Planstrategi

Transkript

1 Planstrategi Vedtatt Planstrategi i kommunestyret september 2016, sak 93/16. Side 1

2 Forord Formå let med den kommunåle plånstråtegien er å sette fokus på de plånoppgåver kommunen bør stårte opp eller videreføre for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen i kommunestyreperioden Det skål spesielt tås stilling til om kommuneplånens såmfunnsdel og kommuneplånens åreåldel skål tås opp til ny behåndling eller om disse plånene fortsått skål gjelde. Viktige utviklingsstråtegier og tilgjengelige ressurser ligger til grunn for prioriteringen. Kommunen skal utarbeide kommunal planstrategi minst én gang i hver valgperiode og vedta den senest innen ett år etter kommunestyrets konstituering (PBL 10-1). Kommunal planstrategi skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet. Det gjelder både langsiktig arealbruk, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunenes planbehov i valgperioden. Planstrategien og planprogram til kommuneplanens samfunnsdel er innarbeidet i dette felles dokumentet. Planprogrammet behandles i hht og 4 1 i PBL. Planstrategien har et eget kapittel om utbyggingsstrategien som ble vedtatt i november 2014 som del av kommuneplanens arealdel som grunnlag for en videreføring av denne planen. Kommunal planstrategi har ingen direkte rettsvirkning i forhold til kommunens innbyggere, men gir føringer for det videre planarbeidet i kommunen. Det er utarbeidet et felles kunnskapsgrunnlag for kommunens arbeid med planstrategien og vurdering av kommuneplanens samfunnsdel. Kunnskapsgrunnlaget datert og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015, er grunnlagsmateriale for kommunens planer. Innholdsfortegnelse: 2. Plansystemet i Kongsberg side 3 3. Nasjonale forventninger side 4 4. Regionale planer side 6 5. Gjeldende overordnede planer vedtatt av kommunestyret i Kongsberg side Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Oversikt over kommunens eksisterende temaplaner, områdereguleringsplaner og overordnede planer 5.4. Folkehelse side Utfordringsbilde side Utredningsbehov og planarbeider i Kongsberg i perioden side 12 Planstrategi Side 2

3 2. Plansystemet i Kongsberg Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av Kongsbergsamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Gjeldende samfunnsdel til kommuneplan er for perioden Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi som også omfatter en vurdering av gjeldende kommuneplan. Kommuneplanen består av samfunnsdel og arealdel. Kommuneplanen følges opp i mer detaljerte planer, og viktigst er kommunens handlingsprogram. Handlingsprogrammet er forankret i kommuneplan og inneholder overordnede målsettinger, årsbudsjett og økonomiplan. Planperspektivet for handlingsprogrammet er 4 år, med en årlig rullering. Kommuneplanens tre satsningsområder er fulgt opp i handlingsprogrammet med utvalgte mål for perioden, prioriterte områder og enhetenes konkrete målsettinger og ambisjoner. Det er et mål at handlingsprogrammet skal være et egnet styringsverktøy for å imøtekomme krav til resultatoppnåelse og synliggjøring. Temaplaner er planer for bestemte tjenester, temaer eller sektorer. Kommunen står fritt til å velge hva det er hensiktsmessig å lage temaplan for. Temaplaner skal bidra til utdypende analyser av tjenesteområdene, hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke valg som bør tas. Temaplanene skal fungere som forberedende dokumenter og prosesser til arbeidet med budsjett og handlingsprogram. Status for og handlingsplan for temaplanene, legges fram årlig i respektive politiske utvalg og er grunnlag for handlingsprogrammet. Kommunedelplan kan være geografisk eller tematisk med prosesskrav tilsvarende kommuneplan. Denne plantypen brukes i liten grad i Kongsberg. Arealdelen gir føringer for mer detaljerte områdeplaner og detaljplaner. Områdeplaner er større reguleringsplaner som omfatter viktig infrastruktur. Områdeplaner er kommunens ansvar. Detaljregulering gjøres i forbindelse med utbygging og er normalt utbyggers ansvar. Planstrategi Side 3

4 Årsplanen for hver enhet er kommunens operative styringsdokumenter utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak for drift og investeringsprosjekter. Årsplanenes hovedoppgave er å iverksette handlingsprogrammets vedtatte målsetninger. Årsplanen danner grunnlag for lederavtalen mellom rådmannen og kommunalsjefer. Mer informasjon om styringsdokumenter: 3. Nasjonale forventninger Regjeringen ved kommunal og moderniseringsdepartementet har lagt fram De nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 12.juni Denne legger føringer for kommunens utviklingsarbeid og er grunnlag for samhandling mellom kommune, region og statlige myndigheter. Fra dokumentet gjengis hovedpunkter: Gode og effektive planprosesser Regjeringen vektlegger raskere prosesser for planlegging av bolig, næring og samferdsel. Samtidig styrker regjeringen det lokale selvstyret i planleggingen. Dette betyr at fylkeskommunene og kommunene får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser. Gjennom bedre samarbeid og effektivisering av planarbeidet er det mulig å korte ned tidsbruken, samtidig som viktige hensyn og kvalitetskrav ivaretas. Regjeringen gjør også forenklinger i plan- og bygningsloven og tilrettelegger for økt bruk av IKT, og forventer at fylkeskommunene og kommunene tar i bruk mulighetene dette gir. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling et klimavennlig og sikkert samfunn For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Samtidig blir det viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer. Planstrategi Side 4

5 Regjeringen stiller konkrete forventninger til at kommunene legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester. tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører. setter av tilstrekkelige arealer for næringsutvikling som ivaretar næringslivets behov, og som er lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Regjeringen stiller konkrete forventninger til den regionale og kommunale planleggingen: At det fastsettes regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovedtrekkene i transportsystemet, herunder knutepunkter for kollektivtrafikken. Gjennom planleggingen trekkes langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og store sammenhengende landbruks-, natur- og friluftsområder. Staten, fylkeskommunene og kommunene legger vedtatte planer til grunn for egne vedtak. Den regionale og kommunale planleggingen legger til rette for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. At kommunen sikrer høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, tilrettelegger for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet, og sikrer sammenhengende gang- og sykkelforbindelser av høy kvalitet. Potensialet for fortetting og transformasjon utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. At fylkeskommunene og kommunene i storbyområdene legger til grunn at transportveksten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og følger aktivt opp bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler med staten. At kommunen har en aktiv og helhetlig sentrumspolitikk for å skape et godt og levende bymiljø. Kommunene tilrettelegger for etablering av boliger, arbeidsplasser, handel, service og sosiale møteplasser i sentrum. Et forpliktende samarbeid mellom kommunen og privat næringsliv bør vektlegges. Arkitektur, kulturminner, landskapsverdier, vann og grønne elementer tas aktivt i bruk som ressurser i sentrumsutviklingen. At kommunen sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning. At kommunen tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. At kommunen legger prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse. En rekke stortingsmeldinger og statlige planretningslinjer ligger til grunn for de nasjonale forventingene. I tillegg nevnes: Meld St 21 ( ) Norsk klimapolitikk, meld St 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 Planstrategi Side 5

6 St meld 18 ( ) Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet 4. Regionale planer Oversikt over regionale planer som gjelder for Buskerud og som er relevante for Kongsberg: Regional plan for næringsutvikling og verdiskaping Areal- og transportplan for Buskerudbyen Forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Planen for er nå under revidering. Regional delplan for reiselivet "Først mot fremtiden" Regional plan for universell utforming - Buskerud mot 2025 Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur i Buskerud. Et pågående arbeid med regional areal- og transportplan, innarbeider revideringen av denne planen. Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del I, Fylkesdelplan for avkjørsler og byggegrenser langs riksvegnettet i Buskerud Del II, 2005 Relevante regionale planer under utarbeidelse/ rullering: Regional areal- og transportplan Regional plan for kunnskapssamfunnet Regional plan for kulturminnevern Disse kan leses på Buskerud Fylkeskommunes hjemmeside; Planstrategi Side 6

7 5. Gjeldende overordnede planer vedtatt av kommunestyret i Kongsberg. 5.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt 19. august Denne inneholder visjon og verdigrunnlag, mål og strategier for tre innsatsområder, utbyggingsstrategi og forventninger til våre samarbeidspartnere. Vårt verdigrunnlag er stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet. Vi skal være pådriver for og ivaretaker av: kultur, historie og identitet kunnskap, nyskaping og teknologi - herunder dyrking av det skapende menneske bærekraftig utvikling mangfold, raushet og mestring De overordnede målsettingene for innsatsområdene er: Kongsberg ønsker å framstå som en kommune hvor nåværende innbyggere og kommende generasjoner er sikret et helsefremmende og godt miljø. Kongsberg ønsker å framstå som attraktiv ved å være nyskapende og fremtidsretta, preget av kunnskap, teknologi, kultur og opplevelser. Kongsberg ønsker å være et samfunn som inkluderer alle, fremmer gode oppvekstsvilkår for barn og unge og legger til rette for samfunnsaktive innbyggere som skaper sin egen fremtid ved å engasjere seg. 5.2 Kommuneplanens arealdel Planen er vedtatt av Kommunestyret november Lenke: Målsettinger og strategier i samfunnsdelen ligger til grunn for kommuneplanens arealdel. Nyere regionale og nasjonale føringer er lagt til grunn med lokale tilpasninger. Kompaktbystrategi, senterstruktur, samordning av areal- og transportplanlegging med vekt på korte avstander som muliggjør miljøvennlig transport, tilstrekkelig med utbyggingsarealer i et langsiktig perspektiv og hensyn til miljø og naturressurser ligger til grunn for vedtatt arealdel. Nedenfor gjengis hovedpunkter i arealdelen. Senterstrukturen. Kongsberg by er kommune- og regionsenter som i utgangspunktet skal ha et handels-, service og kulturtilbud for hele regionen. Planstrategi Side 7

8 Hvittingfoss er lokalsenter med skole, barnehage, kirke, idrettsanlegg, fritidstilbud og handels- og servicetilbud til Hvittingfoss med omland. Jondalen og Efteløt er nærsentre med skole, barnehage, kirke, idrettsanlegg, fritidstilbud og om mulig nærservicetilbud som dagligvareforretning. Det tilrettelegges for boligtilbud i disse nærsentrene. Kompaktbyen. Kongsberg by utvikles videre etter kompaktbyprinsippet med korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser er sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge med gode og attraktive boliger for barnefamilier (bl.a. nok grøntareal og trafikksikre løsninger). Strategien bygger opp under markedspotensialet for miljøvennlig transport. Kompaktbyen utvikles med flere nye boligområder og fortettingsområder i eller inntil dagens byggesone. En økende andel av boligutvikling og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet legges til sentrumsområdet. Prinsippskisses for senterstruktur og soneinndeling i Kongsberg byområde. Kongsberg syd/skrubbmoen. I et lengre perspektiv er det nødvendig å utvide kompaktbyen for å sikre nok og varierte boligtomtearealer til småhusbebyggelse. Området utvikles som en bydel med nærsenterfunksjoner, barneskole, barnehager, nærservice og fritidsaktiviteter. Området utvikles slik at det knyttes til Gamlegrendåsen og mot Kongsgårdmoen med nye gangsveisystemer og gang/sykkelbru. Det anlegges hovedveisystem som kan betjenes med buss. Utbyggingsarealer. I vedtatt arealdel, er det avsatt arealer til en boligreserve tilsvarende boenheter noe som dekker behov for utbyggingsarealer til Kongsberg med innbyggere. Det er avsatt arealer til ulike boligtyper. Det er avsatte arealreserver i byområdet, Hvittingfoss og Planstrategi Side 8

9 nærsentrene Efteløt og Jondalen. For Hvittingfoss må det vurderes teknisk/økonomiske løsninger for å få boligarealer byggeklare. Eventuelt kan det vurdere nye boligområder. Dette gjøres i egen sak. For Kongsberg er det viktig å ha god tilgang på næringsarealer. Det er avsatt betydelig med næringsarealer til ulike formål i arealdelen. ABC-metodens prinsipp med rett virksomhet på rett sted i forhold til antall brukere og/eller ansatte virksomheten har i forhold til transportnettet er lagt til grunn. A- næringer som er arealintensive med mange ansatte og eller besøkende ligger sentralt. C-næringer som er arealkrevende med få ansatte og eller besøkende er lokalisert inntil hovedvegnettet. B næringer er en mellomkategori i forhold til A og C-næringer. Skissa viser prinsippene lokalisering av ABC- i byområdet i Kongsberg. Det er næringsarealer i byområdet, Hvittingfoss, Heistadmoen og Efteløt. Miljø, kultur og naturressurser Viktige målsettinger som vedtatt arealdel bygger på er: Energiforbruk til transport skal reduseres, og energiforbruk pr innbygger skal stabiliseres. Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold skal forvaltes og brukes uten at de forringes. Arealforbruk pr innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsområder Oversikt over kommunens eksisterende temaplaner, områdereguleringsplaner og overordnede planer Planer på kommuneplannivå, kommunedelplaner, temaplaner og områdereguleringsplaner er vist i oversikten. Detaljregulering gjøres i forbindelse med utbygging og er normalt utbyggers ansvar, disse inngår ikke i oversikten. Utbyggingsstrategi: Kommuneplanens arealdel , vedtatt november Sentrale planer for senterstrukturen: Efteløtmoen, 191R, ikrafttredelse Hvittingfoss sentrum, 300R, vedtatt 2005 Sentrumsplan, 380 R, vedtatt Områdereguleringsplan. For Jondalen er det pågående reguleringsarbeid for nytt boligfelt. Planstrategi Side 9

10 Innsatsområde næringsutvikling, vekst og attraktivitet Kommuneplan , vedtatt Næringsstrategi, vedtatt Helhetlig boligplan, vedtatt Innsatsområde: Natur, miljø og bærekraftig utvikling Miljøplan og klima- og energiplan, begge vedtatt 2008 Bevaringsplan for byområdet, vedtatt 2004 Bevaringsplan for bygdene Teknisk infrastruktur og utbyggingsarealer Geodataplan (løpende) Trafikksikkerhetsplan, vedtatt 2011 Hovedplan vei, vedtatt 2011 Sykkelplan, vedtatt 2014 Hovedplan vann og avløp, vedtatt 2013 Hovedplan drikkevann, vedtatt 2013 Kommuneplanens arealdel, vedtatt 2014 Sentrumsplan, områdereguleringsplan 380 R, vedtatt 2011 IKT-strategi vedtatt som regional plan i 2015 Innsatsområde kommunale tjenester Helse og omsorgsplan, temaplan , revideres 2016 Temaplan rusarbeide , vedtatt 2014 Helhetlig boligplan, temaplan , vedtatt Kulturanleggsplan, , vedtatt 2013 Barnehagene, kvalitetsutviklingsplaner Grunnskolen, kvalitetsutviklingsplan Kvalitetsutviklingsplan for SFO gjeldende fra Andre planer Eierskapsmelding, sist vedtatt Folkehelse Kommunens ansvar Formålet i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Loven inneholder bestemmelse om at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker helsetilstanden. Utfordringer Planstrategi Side 10

11 De overordnede og absolutt viktigste faktorene for god folkehelse er: Å ha et sosialt nettverk der man føler tilhørighet og støtte fra. Å være i arbeid eller skole der man føler mestring og unngår mobbing. Høyere utdanning og sosioøkonomisk nivå. Følelse av inkludering/tilhørighet i lokalsamfunnet. I tillegg til de overordnede målene, bør kommunen har hovedfokus på å legge til rette for: Bedre psykisk helse. Økt fysisk aktivitet. Det henvises til kunnskapsgrunnlaget for begrunnelser av utfordringene. Eksisterende planer Kommunen har ingen egen folkehelseplan. Kommuneplan, handlingsprogram og temaplaner inneholder en rekke målsettinger om folkehelse. Planbehov I stedet for egen folkehelseplan har Kongsberg kommune organisert folkehelsearbeidet med et eget arbeidslag. Arbeidslaget for folkehelse består av representanter for kommunens enheter. De holder status for folkehelse i Kongsberg oppdatert og foreslår innsatsområder som følges opp av de ulikeseksjonene. Arbeidslaget jobber aktivt med å gi vurdering av helsekonsekvens for ulike planer. Folkehelse er tatt inn i handlingsprogrammet til kommunen på overordnet nivå bl. a i form av det prioriterte området tidlig innsats. Alle tjenesteområdene følger opp med strategier og tiltak innenfor sine ansvarsområder. Folkehelse skal inngå i alle kommunens temaplaner slik at det sikres systematisk, tverrfaglig og langsiktig innsats. 6. Utfordringsbilde Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag som viser status og muligheter for viktige samfunnsutviklingsområder i Kongsberg. Kommunens kunnskapsgrunnlag, nasjonale forventninger og nasjonale perspektiver, peker på at vi må forvente betydelige utfordringer som følge av klimaendringer, endringer i og for næringslivet i Norge, demografiske endringer og mer krevende økonomiske situasjon både for Norge og i kommunen. Utfordringsbilde viser særlig tre viktige arbeidsområder kommunen står framfor: Klima med ansvar for klimagassutslipp og tilpasninger til endringer i klima. Næringsutvikling med omstillinger for norsk og lokalt næringsliv. Attraktivitet inngår. Endringer i offentlig sektor som følge av mulige reduksjon i økonomiske rammer, ny teknologi, demografiske endringer, utenforskap og kommunereformen. Disse utfordringene kan det best arbeides med gjennom kommuneplanens samfunnsdel med tilhørende temaplaner. Disse planene er satt opp i tabell i kapittel 7 i første del av kommunestyreperioden. Planstrategi Side 11

12 7. Utredningsbehov og planarbeider i Kongsberg i perioden Oversikten viser hvilke planer som kommunestyret prioriterer planarbeid for i kommunestyreperioden. Oversikten omfatter planer på kommuneplannivå, revidering av temaplaner, områdereguleringsplaner. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel, oppstart, ny plan Handlingsprogram og budsjett Miljø- og klimaplan, Temaplan Boligplan (inkludert boligpolitisk handlingsplan), Temaplan ROS, overordna Næringsstrategi (inngår i kommuneplanens samfunnsdel) Landbruksplan, Temaplan Kulturanleggsplan (Kdpl)** Rammeplan og fagplaner for Kongsberg kulturskole Temaplan Helse og omsorgsplan, temaplan Barnehagestrukturplan, temaplan Rusarbeid, temaplan Områdereguleringsplan sone A, deler av området Hovedplan vei, rev. Temaplan Trafikksikkerhetsplan Helhetlig investeringsstrategi for infrastruktur i 12 års perspektiv (VA, vei, grønt, eiendommer, formålsbygg, el, digital struktur) Overvannsplan Områdeplan Skrubbmoen Områdeplan Raumyr, igangsatt Planstrategi Side 12

13 ** Blå grønn plan med lekeplasser inngår Tidsangivelsen viser halvår for vedtak. For kommuneplan vises prosesstiden. Nye planer, kommuneplannivå, områdereguleringsplaner Nye planer, temaplaner o.l. Revisjon av eksisterende planer Planstrategi Side 13