Nytt Regjeringskvartal ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

Transkript

1 Nytt Regjeringskvartal ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

2 I oppdragsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) ble Statsbygg bedt om å starte arbeidet med rom- og funksjonsprogram (RFP) for nytt regjeringskvartal (RKV). Statsbygg kontraherte høsten 2014 firmaene Rambøll og tegn_3 for å bistå med utviklingen av programmet sammen med interne ressurser i Statsbygg. Det har vært en omfattende brukermedvirkning i arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet. Statsbyggs anbefaling til rom- og funksjonsprogram ble oversendt KMD

3 INNHOLD A PROSJEKTINFORMASJON 7 B RAMMEBETINGELSER 35 C FUNKSJON OG AREALER 57 C0 Bygningsanlegget som helhet 58 C10 Generelle arbeidsplasser 78 C11 SMK, statsrådseksjoner, VIP, generelt 114 C12 Andre arbeidsplassarealer 124 C13 Arbeidsplassarealer i eksisterende bygg 132 C20 Inngangspartier og resepsjoner 140 C21 Felles vrimlearealer 150 C22 Kantine, kjøkken og kaffebarer 158 C23 Felles møterom, kurs- og konferansesenter 166 C24 Presse- og mediasenter 176 C25 Brukerstøtte og fellestjenester 184 C26 Bedriftshelsetjeneste 190 C30 Treningsfasiliteter 196 C40 Vakt- og sikkerhetstjenester 206 C41 Varemottak og avfallshåndtering 210 C42 Driftsfunksjoner og generelle tekniske rom 222 C43 Spesielle tekniske rom 228 C50 Kjøretøyrelaterte funksjoner under bakken 230 C60 Spesielle kommunikasjonsarealer innvendig 236 C70 Utearealer 240 C80 Publikumsfunksjoner 242 VEDLEGG 247

4 DEL A PROSJEKTINFORMASJON 7

5 A0 / ORIENTERING A0.0 GENERELT Rom- og funksjonsprogrammet (RFP) beskriver hvordan ansatte og aktiviteter i nytt regjeringskvartal (RKV) kan plasseres og fungere godt sammen og hvilke arealer dette krever. Programmet består av et omfattende sett av anbefalinger og krav. Dokumentet er redigert for å gi transparens for alle som har medvirket og nytteverdi for det videre arbeidet med planlegging og prosjektering. Brukernes og virksomhetens behov har vært avgjørende for samlokaliseringen av departementene. Programmet viser at rom og funksjoner får plass og lar seg organisere slik at samlokaliseringseffektene blir positive. Nytt RKV gir små avstander mellom alle funksjoner. Programmet gir føringer som ivaretar samlokaliseringsgevinstene, samtidig som det er handlingsrom for å utvikle og velge det beste konseptet for konkret fysisk disponering og design i de etterfølgende fasene av prosjektutviklingen. Reguleringsforslagets hovedgrep er lagt til grunn, der byggefeltene for nybygg er adskilt av byrom og gater slik at nytt RKV føyer seg inn i den omkringliggende bystrukturen. Kommunikasjon mellom bygningsvolumene kan skje i kulverter under bakken, via inngangspartier og mellomliggende byrom, eller via gangbroer til tilgrensende bygninger. Disse kombinerte løsningene med kvartaler og gode forbindelser, bygningsmessig variasjon og fellesfunksjoner, vil gi verdifull fleksibilitet på flere måter. Kapasitetsmessige endringer og omrokeringer, men også ulike grader av autonomi og integrasjon mellom enhetene i departementsfellesskapet kan fungere godt, side om side, og endres over tid. Sammenliknet med den tidligere situasjonen i RKV kan egenskapene som oppnås for nytt RKV karakteriseres ved at det blir kortere avstander og en helhetlig løsning som gjør det enklere å møtes for faglige og sosiale formål, bedre fellesfunksjoner for alle, økt valgmulighet og variasjon i arbeidsplasser, økt sikkerhet og bedre arealeffektivitet. Arbeidsplassrelatert areal utgjør omtrent 60% av det totale arealet i Nytt regjeringskvartal. Det er utviklet et arbeidsplasskonsept som skal brukes i utforming av arbeidsplasser i nybygg. Samme arbeidsplasskonsept skal brukes som veiledning i rehabilitering av arbeidsplasser i eksisterende bygg. Arbeidsplasskonseptet i regjeringskvartalet er aktivitetsbasert, med stor fleksibilitet for endring av struktur, oppgavefordeling og arbeidsformer i departementene. Det er lagt opp til deling av areal både mellom individer, avdelinger og departementer. Det er og lagt opp til at både de arbeidsplassrelaterte arealene og fellesfunksjonene skal ha stor grad av fleksibilitet og mulighet for tilpassing til departementenes arbeidsform både nærmere innflytting og ved rokkeringer etter innflytting. Anbefalingene som gis er innrettet på å imøtekomme ulike brukerbehov og utvikling over tid, og lang bruks- og levetid for bygningsstrukturen. På et overordnet nivå er derfor vesentlige egenskaper fastlagt gjennom de føringer som programmet anbefaler. På den annen side er de mer detaljerte og brukerspesifikke løsninger lite fastlagt for å holde mulighetene åpne for tilpasning til ulikhet og fremtidige behov. A0.01 OM ROM OG FUNKSJONSPROGRAMMET (RFP-DOKUMENTET OG PROSESSEN) I programmeringsarbeidet samler en inn, bearbeider, strukturerer og forvalter informasjon om virksomhetens organisasjon, aktiviteter og behov. Programmet skal definere og synliggjøre bakgrunn og grunnlag for prosjektet, visjoner og mål, rammer for arealer og kostnader og ytre rammebetingelser gitt av tomt, eksisterende bygninger, planprosesser og andre myndighetsforhold. I programmeringsprosessen settes funksjonskrav både til virksomheten som helhet, avdelinger og hovedfunksjonsområder og til de ulike enkeltrom og funksjoner i de planlagte byggene. Rommenes bruk, krav til arealer og utforming, nærhet mellom ulike funksjoner, beskrives og sammenstilles i rom- og funksjonsprogrammet. Det skal som utgangspunktet ikke angis konkret løsning i funksjonsprogrammet. Men der det gjennom reguleringsplan eller andre overordnede føringer er gitt konkrete forutsetninger, vil programmet bygge på de rammene dette gir og beskrive dette som programkrav. Gjennom prosessens fokus på organisasjonens og tjenestenes virkemåte har brukerne identifisert aktiviteter og arbeidsoppgaver med tilhørende funksjoner. Det er framkommet ulike behov for organisasjonsutvikling parallelt med videre prosjektutvikling. RFP skal ha legitimitet hos alle berørte parter, og være tuftet på en forutsigbar og åpen prosess med brukere og premissgivere. RFP skal representere omforente krav til prosjektet og ha legitimitet fra forutgående informasjonsinnhenting, analyser, alternativsvurderinger og beslutningsprosesser. Arbeidet med RFP skal forholde seg til flere føringer, forutsetninger og mål pekt ut gjennom regjeringens konseptvalgutredning (KVU) og etterfølgende regjeringsbeslutning samt føringer fra Statsbyggs oppdragsgiver KMD. Programmet skal gi best mulig grunnlagsmateriale relatert til rom og funksjoner for videre prosjektfaser; prosjektering og bygging med tilhørende brukerprosess. Rom- og funksjonsprogrammet beskriver primært brukskrav og arealer. Etterfølgende byggeprogram kompletterer programmet med tekniske krav og mer føringer til bygg og anleggsdeler. Byggeprogrammet inngår ikke i dette prosjektet. A0.02 REDIGERING OG INNDELING AV RFP Rom- og funksjonsprogrammet redigeres i tre hovedkapitler (+ vedleggsdel) i.h.t NS 3455 Bygningsfunksjonstabellen. Kap. A er generell del og sammendrag der det orienteres om bakgrunn, historikk, mål for prosjektet, organisasjon og prosess mv. Kap. B angir rammebetingelser, i hovedsak knyttet til myndighetskrav, tomteforhold, eksisterende bygg, miljø, UU og sikkerhetsmessige forhold. Kap. C Kap C beskriver brukerprosess, funksjoner og brukskrav for anlegget som helhet, ulike funksjonsdeler og enkeltrom. 8 9

6 A0.1 BAKGRUNN Regjeringskvartalet var før bombeangrepet 22. juli 2011 arbeidsplass for ca ansatte tilknyttet 14 departement, Statsministerens kontor (SMK) og Departementenes servicesenter (DSS). På dette tidspunktet var Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og Forsvarsdepartementet plassert utenfor regjeringskvartalet. Disse tre departementene hadde på det tidspunktet ca ansatte. Bombeangrepet 22/7 gjorde store deler av bygningsmassen i regjeringskvartalet uegnet som arbeidssted. Det ble blant annet store ødeleggelser på de fire bygningene Høyblokka, Y-blokka, S-blokka og R4. Ca 1800 ansatte måtte flytte ut til til ulike lokasjoner utenfor regjeringskvartalet. Dagens situasjon er utfordrende fordi avstand vanskeliggjør blant annet samhandling, gjennomføring av møter etc., noe som går utover effektivitet. Dagens situasjon gir også sikkerhetsmessige utfordringer med krav til desentraliserte tiltak. Konseptvalgutredning 2013 I oktober 2012 fastsatte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mandat for en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig regjeringskvartal. Det skulle utredes en løsning hvor hovedtyngden av departementene lokaliseres i det nåværende regjeringskvartalet med tilgrensende områder. Konseptvalgutredningen for det fremtidige regjeringskvartalet ble gjennomført fra høsten 2012 til juni Det ble etablert fem ulike konsepter som belyste ulike strategier for å løse departementenes behov for sikre og effektive lokaler. De viktigste behovene i prioritert rekkefølge var: 1 Tilstrekkelig med departementslokaler 2 Sikre og effektive lokaler 3 Gode energi- og miljøegenskaper 4 Bymessige behov 5 Vern av bygninger og kunst Konseptvalgutredningen for fremtidig regjeringskvartal, KVU: Kvalitetssikring av beslutningsunderlag for konseptvalg, KS 1: Arbeidsformer i fremtidens regjeringskvartal - miljø, teknologi og samhandling (2014) For å få et bredere erfaringsmateriale enn det konseptvalgsutredningen har lagt til grunn for sitt forslag, etablerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet i oktober 2013 en arbeidsgruppe som fikk som mandat å: Innhente erfaringer med nye arbeidsformer til hjelp for departementets videre arbeid med rom- og funksjonsprogram for fremtidig regjeringskvartal. Formidle erfaringene til departementene gjennom egnede møteplasser for å sikre at ansatte i departementsfellesskapet har god kunnskap om fremtidens arbeidsformer. Rapporten fra arbeidsgruppa lastes ned her: Arbeidsformer-i-fremtidens-regjeringskvartal--miljoteknologi-og-samhandling/id757839/ KVU, KS 1 og Arbeidsgruppens rapport er utredninger som gir betydelig bakgrunnsinformasjon med flere alternativer. De gir et bilde av prosessene rundt premissene. Dokumentene har gitt innspill til regjeringens beslutning om konseptvalg. Regjeringsvedtak mai 2014 Basert på bl.a. KVU og den eksterne kvalitetssikringen (KS1) av denne, behandlet regjeringen i mai 2014 spørsmålet om hvilket konsept og hvilke overordnede føringer som skal legges til grunn for utformingen av det nye regjeringskvartalet. Regjeringen besluttet at hovedtyngden av departementene skal ligge samlet i og omkring dagens regjeringskvartal. Regjeringen konkluderte videre med at regjeringskvartalet skal gjenoppbygges mellom Akersgata og Møllergata og nordøst mot Hammersborg, i tråd med konsept Øst fra konseptvalgutredningen. Føringer fra regjeringsbeslutningen mai 2014 Regjeringskvartalet bygges mellom Akersgata og Møllergata, iht det såkalte Konsept øst. Regjeringen ønsker konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet. Utbyggingen skal ikke gi endrede krav til Ring 1. Det fremtidige regjeringskvartalet skal inkludere Statsministerens kontor og alle departementene unntatt Forsvarsdepartementet, og i tillegg Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). H-blokken og den åpne plassen mot Akersgata bevares. Det tas sikte på å bevare den integrerte kunsten i H-blokken. For å utnytte tomtearealet i regjeringskvartalet, må det åpnes for tilbygg og/eller høyere bygg bak H-blokken, dvs. mot Grubbegata. Y-blokken, S-blokken og R4 rives. De to store integrerte kunstverkene i Y-blokken tas vare på, og videre bruk avklares senere. Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. Fremtidig regjeringskvartal skal planlegges med ambisiøse miljømål og høy grad av energieffektivitet slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringen ønsker arbeidsplasser som er fleksible og fremtidsrettede, og som utnytter teknologien på en best mulig måte. Kontorene utformes med mulighet for ulike arbeidsformer som konsentrasjonsarbeid, små møter og prosjektarbeid etc. Det legges ikke opp til underdekning. Det legges opp til at alle har fast plass. Arealnormene for nybygg i regjeringskvartalet settes foreløpig til henholdsvis m2 bruttoareal pr. ansatt (inkludert fellesområder) og 15 m2 pr ansatt arbeidsplass-areal. I forbindelse med rom- og funksjonsprogram vurderes arealnormene nærmere. Sikkerhetstiltakene skal integreres i planleggingen. Det skal planlegges med et generelt grunnsikkerhetsnivå for alle departementene. Særskilte funksjoner og funksjoner med høyere posisjonsrisiko sikres spesielt, og det etableres beredskap for å kunne heve sikkerheten ytterligere i særskilte situasjoner. Det er forutsatt en konsentrert utbygging for å få god arealutnytting i det eksisterende regjeringskvartalet, samtidig som området skal kunne utvikles som et åpent byområde for byens befolkning. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utforming fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende. Det planlegges for 5700 arbeidsplasser i gamle og nye bygg ved innflyttingen i Konkrete føringer fra regjeringsbeslutningen i mai 2014 er gjengitt i faktaboks til høyre

7 Oppdragsbrev fra KMD KMD gir i juni 2014 Statsbygg oppdrag med å starte arbeidet med rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal. Det henvises her til Regjeringens beslutning av samme år som føring for hovedkonsept for nytt regjeringskvartal. Det vises i brevet spesielt til konsept for arbeidsplassutformingen. (kfr faktaboks til høyre) Det angis at rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal skal inneholde oppsett av hovedfunksjoner og behov. Det skal skisseres mulige fellesfunksjoner med tilhørende organisering og logistikk for alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, samt DSS og SMK. Statsbygg skal forholde seg til KMD som samordnende organ på departementsniva. Det etableres et brukerutvalg med deltakelse fra SMK, hver av de 14 brukerdepartementene, Statsbygg og DSS samt tillitsvalgtes organisasjoner og vemetjenesten/bedriftshelsetjenesten. Følgende føringer fra regjeringsbeslutningen mai 2014 trekkes fram i oppdragsbrev fra KMD til Statsbygg : 1. Arealnormene for nybygg i regjeringskvartalet settes foreløpig til m2 BTA pr. ansatt og 15 m2 pr ansatt arbeidsplass-areal. Kommunalog moderniseringsministeren kommer tilbake til regjeringen med en vurdering av om arealnormene har vist seg hensiktsmessige i forbindelse med arbeidet med romogfunksjonsprogram. 2. Aktivitetsbasert arbeidsplassutforming legges til grunn for kontorløsningene. Det tas ikke stilling til andelen cellekontorer og andelen åpne landskap nå. Kontorene utformes med mulighet for ulike arbeidsformer som konsentrasjonsarbeid, små møter, prosjektarbeid etc. Det legges ikke opp til underdekning. Det legges opp til at alle har fast plass. 3. Det planlegges for totalt 5700 arbeidsplasser i 2034 i regjeringskvartalet (nye og gamle bygg). 4. Fellesfunksjoner dubleres kun der det er dokumentert særskilt behov (kantine, resepsjon, møteromsenter, presserom etc.). Figur viser området sett fra nord. Figur viser oversiktsfoto fra sydøst

8 Brev fra KMD av Som en del av planprosessen for nytt regjeringskvartal sendte Statsbygg inn utkast til byformløsning høsten I desember 2015 behandlet regjeringen igjen spørsmål om nytt regjeringskvartal. I tilbakemelding fra KMD i brev datert 17. desember 2015, gir departementet uttrykk for at Statsbyggs byformforslag gir et godt grunnlag for det videre arbeidet med regulerings-planen for nytt regjeringskvartal. Departementet ønsket imidlertid at Statsbygg skulle foreta noen flere vurderinger før videre beslutninger fattes. Hovedpunktene i brevet er gjengitt i faktaboksen til høyre. Flere av disse punktene knyttes til arbeid i romog funksjonsprogrammet, blant annet spørsmål bruk av eksisterende bygg. I det samme brevet er det også gitt nye innspill i forhold til arbeidsplasskonseptet: Rom- og funksjonsprogram Aktivitetsbasert arbeidsplassutforming er lagt til grunn for den videre planleggingen i rom- og funksjonsprogrammet. Videre ble det lagt opp til at alle ansatte har fast plass og at det ikke skulle være underdekning. Det legges fortsatt til grunn at nytt regjeringskvartal ikke skal bygges med underdekning. Forståelsen av "fast plass" skal imidlertid vurderes nærmere. Utgangspunktet skal fortsatt være at den enkelte organisatoriske enhet og dermed den enkelte ansatte har fast plass i en avgrenset del av et bygg. Det vil imidlertid kunne kreve relativt store arealer sammenlignet med andre nye kontorbygg, dersom det skal tilbys både fast arbeidsstasjon for den enkelte og et variert tilbud av soner/rom for aktivitetsbaserte arbeidsformer. I det videre arbeidet med rom- og funksjonsprogram skal derfor tilstrekkelig areal for ulike typer arbeidsformer prioriteres, framfor faste arbeidsstasjoner for den enkelte. Departementet vil ta stilling til spørsmålet om fast plass i forbindelse med forslag til rom- og funksjonsprogram (høsten 2016). Statsbygg svarte ut disse forhold i brev og tilhørende rapporter i mars Tilbakemelding til Statsbygg i brev fra KMD av Nytt regjeringskvartal skal fortsatt planlegges for totalt 5700 arbeidsplasser i nye og gamle bygg. Arealnormen for nybygg i regjeringskvartalet settes foreløpig til 23 m² brutto pr. ansatt. I samsvar med Statsbyggs anbefaling, og også basert på erfaringene fra andre land, skal Statsbygg i arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet vurdere en ytterligere reduksjon i arealrammen. Departementet tar stilling til arealrammen når forslag til rom- og funksjonsprogram foreligger høsten Høyblokka skal rehabiliteres og tilrettelegges for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Det gjennomføres ikke en omfattende og kostbar rehabilitering av G-blokka. Statsbygg må imidlertid vurdere G-blokkas nåværende tilstand, og komme tilbake til departementet med nødvendige tiltak for oppgradering som ivaretar krav til sikkerhet, universell utforming, teknisk infrastruktur og tilfredsstillende arbeidsmiljø. Departementet har ikke tilstrekkelig grunnlag til å ta standpunkt til en omfattende rehabilitering av Møllergata 19. Statsbygg skal derfor analysere dette bygget nærmere, og komme tilbake til spørsmålet om rehabilitering, eventuelt enklere oppgradering av Møllergata 19. Statsbygg skal vurdere mer konsentrert utbygging, ved å øke utnyttingen av tomtene sentralt i regjeringskvartalet, eksempelvis ved å utvide/tilbygge Høyblokka, eller øke høyden på et av de øvrige byggene (for eksempel bygg D bak Møllergata 19). R5 skal vurderes som en mulig del av det nye regjeringskvartalet. Det må blant annet vurderes hvor mange arbeidsplasser som er aktuelle i R5 for departementsansatte, om DSS kan samles i R5 osv. Statsbygg skal komme tilbake til departementet med forslag til en konkretisering av miljøambisjonene i prosjektet. Statsbygg skal vurdere om det er nødvendig å kjøpe Møllergata 5, 7, 9, 13 og 15. Statsbygg skal vurdere om det nåværende post- og varemottaket i R5 kan benyttes videre fremfor å bygge nytt. Statsbygg skal vurdere om Ring 1 kan overbygges mindre omfangsrikt enn anbefalt. Statsbygg skal vurdere omfanget av sikkerhetssonen i de omkringliggende gatene. Fra RFP ble det utarbeidet en egen delrapport knyttet til bruk av eksisterende bygg (D5)

9 A0.2 SAMFUNNSMÅL, EFFEKTMÅL OG RESULTATMÅL Samfunnsmål og effektmål for prosjektet nytt regjeringskvartal er i stor grad opprettholdt fra KVUen fra juni Statsbygg har mottatt enkelte justeringer av disse fra KMD. Disse er lagt til grunn for arbeidet med RFP. EFFEKTMÅL BESKRIVELSE INDIKATOR E1: Har fleksibilitet med hensyn til kapasitet Det nye regjeringskvartalet håndterer fremtidige endringer i antall ansatte, både for regjeringsfellesskapet samlet og for endringer i størrelsen på det enkelte departement. Tilstrekkelig kapasitet på innflyttingstidspunktet behandles som et absolutt krav. Regjeringskvartalet planlegges for totalt 5700 arbeidsplasser ved innflytting. Årlige kostnader ved å ivareta større kapasitetsendringer i hele eller deler av departementsfellesskapet. A0.21 SAMFUNNSMÅL Samfunnsmålet skal være relatert til prosjektet, og det skal gi uttrykk for den nytte og verdiskapning tiltaket skal føre til for samfunnet. Målet skal vise eiers intensjon og ambisjon med tiltaket. Det skal samtidig reflektere det prosjektutløsende behov. A0.22 EFFEKTMÅL Effektmålene som skal reflektere måloppnåelsen for brukerne av regjeringskvartalet, må være realistisk oppnåelige innenfor en angitt tidsramme. De må være konsistente ved at de bygger opp under samfunnsmålet. E2: Har nødvendig sikkerhetsnivå Sikkerheten i det nye regjeringskvartalet skal ivaretas gjennom etablering av grunnsikringstiltak og gjennom planlagte beredskapstiltak. De tekniske elementene i grunnsikringen skal integreres i bygg og omgivelser og bidra til at kvartalet fremstår som åpent og inviterende. Grunnsikringen skal bidra til å redusere risiko knyttet til aktuelle trusler i tråd med besluttet sikringsambisjon i normalsituasjon. Utvalgte funksjoner gis særskilt sikring i tråd med verdivurdering og klassifisering. Årlige kostnader ved å ivareta større kapasitetsendringer i hele eller deler av departementsfellesskapet Regjeringskvartalet er et effektivt departementsfelleskap med nødvendig sikkerhet i et 50-årsperspektiv Med effektivitet menes her både effektivitet i det daglige arbeidet og stordriftsfordeler. Det må være et mål at den fremtidige bygningsmassen i regjeringskvartalet utformes slik at det oppnås en høyere grad av effektivitet enn dagens bygninger gir rom for. Nødvendig sikkerhetsnivå i regjeringskvartalet slik det er uttrykt i mandatet, er per dato ikke entydig nedfelt i lover eller forskrifter. Dersom effektmålene nås, bidrar det dermed til at også samfunnsmålet kan nås. A0.23 RESULTATMÅL Resultatmålene angir de konkrete måltall og egenskaper som skal være oppnådd ved realiseringen av prosjektet. Resultatmål er primært knyttet til parameterne kvalitet, kostnad, tid og omfang. Resultatmål for valgt konsept utarbeides i forprosjektfasen. E3: Har høy effektivitet E4: Har fleksibilitet i forhold til endring av struktur, oppgaveordeling og arbeidsformer E5: Har en høy miljøstandard Det nye regjeringskvartalet skaper et effektivt og velfungerende departementsfellesskap. Det innebærer effektivitet i det daglige arbeidet, samhandling og uttak av stordriftsfordeler Det nye regjeringskvartalet har generalitet og fleksibilitet til å håndtere endringer i departementsstrukturen, oppgavefordelingen departementene imellom, nye arbeidsformer og teknologisk utvikling. Overordnet miljømål for nytt regjeringskvartal er Bygningene rehabiliteres eller bygges nye med høy grad av miljøvennlige materialer, og etter prinsipper som sikrer lavt energiforbruk og lave klimagassutslipp i et livssyklusperspektiv. Bygningene planlegges også med sikte på miljøvennlig drift, både av drift av bygningsmassen og drift av virksomheten. Bygg og uteområder skal ha høy miljøstandard, og det skal velges miljøvennlige og varige løsninger som bidrar til reduserte vedlikeholdsog driftsutgifter Antall ansatte i forhold til areal. Effektivisering, standardisering og samling av fellestjenester. Effektivitet i daglig arbeid; ref. strategi for effektivisering og digitalisering. Arbeidsmiljøundersøkelse. Årlige kostnader til ombygging og tilpasninger av bygningsmassen. Vurderinger fra departementene etter større endringer i departementsstrukturen. Beregnet mengde klimagassutslipp på årsbasis. Årlig energiforbruk. Redusert miljøbelastning fra virksomheten i forhold til referansebygg. Andelen ansatte som går til / fra jobb. Andelen ansatte som benytter sykkel til / fra jobb. Andelen ansatte som benytter kollektivtransport til/ fra jobb. E6: Godt bymiljø, representativitet og tilgjengelighet Regjeringskvartalet er et attraktivt, åpent, velfungerende og representativt område for ansatte, besøkende samt for brukere av gater og uteområder. Undersøkelser om hvor godt bymiljø det nye regjeringskvartalet skaper (bylivsundersøkelse). Representativitet for det nye regjeringskvartalet målt med relevante spørsmål i bylivsundersøkelsen. Registrering/telling av antall personer på vei gjennom eller som oppholder seg i regjerings-kvartalets uteområder Tabell: Tekst i kursiv viser endring fra KVU

10 A0.3 DILEMMAER Dilemmaer kan til en viss grad også knyttes til målkonflikter. I programmeringsprosessen har et utvalg dilemmaer knyttet til konseptuelle og funksjonelle valg vært sentrale i diskusjonen. Fleksibilitet vs standardisering I et stort bygningskompleks som regjeringskvartalet er det viktig med en viss standardisering slik at ulike brukere uten store bygningsmessige endringer kan bruke de samme arealene over tid. Samtidig kan det for bruker av byggene oppleves lite hensiktsmessig med for rigid standardisering. For å håndtere dette er programmeringen basert på beskrivelse av standardiserte funksjonelle enheter, kontorsoner. De standardiserte sonebeskrivelsene kan tilpasses den aktuelle bruker ved at man avhengig av arbeidsform kan velge mellom ulike standardiserte rom og funksjoner i sonen (mange møterom, mange sosiale soner, mange enkeltmannspulter etc). Kontorarbeidsplass vs offentlig arena Deler av Regjeringskvartalets arealer vil være åpne for publikum. Regjeringskvartalet og uterommene som dannes mellom bygningene er offentlige byrom i en sentral og viktig del av Oslo. Dette må naturligvis veies opp mot sikkerhet og hensiktsmessige arbeidsforhold for de som skal ha sin arbeidsplass i byggene. Bygningenes funksjoner må kunne knyttes sammen på en rasjonell og funksjonell måte samtidig som publikum har tilgang til byrommet. Sikkerhet vs åpenhet Regjeringskvartalet har en historie som gjør at det offentlige og tilgjengelige preget som understøtter «mer åpenhet og mer demokrati» blir viktig. Det er et mål at bygningskomplekset blir inviterende. Samtidig må anlegget tilrettelegge for å holde uønskede aktiviteter og personer ute og hindre uønskede hendelser Offentlighetens bruk av utearealer og funksjoner inne i byggene må veies opp mot nødvendige grep for å ivareta sikkerheten. Bruk av eksisterende bygninger: Arealeffektivitet og modernisering vs vern og identitet I regjeringskvartalet vil vi ha både nybygg og eksisterende bygninger. Eksisterende bygninger vil ha utfordringer som: Låst bygningsform og arealinndeling; lav romhøyde, uhensiktsmessig bygningsbredde, binding til faste bærende romskillende bygningselementer Branntekniske og andre sikkerhetsmessige utfordringer Tilkomst og universell utforming Vernehensyn, antikvariske forhold. For regjeringskvartalet er forhold knyttet til identitet og symbolverdi av stor betydning for hvilke funksjoner som innplasseres hvor, integrasjon av eksisterende bygninger i et helhetlig anlegg. Prosessen fra høsten 2014 og frem til i dag (høsten 2016) har vist at disse dilemmaene har hatt stor gyldighet og i stor grad vært styrende for hvordan det overordnede funksjonelle og strukturelle konseptet for nytt regjeringskvartal er utviklet gjennom foreliggende utkast til byformgrep og rom- og funksjonsprogram

11 A1 / OM ROM- OG FUNKSJONSPROGRAMMET A1.0 GENERELT A1.1 AREALNORM OG ARBEIDSPLASSUTFORMING Statsbyggs arbeid med rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal (RKV) er definert i KMDs oppdragsbrev til Statsbygg av og i føringer for organiseringen av dette arbeidet fra KMD, basert på R-vedtaket av Rom- og funksjonsprogrammet skal angi krav til det ferdige byggverk og uteområde. Ved utlysing av programmeringsoppdraget beskriver Statsbygg følgende vesentlige punkter: Utvikling av rom- og funksjonsprogram, herunder vurdering av foreslått arealnorm. Bidra til organisering av Statsbyggs oppdrag. Herunder deltagelse i dialogen med departementets brukerorganisasjon, utarbeidelse av fremdriftsplaner, bistand til identifisering og utvikling av fokusområder. KMD skal selv koordinere departementets brukerorganisering. Bidra til systematisk brukermedvirkning. KMD legger opp til at Statsbygg I rom- og funksjonsprogrammet skal forholde seg til KMD som en samordnet beslutningstager på departementsnivå. Fremskaffe underlag vedrørende arealer og funksjoner i et fremtidig regjeringskvartal til bruk i reguleringsplanen og parallelloppdraget. Vurdering av arealer i eksisterende bygg. Etter en åpen anbudskonkurranse utlyst sommeren 2014, ble Team Rt3 (Rambøll Norge AS og tegn_3 AS ) i oktober 2014 tildelt oppdraget med utforming av Rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartalet. Arbeidet er utført i tett samarbeid med Statsbyggs etablerte fagstab for prosjektet i en prosjektmodell der både Statsbyggs og Rt3s medarbeidere har samarbeidet om organisering av prosess og i fellesskap utredet underlag og utformet endelig RFP-dokument. Høsten 2014 utredet Statsbygg RFP prosjektets arealnorm og forslag til rammer. Statsbygg konkluderte at de foreslåtte normtallene fra regjeringsbeslutningen var hensiktsmessige for det videre arbeidet med romog funksjonsprogrammet. Statsbygg erkjenner i sin vurdering at det er usikkerheter knyttet til de tallfestede arealstørrelsene, men vurderer disse å være innenfor det som er rimelig og uunngåelig i denne fasen av prosjektet (tidligfase). Foreslått arealnorm for arbeidsplassrelatert areal er vurdert ved at det i starten av RFPprosessen ble innhentet og strukturert normtall og generiske tall for nyere kontorbygg som kan være relevante referanser for nytt RKV. Arealnorm for bruttoareal er vurdert opp mot tall fra andre relevante nybygg. Generiske tall for flere funksjon/areal er også vurdert opp mot sammenlignbare prosjekter. Grensesnittet mellom funksjoner/arealer som regnes innenfor og utenfor arealnormen i dette prosjektet er identifisert, og arealeffektene av grensesnittene er vurdert. Grensesnittet mellom bruttoareal og øvrige arealkategorier for nytt RKV er også drøftet i Statsbyggs Arealnormrapport (ref eget vedlegg) For å anslå reelt antall m² (og kostnader) må flere hensyn tas med i betraktningen, i særlig grad bruk av eksisterende bygninger, sikkerhetskrav og -løsninger, og det helhetlige konseptet for plassering og fordeling av nye volumer på tomta. Disse forholdene vil gjensidig påvirke hverandre. Det er derfor viktig å påpeke at arealnormene bare er veiledende for nybygg-delen i RKV. Det er fortsatt usikkerheter og utenforliggende forhold som vil kunne påvirke både arealnorm og totalareal for nybygg. Arealeffektivitet er en av forutsetningene i Regjeringens beslutning om fremtidig regjeringskvartal. I Statsbyggs forståelse av arealeffektivitet inngår avstemming mot forhold som også har betydning for vurderingen av arealnormen. Økonomisering med arealer, hverken bygge mer eller mindre enn formålstjenlig Funksjonalitet; sikre brukbarhet og bruk (belegg) Robust for endring og fleksibel bruk Distribusjon av dagslys og utsyn Avstemming mellom arealramme og byutviklingshensyn på tomta 20 21

12 A2 / ORGANISERING OG BRUKERMEDVIRKNING A2.0 GENERELT Visjon, idé og forutsetninger Planlegging Forprosjektering Bygging Byggeprogrammering Detaljprosjektering Ferdigstillelse og innsflytting I forbindelse med oppstart av rom- og funksjonsprogrammeringen med tilhørende brukerprosess ble det utarbeidet en Aktivitetsplan for brukerinvolvering (se vedlegg). Dette dokumentet gir en overordnet plan for aktiviteter og brukerinvolvering ved utarbeidelse av rom- og funksjonsprogram for nytt regjeringskvartal. planlegging av brukerinvolvering og annen informasjonsinnhenting. Det innsamlede materialet analyseres og valideres, og rom - og funksjonsprogrammet ferdigstilles. Brukerne er involvert i alle disse fasene gjennom deltagelse i programmeringsgruppe (ProG), ulike fokusgrupper og KMDs Brukerutvalg. Generell prosess for byggeprosjeker. Fasene er overlappende. Rom- og funksjonsprogrammering Her ble det redegjort for organiseringen av RKV-prosjektet, prosessen for rom- og funksjonsprogrammet og beskrivelse av hvordan dette arbeidet er strukturert, herunder organiseringen av de ulike aktivitetene som skal gjennomføres. Formålet var å sikre forutsigbarhet og tilrettelegge for god forankring i programmeringsarbeidet. Prosess rom og funksjonsprogram For å lage et rom- og funksjonsprogram samles informasjon og utvikles kunnskap med basis i tre distinkte, men likevel sammenflettede perspektiv: dagens situasjon, fremtidige muligheter og nødvendige endringer. Perspektivene brukes både for å forstå arbeidsformer og arbeidsplasser, rammebetingelser gitt av tomt og situasjon, samt gi informasjon om organisasjonsmessige forhold og øvrige ambisjoner for prosjektet. Arbeidsfaser Arbeidet med programmeringen har bestått av overlappende faser med ulik grad av brukerinvolvering. Den innledende fasen i programmeringen var forberedelser og etablering av aktivitetsplaner for gruppene på de ulike nivåene. Dette omfattet Rom- og funksjonsprogrammet bygger på en forståelse av dagens praksis men har samtidig tilstrekkelig grad av fleksibilitet til å håndtere ulike fremtidige endringer. Det endelige RFP-dokumentet er Statsbyggs anbefaling basert på forutgående prosess. Som en del av RFP-prosessen er det avholdt tre bruker- og ekspertverksteder. Disse hadde til hensikt blant annet å utforske trender for utvikling av arbeidsformer i departementene og å få belyst scenarier for fellesfunksjoner og -tjenester. De tre ulike verkstedene ble benevnt: Visjonsverksted: Visjoner for et samlet regjeringskvartal. (Deltakere: Brukerutvalget) Fremtidsverksted: Fremtidsbilder fra eksterne eksperter - primært om arbeidsplasskonsept. Dialogverksted: Utviklingstrender for fellesfunksjoner. (Eksterne foredragsholdere og brukergruppene) Innholdet i verkstedene er kort oppsummert i kap. C0. Det er også utarbeidet egne rapporter fra verkstedene, ref. vedlegg. Dagens situasjon Fremtidige muligheter Endringer Forberede Etablere aktivitetsplan Figur viser prosess for rom- og funksjonsprogrammet. Planlegge og gjennomføre brukerinvolvering og annen informasjonsinnhenting Analysere Validere Rom- og funksjonsprogram 22 23

13 A2.1 ORGANISASJONSKART REGJERINGSKVARTALET OG RKV-RFP A2.3 PROGRAMMERINGSGRUPPA (PROG) OG FOKUSGRUPPENE PROSJEKTRÅD KMD NIVÅ 1 PROGRAMMERINGSGRUPPE BRUKERUTVALG KMD V/BST EKSPERTGRUPPE STATSBYGG NIVÅ 2 ARBEIDSPLASSER FOKUSGRUPPE 1 SAPU FELLES- FASILITETER FOKUSGRUPPE 1 HELSE OG VELFERD ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER DRIFTSRELATERTE FUNKSJONER FOKUSGRUPPE 1 FOKUSGRUPPE 1 FOKUSGRUPPE 1 EKSISTERENDE BYGG BYLIV UNIVERSELL UTFORMING MILJØ SIKKERHET PLANFASEN RFP ERVERV KOSTNADSANSLAG MIDLERTIDIG BRUK NIVÅ 3 AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4 AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4 AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4 AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4 AKTIVITET 1 AKTIVITET 2 AKTIVITET 3 AKTIVITET 4 Universell utforming, sikkerhet og miljø er temaer som organiseres i egne dedikerte grupper og forankres i nivå 2. Temaene går på tvers av fokusgruppene 1-5. Figur viser Statsbyggs organisasjonskart, RKV-prosjektet A2.2 BRUKERUTVALGETS ROLLE KMD etablerte høsten 2014 et Brukerutvalg som rådgivende organ for KMD. Brukerutvalget utgjør en sentral ressurs med hensyn til å oppnå ønsket involvering, forankring og legitimitet i prosjektet. Brukerutvalget er blitt informert om og er gitt mulighet til å drøfte aktivitetene i Statsbyggs programmeringsgruppe og fokusgrupper gjennom et fast informasjonspunkt på hvert brukerutvalgsmøte. I tillegg er det utarbeidet periodiske statusrapporter. Brukerutvalget har to viktige funksjoner: Å være et knutepunkt for å gi informasjon inn i eget departement, og en arena for å høre og kommentere materiale fra ulike brukermedvirkningsprosesser, og således være et ledd i validering av dette. Prosjektets kompleksitet og omfang tilsier at det er behov for en nivådeling i arbeidet for å få tilstrekkelig innsikt og sammenheng. Programmeringsgruppa (ProG) er Statsbyggs arbeidsgruppe for koordinering av brukerprosessen og utarbeiding av selve romog funksjonsprogrammet. ProG har bestått av representanter fra Statsbygg, innleide rådgivere fra Rt3 og brukerrepresentanter fra departementene og DSS. Fokusgruppene (FG) er undergrupper til ProG gruppert etter hovedfunkjsoner og har vært viktige for innhenting av tilstrekkelig kunnskap om enkeltfunksjoner og prosesser. Fokusgruppe 1 (SAPU) har hatt spesielt ansvar for prosess knyttet til utvikling av arbeidsplasskonseptet. I tillegg har det vært en serie møter om spesielle funksjoner på enkelttema og aktiviteter (nivå 3)

14 A2.4 HOVEDTIDSPLAN RFP OG BRUKERPROSS A2.5 FREMTIDIG BRUKERPROSS Figuren under viser hovedplan og aktiviteter brukerprosess fra Aktivitetsplanen fra mars 2015 til november Rom- og funksjonsprogrammet er basert på omfattende brukermedvirkning. I arbeidet er det identifisert en rekke områder som krever en organisasjonsutvikling i departementene fram til innflytting dersom man skal kunne innfri ambisjoner og mål for det nye regjeringskvartalet. En god utvikling av prosjekt RKV i Statsbygg er avhengig av en videreføring av brukermedvirkning tilpasset fremtidige faser. KMD og Statsbygg arbeider for å samordne disse prosessene LEVERE RFP Prosjektering 26 27

15 A3 / PROSJEKFORUTSETNINGER OG OPPSUMMERING AV ANBEFALINGER A3.0 PROSJEKTFORUTSETNINGER OG STATSBYGGS ANBEFALINGER Rom- og funksjonsprogrammet beskriver funksjonskrav for bruk av nybygg og eksisterende bygninger i nytt regjeringskvartal i samsvar med oppdragsbrev og føringsbrev fra KMD. Programmet beskriver generelle og spesielle arbeidsplasser for departementene og DSS med tilhørende felles- og støttefunksjoner. Dimensjonerende persontall er basert på ansatte i nye og eksisterende bygninger. Statsbygg anbefaler at 1050 av disse arbeidsplassene innplasseres i G-blokka, H-blokka og Møllergata 19. I tillegg foreslås 345 arbeidsplasser innplassert i R5. Siste anslag over antall arbeidsplasser i eksisterende bygninger, inklusiv R5, viser at det skal bygges nybygg med plass til arbeidsplasser. Det henvises generelt til persontallutredning i kap C0 og C10. Forutsetninger Statsbygg har innrettet sitt arbeid med RFP i tråd med de rammer og føringer som er gitt av oppdragsgiver. Dette har spesielt vært i forhold til sikkerhet arealnorm fremtidig arbeidsform effektivisering av fellesfunksjoner tilrettelegging for samhandling internt i departementene og mellom departementene brukermedvirkning Reguleringsforslagets hovedgrep er lagt til grunn, der byggefeltene for nybygg er adskilt av byrom og gater slik at nytt RKV føyer seg inn i den omkringliggende bystrukturen. Kvartalsstrukturen med gode forbindelser, bygningsmessig variasjon og fellesfunksjoner, vil gi fleksibilitet på flere måter. Den endelige fordeling av funksjoner per bygg vil foregå i plan- og designkonkurransen og påfølgende prosjektering. Dette kan føre til mindre justeringer av behov og kapasitet Sammenliknet med den tidligere situasjonen i RKV kan egenskapene som oppnås for nytt RKV karakteriseres ved at det blir kortere avstander og en helhetlig løsning. Dette legger forholdene bedre til rette for samhandling og gir bedre fellesfunksjoner for alle, økt valgmulighet og variasjon i arbeidsplasser, økt sikkerhet, og bedre arealeffektivitet. På et overordnet nivå er vesentlige egenskaper fastlagt gjennom de føringer som programmet anbefaler. De mer detaljerte og brukerspesifikke løsninger er imidlertid lite fastlagt for å holde mulighetene åpne for tilpassing til ulikhet og fremtidige behov. Brukernes og virksomhetens behov har vært avgjørende for samlokaliseringen av departementene. Programmet viser at rom og funksjoner får plass og lar seg organisere slik at samlokaliseringseffektene blir positive. Programmet har implementert føringer for sikkerhet og miljø på en slik måte at det kan utvikles gode fysiske løsninger. To kapitler (C40+C43) inneholder gradert informasjon og vil derfor oversenedes i egen ekspedisjon. RFP består av et omfattende sett av anbefalinger og krav. Dokumentet er redigert for å gi gjenkjennelighet for alle som har medvirket og nytteverdi for det videre arbeidet med planlegging og prosjektering. Rom- og funksjonsprogrammet skal beskrive langsiktige behov knyttet til utforming av arbeidsplasser for departmentsfellesskapet. Samtidig pågår en rivende utvikling både i bruk av teknologi, organisering og ikke minst fysisk utforming av arbeidsplasser. Det er gjennomført diverse aktiviteter med interne og eksterne eksperter for å drøfte trender og framtidsscenarier. Det anbefalte rom- og funksjonsprogrammet er innrettet på å imøtekomme ulike brukerbehov og utvikling over tid, og lang bruks- og levetid for bygningsstrukturen. Her følger en oppsummering av temaer som vi mener det er riktig å fremheve: Brukermedvirkning I arbeidet med rom- og funksjonsprogrammet har det vært en omfattende brukermedvirkning. Brukermedvirkningen vil bli videreført i Statsbyggs videre arbeid med spesifisering av tekniske og fysiske krav for de enkelte rom og funksjoner. Dette vil bli tilpasset prosjektets aktuelle faser. Organisasjonsutvikling/ Prosjektutvikling En vellykket implementering av det anbefalte romog funksjonsprogrammet med en overgang til aktivitetsbaserte arbeidsplassutforming avhenger av en samordning av departementenes arbeid med organisasjons-utvikling og Statsbyggs arbeid med utviklingen av prosjektet. Arealnorm En arealnorm på 23m2 brutto pr. ansatt i nybygg er lagt til grunn. Statsbygg er i brev fra KMD bedt om å vurdere en ytterligere reduksjon i arealrammen. Dette er vurdert i forhold både til fellesfunksjoner og til arbeidsplasskonseptet. Fellesfunksjoner som kantine og møterom dekker også delvis behov for personer i eksisterende bygninger. Arbeidsplasskonseptet har vært testet ut med redusert areal, men det ble konkludert med at dette ikke er ønskelig da det gir reduserte valgmuligheter og manglende mulighet for skjerming. Statsbygg anbefaler derfor at arealrammen på 23m2 beholdes. Perimetersikring Funksjons- og arealkrav knyttet til perimetersikringen er ikke behandlet i RFP. Arbeidsplasser (Kap. C10) Det er etablert aktivitetsbasert arbeidsplassutforming i nytt RKV, i samsvar med oppdragsbrevet fra KMD. I rom og funksjonsprogrammet er det etablert en standard bygningsmessig beskrivelse av et kontorareal. Dette kaller vi standard kontorareal. Et slikt kontorareal har stor fleksibilitet for aktivitetsbasert tilpassing nærmere innflytting. I nytt RKV vil hvert departement etableres i en serie slike standard kontorareal. Kontorarealene skal være koblet vertikalt og/eller horisontalt, og det vil etableres felles sosiale soner mellom disse. I tillegg til slike lokalt tilpassede standard 28 29

16 kontorareal vil det også være tilgjengelig arbeidsplassrelatert areal som er delt med hele departementsfellesskapet. I tråd med brev datert har vi vurdert forståelsen av "fast plass" og har lagt til grunn at den enkelte organisatoriske enhet og dermed den enkelte ansatte har plass i en avgrenset del - hjemmebase. I det anbefalte arbeidsplasskonseptet er tilstrekkelig areal for ulike typer arbeidsformer prioritert, framfor faste arbeidsstasjoner for den enkelte. Basert på gjennomførte undersøkelser anbefales at antall arbeidsstasjoner skal tilsvare 75 % av de ansatte som har hjemmebase i kontorarealet. Det er imidlertid lagt spesiell vekt på tilstrekkelig areal for aktiviteter som krever skjerming, og på at det skal være tilstrekkelig variasjon og valgfrihet for den enkelte når det kommer til valg av arbeidsplass. Et Standard kontorareal kan gi mulighet for faste arbeidsstasjoner til alle, men dette vil gå på bekostning av tilgjengelig variasjon og den enkelte ansattes kontroll over egen arbeidssituasjon. Alle arbeidsstasjonene vil da være åpne løsninger. Dette anbefales bare etter nøye vurdering av om enhetens arbeidsmønster er egnet for dette. Det er gjort omfattende kartleggingsarbeid av departementene. Konseptet er drøftet med både fellestrekk og særtrekk i og mellom hvert enkelt departementer som utgangspunkt. Det er søkt forankret i kartleggings av dagens situasjon, og uttrykt behov for endringer. Statsbyggs vurdering er at arbeidsplasskonseptet for RKV gir rom for tilpassing til hvert enkelt departements behov etter at lokalisering er fastlagt, men før ferdigstilling og innflytting. Dette betinger at departementenes organisasjonsutvikling samordnes med Statsbyggs prosjektutvikling." Departementenes behov for å ivareta Sikkerhetslovens krav til dokumenthåndtering har vært vurdert i forhold til konseptet med aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Konseptet vurderes å kunne tilpasses det enkelte departements behov for akkrediterte soner. Referansebesøk til departementer som har innført aktivitetsbaserte arbeidsplasser, (Nederland, Finland og Belgia), viste at arbeidsformen var godt forenlig med en sikker håndtering av gradert informasjon. Kantine, kjøkken og kaffebarer (Kap. C22) R-vedtaket for regjeringskvartalet har krav om at funksjoner ikke skal dubleres unødig. Kantiner og kaffebarer i RKV skal være attraktive møteplasser som bidrar til det sosiale fellesskapet med hensiktsmessig avstand til den enkeltes arbeidsplass. Prosessen med brukergrupper og leverandører har underbygget argumentasjon om en mer distribuert løsning.både for å ivareta brukerkrav og driftsmessige krav. Møterom (Kap. C23) Et sentralt tema har vært at avstand til møterom for den enkelte departementsansatte ikke må være for stor. En desentralisert fordeling av møterom kan imidlertid være en driftsmessig og kapasitetsmessig utfordring som det også må tas hensyn til. Brukerstøtte og fellestjenester (Kap. C25) KMDs egne prosesser med utviklingsarbeid, endringsprosesser og effektiviseringstiltak for fellesfunksjoner og administrative tjenester innebærer at det vil kunne komme endrede rammebetingelser for flere funksjoner. RFP har forsøkt å tilrettelegge for slike endringer. Varemottak og avfallshåndtering (Kap. C41) KMD har meldt tilbake til Statsbygg at inntil videre planlegges det for fortsatt bruk av dagens post- og varemottak i R5. KMD kommer tilbake til saken dersom dette ikke lenger er mulig. Å beholde dagens post- og varemottak i R5 setter krav til både ytre og indre logistikk, sikkerhet og drift. Konsekvenser og mulige løsninger må utredes videre i den framtidige prosessen mot nytt RKV. Selv om PVM legges til R5 har Statsbygg i samråd med KMD medtatt noen spesielle logistikk- og distribusjonsarealer i nytt RKV og har også lagt inn bufferareal for dette. Løsninger for matleveranser og avfallshåndtering er ennå ikke fastlagt pr. oktober IKT-løsninger og felles plattform (Kap.C43) Statsbygg har i sitt rom- og funksjonsprogram tatt utgangspunkt i et felles IKT-system for hele RKV. Etter initiativ fra KMD har Statsbygg hatt kontakt med samtlige av dagens fem IKTmiljøer for å avklare kapasitet og behov i et nytt regjeringskvartal. Denne prosessen er ikke avsluttet. Statsbygg forventer at det vil bli færre IKT-plattformer i et nytt regjeringskvartal, men siden dette ikke er endelig fastlagt er det lagt inn en buffer i arealet på datasentre. Publikumsfunksjoner (Kap. C80) Det har vært et ønske at et nye regjeringskvartalet skal bidra positivt til byliv i området. Publikumsfunksjoner er ikke del av Statsbyggs oppdrag med rom- og funksjonsprogrammet, og det er derfor ikke gjennomført prosesser for slike funksjoner. Som et bidrag til bylivet er det i planarbeidet foreslått en kafe for publikum/besøkende. Denne er plassert utenfor kontrollsonene i nytt RKV og er medtatt i RFP, som del av arealramma for nytt 22. juli-senter Ingen av oppdragsbrevene Statsbygg har fått vedrørende rom- og funskjsonsprogrammet eller innspill i brukerprosessen har lagt føringer for at det skal etableres et permanent 22. juli-senter i nytt RKV. Denne funksjonen er derfor ikke tatt med i rom- og funskjsonprogrammet. A3.1 BESKRIVELSE AV VIRKSOMHET OG ORGANISASJON Kfr Sammendrag i Kap C0 og funksjonsbeskrivelser i øvrige C-kapitler. A3.2 TOMT, PLANFORHOLD OG ØVRIGE RAMMEBETINGELSER Kfr Kap B. A3.3 EKSISTERENDE BYGG Kfr Kap B, C13 og Rapport D5, Mars

17 A3.4 AREALSAMMENSTILLINGER/STØRRELSESFORHOLD Rom- og funksjonsprogrammet beskriver et totalt arealbehov for «BTA funksjoner» (iht Statsbyggs arealnormnotat av desember 2014) på i underkant av m 2. Dette tilsvarer 23 m 2 /ansatt. I tillegg kommer «Annet areal» (ref Arealnorm) på ca m 2. TOTALT BRUTTO AREAL inkl. ANNET m 2 TOTALT BRUTTO AREAL inkl. FELLESFUNKSJONER, DRIFT / TEKN m 2 Arealomfang er godt i samsvar med oppdragsbrev og øvrige føringer til prosjektet. Arealfordeling delfunksjoner se kap C0 Enkeltrom og funksjoner er beskrevet i de enkelte C-kapitlene. ANNET m 2 23 m² BTA pr. ansatt Fordeling av arealer Arbeidsplassrelatert areal 23m 2 13m 2 4m 2 2m 2 +1m 2 3m 2 Arealet inkluderer arbeidsplassene, med alt nærstøtteareal som kopi/printer, alle typer «multi-/backstage-rom», minikjøkken, og uformelle møteplasser og -rom, hyller/lager, garderobe og WC m.m., og internt trafikkareal mellom disse. (C10, C11, C12) BTA-påslag arb.pl. Tverrgående kommunik.areal konstr.areal, tekn./sjakter etc tilknyttet arbeidsplassrelaterte arealer. (C10-12) Fellesarealer m/påslag Resepsjoner, Kantiner, møterom, presse, BHT, brukerstøtte mv + BTApåslag (grå farge) ( C20-26) Tekn. rom og drift Vent.rom, Eltekn., driftsfunksjoner mv inkl. konstr. (C42) (inkl. IKKE spes. tekn. rom, IKT, PVM, trening mv FELLES- ARBEIDSPLASSER INKL. SMK FUNKSJ m m 2 TEKNISK OG DRIFT m 2 ANNET m 2 17m 2 3m 2 3m 2 Figur viser programmerte funksjoner samlet i hovedkategorier og deres tilhørende andel av totalarealt. Angitte arealer er bruttoareal BTA Figur viser fordeling av 23m2 BTA areal fordelt på funksjonsområder. «Annet areal» tillegg til 23 m² «Annet areal» Trening (0,3), Vakt og sikkerhet (0,2), PVM og avfall- sum ca 1m 2 Spesielle tekniske rom (SIK/IKT) ca 1m 2 Kjøretøyrelaterte funksjoner 1,5m 2 Spesielle logistikk-/kommunikasjonsrealer ca 1-2m 2 5-6m 2 Figur viser fordeling av "Annet areal", samlet ca m2. Dette tilsvarer 5-6m2 pr. ansatt