Revidering av arealdelen. Vurdering av utbyggingsstrategien som grunnlag for arealdel
|
|
- Karoline Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Revidering av arealdelen. Vurdering av utbyggingsstrategien som grunnlag for arealdel Arbeidsdokument pr 14. januar Notat utarbeidet av Kongsberg kommune. Bakgrunn Denne utredningen er er gjort for å laget et beslutningsgrunnlag i forhold til pkt 3 i kommunestyrets vedtak om fastsetting av planprogram, der det er gjort vedtak om at ulike utbyggingsretninger skal vurderes. Utredningen er et grunnlag for vurdering av konkrete arealavsettinger spesielt for å sikre nok og varierte boligtomtarealer. Forhold til skolekapasitet og til transport er spesielt vurdert, disse kriterene er derfor beskrevet som grunnlag for vurderinger. Det er også gjort en vudering av strategien for næringsarealer og handel. Utredningen skal danne grunnlag for endelig fasttsetting av utbyggingsstrategi og konkrete arealavsettinger. Fra forslag til planprogram siteres: Utbyggingsstrategien videreføres fra gjeldende kommuneplan ( ). Kongsberg kommune er en vekstkommune, noe som gir positive planutfordringer for både transportsystemene og arealbruken. Vår utbyggingsstrategi bygger på satsingsområdene i kommuneplanen: Natur, miljø og bærekraftig utvikling. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstvilkår. Utbyggingsstrategien legger opp til kompaktbyprinsippet med korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser er sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge. Gjeldende kommuneplan avsetter utbyggingsområder i sentrum, som fortetting nær sentrum og boligfelter i randsonen til byggesonen. Hvittingfoss er et viktig tettsted, og Efteløt og Jondalen er nærsentre som skal styrkes med boligbygging - noe som gjeldende kommuneplan inneholder. Kongsberg syd/skrubbmoen er i gjeldende kommuneplan langsiktig utbyggingsretning for Kongsberg. En økende andel av boligutvikling og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet legges til sentrumsområdet. Kommuneplanen har mål om 2 % vekst i befolkningen årlig, tilsvarende omlag 250 nye boenheter i året og 3000 boenheter i perioden Kongsberg har en målsetting om å tiltrekke unge familier, idealet er unge par som kan tenke seg å jobbe i og flytte til Kongsberg. Volum og mangfold i boligbygging er et prioritert satsingområde i kommunens handlingsprogram. Handlingsprogrammet konkretiserer boligvolumet til 250 nye boenheter pr. år med variert tilbud i form av beliggenhet, boligtyper og prisnivå. Kongsberg skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. Det skal til en hver tid være attraktive og tilgjengelige næringsarealer og det skal samarbeides regionalt om dette.
2 Kongsberg har en varehandelpolitikk hvor hensyn til sentrum prioriteres. Handel lokaliseres til sentrum i byen og Hvittingfoss. Unntak er plass- og transportkrevende næringsliv som lokaliseres til avsatte områder og dagligvareforretninger som kan plasseres i lokalmiljøene. Fritidsbebyggelse: Hovedstrategien for hytteutvikling er utbygging i og i tilknytning til eksisterende hytteområder. Områdene tilrettelegges for middels eller høy standard. Ved fastsetting av planprogrammet for revidering av arealdelen vedtok kommunestyret justeringer i utbyggingsstrategien og at denne skal supleres. Kommunestyret har fastsatt planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel , (vedtak av 17. oktober 2012) jf 4-1 i plan- og bygningsloven hvor følgende endringer i forhold til planforslag av 27/ er lagt inn: 1. Utbyggingsstrategien suppleres med at en økende andel av boligutviklingen og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet skal skje i sentrumsområdene. 2. I kapt 6.1, legges inn en ny politisk behandling med siling av private innspill som omhandler forslag til ny arealbruk. 3. Utbyggingstrategien suppleres med - at videre sentrumsplanlegging må sørges for gode og attraktive boliger for barnefamilier (bl.a. nok grøntareal og trafikksikre løsninger) - at det skal sikres nok og varierte boligtomtearealer (til småhusbebyggelse) nær byområdene. Både Bevergenda og Gamlegrendåsen øst og sør må tas med i videre vurderinger
3 Barneskolekapasitet og boligbygging. I behandling av sak om skolestruktur vedtok kommunestyret å beholde eksisterende skolestruktur. Punkt 2 i kommunestyrets vedtak berører kommuneplanarbeidet direkte. 1. Nåværende skolestruktur opprettholdes. 2. Fremtiden til Efteløt, Jondalen og Berg skoler er avhengig av at elevgrunnlaget opprettholdes og/eller styrkes. For at dette skal lykkes, må kommunens plan- og byggesaksbehandling (politisk og administrativt) på en smidig måte i samarbeid med lokalsamfunnene, tilrettelegge for boligbygging som kan styrke elevgrunnlaget i disse skolekretsene Lokalisering av og tilrettelegging for ny boligbygging er det virkemidlet kommunen har for å påvirke hvordan elevmassene fordeler seg mellom skolene i kommunen. I kommende handlingsplanperiode planlegges utvidelse av Raumyr barneskole og utvidelse/ombygging ved Kongsgårdmoen. Prognoser for elevtallsutviklingen med 2% årlig vekst, viser at det er nødvendig å øke barneskolekapasitet ytterligere med minst en parallell i andre halvdel av planperioden. Dersom kapasitet i eksisterende skoler ikke blir godt utnyttet eller at boligbygging lokaliseres der det er lite kapasitet, kommer behovet tidligere i planperioden. Kommunestyret har en ambisjon om å øke opp til innbyggere. Ved to prosent årlig vekst i befolkningen, kan dette nås midt på 2030 tallet. For å ta i mot barneskoleelever må da barneskolekapasiteten økes med ytterligere 1-2 paralleller. Kapasitet for boligbygging i barneskolekretsene i Kongsberg: Vurderinger av kapasitet ved barneskolene er gjort med forutsetning om 2% årlig vekst i befolkningen og en fordeling i forhold til boligbygging i gjeldende arealdel. Det er gjort ett unntak ved at utbygging i Saggrenda ikke er tatt inn fordi støyproblematikken fra Heistadmoen ikke er løst. Vurderingene viser at Jondalen, Efteløt og Hvittingfoss har god kapasitet i hele planperioden. Berg har noe begrensninger. Dette kan løses ved at flere av klassene kan flyttes til Kongsgårdsmoen. For skolene på østsiden av byen; Gamlegrendåsen, Madsebakken og Raumyr vil den samlede kapasiteten kunne dekke planlagt boligbygging i gjeldenede arealdel forutsatt at Raumyr utvides. Ny utbygging må dekkes med at kapasiteten i disse barenskolene økes. Kongsgårdmoen vil etter utbygging ha kapasitet til ny boligbygging og til å dekke manglende kapasitet ved Wennersborg samt endel utbygging i kretsen forøvrig. Skavanger og Wennersborg har noe underdekking i kapasiteten ved barneskolene.
4 Transport, veier og kollektivtransport Utbygd ny E134 legges til grunn i arbeide med ny arealdel. Etter utbyggingen vil det være god veikapasitet fra sentrum til Kongsgårdmoen/Saggrenda og fra sentrum til Skollenborg/Rudsmoen. Det vil være behov for utbedringer langs fv 40 gjennom Skavanger, men dette ansees ikke å være til hinder for utbygging. Utbygging i Bevergrenda forutsetter ny Bevergrendvei. Dette er et omfattende veianlegg med et kostnadsbilde på millioner. Finansiering ligger ikke inne i noen veiplaner. Drammensveien mot Hokksund vil ha god kapasitet etter ombyggingen av E134. Jernbaneverkets planer for bedre togtilbud til Kongsberg har en langsiktig horisont. Først mot 2040 er det planer om en innkorting av toglinja med dobbeltspor og dermed muligheter for hyppige avganger. For betjening av Teknologiparken, arbeider Jernbaneverket med å opprette togstopp ved Gomsrud som et kortsiktig tiltak. Som permanet togtilbud til Teknologiparken, er det aktuelt å forlenge lokalpendlen til Sandsværmoen (etter innkorting av toglinja mellom Kongsberg og Darbu). Kommunestyret har sluttet seg til målsettinger om at biltrafikkveksten skal reduseres selv med økninger i folketallet. En del av økningen i transport kan tas med gåing og sykling. På avstander mer enn 2-3 km vil busstilbud være alternativet til privatbil. Konsekvensen av dette er at nye utbyggingsområder må lokaliseres og tilrettelegges slik at buss kan betjene disse. Løsningen for dette vil være å lokalisere utbygging nede i dalbunnen og fortette inntil eksisterende busslinjer, evt med forlengelse. Ved fortetting er 400m til busstopp en maksimal avstand fra bolig til busstopp for at buss skal være konkurransedyktig. Utenfor byområdet vil en strategi om å utvikle tettstedene være eneste mulighet for å kunne gi folk tilbud om kollektivtransporttilbud. For å styrke bruk av tog, vil utbygging i sentrum og sentrumsområdene være viktig. Et utbyggingsmønster som støtter opp under bruk av buss og tog, er en forutsetning for statlige og regionale investeringer og tilskudd til drift av kollektivtransporttilbudet.
5 Beskivelse av alternative utbyggingsretninger. Kompaktbyen Nye boligområder Fig. Illustrasjon av nye boligarealer for småhus i Kompaktbyen Kompaktbyen består av sentrum, sentrumsnære områder med tilhørende boligområder. Kompaktbyen består i hovedsak av bebygde arealer, trafikkarealer og regulerte grøntområder. Utbyggingspotensiale ligger i hovedsak på trafikkarealer og utvikling av eksisterende byggeområder. Store deler av området er regulert og tilrettelagt for utvikling, fortetting og utbygging. Potensialet er betydelig, jf forarbeidene til sentrumsplanen (I sentrum: m2 til næring, kontor, handel etc og 2000 boenheter og vel 2500 nye p-plasser). Kompaktbyprinsippet er vedtatt som hovedstrategi for utvikling av Kongsberg. Transport: Kompaktbyen har korte avstander til de fleste av dag daglige funksjoner for innbyggerne. Gange og sykkel er viktige transportformer på korte reiser. Kompaktbyen tilrettelegger for buss og tog som transportmiddel på lengre reiser. En komplett kompaktby har flere elvekryssinger og ombygd Gomsrudvei (fra Myntbrua til Banveien) og Bergmannsveien til hovedgater. Nytt stoppested for tog på Gomsrud, inngår i Kompaktbyen. Skole
6 Kompaktbyen betjenes med utvidet barneskolekapasitet på Raumyr. I første omgang med en ny parallell. Senere kan Raumyr utvides med ytterligere en parallell. Det kan også være aktuelt å øke øke kapasiteten ved Skavanger. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Kompaktbyen utnytter eksisterende tilbud og styrker disse med flere brukere. Større idrettsanlegg er lokalisert i andre deler av byen. Barnehager lokaliseres sentralt og i nærområdene. Teknisk infrastruktur: Vann og avløp løses i eksisterende ledningsnett. Deler av ledningsnette må separeres og/eller forsterkes. Kompaktbyen utnytter i hovedsak eksisterende veinett. Det vil være behov for utbedringer av veinettet. Boligpotensial: Boligpotensialet i byområdet i som ligger i gjeldende kommuneplan er på omlag 4000 boenheter i form av leiligheter, rekkehus og eneboliger. Aktuelle nye boligtomtarealer for småhusbebyggelse i Kompaktbyen er arealer ved Raumyr (Kampestad, noe arealer ved Skavanger, Feltberederåsen og ved Gudesgt og et område ved Lurdalsveien/Gamleveien), dette i tillegg til en rekke områder som nå er regulert/under regulering i samsvar med gjeldende kommuneplan. Nye arealer for å dekke boligtomtbehov er: Områder ved Kampestad: 80 dekar til småhusbebyggelse, arealer ved Skavanger : ca 10 daa til småhusbebyggelse, 25 daa øst for Gudesgate til småhusbebyggelse, 32 daa ved Feltberederåsen og ca 100 daa ved Lurdalsveien/Gamleveien, tilsammen 247daa. Ved noe blandet småhusbebyggelse tilsvarer dette boenheter. Framdrift Realisering av Kompaktbyen er pågående. Det er ingen spesielle begrensninger for framdriften. Å realisere utbygging i kompaktbyen krever imidlertid mer kommunal virkemiddelbruk og mer innsats fra kommunen, i forhold til det som gjøres i dag. Det gjelder offensiv kommunal tilrettelegging ved: kommunal reguleringsplanlegging utviklings- og utbyggingspartnerskap der kommunen også investerer og bidrar med kapital og tilrettelegger infrastruktur (VA, vei, grøntarealer) kommunal arealoppkjøpspolitikk
7 Kongsberg syd/skrubbmoen (omfattende Kongsgårdmoen) Nye boligarealer Ny barneskole Adkomstvei Gang/sykkelvei Fig Illustrasjon av alternativ Kongsberg syd/skrubbmoen Beliggenhet og arealkvaliteter Området ligger 4 5 km sør for Kongsberg sentrum på begge sider av Gomsrudveien og dagens jernbanelinje. Totalarealet er på 1700 daa, hvorav 252 daa er dyrka mark som ikke tidligere er omdisponert. I tillegg er det et betydelig næringsareal som dels er utbygd. Resten av det ubebebygde arealet er skogsmark. Arealene øst for Gomrudeveien/jernbanen er kupert skogsmark, mens skogarealene vest for veien flate, tørkesvake skogsarealer med høy bonitet. Vest for veien er en grusforekomst som representerer en løsmasseressurs med totalvolum 12 mill m3. Massene er finkornet (sand) med begrenset verdi. Avsetningen er klassifisert som viktig (NGU 1996). Som friluftsområde er arealene vest for veien klassifisert som middels verdi. Sliperimoen er et viktig nærfriluftsområde for beboere på Rudsmoen (310 innbyggere). Området er i gjeldende kommuneplan vedtatt som langsiktig utbyggingsretning. Arealet er avsatt som byggeområde uten rettsvikning pga innsigelse til omdisponering av dyrka mark. Transport: Avstander er 4-5 km til sentrum og 2-3 km til Teknologiparken og til Arsenalet. Deler av området vil få lett adkomst til sentrum og Teknologiparken og til Arsenalet med sykkel. De flate områdene kan lett betjenes med buss, mens de høyereliggende områdene vest for veien er tildels bilbasert. Ved utbygging av dette område vil Gamlegrendåsen knyttes sammen med Kongsgårdsmoen og Arsenalet med gang/sykkelveinett. For østre del vil privatbil være viktig transportmiddel.
8 Skole Kongsberg syd/skrubbmoen ligger i Kongsgårdmoen barneskolekrets. Kongsgårdmoen barneskole har behov for omfattende rehabilitering og kapasitetsutvidelse. Etter utbygging kan Kongsgårdmoen betjene Skrubbmoen en periode inntil omfanget av utbyggingen utløser behov for ny barneskole på Skrubbmoen. Forutsatt utbygging av Kongsgårdmoen barneskole, er det kapasitet til å dekke barneskolebehovet for et betydelig antall boliger for de første utbyggingsfasene av området. Ungdomsskole for området er Skrim. Skrim har kapasitet til å betjene området. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Området kan utvikles som en bydel med nærservicefunsksjoner og bydelsfunksjoner med skole, barnehage og fritidstilbud. Det er gode arealer for nærservice i området. Det avsettes arealer for barnehage, nærservice og fritidsanlegg. Skrim idrettspark server området med mer spesialiserte idrettsanlegg. Teknisk infrastruktur: Hovedveinett går gjennom området. Det må anlegges to nye samleveier inn i det østre område. Disse må legges i underganger under jernbanelinja. En ny en samlevei gjennom det vestre området kan betjene dette området. Området knyttes sammen med Kongsgårdmoen med G/S-bru og gangveinett og til Gamlegrendåsen med gangveinett. Området må betjenes med ny spillvannsledning vest for Laugerud. Hovedvannledning er lagt i G/Sveien langs Gomsrudveien. I forhold til el- forsyning ligger området gunstig til mellom to trafostasjoner. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på 900 boliger i den østre delen, 200 boliger på skogsmark på den vestre delen og 300 på vestre delen på dyrka mark. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Behovet for boligtomtareal til småhusbebyggelse dekkes med Kompaktbyen og på Sliperimoen (145 daa) på kort sikt. På lengre sikt ca 1000 daa boligarealer øst for Gomsrudveien. Annet Området kan bygges ut uten å ta i bruk dyrka mark som ikke tidligere er omdisponert, med redusert byggepotensial. Dyrka marka kan være en ressurs for området og tilføre et utbyggingsområde gode kvaliteter i form av grøntarealer, hageparsellsarealer, fritidsformål som ridesenter etc. Utbygging vil knytte Gamlegrendåsen sammen med Arsenalet og Kongsgårdmoen. De flate arealene ved Skrubbmoen/Konsgberg syd har stort potensiale for alternativtivitesanvendelse. I et langsiktig perspektiv kan dette være verdifulle arealer for arbeidsintensiv næring og instutusjoner. Framdrift Området bør utvikles gjennom en felles planlegging med områdereguleringsplan som kan sikre en fordeling av infrastrukturkostnadene. De flate skogsområdene vest for Gomsrudveien (Sliperimoen m.m., tilsammen 250 daa, kan raskt bygges ut).
9 Gamlegrendåsen øst m.m. Nye boligarealer Ny barneskole Adkomstvei Fig Illustrasjon av alternativ Gamlegrendåsen øst m.m. Beliggenhet og arealkvaliteter Området ligger på åsen øst for byen mot Kjennerudvannet og øst for Gamlegrendåsen boligområde. Motocrossbanen og støysonen rundt denne deler området. Området ligger ca 2 km øst for sentrum. Avmerket areal er på to deler på hhv 250daa og 700 daa. Området ved Gamlegrendåsen har ingen naturlige avgreninger mot sør og kan utvides denne retningen. Hele arealet er småkupert skogsmark med høy bonitet. De aktuelle utbyggingsområder er klassifisert som nærfriluftsområde med høy verdi innbyggere bruker område som nærfriluftsområde (kilde: Kartlegging av grøntarealer, Kongsberg kommune 2008.) Bortsett fra et område ved Lurdalsveien, er arealet i gjeldene kommuneplan avsatt som LNF med en særlig verdi som friluftsområde (bymark). Deler av området er løkkelandskap med kulturlandskap med kulturminner. Transport:
10 Avstander er 2 km til sentrum og 2-4 km til Teknologiparken og 4-6km til Arsenalet. Høydeforskjell til sentrum er ca 125 m. Områdene kan betjenes med buss med å forlenge busslinjene som i dag går til Lurdalskrysset og på Petter Auerdalsvei ved Gamlegrendåsen. Høydeforskjeller og avstander gjør at området ikke er spesielt egnet for sykkel som transportform. Området må betraktes som bilbasert. Skole Områdene betjenes med barneskole med ny to-parallell barneskole loklaisert i området ved Langetjennsveien. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Alternativet utvikles som boligområder som utvidelse av eksisterende nærmiljøer på Gamlegrendåsen og Madsbekken. Ny barneskole kan anlegges inne på utbyggingsområde på GAmlegrendåsen. Barnehager kan legges som en del av boligområdene. Eilertsløkka fritidsanlegg betjerner det søndre området. Lysløypa må forlenges, legges om og vil gå igjennom boligområdet slik at denne blir liggende som en korridor gjennom boligfeltet. Teknisk infrastruktur: Internveinettet knyttes til Gamleveien og til Drammensveien og Petter Auerdalsvei. Nye samleveier anlegges inne i feltene. Vann og avløp løses ved forlengelse av eksiterende ledningsnett. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på 1000 boliger. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Området kan utvides ved å flytte motorcrossbanen eller ved å utvikle utbyggingsområdet sør for avmerket område på Gamlegrendåsen. I tillegg til Kompaktbyen dekkes boligtomtbehovet med arealer øst for Eilertsløkka og mellom Kjennerudvannet og Gamleveien. Framdrift Området bør utvikles gjennom områdereguleringsplan som kan sikre en fordeling av infrastrukturkostnadene. Framdrift vil være avhengig av at det er barneskolekapasitet. Rask framdrift forutsetter at byggeområder i gjeldende arealdel, må prioriteres ned i framdrift i forhold til nye områder.
11 Bevergrenda Beliggenhet og arealkvaliteter Området strekker seg fra Liahengslet i sør til Skriverplassen i nord. Dels beliggende på flate arealer som i hovedsak er dyrka mark (ca 100 daa), dels småkupert vestvendt, skrånende skogsterreng. Det er noe eksisterende bebyggelse i området som kan innpasses ved utbygging. Inntegnet område er 2150daa. Området kan utvides mot nord. I gjeldene kommuneplan er området hovedsaklig av avsatt som LNF. I deler av området er det verdifullt kulturlandskap. Transport: Avstander er 2-4 km til sentrum og 3 5 km til Teknologiparken og 5 7 km til Arsenalet. Området er delt av jernbanelinja til Numedal. Jernbaneverket uttaler at denne skal opprettholdes som trafikkførende. Jernbanelinja kan ikke benyttes for å transport til området hverken som togtransport eller omlegging av jernbanetraseen til vei. Adkomstvegen, FV 88, har ikke en standard som tåler ytterligere trafikkbelastning. Ny Bervergrendvei vil ha et kostandsnivå på mill kr. Områdene kan betjenes med buss. Det er enkel sykkeladkomst til sentrum. Til næringsparken er
12 sykkelavstanden delvis for lang til å bli et viktig transportmiddel. Skole Områdene betjenes med ny barneskole i området. Etter utvidelse av Raumyr barneskole kan denne betjene noe utbygging inntil ny skole er bygd. Bydelsfunksjoner, nærservice og fritid: Området utvikles som en bydel med nærservicefunsksjoner og bydelsfunksjoner med skole, barnehage og fritidstilbud. Teknisk infrastruktur: Vann og avløp løses ved forlengelse av eksisterende ledningsnett. Nytt veisystem må krysse jernbanelinja i planfri kryssinger. Boligpotensial: Med en eneboligbasert utbygging er det et boligpotensiale på boliger. Ved en utbygging med høyere utnytting kan boligtallet økes vesentlig. Framdrift Framdriften er uavklart pga behov for ny/ombygd hovedvei. Det er ikke finansiert ny vei til området. Utover dette vil skolekapasitet være avgjørende Annet En større kraftlinje deler området. Omlegging er krevende og kostbar.
13 Sammenstilt vurdering av alternative utbyggingsretninger for byområdet. Mål/verdier Alternativ Kompaktbyen Transport Effektiv trafikkavvikling Minst mulig transportarbeide(a vstand mellom området og sentrum og arbeidsplasskonse ntrasjoner) Økt andel miljøvennlig transport Trafikksikkerhet Kompaktbyen har korte avstander og legger til rette for gange, sykkelbruk og bruk av buss og tog. Best på transportverdi. Ressursforbruk Minst mulig beslag av naturressurser; dyrka mark, grus, vann, Minst mulig arealforbruk Kompaktbyen har minst arealforbruk og lite forbruk av naturressurser Best på ressursforbruk. Samfunnsutvikli ng Gode lokalsamfunn Attraktivt sentrum Forhold til friluftsverdier Samfunnsikkerhe t. Forutsatt gode løsninger, vil alternativet gi gode løsninger for disse verdiene. Det er behov for noe flomsikring. Lave offentlig kostnader Investeringer og drift kommunale skoler Teknisk infrastruktur, spesielt vei. Kompaktbyen har lavest offentlige kostnader. Andre forhold Tilstrekkelig med utbyggingsarealer til bolig Framdrift Kan dekke boligbehovet i en 12 årsperiode til alle boligtyper, fortsatt realsiering av fortettingspotensialet. Framdrift: Ingen spesielle begrensinger utover skolekapasitet. Bevergrenda Gamlegrendåsen øst Svakes på transport pga av manglende adkomstvei og lengst avstander. Middels på transportverdiene. Full utbygging beslaglegger ca 100 daa dyrka mark. Øvrig areal skogsmark. Middels på arealverdier. Bygger ned nærfriluftsområder med høy verdi. Noe konflikter med kulturminner (løkker) Middels til god for disse målene. Utvikling av nytt nærmiljø. Utvikles som store boligfelter for eksistrende nærmiljøer. Middels. Omlegging av kraftlinja krevende. Middels for skoleutbygging Lavest på teknisk infrastruktur Stort utbyggingspotensi ale til alle boligtyper Framdrift: Uavklart og uskikker. Stort utbyggingspotensiale til alle boligtyper. Framdrift: Binding til skolekapasitet, utover dette ingen bindinger. Skrubbmoen Middels på transportverdiene. Konflikter med dyrka mark ved full utnytting av potensialet. Dels utvikling av nytt nærmiljø, dels styrking av Kongsgård moen /Rudsmoen. Lavest kostnader til skole forutsatt felles skole med Kongsgårdmoen. Over middels for teknisk infrastruktur Med dyrka marka: Stort utbyggingspotensi ale til alle boligtyper. Framdrift: Binding til skolekapasitet, utover dette ingen bindinger.
14 Hovedstrategier for næringsarealer ABC prinsippet ABC-metoden er et planleggingsverktøy for å lokalisere virksomheter slik at de får dekket sine transportbehov på en samfunnsmessig gunstig måte. ABC-metoden er å planlegge for rett virksomhet på rett sted, ut i fra en målsetning om å minimere det samlede transportarbeidet i en region, samtidig som det legges til rette for et konkurransedyktig næringsliv og gode vilkår for trafikkavvikling. I utgangspunktet bør virksomheter med høy besøks- eller arbeidsplassintensitet lokaliseres nær kollektivknutepunkt, mens virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. Strategi for lokalisering av næringsarealer: A-virksomheter; arbeidsplassintensiv eller besøksintensiv næring skal søkes lokalisert til sentrumsområdet og helst nær kollektivknutepunkt. B-virksomheter; virksomheter med lavere arbeidsplass- og besøksintensitet kan lokaliseres i mindre sentrale områder, men gjerne i tilknytning til kollektivtraseene. B-virksomheter bør primært lokaliseres innenfor prioritert sone for arbeidsplassvekst i prioriterte utviklingsområder eller sekundært til andre eksisterende næringsområder. Lokalisering vil være avhengig av virksomhetens karakter. C-virksomheter; plass- eller transportkrevende virksomhet skal søkes lokalisert til næringsområder med tilknytning til hovedvegnett med tilstrekkelig kapasitet. Virksomheter som krever stort areal og som i tillegg har mange ansatte eller besøkende, skal søkes lokalisert slik at transportbehovet begrenses mest mulig eller at flest mulig kan gå, sykle og reise kollektivt. Slike virksomheter bør lokaliseres slik at etableringen styrker eksisterende by- og tettstedsstruktur. For Kongsberg betyr denne strategien følgende: A-næringer lokaliseres til sentrumsområdet (henvisning til avgrensing nedenfor). For Hvittingfoss betyr det lokalisering til sentrumsplanens avgrensing. B-næringer lokaliseres til eksisterende næringskonsentrasjoner som Teknologiparken, Dyrmyrgata/Industritunet, Arsenalet/Kongsgårdsmoen, Bingeplass, Heistadmoen øst, Skrubbmoen, Evju, Øya i Hvittingfoss og områder ved Numedalsveien. C-næringer lokaliseres til eksisterende næringsområder som Stengelsrud, Moane, Saggrenda sør og Heistadmoen vest. Avsatte områder for reiseliv opprettholdes som før: Områder ved Blefjell, Funkelia, Saggrenda nord, Moen, Jordbrua og Øya i Hvittingfoss. Nye vurderinger: Nye områder for A-næringer som vurderes er Raumyr og aksen mellom Vestsida og Teknologiparken. Nye områder for B-næringer som vurderes er Gomsrud (Industriveien og trafikkstasjonsområdet). Det bør vurderes om uregulerte avsatte næringsområder nord for Skrubbmoen bør endres til B- næringer. Fredriksdal foreslås som nytt område for B-næringer. Nye områder for C-næringer vurderes i området Diseplass i forbindelse med omlegging av E134. Strategi for handelsarealer: Foreløpig konklusjon: Handelsstrukturen skal drøftes og utvikles videre i forhold til utviklingen i handelsnæringa. Det blir kjørt en egen prosess på dette i januar 2013.
15 Bakgrunnsmateriale: Gjeldende utbyggingsstrategi, vedtatt av kommunestyret (planstrategien) Kommunestyrets behandling av planprogrammet 17. oktober med høringsmateriale. Kommunestyrets vedtak i sak om skolestruktur Føringer fra felles areal- og transportplan, Buskerudbyen oktober Barneskolekapasitet og boligbygging. Forslag handlingsprogram 2013, anbefalinger om prioriteringer av investeringsmidler til barneskoler i Kongsberg. Notat okt 2012 vedr handlingsprogram Sydbyen/Skrubbmoen: Forarbeide til revidering av arealdelen. Asplan Viak Oversikt over boligreserver i eksisterende arealdel (henvisning til planprogrammet).
16
Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.
Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel. Notat: Kongsberg kommune, august 2018. Hensikten med notatet er å beskrive boligbygging, tomtereserver og sette dette
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 13/3152
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 13/3152 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2013-2025 PLANFORSLAG TIL OFFENTLIG ETTERYN OG HØRING
DetaljerPARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE. Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner
PARKERINGSUTREDNING BESTEMMELSER OG SONER FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Vedlegg 1 Eksempler fra andre kommuner Mai 2017 VEDLEGG 1 EKSEMPLER FRA ANDRE KOMMUNER 1.1 Gjøvik kommune Kommuneplanens arealdel ble godkjent
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen.
Innspill til kommuneplanens arealdel. Toppen, utvidelse av næringsareal ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 134, bnr 2, Kongsberg kommune. Eiendomsforhold. Grunneier på eiendommen er Per Henning Ruud. Kongsberg
DetaljerSamfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :
Samfunnsutvikling Saknr : 17/1571-52 Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato : 12.04.2018 Notat Til Fra Ordfører Rådmann Kommuneplan for Nordre Follo 2019-2030 Fastsetting av langsiktig grønn grense,
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/2423-4 17.12.2015 Kommuneplanens arealdel for Ørland 2014-2026. Avgjørelse i innsigelsessak Vi viser til fylkesmannens
DetaljerHøringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024
Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal
DetaljerNæring og handel i RPBA
Næring og handel i RPBA Foreløpige forslag til prinsipper og retningslinjer Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Vestfold fylkeskommune, 16. mars 218 Problemstillinger knyttet til næring
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerEndring 01/11: Frydenbergåsen lagt til med 100 boenh., nye elevtall. Elever pr skole
Prosjekt Skolestruktur alternativ 1 Jondalen og halve Wennersborg til Skavanger. Efteløt, Berg og halve Wennersborg til Kongsgårdmoen. og Gamlegrendåsen Nord til Madsebakken Ingen endring på u-skole kretsene,
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Revidert etter vedtak kommunestyret 12.06.2019, sak 65/19 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerElever pr skole. Teor. kap. Kapasitet
Prosjekt Skolestruktur alternativ 2 Jondalen til Skavanger og Berg til Kongsgårdmoen. og Gamlegrendåsen Nord til Madsebakken Ingen endring på u-skole kretsene, men ny skole erstatter Vestsiden (ev. Vestsiden
DetaljerKommuneplanens arealdel, områdene Starum, Skreia, Kapp og Nordlia
Kommuneplanens arealdel, områdene Starum, Skreia, Kapp og Nordlia Vedtatt planprogram følgende arealer skal vurderes: Barnehage i Nordlia Areal til renseanlegget på Skreia (utvidelse i tråd med avklaringer
DetaljerInnledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den
Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.
DetaljerHole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerFordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.3 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave, revidert etter kommunestyrets vedtak 13.06.2018 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning/bakgrunn...
DetaljerElever pr skole. Prosjekt Skolestruktur Dagens kretsgrenser med liten justering Gamlegrendåsen syd (Lafteråsen) og Gamlegrendåsen Nord til Madsebakken
Prosjekt Skolestruktur Dagens kretsgrenser med liten justering Gamlegrendåsen syd (Lafteråsen) og Gamlegrendåsen Nord til Madsebakken Justerte forholdstall lagt inn Endring 1/11: Frydenbergåsen lagt til
DetaljerEiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området
INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge
DetaljerNotat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen
Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4
DetaljerBuskerudbysamarbeidet / Jernbaneverket Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen
Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen Utgave: 03 Dato: 2010-10-13 Utbyggings- og fortettingspotensialet rundt stasjonsområdene i Buskerudbyen 2 DOKUMENTINFORMASJON
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013-2030
Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet
DetaljerNannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura
Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerKommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier
Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier Pr. 28.3.2019 Innhold Definisjoner... 2 Strategier for arealbruk i forbindelse med kommunedelplanen for Øyer sør... 2 Bygd- og tettstedsutvikling... 2 Mål...
DetaljerDikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling
Dikemark orientering i PSN 14. oktober 2016 Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling Regional sikkerhetsavdeling 2015 Granli på Dikemark Regional sikkerhetsavdeling 2015 Utredning 2015 Regional sikkerhetsavdeling
DetaljerAREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den
AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den 27.11.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Det handler om: 1. Samarbeid for å spille hverandre gode og kunne tilby et mangfold
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Kommuneplanens arealdel Grovsiling av innkomne
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingebjørg Trandum Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 18/2110-101 Kommuneplanens arealdel 2019 2030. Grovsiling av innkomne forslag om arealbruksendringer Rådmannens anbefalte innstilling:
DetaljerKommuneplanens arealdel Beskrivelse
Kommuneplanens arealdel 2013 2025 Beskrivelse Planforslag til høring og offentlig ettersyn. 26. juni 2013 Formannskapet behandlet planforslaget i møte 26. juni 2013, sak 52/13, og gjorde følgende vedtak:
DetaljerPlanprogram Kommuneplanens arealdel Froland kommune. Teknisk virksomhet
Planprogram Kommuneplanens arealdel 2017-2029 Froland kommune Teknisk virksomhet Innhold 1. Planprogram for oppfølging av kommunens samfunnsdel 3 2. Bakgrunn for revidering av kommuneplanens arealdel 3
DetaljerSTATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen
Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn
DetaljerArealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).
PLANINITIATIV LOESHAGEN BOLIGOMRÅDE - Gnr/bnr 132/2 Redegjørelse for planinitiativet: a. Formålet med planen Formålet med planen er å legge til rette for et nytt boligområde med frittliggende, og eller
DetaljerKommuneplanen på 1,2, 3 og 4
Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4 Historien om en kommuneplan som sitter fast hos en stat som vil styre Norges største byutviklingsprosjekt og en grønn glorie 1 1. Hva er kommuneplan? 2. Hovedtrekk i kommuneplan
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus og Ås kommunes oppfølging Sandefjord 11.10.2018 Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef Ås kommune Fra regional plan til kommuneplan og sentrumsplan Mål Konkurransedyktig
DetaljerPlanstrategi Høringsforslag
Planstrategi 2016 2019 Høringsforslag Forslag Planstrategi til høring, 2016 behandlet 2019 i formannskapet 20. april 2016. Side 1 Forord Formå let med den kommunåle plånstråtegien er å sette fokus på de
DetaljerFra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan
Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan ATM-rådet 6. februar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet Prosess i dag og
DetaljerSkjema for innspill til kommuneplanens arealdel
Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel 2018-2030 Dette skjemaet skal benyttes ved innsending av forslag om endret arealbruk eller innspill til nye utbyggingsområder i forbindelse med rullering
DetaljerSkolestruktur i Kongsberg kommune
Skolestruktur i Kongsberg kommune Innhold Del 1 Bakgrunn for prosjektet Del 2 Skolefakta Kongsberg Del 3 Skolefakta generelt Del 4 Eksempler på fremtidens skolestruktur Skolestruktur i Kongsberg kommune
DetaljerRPBA Hovedstrategien i planforslaget
RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013 2025 Beskrivelse
Kommuneplanens arealdel 2013 2025 Beskrivelse Planforslag til offentlig ettersyn og 2. gangs høring. 10. januar 2014. Innhold 1. Innledning med beskrivelse av prosessen 2. Hovedmålsettinger for arealutviklingen
DetaljerInnsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen
Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 NANNESTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / 24058289 18/33997-17 2018/331-162 11.10.2018 Innsigelse
DetaljerRøyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 2014/188 15/5222-9 30.05.2016 Røyken kommune - kommuneplanens arealdel 2015-2027 - innsigelser Det vises til oversendelse
DetaljerFortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad
Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett
DetaljerIngebjørg Trandum Kommuneplanlegger. Kommuneplanens arealdel Planprogram til høring
Ingebjørg Trandum Kommuneplanlegger Kommuneplanens arealdel 2019-2030 Planprogram til høring Side 1 07 01 2019 Dagsorden Velkommen Innledninger: Om samfunnsdelen til kommuneplanen Om planprogrammet Om
DetaljerPlanstrategi
Planstrategi 2016 2019 Vedtatt Planstrategi i kommunestyret 2016 201914. september 2016, sak 93/16. Side 1 Forord Formå let med den kommunåle plånstråtegien er å sette fokus på de plånoppgåver kommunen
DetaljerPLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR
PLANFORUM 30. AUGUST 2017 «PROBLEMNOTAT» FOR KOMMUNEPLANENS AREALDEL HAMAR Her har vi - kort og stikkordsmessig - forsøkt å peke på noen av de problemstillingene vi står foran ved revidering av kommuneplanens
DetaljerDAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:
GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350
DetaljerMulighetsstudie Bærheim
Sola kommune har forpliktet seg til byvekstavtalen Dette innebærer blant annet: Redusere veksten i transportarbeidet Øke andelen reiser med kollektivtransport, på sykkel og til fots Styrke byenes og tettstedenes
DetaljerOverordnede mål for Trondheims byutvikling
17.12.12 _ Idedugnad transportsystem østlige bydeler Trondheim Birgitte Kahrs_Byplankontoret Overordnede mål for Trondheims byutvikling Foto: Carl-Erik Eriksson Vekst! I 2050 er Trondheim 250.000 innbyggere
DetaljerUtkast til kommuneplanens arealdel
Arkivsak-dok. 15/04062-182 Saksbehandler Henry Michael Ødegaard Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato Utkast til kommuneplanens arealdel Rådmannens innstilling: Kommunestyret gir sin tilslutning
DetaljerKommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss
Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen
DetaljerKOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018
Regionalt prioritert utbyggingsmønster Veksten skal primært skje innenfor de langsiktige utviklingsgrensene (LUG) og konsentreres innenfor de regionalt prioriterte vekstområder. Følgende vekstområder prioriteres
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerHvilket samfunn skal vi bli?
Hvilket samfunn skal vi bli? Innhold Innlegg data og analyser Tilnærming Regional plan ATP Tangen område Grendene Fagerstrand senter Innlegg data og analyser 4 Befolkningsvekst 2001-2016 Kommune/År 2001
DetaljerStyrket jordvern i RPBA
Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer
DetaljerSaksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer
Saksframlegg Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Leif Sølve Bjørkevoll FE - 144, HIST - 13/19 14/746 Saksnr Utvalg Type Dato
DetaljerHEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING
HEISTAD GAMLE SKOLE SENTRUMSUTVIKLING Ca. 20 dekar utviklingsområde Ca. 16 dekar til byggeområde Ca. 4 dekar til parkområde GODE SENTRUMS- MULIGHETER 2 3 SELGER: Porsgrunn Utvikling AS ; Kjølnes ring 30,
DetaljerGENERALPLAN SKOLEBYGG I KONGSBERG KOMMUNE. hvordan investere smart?
GENERALPLAN SKOLEBYGG I KONGSBERG KOMMUNE hvordan investere smart? Innhold DEL 1 Bakgrunn for prosjektet DEL 2 Fakta om elevtall, skolekapasitet og prognoser DEL 3 Mulighetene Generalplan skolebygg i Kongsberg
DetaljerSAKSPROTOKOLL KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Rett utskrift bevitnes. Saken oversendes for videre effektuering.
KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 17.10.2012 Sak: 109/12 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 12/4222 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2013-2025
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000. Telefon: 77 79 04 55
SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID 0000 Hareide Per Roy Fossum Gaby Kern Else Minde Karlstrøm m/flere 13.03.2015 Telefon: 77 79 04 55 Saken skal behandles i
DetaljerPlanforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune
Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune Saker Gjerdrum kommune ønsker å drøfte i regionalt planforum Innledning Gjerdrum kommune har startet revideringen av kommuneplanens arealdel. Høring av planprogrammet
DetaljerKommuneplanens arealdel 2013 2025 Beskrivelse
Kommuneplanens arealdel 2013 2025 Beskrivelse Planforslag til høring og offentlig ettersyn. 5. juni 2013 Innhold Forord Innledning med beskrivelse av prosessen Hovedmålsettinger for arealutviklingen i
DetaljerArealstrategi for Vågsøy kommune
Arealstrategi for Vågsøy kommune Målet vårt er å være en bærekraftig og klimavennlig kommune som legger stor vekt på utvikling av lokale sentre, redusering av bilbruk og skaper arena for mangfold av aktiviteter.
DetaljerRegional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo
Regional transportplan Regionråd Desember 2017. Liss Mirjam Stray Rambo Regional transportplan o Regional plan Plan for hele Østfoldsamfunnet ingenting uten oppfølging o Ligger til grunn for det 4-årige
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerHøring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
Saknr. 13/10719-2 Saksbehandler: Elisabeth Enger Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristin Strømskag Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 17/1361 Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANPROGRAM OG VARSEL OM OPPSTART
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerInnspill til kommuneplanens arealdel, Grimsrød gård Gnr. 69., Bnr. 1.
Halden kommune postmottak@halden.kommune.no Deres ref Vår ref. Dato 2015/1425 30.08.2018 Innspill til kommuneplanens arealdel, 2018. Grimsrød gård Gnr. 69., Bnr. 1. 1. Innledning Arealet mellom langs B
DetaljerGrønn grense og vekstpotensial, behov for bolig og næring i sentrum av Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum
Grønn grense og vekstpotensial, behov for bolig og næring i sentrum av Sørumsand og Frogner Vedlegg 2.5.1 til kommuneplan for Sørum 2019-2031 Høringsutgave, revidert etter kommunestyrets vedtak 13.06.2018
DetaljerKongsberg Tomteselskap. Konsekvensutredning for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde. Forslag til planprogram
Kongsberg Tomteselskap Konsekvensutredning for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde 12.7.2012 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Dato: 12.7.2012 Arkivreferanse: Kongsberg Tomteselskap
DetaljerKommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram
Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.
DetaljerHRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana
Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK4 Boliger, eiendom 33/1 v/kana Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering
DetaljerLandbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth
Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter
DetaljerInnspill til revisjonen:
Innspill til revisjonen: Mer fokus på vekst og utvikling Kobling mellom arealplanen og behov for verdiskaping Vurdere lokalisering etter ABCprinspippet Kontorer langs E18 Forutsigbarhet og fleksibilitet
DetaljerNotat. Prosjektgruppen for arealinnspill til kommuneplan for Ski KOMMUNEPLAN FOR NORDRE FOLLO , KOMMUNEPLANENS AREALDEL: AREALINNSPILL
Notat Til: Politikere i Ski Arkivsaknr.: 18/751-8 Arknr.: 140 Fra: Prosjektgruppen for arealinnspill til kommuneplan for Ski Dato: 14.05.2018 Saksbehandler: Annette Mohr Kopi: KOMMUNEPLAN FOR NORDRE FOLLO
DetaljerMøteinnkalling. Kommuneplanutvalget. Forfall meldes snarest på tlf eller til
Nes Kommune Møteinnkalling Kommuneplanutvalget Dato: 27.09.2017 kl. 16:00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01242 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf 32068300 eller til postmottak@nes-bu.kommune.no
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Ullensaker eiendomsutvikling AS Navn område: Bekkeberget Gnr / Bnr: 54/12 Areal: 70 daa Dagens arealbruk: Skog Formål med forslaget: Boliger Antall boenheter
DetaljerPlanforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer
3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere
DetaljerFortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer
Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR KONGSBERG
Konsekvensutredning KOMMUNEPLAN FOR KONGSBERG 2013-2025 Kongsberg, den 26.06.2013 1. OM KONSEKVENSUTREDNINGER 1.1 Forskriften I plan- og bygningsloven stilles det krav om konsekvensutredning til kommuneplanens
DetaljerKommunedelplan for Øyer sør - Mål og Strategier
Kommunedelplan for Øyer sør - Mål og Strategier Pr. 1.2.2019 Innhold Definisjoner...2 Sceanarier...2 Strategier for arealbruk i forbindelse med kommunedelplanen for Øyer sør...3 Bygd- og tettstedsutvikling...3
DetaljerFORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014
FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:01:03 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: innspill i forbindelse med rullering av kommuneplanen Vedlegg: brev
DetaljerInnsigelse til forslag til kommuneplan for Aurskog-Høland kommune
Aurskog-Høland kommune Rådhusveien 3 1940 BJØRKELANGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / 24058289 16/104147-7 18/01778-13 24.09.2018
DetaljerINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL GBNR 8/132, BERGEN KOMMUNE
letter.docx 2013-12-16 Bergen kommune postmottak.planavdelingen@bergen.kommune.no DERES REFERANSE VÅR REFERANSE DATO 201418880 24313001 Margit F. Rimeslaatten 29.06.2017 INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL
DetaljerMelhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde på Øysand
Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2012/9517 15/817-5 02.10.2015 Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel 2013-2025 - næringsområde
DetaljerRPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres. Området ligger nær Åsen skole. I tråd med RPR BUP.
18. Rødlistede arter 19. Viltområde 20. Friluftsliv 21. Lek og rekreasjon 22. Tele og ledningsnett 23. Vann og avløp Store investeringer for VA 24. Kulturminne 14. Markslag Sammenhengende barskog av middels
DetaljerFra: Nils Svensøy Sendt: :02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal
Fra: Nils Svensøy (Nils@dineokonomer.no) Sendt: 26.09.2018 22:02:54 Til: Gjerdrum Postmottak Kopi: Berit Adriansen; Terje Brodal Emne: Innspill til kommuneplan Vedlegg: brev Gjerdrum kommune vedr. uvidelse
DetaljerMer kollektivtransport, sykkel og gange!
Mer kollektivtransport, sykkel og gange! Lars Eide seksjonssjef Statens vegvesen Mangedobling av persontransportarbeidet Veksten i persontransportarbeidet har økt mer enn befolkningsveksten de siste 50
DetaljerSupplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold
Supplerende konsekvensutredning på bakgrunn av endring i planforslaget: Innhold B17 Lauvåsen 2 N6 Ørntuva 4 SBH Småbåthavn 5 B# Bunesåsen 7 N5 Næringsområde Lauvåsen 9 B17 Lauvåsen Navn Gnr/ bnr Forslagsstiller
DetaljerSauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM
Sauherad kommune Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM 30.10.2008 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Planområdet... 3 2 Rammebetingelser
DetaljerRullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen
Beskrivelse av forslaget: Forslagsstiller: Anleggsutstyr Øst AS Navn område: Smedkroken Gnr / Bnr: 28/10 Areal: ca. 6,4 dekar inkl. eksisterende atkomstveg Dagens arealbruk: LNF-område med spredt boligbebyggelse
DetaljerNy Kommunedelplan for Levanger sentrum
Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10/12 2014 1 Nytt planområde Ny kommunedelplan Levanger - sentrum - Presentasjon om status og utfordringer i PUK 10.12.14
DetaljerInnspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5
Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens
DetaljerRegional plan for ATP i Oslo og Akershus
Regional plan for ATP i Oslo og Akershus Hva skjer når føringene i planen møter den lokale politikken? Grønn kommunekonferanse 2016, Hafslund konferansesenter Ellen Grepperud, plan- og utviklingssjef i
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerHøringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626
Oppdragsnavn: Høringsuttalelse kommuneplan Nannestad Oppdragsnummer: 619018-01 Utarbeidet av: Simen Stori Dato: 24.09.2018 Tilgjengelighet: Åpen Høringsuttalelse vedrørende bnr./gnr. 27/1 og 27/626 1.
DetaljerKommuneplanens arealdel 2008-2020
Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet
DetaljerMERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL - GNR. 20, BNR. 3 I BERGEN DERES SAKSNUMMER:
Notat Til: Byrådsavdeling. for Miljø og Byutvikling Fra: Advokatfirma Harris v/advokat Olav Pedersen/advokat Henrik Lande Dato: 19. desember 2017 Saknr.: 105368 MERKNAD TIL PLANFORSLAG TIL RULLERING AV
Detaljer1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD
KOMMUNEDELPLAN ALDERSUNDET 1.0 GRUNNLEGGENDE FORHOLD 1.1 PLANINNHOLD Arealdelen består av : - Arealplankart over Aldersundet M=1:8 000 - Planinnhold, arealbrukskategorier og bestemmelser - Beskrivelse
Detaljer