INSTITUTTENES KVALITETSRAPPORTER/FØLGEBREV TIL PROGRAMRAPPORTENE 2016

Transkript

1 INSTITUTTENES KVALITETSRAPPORTER/FØLGEBREV TIL PROGRAMRAPPORTENE 2016 Institutt for miljøvitenskap (IMV) Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Institutt for landskapsplanlegging (ILP) Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Institutt for naturforvaltning (INA) Institutt for plantevitenskap (IPV) Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) NMBU Veterinærhøgskolen

2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for miljøvitenskap (IMV) Jan Vermaat, instituttleder Studieavdeling NMBU Attn. Katarina Klarén Postboks Ås Vår ref. Deres ref. 16/ Dato Årlig programevaluering følgebrev fra IMV til våre studieprogramrapporter Ved IMV tilbyr vi etter vår mening gode og viktige studieprogram, med stor fokus på å forstå prosessene i naturmiljøet. Et par av våre største utfordringer er lavt søkertall og lav gjennomstrømming, selv om vi i de siste par årene ser en positiv trend. Den 20. juni i år ble evalueringsrapport om bachelor- og masterprogrammet i Miljø og naturressurser (MINA) klar, der evalueringskomiteen består av en blanding av interne og eksterne medlemmer. Instituttet holder nå med å utarbeide en handlingsplan for disse studieprogrammene, arbeid med og iverksetting av enkelte av de foreslåtte tiltakene er allerede igangsatt. Blant de foreslåtte tiltakene er å styrke tverrfagligheten og bredden i MINA, lage eksempelplaner, og å bedre informasjonsmateriell på nettet. Evalueringen av MINA konkluderer med at studietilbudet MINA overlapper ikke, men fyller ut NMBUs studieportefølje innen miljørelaterte studier og bør derfor bestå som et studietilbud i ny organisering. Men vi har mulighet for større samarbeid i undervisningen i det kommende nye fakultetet, bl.a. i oppstartsemner på bachelor- og masterstudiene, og innen vannfagene. Emneevalueringen av våre kurs er hovedsakelige gode. Vi tilbyr ressurskrevende emner som gir studentene bl.a. mange ferdigheter da en stor andel av våre kurs har undervisningskomponenter med feltundersøkelser, laboratoriearbeid og/eller modellering. Siden våren 2015 har det pågått ombygninger i Jordfagbygningen. Ombyggingene i underetasjen har gitt bedret infrastruktur og bedring av rammene rundt undervisningen. Større kapasitet på kjemilaboratoriet har ført til at flere av studentene som ønsker å ta uorganisk kjemikurs mulighet til det, ikke bare de Postboks 5003 NO-1432 Ås post@nmbu.no

3 som har det obligatorisk. Ombygningen har også medført at vi har fått to (etter hvert vil det bli tre) nye grupperom, og oppgradert studentdatasal (IMV). Ombygningene i resten av etasjene i Jordfagbygningen har ført til mye støy og dårlig inneklima, men det er forsøkt å ta mest mulig hensyn til undervisningen. Masterstudenter har blitt prioritert på laboratoriene som har redusert kapasitet mens ombygningen pågår. Vennlig hilsen Jan Vermaat Instituttleder IMV 2

4

5

6

7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet ILP - Institutt for landskapsplanlegging Notat Til Kopi til Unntatt offentlighet iht Vår ref. 16/ Dato Årlig programevaluering ved ILP - følgebrev Vedlagt er studieprogramrapportene for studieprogrammene som tilhører ILP: Bachelor i Landskapsingeniør (B-LI) Master i Landskapsarkitektur (M-LA) Master i By- og regionplanlegging (M-BYREG) Master i Eiendom (M-EIE) Master i Folkehelsevitenskap (M-FOL) Master i Eiendomsutvikling (M-EUTV) Undervisningsutvalget ved ILP behandlet i UU-sak 38/16 behandlingsprosess for de årlige programevalueringene og bestemte følgende prosedyre: «Årlig kvalitetsrapportering gjøres på enkleste måte og brukes for å varsle om endringer og avvik.» Undervisningsutvalget og programrådene arbeidet med rapportene i september/oktober, og godkjente rapportene i UU i oktober (UU-sak 46/16). ILP vil trekke frem følgende områder Undervisningsutvalget har hatt fokus på i 2016 og som videreføres i 2017: - Senter for fremragende undervisning ved ILP - søknad UU vedtok på møte å utvikle en søknad til NOKUT om å få SFU status (Senter for fremragende undervisning). Søknaden ble utviklet av en arbeidsgruppe med utspring fra UU og i samarbeid med en rekke faglige ressurser fra ILP. Søknaden ble evaluert av en ekstern ekspertkomite nedsatt av NOKUT og ble vurdert som en av ni finalister, men ble ikke funnet støtteverdig i den endelige tildelingen av fire SFU statuser. UU har i møte anbefalt instituttet at det arbeides videre med senterets visjon og en begrenset versjon av senterideens strategier. Monica Vestvik monica.vestvik@nmbu.no

8 - Internasjonalisering I ILPs Handlingsplan for utdanning er et av hovedmålene at undervisningen skal bli mer internasjonalt orientert. Dette innebærer bl.a. å synliggjøre emnepakker til innvekslingsstudenter, legge bedre til rette for utvekling i programmene, gjennomgå eksisterende avtaler og opprette nye, formidle flere internasjonale problemstillinger i undervisningen/pensum. Dette arbeidet er påbegynt i 2016, men må jobbes videre med. - Strategi for gjennomføring av masteroppgaven ved ILP Det er påbegynt et arbeid med å lage en strategi for masteroppgavene ved ILP. UU og Programrådene ved ILP arbeider nå med å beskrive masteroppgaven etter mal for emnebeskrivelse. Arbeidet fortsetter i Etablering av deltidsopplegg for Master i eiendomsutvikling Programrådet ved Eiendomsutvikling ønsker å tilby et deltidsopplegg ved den 2-årige masteren fra og med høsten Studieprogrammet By- og regionplanlegging ble i 2015 eksternt evaluert. I 2016 har programrådet arbeidet med handlings- og tiltaksplan. Styret ved ILP har bedt programrådet legge frem et forslag til tiltak innenfor nåværende ressursrammer samt et tilsvarende forslag med økte faglige ressurser innenfor en nøktern ramme. Arbeidet med å iverksette ulike tiltak vil foregå i Styring av/oversikt over undervisningsressurser ved ILP Undervisningsutvalget ønsker å arbeide for en bedre oversikt over bemanning av emner og veiledning. En slik oversikt er et viktig redskap for ressursstyring ved fakultetet og ved den enkelte fagenhet. Forskning og undervisning må likestilles gjennom synliggjøring Til slutt ønsker ILP å fremheve vår etablerte møtestruktur som et viktig styringsverktøy. Alle onsdager i demokratitimene i løpet av en måned er øremerket ulike utvalgsmøter og allmøter m.m. Undervisningsutvalget har f.eks. sine møter nest siste onsdag hver måned, mens programrådene har sine møter siste onsdag i måneden. UU-leder ved ILP Elin Børrud Monica Vestvik Seniorrådgiver 2

9 3 Vedlegg:

10

11

12 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for naturforvaltning Studieavdelingen Vår ref. 16/ Deres ref. 16/ Dato Årlig programevaluering ved INA: følgebrev om arbeid og prioriteringer på instituttnivå 2016 INA legger sin strategiske fagplan og årsplan 2016 til grunn for arbeidet med studiekvalitet. I vår strategiske fagplan heter det bl.a. at INA skal øke søkningen til instituttets studieprogram gjennom videreføring av høy studiekvalitet og økt markedsføring og synliggjøring. Årets opptakstall er svært gode og tyder på at vi lykkes. Vi vil videre understreke at tiltak listet i de enkelte programrapportene (vedlagt), er i tråd med INAs overordnede prioriteringer. Tiltakene nevnt i programrapportene gjentas ikke her. Videre skal nevnes at vi også prioriterer arbeid med kvalitet i ph.d.-programmet vårt høyt, og særlig når det gjelder veiledning trekker master- og ph.d.-programmene veksler på hverandre. INA har som målsetting å: - ha attraktive studieprogram og emner på bachelor- og masternivå for å utdanne kandidater som er anerkjente og etterspurte for sin faglige kompetanse, integritet og kreativitet, og som kan utføre tverrfaglige analyser av høy kvalitet - søke samarbeid med andre institutter på NMBU og campus Ås innen både utdanning og forskning, for å sikre effektiv utnyttelse av universitetets samlede ressurser, og for å oppnå best mulig kvalitet. I årsplanen for 2016 (15/ ) har INA sagt at: - Vi gjennomgår og følger opp emneevalueringer systematisk, også i Studenter som ikke har ønsket progresjon i utdanningen følges tett opp - Retningslinjer for masteroppgaveveiledning implementeres. Retningslinjene klargjør bl.a. studentens og veileders plikter, samt aktuelle frister. - Sikre at studenter får kontakt med fagmiljøene tidlig i studiet. I 2014 etablerte vi f.eks. emnet FORN100 Energi, miljø og samfunn for å sikre at studentene på fornybar energi-programmet får kontakt med fagmiljøet allerede fra første studieår. Dette har sannsynligvis økt motivasjonen og klassefølelsen blant studentene, og gitt en positiv virkning på studentgjennomstrømningen på programmet. F.eks. kan nevnes at en svært høy andel av studentene som begynte høsten 2015 fortsatt er aktive på programmet.

13 - Revisjon av studieprogrammer er en kontinuerlig prosess. INA har årlige RSAmøter der bl.a. innholdet i studieprogrammene diskuteres. Som et resultat av slike diskusjoner blir emner justert, eller programmet supplert med nye emner. Det pedagogiske utviklingsarbeidet skal gjøre studieprogrammene enda bedre. - INAs årlige arbeidsmarkedsundersøkelser gir viktig tilbakemelding på hvordan kandidatene blir mottatt i arbeidsmarkedet. - Vi har i 2016 gjennomført to seminarer om veiledning for alle våre ansatte som har veilederoppgaver, og vi mener at dette vil bidra til at gjennomføring både på master og ph.d. øker. Seminarene har vært obligatoriske for veiledere ved INA - I 2015 ble opptakskrav til skogfagstudiet endret til generell studiekompetanse. Vi skal følge opp studenter med svak realfagsbakgrunn tett. - ECOL340 Exploring and Analyzing Data in Ecology and Natural Resource Management er nå etablert. Målgruppe for emnet er master- og ph.d.- studenter. Emnet bidrar til å heve studentenes kompetanse innen anvendt statistikk, og evne til å gjennomføre kvantitative analyser av egne data. - Instituttet har økt sin innsats på markedsføring for å kunne arbeide mer målrettet med markedsføring og synliggjøring av INAs studietilbud. Dette inkluderer også kontinuerlig forbedring av våre nettsider. - INAs bemannings- og kompetanseplan er vedtatt. Planen er et helhetlig verktøy som vil hjelpe oss å rekruttere optimalt, både med hensyn til utdanning, forskning og innovasjon. Vi ønsker å ta med oss disse prioriteringene inn i det nye fakultet som etableres Momentene nevnt ovenfor legges også til grunn for arbeidet med etablering av nytt fakultet, der INA og IMV blir én enhet fra 1.1. Det nye fakultetet vil også legge stor vekt på fortsatt å kunne tilby god studieveiledning. Vennlig hilsen Ågot Aakra Fung. instituttleder Jon Frank Undervisningsleder Kopi til: Studieavdelingen v/ole-jørgen Torp 2

14

15

16 16/ Annual Program Evaluation Noragric The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, submits the Annual Program Evaluation Reports of its four study programs: Bachelor in International Environment and Development Studies (B-IES) Master in International Environmental Studies (M-IES) Master in International Development Studies (M-DS) Master in International Relations (M-IR) Noragric s study programs provide an academic community for learning on environment and development issues in a global political context. The bachelor s programme is unique in Norway and internationally because of its interdisciplinary combination of natural and social sciences. At the master level, students can specialize in development studies or international environmental studies. In the latter, students choose between two elective pathways, Climate change and agriculture and Environmental Politics and Governance. Noragric s third master programme, Master in International Relations, is unique in Norway, only offered at NMBU. The international student community, with approximately forty different nationalities, makes studying in Noragric s global classroom a distinctive experience not found in other Norwegian universities. The evaluation reports from each of the four programmes are attached. Below is a summary of the reports based on the five goals defined in Noragric s Strategy : 1. Reform and further improve education programmes and courses 2. Improve the economy of education activities 3. Strengthen pedagogical skills and methods 4. Attract highly qualified students and provide excellence in education 5. Empower and develop staff to educate future professionals To assess the achievement of these goals, five targets were defined, which are commented on below by drawing on the four program evaluation reports: Target 1: Master programme evaluation followed up In 2014 Noragric received the result of a periodic evaluation of the three master programs. In 2015, learning outcome descriptions were improved and programme architecture identified as a main priority in the further efforts to follow-up the evaluation. In , Noragric made alterations in M-IES; a new core course (EDS306 Foundations of sustainability science) was introduced to enhance the common knowledge base of our programmes students, who are recruited from both natural and social science backgrounds. During Noragric began work to revise M-DS, and initiated collaboration with The University College Oslo and Akershus to that end. Although M-DS is a signature study programme on development in Norway and the number of applications continues to be high, the number of students accepting offers to the programme appears to be dropping. This is one of the motivations, together with changes in the academic understanding of development, for the on-going program revision, which is a key priority for Noragric in Noragric continues to focus on master thesis: In 2015 course descriptions for the master theses (M30-IR; M30-DS; M30-IES) were put in place, clarifying expectations to students in regard to the master thesis. In spring 2016 we 1

17 organised for the first time thesis seminars for master students in their final (fourth) term. With this measure we ensure our master students are followed-up collectively, engage in peer-to-peer feedback and receive guidance on their master thesis work by a seminar leader. This was a success and it is expected that this re-organisation over time will provide a solid support for the writing of the master thesis that has positive impact on student s experiences and learning in the process of preparing their final thesis, as well as completion rates. Target 2: Study point production per student relative to NMBU average Average study point production per student per year at Noragric 2015 was 33, while at NMBU 46. Noragric s rate is a microscopic increase from 2014 (32,3). Study point production at Noragric has increased markedly in M-IR (from 33 to 38) and M-DS (28 to 35); it was constant in B-IES (41), while a clear drop is registered in M-IES (from 31 to 23). This drop is a puzzle and we will keep an eye on the numbers and discuss them with our students. Overall, gjennomføringsprosent (percentage of study points planned/produced) is 68%; lower than the NMBU average of 82%. Ratio student/faculty NMBU is 6,5; at Noragric it is 12,6. Target 3: Pedagogical innovation: initiatives and events Research-based teaching continues to be a major strength at Noragric. Faculty manages a varied and vibrant research project portfolio, and gives students the possibility of linking their thesis to projects. Pedagogical innovation has been a topic in staff seminars and Teachers Meetings. In the spring semester of 2016, Noragric s Professor John McNeish was in spring 2016 awarded a grant for innovation in teaching as part of NMBU s work on quality in education, a project to be implemented in Target 4: Internships: development of new agreements Internship is means to strengthening practice-oriented learning. Noragric signed new internship-agreements and introduced a course description clarifying the academic requirements for internships in In 2016 this strengthening of practice-oriented learning is further advanced through a SIU-funded project on Teaching, Learning, Outreach: Promoting Practice in Teaching ( ). Additional internship agreements are also in the making. Target 5: Student satisfaction evaluated in Studiebarometeret In 2016 all Noragric study programs received average scores in student satisfaction compared to similar study programs, except M-IES which scored above average compared to other relevant programs. The scores in 2016 varied between 3,7 and 4,2 (in 2015: between 3,6 and 4,5). The 2016 score on each program was: - M-DS 4,1 - M-IR 3,8 - M-IES 4,2 (2015: 4,5) - B-IES 3,7 Target 6: Improved communication with the Noragric Student Council. Student representatives are actively involved in the Department s democratic governance structure. During , Noragric students organised in the Noragric Student Council and the linjeforening Globalis, conducted a number of activities and remained highly involved in the Welcome Week for new students. 2

18 Special focus: Graduate Survey ( Kandidatundersøkelsen) and Noragric Results The results from NMBU s Graduate Survey showed that Noragric scored on average lower than other departments at NMBU. On the indicator employment, the survey showed that around half of Noragric graduates had a job; 30 % have secured a permanent position, and 18% a temporary position. This is lower than NMBU average. Of those without a job, 19 % are unemployed and 19 % are students. Compared to the NMBU average, Noragric graduates were more often employed in the public sector or non-governmental sector (NGO/INGO), whilst NMBU graduates were mainly employed in the private sector. When asked about relevance of Noragric degree, 60% answered that their degree is relevant for working life compared to NMBU average 86%. Compared to NMBU average, fewer Noragric graduates had obtained a job before graduating; employed Noragri students had to apply for several positions before getting one. Noragric aims to find out more about the employment of our graduates, for example through a survey, and work to improve career advice at NMBU. The role of networks in accessing employment opportunities underlines the importance of Noragric s work on providing students with project experience and internship opportunities, which are major priorities in the department s work. An alumni network would be an advantage and Noragric would like to see NMBU developing its focus on alumni. In regard to the question of employment it is also relevant that Noragric has an international student body and gives priority to internationalisation. The department recruits half of its students internationally and this contributes to a unique learning environment at Noragric. Internationalisation is much more than the number of exchange students and MoUs with foreign universities; it is a key dimension of quality in education as it provides a multifaceted learning environment. At Noragric, the global classroom is also nurtured through the vast international network of scholars that Noragric draws on in education activities, including lecturing, examination, etc. Final remarks In sum, Noragric s course portfolio has matured. The master programme in International Relations attracts a high number of strong students from around the world. Together with the three other programmes, this provides a global learning environment for students and staff. The master programme in International Development Studies is being re-organised this academic year and its development will be followed closely in the years ahead, as Noragric further consolidates and advances its course portfolio as part of the new Faculty of Landscape and Society. Ås, 29 Sept 2016 Poul Wisborg, Head of Department, Noragric Kirsti Stuvøy, Head of Education, Noragric 3

19 NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2015/v2016 Vedtatt av Fakultetet NMBU Veterinærhøgskolen, 29. september 2016, Ann Kristin Egeli

20 2 Innledning...4 Samlet studieprogramrapport for veterinær- og dyrepleierstudiet:...5 Kommentarer til rapporten fra Veterinærmedisinsk studentråd (VSR)...10 Vedlegg 1: Studiekvalitetsrapport h15v Styringskvalitet og samfunnsrelevans Kvalitetssystem for studiekvaliteten Organisering av kvalitetsarbeidet Strategi og plandokumenter Regelverk Samfunnsrelevans Studentmedvirkning Omdømme Grunnstudiene Søkerne Opptak/mottak Studieinformasjon og ledelse Studieprogramkvalitet Studienes vurderings- og sensurordning Undervisningskvalitet Klinikker og laboratorier Resultatkvalitet Etisk bruk av dyr i undervisning Utvikle nye studieprogram Etter og videreutdanning Utvikling av kursportefølje Markedsføring, opptak og kursbevis Gjennomføring Evaluering Forskning, ph.d. og spesialistkandidatprogrammene...32 Utvalg for ph.d.- og diplomatutdanning Tilsetting og opptak Gjennomføring Avslutning Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid Internasjonal mobilitet Rammekvalitet Akademiske ressurser Læringsmiljø Studieadministrative tjenester Vedlegg 2: Karakterstatistikker 2015 DBH

21 3 Forkortelser mm. NVH Norges veterinærhøgskole NMBU Norges miljø og biovitenskapelige universitet (fusjonert NVH og UMB) BasAm Institutt for basalfag og akvamedisin MatInf Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ProdMed Institutt for produksjonsdyrmedisin SportFaMed Institutt for sports- og familedyrmedisin SFA Studie- og forskningsadministrativ avdeling på NMBU Veterinærhøgskolen (så dette er korrekt navn?) SEVU Senter for etter- og videreutdanning på NMBU Veterinærhøgskolen (har NMBU Veterinærhøgskolen eget SEVU?) LMU Læringsmiljøutvalget SU Studieutvalget på tidligere NVH USU Sentralt studieutvalg NMBU SU-vet Programråd for veterinær-og dyrepleierstudiet (nytt SU) Faglig leder Faglig leder av veterinær- og dyrepleierstudiet PhD utvalg Utvalg for ph.d.- og diplomatutdannelsen på NMBU Veterinærhøgskolen UFE Utvalg for forskning og etikk på NMBU Veterinærhøgskolen RSA Råd for samarbeid med arbeidslivet på NVH VSU Veterinærmedisinsk studentutvalg ved NVH VSR Nytt navn på VSU etter sammenslåingen: Veterinærmedisinsk studentråd VSF Veterinærmedisinsk studentforening EAEVE European Association of Establishments for Veterinary Education ACOVENE A European accreditation system for veterinary nurse training colleges NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning ENQA European Association for Quality Assurance in Higher Education SiO Studentsamskipnaden i Oslo DNV Den norske veterinærforening Hippocampus Gammelt studentnett på NMBU Veterinærhøgskolen Fronter E-læringsplattform. Nytt studentnett Quest back Elektronisk studentevalueringssystem Timeedit Elektronisk timeplanleggerverktøy Vectar Pilotprosjekt og elektronisk system (CTARverktøy) for å kvalitetssikre intern og ekstern raksis. MCQ Flervalgstest hvor man krysser av for riktig svaralternativ HMS Helse- miljø og sikkerhet 3

22 4 Innledning Dette er NMBU Veterinærhøgskolen sin tredje studiekvalitetsrapport, og den 12. for NVH/NMBU. Det ble i 2015 utarbeides et overordnet kvalitetssystem for hele NMBU som ble vedtatt av NMBU Styret. Det nye kvalitetssystemet har en noe annen inndeling enn både NVHs gamle system og EAEVEs inndeling i områder, men innholdsmessig omhandler alle systemene det samme. Det er således ikke noe nytt i hva som skal kvalitetssikres. Det nye systemet setter krav til videre rapportering over tiltak og en overordnet vurdering av programkvaliteten for veterinær- og dyrepleierstudiet og det er utarbeidet en mal for dette. Dette er implementert i rapporten. Vedlegget beskriver status og det kvalitetsarbeid som gjøres lokalt på Campus Adamstuen og er bygget etter NVH kvalitetssystem sin mal og er slik NVH hadde sine studiekvalitetsrapporter. Malen er inndelt i 6 kvalitetsområder. Hvert kvalitetsområde er deretter inndelt i nøkkelelementer. For hvert nøkkelelement er det satt opp kvalitetskrav som beskriver mål eller standard. For hvert kvalitetskrav er det fastlagt sentrale aktiviteter og klarlagt hvem som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene på lokalt plan. Utførelsen av disse vil være med på å danne grunnlaget for studiekvalitet og utvikle denne videre. Det tjener samtidig som dokumentasjon over årets status og tiltakene er bygget på disse funn. Aktiviteten beskrives for studieåret som har gått fra høsten 2015 til våren I noen tilfeller er videreføring av arbeidet høsten 2016 tatt med for helheten. De fire instituttene på NMBU Veterinærhøgskolen er i fellesskap ansvarlig for kvaliteten på veterinær- og dyrepleierstudiet. De redegjør for aktiviteten på instituttet i egen rapport til faglig leder som bruker dette som grunnlagsdokument for programevalueringene og en total vurdering av studiekvalitetrapporten. Det er lagt betydelig vekt på å dokumentere status fra august 2015 og frem til juni Rapportene bygger på evalueringsresultater, møtereferater, nøkkeltall og instituttenes rapporter. Instituttenes rapporter baserer seg på aggregerte data innen relevante områder på instituttene. Instituttene er selv ansvarlig for å følge opp sine tiltak. SU-vet er ansvarlig for det som faller innunder mandatet for faglig leder, dvs kvaliteten på grunnutdanningene og etter-og videreutdanningskurs ved NMBU Veterinærhøgskolen. På det lokale plan er Internasjonalt utvalg ved NMBU Veterinærhøgskolen ansvarlig for kapittel 5. Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen ved NMBU Veterinærhøgskolen er ansvarlig for kapittel 4. Lokalt LMU ved NMBU Veterinærhøgskolen er ansvarlig for kapittel 6. SEVU utformer kapitell 3 om etter- og videreutdanning etter innhenting av data fra SEVU. Studentene ved VSR fikk rapportene til uttalelse. Vedlagt er VSR sine kommentarer. Studieavdelingen ved campus Adamstuen utformer resten av rapporten og syr sammen alle bidrag. Den endelige rapporten blir oversendt til dekanen ved arkivsak 16/ som svar på bestilling av august Ansvaret for at tiltakene vedrørende grunnstudiene og den faglige godkjenningen av etter- og videreutdanningskurs blir fulgt opp og ligger hos faglig leder for veterinær- og dyrepleierstudiet og studieavdelingen på campus Adamstuen. Tilsvarende ansvar har lokalt IU, lokalt LMU og Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen for sine områder. Tiltak som krever ekstra økonomiske ressurser og som ansees kritiske for studiekvaliteten blir rapportert videre til dekan og NMBU ledelse. 4

23 5 Samlet studieprogramrapport for veterinær- og dyrepleierstudiet: Dato: Studieprogram: Veterinær og dyrepleierstudiet Institutt: NMBU Veterinærhøgskolen Fakultet: NMBU Veterinærhøgskolen Eventuelle samarbeidende institutter og fakulteter: Studieprogramrapportens datagrunnlag: (Beskrivelse av kilder, for eksempel kan følgende benyttes: Emneevalueringer og emnerapporter, Tidligere studieprogramrapporter, Relevant statistikk: søker- og opptakstall, karakterstatistikk, gjennomførings- og frafallsstatistikk fra DBH og eventuelle spørreskjemaundersøkelser som har blitt gjennomført blant studenter, ferdige kandidater eller arbeidsgivere Instituttenes/NMBUs/NIFUs kandidatundersøkelser Studiebarometeret) Rapporten bygger på studentevalueringer, blokkrapporter, instituttledernes rapport, shotundersøkelse (2014), kandidatundersøkelsen (2015), studiebarometeret (2015), DBH-data, FS-data, SU-vet.skolen referater, IUvet.skolen referater, lokalt PhD-utvalg referater, lokalt LMU referater, Veterinærmedisinsk studentråd sine anbefalinger, ACOVENE og EAEVE rapporter. Beskrivelse av involvering av eksterne parter i vurderingen/utviklingen av programmet: (Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Hvordan skjer involveringen av for eksempel næringsliv/offentlig forvaltning, tidligere studenter, andre utdanningsinstitusjoner etc?) Instituttene har gjennom egen aktivitet stor kontakt med sine interessenter. Dette skjer både via klinikk- og laboratorievirksomhet, SEVU-kurs og gjennom møter og samarbeid i ulike fôra. Flere organisasjoner blant annet Mattilsynet, VI, Geno, Havbrukstjenesten og flere institutter på Ås bidrar i studentundervisningen og det er tett samarbeid med mange aktører. SportFaMed har årlig 1200 hest- og smådyrjournaler. For å opprettholde samfunnsrelevansen bør dette økes frem mot flytting til Ås. Dekanen har jobbet hardt for å sikre pasientgrunnlaget, men planene om å kjøpe Follo Dyreklinikk AS strandet på økonomi i henhold til NMBUs ledelse. Løses ikke pasientgrunnlaget på smådyrsiden etter flytting vil dette være svært kritisk for studentundervisningen og akkrediteringen på begge studiene vil ryke. SportFaMed har som følge av dette jobbet for å øke kompetansen slik at det blir atttraktivt å henvise pasienter. Dette har ført til en økning i henvisningskasus og utdannelse av spesialistkandidater. Både hest- og produksjonsdyr er medinntatt i arbeidet for å sikre pasientgrunnlaget. Rapport til Styret ventes høsten European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE) akkrediterte veterinærstudiet i Veterinærstudiet ved NMBU er ett av 11 studier i Europa som er fullt ut akkreditert. Det er 97 medlemsinstitusjoner i EAEVE. Det betyr at NMBU Veterinærhøgskolen er blant de fremste utdanningsinstitusjoner i Europa. Dyrepleierstudiet ble fullt akkreditert av European accreditation system for veterinary nurse training colleges (ACOVENE) i Våren 2015 fikk NMBU Veterinærhøgskolen et uforberedt besøk av ACOVENE grunnet fusjonen. ACOVENE fant at skolen hadde oppfylt alle krav fra 2013 og ga gode tilbakemeldinger. ACOVENE setter detaljerte krav til studiets innhold. Årlig må det sendes inn en selvevalueringsrapport, som ACOVENE gir tilbakemelding på. NMBU Veterinærhøgskolen må redegjøre for hvordan disse følges opp. I forbindelse med utarbeidelse av søknad til bachelor i dyrepleie ble SLU kontaktet. NMBU Vet.skolen var i 5

24 6 Sverige våren 2016 for å diskutere våre studieplaner og videre samarbeid. SU-vet.skolen har deltatt i nasjonale og internasjonale møtesteder for våre studier i en årrekke og vil også fremover være aktive bidragsytere på slike arenaer. EAEVE og ACOVENE arbeid er et viktig forum på Europeisk nivå, hvor vi deltar årlig. Det blir også nytt nordisk EAEVE seminar om veterinærstudiet høsten 2016 sist arrangert i 2014). SU-vet har invitert den norske veterinærforening og ekstern veterinær til å sitte i arbeidsgruppe for å revidere læringsutbyttebeskrivelsene og vurderingsordningen etter 9. semester av veterinærstudiet høsten NMBU-veterinærhøgskolen har hatt besøk fra veterinærhøgsolen i Edinburgh og Pretoria høsten Vurdering av kvaliteten i studieprogrammet: (Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Kvalitet i læringsutbyttebeskrivelse Kvalitet i helheten i programmet sammensetningen av emner. Hvor egnet er læringsaktiviteter og vurderingsformer for å nå læringsmålene? Oppnåelse av læringsmål. Hvor er arbeidsmarkedet for kandidatene? Hvor stort er behovet? Sammenhengen programinnhold og behov? Øvrige rammer: bemanning og infrastruktur, faglig/sosialt miljø rundt læringen) Veterinærstudiet er regulert gjennom EU direktiv 2005/36 0g 2013/. Dette setter blant annet krav til faginnhold. EAEVE har konkretisert kravene i henhold til en Europeisk minstestandard. «Day one skills» beskriver hvilket læringsutbytte de ferdige kandidatene skal ha på dagen etter uteksaminering. NMBU Veterinærhøgskolen har for hvert emne i studieplanen sjekket at vi til sammen dekker alle «day one skills» gjennom fagporteføljen. For hvert emne er det også utarbeidet læringsutbyttebeskrivelser. De fleste emner har i tillegg konkrete læringsmål på Fronter. Etter akkrediteringen i 2014 har NMBU Veterinærhøgskolen fått mange forslag til tiltak som må følges opp for å beholde akkrediteringen. Å utarbeide og følge opp EAEVE rapportene blir et viktig område i studieåret 2016/17. På dyrepleierstudiet har ACOVENE utarbeidet en dossier med detaljerte kompetanser. I forbindelse med akkrediteringsbesøk gjennomgår ACOVENE alle læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og spørsmål til eksamen for å sikre at det er sammenheng mellom læringsutbytte, undervisningsmetoder og vurderingsform. Kandidatundersøkelsen: Kandidatundersøkelsen viser at våre kandidater kom raskt ut i relevante jobber og at det er så å si ikke arbeidsledighet. Utdanningskvaliteten fikk relativ dårlig score og noen ønsket ikke å ta utdanningen igjen. Hva dette betyr ga undersøkelsen ingen svar på. Veterinærstudiet er et krevende studium, sammensatt av mange fag. Hovedutfordringen er at det er for mye som skal læres på kort tid. Dette er felles for alle europeiske studieprogram innen veterinærmedisin. I 2016 har SUvetskolen tatt initiativ til å gjøre endringer i 6. og 8. semester. Hensikten er å fordele arbeidspresset bedre og å introdusere klinikk tidligere og å endre studiet i tråd med samfunnsutviklingen. Akvamedisin i 8. semester, som er et strategisk viktig fag, økes noe i omfang. Veterinær samfunnsmedisin og dyrevelferd er også synliggjort bedre i studieplanen. Nåværende studieplan veterinær er laget for 56 studenter. Det er dermed for mange studenter og for lite tid i klinikken. Det er helt nødvendig å komme i gang med å utvikle ny studieplan, særlig med tanke på å øke inntaket til 90 studenter etter flytting. Studentevalueringene for studieåret h15v16 viser at studentene på dyrepleierstudiet er over middels fornøyd med alle unntatt ett emne i studieplanen. De opplever imidlertid også høyt arbeidspress i klinikken. Høsten 2015 har NMBU Veterinærhøgskolen fått godkjent et bachelorstudium i dyrepleie. Våren 2016 ble detaljplanlegging foretatt og de første 30 studentene startet på bachelor i dyrepleie høsten Samtidig søkte 19 studenter fra kull14 og ansatte på NMBU og fikk tilbud om ett års påbygningsstudium som vil munne ut i en bachelorgrad. Fra høsten 2017 innføres realfagskrav. I arbeidet med å endre/lage nye blokker i begge studiene vil studentaktive undervisningsformer, case og variasjon i vurderingsformer som tester bredden i læringsutbytte bli vektlagt. Høsten16 og v17 vil fellesopplegg for utvalgte temaer mellom dyrepleier- og veterinærstudentene i studienes siste og første studieår prøves ut. 6

25 7 Ny budsjettmodell etter fusjonen og oppdeling i 4 institutter har vanskeliggjort studietiltak på Adamstuen som koster penger, da instituttene på NVH ikke hadde slike midler innbakt i budsjettene og ingen tradisjon for å prioritere dette. Øremerkede midler ble tidligere bevilget spesifikt utenfor rammen ved behov. Ny fakultetsmodell som ble vedtatt våren 2016 og implementeres fra 2017 er således en svært positiv utvikling for våre studier. Bygningene på Adamstuen er gamle og utdaterte. Dette er lite å få gjort med annet enn nødvendig vedlikehold. Det er imidlertid helt nødvendig å ha IT/AV utstyr som fungerer i 2-campusperioden, bilpark til ambulatorisk og nødvendig utstyr i undervisningen (blant annet mikroskoper). Det ble i 2016 bevilget en ekstra million til dette, og det ble kjøpt inn biler, ekstra mikroskoper og dekker økte utgifter i forbindelse med utplassering av store kull. Det ble fom 2016 en ekstra utfordring med transport under utplassering og ved praksisbesøk, da studenter ikke lengre får kjøre universitetets biler. Det er også nødvendig i 2-campusperioden å ha nødvendig støttesystemer og support lokalt på Adamstuen og kunne ha lokale arrangementer her grunnet tidsbruk ved å reise til/fra Ås. Det har vært flere uheldige episoder med svikt på IT området som har gått utover studentundervisningen også i h15v16. Tiltross for disse utfordringene tilkjennegir studentene høy trivsel og stor motivasjon for fagene i veterinærmedisin og dyrepleie. Vurdering av søkergrunnlaget og programmets bærekraft: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Vurdering av antall søkere og antall plasser på programmet. Hvor mange uteksamineres? Gjennomstrømning.Tendensene over tid? Gis programmet andre steder i Norge? Hvordan plasserer seg NMBU i forhold til de andre utdanningsstedene? Det er god søkning, høye krav for å komme inn og god gjennomstrømning i nasjonal sammenheng på begge studiene. NMBU Veterinærhøgskolen har en tett oppfølging til studentene og stiller krav til produksjon. Dette overvåkes nøye. Universitetet i Nord har etablert bachelorstudium i dyrepleie fra h16. NMBU erfarte imidlertid en økning i søkermassen i år. Veterinærstudentene tar innover seg arbeidsmarkedets behov og flere tar fordypning i akvamedisin og forskning. Produksjonsdyr og Mattrygghetretningen har fremdeles god søkning i Norge. Dette er ulikt utviklingen i de land vi sammenligner oss med som opplever problemer med å rekruttere til dette viktige fagområdet. Smådyr og hest hadde en litt fallende interesse blant studentene ved valget v16. Veterinær- og dyrepleierkandidatene blir årlig spurt om de har jobb ved eksamensavslutningen. Dette har vist at de fleste har skaffet seg jobb mens de fremdeles er studenter. Nylig gjennomførte tiltak og effekten av disse: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Tiltak kun for programmet, Tiltak i regi av hele instituttet, Effekten av tiltakene/ forventet effekt av tiltakene I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene etter studieåret 2013/2014 og hvordan disse er fulgt opp i året som har gått. Det har vært for lite økonomiske ressurser og arbeidskapasitet hos personalet til å følge opp flere sentrale områder. Styringskvalitet og samfunnsrelevans (ansvar studieavdeling/faglig leder) Utarbeide handlingsplaner for oppfølging EAEVE. (Delvis utført, men må vedtas av nytt fakultetstyre) Sørge for en permanent ordning for stipend til forskerlinja. (Tatt opp med forskningsrådet og blir med i en pilot. Må jobbes videre med gjennom denne) Utarbeide bedre rutiner og regelverk mht utplasseringer, intern og ekstern klinisk praksis m/eksamen, klinikkgodkjenning, fraværsregistrering i klinikken. (Utført) Revidere temperaturmålingsskjemaer i tråd med tilbakemeldinger fra studentene. (Utført) Grunnstudiene (ansvar SU-vet.skolen) 7

26 8 Høyest prioritet er arbeid med ny studieplan veterinær, implementere endringer i 6. og 8. semester og bachelorstudiet i dyrepleie. Ha fokus på studentaktive læringsformer og variasjon i vurderingsformer som tester bredden i læringsutbytte. I tilslutning til dette arrangere seminarer for undervisere dersom vi får midler. (Utført) Påbegynne tiltak i EAEVE Stage 1 og 2. (Delvis utført) Ha dialog med Mattilsynet om autorisasjon (Utført) Etter og videreutdanning (ansvar SEVU) Få på plass erfaringsbasert master i veterinær samfunnsmedisin (En helse). Kommentar: Dette prosjektet er imidlertid foreløpig nedprioritert og mulig skrinlagt. Mattilsynets begrensede midler gjør at ikke er kapasitet til en slik satsning. Samarbeidet med Mattilsynet er ikke av den grunn blitt dårligere, vi planlegger blant annet å samarbeide om å tilby et kurs om dyrevelferd i Fullføre Fiskehelsekurset. Digital satsning med midler fra Difi. Kommentar: Dette er et omfattende prosjekt og vi har ikke erfaring med tilsvarende. Det har derfor vist seg at det var overambisiøst å forvente det fullført vår Prosjektet vil være ferdigstilt primo Utvikle digitalt FELASA-C kurs i samarbeid med UiB, UiO, NTNU og UiT Kommentar: Vi har fått tilsagn på søknad om midler til dette hos Norgesuniversitetet. Det er et krevende prosjekt med flere samarbeidspartnere. Vi forventer at prosjektet er ferdig i løpet av vår Søke ekstern finansiering til utvikling av e-læringskurs. Kommentar: Gjennomført. Se punktet over. Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene (ansvar Ph.d.-utvalget og Ph.d administrasjon) Vurdere og revidere kursporteføljen i veterinærvitenskap Dette er utført. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe for dette og hele kursporteføljen er gjennomgått i ph.d.-utvalget. Planlegge nytt kurs: Laboratoriekurs for ph.d. studenter Dette er lagt på vent inntil videre da det må kartlegges hvilke behov de ulike instituttene har. Vurdere om det bør opprettes felles kurs med Ås Dette har ph.d.-utvalget vurdert og kommet frem til at det er best å vente til vi flytter ut til Ås ettersom kursene på Ås er langsgående og vil føre til mye reise for våre ph.d.-studenter. Sørge for god informasjon om ph.d. rutiner på Adamstuen Dette arbeides det med kontinuerlig. Etter omorganiseringen vil det lages nye rutiner og nettsider. Etablere et administrativt system for registrering av spesialistkandidater og rutiner for avslutningsseremoni. Arbeidet er utsatt til 2017 Internasjonalisering NMBU Veterinærhøgskolen må diskutere hvor vidt man er villig til å bruke tid og penger på å sikre flere gode utvekslingsavtaler og vedlikeholde de eksisterende avtaler. Dette ble ikke tatt opp i 2015/16. Dette viktige tiltak foreslås videreført til 2016/17. Studieavdeling på Adamstuen må informere studentene om nye retningslinjene for MRSA. Gjennomført for både innreisende og utreisende studenter. Alle innreisende studenter som ikke har engelsk som morsmål eller som ikke har studert i et engelsktalende universitet må kunne bevise gode kunnskaper i engelsk enten via TOEFL testen, IELTS eller den obligatorisk Erasmus+ testen (B2). Gjennomført Studieavdeling på Adamstuen må sette opp gruppelister slik at de internasjonale studenter (og dermed undervisning på engelsk) spres minst mulig utover semesteret i den grad dette lar seg gjøre. Gjennomført Finn løsning på hvordan vi håndtere forholdet mellom innreisende og utreisende studenter våren 2017, når det forventes større kull i klinikken. De internasjonale koordinatorer ved alle partneruniversiteter har blitt informert via epostbrev om at NMBU Veterinærhøgskolen må gjennomføre gjensidige, toveis utveksling i vår semester det vil si at på grunn av ett stort kull har vi ikke kapasitet til å ta imot studenter fra skoler som ikke mottar studenter fra oss samtidig, våren Sentral studieavdeling Ås og lokal studieavdeling Adamstuen må lage gode rutiner for hva som skal gjøres sentralt og lokalt. Delvis gjennomført. Fortsatt under utvikling. 8

27 9 Rammekvalitet Fortsette utvikling av de IT baserte studieadministrative systemer som FS, Timeedit, Fronter og EPN (ansvar lokal studieavdeling) (Utført, EPN rulles ut h16) Ha fokus på mottaksprogram og studieveiledning (ansvar lokal studieavdeling) (Utført) Fortsette å følge opp: Shotundersøkelsen og tiltak på Adamstuen, treningsklinikk, utbedring av auditoriesituasjonen og IT fasiliteter/støttesystemer for studenter (ansvar lokalt LMU) (Utført, men ikke løst) Sørge for rekkrutering til viktige spesialiteter og fagområder for undervisningen (instituttleder) (Produksjonsdyrmedisin ser dette som en stor utfordring i sine strategier og mangler per nå ressurser, Sportfamed har økt satsning på diplomatutdannelsen og phd studenter på smådyr og alle institutter anser viktigheten av å rekkrutere veterinærer til rekkruteringsstillinger for å demme opp for naturlig avgang og nye behov for kompetanse) Kritiske områder for Adamstuen som ledelsen må ta tak i: Pasientgrunnlaget for smådyrklinikken må sikres etter flytting. Dette må planlegges nå (Dette ble det jobbet med gjennom pasientgrunnlagarbeidsgruppe. Rapport vil foreligge h16) IT på Adamstua må fungere (Dette fungerer fremdeles ikke i undervisningsrom eller for studenter) Ambulatorisk bilpark må oppgraderes (Det er gitt midler til å kjøpe 2 biler) Det må allokeres midler til tilstrekkelig undervisningsutstyr og nødvendig oppgradering av undervisningsrom og studentfasiliteter i 2-campus perioden (brakkene er blitt oppgradert med nye bord, stoler og solskjerming) Det må sikres tilstrekkelig administrasjon på Adamstuen i 2-campus perioden (Ny fakultetsadministrasjon er under utarbeiding h16) Motivasjonen til undervisningspersonalet må styrkes, slik at ikke NMBU mister fagkompetansen som er nødvendig for å utdanne veterinærer- og dyrepleiere før og under flytteprossesen (Ny fakultetsmodell vil kunne bidra til dette, men instituttene må fortsette å ha fokus på dette) Smådyrklinikken må ha nok bemanning til å kunne drive døgnkontinuerlig klinikk (smådyrklinikken har fokus på dette, men det er en utfordring) Det er konkret behov for økonomiske ressurser til dette: Mikroskoper og dekking av instituttenes utgifter til IT/AV utstyr kurssal for å håndtere større studentkull og fornyelse av ødelagte mikroskoper. (utført) Fornye ambulatorisk sin bilpark (utført) Midler til å utplassere de store studentkull i Sandnes og Frøya (utført) Oppgradere restrerende auditorier mht IT/AV utstyr (ikke utført) SU-vet.skolen sitt arbeid med nye studieplaner: Midler til pedagogiske-seminarer og fagreiser (utført i samarbeid med læringssenteret) Dekke de faktiske merutgifter ved større studentkull til fordypningsoppgave (ikke utført) NMBU Veterinærhøgskolens handlingsplan med tiltak for h16v17 og ansvar for oppfølging: Forslag til punkter/spørsmål for vurdering: Instituttet/fagmiljøets innspill til tiltak for å øke kvaliteten i programmet Styringskvalitet og samfunnsrelevans (ansvar studieavdeling/faglig leder) Implementere ny fakultetsmodell Vedta handlingsplaner for oppfølging Stage 1 og 2 Revidere utdatert regelverk (klinikkgodkjenning, vaksinering, forsikring, forsøksdyrerklæring, håndbok studenter) Grunnstudiene (ansvar SU-vet.skolen) Høyest prioritet er arbeid med ny studieplan veterinær og implementere ferdig bachelorstudiet i 9

28 10 dyrepleie. Definere innhold i ny studieplan veterinær og oppbygging Arrangere pedagogiske seminarer for undervisere. Påbegynne tiltak i EAEVE Stage 1 og 2. Plan for arbeid med søknad om fremragende utdanning, og hvordan vi kan utvikle forskning på undervisning Utarbeide forslag til ny vurderingsordning i klinikken Vurdere tiltak i 8. og 9. semester for å senke stress pga høyt arbeidspress Bli med i forskningsrådets pilotprosjekt om forskerlinje i veterinærmedisin Etter og videreutdanning (ansvar SEVU) Fullføre Fiskehelsekurset. Digital satsning med midler fra Difi. Fullføre digitalt FELASA-C kurs i samarbeid med UiB, UiO, NTNU og UiT Utvikle kurs om dyrevelferd i samarbeid med Mattilsynet Utvikle modulbasert kurs om svinehelse Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene (ansvarphd-utvalget og Ph.d administrasjon) Etablere et administrativt system for registrering av spesialistkandidater og rutiner for avslutningsseremoni. Lage nye rutiner for administrasjon av forskerutdanning i ny organisering. Lage nye nettsider for forskerutdanning på Veterinærfakultetet. Internasjonalisering NMBU Veterinærhøgskolen bør drøfte hvor mye man vil bruke av krefter, tid og penger på internasjonalisering og studentutveksling fremover. Å sikre flere gode utvekslingsavtaler og vedlikeholde de eksisterende avtaler begynner å bli prekært. Den fremtidige rolle for Veterinærhøgskolens Internasjonalt utvalg (IU) bør også drøftes. SU bør ta opp studentenes kritikk av situasjonen med smådyrklinikken og finne frem til hva som kan eventuelt gjøres for å forbedre studentenes læringssituasjon. Rammekvalitet Vurdere tiltak for å redusere stress hos studenter og støtte VSR i sitt arbeid med å ha fokus på psykisk helse Innføre ny læringsplattform som erstatter Fronter Rulle ut EPN som emnebeskrivelsesverktøy Videreføre systematisk studentsamtaler etter modell av «Forvei-prosjekt» Ha fokus på fortsatt opplæring av undervisningspersonalet i «Timeedit» Vurdere å lage websider, elektronisk innlevering og filmer brukt i opplæring og informasjon Ta hånd om store studentkull Forhold som bringes videre til dekan og NMBU ledelse: Pasientgrunnlaget før og etter flytting It situasjonen i undervisningsrom på Adamstuen Rekkruttering av riktig kompetanse Kommentarer til rapporten fra Veterinærmedisinsk studentråd (VSR) Kommentar til årsrapport om studiekvalitetsarbeidet studieåret h2015/v2016 Studiekvalitetsrapporten har blitt oversendt til alle medlemmene av Veterinærmedisinsk Studentråd, og gjennomgått i sin helhet på møtet Studentene støtter seg bak rapporten i sin helhet og mener den gir et korrekt bilde av den faktiske situasjonen på skolen. Rapporten vitner om at studentenes tilbakemeldinger tas på 10

29 11 alvor. Saker vi har tatt opp igjennom studieåret har blitt innlemmet i rapporten og vi føler studentenes stemme blir hørt. Studentene er jevnt over fornøyde med studiehverdagen ved NMBU Veterinærhøyskolen og miljøet blant studentene er godt. Vi ønsker å fremheve noen punkter som studenten mener det er viktig å fokusere på fremover. 1 Populasjonsmedisin. Studentene mener det er et steg i feil retning å legge fokus på økt realfagskompetanse ved opptak da dette vil være lite praktisk gjennomførbart. Det ønskes bedre informasjon rundt kravet for egeninnsats og viktigheten av kollokvium spesielt i denne blokken. Studentene er relativt tidlig i studieløpet og god informasjon rundt anbefalte arbeidsrutiner er sentralt. 2. Mattrygghet, toksikologiundervisningen. Støtter forslag til endringene og understreker poenget til instituttleder ved at undervisning må justeres for å øke læringsutbytte i denne delen av faget. 3. Småfe Sandnes. Vi ønsker å understreke studentenes positive opplevelse med å skyve småfe Sandnes til 6. Semester. Studentene er svært positive til at praksis flyttes frem i studieløpet da dette bidrar til økt engasjement for faget. 4. Innledende klinikk., dyrevelferd og veterinær samfunnsmedisin del 1. Her er det som rapporten understreker sterkt nødvendig å forbedre informasjon og kommunikasjonen, organiseringen virker uryddig. Spesielt synes studentene det er vanskelig å trekke ut et helhetlig budskap fra veterinær samfunnsmedisin del Smådyrsklinikken. Våren 2016 ble det rettet en del kritikk mot smådyrsklinikken, og en dialog ble igangsatt. Studentene ønsker at dette utdypes mer i rapporten, og ønsker også en mer grundig forklaring på hvilke tiltak som skal igangsettes denne høsten for å møte denne kritikken. Studentene stiller seg bak påstanden om at «i henhold til de første tilbakemeldinger fra VSR ser det ut til å fungere bedre», men ønsker å understreke viktigheten av at engasjementet opprettholdes fra klinikkens side 6. Stressbelastning. Studentrådet tar det alvorlig at mye av tilbakemeldingene preges av overbelastning, høyt stressnivå og tidvis for krevende semestre. Studentrådet ønsker at dette tas alvorlig og vil selv prioritere dette høyt fremover. Med vennlig hilsen Silje Mogstad Finstad, leder i Veterinærmedisinsk studentråd Vedlegg 1: Studiekvalitetsrapport h15v16 1. Styringskvalitet og samfunnsrelevans Styringssystemene ved NMBU Veterinærhøgskolen/NMBU Veterinærhøgskolen skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling og god samfunnsrelevans. 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Veterinærstudiet ble evaluert og akkreditert av EAEVE i mai For å få full akkreditering måtte NVH bestå både Stage 1 og 2. Stage 1 er den faglige kvalitet på veterinærstudiet, mens i Stage 2 er hvordan NVHs kvalitetssystem sikret denne kvaliteten. Kvalitetssikringssystemet for å sikre kvaliteten på all utdanningsvirksomhet ved NVH ble evaluert av det nasjonale kvalitetssikringsorgan NOKUT i 2007 med godt 11