Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen. v. 1.0,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen. v. 1.0, 4.10.2011"

Transkript

1 Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen v. 1.0,

2 INNHOLD INNHOLD... 2 TABELLER... 5 FIGURER... 5 Bakgrunn... 7 Mål... 7 Delmål Delmål Organisering og gjennomføring... 8 Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt... 9 VCM... 9 Alertsymbol... 9 Microsoft Health Common user interface - MSCUI Design Guidance Displaying Graphs and Tables v Design Guidance Exploration Icons and Symbology v Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v Design Guidance Timeline View v ISO Utvikling og validering av symboler Kurve og bruk av symboler Utvalg av symboler Kliniske variabler/målinger Hjertefrekvens / puls Blodtrykk Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon Temperatur

3 Forordning og utførelse Terminologiske merknader Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen Design av symboler Gjennomføring av to iterasjonstester Anbefalinger fra prosjektgruppen Sammendrag av anbefalte symboler Generelle anbefalinger Symboler for kliniske målinger Anbefalinger for puls og temperatur Anbefalinger for respirasjon og saturasjon Anbefalinger for blodtrykk Legemiddelforordning og -administrasjon Symbol for forordnet enkeltdosering Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt Symbol for Midlertidig seponering Visualisering av signering, mv Doseendring Symbol for Seponering Symbol for Tilleggsinformasjon Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Standardisering av termer Termer for utvalgte kliniske variabler Termer for medisinsk utstyr Standardisert representasjon av kliniske variabler Puls Kroppsemperatur

4 Blodtrykk Respirasjon Forslag til videre arbeid Vedlegg Vedlegg A - Termer kliniske variabler Vedlegg B - Termer utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan Vedlegg C - Symboler-Tabeller Vedlegg D - Figurer Vedlegg E - Case Vedlegg F Alert Symbol

5 TABELLER Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet Tabell 2 Symboler for BT Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene FIGURER Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) Figur 6 Eksempel på papirkurve Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) Figur 12 KMF DocuLive - symboler og deres betydning i forordningsoversikten Figur 13 KMF DocuLive - symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet Figur 14 KMF DocuLive - symboler i forordningsoversikten Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk

6 Figur 16 Symboler for målt blodtrykk Figur 17 Grafisk fremstilling av blodtrykk Figur 18 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst Figur 19 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr Figur 20 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ A Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ B Figur iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A Figur iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B Figur 24 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. A Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. B Figur 26 2.iterasjonstest - seponering alt. A Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. B Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. C Figur 29 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B Figur 31 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A Figur 32 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B Figur 33 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B Figur 35 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B Figur 37 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B

7 Bakgrunn I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 27 1 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som prosjektleder. Arbeidsgruppen i prosjektet foreslo i sin rapport disse oppfølgende aktivitetene: Behov for standardisering innenfor konkrete områder. Anbefalte Archetypes-metodikk og SNOMED CT på de områder som ikke var dekket av eksisterende terminologier/klassifikasjoner Anbefalte forprosjekt for symbolbruk. På basis av dette vedtok prosjekteierforum igangsetting av to tiltak: Gjennomføre standardisering av termer i brukergrensenitt ( mindre tiltak ). Igangsatt som tiltak 39 hvor symbolbruk i kurven også er et viktig element. Gjennomføre et pilotprosjekt på bruk av Arketyper og terminologibinding med SNOMED CT. Igangsatt som tiltak 41. Mål I henhold til prosjektdirektivet er prosjektets hovedmål er å utvikle og forankre en standard for termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT-systemer. Delmål 1 Prosjektets delmål 1 er å realisere et fritt tilgjengelig, åpent bibliotek av symboler og tilhørende termer til bruk for: Nasjonale helse-it leverandører som skal utvikle grensesnitt til kurveapplikasjoner, andre komponenter for visualisering av kliniske variabler, klinisk arbeidsflate eller andre brukergrensesnitt. Internasjonale helse-it leverandører som skal tilpasse internasjonalt utviklede applikasjoner til norske forhold. Delmål 2 Prosjektet skal utarbeide forslag til standardisering for representasjon av variabler som skal visualiseres i kurveapplikasjoner. Dette oppfattes som en mindre oppgave i prosjektet all den tid det forventes at et separat prosjekt 2 vil fokusere på dette samt knytning til terminologi (fra prosjektdirektivet). 1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer 2 Her refereres det til det nevnte tiltak 41 7

8 Organisering og gjennomføring Prosjektet ble organisert på følgende måte: Prosjekteier Nasjonal IKT Leveranse Prosjektoppdrag Styringsgruppe Referansenettverk: IT-leverandører, Legeforeningen, Sykepleierforbundet Klinisk ref.grp Klinisk IKT Fagforum (rådgivende) Tiltak 39 Prosjektansvarlig Arbeidsgruppe / prosjektgruppe Prosjektleder Programkontor Nasjonal IKT Intern (KITH) prosjektgruppe- Ekstern prosjektgruppe deltaker Prosjektleder har vært Jostein Ven, KITH AS. I tillegg har Trine Fresvig og Astrid Brevik Svarlien utgjort den interne prosjektgruppen. Den eksterne prosjektgruppen har hatt følgende sammensetting: Inger-Pauline Landsem, Universitetssykehuset i Nord-Norge Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital HF Silje Ljosland Bakke, Helse Bergen HF Kjersti Oterhals, Helse Bergen HF Torsten Eken, Oslo universitetssykehus HF Lene Cecilie Mathisen, Oslo universitetssykehus HF Skule Mo St. Olavs Hospital HF Styringsgruppen har bestått av Trond Rostad, Helse Sør-Øst, avløst av Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst 8

9 Arild Faxvaag, NSEP Bente Nedrebø Saltnes, Helse Bergen HF Gunn Hege Valøy, Nordlandssykehuset HF Det ble gjennomført 3 møter med prosjektgruppen. Underveis ble det arrangert flere planleggingsmøter når det gjelder gjennomføringen av testingen av symbolene. Prosjektgruppen ga de innledende føringene for testingen. Disse ble deretter detaljert gjennom planlegging av test og design av symboler i samarbeid med grafisk formgiver. 2. prosjektgruppemøte behandlet resultater fra 1. test og drøftet utkast til termlister. 3. prosjektgruppemøte behandlet resultater fra 2. test og reviderte termlister. Det ble gjennomført et dialogmøte med leverandører (og andre interesserte) 29. april 2011, hvor prosjektet fikk verdifulle innspill som ble brukt i prosessen med å lage grunnlaget for den 2. testen. Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt Prosjektet skulle innhente informasjon om eksisterende symbol som man kunne ta utgangspunkt i. Etter sondering hos internasjonale kontakter fant prosjektet følgende potensielle symbolspråk. VCM Visualisation des Connaissances Médicales 3 (VCM) er et symbolspråk som hevdes å kunne representere medisinsk kunnskap ved hjelp av symboler (icons). Dette ble av KITH-gruppen vurdert å være såpass interessant at vi ønsket å få dette vurdert av den eksterne prosjektgruppen. Men allerede på første prosjektgruppemøte ble dette forkastet og vurdert som uegnet for bruk i elektroniske kurvesystemer. Alertsymbol 4 I Sverige har man utviklet et symbol for uppmärksamhetsinformation. Symbolet har ulike deler for ulike typer informasjon (kritisk informasjon, observandum, implantater, allergier, smitte, mv). Se vedlegg F. Arbeidet er basert på en konkret informasjonsmodell. På første prosjektgruppemøte vurderte prosjektgruppen det slik at det var noe prematurt å ta dette området inn i arbeidet i tiltak 39. Det foregår andre nasjonale løp (kjernejournal m/kritisk informasjon) som bør vurdere det svenske arbeidet. 3 Lamy JB, Duclos C, Bar-Hen A, Ouvrard P, Venot A: An iconic language for the graphical representation of medical concepts. BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:16 (http://www.biomedcentral.com/ /8/21). 4 https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=zgvmyxvsdgrvbwfpbnx3yxjuaw5naw5mb3jtyxrpb2 58Z3g6NDdjNDU4MGQ2YmIzMzgwNw&pli=1 9

10 Microsoft Health Common user interface - MSCUI 5 MSCUI tilbyr dokumenter som gir veiledning i design av brukergrensesnitt (Design Guidance) og kontrollmekanismer (Toolkit controls). Hensikten er at ehelsesystemer som utvikles bedre skal ivareta krav til pasientsikkerhet ved at brukervennlighet for helsepersonell bedres. Veiledningen i design av brukergrensesnitt spesifiserer for utvikler hvilke retningslinjer (med unik ID) som bør følges for å sikre at brukeren både får registrert og får tilgang til konsise og relevante data i optimale brukergrensesnitt. Clinical Documentation Solution Accelerator er en plattform for definisjon og utvikling av kodet klinisk informasjon. Funksjonaliteten skal omfatte løsninger for mapping av registrerte kliniske opplysninger (for eksempel i en blokk med fritekst eller semistrukturert tekst) til maskinlesbar koding som SNOMED CT eller HL7 CDA. MSCUI omfatter også design av integrasjonsløsninger mot medisinsk teknisk utstyr. Helsepersonell har vært intervjuet (fra 12 til 15 personer) i forbindelse med utarbeidelse av noen av veiledningene. Enkelte av veiledningene som er spesielt relevant for Tiltak 39 omtales nærmere her. MSCUI presiserer at det er behov for ytterligere undersøkelser ved design av brukergrensesnitt og pasientsikkerhet når ikoner og symboler benyttes i kliniske applikasjoner. Veiledningene er ikke å anse som fullstendig. Design Guidance Displaying Graphs and Tables v Veiledningen inneholder anbefalinger for å identifisere vitale dataverdier og mønstre over tid, både som single og flere dataserier, innen grafer og tabeller. Dette for å sikre at spesifikke dataverdier for kliniske variabler blir tolket riktig. Konsistent visuell presentasjon av dataverdier og dataserier bidrar til å redusere sjansen for feil eller forsinket diagnose og behandling på grunn av feil analyse av data. Det er brukt kliniske variabler som puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon i eksemplene. Det gis eksempler på symboler som er egnet (figur 1), samt lite hensiktsmessige symboler (tvetydige ikon, størrelse, form, uidentifiserbart midtpunkt) Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) Det anbefales at det må være mulig for bruker å se verdier i sammenheng med en vertikal fokuslinje som synliggjør verdier for alle datapunkt (for flere kliniske variabler) som linjen skjærer gjennom. For grafisk presentasjon av blodtrykksmålinger anbefales bruk av vertikal linje 6 mellom den systoliske verdi og tilhørende diastoliske verdi. Det advares mot grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier, og med tilsvarende advarsel for diastoliske verdier. Men det tas forbehold om at interpolering kan være mest nyttig ved tolkning av mønster Merk at dette er i motstrid med de konklusjoner prosjektgruppen trakk på basis av 1. iterasjonstest. 10

11 Design Guidance Exploration Icons and Symbology v Veiledningen er et grunnlagsdokument ved design av kliniske applikasjoner som inneholder ikoner og symboler. Veiledningen har fokus på å sikre en konsistent visuell representasjon av ikoner og symboler. Tilrettelegging for rask, presis og intuitiv tolking av ikoner og symboler, på en måte som brukere finne akseptable, er sentralt. Veiledningen skal overholde internasjonalisering krav og standarder for tilgjengelighet. Den er basis for anbefalinger som gis i veiledningen for advarselsymboler Design Guidance Exploration - Alert Symbol Design Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 Det er et rammeverk for beskrivelse av advarselssymboler, oversikt over eksisterende symboler og anbefalinger ved design av advarselssymboler for ehelsesystemer. Symboler kan erstatte informasjon som krever mye tekst for å beskrive mening. Symboler kan trekke oppmerksomhet mot spesifikk informasjon for eksempel advarsler og øke informasjonshastigheten, spesielt når informasjon gjentas i frekvenser eller er særlig viktig. Symboler kan også kommunisere i situasjoner når mennesker ikke forstår skriftspråk. Prinsipper som er lagt til grunn ved design av symboler Tegn skal baseres på koder som mottaker (helsepersonell) har et forhold til Tegn skal baseres på koder som allerede er i bruk og forstås Tegnsystemet skal være så enkelt som mulig for å sikre lett innlæring Tegn skal være lett synlig i de aktuelle brukergrensesnitt Tegn skal være lett å skille uten at fargen er meningsbærende Det anbefales tre typer advarselsymboler (figur 2) Forbudssymbol (prohibition) som skal hindre helsepersonell å gjøre en handling Påbudssymbol (mandatory) som pålegger helsepersonell en handling Varselsymbol (warning) som gir helsepersonell en advarsel om mulig risiko i en situasjon/handling Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) Begrunnelse for anbefalingene er at symbolene er i bruk som internasjonale sikkerhetssymboler. Kombinasjon form og farge for de enkelte symbol er betegnende for det tegnet symboliserer. Symbolene er visuelt distinkt forskjellig. Fargen er ikke primær for det enkelte symbol og fargevalgene medfører ikke problemer ved fargeblindhet. Det er i samsvar med EU direktiver, ISO standarder og andre internasjonale føringer. Det er identifisert behov for et ikon som symboliserer at det foreligger mer klinisk informasjon (forslag til handlinger etc.). Det er ikke funnet noe symbol som anbefales, og det er behov for flere studier. 11

12 Design Guidance Timeline View v Veiledningen gir anbefalinger for design og funksjonalitet ved grafisk fremstilling av kliniske data om en pasient over en tidsperiode. Den beskriver layout og skjermbilder som skal gjøre det mulig for helsepersonell å benytte en applikasjon på en hensiktsmessig måte. Det benyttes symboler med mer i illustrasjonene. MSCUI presiserer at symboler, farger og fonter kun er med i veiledningen for å illustrere de visuelle presentasjonene. Men det gis noen anbefalinger for utforming av symboler og linjer som skal brukes i grafisk fremstilling av kliniske data bl.a. Symbolene skal være vertikal symmetrisk med tydelig sentrering til tidsaksen Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) Sammenhengende og samme tidslinje (form og farge) benyttes uavhengig om det skal markeres behandlingsperiode for et medikament eller om det er pasientens tilstand i en tidsperiode som skal synliggjøres, og uavhengig om det er fortid, nåtid eller fremtid. Tydelig start og sluttpunkt på tidsperioden symboliseres med nedbøyning av tidslinjen (figur 4). Det advares mot enkelte tidslinjer for eksempel figur 5. Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) ISO Dette er en av flere standard for merking av medisinsk utstyr, og derfor ikke umiddelbart relevant. Likevel ble noen av symbolene vurdert inn i arbeidet: informasjonssymbol, advarselssymbol og symbol for den kliniske variabelen temperatur. 7 Medical devices Symbols to be used with medical device labels, labelling and information to be supplied Part 1: General requirements. 12

13 Utvikling og validering av symboler Kurve og bruk av symboler Pasientjournalen har to bærebjelker. Den ene er den tekstbaserte journalen; helsepersonellets fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. Den andre er kurven; et skjema for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske funksjoner, pasientens legemiddelplan, tilkoblet utstyr og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over. Kurven har ikke kun funksjon som dokumentasjonsverktøy for observerte og målbare funn. Kurven er et prosessverktøy for ulike grupper av helsepersonell som samhandler. Den fungerer som en arbeidsliste eller arbeidsverktøy der noen kan ha rolle som bestiller og andre utfører. Den samlede informasjon gir et bilde av pasientens situasjon; hva er resultat av målinger og behandling, hva er bestilt og hva er utført av helsehjelp. Papirkurven inneholder en grafisk del der symboler benyttes for registrering av kliniske funn (figur 6). Papirkurven har en fleksibilitet som gir brukeren mulighet til å skrive en kommentar etc. direkte tilknyttet en registrering. Ved for eksempel bruk av heltrukket linje synliggjøres at behandling pågår. Figur 6 Eksempel på papirkurve Et elektronisk kurvesystem er i denne sammenhengen et system for tidsorientert registrering, sammenstilling og visualisering av utvalgte kliniske opplysninger. I kurvesystem inngår vanligvis opplysninger som for eksempel observasjoner, væskebalanse, legemiddelforordning og 13

14 administrasjon, samt andre planer og tiltak, f.eks. tilknyttet undersøkelser eller medisinsk utstyr. Et kurvesystem inneholder i hovedsak strukturerte kliniske variabler, og inneholder lite fritekst sammenlignet med kliniske dokumentasjonssystemer. Kurvesystemet er et sentralt arbeidsredskap for utredning og behandling av innlagte pasienter og er det viktigste skriftlige bindeleddet mellom leger/behandlere og pleiepersonell. Symbolbruk i den elektroniske kurven skal i størst mulig grad imøtekomme helsepersonells behov for raskt å få informasjon om registreringer vedrørende de viktigste kliniske variablene. Bruk av symboler skal minimalisere fare for misforståelser ved tolkning. Det er små ressurser til opplæring i bruk av systemene ved helseforetakene. Derfor er det prosjektets mål at de symboler og forkortelser for kliniske variabler som velges i størst mulig grad er intuitive, dvs. det skal være minimalt behov for opplæring for å kunne forstå og benytte symbolspråket. Utvalg av symboler Oppgave 2 i prosjektdirektivet sier: Prosjektet skal først kartlegge relevante internasjonale aktiviteter rettet mot standardisering av termer og symboler i brukergrensesnitt og om mulig tilpasse disse til det norske språkområdet. Hvis et egnet symbolbibliotek ikke finnes internasjonalt, skal prosjektet utvikle et bibliotek av symboler. Symbolene skal valideres gjennom testing på et mindre utvalg helsepersonell (5 leger og 5 sykepleiere, minimum 2 iterasjoner). Testen skal foregå i et brukbarhetslaboratorium. Den interne arbeidsgruppen har etter innledende arbeid valgt å fokusere på 4 sentrale fysiologiske parametre som det er konvensjon for å representere vha symboler og grafrepresentasjon: puls, blodtrykk, temperatur og respirasjon. I tillegg har gruppen bestemt seg for å fokusere på symbolspråk for tilganger (kateter, arteriekraner, venefloner). Det aktuelle symbolspråket bør dekke: forordning, innsetting og fjerning, samt representasjon av den tiden tilgangen har vært operativ. I samarbeid med prosjektgruppen ble det besluttet å fokusere på: 1. kliniske variabler som er vanlig å framstille med symboler: blodtrykk, puls, hjertefrekvens, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning. 2. en felles tilnærming til symboler for forordninger og utførelse av arbeidsoppgaver. Eksempler her kan være forordninger av legemidler, infusjoner og andre tiltak som innlegging av utstyr (kateter, dren, etc.). Kliniske variabler/målinger Både symboler som benyttes i papirkurver og i elektroniske systemer ble vurdert ved utvikling av symboler for test. 14

15 Hjertefrekvens / puls Hjertefrekvens (HF) er antall ganger hjerte trekker seg sammen i minuttet. Puls er en direkte følge av hjertefrekvensen. 8 Runding/prikk, sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk fremstilling av puls på papirkurver. I elektroniske systemer benyttes også andre symboler. Tabell 1 viser hvilke symboler som er funnet for puls/hjerteaktivitet. Blodtrykk Blodtrykk (systolisk og diastolisk) registreres og presenteres alltid i en sammenheng. En vanlig måte i papirkurven er å markere manuell auskultatorisk blodtrykksmåling 9 systolisk BT med en V der spissen/bunnen markerer høyeste trykkverdi diastolisk BT med en omvendt V (^) der toppen markerer laveste trykk Spesielt på intensivenheter er det vanligere å benytte trekantsymbol for å markere at målinger er utført med aktivt medisinsk utstyr 10. En åpen trekant brukes for non-invasive målinger, mens det benyttes fylte trekanter for invasiv måling via arteriekran. Samme praksis er for eksempel ikke gjennomført på sengeposter eller poliklinikker. Tabell 2 viser hvilke symboler som er funnet for grafisk presentasjon av blodtrykk i elektroniske systemer. Det er også praksis at det trekkes grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier og tilsvarende linjer mellom diastoliske verdier. Hensikten er å få frem mønster i variasjon av blodtrykksverdier. Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon Respirasjonsfrekvensen registreres vanligvis med tall i kurven, selv om grafisk fremstilling benyttes enkelte ganger. Måling av oksygenmetning/saturasjon (SpO2) utføres spesielt på pasienter som har behov for anestesi og/eller intensiv helsehjelp. I papirkurve har det vært vanlig å skrive målt tallverdi for SpO2. I de elektroniske kurvene kan verdien fremstilles som en grafisk måling med eget symbol. Tabell 3 viser hvilke symbol som er funnet for presentasjon av respirasjon og oksygenmetning. Temperatur Runding/sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk fremstilling av målt kroppstemperatur. Tabell 4 viser hvilke symboler som er identifisert for elektronisk presentasjon av målt kroppstemperatur. 8 Puls er uttrykk for hjertes aktivitet (dvs. trykk, støt, slag) som blodet forårsaker ved hjertesammentrekning. Undersøkes (tas) oftest ved fingertrykk på radialarterien rett ovenfor håndleddet. En pulskurve er den grafiske opptegnelsen (diagram) av de målte verdier av pulsen. (Lindskog, B.I., (1998) Store medisinske ordbok Universitetsforlaget, Oslo) 9 Tradisjonell blodtrykksmåling der trykket angis i millimeter kvikksølv (mmhg) målt med et såkalt sfygmomanometer. 10 Aktivt medisinsk utstyr: utstyr som er avhengig av elektrisk energi eller annen energikilde inklusiv frittstående programvare (jfr. forskrift om medisinsk utstyr) 15

16 Forordning og utførelse Terminologiske merknader I dette dokumentet brukes forordning som en overordnet term for å beskrive bestillinger av handlinger. Disse oppgavene kan være knyttet til legemiddelhåndtering eller andre handlinger knyttet til utredning og behandling. Termen legemiddelforordning benyttes for å beskrive bestilling av handlinger knyttet til legemiddelbehandling. I legemiddelhåndteringsforskriften 11 brukes termen ordinering når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette journalføres. Legemiddelforordning i dette dokumentet er synonymt med ordinering i forskriften. Videre benyttes termen legemiddeladministrasjon synonymt med utdeling slik det er definert i forskriften: Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Kurven har en funksjon for bestilling av oppgaver/handlinger som skal utføres i henhold til pasientens behov. Den har også en viktig funksjon for å vise at den bestilte oppgaven er utført, når den er utført og om oppgaven er utført i henhold til spesifikasjonen eller om det er informasjon om noen former for avvik. I papirkurven benyttes i tillegg til tekst, for eksempel vertikale og horisontale streker/linjer for å fremstille dette. I elektroniske løsninger er det utviklet og tatt i bruk mange ulike symboler (se eksempler figur 10 - figur 14). Synliggjøring av at det foreligger en forordning for medikamentell behandling av en pasient (fremtid) med synliggjøring av hva som skal gjøres når og hva som er utført (fortid) er sentral for samhandling mellom helsepersonell. Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av praksis i papirkurver, tilgjengelige symboler i elektroniske løsninger, prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Prosjektgruppen besluttet at play -symbolet dvs. en grønn pil skulle brukes som utgangspunkt for design av symboler for test av medisinering. Play -symbolet betyr som vi skal se spesifikasjon av en fremtidig handling. Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen Helsedirektoratet er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med produsenter og tekniske kontrollorgan. 12 Helsedirektoratet sier dette om medisinsk utstyr: Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap. Også visse svangerskaps-forebyggende midler, samt hjelpemidler til funksjonshemmede faller inn under definisjonen. 11 FOR nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp 12 seksjonsintro_

17 I enkelte situasjoner er det behov for å markere at pasienten skal ha eller har påmontert medisinsk utstyr. I papirkurven kan det for eksempel være markert med en heltrukket linje i den tidsperioden pasienten har utstyret. På samme måte som ved forordning av legemidler inkludert utførelse, kan medisinsk utstyr forordnes i forbindelse med utredning, behandling eller pleie av en pasient. Forordning av utstyr kan være direkte, for eksempel pasienten skal være tilkoplet telemetri 24 timer. Oppgaver knyttet til utstyr kan følge implisitt av en annen oppgave, for eksempel når pasienten skal kateteriseres for urin, der et urinkateter må benyttes for å utføre oppgaven. En tydeliggjøring av medisinsk utstyr i kurven kan ha flere funksjoner; spesifisere hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvilke type utstyr som pasienten er påmontert, og når det skal fjernes. Prosjektgruppen har ønsket å teste helsepersonellets behov for symbolmarkering av utstyr og hva som evt. er forordnet. Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av dagens praksis i papirkurven, tilgjengelige symboler/markeringer i elektroniske løsninger (figur 15 og figur 16), prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Design av symboler Symbolene ble utviklet i samarbeid og dialog med en grafisk formgiver. Denne deltok på idédugnad og på planleggingsmøter underveis, og har vært godt innsatt i prosjektets mål og intensjoner. Gjennomføring av to iterasjonstester Det ble i prosjektet etablert et samarbeid med Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP) som gjennomførte iterasjonstester av symbolene. Et utvalg av symbolene ble testet i et NTNUs brukbarhetslaboratorium. Brukbarhetslaboratoriet består blant annet av et testrom og et kontrollrom. Testrommet er utstyrt med kamera og mikrofoner i taket, slik at man kan ta både bildeog lydopptak underveis. Fra kontrollrommet styres det tekniske utstyret. NSEPs testrapporter kan man få tilsendt på forespørsel. Fokus for testene var å få tilbakemelding fra helsepersonell på utviklede symboler, både isolert og i kontekst, samt rangering etter foretrukket bruk. Totalt 18 personer med helsefaglig bakgrunn (åtte leger, ti sykepleiere) og klinisk erfaring deltok i de to testene, den første i mars 2011, den andre i mai De deltok individuelt (varighet på minutter). Deltakerne var rekruttert fra ulike klinisk miljø. Ingen var superbrukere eller hadde tilknytning til utvikling av elektroniske systemer. Testene forløp som semi-strukturerte intervjuer som inkluderte oppgaver med aktiv bruk av artefakter som kort og skjema, samt mock-up skjermbilder. Det ble til hver test laget kliniske case (se vedlegg E). Deltakerne i testene fikk forelagt casene med opplysninger om endring av pasientens puls, temperatur og blodtrykk. Det ble opplyst hvordan medisineringen ( nulling, innsatt på nytt, nytt medikament, seponering, eventuell-medisinering) ble 17

18 endret under pasientenes opphold. Caset i 2. iterasjonstest innholder også en beskrivelse der bruk av medisinsk teknisk utstyr inngår. I 1.iterasjonstest deltok totalt åtte personer. Testen var tredelt og symbolene ble presentert både som enkeltsymboler og i kurvekontekst (figur 19). Symboler for kliniske målinger (puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon og oksygenmetning/saturasjon) Medisineringssymboler Symboler for utstyr Ti personer deltok i 2.iterasjonstest. Symboler for medisinering og utstyr testet. Medisinering ble testet i disse kontekster: Administrering/ medikamentet er gitt Fravær av symbol Medikamentet er midlertidig seponert nullet Doseendring Medikamentet er seponert Tilleggsinformasjon til medisinering Symboler for utstyr ble testet i noen kontekster Forordning av utstyr Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr 18

19 Anbefalinger fra prosjektgruppen Dette kapitlet inneholder oppsummert anbefalingene fra prosjektgruppen. Deretter kommer en del som gir supplerende beskrivelse av funnene fra testene og drøftingene i prosjektgruppen. På første prosjektgruppemøte ble det vedtatt at prosjektgruppen kunne overprøve konklusjonene fra testpanelet. Resultatene fra hver iterasjonstest ble behandlet i prosjektgruppen. Det endelige resultatet fra prosjektet er altså prosjektgruppens anbefalinger, men selvsagt i stor grad i harmoni med resultatene fra testene. De symboler som er utviklet og vurdert underveis kan man få tilsendt på forespørsel. De symboler som gjengis i Sammendrag av anbefalte symboler er det settet av symboler som prosjektgruppen ved prosjektets slutt har besluttet å anbefale. Sammendrag av anbefalte symboler Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler 19

20 Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Sammendrag av andre generelle anbefalinger Basert på innspill fra testpanelet og behandling i prosjektgruppen. Informasjon knyttet til nåtidspunktet bør fremheves i brukergrensesnittet, for eksempel med fet skrift eller annen fargetone i feltet. I en døgnkurve bør også aktuelle time fremheves. Symboler bør være lette å lære, enkle og entydige i betydning (helsepersonell er utsatt for kognitivt stress med høyt arbeidstempo, tidspress og skiftarbeid) Rene symboler foretrekkes, flere symboler oppå hverandre bør begrenses 20

21 Behov for tilpassede brukergrensesnitt: Ulike behov for symboler ut fra rolle og ansvar (for eksempel kan lege synes at forordningssymbol for medikament er overflødig, mens sykepleier oppfatter det som nyttig fordi det fungerer som en arbeidsliste) Symbol bør kun endres ved aktiv handling; et innspill som kom i begge testene Behov for at tekstlig forklaring er tilgjengelig, for eksempel gjennom bruk av tool-tip Totale mengde av symboler må begrenses, dette innspillet var spesielt knyttet til symboler for legemiddelforordning og administrering Ønske om at samme symbolbruk benyttes flere steder i kurven for eksempel utredning/undersøkelser/aktivitetsplan Fargebruk bør begrenses i den elektroniske kurven og få farger bør benyttes både til symboler og grafer i tillegg til bakgrunnsfarger. Eksempelvis ønsker deltakerne utstrakt bruk av sort, men at enkelte ting kan fremheves med rødt, blått eller grønt. Orange/gul er en farge ingen av deltakerne ønsker at skal inkluderes til verken grafer eller til symboler Antallet grafer bør begrense i samme koordinatsystem pga at flere grafer i samme koordinatsystem vil vanskeliggjøre avlesning av verdiene. Deltakerne vil heller foretrekke flere koordinatsystem, der man ikke har alle koordinatsystemene synlig hele tiden, men at man kan hente opp koordinatsystemene ved behov Feiltolkning av symboler for medisinering kan ha fatale konsekvenser I test er det for deltakerne lett å forstå symboler for forordning av medisiner, gitt/administrert medisinering og seponert, men det er større utfordringer å forstå visualisering av tilleggsopplysninger. Hvert enkelt kurvesystem skal brukbarhetstestes før drift (totale mengde av symboler og kompleksiteten i kontekst) Prosjektgruppen anbefaler at det ved design av løsninger tas hensyn til de ulike behov helsepersonell har ut fra rolle og ansvar. Kurven har flere funksjoner; samhandlingsverktøy, arbeidslister, historisk oversikt, planlegging, skape oppmerksomhet om spesiell informasjon vedrørende pasienten med mer. Prosjektgruppen anbefaler at elektroniske kurveløsninger bør ha funksjoner for ulike visninger i henhold til behovene. Manglende kunnskap om bruk av flere symbol for samme kliniske variabel bør kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. Supplerende informasjon om funnene i testene Symboler for kliniske målinger Anbefalte symboler for kliniske variabler finnes i Figur 7 ovenfor. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger for de utvalgte variablene beskrives nedenfor. Anbefalinger for puls og temperatur Prosjektgruppens anbefalinger for symboler for puls og kroppstemperatur er i samsvar med funn i iterasjonstest (tabell 5). Symbolet runding/sirkel anbefales for puls Den grafiske linjen bør trekkes gjennom midten av hvert målepunkt. Fargevalg er ikke entydig selv om flertallet foretrekker rødt. 21

22 Symbolet kryss X anbefales for temperatur. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort fremfor rød, blå eller grønn som farge for symbolet. Anbefalinger for respirasjon og saturasjon I klinikken er det ulike behov for symbol for grafisk fremstilling av respirasjon og saturasjon. Ofte er det tilstrekkelig med kun tallverdier. Det frarådes fra testpersonene i første test å benytte ruter/diamant symbolet i samme koordinatsystem som runding/sirkel da disse to symbolene vil være vanskelige å skille fra hverandre (tabell 5). Det frarådes at saturasjon og respirasjon inngår i primær koordinatsystemet. Prosjektgruppen anbefaler ikke noen spesifikke symbol verken for måling av respirasjon eller saturasjon. Anbefalinger for blodtrykk Deltakerne i test var ikke godt kjent med de ulike symbolene for markering av blodtrykk i forhold til målemetode. De fleste foretrakk fylte trekanter (vanligvis forbeholdt invasiv måling), uavhengig av målemetode (manuell auskultatorisk måling, non-invasiv automatisk måling med oscillometrisk blodtrykksmåler eller invasiv måling). Ut fra prosjektgruppens vurdering skiller helsepersonell i liten grad på målemetode for non-invasive målinger i dagens papirkurver (i sengeenheter, poliklinikk etc). Det er usikkerhet om helsepersonell ønsker flere symbolvalg for non-invasive målinger ved registrering av måling. Ut fra et medisinsk faglig perspektiv kan det være hensiktsmessig at symbolet samtidig synliggjør målemetoden når resultatet presenteres. Elektronisk utstyr for måling av blodtrykk brukes i økende grad. Synliggjøring av invasiv måling er særlig viktig for intensivt personell slik at et symbol som viser forskjell på non-invasiv og invasiv måling er vesentlig. Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes symbol for blodtrykksmåling som ivaretar behov for synliggjøring av forskjell mellom non-invasiv og invasiv måling. Det anbefales å skille mellom ulike auskultatorisk eller oscillometrisk målemetode (begge non-invasive målinger). Prosjektgruppen anbefaler at V symbol brukes for non-invasiv auskultatorisk måling. Ikke- fylt trekant anbefales for non-invasiv oscillometrisk måling. Det anbefales at symbolet med fylte trekanter benyttes for invasiv måling av blodtrykk. Samme farge for symbolet for systolisk og diastolisk bør benyttes. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort for grafisk fremstilling. Det bør kun brukes rene grafiske linjer for henholdsvis systolisk og diastolisk fremstilling dvs. ingen markering eller skravering mellom en systolisk måling med tilhørende diastolisk måling 13. Den grafiske linjen anbefales å trekkes fra spiss til spiss (horisontalt) (A i figur 18). Legemiddelforordning og -administrasjon Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon finnes i figur 8. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 13 Dette er ikke i samsvar med anbefalingene i MSCUI, se Design Guidance Displaying Graphs and Tables v

23 Prosjektgruppen besluttet som nevnt over at symboler for legemiddelforordning og -administrering skulle testes. Symbolene skulle muliggjøre en framstilling av en prosess fra ordinering dvs. forordning av medikamentell behandling til pasienten har fått medikamentet (administrert) inkludert midlertidig stopp av medikamentell behandling og seponering av medikament. Anbefalinger om legemiddelforordning og -administrasjon er et resultat av prosjektgruppens egne vurderinger samt vurderinger av funn fra testene (tabell 6). I prosjektet er det fremkommet to sentrale områder som ikke er testet: Det ene er hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset Det andre er behovsmedisinering, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering. Symbol for forordnet enkeltdosering Prosjektgruppen besluttet at det i testene skulle brukes et bestemt forordningssymbol. Symbolet ble forutsatt i testen (varianter av symbolet ble ikke testet). Forordningssymbolet ble forstått av de fleste deltakerne, og de aksepterte symbolbruken. Flere av legene kommenterte imidlertid at de opplevde symbolet som overflødig, og oppfattet det som unødig støy som de ikke har behov for å se. Begrunnelsen er at de har behov for å vite hva forordningen innebærer, og her mener de at den tekstlige forordningen er tilstrekkelig. De fortalte at de har behov for å vite når medisin er gitt, og om hvor mye som er gitt, og om medisin ikke er gitt. Sykepleierne oppfatter imidlertid forordningssymbolet som nyttig, da de opplever at de grønne pilene gir dem en oversikt eller påminner om når de skal gi medikamenter. Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt Flere symbol ble testet, både som enkeltsymboler og i ulike kontekster. Prosjektgruppen anbefaler et enkelt symbol for å synliggjøre at forordningen er utført dvs. medikamentet er gitt til pasienten. Prosjektgruppens anbefalinger samsvarer med hva flertallet foretrakk i testene 14. Symbolet viser tydeligere forskjell på hva som er forordnet og hva som er administrert enn andre testede symbol. Også når oppgaven er å finne enkelte doser som pasienten ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, synes det å være lettest å oppdage mangler når dette enkle symbolet for administrert/gitt benyttes. Symbol for Midlertidig seponering En null 0 blir ofte brukt i kurven for å markere at det er besluttet at pasienten på gitte tidspunkt ikke skal ha et bestemt legemiddel som pasienten ellers bruker. Det kan også besluttes at pasienten skal ha samme medikament, men ny dosering forordnes. Disse situasjonene er inkludert i testene. 14 Det er også i samsvar med anbefaling i MSCUII, se over. 23

24 Prosjektgruppen anbefaler at symbolet 0 benyttes for midlertidig seponering. Det er i samsvar med funn fra iterasjonstestene. Visualisering av signering, mv. Det er ikke testet eller foreslått symboler for å visualisere signering/dobbelt/trippelsignering av medikamentforordninger i kurve. Dette er et viktig aspekt ved legemiddelhandtering som må ivaretas på annet vis. Doseendring I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. Symbol for Seponering Symbol for seponering var med i begge tester. En skråstrek umiddelbart etter siste dose synes å være symbolet som foretrekkes fordi tegnet er kjent og lett å forstå. Det reduserer fare for misforståelser og feiltolkninger. Rødt er foretrukket farge. Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes en tydelig markert skråstrekk dose som pasienten skal ha. umiddelbart etter siste Symbol for Tilleggsinformasjon Flere symboler i forhold til forskjellige situasjoner ble testet. Situasjonene omfattet spesiell informasjon ved forordningen og ulike avvik ved administrering av medikamentet. Mange symboler beregnet for ulike situasjoner synes å forvirre og gir store rom for feil forståelse. Basert på denne entydige tilbakemeldingen i 1.iterasjonstest besluttet den interne prosjektgruppen i KITH å gå bort fra spesifikke symboler for administrasjon med avvik/betinget forordning og benytte et mer generelt informasjonssymbol som grunnlag for 2.iterasjonstest. Ut fra funn i 2.iterasjonstest synes et ordinært informasjonssymbol å kunne dekke behovet for påkalling av oppmerksomhet vedrørende ekstra informasjon i mange situasjoner. Symbolet er kjent og lett å legge merke til. Bruk av et symbol til flere formål støtter ønske om at så få symboler som mulig benyttes i elektronisk kurve. Bekymring for at helsepersonell overforbruker symbolet bør kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. Prosjektgruppen anbefaler at informasjonssymbolet benyttes. Det bør vurderes om informasjonssymbolet skal brukes til andre formål enn de som er testet og vurdert i dette prosjektet; for eksempel tilknyttet visualisering av utstyr. Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Anbefalte symboler for innlegging og fjerning av utstyr finnes i figur 9. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 24

25 I klinisk praksis er det lite erfaring med symboler for forordning (bestilling av arbeidsoppgave) av medisinsk utstyr som skal tilkobles pasienten. Markering i kurven av at pasient har medisinsk utstyr tilkoblet er vanligere. Resultatene fra testingen av symboler for forordning, innsetting, seponering og fjerning er ikke entydige (se tabell 7). Prosjektgruppen mener at det kan være aktuelt med symboler for forordning og seponering, mens testpanelet (begge tester) mener dette ikke er nødvendig. Testpanelet mener det er tilstrekkelig med symbolisering av tidsperiode for innlagt utstyr, med klar markering tidspunkt for innsetting og fjerning (vertikale streker). Det er mulig at testene ikke har vært grundige og tydelige nok med tanke på å skille mellom bestilling/utførelse på den ene siden, og visualisering av hvilket utstyr som faktisk er tilkoblet pasienten og hvor lenge det har vært tilkoblet. Når symboler for forordning av utstyr blir presentert i samme brukergrensesnitt som legemiddeldelen, foretrekker testdeltakerne at symbolene var ulike. Prosjektgruppen er ikke enig med testdeltakerne på dette punktet. Det ønskes at samme symbol som forordning av medikamenter benyttes for forordning av utstyr og planlagte handlinger vedrørende medisinsk utstyr. Prosjektgruppen synes ikke at grunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi noen anbefalinger mht symbol forordning og seponering av utstyr. Flere forhold er uavklart; skal symbolet informere om utførte og fremtidige handlinger for helsepersonell eller informere om at pasient har/bruker medisinsk utstyr? Bør symbolene for kort tids bruk av medisinsk utstyr (engangshandling) være forskjellig fra medisinsk utstyr som pasienten har over lengre tid (kontinuerlig)? Hvis det skal benyttes symboler for medisinsk utstyr, bør symbolene være de samme som for medisinering eller bør det være forskjellige symboler? Hvis det skal benyttes symboler, skal det gjelde alle former for medisinsk utstyr eller utvalgt utstyr? Prosjektgruppen anbefaler på bakgrunn av dette at symboler for medisinsk utstyr testes ytterligere. 25

26 Standardisering av termer Oppgave 1 i prosjektdirektivet sier: Prosjektet skal ta utgangspunkt i de variabler som ble identifisert i forprosjektrapporten, og lage et begrunnet forslag til termer og forkortelser for bruk i brukergrensesnitt. Dette vil anslagsvis berøre ca 50 kliniske parametre/variabler. Termer for utvalgte kliniske variabler Termer for utvalgte og sentrale kliniske variabler er satt opp i tabellen i vedlegg A Termer for medisinsk utstyr Termer for ulike typer medisinsk utstyr er satt opp i tabellen i vedlegg B Medisinsk utstyr er nærmere definert i forskrift om medisinsk ustyr 1-5:15. a) medisinsk utstyr: ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er tiltenkt å brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske formål og som kreves for riktig bruk, og som er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på: - diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom, - diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller handikap, - undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess, - svangerskapsforebyggelse, og der den ønskede hovedvirkning i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk eller immunologisk virkning eller ved å påvirke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til dets funksjon c) aktivt medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en elektrisk eller annen energikilde, med unntak av den energi som direkte utvikles av menneskekroppen eller tyngdekraften. d) aktivt implanterbart medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som er bestemt til helt eller delvis å bli implantert varig i menneskekroppen ved et kirurgisk eller medisinsk inngrep eller i en naturlig kroppsåpning ved et medisinsk inngrep. l) elektromedisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr, inkludert systemløsninger, som for å fungere er avhengig av en elektrisk energikilde. Forskriften er tilpasset norske forhold med utgangspunkt i EUs direktive for medisinsk utstyr. 16 Medisinsk utstyr er klassifisert med grunnlag i EU direktivet. (Vedlegg ØMU IX: Klassifikasjonskriterier i forskriften). Kriteriene omfatter klassifisering av tidsbruk av medisinsk utstyr, ulike typer av medisinsk utstyr, formål og regler ved anvendelse av medisinsk utstyr. 15 Forskrift om medisinsk utstyr 16 Council Directive 93/94 EEC of 14 June 1993 concerning medical devices 26

27 Det er tre kategorier av varighet for bruk av medisinsk utstyr som brukes kontinuerlig over en periode: midlertidig tidsbruk < 60 minutter, kortvarig bruk 30 dager, lengre bruk >30 dager. I klassifikasjonskriteriene inngår bl.a. definisjon av invasivt utstyr, kirurgiske instrumenter som kan gjenbrukes, aktivt (avhengig av energikilde) utstyr, terapeutisk aktivt utstyr, aktivt utstyr til diagnostisk bruk. Standardisert representasjon av kliniske variabler De sentrale fysiologiske variablene foreslås strukturert etter prinsippene i openehr/en13606, dvs. gjennom kliniske informasjonsmodeller (archetypes). Videre standardisering av disse informasjonsmodellene vil bli vurdert i Nasjonal IKTs tiltak 41. Noen eksempler følger nedenfor i form av mind map-representasjoner. Arketypene er tilgjengelig i strukturert form fra Puls Utkast fra openehr Kroppsemperatur Godkjent/publisert fra openehr. 27

28 Blodtrykk Godkjent/publisert av openehr. Respirasjon Godkjent/publisert fra openehr. 28

29 Forslag til videre arbeid Utvikling og forankring av symboler: o Vurdere, utvikle og standardisere symboler for respirasjonsfrekvens og saturasjon o Vurdere hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset o Vurdere hvordan synliggjøre behovsmedisinering, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering. o Vurdering av symbol for doseendring: I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. o Symboler for forordning og utførelse av arbeidsoppgaver knyttet til utstyr. o Følge opp ev. implementeringer av anbefalingene fra prosjektgruppen. o Utvide standarden for termer i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer. Innspill til Organisatorisk o I møte med leverandørene ble det foreslått at arbeidet tas videre gjennom en nasjonal gruppe som kan foreslå og prioritere innsatsområder når det gjelde symbolbruk i kurvesystemer og i andre behandlingsrettede informasjonssystemer. o Det bør vurderes om det skal etableres et fast nasjonalt testmiljø for testing av brukergrensesnitt i kurvesystemer og andre behandlingsrettede informasjonssystemer. I tiltak 39 ble NSEP benyttet, men man har ingen garanti for at det finnes kapasitet/mannskap i NSEP til å yte bistand på prosjektbasis. 29

30 Vedlegg 30

31 Vedlegg A - Termer kliniske variabler Variabel/forkortelse Engelsk forkortelse 31 Forslag til forkortelse (tomt betyr ikke noe forslag) Frarådd Kommentar Kjernevariabler /Sengepostvariabler Hjertefrekvens (Som målt ved EKG, auskultasjon etc) HR HR Puls Pulse Puls, P Kroppstemperatur BT Tp BT Angis med relevant temperaturskala (K, C, F). Kroppsvekt BW Vekt Høyde, Kroppslengde/kroppshøyde Lengde Kroppsoverflate BSA BSA Forskjellige blodtrykksvariabler: Manuelt blodtrykk BP BT Manuelt systolisk blodtrykk Manuelt diastolisk blodtrykk Non-invasivt middelblodtrykk SBP DBP NIBPM Non-invasivt blodtrykk NIBP NIBP Non-invasivt systolisk blodtrykk NISBP NIBPS Non-invasivt diastolisk blodtrykk NIDBP NIBPD Invasivt middelblodtrykk MAP MAP Invasivt arterielt blodtrykk ABP Invasivt arterielt systolisk blodtrykk SABP SAP Invasivt arterielt diastolisk blodtrykk DABP DAP Sentralt venetrykk CVP CVP SVT (pga < 10 kg: angis i gram, 10: kg Lengde om spe- /småbarn, høyde senere Auskultatorisk blodtrykksmåling Auskultatorisk blodtrykksmåling Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt) Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt) Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt) Oscillometrisk blodtrykksmåling (automatisk målt)

32 Innkilt lungearterietrykk PCW PCWP Lungearterietrykk PAP PAP Diverse respirasjon/gassutveksling Respirasjonsfrekvens RR RR Perifer oksygenmetning SpO2 SpO 2 /SpO2 Arteriell oksygenmetning SaO2 SaO 2 /SpO2 Blandet venøs oksygenmetning SvO2 SvO 2 /SvO2 Sentralvenøs oksygenmetning SvcO2 ScvO 2 /ScvO2 Partielt oksygentrykk PaO2 PaO 2 /PaO2 Partielt karbondioksidtrykk PaCO2 PaCO 2 /PaCO2 Forsert vitalkapasitet FVC Forsert ekspirasjonsvolum ett sekund FEV1 O2-fraksjon i inspirasjonsluft FiO2 FiO 2 /FiO2 Kardielle data Hjerteminuttvolum CO CO Slagvolum SV SV Ejeksjonsfraksjon EF Systemisk vaskulær motstand SVR SVR misforståelse ift Supraventrikulær Takykardi Timediurese Døgndiurese Diurese Diuresemål Drensproduksjon/drenstap TD DD ml/kg/t 32

33 Vedlegg B - Termer utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan Tabellen under er et forslag til kategorisering av medisinsk utstyr i forhold til organ som kan relateres til utstyret. Listen over medisinsk utstyr er ikke uttømmende. Hver term krever en entydig definisjon før det kan publiseres og implementeres i systemene. Oppbygging av termer for medisinsk utstyr for presentasjon i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer. Prosjektgruppen anbefaler at produktnavn ikke benyttes som primær term for medisinsk utstyr. Produktnavn, størrelse, mv. kan inngå som supplerende informasjon etter primærtermen. Gruppen anbefaler at den primære termen skal være en kombinasjon av organ/anatomisk lokalisasjon og type utstyr. Spesifikke problemstillinger Det har vært utfordrende for gruppen å velge hvilke termer som anbefales. Nedenfor beskrives noen av disse problemstillingene. I dagligtale forekommer det ofte at man bruker andre termer enn det som oppfattes som den korrekte. I noen tilfeller har gruppen valgt å anbefale den dagligdagse termen, f.eks. når det gjelder Abdominaldren istedenfor Laparocentesedren. I andre tilfeller, når man i dagligtale vanligvis benytter et produktnavn, for eksempel Veneflon, anbefaler gruppen å benytte termen venekateter. Arteriekran benyttes i daglig tale som synonym for arteriekateter, gruppen anbefaler at termen Arteriekran tas med i tabellen. Ikke alle primærtermer inneholder angivelse av organ/anatomisk lokalisasjon. Et eksempel er oksygenmaske, hvor det er implisitt at det er relatert til luftveier. Likeledes kan et sårdren benyttes for ulike anatomiske lokalisasjoner, dette bør framgå av informasjon knyttet til utstyret. I tabellen nedenfor har vi benyttet kategorien Ytre for utstyr som ikke kan knyttes naturlig til et enkelt organ. Kanyle vs. kateter: Termen venekanyle benyttes i dagligtale som synonym til venekateter. Her har gruppen valgt å anbefale termen venekateter, da kateteret er det utstyret som faktisk er tilkoblet pasienten. Kanylen er nålen som benyttes for å få satt kateteret på plass. Et annet eksempel er spinalkanyle versus spinalkateter. Her tas termen spinalkateter med. CVK vs. SVK Den dagligdagse betegnelsen på sentralt venekateter er CVK. Det er uklart for gruppen hva etymologien (opprinnelsen) for denne forkortelsen er, sannsynligvis fra svensk. Noen steder benyttes SVK, som må sies å være den mest korrekte språklige formen. Gruppen er delt i dette spørsmålet, men anbefaler å benytte CVK som forkortelse for sentralt venekateter, da dette ser ut til å være den mest utbredte termen og siden SVK virker unaturlig for mange. 33

34 Forslag til inndeling etter organ Luftveier Toraks Hjerte/kar/ lymfe Eksempler på medisinsk utstyr Oksygenmaske Oksygenkateter Endotrakealtube (dagligdags term trakealtube anbefales ikke) Underkategori Orotrakealtube Nasotrakealtube Trakeostomitube (anbefaler ikke trakealkanyle) Larynxmaske (maske som dekker strupehodet) CPAP (Continuous Positive Airway Pressure (kontinuerlig luftveisovertrykk)) Respirator BIPAP (Bifasisk positiv airway pressure) Pleuradren Toraksdren Venekateter Underkategori Navlevenekateter Arteriekateter Underkategorier Pulmonalt arteriekateter Arteriekran CVK (sentralt venekateter) Blodtrykksmåler Elektrokardiogram (EKG) Telemetri 34 Kommentarer Pleuradren og toraksdren er egentlig synonymer, men man har en tendens til å kalle de små drenene som man bruker for å fjerne pleuravæske for pleuradren og de større for pneumotoraks for toraksdren Blodtrykksapparat: manuelle og elektroniske apparater for engangsmåling, kontinuerlig (intensiv overvåkning) eller døgnmåling (24 timer). Type blodtrykksapparat kan spesifiseres som tilleggsinformasjon. EKG: til intensiv overvåkning eller for diagnostisk formål (hvile EKG, arbeids EKG, langstids EKG/24 48

35 Fordøyelsesorganer og milt (inkl, munn, tenner, kjever, pharynx) Ernæringssonde PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) Ventrikkelsonde Duodenalsonde Jejunumsonde Rektalsonde Ileostomikateter Colostomikateter Blærekateter Suprapubiskateter Urostomikateter Nefrostomikateter Ureterkateter timers (Holters metode). Holter EKG leveres av flere leverandører Telemetri: elektroniske fjernmålinger, overføring registreringer av blodtrykk, puls, EKG m.m. fra en pasient eller forsøksperson til et observasjonssted, for eksempel vaktrom eller vaktsentral Abdomen Nervesystem Genitalia/ Mamma(e) Foster/ Graviditet/ Fødsel Nyre/urinveier Bevegelsesapparat Øyet og øyeregion Hud Abdominaldren Epiduralkateter Spinalkateter ICP-måler Intrakraniell ventrikkelshunt Uteruskateter Bølgedren (mamma) Skalpsonde CTG (cardiotokograf) STAN Skyllekateter ledd Skyllelinse Subkutankateter Sårdren Bølgedren 35 ICP-måler: sensor for trykkmåling i hjernen STAN metode som kombinerer analyse av fosterets EKG kombinert med CTG STAN er produktnavn fra Neoventa sammensatt av ST (ST-segmentet i EKG-komplekset) og AN for analyse

36 Ytre Bandasje Ortoser (støttebandasjer og skinner) Kinetec-skinne Gips Bandasjer Kuvøse Hjelpemidler i kategori krykker, rullestol etc Ortose: erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et bevegelsesorgan ved hjelp av ortopediske korsetter og hjelpemidler/skinner. 36

37 Vedlegg C - Symboler-Tabeller Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet Kilder for vurdering av symboler for puls/hjertefrekvens Symboler Fra VCM language learning and reference manual ( symbol for hjerte og hjerterytme) Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest) Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst) Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt) Tabell 2 Symboler for BT Kilder for symboler for blodtrykk Symboler Fra VCM language learning and reference manual Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest) Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst) Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt) Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon Kilder for symboler for respirasjon og SpO2 Symboler Fra VCM language learning and reference manual Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest) Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst) Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt) 37

38 Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur Kilder for symboler for temperatur Symboler Fra VCM language learning and reference manual Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest) Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst) Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Siemens (Helse Midt)? Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler (Deltakerne kunne velge flere alternativer for eksempel både grønn og sort temperatur) BEGREP SORT RØD BLÅ GRØNN PULS TEMPERATUR SATURASJON 2 1 RESPIRASJON 4 Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene Kontekst Symbol Funn Forordning Kun et symbol, ikke testet. Administrering/ medikamentet er gitt (figur 21 og figur 22) Fravær av symbol (figur 23 og figur 24) Medikamentet er midlertidig seponert nullet Doseendring (figur 25 og figur 26) Medikamentet er seponert (figur 27, figur 28 og figur 29) A: B: C: A: 0 B: tomt felt A: tomt felt B: C: D: OK for deltakerne å resonnere seg frem til betydningen Når situasjonen er at pasienten har fått all forordnet medisin foretrekker fortrekker fem alt. A, fem alt. B Kommentarer på at alt. B tydelig viser forskjell på forordning og administrering Når konteksten er å finne enkelte doser som pasienten ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, foretrekker åtte av ti alternativ B Samtlige foretrekker alt. A null som symbol for midlertidig seponering, kjent fra dagens praksis Doseendring der samme medikament oppføres på flere linjer oppleves som forvirrende Doseendring må visualiseres ytterligere for eksempel ved et informasjonssymbol Tydelig seponeringstegn ønskes Alt. B foretrekkes av 7 av 8 (1.test) Fem fortrekker alt. B og fem alt. C, men flere hadde ulike fortolkninger av alt. B og fraråder bruk av B (2. test) Alle fortolker at siste dose som skal gis er siste dose før 38

39 Tilleggsinformasjon til medisinering (forordning og administrasjon) (figur 30, figur 31, figur 32 og figur 33) I 1.iterasjonstest: Betinget forordning dvs. medikamentet skal gis under omstendigheter der spesielle hensyn må tas Kun 1.iterasjonstest: Forordningen er ikke utført dvs. pasienten har ikke fått medikamentet Kun 1.iterasjonstest: Forordnet medikament er administrert/gitt til pasienten, men det er et avvik i forbindelse med medisineringen Kun 1.iterasjonstest: Ukjent om forordningen er utført dvs. man vet ikke om pasienten har fått medikamentet A: B: A: B: C: A: B:. C: D: seponeringstegnet Rødt for markering av seponering foretrekkes Usikkerhet hvor seponeringstegnet bør plasseres; umiddelbart etter siste dose (flest ønsker det) eller der neste dose skulle vært OK med et informasjonssymbol (2.iterasjonstest) Alt. A foretrekkes (9 av 10), I er et kjent informasjonstegn, symbolet er lett å legge merke til (form og farge). Utropstegnet er utydelig, ikke intuitivt og med mange fortolkningsmuligheter Må kunne komme direkte til tekstlig informasjon ved å klikke/peke på symbolet Ikke testet i kurvekontekst i 1.test. Usikkerhet om symbolet bør inngå i en kurve Deltakerne er usikker på hvilke medisiner/forordninger dette ville gjelde. To foreslo at symbolet kan være relevant for behovsmedisinering. (Symbolet brukes i nye og flere kontekster i 2.iterasjonstest) Symbolet forvirret, grunnlag for flere tolkninger. De fleste tolket at betydningen var nullet ut dvs. at pasienten midlertidig ikke skal ha et medikament som pasienten ellers bruker fast. Deltakerne ønsker ikke at et symbol automatisk skal endre seg, kun endring ved aktiv handling. Behov for symbol for nulling Ingen intuitiv forståelse av symbolene. Ved forklaring var de fleste positiv. 4 foretrakk alt. B, 3 alt. C. Forslag om at play symbolet fjernes som bakgrunn Ingen fortolket symbolet i den tenkte betydningen. Alle fortolket betydningen til å være avvente administrering dvs. vent med å gi medikamentet til medisineringen er endelig bestemt 39

40 Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene Kontekst Symbol Funn Rangering av symbol for visning av utstyr (1.iterasjonstest) Forordning av utstyr (figur 34, figur 35, figur 36 og figur 37) Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet (figur 38 og figur 39) Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr (figur 40 og figur 41) A: B: A: B: A: B: tomt felt For visualisering foretrekker fire alternativ F og to alternativ B Alternativ E og C ble rangert dårligst. Begrunnelsen var at tidslinjen ikke blir synlig, noe som ansees som viktig Fargekoding er ikke viktig mener de fleste Usikkerhet om behovet for å skille mellom forordning og utførelse (for eksempel legge inn et venekateter) Ingen entydig svar om det bør være symbol for utstyr Alt. B foretrekkes (7 av 10) når de i kontekst må velge Alt. B foretrekkes av seks (enkel og tydelig start/slutt) Alt. A (4 av 10) foretrekkes pga fargebruk. Alt. A er tvetydig mht tidspunkt for start/stopp Ulike erfaring og behov med dokumentasjon (lege og sykepleier) De fleste vil synliggjøre at utstyr er i bruk, ser ikke behovet for å visualisere at det foreligger en forordning av utstyr Alt. B (tomt felt) foretrekkes for seponering (8 av 10) pga at det ofte er problematisk å planlegge seponering av utstyr 40

41 Vedlegg D - Figurer Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) Figur 12 KMF DocuLive - symboler og deres betydning i forordningsoversikten Figur 13 KMF DocuLive - symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet Figur 14 KMF DocuLive - symboler i forordningsoversikten Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk 41

42 Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk Figur 17 Symboler for målt blodtrykk Figur 18 Grafisk fremstilling av blodtrykk Figur 19 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst Figur 20 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr 42

43 Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ A Figur 22 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ B Figur iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A Figur iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. A Figur 26 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. B 43

44 Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. A Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. B Figur 29 2.iterasjonstest - seponering alt. C Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A. Figur 31 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B Figur 32 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A Figur 33 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B 44

45 Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A Figur 35 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A Figur 37 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A Figur 41 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B 45

Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen. v. 1.0, 31.8.2011

Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen. v. 1.0, 31.8.2011 Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen v. 1.0, 31.8.2011 INNHOLD INNHOLD... 2 TABELLER... 5 FIGURER... 5 Bakgrunn... 7 Mål... 7 Delmål 1... 7 Delmål 2... 7 Organisering og gjennomføring...

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Utkast til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res xx.xx.201x med hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr 10, lov 2. juli

Detaljer

Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ. dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum

Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ. dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum Hva skal til? Elementer til en handlingsplan for prosesstøttende EPJ dr.med. Hallvard Lærum Klinisk IKT fagforum Hva er Klinisk IKT-forum? Representanter fra hver helseregion med særskilt bakgrunn i helseinformatikk

Detaljer

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på?

Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Kvalitetssikring av innkjøpsprosesser i Helse Sør-Øst 28. Januar 2015 Introduksjon av nye produkter hva er viktig å være oppmerksom på? Avdeling for smittevern Disposisjon Før bestiling/anbud Behovsanalyse

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS

Arketyper. Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Arketyper Hallvard Lærum, dr.med. Leder, Nasjonalt redaksjonsutvalg for Arketyper NIKT Fagansvarlig Klinisk IKT, OUS Status for EPJ EPJ er dominert av fritekst Stasjonær, tekstdominert elektronisk pasientjournal

Detaljer

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler

En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler En nasjonal definisjonskatalog for kliniske begreper og regler -Kan vi få det, vil vi ha det og hva kan det gjøre for oss? Bjørn Næss Produktansvarlig DIPS ASA Jernbaneveien 85 Bodø Telefon: Epost: 93

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning

Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Elektronisk kurve i DIPS: Lang marsj fra ide til ferdig løsning Kristin Christoffersen medforfatter Tomas Nordheim Alme DIPS ASA HelsIT 2010 Innhold Historikk Visjonen Om DIPS Panorama og Medikasjon Utfordringer

Detaljer

Indikatorer på legemiddelområdet

Indikatorer på legemiddelområdet Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Til Helse Sør-Øst RHF v/ regional fagdirektør Alice Beathe Andersgaard Vår

Detaljer

Kliniske IT-systemer veien videre

Kliniske IT-systemer veien videre Kliniske IT-systemer veien videre Status Pågående prosesser Videreutvikling Arnt Ole Ree, MD, MPH Seksjonsleder Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør Øst RHF Konsekvenser av Helse Sør-Øst Økt samhandling

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler

Medisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Medisinsk utstyr Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet

Detaljer

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009

MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 MetaVision på Rikshospitalet Status 2009 Ingrid Heitmann medforfatter Eirik Nikolai Arnesen Oslo Universitetssykehus HF, enhet Rikshospitalet IT-avdelingen, Seksjon Kliniske tjenester. Hva sa vi på HelsIT

Detaljer

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold

Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold Elektronisk kurve og lukket legemiddelsløyfe ved Sykehuset Østfold ehelsedagene 2016 Asbjørn Elgen, Medisinsk fagsjef IKT Sykehuset Østfold Innhold Status Elektronisk kurve i SØ Den tornefulle veien fram

Detaljer

Innføring av elektronisk kurve ved St. Olavs Hospital/ HMN

Innføring av elektronisk kurve ved St. Olavs Hospital/ HMN Innføring av elektronisk kurve ved St. Olavs Hospital/ HMN Helseforetakene som leverandør av helsefaglig innhold i kurve Utfordringer ved standardisering av innhold for en hel helseregion Lisbeth Dahlhaug,

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge

Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge Kurve, medisinering og forordning i Helse Midt-Norge Legemiddelgangen m.m. HelsIT i Trondheim, 29.9.2011 Programleder Torgrim Karlsen, Legemiddelkjeden i Helse Midt-Norge Seksjonsoverlege Erik Dyb Liaaen,

Detaljer

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ

DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014. Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA. DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Morgendagens EPJ DIPS Arena Inntaksplanlegging Rapporter 05.05.2014 Anne Anderssen FIKS Lars Ilebrekke DIPS ASA Vidar Åsbakk DIPS ASA Felles innføring kliniske systemer Hva er DIPS Arena DIPS

Detaljer

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Prinsippgrunnlag: Formelle krav som angår kvaliteten av sterilt medisinsk utstyr finnes i lov og forskrifter om medisinsk utstyr.

Detaljer

Etablering av helautomatisert legemiddelforsyningskjede ved Ahus

Etablering av helautomatisert legemiddelforsyningskjede ved Ahus Etablering av helautomatisert legemiddelforsyningskjede ved Ahus - Krav til en elektronisk forordning og en elektronisk kurve (DIPS Panorama) - Planer for implementering Kari Jørgensen - Avdelingssjef

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt. Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt Nyfødt intensiv og Barn Intensiv samhandlende enheter Nasjonalt topplederprogram Randi Hansen Vikhammer vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Barne- og ungdomsklinikken består

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl.

PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt. Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. PROSJEKTPLAN: Klinisk fagutviklingsprosjekt Utarbeiding av standardisert forløp for rettspsykiatrisk døgnundersøkelse etter strpl. 167 St. Olavs Hospital, Psykisk Helsevern Regional sikkerhetsavdeling

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit

Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge. HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Realisering av Handlingsplan for medisinske bilder i Helse Midt-Norge HelsIT Trondheim - 22.09.2009 Bjørn Våga, Prosjektleder Hemit Hemit betjener 20.000 av Norges mest krevende IT-brukere 24 timer i døgnet

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST

SLUTTRAPPORT FRA. Tiltak 29 Sykehus-FEST SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 29 Sykehus-FEST Distribusjonsliste Tittel: Navn Institusjon Prosjekteier Gro Ramsten Wesenberg Statens Legemiddelverk Prosjektansvarlig Johnny Jakobsen Statens Legemiddelverk Styringsgruppemedlem

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN.

Generisk ordinering av legemidler i UNN. Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Dokumentansvarlig: Margitta Kampman Dokumentnummer: PR31144 Godkjent av: Svein Ivar Bekkelund Gyldig for: UNN HF Hensikt Beskrive fremgangsmåten ved ordinering av legemidler i UNN. Omfang Prosedyren gjelder

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital

Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital 1 Holdninger til og bruk av avdelingsvise kliniske informasjonssystemer ved St. Olavs hospital Eivind Vedvik Medisinstudent, det medisinske fakultet, NTNU Norsk senter for elektronisk pasientjournal eivindve@stud.ntnu.no

Detaljer

Nasjonalt Meldingsløft

Nasjonalt Meldingsløft Nasjonalt Meldingsløft Erfaringskonferanse 15. februar 2011 Veileder for bruk av elektronisk epikrise og henvisning Mona Syversen Bakgrunn Arbeidsgruppen Målgruppen Veilederens innhold Avgrensninger Fremdriftsplan

Detaljer

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen

Dokumentasjon av kodeendringer. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Sidsel Aardal overlege, dr.med. Seksjon for Styringsdata Helse Bergen Manglende samsvar mellom koder i DIPS og i epikriser Revisjonen sier: Det er et gjennomgående funn at det ikke er samsvar mellom 1.

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Utarbeidet av: Fagleder helsesøstertjenesten Skolefaglig rådgiver Barnehagefaglig rådgiver Utarbeidet: 2010 Sist revidert: Desember 2014 Godkjent

Detaljer

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem

Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:

Detaljer

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS Fagansvarlig Bioingeniør Veronica Sommer Seksjon for Prøvetaking og pasientnær analyse Avdeling for Medisinsk Biokjemi St.Olavs Hospital

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 75/13 Internrevisjonsrapporter - intern styring og kontroll med bruk og utnyttelse av elektronisk pasientjournal Saksbehandler Ellinor Wessel Pettersen Ansvarlig direktør

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm

Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Elektronisk helsekort for gravide reell mulighet eller fjern drøm Astrid Brevik Svarlien Annebeth Askevold www.kith.no Forprosjekt Elektronisk Helsekort for Gravide EHG Oppdrag fra Helsedirektoratet i

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Samstemming av legemiddellister. Definisjon

Samstemming av legemiddellister. Definisjon Samstemming av legemiddellister Definisjon Legemiddelsamstemming er en metode der helsepersonell i samarbeid med pasienten skal sikre overføring av korrekt informasjon om pasientens aktuelle legemiddelbruk.

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet

Innhold. Helsedirektoratet. Etablert 1. januar 2002 Organ for iverksetting av nasjonal politikk på helseområdet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Bjørn Kristian Berge Innhold Kort om Helsedirektoratet Regelverket for in vitro diagnostisk (IVD) medisinsk utstyr Helsedirektoratets rolle Definisjoner

Detaljer

En digital arena for samhandling

En digital arena for samhandling En digital arena for samhandling Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HealthGuide HealthGuide er et avansert IT-verktøy for samhandling mellom pasient og klinisk personell, designet

Detaljer

Forprosjektrapport MetaView

Forprosjektrapport MetaView Forprosjektrapport MetaView BACHELOROPPGAVE VÅREN 2014 Presentasjon Tittel: MetaView Oppgave: Utvikle en Windows 8 applikasjon som skal forenkle en liten del av MetaVision. Et verktøy for sykehus, leger

Detaljer

Legemiddelhendelser. Workshop Oslo 23.08.13

Legemiddelhendelser. Workshop Oslo 23.08.13 Legemiddelhendelser Workshop Oslo 23.08.3 Felles klassifisering? Ikke felles nasjonal database Ikke felles nasjonalt dataverktøy Ingen nasjonale krav/retningslinjer til klassifisering Beste fellesnevner

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Beskrivelse av avdelingen: 27 senger hvor 14 er hematologi og 13 er infeksjon. Akershus universitetssykehus

Detaljer

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 1 Innhold Innledning om dokumentet... 2 Nye meldinger, endrede navn på meldinger... 2 Meldinger med endrede navn fra 1.6 til

Detaljer

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal

RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal RAPPORT Forprosjekt: Pasientforståelig sykehusjournal 22. desember 2010 RAPPORT - Forstudie Prosjekttittel: Pasientforståelig sykehusjournal Prosjektområde: IKT Dato: 22.12.2010 Utarbeidet av: Karl Øyri,

Detaljer

Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr Veileder til forskrift om håndtering av medisinsk utstyr (håndteringsforskriften) er utarbeidet av Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor

Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban. Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor SLUTTRAPPORT For Tiltak 15.6 Felles Hjelpenummer Dokumentkontroll Saksbehandler Gjennomgang Godkjent av Anders Stubban Distribusjonsliste Tittel Navn Institusjon Prosjektansvarlig Programkontor Endringslogg

Detaljer

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K

Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Kvinne-/barnklinikkens dagbehandling og poliklinikk i nye K Nasjonalt topplederprogram Nina Jamissen Oktober 2013 Bakgrunn og problemstilling Nordlandssykehuset Bodø moderniseres, bygges ut og står foran

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus

Ledelse og personvern. Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Ledelse og personvern Forenklet sammendrag av de styrende dokumenter for personvern og informasjonssikkerhet ved Oslo universitetssykehus Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet

Detaljer

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt Ragnhild Nicolaisen, Universitetslektor, Sykepleierutdanningen UiT, Campus Tromsø

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet

Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Fødselsepikrise for nyfødt

Detaljer

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi

Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi Arkitektur og standarder for medisinsk utstyr og velferdsteknologi roald.bergstrom@helsedir.no 01.10.2012 Standarder for velferdsteknologi 1 Medisinsk utstyr Arkitektur Medisinsk utstyr som knyttes opp

Detaljer

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus

STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5. Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus STYREMØTE 16. juni 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 14/439 Status IKT-arbeid mot nytt østfoldsykehus Sammendrag: Saken gir en status på fremdrift og utfordringer i forbindelse

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV

Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Prioritering, koordinering og monitorering v Anita Schumacher, fagdirektør SiV Mål: Styrke kvalitet og pasientsikkerhet i kreftbehandlingen Møte oppdragsdokumentets krav og forventninger Være i stand til

Detaljer

Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr

Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Produksjon av IVD medisinsk utstyr i laboratoriet Eli Neegaard og Bjørn Kristian Berge Avdeling for medisinsk utstyr og legemidler Akkrediteringsdagen 02.12.2015 Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis

Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis Melders hendelsesbeskrivelse: Under innleggelsen her har pas fått legemiddelet Selo-Zok (depot tbl) og ikke Metoprolol (tbl), som han vanligvis bruker. 3 dager etter innleggelsen ble det oppdaget at disse

Detaljer

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1 Møtereferat Møtetype: PKO/PK Møtedato: 23 mars 2015 Møtested: Neste møte / Tilstede Sykehuset, Mo i Rana 2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Iren Ramsøy, Anita Husveg, Guttorm Dahl Johnsen Meldt

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Vårt målbilde med et klinisk perspek.v Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital Én innbygger én journal Arbeidsmøte på Stjørdal, 13. oktober 2014 1 Trygghet Respekt Kvalitet Samarbeid

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen 4.12.14 v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier Hensikt: Omorganisering av tjenesten med fokus på: o Kvalitetssikre pasientforløpet hos multisyke eldre

Detaljer

Klikk ikonet for å legge til et bilde. Medisinsk utstyr. Regelverk og roller. Landsmøte Norsk forening for Sterilforsyning 5.

Klikk ikonet for å legge til et bilde. Medisinsk utstyr. Regelverk og roller. Landsmøte Norsk forening for Sterilforsyning 5. Klikk ikonet for å legge til et bilde Medisinsk utstyr Regelverk og roller for Sterilforsyning 5. juni 2015, Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder

NOTAT. Elektronisk tilgang til pasientjournal. Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Tove Sørensen Sted/Dato: Tromsø, 16.10.2015 Til: Styringsgruppen for Elektronisk tilgang til pasientjournal Fra: Tove Sørensen, prosjektleder Elektronisk

Detaljer

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke

Vurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter

Detaljer

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet

DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. DIGITAL FORNYING -for bedre pasientsikkerhet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten

Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten Elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten Status, utfordringer, behov Oslo, Kirsten Petersen Agenda Bakgrunn, oppdrag og metode Innhold og bruksområder Klinisk dokumentasjon Pasientadministrasjon

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer