NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014

Transkript

1 NMBU Veterinærhøgskolen årsrapport om studiekvalitetsarbeidet Studieåret h2013/v2014 Lagt frem for Fakultetstyret NMBU Veterinærhøgskolen, november 2014, Ann Kristin Egeli

2 2 Innledning...4 Oppsummering: Studiekvalitet 13/ Oppsummering: Studiekvalitet 12/ Styringskvalitet og samfunnsrelevans Kvalitetssystem for studiekvaliteten Organisering av kvalitetsarbeidet Strategi og plandokumenter Regelverk Samfunnsrelevans Studentmedvirkning Omdømme Grunnstudiene Søkerne Opptak Studieinformasjon og ledelse Studieprogramkvalitet Studienes vurderings- og sensurordning Undervisningskvalitet Klinikker og laboratorier Resultatkvalitet Etisk bruk av dyr i undervisning Utvikle nye studieprogram Etter og videreutdanning Utvikling av kursportefølje Markedsføring, opptak og kursbevis Gjennomføring Evaluering Forskning, ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Policy Tilsetting og opptak Gjennomføring Avslutning Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid Internasjonal mobilitet Rammekvalitet Akademiske ressurser Læringsmiljø Studieadministrative tjenester Vedlegg: Karakterstatistikker h13 og v

3 3 Forkortelser mm. NVH NMBU BasAm MatInf ProdMed SportFaMed SFA SEVU LMU SU USU SU-vet.skolen Faglig leder PhD utvalg UFE RSA VSU VSR VSF EAEVE ACOVENE NOKUT ENQA SiO DNV Hippocampus Fronter Quest back Timeedit Vectar MCQ HMS Norges veterinærhøgskole Norges miljø og biovitenskapelige universitet (fusjonert NMBU Veterinærhøgskolen og UMB) Institutt for basalfag og akvamedisin Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi Institutt for produksjonsdyrmedisin Institutt for sports- og familedyrmedisin Studie- og forskningsadministrativ avdeling på NMBU Veterinærhøgskolen Senter for etter- og videreutdanning på NMBU Veterinærhøgskolen Læringsmiljøutvalget Studieutvalget på tidligere NVH Sentralt studieutvalg NMBU Programråd for veterinær-og dyrepleierstudiet (nytt SU) Faglig leder av veterinær og dyrepleierstudiet Utvalg for PhD og diplomatutdannelsen på NMBU Veterinærhøgskolen Utvalg for forskning og etikk på NMBU Veterinærhøgskolen Råd for samarbeid med arbeidslivet på NVH Veterinærmedisinsk studentutvalg ved NVH Nytt navn på VSU etter sammenslåingen: Veterinærmedisinsk studentråd Veterinærmedisinsk studentforening European Association of Establishments for Veterinary Education A European accreditation system for veterinary nurse training colleges Nasjonalt organ for kvalitet I utdanning European Association for Quality Assurance in Higher Education Studentsamskipnaden i Oslo Den norske veterinærforening Gammelt studentnett på NMBU Veterinærhøgskolen E-læringsplattform. Nytt studentnett Elektronisk studentevalueringssystem Elektronisk timeplanleggerverktøy Pilotprosjekt og elektronisk system (CTARverktøy) for å kvalitetssikre intern og ekstern raksis. Flervalgstest hvor man krysser av for riktig svaralternativ Helse- miljø og sikkerhet 3

4 4 Innledning Dette er NVHs tiende studiekvalitetsrapport, og den første for NMBU veterinærhøgskolen. Det skal i løpet av 2015 utarbeides et overordnet kvalitetssystem for hele NMBU. Denne rapporten beskriver status og det kvalitetsarbeid som gjøres lokalt på campus Adamstuen og er bygget etter NVH kvalitetssystem sin mal. Malen er inndelt i 6 kvalitetsområder. Hvert kvalitetsområde er deretter inndelt i nøkkelelementer. For hvert nøkkelelement er det satt opp kvalitetskrav som beskriver mål eller standard. For hvert kvalitetskrav er det fastlagt sentrale aktiviteter og klarlagt hvem som har ansvaret for å gjennomføre aktivitetene på lokalt plan. Utførelsen av disse vil være med på å danne grunnlaget for studiekvalitet og utvikle denne videre. Rapporten for studieåret 13/14 beskriver aktiviteten i studieåret som har gått fra høsten 2013 til våren I noen tilfeller er videreføring av arbeidet høsten 2014 tatt med for helheten. Høsten 2013 eksisterte NVH og fra våren 2014 eksisterer NMBU Veterinærhøgskolen. Tilpasninger er gjort der det er nødvendig. Kort oppsummering av tiltak for hvert område gis fremst. Etablerte rutiner og løpende oppfølging er i årets rapport kun beskrevet i instituttenes rapport. Det er lagt betydelig vekt på å dokumentere status fra august 2013 og frem til juni Rapporten bygger på evalueringsresultater, møtereferater, nøkkeltall og instituttenes rapporter. Instituttenes rapporter baserer seg på aggregerte data innen relevante områder på instituttene. Vedlagt er instituttenes rapport. Instituttene er selv ansvarlig for å følge opp sine tiltak. Utkast til Internasjonalisering er ført i hånden av internasjonaliseringsrådgiver, og lagt frem for Internasjonalt utvalg ved NMBU Veterinærhøgskolen. Kapittel 4 Forskning, ph.d. og spesialistkandidatstudiet er ført i hånden av vikar på forskningsavdelingen og godkjent av leder for Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen. Utkast til kapitlet om etter- og videreutdanning er ført i hånden av tidligere leder av SEVU. Hovedrapporten er ført i hånden av Utdanningsleder og er blitt vedtatt av Studieprogramutvalg for veterinær-og dyrepleierstudiet. VSR fikk rapporten til uttalelse. Vedlagt er VSR sine kommentarer. Den endelige rapporten er lagt frem for fakultetsstyret til godkjenning. Ansvaret for at tiltakene vedrørende grunnstudiene og den faglige godkjenningen av etter og videreutdanningskurs blir fulgt opp og ligger hos faglig leder for veterinær- og dyrepleierstudiet og studieavdelingen på campus Adamstuen. Tilsvarende ansvar har lokalt IU, lokalt LMU og Utvalg for ph.d. og diplomatutdanningen for sine områder. 4

5 5 Oppsummering: Studiekvalitet 13/14 Det foregår omfattende kvalitetsarbeid på NMBU Veterinærhøgskolen. Det arbeides med å sikre læring og kompetanse for samfunnet på mange plan. I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene etter studieåret 2013/2014 som bør iverksettes på bakgrunn av status og vurderinger i rapporten. Det må i tilslutning til dette bemerkes at dette er tiltak som bør gjennomføres, men som samlet krever omfattende arbeidsinnsats for å få realisert. Det er også behov for at budsjettmidler allokeres til å løse enkelte av tiltakene under. Studieavdelingen på campus Adamstuen har levert følgende budsjettinnspill på vegne av instituttene og SU: 15 mikroskoper til kurssal for å håndtere større kull og fornyelse av ødelagte mikroskoper: kr til MatInf SU sitt arbeid med ny studieplan i 2015: kr til studieavdelingen til bruk for fellestiltak Tilby prosjektretning fom 2015 til totalt 5 studenter (2 er lagt inn i budsjettet): kr til BasAm Lokalt LMU har gjennom sentralt LMU har levert følgende budsjettinnspill på vegne av Adamstuen: kr til oppgradering av auditoriene med hovedvekt på IT/AV utstyr Styringskvalitet og samfunnsrelevans Utarbeide handlingsplan for oppfølging EAEVE Sørge for en permanent ordning for stipend til forskerlinja Utarbeide bedre rutiner og regelverk mht utplasseringer, intern og ekstern klinisk praksis m/eksamen, lisens og autorisasjon. Grunnstudiene Høyest prioritet er arbeid med ny studieplan veterinær, implementere forskerlinja og jobbe mot KD for et 3 årig bachelorstudium i dyrepleie. Påbegynne tiltak i EAEVE Stage 1, blant annet innen E-læring. Dersom tiden strekker til vurdere å justere nåværende plan på veterinær- og dyrepleierstudiet i tråd med det som kommer frem i rapporten. Etter og videreutdanning Opparbeide kunnskap om muligheter innenfor digital læring. Utvikle flere e-læringstilbud. Utvikle e-læringskurs innenfor fiskehelse som vil bli en del av den erfaringsbaserte mastergrad for veterinærer i Mattilsynet. Utvikle delvis nettbasert kurs for offentlige veterinærer i kjøttkontroll som en del av den erfaringsbaserte mastergraden for veterinærer i Mattilsynet. Utvikle modulbasert studiepoenggivende kurs i småfemedisin. Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Det har vært arrangert forskerforum, men forslag for videre tiltak fra MatInf består bl.a i å opprette en «veilederskole» slik at veiledningen av ph.d-kandidater kan forbedres ytterligere. Dette forslaget bør vurderes og følges opp. Rutiner og informasjon bør utarbeides i forbindelse med spesialistkandidater. Internasjonalisering ProdMed vurderer å teste ferdighetene til studenter som har vært på utveksling når de returnerer til Oslo. Informasjon om buddy-opplegg og sosialt liv på skolen bør bedres for innreisende utvekslingsstudenter, og forslag til gode løsninger må drøftes med studentorganisasjon VSR og Internasjonalt underutvalg ved campus Adamstuen. 5

6 6 Fortsetter med å forbedre informasjon til lærene, både skriftlig og muntlig om ansatt mobilitet. Planlegger besøk til University College Dublin vår Rammekvalitet Levert budsjettinspill om tiltak i auditoriene og mikroskoper Implementere ferdig FS, Timeedit, Fronter og EPN LMU må jobbe med å følge opp: Shotundersøkelsen og tiltak på Adamstuen, årlig tildeling av budsjettmidler til treningsklinikk, utbedring av auditoriesituasjonen og IT faciliteter for studenter Oppsummering: Studiekvalitet 12/13 I det følgende er det oppsummert de viktigste enkelttiltakene etter studieåret 2012/2013 som skulle vært gjennomført på bakgrunn av status og vurderinger i fjorårets rapport. Det må i tilslutning til dette bemerkes at dette er tiltak som alle burde vært gjennomført, men som samlet krever omfattende arbeidsinnsats for å få realisert. I 2014 ble NVH fusjonert med UMB til NMBU og dette krevde stor innsats. Dette påvirket gjennomføring av tiltakene i Enkelte av tiltakene er også en langvarig prosess. Styringskvalitet og samfunnsrelevans Gjennomføre kandidatundersøkelse dyrepleier (ikke utført), lage og implementere quest back skjema differensieringsår (utført) og frafallsundersøkelse hos studenter som har sluttet (utført) Vurdere hvordan kvalitetssystemet skal gjennomføres på campus Adamstuen i NMBU (utført) Revidere det regelverk som er nødvendig i forbindelse med ny forskrift og ny institusjon (utført) Revidere evalueringsskjemaene (Quest back) (utført). Arbeide for stipendordning for studenter på forskningsåret (utført, men ikke i mål). Grunnstudiene Arbeide med ny studieplan veterinær. Dette innledes med seminar h 2013 (påbegynt h13, pause til høst14, dvs forsinket) Vurdere tiltak for å bedre studentresultatene (utført) Arbeide videre for å innføre bachelorstudium i dyrepleie (utført, men ikke i mål) I nåværende studieplaner bør fokuset være på: -Følge opp populasjonsmedisin i veterinærstudiet og anatomi og fysiologi i dyrepleierstudiet (ikke utført) -Vurdere komposisjon av 8. og 9. semester veterinærstudiet og eksamensordning (ikke utført) -Implementere profesjonsetikk og tilrettelegge for tverrfaglige kasusgjennomganger i veterinærstudiet (utført) -Implementere internpraksis på dyrepleierstudiet (utført) -Revidere 4 ukers husdyrpraksis på veterinærstudiet til også å inkludere fiskehelse (utført), samt revidere kriterier for denne (ikke utført) -Arbeide med forskningsår på veterinærstudiet (utført) Etter og videreutdanning UMB-SEVU er 7 ganger større enn NVH-SEVU med langt bedre innarbeidede rutiner og systemer. Den veterinærfaglige delen av NMBU-SEVU vil derfor innordne seg disse. Dette vil gjøre SEVU mer oversiktlig både faglig og økonomisk for fagmiljøer det samarbeides med. OK Lage en struktur for Mattilsynets erfaringsbaserte master og utvikle videreutdanning innenfor mattrygghet, dyrevelferd, dyresykdommer, plantesykdommer og fiskehelse. Etter fusjonen vil nåværende avdelingsleder av NVH-SEVU få mer tid til dette, da flere av de nåværende oppgavene vil bli fordelt på UMB-SEVU. NMBU vil inneha alle fagområder det er behov for til dette. Fiskehelsekurs og kjøttkontrollskurs for den offentlige veterinæren er under utvikling I løpet av neste studieår skal NMBU-SEVU tilby utdanning innenfor hovslagerfaget. Parallelt blir det jobbet med å etablere et krav om hovslager autorisasjon fra Mattilsynet for å utøve hovslageryrket. Det forventes ikke at Mattilsynet setter det på agendaen det neste studieår. Teori i hovslagerfaget: Det har blitt gjennomført 3 av 4 samlinger. Siste samling er primo

7 7 Kurs i rehabilitering og fysioterapi for smådyr som fører til en NMBU-sertifisering vil bli gjennomført i løpet av Det forventes å sertifisere til sammen 30 dyrepleiere og veterinærer i Eksamen er Fokus på å etablere svin-, småfe- og fjærkrekurs. Småfekurs er under utvikling. Forskning, Ph.d. og spesialistkandidatprogrammene Arbeide videre med dobbeltkompetanse (forskerutdanning og spesialistutdanning), og at det fortsatt legges til rette for gjennomføring av spesialistutdanning ved NMBU. Utført. Avklare hvilke behov vi har for kurs til den veterinære ph.d.-utdannelsen, og om dette skal håndteres på universitets- eller instituttnivå. Påbegynt. Følge opp karriereundersøkelsen. Utført. Ferdigstilles november. Arbeide for at det fortsatt skal være stort fokus på kvalitet og gjennomføring av ph.d.-utdanningen og at det vurderes å etablere et Ph.d.-utvalg på NMBU for å ivareta dette. Utført. Ph.d-utvalget ved campus Adamstuen videreføres. Internasjonalisering Videreføre arbeidet med tilrettelegging for utveksling. Ingen konkrete forandringer i 2013/2014 Videreføre arbeidet med å forberede avtalene og utvikle nye gode avtaler. Ingenting i 2013/2014. Sette i gang ansatte- og lærermobilitet i 2014/15. Forslag til ny tekst er utarbeidet og denne er sendt sentral internasjonal avdeling. Personlig kontakt med fagmiljø ikke gjennomført ennå. Rammekvalitet Finne samarbeidsformer med studieavdeling på UMB innenfor NMBU (utført) Videreutvikle Fronter (E-læringsplattform) (utført i løpet av høsten 14) Tilrettelegge for elektronisk levering av skjemaer på Fronter (ikke utført) Implementere «Timeedit» (timeplanleggersystem) på campus Adamstuen (utført i løpet av høsten 14) Følge opp HMS data fra studiekvalitetsrappportene (utført) Skifte mikroskoper på kurssalen (levert budsjettinnspill h2013 og nytt h2014) 1. Styringskvalitet og samfunnsrelevans Styringssystemene ved NMBU Veterinærhøgskolen/NMBU Veterinærhøgskolen skal sikre god studiekvalitet og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling og god samfunnsrelevans. 1.1 Kvalitetssystem for studiekvaliteten Kvalitetssystemet vedlikeholdes og videreutvikles i tråd med høgskolens strategiske planer. Veterinærstudiet ble evaluert og akkreditert av EAEVE i mai For å få full akkreditering måtte NVH bestå både Stage 1 og 2. Stage 1 er den faglige kvalitet på veterinærstudiet, mens i Stage 2 er hvordan NVHs kvalitetssystem sikret denne kvaliteten. Kvalitetssikringssystemet for å sikre kvaliteten på all utdanningsvirksomhet ved NVH ble evaluert av det nasjonale kvalitetssikringsorgan NOKUT i 2007 med godt resultat. NOKUT og EAEVEs krav til kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten er for det meste identisk og bygger begge to på kravene nedfelt i den Europeiske sammenslutning for kvalitetssikring av høyere utdanning; ENQA. Kravene i det nasjonale system (NOKUT) og det veterinærmedisinske system (EAEVE stage 2) skiller seg noe ved at EAEVE er mer spesifikk og faglig rettet. I forprosjektet for EAEVE nedsatt våren 2012 ble det foreslått at eksisterende utvalg skulle ha ansvar for å videreutvikle sine områder i tråd med Stage 2 sine krav. Dette for å sikre god forankring i de organer som har ansvar for kvalitetssikring og studiekvalitetsrapporten for disse områdene. Studieutvalget startet våren 2012 å videreutvikle systembeskrivelsen og arbeidet med en ny strategi for studiekvalitetsarbeid. Den reviderte Strategi og strukturbeskrivelse ble vedtatt av Styret mars Denne rapporten følger malen til ny struktur. Instituttene har også tatt ny mal i bruk i henhold til sin rapportering. 7

8 8 NVH bestod Stage 1 og 2, og institusjonen mottok svært gode tilbakemeldinger fra komiteen. Mht kvalitetssystem uttaler komiteen: 1.2 Comments The whole concept of quality assurance is deeply embedded in the establishment in a holistic approach allowing continuous improvement. Here is evidently a well-developed culture of quality. Importantly, the University is regularly monitoring and revising its strategies and is using its quality assessments to further develop and optimise its processes. The establishment has integrated students fully into its quality assurance system and has empowered them; decisions are based on democratic processes and responsibilities are known by all and are well understood. 1.3 Suggestions It is recommended to maintain and further develop the quality system, also after the merger, whilst keeping the communication pathways short and simple as they are now (E.g. it may be worth considering the implementation of one common board of Departments in teaching matters). This will be a challenge for the establishment, but none it will not be able to master. Programutvalg for veterinær- og dyrepleierstudiet (SU vet.skolen) vedtok at arbeid med studiekvalitet på lokalt plan skulle videreføres som ved NVH, og at kvalitetssystemet ved NVH skulle danne grunnlag for mal til studiekvalitetsrapporten lokalt for våre studier. SU vet.skolen vedtok også at utarbeidelse og oppfølging av studiekvalitetsrapporten skulle videreføres i de utvalg og avdelinger som tidligere hadde ansvar. Denne rapporten gir status for hvert studieår og er et godt verktøy til å dokumentere og følge opp kvalitetsarbeidet i praksis på grunnplanet slik at det fortsatt blir kort avstand til de som utøver kvalitetsarbeidet. Komiteen som evaluerte veterinærstudiet har i sine to rapporter foreslått en rekke tiltak som de mener vil bedre kvaliteten på NMBU Veterinærhøgskolen eller som de mener det er viktig å ta vare på i ny organisasjon. SU vet.skolen har fått i oppdrag av fakultetsstyret å utarbeide en handlingsplan for oppfølging av EAEVE. Komiteene ga også tilbakemeldinger på de områder vi har lyktes svart godt med. Komiteene oppsummerte det viktigste slik: Stage 1: The team has identified several areas of excellence to be especially mentioned: -) quantity, quality and motivation of the staff who is highly dedicated; -) student-oriented policy which is highly appreciated by the students; -) cooperation between departments, sections and national institutes; -) teaching of courses in integrated blocks, although time-consuming for the staff; -) Aquatic Veterinary Medicine which is a unique feature of the establishment; -) training in small ruminant medicine in the Sandnes campus; -) teaching and hands-on training in animal production; -) practical training in meat inspection, food hygiene practices and food safety assurance methodologies; -) research-based teaching. The team has also identified several suggestions for improvement to be mentioned: -) development of a strategy plan for the future and a procedure to evaluate the suitability of new organisational structures; -) development of a transversal multidisciplinary research centre in biosciences to stimulate research in veterinary medicine and to implement the one-health concept; -) further development of IT-services and E-learning; -) earlier exposure of students to animals/clinics, aquatic medicine, food safety, health management and research; 8

9 9 -) increase of the adequately trained staff in the 24-hour emergency service; -) more formal organisation of the internship system and further increase of the number of residencies in clinical departments; -) further increase of the clinical case load; Stage 2: The Stage 2 team has identified several areas of excellence to be especially mentioned: evidence of a well-developed culture of quality that is strongly embedded in all of the establishment s operations; democratic decision-making processes; open door policy of the staff, priority given to students needs and empowering of the students; responsibilities known by all and well understood; goals set on the level of the establishment as a whole are operationalised staff appraisals performed in agreement with the national rules and used as steering instruments; dropout students individually contacted to understand their reasons for discontinuing their studies prior to graduation. The Stage 2 team has also identified several suggestions for improvement: keep short and simple communication pathways, clearly defined responsibilities and QA system even in the new structure; optimise QA of clinics visited by students for extramural practice; evaluate clinical work of students more regularly; further acknowledge and develop clinical specialisation; implement a reporting system for near-injuries to set preventive measures; present Learning Objectives and intended Day-One Skills as well as safety issues at the beginning of each course/block; provide a check-list of intended Day-One Skills to students; increase certifications by external quality assuring bodies and perform regular customer surveys in units that are offering their services to external clients; collect feedback from extramural clinics on undergraduate students and from employers on graduates. 1.2 Organisering av kvalitetsarbeidet Ansvaret for kvalitetsarbeidet forankres i ledelsen på alle nivåer og det tilrettelegges for deltakelse av alle ansatte og studenter. Faglig leder for veterinær- og dyrepleierstudiet rapporterer til dekanen. Det er utarbeidet et mandat som gir faglig leder myndighet i studiesaker delegert fra de fire instituttene som i fellesskap er ansvarlig for veterinær- og dyrepleierstudiet. Faglig leder har blant annet myndighet til å oppnevne rådgivende utvalg på campus Adamstuen og er leder av studieprogramutvalget for veterinær- og dyrepleierstudiet (SU vet.skolen). Rutinene ved rapportering til instituttleder og arbeid med instituttenes rapport fungerer godt. De ulike undervisningsblokker er godt forankret hos instituttledelsen. Studentene er aktive i kvalitetsarbeidet. SU vet.skolen, lokalt LMU og lokalt IU er rådgivende overfor faglig leder. Det er link mellom lokalt SU vet.skolen til sentralt SU og lokalt LMU til sentralt LMU. Det er foreløpig ikke opprettet sentralt IU. Dette systemet vil bli videreført. Utvalg for PhD og diplomatutdanningen har ligget nede i En av instituttlederne har ansvar for utvalget, men på disse studiene er det ingen felles lederfunksjon på campus Adamstuen. Dette vanskeliggjør kvalitetsarbeidet på grunnplanet innen dette området. 9

10 Strategi og plandokumenter Strategier, plandokumenter og budsjettprosesser skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Gjennomføringsgrad av tiltakene fra fjorårets rapport indikerer at NVH/NMBU Veterinærhøgskolen jobber godt med å gjennomføre de foreslåtte tiltak. Dog har fusjonsprosess medført at en del studieutviklingssaker har blitt utsatt. 1.4 Regelverk NMBU Veterinærhøgskolens regelverk skal være effektive instrumenter i kvalitetsarbeidet. Retningslinjene for fordypningsoppgaven og prosjektretningen ble revidert våren Studieavdelingen campus Adamstuen er godt i gang med å «oversette» dokumentene til ny institusjon og å publisere disse på Fronter. Studieavdelingen er sterkt forsinket med å revidere regler for husdyr- og fiskepraksis og forskerlinje. Studieavdelingen fikk fra september 2014 engasjert en person til å jobbe med å få det administrative regelverk og studieplan på forskerlinja klart. Det er også flere rutiner blant annet dokumentasjon på tilstedeværelse i klinikkene, tildeling av klinisk eksamen, retningslinjer for studentlisens og autorisasjon, som skulle ha vært igangsatt. 1.5 Samfunnsrelevans NMBU Veterinærhøgskolen skal ha systemer som sikrer studienes samfunnsrelevans. Instituttene har gjennom egen aktivitet stor kontakt med sine interessenter (Se instituttenes rapporter). Råd for samarbeid med næringslivet (RSA) på lokalt plan er foreløpig ikke videreført. Instituttlederne uttrykker ønske om dette i sine rapporter. SU vet.skolen tok på egenhånd initiativ til å invitere «samfunnet» i form av Den Norske Veterinærforening, Mattilsynet og Veterinærinstituttet til seminar om ny studieplan i november SU vet.skolen vil også fremover involvere ulike samfunnsaktører i arbeidet med ny studieplan. NVH fikk signaler fra kunnskapsdepartementet høsten 2011 om at det skulle opprettes en forskningslinje på NVH etter samme modell som for medisinstudiet. Det ble imidlertid ikke fulgt opp med midler h2012. NVH fulgte derfor dette opp med KD i etatstyringsmøte i juni 2013, og i statsbudsjettet for 2014 ble det lagt inn midler for 7 studieplasser. Dette ble videreført i budsjettet for 2015 og er en permanent ordning. Dette vil ytterligere tilrettelegge for studenter som er spesielt interessert i forskning. 7 studenter fra kull 2010 og 2011 ble tatt opp på forskerlinja våren 2014 og startet på denne august Nytt opptak vil foregå våren 2015 og tilbudet går til kull 2011 og Dekanen på Vetbio fakultetet har startet et arbeid med å se hvordan akvamedisin kan få en viktigere plass i profesjonsutdanningen. Det er i dette arbeidet vektlagt fisk som produksjonsdyr og helsestyring. Valg av differensieringsretning Kull06 (gammel Kull07 Kull08 Kull09 Kull10 ordning) Smådyr (2 stk forskerlinje) Hest ProdMat Akva (2 stk forskerlinje) Prosjekt (1 stk fra kull 09) Produksjonsdyr Mattrygghet

11 11 For kull 2010 var det ingen studenter som ikke fikk sitt førstevalg. For første gang var det ledige plasser på både hest og smådyrdifferensieringen. Det var rekordmange som har valgt akvamedisin. Prosjektretningen opprettholder søkningen. I tillegg valgte 4 på dette kullet forskerlinja. 1.6 Studentmedvirkning Studentenes deltakelse i kvalitetsarbeidet skal bidra til høy kvalitet. NMBU Veterinærhøgskolen har et aktivt VSR og sett fra ledelsen sitt ståsted er det enkelt å få studenter til verv. VSR nedlegger imidlertid mye arbeid i å få dette til. Det er også svært høy svarprosent på temperaturmålingene på NMBU Veterinærhøgskolen. Quest back som studentevalueringsverktøy medfører fortsatt svært høy svarprosent. Tabell 1: Viser svarprosent på temperaturmålingene: Veterinærstudiet Svarprosent % Dyrenes biologi 89 Cellebiologi 96 Populasjonsmedisin 89 Anatomi og fysiologi 92 Ernæringslære 94 Allmenn sykdomslære 84 Infeksjonslære 77 Farmakologi og toksikologi 77 Mattrygghet 76 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære semester semester semester 65 Differensieringsår/sluttevaluering hos vårkandidater Dyrepleierstudiet Svarprosent Forsøksdyrlære 88 Kommunikasjon dyr-menneske 91 Anatomi og fysiologi 85 Infeksjonsbiologi 81 Sluttevaluering. Kandidater fra kull 2012.Vår Omdømme NMBU Veterinærhøgskolen skal gi et riktig og positivt bilde av NMBU Veterinærhøgskolen som studiested. NMBU Veterinærhøgskolen tilbyr svært populære studier som det er meget vanskelig å komme inn på. En av de utfordringene dette medfører er at rekruteringen har en skjev kjønnsbalanse og at over 80 % av studentene på veterinærstudiet er jenter og nesten 100 % av studentene på dyrepleierstudiet er jenter. Gjennom differensieringsårsvalgene ser vi at ca 1/2 parten av veterinærstudentene er mest interessert i smådyr og hestemedisin. Samtidig ser vi en interesse for akvamedisin og forskning som vi antar at de tilegner seg gjennom studiet. Følgende aktiviteter har foregått: Arbeid med nye nettsider for NMBU og profilering av veterinær- og dyrepleierstudiet Forskningstorget høst 13 Åpen dag mars 14 Medieoppslag knyttet til studiene Nye studiebrosjyrer 11

12 12 Profilering gjennom studiemesser På ulike veterinærhøgskoler i Europa tas ulike virkemidler i bruk for å få de «riktige» studentene gjennom opptak, mens trenden i Norge er å gå bort fra særordninger rundt opptak og basere mer på karakterer. Å gjennomføre tiltak på dette området krever imidlertid større kunnskap om effekten på lang sikt av ulike opptaksmodeller og kunnskap om hvordan dette kan gjøres under norske forhold. Det krever også økt ressurser til opptaksarbeidet. En annen variant er å reservere plasser/linjedeling til utvalgte studentgrupper. Dette bør vurderes under arbeid med ny studieplan. En tredje innfallsvinkel er å se på effekt av ulike rekrutteringstiltak på ulike studentgrupper. Hvordan får vi de «riktige» søkerne? Dette vil være en aktuell utfordring for NMBU. 2. Grunnstudiene NMBU Veterinærhøgskolen skal ta opp de beste studentene på sine studietilbud og gjennomføre opptaket på kvalitativt god måte. Utdanningene ved NMBU Veterinærhøgskolen skal være forskningsbasert og holde høy faglig og pedagogisk kvalitet. Uteksaminerte kandidater skal ha høy kompetanse og være godt forberedt for samfunnsoppgaver innenfor NMBU Veterinærhøgskolens fagområder. 2.1 Søkerne DBH tall: Totalantall søkere til veterinær- og dyrepleierstudiet Studieprogram Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt 2-årig Dyrepleierutdanning Veterinærmedisin Grunnutdanning I 2002 ble kravet om 6 måneder sammenhengende praksis som opptakskrav til veterinærstudiet tatt bort. I perioden før 2002 lå antall søkere på personer. Det er en liten nedgang i totalantall søkere. Antall søkere som har veterinær og dyrepleier som første valg er stabilt på veterinærstudiet: 500 (2013) (2014) og hadde en oppgang på dyrepleierstudiet: 447 (2013) til 456 (2014). 2.2 Opptak NMBU Veterinærhøgskolen skal ha et rettferdig og riktig opptak av studenter. Ved årets studiestart på kull 2014 møtte 79 veterinærstudenter hvorav 12 menn. På dyrepleierstudiet møtte 36 hvorav 1 mann. Å gi plass til 79 studenter er overbooking i forhold til opptaksrammene på 70. I de 2 siste årene har flere veterinærstudenter møtt til studiestart enn tidligere. I 2013 ble det tatt opp 78 nye studenter til vet kull 13, hvorav 13 menn. Det ble tatt opp 34 nye studenter til dpl kull 13, hvorav 1 mann. Årets opptak ble kjørt sentralt fra ÅS. Det forløp uten problemer. Mottaket forløp også etter planen og det meste fungerte slik det skulle. Det ble gjennomført erstatningsopptak høsten 2013, og 5 startet på studiet i Det ble utlyst nytt erstatningsopptak våren 2014 til kull

13 13 Det ble tatt opp 2 tilleggsstudenter høsten 2012 med oppstart i studenter ble tatt opp på forskerlinja våren 2014 med studiestart høst Dette ble etablert som et 2 årig master: Vetforsk. 2.3 Studieinformasjon og ledelse Studentene skal til enhver tid ha tilgang til nødvendig informasjon om studiene og yrkesmuligheter. Studieledelsen skal være tydelig og mest mulig forutsigbar. Det ble gjennomført kursing av 50 undervisere sommeren 2013, slik at Fronter (ny E-læringsplattform og informasjonskanal) implementeringen startet fra august Dette var planlagt å bli ferdig i løpet av studieåret h13 og v14. Fronter er tatt i bruk i svært stor grad av undervisere og studenter på adamstuen. Det var imidlertid stor misnøye med Fronter høsten Fra Januar 2014 ble det opprettet et redaksjonsråd bestående av 2 vitenskaplig ansatte, 2 studenter og 3 representanter fra studieavdelingen, blant annet ressursperson fra Ås. Det ble vedtatt å lage studieprogramrom + emnerom slik at alle får tilgang til forelesningsnotater for hele studieprogrammet. Denne omleggingen tok hele våren. Først høsten 2014 er vi kommet så langt at det begynner å ligne på ett sluttresultatet. Temperaturmålingene våren 2014 indikerte fortsatt stor misnøye med fronter og VSR tok dette opp på møtet med ledelsen. Det gjenstår å se om sluttresultatet faller i smak hos brukerne. Det er planlagt nytt møte i redaksjonsrådet i januar 2015 for å diskutere veien videre. Studentene får direkte kontakt med arbeidslivet på studiene gjennom egen virksomhet på NMBU Veterinærhøgskolen og utplasseringsordninger. Høsten 2014 ble det gjennomført et opplegg med DNV for å informere de nye veterinærstudentene om yrket, og en egen bolk om akvamedisin. Dette ble tatt positivt imot hos de nye veterinærstudentene. Veterinærstudentene får også informasjon om karriereveier blant annet i faget akvamedisin og mattrygghet og informasjonsmøtet om differensieringsretningene. Det ble gjennomført en karrierekveld for alle veterinær-og dyrepleierstudenter april Hele 124 studenter deltok på dette. Det ble ikke planlagt karrierekveld i 2014 i regi av NMBU, men det er planer om å få dette i gang igjen lokalt på Adamstuen Det arbeides på studieavdelingen å få til enda bedre rutiner for oppfølging av studenter med problemer. Det forsøkes også å ha møte med alle kullene ved semesterstart. Høsten 2014 ble dette gjennomført med alle kull på begge studiene. Utdanningsleder og SU Vet.skolen har en sentral rolle i å arbeidet med å forbedre kvaliteten på studiene. Pga fusjonen og EAEVE besøket lå dette arbeidet noe på vent våren 2014, men er gjenopptatt. 2.4 Studieprogramkvalitet NMBU Veterinærhøgskolen skal tilby studieprogram med høy faglig og pedagogisk kvalitet. Veterinærstudiet: Innhold og vektlegging i studieplan og undervisning, faglig profil: Det henvises til instituttenes rapport om arbeidet i de enkelte blokker. Særlig de kliniske fag rapporterer om de utfordringer økt studenttall gir og de tiltak som iverksettes for å gi et så kvalitativt godt tilbud som mulig innen eksisterende rammer. Samtidig er tiden til rådighet i klinikken liten. Følgende endringer i studieplanen ble gjort i 2013/2014: Mer luft i 7. semester og bedre klinikkforberedelse gjennom undervisningen. Innføre opplegg med kirurgitrening på døde dyr, klinikkforberedende uke, temaet behandling og nytt eksamensopplegg (h 2013-kull10). 13

14 14 Endring i differensieringsåret, hvor smittevernkurset blir avviklet på 1 uke i stedet for over 2 uker. På smådyr og hest gis det tilsvarende mer klinikk, mens på akvamedisin økes vektlegging av fordypningsoppgaven. På ProdMat ble det gitt mer kliniske gjennomganger (h 2013-kull08) Våren 2014 ble faget profesjonsetikk implementert (kull 10). Det blir 9 undervisningstimer per student (gruppevis) + hjemmearbeid. Vaktordning og akuttenhet ble åpnet på smådyrklinikken. Dette innebar utvidelse av vaktene og bedre kontroll med deltakelse. En arbeidsgruppe arbeidet med revisjon av husdyrpraksis til også å inkludere fiskepraksis. Våren 2013 startet prosessen med å utvikle ny studieplan. Planen for dette ble vedtatt av Styret våren Det planlegges at de første studentene skal starte på ny plan h Høsten 2013 ble det avholdt et faglig seminar med Stephen May og Peter Van Beuchelen for ca 40 undervisere og studenter. Dagen etter hadde SU et internseminar i sammen med de eksterne foredragsholderne. Det ble også gjennomført gruppearbeid som ble bearbeidet i ettertid og disse skisserte mange momenter ble sendt nytt SU for å ta med seg inn i studieplanarbeidet. Studentene bidrog med eget gruppearbeid. Desverre ble det pause i planen våren 2014, men er gjenopptatt høsten Studiestart er utsatt til h 2017 grunnet dette. EAEVE forberedelse Høsten 2013 ble begge selvevalueringsrapportene ferdigstilt. Frem til mars 2014 ble det nedlagt mye arbeid i å kunne gjennomføre EAEVE besøket. NMBU Veterinærhøgskolen fremstod ryddig og pen. Forskerlinja Faglig leder nedsatte en arbeidsgruppe som utarbeidet et forslag til opplæringsdel våren De første studentene startet august KD ga tilatelse til å bruke egne midler som stipend, da en stipendordning ikke var kommet på plass. Høsten 2014 ble det frikjøpt en person til å få det administrative rundt forskerlinja på plass. Dyrepleierstudiet: Dyrepleierstudiet ble akkreditert av ACOVENE for 1 år høsten 2012, og reakkredert NMBU Veterinærhøgskolen foreslo for kunnskapsdepartementet (KD) etter en intern prosess på NMBU Veterinærhøgskolen å utvide dyrepleierstudiet til en 3. årig bachelor. Dette vil kunne gi rom for ny faglig aktivitet som rehabilitering, smittehygiene og klinikkdrift som det er behov for i samfunnet. Innenfor eksisterende rammer er det ikke rom for nye fag. Ved høstens budsjettforslag fra KD ble ikke dette nevnt. Det ble startet et prosjekt (VECTAR) for bedre kvalitetssikring av intern og ekstern praksis ved å bruke et nytt elektronisk evalueringsverktøy. Dette prosjektet ble avsluttet v2013 og tatt i bruk fra h2013. Studieutvalget jobbet våren 2012 med å vurdere å gjøre mer av den eksterne praksisen internt. Dette ble vedtatt av rektor h2013 og ble gjennomført fra v2014 på kull Samtidig ble kravene til deltakelse på obligatoriske aktiviteter presisert i studieplanen. På bakgrunn av studentevalueringene og erfaring fra første års gjennomføring av internpraksis, vil det bli foretatt en del endringer i rotasjonene fra studieåret 14/15. Studentene angir i studentevalueringene at det gikk utover praksisen å skrive fordypningsoppgave, da det ikke var avsatt tid til denne. Fordypningsoppgaven ble vedtatt av SU til å utgå fra kull 2014 og heller innføre en bacheloroppgave når studiet blir 3årig. Alle emnene ble gjennomgått for å få bedre balanse mellom studiepoeng og arbeidsbelastning. Det medførte en omrokkering av studiepoengene mellom emner fra kull Noen emner skiftet navn for bedre dekke innholdet i blokka fra kull Studieutvalget jobbet h13 og v14 med: Seminar om studieplan h13 og momenter overført til nytt SU. Årlige revisjoner av studie- og semesterplaner, samt SEVU kurs Justeringer av studieplan for kommende år på dyrepleierstudiet (se over) Vedtok endringene vedrørende internpraksis på dyrepleierstudiet Vedtok å endre deleksamen i mattrygghet (fom kull 12) og infeksjonslære (fom kull 13) til å bli bestått/ikke bestått fra vår 2015 Reviderte klinikkgodkjenningen for veterinærstudiet for og differensieringsår. Vedtok å åpne for fiskepraksis i stedet for inntil 2 uker husdyrpraksis fom kull

15 15 Mandat og plan for nytt SU ble gjennomgått Orientering om forskerlinja og EAEVE og one health Endring av skjema for påsitterpraksis 2.5 Studienes vurderings- og sensurordning Studienes vurderings- og sensurordninger skal sikre høy kvalitet på uteksaminerte kandidater. Veterinær: Endringer i eksamen i innledende veterinærmedisin ble implementert. Statistikk og epidemiologi ble også slått sammen til en eksamen. Det er planlagt endringer i mattrygghet og infeksjonslære for våren Patologi vurderte å endre eksamen, men utsatte dette. Dyrepleier: Fordypningsoppgaven er planlagt å utgå. Eksamen i sykdom og stell blir fra våren 2015 flyttet til et mer gunstig tidspunkt og det innføres leseuke. Det er relativt få tilfeller av forsinket sensur, men i enkelte eksamener har dette skjedd. Dette blir fulgt opp. 2.6 Undervisningskvalitet Informasjon, undervisning, veiledning, vurdering og sensur skal være av høy kvalitet. Det henvises til instituttenes rapporter for fyldig redegjørelse og tiltak internt i de enkelte blokker. Rapportene viser med all tydelighet at studentevalueringene leses nøye og blir fulgt opp og det gjøres mye arbeid i de enkelte blokker for å øke kvaliteten. Tabellen under gir en oversikt over hvor fornøyd studentene totaltsett har vært med studienes blokker. En slik tabell kan brukes som overvåking og være en indikator dersom noen blokker/temaer over tid blir liggende lavt. Den gir et bedre bilde av problemer med studieplanen som helhet. Til høyere tall, til flere studenter er meget eller svært godt fornøyd (gitt 5 eller 6 på evalueringer). For de fleste blokker ble det gitt mye firere der prosentsatsen i tabellen er lav og dette indikerer også over middels fornøydhet. I blokker merket med* ga over 15 % av studentene karakteren 3 eller lavere. Dette indikerer at det er utfordringer på dette området (se diskusjonen under) Veterinærstudiet % andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken (Tall fra forrige studieår 2011/12 er gitt først i grått for å se trender.) Dette er etter studentenes kommentarer et mål for om de fant blokka interessant, hvordan de fant organiseringen internt i blokka og studieplankomposisjon. Ved høy strykprosent faller normalt scoren også. Motivasjon for videre studier ved NMBU Veterinærhøgskolen. Ut i fra studentenes kommentarer så er dette også en indikasjon på hvordan faget møter studentens yrkesforventninger og ikke bare hvor motivert de er for studiet. Trivsel ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette gir en indikasjon på hvordan studentene trives totalt sett på NMBU Veterinærhøgskolen. Det sosiale og studentmiljøet blir vektlagt i kommentarene Stryk % som ligger høyt Dyrenes biologi 84, ,1 92,5 Cellebiologi 58, ,5 87,5 Populasjonsmedisinavlslære 44,2* 37,4* 34,3 80,6 15

16 16 Populasjonsmedisin-stat 39,4* 64,2 Populasjonsmedisin-epi 27,9* 40,3* Ernæringslære 50,0 55* 63,3 85 Anatomi og fysiologi 76,0 60,3 65,6 74,1 Allmenn sykdomslære 61, ,9 Infeksjonslære 53,6 64,6 56,3 68,8 Farmakologi og 82,7 91,7 87,5 75 toksikologi Mattrygghet 54,0 55,3* 38,3 80,8 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære 46,1 26,6* 37,7 71,2 7. semester 16,7* semester Småfe, Sandnes Høns Patologi, teori Patologi, praktisk Akvamedisin på adamstua Akvamedisin i hjelmeland Vilt og rein 17,5* 67,0 37,5* 42,5 72,5 60,0 82,5 30,0* 26* 33,3* 53 42,5 75,5 73,3 88,9 29* - 54,2 9. semester (total inntrykk) Prodmed: Stasjonærklinikk Prodmed: Ambulatorisk Prodmed: Reproduksjon Hesteklinikken Smådyrklinikken: Medisin Smådyrklinikken: Kirurgi Smådyrklinikk: Poliklinikk Offentlig veterinærmedisin Mattilsynet utplassering Sykdomskontroll Kjøttkontroll i Sandnes 28,0* 48,0 90,0 72,0 58,0 34,0* 16,0* 66,0 36,0* 42,0* 22,0* 60,0 38,4 69,2 94,9 84,6 46,2 48,7* 28,2* 79,3 58,9 74,3 41* 94,8 69,3 74,4 Differensieringsår vårkandidat kull 08 Totalvurdering Fellesdel Kifo Fellesdel smittevern Fellesdel ledelse Fellesdel off.vet.med Prodmatretning Smådyrretning Hest - 30,4* 17,3* 21,7* 47,8 17,3* 0* 44,4 50* *Over 15 % ga karakter 3 eller lavere. 69,5 47,8 16

17 17 Dyrepleierstudiet % andel som gir karakter 5 og 6 på total vurdering av blokken (Tall fra forrige studieår 2011/12 er gitt først i grått for å se trender.) Dette er etter studentenes kommentarer et mål for om de fant blokka interessant, hvordan de fant organiseringen internt i blokka og studieplankomposisjon. Ved høy strykprosent faller normalt scoren også. Motivasjon for videre studier ved NMBU Veterinærhøgskolen. Ut i fra studentenes kommentarer så er dette også en indikasjon på hvordan faget møter studentens yrkesforventninger og ikke bare hvor motivert de er for studiet. Trivsel ved NMBU Veterinærhøgskolen. Dette gir en indikasjon på hvordan studentene trives totalt sett på NMBU Veterinærhøgskolen. Det sosiale og studentmiljøet blir vektlagt i kommentarene Stryk % som ligger høyt Kommunikasjon dyrmenneske 64, ,9 96,8 Forsøksdyrlære 81,1 36,7* 43,4 86,7 Anatomi og fysiologi 30,8* 34,5* 58,6 82,8 Infeksjonsbiologi 78,8 57,7 61,6 73,1 Sluttevaluering v 2014, 35,0* 64,5-83,9 kull 2012 *Over 15 % ga karakter 3 eller lavere. Arbeidsbelastning Blokk Veterinærstudiet Hvor stor andel av studentene i % angir å bruke > 40 timer per uke i blokka: Dyrenes biologi 10,5 Cellebiologi 62,5 Populasjonsmedisin 61,2 Ernæringslære 53,4 Anatomi og fysiologi 77,6 Allmenn sykdomslære 77,4 Infeksjonslære 79,2 Farmakologi og toksikologi 60,4 Mattrygghet 72,5 Husdyrvelferd, miljø og forsøksdyrlære 44,4 7. semester semester 84,5 9. semester 97,4 (40%vårkandidater og 60% høstkandidater svarte) Blokk Dyrepleierstudiet Hvor stor andel av studentene i % angir å bruke > 40 timer per uke i blokka: Kommunikasjon dyr menneske 51,6 17

18 18 Forsøksdyrlære 40,1 Anatomi og fysiologi 81 Infeksjonsbiologi 61 Dersom man sammenholder scoren over og leser tallene på bakgrunn av studentenes gang gjennom studiet, og ser på kommentarene som studentene har gitt tegner dette bildet seg: Begge studentgrupper starter på NMBU Veterinærhøgskolen i en lykkerus. De er svært positive etter den første blokka og angir svært høy grad av trivsel og motivasjon og gir mange 6ere. Veterinærstudiet: Trivselen holder seg høy og angir et godt lærings- og studentmiljø. Studentene sier at underviserne stort sett er hyggelige, det sosiale studentliv er svært bra og de trives på NMBU Veterinærhøgskolen. Trivselen faller noe i 8. semester og differensieringsåret. Motivasjonen har høyest score i første blokk; dyrenes biologi. Det er særlig disseksjonen og de mer praktiske deler av blokka de angir som motiverende. Etter populasjonsmedisin er de svært demotiverte. De opplever ikke fagets relevans og de synes det er vanskelig å forstå. Etter sommerferien andre studieår, rett etter ernæringslære, stiger trivselen igjen. De er da midt i fadderopplegget. Så kommer 3 tunge teoretiske blokker og trivselen faller litt, mens motivasjonen har tatt seg litt opp igjen. De ser fagenes relevans. Studentene angir at de stort sett er fornøyd med underviserne og undervisningen. Anatomi og fysiologi får f.eks høy score tiltross for at studentene synes fagmengden er uoverkommelig. En gjennomgående trend for alle fag på NMBU Veterinærhøgskolen med enkelte unntak er at pensum er for stort og tiden for kort. Dette underbygges av instituttenes rapport om at alle blokkansvarlige ønsker mer tid. Faget farmakologi og toksikologi har gjennom år hatt høy score på alle parametre. Dette faget er klinisk rettet og innholdet er avpasset tiden til rådighet. Studentene forstår relevansen. Det samme er trenden i mattrygghet. Trivselen øker. De synes det pedagogiske opplegget er bra, de har tid til faginnholdet. Studentene finner også faget interessant, men bare ikke for sin egen yrkeskarriere. Derfor synker motivasjonen og totalscore. De planlegger ikke å jobbe med dette. Alle de små blokkene sliter mht studentfornøydhet med unntak av dyrenes biologi. Dyrenes biologi er i en særstilling da studentene er klar over at dette er en bli kjent blokk og gitt rom for å kunne etablere seg i Oslo. Undervisningskvaliteten oppleves imidlertid ofte som god i disse små blokkene med lav score. Studentene synes imidlertid at blokkene er for intensive og fullpakket, og er enten uheldig plassert i studieløpet eller i kalenderen. Dette må tas i betraktning ved utarbeidelse av ny studieplan. I ernæringslære og husdyrvelferd slo også misnøye med Fronter ut i statistikken. Det var lavere strykprosent i statistikk, noe som antakelig slo ut positivt. 7. semester skiller seg ut fra fjoråret. I denne blokka ble det implementert flere endringer. Studentene satte spesielt stor pris på kirurgiøvelsene. Også den klinikkforberedende uka ble tatt godt i mot. Samtidig sank strykprosenten. Studentene setter umåtelig stor pris på praktisk undervisning når det ellers er mye teori. For klinikktemaene i 8. og 9. semester angir studentene for få pasienter, fravær av personalet og for mye dødtid igjen i studentenes kommentarer der scoren er lav. Også manglende organisering av dagen blir trukket frem. På smådyr er det innført fagdager som studentene er fornøyd med, men pga fravær av undervisere fikk de ikke det de forventet og dette skaper mye misnøye. Se instituttenes rapport for mer detaljer. Utplasseringen i Sandnes fikk en dropp i score i år. Studentene mener at dette er for forelesningspreget og kunne like gjerne vært avholdt i Oslo. Utplassering i akvamedisin får imidlertid svært gode tilbakemeldinger. Blandingsrotasjonen i 9. semester med unntak av kjøttkontroll blir gitt svært lav score. Studentene ønsker å lære klinikk på dette tidspunkt og føler da at de kaster bort tiden med andre fag. Kjøttkontrollen får imidlertid svært høy score og har lykkes i å nå frem til studentene tiltross for at studentene nærmer seg klinisk eksamen! En gjenganger i kommentarene for alle blokker er at foreleser går langt over tiden for å rekke alt og at det blir minimalt med pauser. Dette var også gjenganger i fjorårets kommentarer, og burde være enkelt å gjøre noe med! Tid brukt på studieaktivitet angir studentene som svært høy. Shotundersøkelsen foretatt av studentsamskipnadene i Norge vinteren 2014 angir at veterinærstudenter bruker i snitt 40 timer i uken. I andre studier i Norge ligger dette på rundt 30 timer. 18

19 19 Differensieringsåret ble for første gang evaluert kvantitivt. Det var imidlertid godt kjent at kull 2008 var misfornøyd, særlig med ProdMat. Evalueringen indikerer at dette også gjalt differensieringsåret generelt. Det gis generelt ganske lav score, men de enkelte kurs innen retningen i hest, smådyr og produksjonsdyr får høy score! Det er altså totalpakken studentene er misfornøyd med. Det er grunn til å følge med på om dette holder seg og om tendensen til lavere trivsel og motivasjon på slutten av studiet også fortsetter i seinere evalueringer. Fra 8. semester og til differensieringsåret er studentene i en mer yrkeslik del av studiet. Det kan også være en viss slitasje når studentene i løpet av så mange år har jobbet svært hardt for målet. Et annet forhold er at studentenes frykt for å mislykkes i yrkessammenheng kan slå inn. De er klar over at det er mye de fortsatt ikke kan og dette kan være vanskelig å håndtere av den enkelte. Med noen få unntak var scoren svært reproduserbar fra i fjor. Også studentenes kommentarer i de enkelte blokker går igjen. Det er derfor all grunn til å ta dette med i arbeidet med ny studieplan. Det som over tid har fremkommet i disse evalueringene er også en årsak til at vi må revidere studieplanen radikalt, da det er vanskelig å rette dette uten å gjøre større endringer. Dyrepleierstudiet Også dyrepleierstudentene starter med svært høy motivasjon og trivsel. Anatomi og fysiologi har til tross for tiltak i fjor vedvarende lav score. Studentene angir for mye pensum på kort tid. For mye detaljer. Lite undervisningstimer som medfører at foreleserne går langt utover oppsatt tid. Foreleserne i seg selv får gode tilbakemeldinger. I henhold til instituttets rapport er det planlagt nye tiltak. Infeksjonsbiologi var også et fag som slet i forhold til disse forhold, men en revisjon av blokka har ført til en annen vektlegging og fornøydhet. Eksamensresultater har som følge av revisjonen også økt betraktelig. Kull 2013 gir alle blokker en lavere score enn kull Forsøksdyrlære fikk lavere score i år med flere misfornøyde studenter. En av årsakene kan være at dette kullet hadde sterke meninger om bruk av forsøksdyr og dermed var mindre motivert for undervisningen. Totalscoren på sluttevalueringen har høy fornøydhet for kull Dette kullet har vært mer fornøyd enn kullet før og etter. Men kommentarene påpeker også her en fragmentering i innhold (litt av alt). De ønsker at studiet skulle gått over 3 år for å få gått mer i dybden av temaene. Studentenes tidsbruk brukt på studiet angir at det burde vært foretatt en bedre utjevning mellom blokkene. Korte intensive blokker fungerer heller ikke på dyrepleierstudiet. Eksamensrutiner og sensur Det har for årets eksamener (h13/v14) vært en sak med formell feil behandlet i Styrets klagenemnd. Studenten fikk ikke medhold. En sak med formell feil ble løst via sensur. Det har i løpet av året innkommet 18 klager på karakterfastsettingen. To karakterer ble hevet og tre karakter ble satt ned. 2.7 Klinikker og laboratorier NMBU Veterinærhøgskolens klinikker og laboratorier skal være av en slik kvalitet at studentundervisningen er tilpasset samfunnets krav og behov Det vises til instituttenes rapport. Se også punkt om HMS 2.8 Resultatkvalitet Studiene skal kunne fullføres innen normert tid med kvalitativt godt resultat. NMBU Veterinærhøgskolen gikk i rapporten 12/13 grundigere inn i frafallsproblematikken på veterinærstudiet, da tall fra DBH i 2012 indikerer en nedgang i resultater. For 2013 er det en gledelig oppgang i resultatene, noe som indikerer at vi er på rett vei. Strykprosenten faller på begge studier og andelen med karakter A økte på veterinærstudiet. 19

20 20 Følgende tall fra DBH: Karakterfordeling totalt på veterinærstudiet A B C D E F Vet % 34.7 % 28.9 % 14.6 % 5.9 % 6.1 % Vet % 31.4 % 32.2 % 15.6 % 6.2 % 6.1 % Vet ,5 % 30,7 % 32,5 % 15,5 % 6,8 % 5,0 % Strykprosent på veterinærstudiet (DBH data): Veterinærstudiet 11,2% 7,7 % 6,0 % 4,8 % 3,5 % 4,4 % 5,8 % 4,8 % Dyrepleierstudiet 4,3 % 4,5 % 4,2 % 5,9 % 3,9 % Registrerte studenter Veterinærstudiet Dyrepleierstudiet Studiepoengproduksjon totalt Veterinærstudiet 319,6 325,8 333,5 340,6 323,2 348,2 Dyrepleierstudiet 43,8 52,4 49,2 60,9 59,2 53,4 Studiepoengproduksjon per student Veterinærstudiet 51,5 48,9 49,9 51,4 48,7 50,7 Dyrepleierstudiet 46,1 50,8 55,8 44,5 Utvikling i ferdige kandidater på veterinærstudiet: Opptaksår*/ kandidatår 1998/ / / / / / / / / / / 2013 Student opptak Vedtatte opptaksrammer Ferdige kandidater** Forklaring til tabell: *Dette er DBH tall som frem til 2008 er noe høyere enn antall som faktisk startet, da de studenter som seinere ikke møtte ved studiestart er med i tallet. Fra 2008 angir tallet hvem som faktisk møtte. Det ble imidlertid hvert år fylt opp med studenter inntil opptaksrammen. Frem til og med 2003 skulle det ideelt være 56 studenter på kullet. Fra 2004 skulle det være 60 for så å økes til 70 i I 2005 ble det imidlertid satt et tak på 48 studenter fra kunnskapsdepartementet. Fra 2006 ble 70 studenter tatt opp. **På grunn av at noen studenter har normert tid 5,5 år og andre følger normert tid 6 år, så er ikke år for år direkte sammenlignbart. Andre forhold som også skjedde i denne perioden: Ved opptaket i 2002 falt krav om 6 måneders praksis bort. Det førte til flere søkere, men også søkere som har NMBU Veterinærhøgskolen lengre ned på sin prioriteringsliste og vi får søkere uten bakgrunn fra praksis. 20