Kongsberg Tomteselskap. Konsekvensutredning for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde. Forslag til planprogram

Transkript

1 Kongsberg Tomteselskap Konsekvensutredning for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde

2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Dato: Arkivreferanse: Kongsberg Tomteselskap Konsekvensutredning for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde - Forslag til planprogram Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Konsekvensutredning for boligområde Øivind Hugsted Plan Planprogram - konsekvensutredning Øivind Hugsted Asplan Viak AS

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Områdebeskrivelse Overordnede planer og føringer Fylkesplan for Buskerud «Buskerudbyen» Kommuneplan for Kongsberg Planprogram for rullering av kommuneplanen Aktuelle utredningstemaer Generelt Forholdet til kommuneplan og kommunale planstrategier Landskap Naturverdier Grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv Kulturminner Bebyggelsens utforming Forhold for barn og unge Trafikk og trafikksikkerhet Støy Energi Kommunalteknikk ROS-analyse Utbyggingsavtale Planprosessen Informasjon og medvirkning Fremdriftsplan Asplan Viak AS

4 1 Innledning Kongsberg Tomteselskap ønsker å regulere nytt boligområde på Gamlegrendåsen øst i Kongsberg. I den forbindelse skal det lages en konsekvensutredning som viser virkningene på natur og samfunn, som følge av en eventuell utbygging. Bakgrunnen for forslaget er at Kongsberg kommune har en ambisjon om å vokse fra om lag innbyggere i dag til innbyggere de kommende årene. Denne visjonen skal være førende for samfunnsutviklingen i kommunen. I dette ligger det også en visjon om at «Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet». Teknologiindustrien på Kongsberg, som er blant de fremste i landet, tiltrekker seg arbeidskraft fra et stort omland. Omlandet for dagpendling strekker seg til Oslo, Vestfoldbyene, Grenland og Midt- Telemark. I tillegg kommer pendling på ukebasis fra landet for øvrig, samt utlandet. For Kongsberg kommune er det ønskelig at flere av disse høyt kvalifiserte ansatte på næringsparken finner det attraktivt å bosette seg i Kongsberg. Foruten økt skatteinngang vil de ansattes valg av å flytte til Kongsberg øke sannsynligheten for at de bidrar til videre utvikling av den lokale industrien. De som flytter til Kongsberg vil få økt tilhørighet til stedet og sannsynligheten for at de velger fortsatt karrierer her øker. Dette vil igjen innebære at den lokale industrien i større grad beholder den kompetansen som de ansatte har bygget opp over tid, fremfor at de velger videre karriere i andre bedrifter i de større byene i østlandsområdet. NIBR-notat 2006:128 peker på at en stor andel av de som pendler til Kongsberg har positiv oppfatning av byen og kan tenke seg å flytte til dit. Det er imidlertid en utbredt oppfatning av at det er for dyrt å bosette seg i Kongsberg. Boligpriser er oppgitt som den viktigste grunnen til å ikke flytte til byen. Det er lite som tyder på at denne situasjonen er vesentlig endret i dag. Kongsberg kommune er på etterskudd i forhold til utbyggingstakten som er forutsatt i boligbyggeprogrammet. Kongsberg Tomteselskap, som kjenner boligmarkedet på Kongsberg, ser at det er langt større etterspørsel etter tomter for eneboliger enn det som er tilgjengelig på markedet. Dette er med på å drive tomteprisene opp, noe som gjør det mindre attraktivt for yngre familier å flytte til Kongsberg og etablere seg her. Det er i kommuneplanen lagt til rette for flere nye boligområder. Det er imidlertid usikkert når disse områdene er ferdigstilt for utbygging, og i hvilket tempo utbyggingen vil skje. Kongsberg kommune jobber med langsiktige utviklingsområder på Skrubbmoen som i stor grad vil imøtekomme etterspørselen for boligtomter når det er ferdigstilt. Klargjøringen av disse områdene krever imidlertid omfattende planprosesser, og det ligger noen år fram i tid før disse områdene kan utvikles. Fremtidige boligområder som ligger lengre ut fra sentrumsområdene kan oppleves som mindre attraktive for de som ønsker å bo i mer bymessige strøk. Med bakgrunn i at det vil ta relativt lang tid før utvikling på Skrubbmoen kommer i gang, ønsker Kongsberg Tomteselskap å utrede mulighetene for utvidelse av boligområdene mot øst, da dette området har et potensial til relativt raskt å kunne imøtekomme etterspørselen etter eneboligtomter, i påvente av planene for Skrubbemoen Asplan Viak AS

5 Eilertsløkka/Langkjennområdet skal legges til rette for eneboliger. Dette punktet kan i seg selv anses for å være i konflikt med målet om å utvikle kompaktbyen. Men Kongsberg synes nå å være i en stilling der det er et godt tilbud av sentrumsnære leiligheter og andre tette boformer, men at det er mangel på eneboligtomter. Foruten at dette er med på å drive tomtepriser opp, vil dette også kunne være et hinder for at flere av de som i dag pendler til byen velger å bosette seg på Kongsberg. For å nå kommuneplanens mål om vekst, kan et mer differensiert tomtetilbud på Kongsberg være nødvendig for å tiltrekke det segmentet som ønsker større frihet til å velge utformingen av egen bolig. Det at de som arbeider på Kongsberg velger å bosette seg i byen, fremfor få pendle, er også positivt i et klimaperspektiv. Buskerudbyens poengtering av at det skal være en god balanse mellom nasjonale, regionale og lokale hensyn med lokale tilpasninger synes å komme til anvendelse her. Da området ikke er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen er det krav om konsekvensutredning i forbindelse med planarbeidet. Forslagsstiller skal derfor, som ledd i varsling av planoppstart, utarbeide planprogram som grunnlag for planarbeidet. Hensikten med planprogrammet er å redegjøre for hvilke problemstillinger en ser for seg skal drøftes og avklares i løpet av planprosessen. Påfølgende konsekvensutredningen, som bygger på fastsatt planprogram, vil fokusere på å framskaffe beslutningsrelevant informasjon. Utredningen vil så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og oppdatering av denne, og innhenting av ny kunnskap begrenses til spørsmål og temaer som er relevante i forhold til behandling av planen, og som et grunnlag for å vurdere eventuelle avbøtende tiltak. Utredningstemaer er listet opp i kapittel 4, med kort presentasjon av problemstillinger og eventuelt nytt kunnskapsbehov. 2 Områdebeskrivelse Planområdet omfatter gnr bnr. 3 som eies av Kongsberg Tomteselskap, og deler av gnr bnr.1 hvor Kongsberg Tomteselskap har avtale om kjøp av deler av eiendommen. Langkjennområdet/Eilertsløkka er et naturområde som ligger i tilknytning til eksisterende boligområder på Gamlegrendåsen, og i gang-sykkelavstand fra sentrum og næringsparken, ca 3 km. Nærfriluftsområder er i umiddelbar nærhet. Området ligger ved eksisterende tilførselsveier og det er et eksiterende kollektivtilbud i området. Gang-sykkelveinettet til sentrum og næringsparken er ferdig utbygd. En utbygging i området vil derfor ikke vil beslaglegge areal til veier, ut over det interne veisystemet i planområdet. En utbygging vil kunne gi økt grunnlag for et bedre kollektivtilbud på Gamlegrendåsen. Området (figur 1) er i all hovedsak avsatt til lnf-friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Foreslått tiltak vil derfor innebære at områder som i dag er friluftsområde transformeres til byggeområder. I tillegg er det kjente kulturminner i området i form av steingjerder etter løkkedrift fra sølvverkstiden. En reguleringsplan for området må derfor legge betydelig vekt på ivaretakelse av grønnstruktur/friluftsarealene i området, samt kulturminner knyttet til sølvverkstiden. Tilrettelegging av grønne korridorer ut i marka vil derfor være en betydelig premiss i planarbeidet. Det er muligheter for å kople seg på eksisterende vann/avløp Asplan Viak AS

6 Området har for øvrig godt utviklet infrastruktur og gode nærmiljøkvaliteter. Figur 1 Planområdet er vist med stiplet linje. 3 Overordnede planer og føringer 3.1 Fylkesplan for Buskerud Fylkesplanen ønsker at det legges til rette for en utvikling av levende byer og tettsteder slik at de blir attraktive for innbyggerne og befolkningen for øvrig. Målet med stedsutvikling er å oppnå bærekraftige lokalsamfunn med miljømessig gode løsninger i arealbruken og trygge og gode bomiljø. Stedsutvikling bygger på både de fysiske, sosiale, estetiske, kulturelle og økonomiske vilkår for mer attraktive lokalsamfunn. Det er et mål å få til en reduksjon i bruk av personbil ved at reisene overføres fra personbil til å gå, sykle og bruke kollektivtransport. Det legges derfor til grunn en sterkere satsning på kollektivtrafikk i byer og bynære områder. Dette betyr at blant annet følgende strategier legges til grunn for fylkesplanen: Å utvikle levende steder i Buskerud Dekke behov for boliger, arbeidsplasser og tjenestebehov for befolkningen Legge stor vekt på barn og unges interesser i by- og tettstedsutviklingen Effektiv utnyttelse av næringsområder og boligområder, herunder fortetting av allerede bebygde arealer, og tilrettelegging for fleksibel energibruk Tilrettelegge for trygge gang- og sykkelveier i tettsteds- og byområder Prioritere utvikling av kollektivtrafikk i byer og bynære områder Asplan Viak AS

7 Mer miljøvennlig, trafikksikker og effektiv transport Boliger, handel og øvrig næringsaktivitet lokaliseres med god tilknytning til kollektivtilbud Boområder planlegges slik at man blir minst mulig avhengig av privatbil. 3.2 «Buskerudbyen» Kommunestyrene i Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg og fylkesutvalget i Buskerud fylkeskommune har besluttet at det skal utarbeides en felles areal- og transportplan for perioden Hensikten er å jobbe for å få til en klimavennlig areal- og transportutvikling i området fra Lier til Kongsberg, et område kalt Buskerudbyen. Mål for samarbeidet 1. Buskerudbyen skal være et bærekraftig og konkurransedyktig byområde i Norge og et ledende område for reduksjon av klimagassutslipp fra transportsektoren. 2. Basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet grønnstruktur og jordbruksområder. 3. Transportsystemet skal på en rasjonell måte, både for personer og gods, knytte det flerkjernede byområdet sammen, til Osloområdet og til utlandet. 4. Det klimavennlige transportsystemet skal være effektivt både for innbyggere og næringsliv, miljøvennlig med kollektivtransport av høy kvalitet som grunnstamme, med tilgjengelighet for alle og med lavest mulig biltransport. Planen skal angi hvordan byer og tettsteder i Buskerudbyen kan styrkes, hvordan den samlende vekstkraften kan utnyttes til beste for hele området og hvordan god framkommelighet, mindre bilbruk og bærekraftige transportløsninger kan sikres for mennesker, varer og tjenester. Det skal være god balanse mellom nasjonale, regionale og lokale hensyn med lokale tilpasninger. Prioriterte resultatområderer: Attraktiv by- og stedsutvikling og en arealutvikling med mindre behov for biltransport Effektive transportløsninger for næringslivet Kollektivtransporttilbud som kan konkurrere med bilen God tilrettelegging for sykkel som transportform Reduksjon av klimautslipp fra transport Ifølge planprogrammet skal kommunestyrene og fylkestinget vedta planen i løpet av Kommuneplan for Kongsberg Kommuneplanen for Kongsberg ( ) ble vedtatt Det er vektlagt følgende tre satsingsområder i planperioden: Natur, miljø og bærekraftig utvikling. Næringsutvikling, vekst og attraktivitet. Kommunale tjenester/livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø Asplan Viak AS

8 For natur- og miljøperspektivet innebærer dette blant annet at: Arealforbruk per innbygger til utbyggingsformål skal reduseres. Naturressurser, inngrepsfrie områder og områder som er spesielt verdifulle for biologisk mangfold, skal forvaltes og brukes uten at de forringes. Gang-, sykkel- og kollektivandelen av antall reiser skal økes. Biltrafikken i Kongsberg sentrum skal reduseres. Boliger, skoler og barnehager skal ha trygg tilgang til naturområder, aktivitets- og rekreasjonsarealer innen kort gangavstand. Planen legger stor vekt på å stimulere næringsutvikling, vekst og attraktivitet. Det vises til at næringslivet i Kongsberg har behov for stabil tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. En ønsker derfor å legge til rette for en befolkningsvekst som skal stimuleres gjennom økt attraktivitet for høyt utdannete personer. Attraktivitet forstås som en helhetlig pakke knyttet til bo- og arbeidssituasjonen. Planen legger til grunn at Kongsberg skal være attraktiv for tilflytting og at Kongsberg skal utvikles til en større by med en befolkningsvekst som møter teknologiindustriens behov for rekruttering. For å nå målene skal tilgang på boliger og tilgjengelige byggeområder vektlegges i planperioden. Hovedmålgruppen for nye innbyggere er unge voksne i etableringsfase som kan tenke seg å jobbe i og flytte til Kongsberg. Kongsberg kommune skal bidra til å videreutvikle et velfungerende boligmarked med et utbud av forskjellige boligtyper og prisnivåer, hvor alle kan ha tilgang til egen bolig. Planen legger opp til at det skal tilrettelegges for 3000 boenheter i perioden med økt volum første del av planperioden. I forhold til livskvalitet og levekår med vekt på barn og unges oppvekstmiljø skal Kongsberg videreutvikles som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Gode leke- og oppholdsarealer for barn skal vektlegges. For alle boligområder skal det avsettes tilstrekkelig areal hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a. at arealene er store nok og egner seg for lek og opphold gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne Det er avsatt et større område på Skrubbmoen for langsiktig utbyggingsretning for byen. Intensjonen er at dette området blir tatt i bruk etter planperioden. Området er ment å kunne dekke behov for utbyggingsarealer i et 50-årsperspektiv. 3.4 Planprogram for rullering av kommuneplanen Formannskapet behandlet høringsforslag til planprogrammet i møte 27. juni 2012, sak 56/12. I vedtaket ber kommunen om synspunktet forslag og innspill på bl.a.: Nye sentrumsnære transformasjonsområder Asplan Viak AS

9 Nye bynære bolig- eller kombinasjonsarealer med kort avstand til sentrum /arbeidsplasskonsentrasjon(gang/sykkelavstand). Nye boligprosjekter med vekt på framtidsløsninger, bofellesskap, og boligformer der folk kan bo lenge hjemme. Bynære områder som styrker eksisterende kollektivtrafikktilbud. Muligheten for å utvikle boliger i Bevergrenda/Beveråsen. Planprogrammet peker på at attraktivitet betyr stadig mer for å utvikle byer og steder. Dersom Kongsberg skal realisere sine vekstambisjoner, anses det som nødvendig å øke nettoinnflyttingen betydelig. Et levende sentrum, arbeidsplasser, variert og mangfoldig boligmarked, godt fysisk miljø med gode grønnstrukturer og tilrettelegging for en enkel hverdag med korte avstander mellom daglige gjøremål er momenter som fremheves. Revidert arealdel til kommuneplanen vil bl.a. omfatte løsning for boligbehovet i planperioden, hvor et variert boligtilbud i forhold til geografi, boligtyper og boligpriser inngår i vurderingene. Boligbyggeprogram som viser hvordan opptrappingen mot størstedelen av boligbehovet i hovedutviklingsområdet skal løses. Forhold til infrastruktur og spesielt barneskolekapasitet skal inngå. Det skal vurderes om boligbyggeprogrammet skal detaljeres ytterligere med boligtypefordeling. Planprogrammet for kommuneplanen vil bli vedtatt i løpet av planprosessen for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde. 4 Aktuelle utredningstemaer 4.1 Generelt De aktuelle utredningene vil fokusere på forhold som er av betydning for de valg som skal foretas i reguleringsarbeidet, hovedsakelig basert på foreliggende kunnskap. Innhenting av ny kunnskap begrenses til spørsmål og temaer som er relevante i forhold til behandling av reguleringsplanen. Det vil imidlertid også være behov for å belyse det foreslåtte utbyggingsområdet i et mer overordnet perspektiv, i forhold utbyggingsstrategien som er lagt til grunn i kommuneplanen. For temaene landskap, naturverdier, grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv, og kulturminner benyttes en forenklet metode av Statens vegvesens håndbok Konsekvensanalyser, for å vurdere konsekvensene av foreslåtte tiltak. Dette er en tretrinnsmetode hvor en først vurderer status og verdi, og deretter vurderes omfanget (positivt eller negativt) av tiltaket. Omfanget beskriver grad av endring. Til slutt vurderes konsekvensen for de enkelte tema. Konsekvensen er basert på en syntese av verdi og omfang. Nedenfor presenteres ulike utredningstema og det drøftes hvor vidt det er behov nye utredninger i forbindelse med planarbeidet. 4.2 Forholdet til kommuneplan og kommunale planstrategier Planområdet er imidlertid i gjeldende kommuneplan avsatt til lnf-friluftsliv. Dette innebærer at området tidligere ikke er nærmere vurdert i utbyggingssammenheng. Samfunnskonsekvensene av Asplan Viak AS

10 en eventuell utbygging må derfor utredes med tanke på overordnede forhold i gjeldene arealplan og kommunale strategier for fremtidig utvikling, blant annet forholdet til gjeldene utbyggingsområder og skolekapasitet. Sentrale punkter i forhold til kommuneplanen som skal utredes i forhold til overordnet planlegging belyses i avsnittene under. Kongsberg kommune har vedtatt planstrategi for perioden Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for å sikre vekst og utvikling i Kongsberg kommune, i tråd med målsettingene i kommuneplan, samt beslutte hvilke planoppgaver kommunen skal prioriterer i kommunestyreperioden. For reguleringsplanen for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde er strategiene for vekst som står sentralt. Kongsberg kommune har en ambisjon om å øke folketallet fra til innbyggere. Unge familier i etableringsfasen er år er identifisert som hovedmålgruppe for å tiltrekke seg nye innbyggere. Dette er en attraktiv målgruppe som flere konkurrerer om. Bakgrunnen for Kongsbergs ønske om befolkningsvekst er byens internasjonale næringslivs behov for stabil tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft, og sikring av et stabilt og godt tilbud på private og offentlige tjenester som sykehus, høgskole og andre regionale og statlige tjenester. Planstrategien slår fast at befolkningsveksten i Kongsberg er mindre enn utviklingen i arbeidsplasser skulle tilsi, at det er en ubalanse mellom byens/regionens størrelse og næringslivet. Planstrategien fremhever at en bedre balanse mellom arbeidskraft og arbeidsplasser er helt nødvendig for å kunne ha en fortsatt positiv utvikling av industrien på Kongsberg. Økt innflytting og fortsatt vekst i arbeidsplasser er nødvendig for å løse byens vekstambisjoner. Det er særlig tilgang på kompetent arbeidskraft generelt som er en stor og økende utfordring. Særlig for industrien anses dette som kritisk for videre utvikling på Kongsberg. Det slås fast at det er behov for å sette inn kraftige virkemidler for å skaffe kortreist arbeidskraft til Kongsberg ved å få langt flere til å bosette seg i Kongsberg og gjøre pendlerreisen til/fra Kongsberg enklere og mer attraktiv. Planprogrammet for kommuneplanen vil bli vedtatt i løpet av planprosessen for Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde Kongsberg kommunes utbyggingsstrategi I kommuneplanen er følgende hovedtrekk for videre utbyggings strategi formulert slik: «Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/ uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser vil bli sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal ha et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Sentrum skal være attraktivt for unge og barnefamilier. Hvittingfoss er et viktig tettsted hvor sentrumsutvikling med fortetting og kvalitetsheving i utemiljøene, spesielt torget, skal prioriteres. Nye boligområder skal avsettes langs Gulliveien. Efteløt og Jondalen som nærsentra skal styrkes med boligtilrettelegging Asplan Viak AS

11 Skrubbmoen skal være langsiktig utbyggingsretning for byen og vil bli tatt i bruk etter planperioden. Området vil kunne dekke behov for utbyggingsarealer i et 50-årsperspektiv.» Kongsberg kommune er stor i utstrekning. Hoveddelen av bebyggelsen er knyttet til byen, i bunnen av dalføret og i dalsidene som omkranser sentrum. Denne bebyggelsen strekker seg fra Skavanger/Raumyr i nord til Gamlegrendåsen sør/veungsdalen i sør, et strekk på om lag seks kilometer. I dette området er naturområdene som grenser til eksisterende byggeområder avsatt til lnf-friluftsformål. Boligområdene ved Kongsgårdsmoen, Heistadmoen, Saggrenda og Rudsmoen ligger i en ytterligere forlengelse sørover av det sammenhengende byområdet. Boligområdet på Heistadmoen er det eneste av disse boligområdene som ikke ligger i tilknytning til en av hovedinnfartsveiene til byen. Heistadmoen er et mindre tettsted med en del leiligheter/boliger som vokste fram som følge av militærleiren der. Militærleiren er nå for det meste er avviklet. Hvittingfoss, ca 35 km fra Kongsberg sentrum, helt sør i kommunen, er det eneste tettstedet i tillegg til Kongsberg sentrum som har en senterstruktur med bl.a. skole og butikker. For øvrig er det spredt utbygging i dalføret, hovedsakelig knyttet til landbruksdrift samt mindre utbyggingsområder. Som det fremgår av utbyggingsstrategien skal nærsentrene i Jondalen og Efteløt styrkes ved med å legge til rette for flere boliger Kommunens utbyggingsstrategi i ny planstrategi Boligutviklingen i Kongsberg fremholdes som for svak i forhold til kommunens vekstambisjoner. De siste to årene er det tatt i bruk henholdsvis 171 og 140 nye boenheter i Kongsberg, mot dimensjonerende mål på 250 boenheter. Kongsberg viderefører i planstrategien for kompaktbyprinsippet. Dette innebærer at en ønsker en utvikling hvor det legges vekt på korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Planstrategien peker på sentrumsutvikling som et viktig satsningsområde for å lykkes med byens vekstambisjoner. Utvikling av Kongsberg Kunnskaps Park (KKP) er hovedstrategien i dette arbeidet. Videre pekes det på nødvendigheten av fleksibilitet i boligtilrettelegging, langsiktige grep for rimeligere boliger og tilpasning til etterspørsel av ulike boligtyper. I arealdelen skal det avsettes nye arealer til boligfelt i randsonen til byggesonen i byen. Sentrumsbygging, ved siden av utvikling av Skrubbmoen står sentralt i kompaktbystrategien. Kongsberg Tomteselskap som heleid AS, fremheves som kommunes viktigste virkemiddel for å dekke boligbehovet og å gjennomføre boligbygging som vedtatt i kommuneplan. Det skal utarbeides en temaplan for bolig med vekt på volum og mangfold og virkemiddelbruk tidlig i valgperioden. Arealdelen og boligbyggeprogrammet revideres Asplan Viak AS

12 4.2.3 Boligbyggeprogrammet Kongsberg kommunes boligbyggeprogram er differensiert etter barneskolekretser og skal sikre at infrastrukturen utvikles i takt med boligbyggingen. Programmet er retningsgivende og skal vurderes årlig. Dersom boligbyggingen i enkeltkretser er større enn skolekapasiteten, kan det vurderes å utsette aktuell boligbygging. Programmet bygger på utvidet barneskolekapasitet i Kongsgårdmoen og Raumyr krets i perioden. I følge kommuneplanen er følgende områder satt av for framtidig boligbygging; Barneskolekrets Boligbygging i kretsen Rekkefølge boligbygging Skavanger 240 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Wennersborg 400 boenheter Ingen regulering av rekkefølge Status Kongsgårdmoen Berg Inntil 200 Ingen regulering av rekkefølge boenheter Raumyr inkl. Nymoen 1200 boenheter Forutsatt skoleutbygging på Raumyr og justering av kretsgrenser, gjelder for Raumyr og Madsebakken:, Sentrumsbygging / fortetting: Hele perioden, Gamlegrendåsen Nord: Madsebakken 400 boenheter i perioden Gamleveien 1. Trinn: Kampstad og Gamleveien trinn 2:, Gamlegrendåsen Skrubbmoen 600 boenheter i perioden Etter skoleutvidelse Gamlegrendåsen Nord: Gamlegrendåsen Terasse: Bingeplass: Utvidelse sør: fra 2013 Langsiktig utbyggingsretning for utvikling over flere planperioder. Potensial for minst 3000 boenheter. Kongsberg kommune ønsker generelt at sentrale boligområder bør bygges ut først i planperioden. Boligbyggeprogrammet har ingen rekkefølgekrav knyttet til utvikling på Skavanger, men kommuneplanens bestemmelser sier at boligområde ved Skavanger flyplass kan ikke bygges ut før det er anlagt turvei langs Lågen fra Kongsberg bruk og at bru over Lågen fra flyplassen til Raumyr er finansiert. Utbygging på Wennersborg vil gi en tett utbygging, men ingen eneboligtomter. Eneboligtomter vil en kunne få på Kongsgårdsmoen/Berg (Heistadmoen). Disse ligger i et relativt landlig miljø, som kan oppleves som lite attraktivt for de som ønsker å flytte til Kongsberg og bo mer sentralt. Første trinn på Madsebakken er utbygd mens trinn to må avvente utvidelse av skolen på Madsebakken. Gamlegrendåsen nord er i ferd med på utvikles. Her er det noen eneboliger, men det er hovedsakelig tett utbygging. Gamlegrendåsen Terrasse er utelukkende tett utbygging. Boligbyggeprogrammet åpner for at Bingsplass og Gamlegrendåsen sør skal utvikles fra Videre sier kommuneplanen at Skrubbmoen kan ikke bygges ut før det er gitt byggetillatelse for 1000 nye boenheter i byområdet etter vedtaksdato for kommuneplanen. Konsekvensutredningen må finne ut av framdriften for disse utbyggingsområdene, for å avklare når disse kan forventes å være ferdig utviklet, samt hvilke type boliger som skal bygges innenfor det Asplan Viak AS

13 enkelte område. Hovedinntrykket er imidlertid at Kongsberg kommune har svært få nye tilgjengelige tomteområder for eneboliger, og at en ikke kan se at behovet for slike tomter vill kunne bli møtt de nærmeste årene. En ligger betydelig etter den berammede framdriften som er lagt til grunn i boligbyggeprogrammet, og den videre framdriften virker også usikker Skolestruktur Nye boligområder kan ikke bygges uten at det er tilstrekkelig skolekapasitet i de aktuelle grunnskolekretsene. Utbygging av nye boligområder skal skje i rekkefølge fastsatt i boligbyggeprogram for Kongsberg kommune. Elver fra Langkjennområdet, Eilertsløkka boligområde vil sokne til skolene på Gamlegrendåsen og Madsebakken. I forhold til skolestrukturen vil konsekvensutredningen kartlegge skolekapasiteten, med særlig fokus disse skolene som begge er i kort avstand fra Eilertsløkka/ Langkjennområdet. 4.3 Landskap Deler av planområdet reiser seg noe over eksisterende boligområder. Området er småkupert, med fjell i dagen, furu- og lyngvegetasjon men også med forsenkninger med løsmasser og tett løvskog. Området fremstår som relativt homogent. En landskapsanalyse vil derfor først og fremst illustrere synlighet/grad av eksponering ved hjelp av 3D modeller og gi vurderinger av terreng- og stigningsforhold, solforhold og bebyggbarhet. Det er kulturminner knyttet til sølvverkstiden i området. Landskapsanalysen vil derfor også belyse kulturminnenes betydning som landskapselementer, slik at de på en best mulig måte kan integreres i planarbeidet. Forholdet til den europeiske landskapskonvensjonen vil bli belyst. 4.4 Naturverdier Det er ikke registrert verdifulle naturområder innenfor planområdet. En lokalitet; Majorplass sør, ligger utenfor planområdet. Dette er en Porsdominert rikmyr som ikke må ikke dreneres, og buffersonen omkring bør ikke utsettes for flatehogst. Det vil bli foretatt en nærmere kartlegging av naturverdiene i området. Det skrives en separat rapport for naturverdier som inngår i konsekvensanalysen. 4.5 Grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv Grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv er et sentralt tema innenfor planområdet, og blir derfor utredet som et eget tema. I stortingsmelding om friluftsliv, St.meld. nr. 39 ( ) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet, er friluftsliv definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på Asplan Viak AS

14 miljøforandring og naturopplevelse. Friluftsbegrepet er med andre ord ganske vidt, og rommer en rekke type aktiviteter. En slags fellesnevner er at aktiviteten er middelet og opplevelsen er målet. Kommuneplanens arealdel har avsatt alle naturområder som grenser til eksisterende bebyggelse i tilknytning byområdet med tilhørende boligbebyggelse som LNF-friluftsliv. Disse områdene er viktige som nærfriluftsområder. Eilertsløkka/Langkjennområdet, ligger innenfor viktig nærfriluftsområde. Områdets mest fremtredende kvalitet er tilgjengeligheten befolkningen på Gamlegrendåsen har til et større skogsområde. Forekomst av kulturminner gir området økt opplevelsesverdi. De mest benyttede friluftsområdene for byens befolkning finner vi imidlertid på vestsiden av byen, i områdene mellom Funkelia og Knutefjell, gruveåsen, hvor også forekomsten av kulturminner naturlig nok er av et langt større omfang. Som nærmiljø har Eilertsløkka/Langkjennområdet generelle, gode kvaliteter, men ikke noe ekstraordinært ut over tilgjengelighet til natur. Det er først og fremst nærheten til boligområdene som gjør dette til et viktig område for friluftsliv. For friluftsliv er verdikriteriene bl.a. knyttet til bruksfrekvens, dvs. om området er lite, noe eller mye brukt. Planområdet er et viktig friluftsområde, med høy besøksfrekvens. En utvidelse av boligområdene på Gamlegrendåsen mot øst må derfor legge betydelig vekt på avbøtende tiltak for friluftslivet. Et helt sentralt moment vil være å kartlegge hvilke traseer området som er benyttet i dag og sikre fortsatt god tilgjengelighet til skogsområdene fra den eksisterende bebyggelsen, samt omlegging av eksisterende og planlagte turveier/lysløype. Konsekvensutredningen vil belyse dagens bruk av området, samt konsekvenser og avbøtende tiltak i forhold til ny utbygging. Utredingen vil skje i nært samarbeid med Kongsberg kommune. 4.6 Kulturminner Kulturmiljøet etter Kongsberg Sølvverk ble fredet 15. mai Fredingen gjelder gruveåsen vest for byen. Det er imidlertid en rekke verdifulle kulturminner/ kulturmiljøer utenfor selve fredningsområdet. Innenfor planområdet er det først og fremst kulturminner etter bergmannsjordbruket, i form av løkker, steingjerder, fegater som er framtredende og som regnes som unikt i nordisk sammenheng. Kulturminnene i området registreres og kartfestes. Konsekvenser av utbyggingen beskrives og forslag til avbøtende tiltak foreslås. 4.7 Bebyggelsens utforming Planen legger opp til eneboligbebyggelse. Utredningen vil belyse forholdet mellom kommunes målsetting om tett boligutbygging og behovet/etterspørselen etter eneboligtomter i lys av den generelle etterspørselen på Kongsberg Asplan Viak AS

15 4.8 Forhold for barn og unge Planområdet har et godt utbygd nærmiljø med fotballbaner, BMX-løype, ballbinge, Street basketbane, hoppbakke, lysløype og et skileikområde. Det skal også utvikles en aktivitetspark tilknytning til Gamlegrendåsen nord. Utredningen vil belyse konsekvenser for barn og unge, og fremme forslag til nødvendige tiltak. 4.9 Trafikk og trafikksikkerhet Kongsberg kommune er med i «Sykkelbynettverket». Formålet med dette nettverket er å gjøre det enkelt og trygt å sykle, samt øke sykkelbruken med 50 %. Ved å flytte flere reiser fra bil til sykkel kan det innkasseres både miljø-, helse- og økonomiske gevinster. En reisevaneundersøkelse for Kongsberg (TØI rapport 947/2008) viste at 23 % av de ansatte som bor på Gamlegrendåsen og jobber i næringsparken gikk eller syklet til jobb. 19 % reiste kollektivt. Etter at denne undersøkelsen ble foretatt er tilgjengeligheten mellom Gamlegrendåsen og næringsparken gjort langt lettere for g/s med gangbrua «Bølgen» over Lågen. Det er kort vei til barnehage, skole og dagligvareforretning i nærområdet. Folks reisevaner er i betydelig grad en funksjon av bo- og arbeidssted. Arbeidsreisene er på grunn av sin samtidighet dimensjonerende for vegnettet og kollektivtransportsystemet. Ideelt sett bør alle bo i nærheten (innen 600 meter) av kollektivtrafikktilbudet, og ha direkte reise til og fra arbeidsplassen for at vi skal benytte oss av kollektivtrafikk. Barnehager og skoler bør finnes i gangog sykkelavstand. Eilertsløkka/Langkjennområdet ligger i gangavstand til barnehage, skole og dagligvareforretning. Til skole og dagligvareforretning er det ca. 1.5 km, mens barnehagen grense helt inntil det foreslåtte boligområdet. Alle tre servicefunksjonene ligger dessuten naturlig langs innfartsveiene til området. Atkomst vil området vil skje fra Petter Auerdahlsvei, som omkranser eksisterende boligområde og som dermed gir evakueringsmuligheter både mot syd og nord-vest mot hovedveinettet i dalbunnen. Mot nord er Petter Auerdahlsvei også tilknyttet E134, via tilførselsvei til boligområdene Gamlegrendåsen Nord og Gamlegrendåsen Terrasse. Dette gir området tre evakueringsveier av høy standard. Petter Auerdahlsvei, som tangerer hele planområdet mot vest, benyttes for kollektivtrafikk på Gamlegrendåsen. Det ble utarbeidet en «Vurdering av behov for ny tverrforbindelse mellom E134 Drammensveien og Petter Auerdahls vei i Kongsberg» (Trafikkvurdering) i forbindelse med reguleringsplanen for Gamlegrendåsen nord (2009). Denne legges til grunn for en videre vurdering av konsekvensene ved en utvidelse av planområdet/antall boenheter. Konsekvensene for kollektivtrafikken i området vil bli beskrevet Asplan Viak AS

16 4.10 Støy 4.11 Energi Økt trafikkbelastning som følge utbygging vil medføre økt støy belastning. En tar sikte på en teoretisk støyberegning basert på økt trafikkvolum. Eksisterende trafikktellinger/målinger for området legges til grunn. Spørsmålet om alternative energiløsninger ble utredet i reguleringsarbeidet for Gamlegrendåsen nord. De samme vurderingene antas å gjelde ved en eventuell utvidelse av planområdet. Det legges derfor ikke opp til en ny energiutredning Kommunalteknikk I forhold til vurderinger av VA og overvann vil dimensjoneringsgrunnlag/ beregne hvilke dimensjonerende mengder for vann, avløp og overvann som må tas høyde for å håndtere systemløsning internt i feltet. Det vil også bli foretatt en systemanalyse av det kommunale nettet samt kostnadsberegning av foreslått løsning ROS-analyse Analysen blir basert på rundskriv fra DSB og foreløpige planer for området. Mulige uønskede hendelser blir ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene, henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen Utbyggingsavtale Tiltakshaver legger til grunn at det skal utarbeides en utbyggingsavtale med Kongsberg kommune som vil klargjøre de økonomiske ansvarsforhold som følger av en utbygging. 5 Planprosessen Planprosessen vil følge ordinær saksgang i henhold til planbestemmelsene i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktig i forhold til miljø og samfunn og som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Forslag til planprogram skal på offentlig høring. Det endelige planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet, som er Kongsberg kommune. Fastsatt planprogram kan ikke påklages. I planprogrammet vil det være et kapitel som redegjør for innkomne merknader fra regionale myndigheter og andre berørte parter, og hvordan disse er vurdert i forhold til endringer av det opprinnelige forslaget til planprogram. Planprogrammet skal legges til grunn for det videre planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og/eller beskrives nærmere i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og konsekvensutredning Asplan Viak AS

17 Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av det fastsatte planprogrammet. Planforslaget skal behandles i kommunens planutvalg og skal legges ut til offentlig ettersyn. Frist for høring av planforslag med konsekvensutredning vil være 6 uker. I saksframlegget ved behandling av planforslaget skal det redegjøres for hvordan konsekvensene av planforslaget og innkomne høringsuttalelser er ivaretatt. Det skal også gis en vurdering av behovet for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen, og vilkår med sikte på å begrense og avbøte negative virkninger av betydning. 5.1 Informasjon og medvirkning vil være tilgjengelig på rådhuset i Kongsberg, og på Kongsberg kommunes hjemmeside: Det forutsettes at reguleringsforslaget og konsekvensutredningen også blir tilgjengelig på dette nettstedet når et planforslaget legges ut til offentlig ettersyn. Det legges opp til et offentlig møte i forbindelse med høring av planprogrammet, før det fastsettes av Kongsberg kommune, og et nytt møte ved utsending av planforslag til offentlig høring. Tidspunkt for møtene vil bli annonsert Asplan Viak AS

18 6 Fremdriftsplan Fremdriften som er skissert i skjemaet på neste side, baserer seg på at det ikke oppstår uforutsette hendelser i løpet av planprosessen. Fremdriften for planprosessen er basert på følgende milepæler: 1. Oppstartsmøte basert på tidligere skisseforslag 2. Melding om oppstart av planarbeidet. legges ut på høring. 3. Berørte parter og myndigheter gis adgang til å komme med innspill til planarbeidet. Åpent møte i høringsperioden. 4. Kommunene fastsetter endelig planprogram. 5. Konsekvensutredninger gjennomføres parallelt med utarbeidelse av reguleringsplan med planbeskrivelse. 6. Forslag til reguleringsplan med tilhørende planbeskrivelse og utredninger oversendes kommunen. 7. Møte for gjennomgang av justert skisseforslag. 8. Utarbeide reguleringsplan basert på godkjent skisseforslag. 9. Utarbeide plantekst. 10. Utarbeide reguleringsbestemmelser. 11. Utarbeide ROS-analyse. 12. Møte med kommunen. 13. Justere planforslag. 14. Forslag til reguleringsplan med tilhørende planbeskrivelse og utredninger oversendes kommunen. 15. Planforslag med konsekvensutredninger behandles 1. gang i planutvalget. 16. Reguleringsplan med planbeskrivelse, reguleringsbestemmelser og aktuelle utredninger kunngjøres etter vedtak i planutvalget. Plandokumentene legges ut til offentlig ettersyn og oversendes aktuelle myndigheter og andre med interesser i planområdet. 17. Det avholdes et åpent møte hvor planforslaget presenteres. 18. Innkomne høringsuttalelser gjennomgås og vurderes. Eventuelle endringer gjøres i plandokumentene. 19. Planutvalget behandler planforslaget 2. gang. 20. Kommunestyret sluttbehandler planforslaget og fatter planvedtak Asplan Viak AS

19 Tabell 1 Fremdriftsplan. Aktivitet 1. Oppstartsmøte Ansvar Juni Aug-sept Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr mai 2. Melding om oppstart og forslag til planprogram. AV X X 3. Høring av planprogram, seks uker AV X X 4. Fastsettelse av planprogram Kom. 5. Utarbeide KU i hht. fastsatt planprogram AV X X X 6. Justere skisseforslag X X 7. Møte med kommunen, skisseforslag 8. Utarbeide reguleringsplan AV X X 9. Utarbeide planbeskrivelse AV X X 10. Utarbeide reguleringsbestemmelser AV 11. Utarbeide ROS analyse AV X 12. Møte med kommunen, forslag til regplan AV 13. Justere planforslag AV X 14. Oversende planforslag med KU til kommunen AV 15. Førstegangs planbehandling X X X 16. Plan med konsekvensutredning til høring/saksbeh. Kom. X X X X 17. Åpent møte. Kom. X 18. Eventuelle justeringer av planforslaget etter høring. AV X 19. Andre gangs planbehandling. Kom. X 20. Endelig vedtak i kommunestyret. Kom. X Asplan Viak AS