KOMMUNEPLAN FOR KONGSBERG

Transkript

1 Konsekvensutredning KOMMUNEPLAN FOR KONGSBERG Kongsberg, den

2 1. OM KONSEKVENSUTREDNINGER 1.1 Forskriften I plan- og bygningsloven stilles det krav om konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel. Det er en egen forskrift som gjelder for konsekvensutredninger. Det er de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som skal utredes. 1.2 Hensikten med konsekvensutredning Det er virkninger for miljø og samfunn som skal vurderes og beskrives. Konsekvensutredningen skal beskrive både virkninger for miljø og samfunn av enkeltområder og planens samlede virkninger. I henhold til forskriften skal konsekvensutredningen være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Denne konsekvensutredningen tar utgangspunkt i foreliggende kunnskap. Det gjøres oppmerksom på at konsekvensutredningen er basert på informasjon som er mottatt fra tiltakshavere bak hvert enkelt arealinnspill. Kommunen har systematisert og kvalitetssikret informasjonen, og har supplert der det har vært vurdert som hensiktsmessig. Det gjøres oppmerksom på at i noen tilfeller har informasjon fra forslagsstiller vært mangelfull eller fraværende. Det tas utgangspunkt i fastsatt planprogram, vedtatt i kommunestyret den , sak 109/12. Det er kun de delene av kommuneplanen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som er utredet. Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. I de tilfellene hvor det er endret fra et byggeformål til et annet, er det ikke gjennomført konsekvensutredning. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatt konfliktgrad. Det gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. 2. METODE 2.1 Om metoden Analysen av hvert område omfatter tematiske vurderinger av ulike tema som er listet opp i planprogrammet. Innspillene er vurdert tematisk i forhold til følgende tema: Naturverdier, biologisk mangfold. Naturressurser (jord- og skogbruk). Geologiske ressurser. Vannressurser.

3 Landskap. Kulturminner og kulturmiljø. Forurensning og støy. Folkehelse. Universell utforming. Friluftsliv og rekreasjon. Næringsliv og sysselsetting. Transport og kommunikasjon (transportarbeide, mulighet for miljøvennlig transport). Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker skoleveg. Teknisk infrastruktur, inkludert veiadkomst. Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc). Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse. Barn og unge. Energiforsyning. Konsekvenser for kommunal økonomi. Samfunnssikkerhet og beredskap gjennomgås i egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Noen tema vurderes gjennom konsekvensutredningen å ikke være beslutningsrelevant. Dette står beskrevet i de tilfellene det gjelder. Temaene er vurdert i forhold til positive og negative konsekvenser. Dette er lagt inn i to ulike kolonner (negative konsekvenser og positive konsekvenser). Graden av konsekvenser for de ulike tema er beskrevet med henholdsvis en, to eller tre minustegn/plusstegn. Dette er bygd opp på følgende måte: 0 null: Ingen konsekvenser. 1 minus/pluss: Små negative eller positive konsekvenser. 2 minus/pluss: Noen negative eller positive konsekvenser. 3 minus/pluss: Store negative eller positive konsekvenser. De positive og negative konsekvensene (antall minus- og plusstegn) er lagt sammen og summen av disse står beskrevet avslutningsvis under hvert område. Avslutningsvis er det gjort en samlet vurdering av arealinnspillene med anbefaling om hele eller deler av innspillet skal legges inn i høringsforslaget. Der det er sett behov er det gjort en alternativsvurdering. 2.2 Innsamling av data og avgrensing av utredningens omfang og innhold Registreringer som legges til grunn for utredningsarbeidet er offentlige databaser/ registre/kart/ litteratur, samt befaringer på de enkelte områder. Lokalkunnskap har vært et viktig bidrag i mange av utredningene. Det er ikke foretatt nye kartlegginger eller registreringer i forbindelse med denne utredningen. Kildehenvisninger er beskrevet under kapitel 3, hvor de ulike tema gjennomgås. Planprogrammet legges også til grunn.

4 Kun de delene som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan utredes. Utredningen tilpasses plannivået og skal være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Konsekvensutredningen er en direkte oppfølging av planprogrammet som er en «plan» for hva som skal konsekvensutredes. 3. GENERELL GJENNOMGANG AV ULIKE TEMA Konsekvenser av nye byggeområder er vurdert i forhold til temaene nedenfor. Under hvert tema er det gjengitt hvilken type informasjon og problemstillinger som kan være aktuelle i de ulike områdene. Naturverdier, biologisk mangfold Ligger utbyggingsområdet i, eller nær et kartlagt område med viktig biologisk mangfold? Lokaliteter for naturverdier gjennomgås i forhold til naturmangfoldloven Kilde: dirnat.no naturbase, artsdatabanken og INON. Naturressurser (jord- og skogbruk) Kongsberg kommune har verdifulle jordbruksarealer flere steder i kommunen. Jordvernhensyn tillegges stor vekt ved valg av langsiktig utbyggingsmønster. Ligger utbyggingsområdet nært inntil dyrka mark? Bidrar utbyggingsforslaget til nedbygging av dyrka mark, og/eller verdifull matjord? Kommunens landbruksmyndighet går igjennom disse problemstillingene med deres kunnskap, kilder og databaser. Geologiske forhold Her benyttes NGU (Norges geologiske undersøkelse) ( sitt løsmassekart for å registrere de geologiske forholdene på områdene. Vannressurser Det benyttes kjent kunnskap til å se om terrengforhold og inngrep er slik at dette påvirker grunnvann eller nedbørsfelt. Landskap Hvordan vil utbyggingsområdet påvirke bebygd landskap og naturlandskapet det blir en del av? Hvilke terrenginngrep vil utbyggingen kreve? Hvordan er viktige landskapsmessige estetiske kvaliteter integrert i utbyggingsforslaget? Er det lagt opp med buffer omkring utbyggingsområdet? Dette er vurderinger som gjøres i gjennomgangen av de ulike områdene. Kulturminner og kulturmiljø Påvirker utbyggingsforslaget eldre bevaringsverdig bygningsmiljø? Og på hvilken måte? Påvirker utbyggingsforslaget kjente kulturmiljøer/kulturminner/fornminner? Og i så fall på hvilken måte? Er det kulturmark/beitemark med verdifull vegetasjon, steingjerder, med mer i området? Det benyttes kjent kunnskap og databasen Askeladden. Kommunes rapport om

5 løkkelandskap, verdivurdering av grøntområder og løkkelandskap, samt fylkeskommunens løkkeregistreringer benyttes i arbeidet. Forurensing og støy Vil utbyggingsområdet forurense eller vil utbyggingsområdet bli støyutsatt? Eller vil utbyggingstiltaket gjøre endringer i omfang og utbredelse av støy? Skytebaneeiere, Jernbaneverkets, Statens vegvesens og kommunens kartlegging av støy langs jernbane og vei, samt andre kjente støykilder benyttes. Folkehelse For folkehelse har det betydning at det finnes nær tilgang til grøntarealer og friluftsområder, noe som stimulerer til økt fysisk aktivitet. For folkehelse har det også betydning at planlagt tiltak ikke genererer støy over grensenivåene. Dette vurderes. Universell utforming Ikke beslutningsrelevant. Dette følges opp i videre planlegging. Friluftsliv og rekreasjon Muligheter for friluftsliv krever sammenhengende friluftsområder med korridorer og god tilgjengelighet. Er området mye eller lite brukt i friluftssammenheng? Vil en utbygging kunne føre til privatisering av viktige friluftsområder? Påvirker utbyggingsforslaget sentrale stier, turveier eller grønne korridorer? Hvilket potensial har området for bruk i friluftssammenheng? Punkterer utbyggingsforslaget en sammenhengende grønnstruktur mellom bebygde områder? I arbeidet med å vurdere arealinnspillene har man benyttet kartdatabaser for: fotruter (stier), skiløyper, sykkelruter, statlig sikrede friluftsområder og eksisterende arealplaner og rapporten: Tema: Grøntkultur og naturresurser i Kongsberg byområde, Kongsberg kommune I tillegg har lokalkunnskap vært viktig bidrag i vurderingene som er gjort. Næringsliv og sysselsetting Ikke beslutningsrelevant for boligbygging. I forhold til arealinnspill for næring er det vurdert om tiltaket vil generere et stort antall arbeidsplasser og om ønsket næringsaktivitet er i tråd med lokaliseringskriteriene for den type næring. Dokumentasjon: Survey 2012 N-areal. Transport og kommunikasjon Er forslaget i tråd med eller i strid med RPR for samordnet areal-, og transportplanlegging? Bidrar utbyggingen til endring i transportmønsteret, evt. økt transportbehov? Finnes det alternativ lokalisering? Hvis dette er boligformål; Hva er avstand til skole, barnehage og viktige arbeidsplasser? Mulighet for trygg skolevei? Hvordan er gang-, og sykkelmulighetene? Kollektivbetjening i området? Rapporten: Strekningsvis gjennomgang av kollektivtraseer i Kongsberg sentrum og Gamlegrendåsen, Brakar er benyttet som dokumentasjon. Fordelingen av utbyggingsarealene i sonene A, B og C benyttes som indikator på transportkonsekvenser, da dette fanger opp avstander mellom funksjoner og muligheter for miljøvennlig transport. Trafikksikkerhet, inkludert forhold til trafikksikker skoleveg Et nytt utbyggingsområde bør ikke bidra til å generere trafikk som gir et trafikksikkerhetsmessig dårligere forhold enn dagens trafikkbilde. Er dette tilfellet her? Hvordan er forholdene for gående

6 og syklende i området? Til og fra aktuelle målpunkter? Sosial infrastruktur (skolekapasitet, barnehage, fritidsanlegg, etc) I tillegg til oversikt over skoler og barnehager, er det benyttet befolkningsprognoser som bygger på boligprogrammet i planforslaget. Tettstedutvikling/forhold til annen bebyggelse Det vurderes om tiltaket bygger opp om senterstrukturen. Barn og unge Er området i bruk av barn og unge i dag? Hvis ja- kan det skaffes erstatningsareal annet sted? Bruker barn og unge området som transportåre/skolevei/snarvei? Bruker skolen området til uteundervisning eller turområde? Det foreligger barnetråkkregistreringer i sentrum som er benyttet som dokumentasjon. Energiforsyning Ikke beslutningsrelevant. Dette følges opp i videre planlegging. Konsekvenser for kommunal økonomi Utløser forslaget behov for kommunale investeringer på vann/avløpssektor, skole, gang- og sykkelvei eller annen infrastruktur, eller kan det bygge på allerede investerte anlegg? 4. PRESENTASJON AV AREALINNSPILLENE Nummereringen følger silingssaken. Bolig: 1B. Jondalen (eiendommen, gbnr: 138/6,13,14 Moen og 137/17 Nygård - Thore og Ellen Baklid og Odd Aril Midtgard). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under forutsetning av: Det må i detaljplanleggingen settes krav om etablering av gang- og sykkelvei innen planområdet, samt opphøyd gangfelt over riksvei 37. Fartsgrensa forbi området må settes ned til 50 km/t. I videre detaljplanlegging må det settes krav om at et bekkedrag gjennom området avsettes til grønnstruktur. Det er videre en forutsetning at en utbygging skjer i privat regi og uten kommunal deltakelse. 3B. Jondalen (eiendommen, gbnr. 144/6, 4, 2 - Elisabeth og Jan Arne Baklia ). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under forutsetning av at: Det må i detaljplanleggingen settes krav om etablering av busslomme i tilknytning til feltet. Det må i detaljplanleggingen avsettes romslig med grøntkorridorer. Det forutsetter at all teknsik infrastruktur driftes privat.

7 15B Adkomst Kampestad Vest (PK Hus). Kampestad Vest er i gjeldende kommuneplan avsatt til boligformål, men uten spesifisert atkomst til området. Hensikten med innspillet er å søke ny atkomst til boligområdet på Kampestad Vest. Området ligger i tilknytning til allerede regulerte boligområder. Atkomsten baserer seg på en tilknytning til eksisterende adkomst ved Østenløkka og legges videre parallelt med jernbanelinja. Det er bare dette alternativet som legges inn i høringsforslaget. 16B Kampestad Midtre og Østre del (gbnr. 8303/1 m.fl. og 8206/1 m.fl. - PK Hus og Kongsberg Tomteselskap). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Terrenghåndteringen er viktig, og det er viktig å få en bebyggelsestruktur tilpasset terrenget. Bare deler av området er egnet for frittliggende eneboligtomter. Utbygging av det nordøstre hjørne har betydelige konsekvenser for landskap og friluftsliv, da adkomstveien vil bli en barriere for forbindelsene ut i skogen/marka. Denne delen av arealet tas ut på grunn av negative konsekvenser for landskap, friluftsliv og transport. Denne delen av området anses også i stor grad å bli bilbasert. Det må forutsettes at det etablerestrafikksikker skolevei. 18B Kampestadlia Sør (gbnr. 8300/1, samt del av eiendommene gbnr. 8298/1, 8305/1 og 8299/1 RH Eiendom). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det legges opp til grøntstrukturer som ivaretar viktige kulturminner. Utbyggingen gjøres på en mest mulig skånsom måte hvor boligtyper tilpasses terrenget. 23B Rødshøgda (gbnr. 8352/1 m.fl. Bjarne Bøhmer og Tom Erik Frømyr). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: At det tilrettelegges for buss for de deler av området som har mer enn 400 meter til dagens bussholdeplasser. At den gjennomgående skiløypa opparbeides og at det anlegges bare planfrie kryssinger mellom skiløypa og bilveier. At det gjøres tiltak slik at Eikerveien ikke belastes med ytterligere biltrafikk. At Hornløkka med tilhørende steingjerder ivaretas og gjøres tilgjengelig for almenheten. At det avsettes areal til barnehage. At området planlegges med en variert boligtypesammensetning. At framdriften i utbyggingen tilpasses barneskolekapasiteten i området. Arealet justeres mot Kjennerudvannet. 29B Bingeplass (gbnr. 117/4, 7, 9, 17 og 21 PK-Eiendom, Bingeplass Utvikling AS (Gulhaugen/Schjerden) og Statskog). Området nord for tidligere avsatt område anbefales lagt inn i høringsforslaget, ca. 22,8 dekar. Det sørlige området anbefales ikke som del av planforslaget på grunn av at dette gir liten boligmasse i forhold til areal og terrenginngrep, samt nærhet til gjenvinningsanlegget Røysa. Innspillet som er sendt inn og konsekvensutredet er på ca. 67 dekar og er justert i forhold til det opprinnelige forslaget. 36B Dyrgravveien / Elgfaret, Skavanger (gbnr. 7717/21 og 7719/20 Kongsberg Tomteselskap). Tomta i øst, Elgfaret er tidligere avsatt til barnehage. Da denne eiendommen allerede er avsatt til utbyggingsformål, konsekvensutredes denne ikke. Det er altså bare eiendommen langs Dyrgravveien som konsekvensutredes videre. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget. 40B Gudes gate (gbnr. 7403/15 MG Prosjekt i samarbeid med Arkitek).

8 Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det skal sikres trygg gang- og sykkelveiforbindelse til skolen og til Sandsværveien. I forbindelse med utbygging skal det gjennomføres opprustingstiltak på regulert strøkslekeplass i Harriet Backersgate. Dette følges opp gjennom detaljplan. Bebyggelsen bør trekkes litt inn på platået av hensyn til landskap, tilgjengelighet, eksisterende stier og stabilitet. I tillegg til konsekvensutredning over området er det fra konsulent ar plan&landskap sett spesielt på adkomsten inn til området. Konklusjonen er det det opprinnelige forslaget med adkomst fra Gudes gate er den beste. 46B Herleiv Velde i Saggrenda (gbnr. 8646/1). Området anbefales selv om det er noen negative konsekvenser i forhold til transportarbeid og at området ligger inne i gul støysone fra Heistadmoen. Siste del opp mot området har ikke gangvei og en må gjennom en smal undergang. Dette er ikke gunstig i forhold til trafikksikkerhet. Det er også avsatt rikelig med andre områder for boligbygging i Saggrenda som er bedre lokalisert i forhold til transport. 47B Bjønnehøgda i Saggrenda (gbnr. 8651/1 Statskog). Det foreslås at området legges inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det settes rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen om at forhold knyttet til støy fra Heistadmoen må løses før arbeidet med reguleringsplan kan starte opp. 51B Tysklandsveien boligtomt (gbnr. 56/62 - Rolf Sending). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det må gjennomføres en konkret støyvurdering for tomta før utbygging som dokumenterer at støyforholdene ivaretas. 52B Frellumstad Lia (gbnr. 82/1 m.fl. - med flere grunneiere). Området anbefales ikke. Omfang av utbygging er lite utredet. Det er en rekke uløste problemstillinger knyttet til forslaget. Det vurderes at området på Efteløtmoen er et bedre alternativ for styrking av nærsenter på Efteløt. 53B Efteløt boligfelt (gbnr. 45/2 - grunneier Opplysningsvesenets Fond i samarbeid med Kongsberg Tomteselskap). Området anbefales lagt inn i høringsforslaget. Raumyr: Kommunen ønsker å tilrettelegge for utvikling av boliger på deler av gbnr. 8306/1 og 8217/1 på Raumyr. Adkomst etableres fra Olavas vei. Det foreslåtte området er på totalt ca. 11 dekar, fordelt på to områder. Området har sentral beliggenhet på Raumyr, inntil eksisterende bebyggelse og legges inn i høringsforslaget. Det forutsettes at området bygges ut med bebyggelse tilpasset terrenget. Fritidsbolig: 2F Henning Pedersen (eiendommen, gbnr. 42/5 - ved Omholtfjell på Skrim). Området er på ca. 12 dekar og lokalisert inntil vei på to kanter (øst og nord). Innspillet vurderes å være lite konfliktfylt og anbefales langt inn i høringsforslaget.

9 Næring: 2N Esco Kongsberg AS (eiendommen, gbnr. 143/1). Høringsforslaget legges ut med 2 alternative adkomstmuligheter til Esco Kongsberg AS med de negative konsekvensene en adkomst langs Lågen kan gi. De to alternativene er adkomst langs Lågen og adkomst ved EB nett sin eiendom opp til Gomsrud vei. Forslag til alternativ ligger dels på på Esco sin og dels på EB nett sin eiendom, et areal som allerede er regulert til næringsformål. 3N Stengelsrud masseuttaksområde (gbnr. 8513/2). Stengelsrud ferdigbetong ved Kjell Fulsås ønsker å tilrettelegge for uttak av grus. I områdene ved Sevlemoen er store deler av naturlige grusmasser tatt ut og områdene er nå avsatt til industriområde. På vestsida av veien er det imidlertid en vesentlig grusressurs som ikke er tatt ut. Arealene tilhører Statskog. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget på følgende vilkår: Det må gjennomføres en støyvurdering for uttaket som del av reguleringsplanen. Det må legges inn et areal til skjermbelte mot fylkesvei 40 på 20 meter. Topplag med jord bør legges opp som voll mot veien for å skjerme for innsyn og vollen bør plantes til. For å ivareta trafikksikkerheten, må adkomsten til masseuttaket ta direkte av ved innkjøringen til boligfeltet, alternativt må det vurderes om det skal etableres egen adkomst til masseuttaket. 5N Diseplass (gbnr. 133/ 5 og 6 Bever Utvikling AS). Området har gode adkomstforhold direkte fra ny E134 og trafikksikkerheten vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom utarbeiding av ny reguleringsplan for ny E134, reguleringsplan 372R E134 Damåsen-Saggrenda. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Formålet for området er C-næringer. For å redusere fjernvirkningen og redusere støy fra riksveien, må det anlegges skjermbelte mot ny E134. I forhold til alternativer, må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen øst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene anbefales lagt ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. 6N Toppen (eiendommen, gbnr. 134/2 Toppen Eiendom). Toppen Eiendom ønsker å tilrettelegge for videreutvikling av områdene på Toppen for næring. Området utgjør del av eiendommen gnr. 134 bnr. 2. Området ligger ca. 2 km øst for sentrum. Området som følger eiendomsgrensene avgrenses som vist på kart nord for dagens næringsområde på Toppen og sydøst for vegen til Majorplassen. Det har kommet inn et justert innspill hvor området foreslås delt inn i 3 deler: Del 1: Nord for Drammensveien:

10 - Nord for nåværende næringsområde på Toppen avgrenset av veien til Basserudåsen motorbane i øst - 55 dekar. - Området mellom Drammensveien og veien til Basserudåsen motorbane - 55 dekar. Del 2: Mellom Drammensveien og planlagt E dekar. Del 3: Mellom planlagt E134 og ca. 180 m øst for vegen til Majorplassen 44 dekar. Alle del-områdene tilhørende Toppen anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetning: Arealene skal brukes til C-næringer. Arealet mot nord avgrenses av skiløype. Det avsettes buffersone på 20 meter mot denne. Det må avsettes nødvendig buffersoner mot veg. Det forutsettes god estetisk utforming, skjerming og at det gis en utforming som hensyntar beliggenheten som inngangsport til Kongsberg. Arealet er som følge av dette redusert til totalt 146 dekar. I forhold til alternativer, må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen øst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene anbefales lagt inn som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. 7N Trollerudmoen (gbnr. 110/7 og 55): Grunneierne Arnfinn Olav Tveita, Jorunn Bråten og Anne-Karin Bråten ønsker å avsette eiendommene, gbnr 110/55 og 110/7 til bilservicerelatert formål. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det kan etableres vegservicerelaterte virksomheter innen området som parkeringsplass for overnattingsgjester for caravaner/bobiler med mulighet for septikktømming for disse, motell, vegkro, gatekjøkken og bilutleie. 12N Dagligvare Gamlegrendåsen Syd (gbnr. 8233/2 m.fl. Kongsberg Tomteselskap). Kongsberg Tomteselskap ønsker å tilrettelegge for dagligvareforretning på et område parallelt med Ove Gjeddes vei, på sydsiden av rundkjøringen ved Gamlegrendåsen syd. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget. Etablering av dagligvare her vurderes som lite konfliktfylt. Byggegrensa på 20 meter mot jernbane vurderes som tilfredsstillende. Fredriksdal: Kommunen ønsker å tilrettelegge for næringsområde på Fredriksdal, gbnr. 7391/1 og 7392/1. Området ligger ca. 5 km vest for Kongsberg sentrum og beliggende mellom boligbebyggelsen i Veungsdalen og Kongsgårdsmoen (Sandveien nærmest). Området består av jordbruksareal, barskog/lauvskog av høy til middels bonitet og eksisterende masseuttak i sør. Det foreslåtte området er på ca. totalt 140 dekar. Området er tenkt benyttet til B- næringer, hovedsakelig Teknologibedrifter. Adkomstmulighetene vurderes som gode med tilfredsstillende siktforhold i begge retninger langs riksveien. Ny E134 vil redusere trafikken langs veien forbi planområdet.

11 Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det må etableres trafikksikker kryssing over eksisterende riksvei for gående og syklende som knyttes til eksisterende gang- og sykkelvei. Det må etableres gangvei/fortau langs adkomstveien i planområdet. Det må sikres en viltkorridor med minst 50 meter bredde gjennom området. Basserudåsen øst: Kommunen ønsker å vurdere tilrettelegging for et nytt, alternativt næringsområde, øst for Basserudåsen. Området består av eiendommene gbnr. 132/16 tilhørende Kongsberg kommune, gbnr. 132/3 tilhørende motorbanen og gbnr. 132/12 og 13 tilhørende Petter Laugerud. Deler av området er tidligere sendt inn som innspill til kommuneplan; Minde vest med Martin Raaen som grunneier den gangen. Området er lettkupert og består av lavbonitet furumark med noe myr. Foruten furuskog består området av boligbebyggelse. Området har sentral beliggenhet, nær ny hovedveiforbindelse mellom øst og vest. Det vurderes at tilfredsstillende adkomstmuligheter inn til området kan etableres, enten en velger adkomsten gjennom eiendommen, Drammensveien 199 eller adkomst via innkjøringen til motorbanen. En utbygging vurderes å ha små konsekvenser for landskapsbildet området. Området ligger for seg selv uten særlig bebyggelse rundt og vil ikke være særlig eksponert i forhold til omgivelsene. Området er lite attraktivt til bruk for friluftsliv og rekreasjon. Boligeiendommen, Drammensveien 199 må inngå som del av næringsområde. Dette er avklart med eier. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget. I forhold til alternativer, må forslaget vurderes opp mot andre områder som vurderes å benyttes til C næring og som ligger i samme del av kommunen. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen øst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene anbefales lagt ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. Annet: Hedenstad kirke: Det nye arealet på ca. 1,7 dekar skal benyttes til menighetshus og ligger nord for kirken. Dette området skal legges til eiendommen gnr. 110 bnr. 31 og 323 kirkeområdet. Eksisterende adkomst inn til kirken skal benyttes. Innspillet legges inn i høringsforslaget. Dyrka marka er på 1,7 dekar og er avgrenset i et hjørne av den resterende dyrka marka. Det vurderes at tiltaket vil ha små konsekvenser for drifta på gården. Efteløt offentlig/privat tjenesteyting: Kongsberg kommune ønsker å sikre arealet mellom kirken og skolen på Efteløt. Kommunen vurderer dette arealet som viktig for videre utvikling av nærsenter og senterfunksjoner på Efteløt.

12 Det foreslås at området avsettes til offentlig privat tjenesteyting. Eksisterende adkomst fra kirken kan benyttes. Området er på ca. 20 dekar og består av dyrka mark. En utvikling av området vil styrke Efteløt som nærsenter og det vurderes at dette området har den beste beliggenheten i forhold til dette. Området er konfliktfylt i forhold til jordbruksinteresser. Området anbefales derfor ikke nå.

13 5. PLANFORSLAGETS SAMLEDE VIRKNINGER 5.1 Bakgrunn Innspillene som kommunen velger å gå videre med er konsekvensutredet. Dette ligger som vedlegg til dette dokumentet og er en likeverdig del av den totale konsekvensutredningen. 5.2 Utbyggingsretning I Kongsberg kommunes utbyggingsstrategi er Kongsberg Syd/Skrubbmoen vedtatt som fremtidig utviklingsområde for byen. Her skal det utvikles en ny bydel med store boligarealer og med tilhørende nærservice og sosial infrastruktur. Dette alternativet er vurdert opp mot Bevergrenda og Gamlegrendåsen øst som de to andre utbyggingsretningene. Gjennom vår vurdering av disse alternativene, er det konkludert med at det er alternativet Kongsberg Syd/Skrubbmoen som har minst negative konflikter. Området ligger nært hovedveinett og jernbane, og med nærhet til flere eksisterende funksjoner som ungdomsskole, idrettsanlegg og dagligvareforretning. Store deler av arealet ligger i skogsområdet nord og øst for jernbanetraseen, i forlengelsen av Kongsbergs største boligområde; Gamlegrendåsen. I tillegg er de flatere områdene på vestre delen av Skrubbmoen inkludert i denne utbyggingsretningen. Sør og vest for jernbanen ligger mye av arealet på dyrka mark. Området vest for jernbanen ligger i sone B. Resten ligger i sone C. Området er som utbyggingsområde ikke helt ideelt på grunn av at deler av dette er bilbasert og at det ligger inntil dyrka mark. Totalt sett vurderes utbyggingsretning sør/øst (Kongsberg Syd / Skrubbmoen) til å være det alternativet som gir minst samlede negative konsekvenser. Området anbefales lagt inn i høringsforslaget under følgende forutsetninger: Det avsettes 2 meter buffersone mellom dyrka mark og byggeområdene. Avgrensingen av byggeområdet gjøres slik at dyrka mark på vestsiden av fylkesvei 87 ikke bygges ned. Som del av områdeplan må det gjennomføres en undersøkelse som avdekker om en utbygging i området vil få negativ innvirkning på mengde og kvalitet av grunnvann. De nevnte lokalitetene (lokalitet 45 - Skollenborg nord, Lokalitet 13 Bråten øst og Lokalitet 14 - Laugerud nord) må ivaretas i det videre reguleringsplanarbeidet. Det skal utarbeides en områdeplan for helhetlig utbygging.

14 5.3 Soneinndeling areal og transport Planforslagets samlede virkninger er i noen grad omtalt i beskrivelsen. Kommunen deles inn i sone A, sone B og sone C. Målet er at 80 % av boligbyggingen skal skje i sonen for prioritert boligbygging (sone A og sone B). Andelen av boligbygging er med dette høringsforslaget økende i sone A. Prosentfordeling Sone A Sone B Sone C Sum Med realisering av planlagt boligutvikling vil 70 % av boligbyggingen i hele planperioden ligge i prioritert sone for boligbygging (sone A og B). Med dette planforslaget klarer vi altså ikke helt å nå målet om 80 %. Det er først og fremst de større områdene Rødshøgda og deler av Kongsberg Syd/ Skrubbmoen som begge ligger i sone C som bidrar til at dette målet ikke nås. Begge disse områdene er store av omfang og bidrar imidlertid til å møte kommunes fremtidige tomtebehov. I forhold til forrige planperiode, gir planforlaget en vesentlig dreiing mot mer boligbygging i sentrum. Planforslaget tar i bruk positive virkemidler for å stimulerer til endringer av boligstrukturen i sone A, jfr. Soneinndelingen i kapitel 5 i beskrivelsen. Gjennom utbyggingsstrategien er det en klar målsetting å satse på Jondalen og Efteløt som nærsenter. Dette bidrar høringsforslaget positivt til. I Jondalen legges det inn nytt boligfelt i sentrum av bygda. Dette gjelder eiendommene gbnr. 138/6,13,14 Moen og 137/17 Nygård - Thore og Ellen Baklid og Odd Aril Midtgard. Dette innspillet bidrar til tomter og kommer i tillegg til pågående reguleringsplanarbeid for boligfelt ved idrettsplassen som Kongsberg Tomteselskap står bak. På Efteløt er det lagt inn nytt boligfelt inntil eksisterende reguleringsplan for Efteløt boligfelt. Dette skal bidra til å styrke Efteløt som nærsenter. I Efteløt er det også vurdert nytt utbyggingsareal mellom skolen og kirken som var tenkt å legges ut til offentlig privat tjenesteyting. Dette området er imidlertid konfliktfylt i forhold til jordbruksareal og er gjennom konsekvensutredningen derfor ikke anbefalt å tas inn i høringsforslaget.

15 5.4 Arealregnskap Under følger arealregnskap for bolig: Bolig Antall enheter Dyrka mark Skogbruk/ annet areal Sum Antall dekar pr. enhet 1B Jondalen ,90 dekar 3B Kittilsplassen ,25 dekar 16B Kampestad Midt og Østre del ,5 101,5 1,69 dekar 18B Kampestadlia Sør ,5 26,5 0,48 dekar 23B Rødshøgda ,29 dekar 29B Bingeplass ,00 dekar 36B Dyrgravveien Elgfaret ,27 dekar 40B Gudes gate ,00 dekar 47B Bjønneløkka ,77 dekar 51B Tysklandsveien ,00 dekar 53B Efteløt Boligfelt ,28 dekar Raumyr (kommunens eget innspill) Kongsberg Syd/ Skrubbmoen ,00 dekar ,14 dekar Sum Det er i høringsforslaget tilrettelagt for ca boenheter. Det er 2363 dekar som blir berørt ved en slik utbygging. Alle arealene er oppgitt som bruttoareal. Dette betyr at arealene i tillegg til selve utbyggingsformålet, også inkluderer infrastruktur og grønt areal. Under følger arealregnskap for næring: Næring Dyrka mark Skogbruk/ annet areal Sum 3N Stengelsrud masseuttaksområde N Diseplass N Toppen N Trollerudmoen N Gamlegrendåsen syd dagligvare Fredriksdal Basserudåsen næringsområde Trekker fra dobbelført areal på Toppen/Diseplass * 0-44 Sum * Arealet mellom planlagt E134 og ca. 180 m øst for vegen til Majorplassen (tilhørende Toppen

16 Eiendom AS) på 44 dekar er ført opp dobbelt i tabellen. I høringsforslaget til plankart ligger dette som del av Diseplass. Det er derfor ført opp egen linje hvor arealet er trukket fra. Områdene på Diseplass, Toppen og Basserudåsen nordøst vurderes opp mot hverandre. Alle områdene legges ut som høringsforslag før det tas stilling til endelig område. Dette betyr at totalarealet på 706 dekar reduseres vesentlig når det er tatt endelig stilling til næringsområde. Under følger arealregnskap for annet formål: Annet formål Dyrka mark Skogbruk/ annet areal Sum 15B Adkomstvei Kampestad vest 2,6 3,0 5,6 2N Esco Kongsberg AS 0 1,4 1,4 Hedenstad kirke - menighetshus 1,7 0 1,7 Kongsberg Syd/ Skrubbmoen (skole/offentlig formål) ,0 2F Henning Pedersen - hytteområde ,0 Sum 4,3 89,4 105,7 5.5 Konsekvenser av det samlede planforslaget for samfunnsmålene Kommuneplanen skal løse følgende målsettinger: 1. Energiforbruk til transport skal reduseres og energiforbruk pr innbygger skal stabiliseres. 2. Arealforbruk pr innbygger til utbyggingsformål skal reduseres 3. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsområder. 4. Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet. 5. Kongsberg skal ha en velfungerende transportinfrastruktur 6. Det skal videreutvikles et attraktivt sentrum med mangfoldig innhold og gode møtesteder for alle innbyggerne. 7. Kommunen skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, der alle kan ha tilgang til egen bolig. 8. Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler/barnehager/kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. 9. Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold skal forvaltes og brukes uten at de forringes. 10. Kongsberg skal utvikles til en større by med en befolkningsvekst som møter teknologiindustriens behov for rekruttering. 2% årlig vekst i befolkningen skal legges til grunn for dimensjonering av infrastrukturen. I tillegg til disse, må økonomiske forutsetninger for kommunen ivaretas. Energiforbruk til transport skal reduseres og energiforbruk pr innbygger skal stabiliseres I forhold til nåværende utbygging, øker andelen av utbyggingen i sentrale områder. Andelen av utbyggingen i sone A og B er et godt mål på energiforbruket til transport. Planforslaget gir en endring i positiv retning.

17 Arealforbruk pr. innbygger til utbyggingsformål skal reduseres Planforslaget legger ut totalt 3164 dekar (brutto) til utbyggingsformål og nytt veiformål (ny E134 kommer i tillegg). Med 6561 nye innbyggere (2 % årlig vekst), medfører dette et nytt arealforbruk på innbygger på 0,48. Dette er langt lavere enn dagens situasjon som er 1,16 dekar pr innbygger. Dette er en positiv utvikling. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsområder Planforslaget imøtekommer dette målet med å sikre rekreasjonsarealer ved barneskoler; bymarka videreføres og krav til uteoppholdsarealer ivaretar målsettingen. Kongsberg kommune skal videreutvikle gode rammebetingelser for næringslivet Planforslaget avsetter betydelig med nytt areal til næringsformål som næringsareal og kombinerte arealbruksformål i sone A. Det er sikret areal for næringsklynger ved Raumyr, Fredriksdal og Gomsrud. Kongsberg skal ha en velfungerende transportinfrastruktur Transportinfrastrukturen er ivaretatt med ny E134, reservering av fremtidig jernbaneareal, sikring og hovedveinett for sykkel samt at det legges opp til et utbyggingsmønster som muliggjør busstransport i byen. Det skal videreutvikles et attraktivt sentrum med mangfoldig innhold og gode møtesteder for alle innbyggerne Sentrumsplanen imøtekommer denne målsettingen, og sentrumsplanen videreføres. Kommunen skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, der alle kan ha tilgang til egen bolig Planforslaget legger til rette for måloppnåelse. Dette må følges opp med virkemidler for å sikre gjennomføring. Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold skal forvaltes og brukes uten at de forringes Planforslaget medfører omdisponering av totalt 44,3 dekar dyrka mark. Dette vurderes som lite i forhold til totalt utbyggingsareal. Utbyggingsarealene ligger i hovedsak på middels bonitet skogsmark. Det er gjort vurderinger i henhold til naturverdier og biologisk mangfold for hvert enkelt innspill og sett dette i sammenheng med kommuneplanens samlede virkinger. Dette er knyttet opp i mot naturmangfoldloven 8-12 om offentlig beslutningstaking. Naturmiljø, biologisk mangfold; regionalt eller nasjonalt verdifulle forekomster er ikke berørt av planforslaget bortsett fra en forekomst ved Kongsberg syd/skrubbmoen og Diseplass. Dette må løses i videre planleggingsarbeid. Inngrepsfrie områder er ikke berørt i planforslaget.

18 Konsekvenser for landskap er vurdert for hvert område. Planforslaget vektlegger å holde landskapssiluettene rundt byen og elvelandskapet intakte. Disse er ikke berørt, men for noen av områdene er det lokale landskapsvirkninger. Konsekvenser i forhold til den Europeiske landskapskonvensjonen er ivaretatt i planforslaget. Kongsberg skal utvikles til en større by med en befolkningsvekst som møter teknologiindustriens behov for rekruttering. 2 % årlig vekst i befolkningen skal legges til grunn for dimensjonering av infrastrukturen Høringsforslaget legger ut areal til ca nye boenheter. Dette skal dekke behovet utover planperioden. Boligbyggeprogrammet forutsetter totalt 3000 nye boenheter som dekkes med potensialet i eksisterende kommuneplan og det nye planforslaget. Planforslaget har dermed reserver for neste planperiode og tar høyde for at deler av forslaget ikke blir realisert i planperioden. 5.6 Kommunal økonomi Med 2 % årlig vekst i befolkningen og den planlagte boligbyggingen, viser prognosen at teoretisk kapasitet i barneskolene og barnetall balanserer i år Økt kapasitet på Raumyr og Kongsgårdmoen er da regnet inn. Se tabell under Absolutt endring i kommunen. Befolkningsprognose Kongsberg år Kap BS Kapasitetsdekning forutsetter at kretsgrensene mellom Raumyr og Madsebakken flyttes (områdene ved Werglandsvei, Skinnarberga flyttes til Raumyr) og mellom Kongsgårdsmoen og Wennersborg flyttes (Veungsdalen flyttes til Kongsgårdmoen). Høringsforslaget legger beslag på store utbyggingsarealer i forhold til antall boenheter. Dette vil kunne bety betydelige driftskostnader for kommunen i form av infrastruktur. Det er særlig vedlikehold og drift av vei som blir dyrere som følge av få boenheter pr. arealenheter. Kostnadene er ikke tallfestet. Det er de store nye boligfeltene som i hovedsak er årsaken til dette. Planforslaget medfører betydelige økonomiske konsekvenser for Kongsberg kommune. Disse er knyttet til vekst i befolkningen med behov for tilhørende infrastruktur.

19 5.7 Barn og unges interesser Etter en samlet vurdering ivaretar høringsforslaget forhold knyttet til barn og unges interesser. Det vises til konsekvensutredning for enkeltinnspillene. Planforslaget bygger på medvirkning fra barn og unge som er gjennomført på andre plannivåer (sentrumsplan, kulturanleggsplan, skolestrukturplan etc). 6. KONKLUSJON Planforslaget løser behovet for utbyggingsarealer, samtidig som viktige hensynene til lokale, regionale og nasjonale målsettinger er ivaretatt. 7. VEDLEGG Vedlagt er konsekvensutredning av enkeltinnspillene.