette har resultert i noen løsning. I mellomtiden har flere administrativt ansatte sluttet på Adamstuen. Presset økonomi på instituttene medfører også at faglige stillinger holdes vakante. Det henvises ellers til instituttenes rapport. Dette er et viktig område for instituttlederne/dekanen å følge opp Bibliotekets faglige innhold og tjenester NMBU Veterinærhøgskolen skal ha et bibliotek av høy kvalitet med lett tilgang til relevant litteratur og informasjonskilder i trykt og elektronisk form, samt AV-media. Bibliotekets samling av bøker holdes løpende oppdatert. Pensumbøker kjøpes inn i to eksemplarer hvorav det ene er utlånseksemplar. Det andre står i pensumsamlingen og kan bare brukes i biblioteket. Pensumsamlingen er mye brukt av studentene. Studentene har i likhet med NMBUs ansatte tilgang til et stort antall elektroniske tidsskrifter og bøker. Bøkene er fra forlagene Elsevier og Springer. Tidsskriftene kommer fra flere ulike forlag og leverandører. Utvalget av trykte tidsskrift er stort sett redusert til de som bare kommer i trykt versjon eller hvor elektronisk tilgang er et supplement til det trykte. Etter fusjonen i 2014 er antallet elektroniske ressurser øket betraktelig. AV-samlingen brukes fortsatt av studentene, særlig i forbindelse med eksamenslesing. Studentene har tilgang til PC er og printer/kopimaskin i biblioteket. Dessuten er det trådløst nett i hele biblioteket. Ved studiestart høsten 2014 fikk alle nye dyrepleier- og veterinærstudenter omvisning i biblioteket og en orientering om dets tilbud og tjenester. Dyrepleierstudentene på kull 14 fikk også en innføring i litteratursøking. Som et ledd i oppgaveskrivingen fikk alle fordypningsstudentene kurs i litteratursøking og bruk av referansehåndteringsverktøyet RefWorks. Dette ble gitt både i begynnelsen av høstsemesteret 2014 og i vårsemesteret Bibliotekets personale gir studenter fortløpende veiledning og hjelp til å finne og skaffe til veie aktuell litteratur både fra egen samling og som innlån fra norske og utenlandske bibliotek. Vi er også behjelpelige med oppsett av litteraturlister til fordypningsoppgaver og doktoravhandlinger. Studentene er ivrige brukere av biblioteket til gruppearbeid og lesing. På grunn av sykdom og redusert personale var biblioteket åpningstid redusert i høstsemesteret 2014 og første del av vårsemesteret Fra 1. mars 2015 er åpningstiden mandag til torsdag og (15.00) fredag noe som er tatt godt mottatt av studentene. I den utvidete åpningstiden er biblioteket bemannet med en student fra HiOA Studiet for bibliotek og informasjonsvitenskap. 6.2 Læringsmiljø NMBU Veterinærhøgskolens læringsmiljø skal sikre studentene en god studiesituasjon. 32

35 Studentenes sosiale liv NMBU Veterinærhøgskolen skal legge tilrette for aktiviteter som bidrar til at studentene trives. Studentene angir høy trivsel både gjennom det formelle studentevalueringssystem og uformelt i møte med ansatte på NMBU Veterinærhøgskolen. Dette til tross for høyt arbeidspress og utdaterte lokaler Omgivelser NMBU Veterinærhøgskolen skal ha omgivelser som gjør at studentene trives, tar vare på studentenes helse og sikkerhet og som tilrettelegger for læring. De nye studentene på kull 2014 manglet i flere måneder trådløst nett på deler av Campus. Det var heller ikke mulig å bruke printer ved studiestart og ingen brukerstøtte var tilgjengelig. Streaming av studieteknikk-kurs mislyktes grunnet at programmet ikke fantes i fellesauditoriet og ingen brukerstøtte var tilgjengelig. Det ble gitt et «live» erstatningskurs. Høsten 2014 er det foretatt omfattende oppgradering av trådløst nett og IT fasiliteter på Adamstuen. Programvare er installert i PC på PC rom og auditoriene. Det er også foretatt befaring i alle auditorier og både lokalt LMU, sentralt LMU, teknisk avdeling på Adamstuen og IT arbeidet for å bedre fasilitetene i auditoriene. Det ble våren 2015 bevilget penger til oppgradering av auditoriene på Adamstuen fra sentralt LMU ,- ble bevilget på 2015 budsjettet, mens de forskutterte ,- i 2016 budsjettet. Teknisk har også med egne driftsmidler satt inn flere stoler på grunn av større studentkull. Sommeren 2015 ble 4 auditorier oppgradert til ny NMBU standard med nytt IT- og AV-utstyr og kateter. Dette gjaldt auditoriene 1, 2, 3 og 5. Selv om 4 auditorier er oppgradert er det fortsatt mangelfull support fra IT. Situasjonen oppleves som kritisk på auditorium 12 og i fellesauditoriet i tillegg til de gjenværende auditoriene, 4 og 6. MatInf og BasAm forskutterte midler til helt nødvendig oppgradering av kursssal. NMBU sin ledelse har lite forståelse for budsjettsituasjon på Adamstuen. På NVH ble aldri penger til oppgradering av undervisningsrom/utstyr lagt inn i instituttenes budsjett. ProdMed melder at ambulatorisk sin bilpartk er i svært dårlig forfatning. Systemet slik det er på NMBU i dag gir høy risiko for svikt som vil være kritisk for undervisningen. Det er også behov for systemer for å følge med i utviklingen mht muligheter som treningsklinikken gir. Dette skal lokalt LMU jobbe videre med. Det er viktig å bli involvert i arbeidet til det sentrale læringssenteret, og i større grad ta i bruk E-læring som EAEVE pålegger oss. Lokalt LMU har samarbeidet med dekan Øystein Lie om å kunne tilby studenter på veterinær- og dyrepleierstudiet vaksine mot rabies. Dekanen støtter tiltaket og det ble spilt inn i forrige budsjett. Denne saken vil følges opp videre. HMS rapporteres fortsatt å ikke være tilfredsstillende flere steder pga utdaterte bygninger, manglende garderobeforhold og vanskelig å få til gode rutiner og opplæring. Dette er svært uheldig da studentene skal lære gode holdninger omsatt til praksis i den praktiske del av studiet. Det har imidlertid blitt gjort en del i de seinere åra: Det er ansatt en HMS koordinator som er medlem av det lokale læringsmiljøutvalget (LMU). Rutiner for HMS er nedfelt i studieplanen og studenter blir spurt om dette i studentevalueringene. NMBU Veterinærhøgskolen har et system for å rapportere skader. Det ble rapportert inn 12 studentskader i skader i Per er det rapportert inn 12 skader. Instituttene rapporterer at det særlig er forhold rundt transport og håndtering av dyr hvor skader oppstår. Dette følges opp på instituttene. Økningen i antall studentskader som meldes inn kan forklares med at det har blitt lettere å rapportere inn skader. Det er etablert et rapporteringssystem hvor årets resultater i studentevalueringene rapporteres samlet til HMS koordinator for å bli behandlet i AMU og lokalt LMU. Skadene kan rapporteres direkte inn i en HMS app som er 33

36 34 etablert. Dette vil gi verktøy i å følge dette opp på systemnivå. Studentene er alle steder på NMBU Veterinærhøgskolen og er flinke til å gi kommentarer dersom de reagerer på noe. Det henvises også til instituttenes rapport som går mer i detalj på situasjonen på instituttene Studentvelferd NMBU Veterinærhøgskolen skal bidra til at studentene har gode velferdstilbud. Studentene har gode tilbud gjennom SiO og lokalt på NMBU Veterinærhøgskolen. Dette har blitt opprettholdt etter fusjonen Likeverd NMBU Veterinærhøgskolens læringsmiljø skal preges av likeverd og respekt enkeltindividet. Det er nødvendig å fortsette jobben med gode holdninger og kommunikasjon mellom studenter og ansatte. Å ha et godt arbeidsmiljø vil legge forholdene godt til rette for dette. Der det skulle være problemer med arbeidsmiljøet skal institutter eller avdelinger ta tak i dette Læringsmiljøet NMBU Veterinærhøgskolen skal kontinuerlig arbeide for forbedringer av læringsmiljøet. Lokalt læringsmiljøutvalget har ansvar for å jobbe med dette og følge opp læringsmiljøundersøkelser. Våren 2014 var NMBU Veterinærhøgskolen med i den landsdekkende SHoT (Studentenes helse og trivsel) undersøkelsen. Undersøkelsen er gjort i regi av studentsamskipnadene i Norge. NMBU Veterinærhøgskolen fikk rapporten høsten 2014 og både lokalt og sentralt LMU har jobbet med å følge opp denne evalueringen. Det lokale læringsmiljøutvalget ved campus Adamstuen behandlet SHoT undersøkelsen lokalt og så på resultatene som kom frem på den daværende Norges veterinærhøgskole. Lokalt LMU tok tidlig kontakt med SiO (Studentsamskipnaden i Oslo) for å avtale et møte. Lokalt LMU, VSR og Studieavdelingen møtte SiO i begynnelsen av januar Lokalt LMU satt opp en plan i samarbeid med studieavdelingen og VSR. Ved studiestart i 2015 ble det satt opp et oppstarts program med fokus på studieteknikk, psykisk helse og selvfølelse. Etter samtale med fadderne på kull 14 ble det lagt opp et fadderprogram med variert tilbud som hadde som mål at de nye studentene ble godt kjent. 6.3 Studieadministrative tjenester NMBU Veterinærhøgskolens studieadministrasjon skal sikre studentene en god studiesituasjon Studentservice NMBU Veterinærhøgskolens studentservice skal være brukerorientert og velfungerende. Studieavdelingen vektlegger åpen dørs politikk og prøver å ha lav responstid på alle henvendelser. Arbeidspresset har økt etter fusjonen og seksjonen har hatt en del sykmeldinger som har påvirket servicenivået. Studieavdelingen har fra høsten 2015 hatt økt fokus på mottaksprogrammet. Dette fikk god evaluering av studentene og vil bli videreført. Høsten 2015 prøves systematisk studieveiledning av alle førsteårs studenter. Dette vil bli evaluert i ettertid med tanke på videreføring av opplegget og oppfølging dersom det er nødvendig Administrasjon av studiene NMBU Veterinærhøgskolens studieadministrative tjenester skal være brukerorienterte og velfungerende Studieavdelingen er en seksjon i sentraladministrasjonen på NMBU. Denne seksjonen skal ha et spesielt ansvar for studentene og studiene ved NMBU Veterinærhøgskolen. Forskningsbiten er flyttet til en annen sentral avdeling. Arbeidsmengden har økt betydelig etter fusjonen, og samarbeid med andre administrative enheter på adamstuen er blitt dårligere etter fusjonen. 34

37 Utvikling og kontroll av studieadministrative tjenester NMBU Veterinærhøgskolen skal kontinuerlig gjennomføre og forbedre de studieadministrative tjenester og til enhver tid ha riktige studentdata. Studieavdelingen prioriterte våren 2014 alle de oppgraderinger det var nødvendig å gjøre i FS (felles studieadminitrativt system) etter fusjonen. Dette er et tidkrevende nøyaktighetsarbeid som må gjøres, men som brukerne ikke legger merke til. Endringene i FS gjør også at kontrollen med at alle studenter har tatt obligatoriske aktiviteter og gjentak av disse mer oversiktelig og lettere å følge opp. Høsten 2016 ble fagpersonweb introdusert. Her får undervisningspersonellet tilgang til oppdaterte kull-lister. Utfordringene med grupper er ikke løst. Fronter har hatt høy prioritet. Det virker som om studentene begynner å bli mer fornøyd med dette våren Pga PC kvalitet på Adamstuen var det ikke mulig å gjennomføre eksamen på PC. Alle emnene frem til differensieringsåret på veterinær- og dyrepleierstudiet er lagt ut på emneplanlegging på nett (EPN). EPN er et nytt nettbasert system som gir oversikt over alle emner på NMBU. EPN kommuniserer også med FS. Det gjenstår å implementere systemer for oppdatering og opplæring av undervisningspersonell. Foreløpig brukes studie- og emnebeskrivelse i papirversjon Fra høsten 2014 ble timeedit innført. Å ha to systemer fungerte ikke optimalt høsten Våren 2015 ble detaljnivået på registreringene økt og vi jobber nå med å få alle undervisere til bare å bruke dette systemet. Først da vil problemet med dobbelbooking og undervisere som ikke møter opp bli løst. Neste skritt vil være å forenkle registreringsrutiner, da det nå oppleves som rigid og tidkrevende for både undervisere og studieavdelingen Det har vært problemer med at de faste vaktene har trukket seg eller ikke møtt til eksamener fra Det har medført økt bruk av uerfarne vikarer og noen oppsigelser av vakter som ikke møter som avtalt. 35

38 Vedlegg 2: Karakterstatistikker h14 og v15 Veterinærstudiet høst 2014: Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Uspesifisert underenhet Veterinærmedisin - Grunnutdanning Emne Antall Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Anatomi og fysiologi 2,0 2,9 10,0 14,5 19,0 27,5 25,0 36,2 11,0 15,9 2,0 2,9 69,0 100,0 Ernæringslære 7,0 9,7 25,0 34,7 21,0 29,2 13,0 18,1 4,0 5,6 2,0 2,8 72,0 100,0 Farmakologi og toksikologi 6,0 10,3 30,0 51,7 18,0 31,0 2,0 3,4 1,0 1,7 1,0 1,7 58,0 100,0 Hestemedisin * * * * * * * * * * * * * * Infeksjonslære 11,0 17,2 21,0 32,8 15,0 23,4 9,0 14, ,0 12,5 64,0 100,0 Offentlig veterinærmedisin 5,0 16,7 8,0 26,7 13,0 43,3 3,0 10, ,0 3,3 30,0 100,0 Produksjonsdyrmedisin * * * * * * * * * * * * * * Produksjonsdyrmedisin 2,0 8,0 6,0 24,0 11,0 44,0 5,0 20,0 1,0 4, ,0 100,0 Smådyr- og hestemedisin 4,0 20,0 8,0 40,0 6,0 30,0 2,0 10, ,0 100,0 Sum 38,0 11,2 108,0 31,8 104,0 30,6 59,0 17,4 17,0 5,0 14,0 4,1 340,0 100,0 Fra 1. aug har vi endret karakterrapportene til å inkludere etterrapporterte karakterdata i årganger f.o.m Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med *. Veterinærstudiet vår 2015: Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Uspesifisert underenhet Veterinærmedisin - Grunnutdanning Emne Antall Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Akvakultur og fiskesykdommer 3,0 5,1 25,0 42,4 29,0 49,2 2,0 3, ,0 100,0 Akvamedisin og fiskesykdommer * * * * * * * * * * * * * * Allmenn sykdomslære 9,0 11,7 17,0 22,1 27,0 35,1 16,0 20,8 4,0 5,2 4,0 5,2 77,0 100,0 Anatomi og fysiologi - - 1,0 14,3 1,0 14,3 2,0 28, ,0 42,9 7,0 100,0 Cellebiologi 3,0 3,8 18,0 22,5 18,0 22,5 21,0 26,3 16,0 20,0 4,0 5,0 80,0 100,0 Ernæringslære * * * * * * * * * * * * * * Farmakologi og toksikologi * * * * * * * * * * * * * * Husdyrmiljø,husdyrvelferd og forsøkdyrlære 7,0 11,7 27,0 45,0 23,0 38,3 3,0 5, ,0 100,0 Infeksjonslære - - 1,0 14,3 5,0 71,4 1,0 14, ,0 100,0 Mattrygghet 4,0 6,7 18,0 30,0 23,0 38,3 7,0 11,7 4,0 6,7 4,0 6,7 60,0 100,0

39 37 Mattrygghet * * * * * * * * * * * * * * Offentlig veterinærmedisin 4,0 17,4 4,0 17,4 11,0 47,8 2,0 8,7 2,0 8, ,0 100,0 Patologi 3,0 4,6 20,0 30,8 17,0 26,2 14,0 21,5 6,0 9,2 5,0 7,7 65,0 100,0 Patologi - praktisk muntlig eksamen * * * * * * * * * * * * * * Patologi - skriftlig eksamen * * * * * * * * * * * * * * Produksjonsdyrmedisin 2,0 5,6 11,0 30,6 15,0 41,7 6,0 16,7 1,0 2,8 1,0 2,8 36,0 100,0 Prosjektoppgave * * * * * * * * * * * * * * Smådyr- og hestemedisin 7,0 20,0 13,0 37,1 10,0 28,6 1,0 2, ,0 11,4 35,0 100,0 Sum 44,0 8,5 159,0 30,6 182,0 35,0 76,0 14,6 34,0 6,5 25,0 4,8 520,0 100,0 Fra 1. aug har vi endret karakterrapportene til å inkludere etterrapporterte karakterdata i årganger f.o.m Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med *. Dyrepleierstudiet høst 2014: Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Uspesifisert underenhet 2-årig Dyrepleierutdanning Emne Antall Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Anatomi og fysiologi 1,0 3,2 6,0 19,4 12,0 38,7 5,0 16,1 5,0 16,1 2,0 6,5 31,0 100,0 Anatomi og fysiologi - Dyrepleierstudiet * * * * * * * * * * * * * * Forsøksdyrlære * * * * * * * * * * * * * * Sum 1,0 3,0 8,0 24,2 12,0 36,4 5,0 15,2 5,0 15,2 2,0 6,1 33,0 100,0 Fra 1. aug har vi endret karakterrapportene til å inkludere etterrapporterte karakterdata i årganger f.o.m Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med *. Dyrepleierstudiet vår 2015: Universiteter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Uspesifisert underenhet 2-årig Dyrepleierutdanning Emne Antall Karakter a Karakter b Karakter c Karakter d Karakter e Karakter f Total Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Anatomi og fysiologi * * * * * * * * * * * * * * Dyrepleierlære og støttefag 4,0 14,8 10,0 37,0 8,0 29,6 4,0 14,8 1,0 3, ,0 100,0 Forsøksdyrlære - - 5,0 17,9 15,0 53,6 5,0 17,9 3,0 10, ,0 100,0 Infeksjonsbiologi og legemiddellære 4,0 11,4 18,0 51,4 7,0 20, ,0 2,9 5,0 14,3 35,0 100,0 37

40 38 Sum 8,0 8,6 34,0 36,6 31,0 33,3 9,0 9,7 5,0 5,4 6,0 6,5 93,0 100,0 Fra 1. aug har vi endret karakterrapportene til å inkludere etterrapporterte karakterdata i årganger f.o.m Rekker der verdien er mindre enn 5 vises med *. 38

41 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: B-HV Institutt: IHA Fakultet:VETBIO Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: Studentene må hvert år svare på en spørreundersøkelse, og denne danner grunnlaget for en rapport som gir oss god innsikt i bakgrunn, bosted, hvor de fikk informasjon om NMBU, interesser og hva som var avgjørende for at de valgte oss. Spørreundersøkelsen er et ledd i det arbeidet som gjøres i rekrutteringsutvalget/ samarbeidet med Tine. Deler av spørreundersøkelsen er også et ledd i NMBU/ Skoletjenestens store spørreundersøkelse. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: NMBU/ IHA har et samfunnsansvar når det gjelder å utdanne kandidater til Landbruksnæringen. Vi har derfor et tett samarbeid med næringen både når det gjelder rekruttering til studiene, faginnhold i studiet og jobbmuligheter for de ferdige kandidatene. Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Kvaliteten er generelt god. Det jobbes hele tiden for å videreutvikle kursene og strukturen i B-HV. Innspill fra studenter og lærere blir diskutert og lagt til grunn for videreutvikling av eksisterende og nye kurs. Emneevalueringene blir diskutert og endringer gjort i henhold til de tilbakemeldinger som kommer. Arbeidsmarked er godt. En undersøkelse utført av Agri Analyse viser at det er behov for langt flere landbruksakademikere i fremtiden, enn det vi i dag utdanner. De fleste av studentene på B-HV fortsetter imidlertid med videreutdanning enten på master eller på PPU. Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov?

42 Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: 285 hadde B-HV på en av plassene 39 1.pri. søkere 43 tilbud sendt ut 29 Ja svar 25 Møtt i følge FS. Introduksjonskurset vårt HFX130A har imidlertid 35 som møtte. Mange av de som søkte B-HV i år hadde ikke realfag, og bruker høsten til å kvalifisere seg via MATH100. Noen av disse studentene har fått opptak på andre bachelor programmer, noen på Enkeltemner. Endelig antall på B-HV blir derfor ikke klart før over jul. I den sammenheng vil vi gjerne presisere at en innstramming av realfagskravet som nå er ute på høring vil ha en veldig negativ effekt på rekruttering til studiet i B-HV. Kun 18 av de pri. søkerne oppfylte dagens realfagskrav for opptak. Det er få som faller fra underveis i studiet, og de fleste fortsetter videre på M-HV eller andre mastere ved NMBU. Et tilsvarende bachelorstudie i husdyrfag og velferd gis ved HINT. Dette er mer praktisk rettet, og har GSK som opptaksgrunnlag. Vi har et godt samarbeid med HINT, og vi får hvert år flere av deres studenter til M-HV. Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Etter en grundig gjennomgang av studieprogrammet for et par år siden ble alle emner de to første årene gjort obligatoriske. Dette har ført til at studentene når de kommer til 3. studieår har kompetanse god nok til å velge interessante IHA kurs både på 200 og 300 nivå. Vi ser at studentene derfor i større grad velger husdyrfag nå, og dette har en positiv effekt på læringsmiljøet ved instituttet. Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Det jobbes kontinuerlig med kvaliteten på programmet og kursene som tilbys. Det er et tett samarbeid mellom studieveiledere, lærere og ledelse ved IHA. Innspill fra studenter eller lærere blir umiddelbart forsøkt gjort noe med. Fra og med årets opptak tilbys hestefag og fiskeoppdrett som egne studieretninger i B-HV. Studentene som velger hestefag starter med sine spesialkurs år 2, mens de som velger fiskeoppdrett får hele 3. året fylt med akvakulturemner. Blant årets søkere er det studenter som vil velge begge disse studieretningene, selv om flertallet går for husdyr. Vi vil imidlertid fortsette å jobbe for å rekruttere flere studenter til hestefag og fiskeoppdrett også.

43 Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

44 Studieprogramrapport Dato: 19.oktober2015 Studieprogram: M-HV Institutt: IHA Fakultet: BioVet Eventuelle samarbeidende fakultet: Studieprogramrapportens datagrunnlag (kilder, kandidatundersøkelser, andre spørreundersøkelser, intervjuer, eventuell involvering av eksterne i utviklingsarbeidet): Utviklingen av programmet baserer seg hele tiden på tilbakemeldinger fra studenter, og erfaringene lærere, studieveiledere og ledelse ved instituttet gjør. Et tett samarbeid med næringen og organisasjonene i Landbruket brukes også i utviklingen av program og kurs. Programmets samfunnsrelevans og plass i NMBUS samfunnsoppdrag (synergier): NMBU er eneste studiested med mastergrad i Husdyrvitenskap, og har derfor en viktig samfunnsoppgave når det gjelder å sørge for godt kvalifiserte kandidater til norsk landbruksnæring. Studiet rekrutterer studenter fra hele landet! Studentene reiser som regel hjem etter endt utdanning, og tilfører organisasjoner og offentlige etater over hele landet verdifull kompetanse innen husdyrproduksjon og dyrevelferd. Søkergrunnlaget og programmets økonomiske bærekraft (antall studenter sett i sammenheng med KDs nedre ramme og nasjonal rekruttering til fagfeltet): møtt- 31 tilbud/kvalifiserte søkere 43 søkere Fakultetet, med sine respektive institutters, vurdering av kvaliteten i studieprogrammet (Relevante underpunkter; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, arbeidsmuligheter etter endt studium): Innholdet i studiet og studentenes læringsutbytte er tilpasset landbruksnæringens behov for kompetanse. Mange av organisasjonene har kontorplass på IHA, og det er kort vei mellom student, forsker og næringsliv/ organisasjoner når kompetansebehov og utdanning diskuteres. Arbeidsmuligheter: Jfr. Agri analyse rapporten: Stort behov for landbruksakademikere. De fleste studentene får seg jobb innen relativt kort tid. Vi jobber for å gjøre studietilbudet enda bedre og mer interessant for flere. Gjeninnføring av Sivilagronom- tittelen har gjort at studentene velger flere produksjonsfag rettet mot jobbene i næringslivet. De fleste av våre kandidater har nå en relevant og meget god kompetanse for jobber i landbruksnæringen. For de studentene som har andre interesser jobbes det med å synliggjøre mulighetene for å kombinere husdyrfagene med andre fagområder ved NMBU. Handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Det jobbes kontinuerlig med rekruttering til masterstudiet i husdyrvitenskap. Avtalen med HINT sikrer oss studenter derfra til vårt masterstudium. I år kom det 7 stk.

45 Vi tiltrekker oss også flere studenter årlig med bachelor fra utlandet, og bachelorgrader fra andre norske læresteder. I tillegg registrerer vi en økende interesse for tilleggsutdanning fra veterinærer/ veterinærstudenter.

46 Studieprogramrapport Dato: Studieprogram: M-ABG Institutt:IHA Fakultet:VetBio Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: M-ABG baserer seg på utviklingen av EM-ABG. Erfaringene fra dette programmet, samt det internasjonale samarbeidet vil danne grunnlag for videre drift av et fra nå rent NMBU program. Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter Tidligere studieprogramrapporter Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: Utviklingen av programmet er gjort i samarbeid med Wageningen, BOKU, SLU og AgroTech Paris. Kun de tre første og NMBU ønsker å fortsette samarbeidet om utveksling av studenter på master og PhD nivå. Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc? Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: Nivået på studentene i dette programmet er svært høyt. De aller fleste går videre til PhD stillinger. Studentene har full frihet i å velge fag, men de velger nesten utelukkende fag innenfor avl og genetikk og statistikk, og de velger i hovedvekt emner på 300 nivå. Valgfriheten kommer til å fortsette. Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft:

47 Det er mange henvendelser om dette studieprogrammet i avl og genetikk, og dette er bakgrunnen for at vi ønsker å kunne fortsette å rekruttere internasjonale søkere. EM-ABG har hatt få og svært gode studenter, og målsettingen med et rent NMBU program er å kunne fortsette rekrutteringen av høyt kvalifiserte kandidater til PhD stillinger ved NMBU og samarbeidsuniversitetene. Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning. Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Masterprogrammet i Animal Breeding and Genetics mistet EU støtten for et par år siden. Siden har det vært flere forsøk på å søke ny økonomisk finansiering uten at det har lyktes. Uten pengestøtte er det ikke mulig å fortsette programmet slik det har vært til nå. 4 av samarbeidspartnerne; Wageningen, BOKU, SLU og NMBU ønsker imidlertid å fortsette det faglige samarbeidet. I likhet med de andre universitetene må vi ha et engelskspråklig program hvor disse studentene fra nå av kan tas opp. Vi har derfor besluttet å endre double degree programmet EM ABG til et enkelt NMBU masterprogram med koden M ABG, Master in Animal Breeding and Genetics. Tiltak kun for programmet Tiltak i regi av hele instituttet Effekten av tiltakene/forventet effekt av tiltakene Instituttets handlingsplan med tiltak og ansvar for oppfølging: Vi ønsker å videreføre målsettingen fra samarbeidet om å utdanne få og meget høyt kvalifiserte studenter innenfor avl og genetikk. Opptakskravene utarbeides i samsvar med de tidligere opptakskravene til EM ABG hvor det legges vekt på karakterer, motivasjonsbrev og intervjuer. Vi vil legge til grunn NMBUs til enhver tid gjeldene forskrifter for opptak og studier. Alle samarbeidsuniversitetene er enige om at det skal legges til rette for at studentene skal kunne tilbringe 1 eller 2 semester ved et av de andre universitetene. Studentene sendes på utveksling med Erasmus stipend så langt dette lar seg gjøre. Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet

48 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Fakultet for Veterinærmedisin og Biovitenskap NMBU Vår ref. Deres ref. Dato Årlige evalueringer av studieprogrammene ved IKBM Undervisningsutvalget ved IKBM har i sitt september-møte og oktober-møte behandlet denne saken, og våre fire programutvalg har alle hatt møter og drøftelser. De enkelte rapportene for de ulike studieprogrammene er vedlagt: Bachelor og Master i bioteknologi Bachelor og Master i matvitenskap Bachelor og Master i kjemi Master i bioinformatikk og anvendt statistikk Siv. ing. kjemi og bioteknologi (Master i teknologi, 5-årig) I tillegg til at IKBM har disse studieprogrammene, har vi også ansvaret for 3 av de største emnene på hele NMBU: KJM100, STAT100, MATH100. Med tanke på opplevd studiekvalitet hos et stort antall studenter, så er slike emner særdeles viktige. Disse er ofte nye studenters første møte med NMBU. Et av de punktene som nevnes spesielt nedenfor er hovedsakelig begrunnet med dette. IKBM vil trekke fram følgende punkter som tiltak vi vil prioritere i kommende studieår: 1. Ekstern input til våre årlige evalueringer. Blant våre studieprogrammer er det matvitenskap som har et system for jevnlig tilbakemeldinger fra eksterne, i form av industri. Dette er naturlig siden dette i stor grad er et profesjons-studium. For våre mer disiplin-orienterte studier vil vi nå forsøke å etablere noe liknende. Programutvalget for kjemi foreslår å avholde et heldagsseminar for tidligere studenter, kolleger fra andre universiteter samt industri. Fokus skal da være på studieprogrammene og hvordan disse kan endres for å øke relevansen og kvaliteten Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

49 generelt. Vi ber om at fakultetet bevilger midler til å avholde et slik heldagsseminar i Dersom dette faller heldig ut, vil vi i neste omgang også gjøre liknende for øvrige studieprogrammer ved IKBM. 2. Bedre kvalitet på IT-løsninger i undervisningsrom. Vi opplever til stadighet feil og mangler på IT-løsningene i våre undervisningsrom. Dette svekker vår undervisning, og kunne i mange tilfeller vært unngått ettersom feilene ofte skyldes helt enkle årsaker. Spesielt ille er løsningen med den elektroniske tavla i Aud Max, der vi underviser MATH100. Vi møter her 400 av våre nye NMBU-studenter med et opplegg som på ingen måte er brukervennlig og som stadig forårsaker store heftelser i undervisningen. Vi ber om at vi på NMBU får på plass bedre IT-support for alle undervisningsrom, og dette er mest relevant rundt oppstart av alle undervisnings-perioder. 3. Bedre markedsføring av studiene. Vi mener at den viktigste enkelt-komponenten som bidrar til økt studiekvalitet ved ethvert universitet er kvaliteten på studentene selv. Vi har på IKBM i år en bedre søkermasse enn noen gang. Likevel mener vi at dette er noe som må prioriteres også framover. Markedsføring av Bachelorstudier bør i stor grad foregå ved en samlet markedsføring av NMBU som studiested. Master-studier kan i større grad markedsføres av lokale av instituttene. Vi ber om at det avsettes ressurser til å opprette en gruppe for markedsføring av studiene ved IKBM. Denne gruppen vil få i oppgave å kartlegge hvilke høgskoler vi kan rekruttere Master-studenter fra, og dessuten komme med innspill knyttet til markedsføring av både Bachelor og Master-studier. Vennlig hilsen Are Aastveit Instituttleder ved IKBM Lars Snipen UU-leder 2