Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill

Transkript

1 Reguleringer, flommer og miljø et krevende samspill Nils Runar Sporan 14/ Leder NumedalsLaugens Brugseierforening

2 Bakgrunn Vannkraft i endring utfordringer for vassdragenes sikkerhet og miljø Innføring av elsertifikater og ny EUlovgivning og nye direktiver på området vann og energi. Økt utbygging av fornybar energi i form av både vindkraft og ikke minst vannkraft. Miljømessige konsekvensene for vassdragene? Hvordan vil effekter av klimaendringer påvirke hydrologien, og hvordan forholder vi oss til sikkerhet og beredskap i denne sammenhengen? 2 15.

3 Tema Beskrivelse av Numedalslågen Samspill konsesjon og manøvreringsreglement Klima, sikkerhet og beredskap Nye utbygginger og miljøkonsekvenser Oppsummering D sid

4 Beskrivelse av Numedalslågen 4 15.

5 Numedalslågen renner gjennom 3 fylker og 9 kommuner 5 15.

6 Numedalsvassdraget Magasinene Noreverkene Kongsberg Hvittingfoss Larvik D sid

7 Numedalsvassdraget 350 km langt vassdrag Nedbørsfelt: 5600 km² Årlig middelavløp: 3800 mil.m³ 7 magasinkraftverk 7 elvekraftverk Middelproduksjon: 2800 GWh Produksjon 2011: 3440 GWh D sid

8 Regulerte og uregulerte deler av vassdraget Nore Uvdal Andel middelvannføring: Regulert Nore og Uvdal 50 % Regulert Gjuva/Vrenga 3 % Uregulert restfelt 47 % Gjuva/Vrenga Volumene til magasinene i Nore, Uvdal og Gjuva/Vrenga utgjør ca 50 % av årsmiddeltilsiget Fra Norefjorden og helt ned til Larvik bidrar det uregulerte nedbørfeltet med nesten halvparten av vannføringen i middel på lakseførende strekning. D sid Med en magasinprosent på bare 50 vil normalt lite vann bli lagret i magasinene fra et år til et annet.

9

10 Samspill konsesjon og manøvreringsreglement 1 15.

11 Numedalsvassdraget 3 reguleringskonsesjoner Numedalsvassdraget (2001) Uvdalsvassdraget (forfall for revisjon i 2011/2014) Gjuva / Vrenga (forfall 2008) 7 elvekraftverk (vannressursloven)

12 Fornyet konsesjon for Numedalslågen Første moderne reglement i et stort, regulert vassdrag Konsesjonen gitt fra Statkraft ( ) til Numedals Laugens Brugseierforening, i 2001 Noen hovedtrekk: Fra tømmerfløtning til miljø og spesielt laks Prioritering mellom ulike interesser minstevannføring, flom og magasinfylling Næringsfond Miljøtiltak Standard naturforvaltningsvilkår

13 Nytt/gammelt reglement Kgl.res. 18. mai 2001: Dagens manøvreringsreglement for Numedalslågen med varierende minstevannføringer ved Skollenborg gjennom året og med 20 m 3 /s som absolutt laveste tillatte vannføring. m³/s Minstevannføring ved Skollenborg Laks fanget i Numedalslågen mai 2011, fra Tønsberg blad jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des D sid Absolutt mvf. Tilsigsavh. mvf. Fløtn. abs. mvf. Fløtn. tilsavh. mvf.

14 Brukseierforening formål Der hvor flere kraftverk gjør bruk av reguleringer i et vassdrag, pålegger loven dem å danne en regulerings eller brukseierforening. En reguleringsforening kan sammenlignes med et sameie som bekoster og driver reguleringene, og som samtidig er interesseorganisasjon for alle kraftprodusentene i vassdraget. NUMEDALSLÅGEN 100 år med brugseierforening Å utnytte vannressursene i Numedalslågen til det beste for samfunnet (inkluderer kraftproduksjon i et allerede regulert vassdrag) Manøvreringsreglement og konsesjonsvilkår Damsikkerhet og beredskap samordnet opptreden i vassdraget i krisesituasjoner

15 Samspill mellom flere samfunnsinteresser MAGASIN FYLLING KRAFT PRODUK SJON FLOM LAKS (MINSTEVANN FØRING) 1 15.

16 Daglig manøvrering av Numedalslågen Formelt ansvar for reguleringen Konsesjon Manøvreringsreglement Myndighetskontakt Statkraft : Kraftprodusent Hydrologi Produksjonsplanlegging Driftssentral på Dalen Kraftsentral i Oslo Øvrige kraftselskap i vassdraget EB kraftproduksjon Skagerak Kongsberg Energi Eiendom Ringerikskraft 1 15.

17 Manøvrering og evaluering Reglement, naturgitte forhold, prognoser, historikk og gjennomsnittstall Manøvreringen i et langt vassdrag betyr å gjøre en kvalifisert vurdering på hva som kommer til å skje. Evaluering kan skje med fasit i hånd om hva som skjedde. Hvis skaren holder til St. Hans blir det sen vår

18 Ulike interesser Til tross for grundige konsesjons/revisjons prosesser og planarbeid (vanndirektiv) vil det kontinuerlig finnes ulike interesser i et vassdrag. Det kan være geografisk betinget, miljømessige ulike interesser, ulike lokalpolitiske interesser og nasjonale vs lokale interesser Dialog og informasjon er viktige oppgaver som må gå kontinuerlig Ekstreme tørre eller våte år vil prege debatten og i etterkant øke kravene om endring av manøvrering informasjon vil da være ekstra viktig 1 15.

19 Ulike interesser Larvik kommune (april 2010): 1. Larvik kommune ber om tiltak som skal sikre forbedret flomvarsling og en vassdragsregulering som gir større sikkerhet imot flom. 2. Kommunen ønsker å sikre en stabil vannføring i juni, juli, august og september som reduserer faren for sykdomsutbrudd og sikrer lakseoppgangen. 3. Larvik kommune ber om at kraftutbyggingsprosjektene Dagali (Godfarsfoss) og Vierød vurderes på nytt. I tillegg til økte kraftressurser vil en realisering av prosjektene også øke magasinkapasiteten og dermed redusere faren for skadeflom. Fra styremøte i Tunhovdfjordens venner (april 2010): Den store saken på møtet gjaldt manøvreringsreglementet, forståelsen av det og viktigst en evt. mulighet for å kunne gjennoppta reglementet til revisjon slik at det vil kunne sikre kravet til oppfylling av Tunhovdfjorden høyere prioritet 1 15.

20 Klima, sikkerhet og beredskap s

21 Numedalslågen store naturlige variasjoner 31. mai 23. juni 15. juli 31. juli

22 Store naturlige variasjoner GWh Nyttbart tilsig Norge uke år

23 Vannstand Tunhovdfjorden juli 2006 og juli 2007 Likt manøvreringsreglement, men svært ulikt tilsig vår og forsommer

24 Framtidig flomfrekvens? NVE rapport juli 2011: Projected percentage changes in the mean annual flood between the reference period and the future period, based on the median of the ensemble of hydrological projections for each catchment. Green indicates a reduced flood magnitude and blue indicates an increase in flood magnitude 2 15.

25 2 15.

26 Jondalselv høst 2011 middelflom=32.0 m³/s femårsflom=40.0 m³/s femtiårsflom=65.0 m³/s 2 15.

27 Klimaendringer og hydrologi Prognoser tyder på små endringer i flomfrekvens i et framtidig klima. Men; økt frekvens av ekstrem nedbør, ofte i et begrenset geografisk område kan gi utfordringer i mindre vassdrag. Eks gjennom erosjon og ras, men også mht sikkerhet for 3. person Manøvrering av vassdragene blir sannsynligvis mer og mer krevende; Mange krav og interesser som skal ivaretas Strenge interne krav (eks ISO sertifisering av selskapene) Forventninger hos allmennheten ift informasjon i nåtid Lavere tålegrense i samfunnet for ekstraordinære situasjoner som flom og strømbrudd

28 Nye utbygginger og miljøkonsekvenser 2 15.

29 Eksempel Pålsbu kraftverk 2007 Utnytter fallet fra magasinet Pålsbufjorden til magasinet Tunhovdfjorden Lokalisert tett ved Pålsbu dam utbygging i allerede utbygd vassdrag Installasjon: 6,2 MW (6,8 MVA) Produksjon: 22 GWh /år (tilsv. forbruket til ca 1000 husholdninger) Fallhøyde: Varierer fra 5 m til 15 m, slukeevne: 53 m3/s Miljøeffekt: Fiskesti åpen for allmennheten Forskjønning av området Fjerning av luftstrekk

30 Eksempel Rødberg kraftverk 2009 Rødberg kraftverk utnytter 60% av fallet mellom de to kraftstasjonene Nore 1 og Nore 2 ved å utnytte minstevannsføringen fra Rødberg dam. Årlig produksjon på 15,5 GWh, produserer kraftverket strøm for rundt 800 norske husstander. Miljøeffekt: Etablering av celleterskler oppstrøms og nedstrøms kraftverket Fiskesti og rasteplass

31 Nye tiltak og rehabilitering av gamle anlegg Kraftselskapene og myndigheter har ambisiøse krav til miljø før, under og etter tiltak Miljøplaner i prosjektene setter krav til inngrep i landskap, avfallshåndtering, regnskap over drivstofforbruk, og oppfølging av avvik. Tiltak vil ofte medføre opprydding i og ved anlegg, økt sikkerhet for 3. person og positive miljøeffekter som terskler og fiskestier 3 15.

32 Oppsummering Reguleringer, flommer og miljø et krevende samspill Konsesjon og manøvreringsreglement har gjort nødvendige avveininger av ulike samfunnsinteresser. De ulike interessene vil likevel finnes, og ofte øke i styrke ved ekstreme våte eller tørre år Informasjon og dialog er viktig Økt hyppighet av flommer vil gi utfordringer for et samfunn som har lavere og lavere terskel for uregelmessigheter i infrastruktur Nye utbygginger eller rehabiliteringer følger strenge eksterne og interne krav, og har ofte mange positive ringvirkninger også på miljø