Hvordan ivareta vassdragsmiljøet i kombinasjon med utvikling av miljøvennlig vannkraft?

Transkript

1 Hvordan ivareta vassdragsmiljøet i kombinasjon med utvikling av miljøvennlig vannkraft? Temadag EBL, 22. mai 2007 Haakon Thaulow, NIVA

2 Foredraget: Vassdragsklimapolitisk resonnement Forutsetninger for mer vannkraft produsert i Norge Tiltak for å få frem mer miljøvennlig/ miljøakseptabel vannkraft Sluttappell!

3 Klimatiltaksdebatt

4 Klimatiltaksdebatten raser Hvor mange % C02 kutt hjemme, hvor mye kvotekjøp ute? Kjernekraft på vei inn (EU-kommisjonen Hans Blix, Thoriumdebatt, Statkraft bygger opp kompetanse, EBLs Steinar Bysveen) Vindmøller til havs Vannkraftdebatten?

5 Vannkraft/klimadebatten er i oppstart Aftenposten 6. mars: Journalist Alf Ole Ask: Hvorfor betraktes vannkraften som en hellig ku i klima/energidebatten? Tilsvar 22. mars fra DNT,WWF,NNV og NJF La elvene leve TU : Debatt som store vs småkraftverk TU : Rikard Solheim; BKK

6 Finland og Sveits tar debatten - -

7 Et vassdragsklimapolitisk resonnement

8 ---- Vi plikter å snu alle steiner for å møte klimautfordringene. Dette gjelder på alle politikkområder inkludert vassdragsmiljø- og vannkrafsteiner Regjeringen har som mål 30 TWh innenlands produksjon av ny fornybar energi innen Behovet for innenlands produksjon øker (elektrifisering av sokkelen) Vi har gjennom mange års vannkraft og vassdragsforvaltning (kampforvaltning) utviklet en politisk avveiningsbalanse mellom vannkraft og vassdragsmiljø Energimeldingen 1980 introduserte taket : 125 TWh middelårs produksjonsevne som en rimelig illustrasjon på en skånsom vannkraftutbygging. Bekreftet i senere meldinger ( ) Med klimautfordringene og behovet for ny fornybar energi er det naturlig at denne politisk avveiningsbalanse trekkes mot økt vannkraftproduksjon

9 Kraft - produksjon Vassdragsmiljø

10 Klima Fornybar- Energi Vassdragsmiljø Kraft - produksjon

11 ---- en mulig konsekvens Hvis vi tar en ny takdiskusjon ; burde en rimelig illustrasjon på en vassdragsskånsom og klimatilpasset illustrasjon i dag vært TWh midlere års produksjon? Hvordan kan vi få realisert et slikt et markert økt bidrag fra vannkraften til fornybar energiproduksjon med akseptable virkninger for vassdragsmiljøet?

12 Forutsetninger for mer vannkraft: Under bygging; 1,7 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 0,9 TWh Konsesjon søkt/meldt; 3,6 TWh Små kraftverk; 20,6 TWh Vannkraftpotensialet pr Midlere årsproduksjon 205,1 TWh (Referert tilsigsperioden , Investeringsgrense for ny produksjon på 3 kr/kwh, Ikke inkludert potensial for små kraftverk innen VP I-IV) Utbygd; 120,9 TWh O/U og ny kraftproduksjon over 10 MW; 12,6 TWh Vernet; 44,8 TWh

13 Verneplaner, nasjonalparker mm Stortinget vedtok Verneplan for vassdrag i 1973, 1980, 1986 og 1993 (Verneplan I, II, III og IV). En supplering av verneplanen ble vedtatt i Stortinget 18. februar Inkluderes alle typer verneplaner, er over 40 % av Norges landareal unntatt for vannkraftutbygging.

14 Forvaltningsverktøyene: Ytre EUs rammedirektiv Samlet Plan Verneplaner og Nasjonalparker m.m. Fylkesplaner for småkraftverk Indre Konsesjonsbehandling Vilkårsendringer, revisjoner ( Hjemfall )

15 Siden den nye energiloven ble innført og kraftmarkedet derved ble liberalisert, har rammebetingelsene for å investere i norske vannkraftanlegg endret seg betydelig. Resultatet er at investeringene i norsk vannkraftsektor har avtatt betydelig. Investeringene i opprusting og utvidelser (O&U) har - med enkelte unntak - vært begrenset til anlegg som har vært svært nedslitte og/eller som har hatt reell havaririsiko, eller hvor myndighetene har gitt direkte pålegg om utbedringer.

16 Econrapport Mulig ny norsk energiproduksjon Varme Gass/CHP Vind Vann ny Vann O/U GWh/år Lite sannsynlige prosjekter Mulige prosjekter Sannsynlige prosjekter 7,5 TWh kan realiseres innen Stor forskjell i sannsynlighet for realisering. Overvekt av sannsynlige prosjekter i Sør-Norge Over havparten av OU-prosjekter vannkraft sannsynlige!

17 Mulig virkning på vannkraft 27 TWh 62 TWh 32 TWh

18 En konsekvenser av dagens utbyggingsmønster Hvis stor vannkraft, og OU stadig utgjør en mindre del av ny tilgang, vil de mange uregulerte små vannkraftverk og mye vindkraft inn i systemet gjøre oss mer væravhengige og øke behovet for større utbygginger med reguleringsevne

19 Aktuelle tiltak -mer vannkraft -vassdragsmiljø (vinn-vinn)

20 Tiltak kategorier Opinionsrettede tiltak Tiltak som påvirker investeringsbeslutninger ved Kraftprisen Økt avkastning ved støtteordninger Redusert risiko og økt forutsigbarhet Reduserte kostnader transaksjonskostnader

21 Opinionsrettede tiltak Vi plikter å ta vannkraftdebatten og snu steiner! Viktig med saklig/politisk argumentasjon. Miljøbevegelsens sentrale argumenter: Ødelegge restene av norsk vassdragsnatur Vassdragene har lidd nok Tiden for de store vannkraftutbygginger er over (Stoltenberg/Sem/Soria Moria) OECDs anbefaling om urørte vassdrag Sammenlikne vann og vind i konkrete områder LVK: betydelig mer positiv holdning i kommunene!

22 Redusert risiko og reduserte kostnader - investor God ressursforvaltning Helhetsplanlegging i området/vassdraget Likebehandling av ulike størrelser (store/vs små) Forvaltningsstrategier og grep Differensiering av saksbehandling kapasitet Samordning av vilkårsrevisjoner og konsesjonsbehandling og eventuelt EUs vannrammedirektiv (Aura) Fjerne endre størrelsesskranker som trekker mot mindre utbygginger Unngå at OU-prosjekter utløser revisjoner Samlet Plan og Vanndirektivet -SP er ressurskartlegging og saksbehandling -SP er overflødig ved implementering av Vanndir. Verneplan for vassdrag gjennomgås

23 Kronikk i Dagbladet Hans-Petter Fjeldstad Jo Halvard Halleraker* Forskere ved SINTEF Energiforskning Smått er ikke alltid best Selv om det ofte oppfattes som politisk ukorrekt, framholder vi at mange store vannkraftprosjekt fortsatt er konkurransedyktige, både når det gjelder økonomi, ressursutnyttelse og globale og lokale miljøkonsekvenser.

24 Alternativene omfatter enten ett større kraftverk ved Hovsvatn med tunneltrasé eller flere småkraftverk Gjensidig utelukkende

25 Dagens produksjon i Haukland: 14 GWh Max kraftproduksjon ved stor utbygging: GWh Hvis kun nedre del av utbyggingen gjennomføres: ca. 76 GWh Inkl. øvre tunneltrasè vil reguleringen gi GWh Kun nedre del: ca. 76 GWh Haukland kraftverk

26 Ettersom det nå synes avklart at det ikke blir noe felles el-sertifikat marked sammen med Sverige, og den varslede norske støtteordningen bare vil gi støtte for produksjon inntil 3 MW, vil det kunne bli mer lønnsomt å bygge enkelte småkraftverk enn ett stort, selv om disse samlet vil gi en lavere produksjon og kun uregulert kraft. Fra Dalane Energis brev ultimo sept 2006 til NVE om at planarbeidet for stor utbygging av Moisåni avsluttes

27 Vinn-vinn kraft - miljø Kraftanlegg med fire delprosjekter. To av dem opprustes og utvides. Pakken er i figur 1 innenfor mulighetsrommet, men i figur 2 utenfor. Bedre Miljøkvalitet Bedre Miljøkvalitet Ikke akseptabelt for kraftbr.? Mulighetsrommet Ikke akseptabelt for kraftbr.? Mulighetsrommet Ikke akseptabelt Ikke akseptabelt for miljøbr.? Ikke akseptabelt Ikke akseptabelt for miljøbr.? Økt kraftproduksjon/økonomi Økt kraftproduksjon/økonomi Figur 1 Figur 2

28 Delaktivitet Prosjekt/område Energiselskap Vinn-vinn -Samme vassdrag -Forskjellig vassdrag Surna,MR, Statkraft Helleland RG, Dalane Energi Bygdin, OP, GLB Vågåvatn;OP, GLB Markbulia, HE Kjennsvatn,No Statkraft Aura,MR Statkraft Eksempler under vurdering -Berører vernet vassdrag Stort vs flere små Vannkraftforvalt. EUs vanndirektiv Vann-vs. vindkraft Gjennomføring Ref : OU-barrierepr. Aurland, SF Aurland, SF Aura, MR Orkla/Svorka ST Gaula,ST Bjølvo/Vosso HO Moisåni,RG Fortundalselvi, S&F Numedalslågen, BU Aura? Vefsnaregionen, NO Alle vurderes E-CO Vannkraft E-CO Vannkraft Statkraft Statkraft Dalane Energi Hydro Numedalslågens Brugseierforening (Statkraft/Numedalsverk/ Buskerud kraftproduksj.) Statkraft Samarbeidende aktører og selskaper

29 Kombinasjon av vilkårsrevisjon og vanndirektiv evt. Konsesjon, evt. vann fra vernet vassdrag Jora Aura Statkraft har akseptert samkjøring av vanndirektivet og revisjon

30 Aursjømagasinet fra sør (fra øst er mer riktig), Gautsjøen nærmest. Dalsida LVO til venstre (vest) for magasinet. Foto: Ø. Leren

31 Østenden av Gautsjøen 11. august 2003

32 Flere SMVFforekomster, men konsesjonene kommer ikke opp til revisjon samlet Røungen: E-CO Vannkraft Flere mvfstrekn Samme konsesjon (Statkraft) fornyet i 2001

33 Aurland Overføring fra Flåmsvassdraget til Viddalsvatn i Aurlandsvassdraget Flåms-vassdraget: Flåmselvi (VP III), men med regulerte vann og Tjosfossen kraftverk (lite fall) Aurlandsvassdraget: Aurland I og Vangen krv., Viddalsvatn magasin. Nytt forslag: - Overføring av flomvann fra eksisterende regulerte vann øverst i Flåmsvassdraget til Viddalsvatn i Aurland I utbyggingen, og endret vanninntak i Viddalsvatn. Pågående: - Rehabilitering av Tjosfossen (JBV) og endret manøvrering av Vassbydelva (E-Co etter avtale med grunneiere) Virkninger: - Mer kraf: Vannet utnyttes i kraftstasjon med større fall (foreløpig ikke beregnet) - Raskere oppfylling av Viddalsvatn (foreløpig ikke beregnet) - Endret vanninntak i Viddalsvatn, fra bunn til topp-flytende - Bedrede temperaturforhold i Vassbygdelva som gir bedre gyte og leveforhold for fisk++ - Reduserte flomtopper og noe redusert vann i Flåmselvi, spesielt i øvre del lite i nedre. - Ingen vesentlig visuelle endringer i Flåmselvi - Ingen negativt økologiske virkninger i Flåmselvi Klevvatn og Vindedalselva

34 Samlet vurdering Aurland-Flåmsvassdraget Bedre miljø Nytt inntak (overflate) i Viddalsvatn gir bedre økologiske forhold i Vassbygdelva Samlet: positiv kraft og miljø Redusert produksjon i Tjosfossen Overføring til Viddalsvatn gir større fall mer kraft, men mindre vann i Flåmselvi Økt produksjon og økonomi

35 Bygdin- Vinstra Reguleringen av Bygdin skaper problemer for turisme og friluftsliv

36 Tunnellene

37 0,5m høyere midt i august - Mm3 Fyllingen av Bygdin (336 Mm3 er fullt) med/uten Rjupa (30 Mm3/år) Mm3 ~0,5 m apr. 15. mai. 15. jun. 15. jul. 15. aug. 15. sep. 15. okt. 15. nov.

38 Overføring og småkraftverk Medio august få ca. 0,5 m høyere vannstand og nå samme nivå ca. 2 uker tidligere. Nytt Bygdin kraftverk (5,5 MW), basert på ny overføring og ytterligere kanalisering i Raudfjorden, kan gi GWh/år (vinterkraft) til ca. 3 kr/kwh. Vinn-vinn?

39 Forvaltningsskranker Innstallasjon Større kraftverk 10 MW 1 MW 0,1 MW Småkraftverk Minikraftverk Mikrokraftverk Politisk grense. Store vannkraftanlegg Avgjøres i NVE. Grense full KU, fritak SP 5 MW Grunnrentebeskat. 3 MW støtteordning Grense konsesjonsb. i vernet vassdrag

40 Prosesser i forkant av konsesjonsbehandling Redusere risiko og forbedre forutsigbarhet Muligheter Helgeland Felles Planprogram System for forhåndsrådslagning Lokalt kommuner, FMA,NVE region, lokale NGO Sentralt forhåndsklareringsråd NVE og DN EBL og LVK SRN?

41 - Sluttappell Forvaltningen: Videreutvikle og tilpasse og kombinere forvaltningsverktøy. Kapasitet Energiselskapene: Lete etter vinn vinn. Felles selskaper med småkraftverkseiere. Se på EUs vanndirektiv som en mulighet. Bidra i debatten!! Miljøbevegelsen: Gå inn i konstruktiv dialog!

42 -takk for oppmerksomheten!