Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen. v. 1.0,

Transkript

1 Nasjonal IKTs tiltak 39 Rapport fra prosjektgruppen v. 1.0,

2 INNHOLD INNHOLD... 2 TABELLER... 5 FIGURER... 5 Bakgrunn... 7 Mål... 7 Delmål Delmål Organisering og gjennomføring... 8 Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt... 9 VCM... 9 Alertsymbol... 9 Microsoft Health Common user interface MSCUI Design Guidance Displaying Graphs and Tables v Design Guidance Exploration Icons and Symbology v Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v Design Guidance Timeline View v ISO Utvikling og validering av symboler Kurve og bruk av symboler Utvalg av symboler Kliniske variabler/målinger Hjertefrekvens / puls Blodtrykk Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon Temperatur

3 Forordning og utførelse Terminologiske merknader Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen Design av symboler Gjennomføring av to iterasjonstester Anbefalinger fra prosjektgruppen Sammendrag av anbefalte symboler Generelle anbefalinger Symboler for kliniske målinger Anbefalinger for puls og temperatur Anbefalinger for respirasjon og saturasjon Anbefalinger for blodtrykk Legemiddelforordning og administrasjon Symbol for forordnet enkeltdosering Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt Symbol for Midlertidig seponering Visualisering av signering, mv Doseendring Symbol for Seponering Symbol for Tilleggsinformasjon Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Standardisering av termer Termer for utvalgte kliniske variabler Termer for medisinsk utstyr Standardisert representasjon av kliniske variabler Puls Kroppsemperatur

4 Blodtrykk Respirasjon Forslag til videre arbeid Vedlegg Vedlegg A Termer kliniske variabler Vedlegg B Termer utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan Vedlegg C Symboler Tabeller Vedlegg D Figurer Vedlegg E Case Vedlegg F Alert Symbol

5 TABELLER Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet Tabell 2 Symboler for BT Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene FIGURER Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) Figur 6 Eksempel på papirkurve Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Figur 10 Metavison symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) Figur 11 DocuLive symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) Figur 12 KMF DocuLive symboler og deres betydning i forordningsoversikten Figur 13 KMF DocuLive symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet Figur 14 KMF DocuLive symboler i forordningsoversikten Figur 15 Kurve DocuLive symbolisering av utstyr som er i bruk Figur 16 Picis symbolisering av utstyr som er i bruk

6 Figur 16 Symboler for målt blodtrykk Figur 17 Grafisk fremstilling av blodtrykk Figur 18 1.iterasjonstest eksempel på symboler i kontekst Figur 19 2.iterasjonstest forordning av medikamenter og utstyr Figur 20 2.iterasjonstest medikament er administrert/forordnet alternativ A Figur 21 2.iterasjonstest medikament er administrert/forordnet alternativ B Figur iterasjonstest enkeltdoser er ikke gitt alt. A Figur iterasjonstest enkeltdoser er ikke gitt alt. B Figur 24 2.iterasjonstest medikament midlertidig seponert alt. A Figur 25 2.iterasjonstest medikament midlertidig seponert alt. B Figur 26 2.iterasjonstest seponering alt. A Figur 27 2.iterasjonstest seponering alt. B Figur 28 2.iterasjonstest seponering alt. C Figur 29 2.iterasjonstest informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A Figur 30 2.iterasjonstest informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B Figur 31 2.iterasjonstest informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A Figur 32 2.iterasjonstest informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B Figur 33 2.iterasjonstest symbol for utstyr alt. A Figur 34 2.iterasjonstest symbol for utstyr alt. B Figur 35 2.iterasjonstest kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A Figur 36 2.iterasjonstest kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B Figur 37 2.iterasjonstest visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A Figur 38 2.iterasjonstest visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B Figur 39 2.iterasjonstest visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A Figur 40 2.iterasjonstest visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B

7 Bakgrunn I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 27 1 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som prosjektleder. Arbeidsgruppen i prosjektet foreslo i sin rapport disse oppfølgende aktivitetene: Behov for standardisering innenfor konkrete områder. Anbefalte Archetypes metodikk og SNOMED CT på de områder som ikke var dekket av eksisterende terminologier/klassifikasjoner Anbefalte forprosjekt for symbolbruk. På basis av dette vedtok prosjekteierforum igangsetting av to tiltak: Gjennomføre standardisering av termer i brukergrensenitt ( mindre tiltak ). Igangsatt som tiltak 39 hvor symbolbruk i kurven også er et viktig element. Gjennomføre et pilotprosjekt på bruk av Arketyper og terminologibinding med SNOMED CT. Igangsatt som tiltak 41. Mål I henhold til prosjektdirektivet er prosjektets hovedmål er å utvikle og forankre en standard for termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT systemer. Delmål 1 Prosjektets delmål 1 er å realisere et fritt tilgjengelig, åpent bibliotek av symboler og tilhørende termer til bruk for: Nasjonale helse it leverandører som skal utvikle grensesnitt til kurveapplikasjoner, andre komponenter for visualisering av kliniske variabler, klinisk arbeidsflate eller andre brukergrensesnitt. Internasjonale helse it leverandører som skal tilpasse internasjonalt utviklede applikasjoner til norske forhold. Delmål 2 Prosjektet skal utarbeide forslag til standardisering for representasjon av variabler som skal visualiseres i kurveapplikasjoner. Dette oppfattes som en mindre oppgave i prosjektet all den tid det forventes at et separat prosjekt 2 vil fokusere på dette samt knytning til terminologi (fra prosjektdirektivet). 1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer 2 Her refereres det til det nevnte tiltak 41 7

8 Organisering og gjennomføring Prosjektet ble organisert på følgende måte: Prosjekteier Nasjonal IKT Leveranse Prosjektoppdrag Styringsgruppe Referansenettverk: IT leverandører, Legeforeningen, Sykepleierforbundet Klinisk ref.grp Klinisk IKT Fagforum (rådgivende) Tiltak 39 Prosjektansvarlig Arbeidsgruppe / prosjektgruppe Prosjektleder Programkontor Nasjonal IKT Intern (KITH) Ekstern Prosjektleder har vært Jostein Ven, KITH AS. I tillegg har Trine Fresvig og Astrid Brevik Svarlien utgjort den interne prosjektgruppen. Den eksterne prosjektgruppen har hatt følgende sammensetting: Inger Pauline Landsem, Universitetssykehuset i Nord Norge Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital HF Silje Ljosland Bakke, Helse Bergen HF Kjersti Oterhals, Helse Bergen HF Torsten Eken, Oslo universitetssykehus HF Lene Cecilie Mathisen, Oslo universitetssykehus HF Skule Mo St. Olavs Hospital HF Styringsgruppen har bestått av Trond Rostad, Helse Sør Øst, avløst av Arnt Ole Ree, Helse Sør Øst 8

9 Arild Faxvaag, NSEP Bente Nedrebø Saltnes, Helse Bergen HF Gunn Hege Valøy, Nordlandssykehuset HF Det ble gjennomført 3 møter med prosjektgruppen. Underveis ble det arrangert flere planleggingsmøter når det gjelder gjennomføringen av testingen av symbolene. Prosjektgruppen ga de innledende føringene for testingen. Disse ble deretter detaljert gjennom planlegging av test og design av symboler i samarbeid med grafisk formgiver. 2. prosjektgruppemøte behandlet resultater fra 1. test og drøftet utkast til termlister. 3. prosjektgruppemøte behandlet resultater fra 2. test og reviderte termlister. Det ble gjennomført et dialogmøte med leverandører (og andre interesserte) 29. april 2011, hvor prosjektet fikk verdifulle innspill som ble brukt i prosessen med å lage grunnlaget for den 2. testen. Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt Prosjektet skulle innhente informasjon om eksisterende symbol som man kunne ta utgangspunkt i. Etter sondering hos internasjonale kontakter fant prosjektet følgende potensielle symbolspråk. VCM Visualisation des Connaissances Médicales 3 (VCM) er et symbolspråk som hevdes å kunne representere medisinsk kunnskap ved hjelp av symboler (icons). Dette ble av KITH gruppen vurdert å være såpass interessant at vi ønsket å få dette vurdert av den eksterne prosjektgruppen. Men allerede på første prosjektgruppemøte ble dette forkastet og vurdert som uegnet for bruk i elektroniske kurvesystemer. Alertsymbol 4 I Sverige har man utviklet et symbol for uppmärksamhetsinformation. Symbolet har ulike deler for ulike typer informasjon (kritisk informasjon, observandum, implantater, allergier, smitte, mv). Se vedlegg F. Arbeidet er basert på en konkret informasjonsmodell. På første prosjektgruppemøte vurderte prosjektgruppen det slik at det var noe prematurt å ta dette området inn i arbeidet i tiltak 39. Det foregår andre nasjonale løp (kjernejournal m/kritisk informasjon) som bør vurdere det svenske arbeidet. 3 Lamy JB, Duclos C, Bar Hen A, Ouvrard P, Venot A: An iconic language for the graphical representation of medical concepts. BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:16 ( 6947/8/21) Z3g6NDdjNDU4MGQ2YmIzMzgwNw&pli=1 9

10 Microsoft Health Common user interface MSCUI 5 MSCUI tilbyr dokumenter som gir veiledning i design av brukergrensesnitt (Design Guidance) og kontrollmekanismer (Toolkit controls). Hensikten er at ehelsesystemer som utvikles bedre skal ivareta krav til pasientsikkerhet ved at brukervennlighet for helsepersonell bedres. Veiledningen i design av brukergrensesnitt spesifiserer for utvikler hvilke retningslinjer (med unik ID) som bør følges for å sikre at brukeren både får registrert og får tilgang til konsise og relevante data i optimale brukergrensesnitt. Clinical Documentation Solution Accelerator er en plattform for definisjon og utvikling av kodet klinisk informasjon. Funksjonaliteten skal omfatte løsninger for mapping av registrerte kliniske opplysninger (for eksempel i en blokk med fritekst eller semistrukturert tekst) til maskinlesbar koding som SNOMED CT eller HL7 CDA. MSCUI omfatter også design av integrasjonsløsninger mot medisinsk teknisk utstyr. Helsepersonell har vært intervjuet (fra 12 til 15 personer) i forbindelse med utarbeidelse av noen av veiledningene. Enkelte av veiledningene som er spesielt relevant for Tiltak 39 omtales nærmere her. MSCUI presiserer at det er behov for ytterligere undersøkelser ved design av brukergrensesnitt og pasientsikkerhet når ikoner og symboler benyttes i kliniske applikasjoner. Veiledningene er ikke å anse som fullstendig. Design Guidance Displaying Graphs and Tables v Veiledningen inneholder anbefalinger for å identifisere vitale dataverdier og mønstre over tid, både som single og flere dataserier, innen grafer og tabeller. Dette for å sikre at spesifikke dataverdier for kliniske variabler blir tolket riktig. Konsistent visuell presentasjon av dataverdier og dataserier bidrar til å redusere sjansen for feil eller forsinket diagnose og behandling på grunn av feil analyse av data. Det er brukt kliniske variabler som puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon i eksemplene. Det gis eksempler på symboler som er egnet (figur 1), samt lite hensiktsmessige symboler (tvetydige ikon, størrelse, form, uidentifiserbart midtpunkt) Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) Det anbefales at det må være mulig for bruker å se verdier i sammenheng med en vertikal fokuslinje som synliggjør verdier for alle datapunkt (for flere kliniske variabler) som linjen skjærer gjennom. For grafisk presentasjon av blodtrykksmålinger anbefales bruk av vertikal linje 6 mellom den systoliske verdi og tilhørende diastoliske verdi. Det advares mot grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier, og med tilsvarende advarsel for diastoliske verdier. Men det tas forbehold om at interpolering kan være mest nyttig ved tolkning av mønster Merk at dette er i motstrid med de konklusjoner prosjektgruppen trakk på basis av 1. iterasjonstest. 10

11 Design Guidance Exploration Icons and Symbology v Veiledningen er et grunnlagsdokument ved design av kliniske applikasjoner som inneholder ikoner og symboler. Veiledningen har fokus på å sikre en konsistent visuell representasjon av ikoner og symboler. Tilrettelegging for rask, presis og intuitiv tolking av ikoner og symboler, på en måte som brukere finne akseptable, er sentralt. Veiledningen skal overholde internasjonalisering krav og standarder for tilgjengelighet. Den er basis for anbefalinger som gis i veiledningen for advarselsymboler Design Guidance Exploration Alert Symbol Design Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 Det er et rammeverk for beskrivelse av advarselssymboler, oversikt over eksisterende symboler og anbefalinger ved design av advarselssymboler for ehelsesystemer. Symboler kan erstatte informasjon som krever mye tekst for å beskrive mening. Symboler kan trekke oppmerksomhet mot spesifikk informasjon for eksempel advarsler og øke informasjonshastigheten, spesielt når informasjon gjentas i frekvenser eller er særlig viktig. Symboler kan også kommunisere i situasjoner når mennesker ikke forstår skriftspråk. Prinsipper som er lagt til grunn ved design av symboler Tegn skal baseres på koder som mottaker (helsepersonell) har et forhold til Tegn skal baseres på koder som allerede er i bruk og forstås Tegnsystemet skal være så enkelt som mulig for å sikre lett innlæring Tegn skal være lett synlig i de aktuelle brukergrensesnitt Tegn skal være lett å skille uten at fargen er meningsbærende Det anbefales tre typer advarselsymboler (figur 2) Forbudssymbol (prohibition) som skal hindre helsepersonell å gjøre en handling Påbudssymbol (mandatory) som pålegger helsepersonell en handling Varselsymbol (warning) som gir helsepersonell en advarsel om mulig risiko i en situasjon/handling Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) Begrunnelse for anbefalingene er at symbolene er i bruk som internasjonale sikkerhetssymboler. Kombinasjon form og farge for de enkelte symbol er betegnende for det tegnet symboliserer. Symbolene er visuelt distinkt forskjellig. Fargen er ikke primær for det enkelte symbol og fargevalgene medfører ikke problemer ved fargeblindhet. Det er i samsvar med EU direktiver, ISO standarder og andre internasjonale føringer. Det er identifisert behov for et ikon som symboliserer at det foreligger mer klinisk informasjon (forslag til handlinger etc.). Det er ikke funnet noe symbol som anbefales, og det er behov for flere studier. 11

12 Design Guidance Timeline View v Veiledningen gir anbefalinger for design og funksjonalitet ved grafisk fremstilling av kliniske data om en pasient over en tidsperiode. Den beskriver layout og skjermbilder som skal gjøre det mulig for helsepersonell å benytte en applikasjon på en hensiktsmessig måte. Det benyttes symboler med mer i illustrasjonene. MSCUI presiserer at symboler, farger og fonter kun er med i veiledningen for å illustrere de visuelle presentasjonene. Men det gis noen anbefalinger for utforming av symboler og linjer som skal brukes i grafisk fremstilling av kliniske data bl.a. Symbolene skal være vertikal symmetrisk med tydelig sentrering til tidsaksen Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) Sammenhengende og samme tidslinje (form og farge) benyttes uavhengig om det skal markeres behandlingsperiode for et medikament eller om det er pasientens tilstand i en tidsperiode som skal synliggjøres, og uavhengig om det er fortid, nåtid eller fremtid. Tydelig start og sluttpunkt på tidsperioden symboliseres med nedbøyning av tidslinjen (figur 4). Det advares mot enkelte tidslinjer for eksempel figur 5. Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) ISO Dette er en av flere standard for merking av medisinsk utstyr, og derfor ikke umiddelbart relevant. Likevel ble noen av symbolene vurdert inn i arbeidet: informasjonssymbol, advarselssymbol og symbol for den kliniske variabelen temperatur. 7 Medical devices Symbols to be used with medical device labels, labelling and information to be supplied Part 1: General requirements. 12

13 Utvikling og validering av symboler Kurve og bruk av symboler Pasientjournalen har to bærebjelker. Den ene er den tekstbaserte journalen; helsepersonellets fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. Den andre er kurven; et skjema for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske funksjoner, pasientens legemiddelplan, tilkoblet utstyr og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over. Kurven har ikke kun funksjon som dokumentasjonsverktøy for observerte og målbare funn. Kurven er et prosessverktøy for ulike grupper av helsepersonell som samhandler. Den fungerer som en arbeidsliste eller arbeidsverktøy der noen kan ha rolle som bestiller og andre utfører. Den samlede informasjon gir et bilde av pasientens situasjon; hva er resultat av målinger og behandling, hva er bestilt og hva er utført av helsehjelp. Papirkurven inneholder en grafisk del der symboler benyttes for registrering av kliniske funn (figur 6). Papirkurven har en fleksibilitet som gir brukeren mulighet til å skrive en kommentar etc. direkte tilknyttet en registrering. Ved for eksempel bruk av heltrukket linje synliggjøres at behandling pågår. Figur 6 Eksempel på papirkurve Et elektronisk kurvesystem er i denne sammenhengen et system for tidsorientert registrering, sammenstilling og visualisering av utvalgte kliniske opplysninger. I kurvesystem inngår vanligvis opplysninger som for eksempel observasjoner, væskebalanse, legemiddelforordning og 13

14 administrasjon, samt andre planer og tiltak, f.eks. tilknyttet undersøkelser eller medisinsk utstyr. Et kurvesystem inneholder i hovedsak strukturerte kliniske variabler, og inneholder lite fritekst sammenlignet med kliniske dokumentasjonssystemer. Kurvesystemet er et sentralt arbeidsredskap for utredning og behandling av innlagte pasienter og er det viktigste skriftlige bindeleddet mellom leger/behandlere og pleiepersonell. Symbolbruk i den elektroniske kurven skal i størst mulig grad imøtekomme helsepersonells behov for raskt å få informasjon om registreringer vedrørende de viktigste kliniske variablene. Bruk av symboler skal minimalisere fare for misforståelser ved tolkning. Det er små ressurser til opplæring i bruk av systemene ved helseforetakene. Derfor er det prosjektets mål at de symboler og forkortelser for kliniske variabler som velges i størst mulig grad er intuitive, dvs. det skal være minimalt behov for opplæring for å kunne forstå og benytte symbolspråket. Utvalg av symboler Oppgave 2 i prosjektdirektivet sier: Prosjektet skal først kartlegge relevante internasjonale aktiviteter rettet mot standardisering av termer og symboler i brukergrensesnitt og om mulig tilpasse disse til det norske språkområdet. Hvis et egnet symbolbibliotek ikke finnes internasjonalt, skal prosjektet utvikle et bibliotek av symboler. Symbolene skal valideres gjennom testing på et mindre utvalg helsepersonell (5 leger og 5 sykepleiere, minimum 2 iterasjoner). Testen skal foregå i et brukbarhetslaboratorium. Den interne arbeidsgruppen har etter innledende arbeid valgt å fokusere på 4 sentrale fysiologiske parametre som det er konvensjon for å representere vha symboler og grafrepresentasjon: puls, blodtrykk, temperatur og respirasjon. I tillegg har gruppen bestemt seg for å fokusere på symbolspråk for tilganger (kateter, arteriekraner, venefloner). Det aktuelle symbolspråket bør dekke: forordning, innsetting og fjerning, samt representasjon av den tiden tilgangen har vært operativ. I samarbeid med prosjektgruppen ble det besluttet å fokusere på: 1. kliniske variabler som er vanlig å framstille med symboler: blodtrykk, puls, hjertefrekvens, respirasjonsfrekvens, oksygenmetning. 2. en felles tilnærming til symboler for forordninger og utførelse av arbeidsoppgaver. Eksempler her kan være forordninger av legemidler, infusjoner og andre tiltak som innlegging av utstyr (kateter, dren, etc.). Kliniske variabler/målinger Både symboler som benyttes i papirkurver og i elektroniske systemer ble vurdert ved utvikling av symboler for test. 14

15 Hjertefrekvens / puls Hjertefrekvens (HF) er antall ganger hjerte trekker seg sammen i minuttet. Puls er en direkte følge av hjertefrekvensen. 8 Runding/prikk, sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk fremstilling av puls på papirkurver. I elektroniske systemer benyttes også andre symboler. Tabell 1 viser hvilke symboler som er funnet for puls/hjerteaktivitet. Blodtrykk Blodtrykk (systolisk og diastolisk) registreres og presenteres alltid i en sammenheng. En vanlig måte i papirkurven er å markere manuell auskultatorisk blodtrykksmåling 9 systolisk BT med en V der spissen/bunnen markerer høyeste trykkverdi diastolisk BT med en omvendt V (^) der toppen markerer laveste trykk Spesielt på intensivenheter er det vanligere å benytte trekantsymbol for å markere at målinger er utført med aktivt medisinsk utstyr 10. En åpen trekant brukes for non invasive målinger, mens det benyttes fylte trekanter for invasiv måling via arteriekran. Samme praksis er for eksempel ikke gjennomført på sengeposter eller poliklinikker. Tabell 2 viser hvilke symboler som er funnet for grafisk presentasjon av blodtrykk i elektroniske systemer. Det er også praksis at det trekkes grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier og tilsvarende linjer mellom diastoliske verdier. Hensikten er å få frem mønster i variasjon av blodtrykksverdier. Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon Respirasjonsfrekvensen registreres vanligvis med tall i kurven, selv om grafisk fremstilling benyttes enkelte ganger. Måling av oksygenmetning/saturasjon (SpO2) utføres spesielt på pasienter som har behov for anestesi og/eller intensiv helsehjelp. I papirkurve har det vært vanlig å skrive målt tallverdi for SpO2. I de elektroniske kurvene kan verdien fremstilles som en grafisk måling med eget symbol. Tabell 3 viser hvilke symbol som er funnet for presentasjon av respirasjon og oksygenmetning. Temperatur Runding/sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk fremstilling av målt kroppstemperatur. Tabell 4 viser hvilke symboler som er identifisert for elektronisk presentasjon av målt kroppstemperatur. 8 Puls er uttrykk for hjertes aktivitet (dvs. trykk, støt, slag) som blodet forårsaker ved hjertesammentrekning. Undersøkes (tas) oftest ved fingertrykk på radialarterien rett ovenfor håndleddet. En pulskurve er den grafiske opptegnelsen (diagram) av de målte verdier av pulsen. (Lindskog, B.I., (1998) Store medisinske ordbok Universitetsforlaget, Oslo) 9 Tradisjonell blodtrykksmåling der trykket angis i millimeter kvikksølv (mmhg) målt med et såkalt sfygmomanometer. 10 Aktivt medisinsk utstyr: utstyr som er avhengig av elektrisk energi eller annen energikilde inklusiv frittstående programvare (jfr. forskrift om medisinsk utstyr) 15

16 Forordning og utførelse Terminologiske merknader I dette dokumentet brukes forordning som en overordnet term for å beskrive bestillinger av handlinger. Disse oppgavene kan være knyttet til legemiddelhåndtering eller andre handlinger knyttet til utredning og behandling. Termen legemiddelforordning benyttes for å beskrive bestilling av handlinger knyttet til legemiddelbehandling. I legemiddelhåndteringsforskriften 11 brukes termen ordinering når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette journalføres. Legemiddelforordning i dette dokumentet er synonymt med ordinering i forskriften. Videre benyttes termen legemiddeladministrasjon synonymt med utdeling slik det er definert i forskriften: Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Kurven har en funksjon for bestilling av oppgaver/handlinger som skal utføres i henhold til pasientens behov. Den har også en viktig funksjon for å vise at den bestilte oppgaven er utført, når den er utført og om oppgaven er utført i henhold til spesifikasjonen eller om det er informasjon om noen former for avvik. I papirkurven benyttes i tillegg til tekst, for eksempel vertikale og horisontale streker/linjer for å fremstille dette. I elektroniske løsninger er det utviklet og tatt i bruk mange ulike symboler (se eksempler figur 7 figur 11). Synliggjøring av at det foreligger en forordning for medikamentell behandling av en pasient (fremtid) med synliggjøring av hva som skal gjøres når og hva som er utført (fortid) er sentral for samhandling mellom helsepersonell. Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av praksis i papirkurver, tilgjengelige symboler i elektroniske løsninger, prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Prosjektgruppen besluttet at play symbolet dvs. en grønn pil skulle brukes som utgangspunkt for design av symboler for test av medisinering. Play symbolet betyr som vi skal se spesifikasjon av en fremtidig handling. Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen Helsedirektoratet er fag og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med produsenter og tekniske kontrollorgan. 12 Helsedirektoratet sier dette om medisinsk utstyr: Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap. Også visse svangerskaps forebyggende midler, samt hjelpemidler til funksjonshemmede faller inn under definisjonen. 11 FOR nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp html 12 seksjonsintro_

17 I enkelte situasjoner er det behov for å markere at pasienten skal ha eller har påmontert medisinsk utstyr. I papirkurven kan det for eksempel være markert med en heltrukket linje i den tidsperioden pasienten har utstyret. På samme måte som ved forordning av legemidler inkludert utførelse, kan medisinsk utstyr forordnes i forbindelse med utredning, behandling eller pleie av en pasient. Forordning av utstyr kan være direkte, for eksempel pasienten skal være tilkoplet telemetri 24 timer. Oppgaver knyttet til utstyr kan følge implisitt av en annen oppgave, for eksempel når pasienten skal kateteriseres for urin, der et urinkateter må benyttes for å utføre oppgaven. En tydeliggjøring av medisinsk utstyr i kurven kan ha flere funksjoner; spesifisere hva som skal gjøres, når det skal gjøres, hvilke type utstyr som pasienten er påmontert, og når det skal fjernes. Prosjektgruppen har ønsket å teste helsepersonellets behov for symbolmarkering av utstyr og hva som evt. er forordnet. Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av dagens praksis i papirkurven, tilgjengelige symboler/markeringer i elektroniske løsninger (figur 12 og figur 13), prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Design av symboler Symbolene ble utviklet i samarbeid og dialog med en grafisk formgiver. Denne deltok på idédugnad og på planleggingsmøter underveis, og har vært godt innsatt i prosjektets mål og intensjoner. Gjennomføring av to iterasjonstester Det ble i prosjektet etablert et samarbeid med Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP) som gjennomførte iterasjonstester av symbolene. Et utvalg av symbolene ble testet i et NTNUs brukbarhetslaboratorium. Brukbarhetslaboratoriet består blant annet av et testrom og et kontrollrom. Testrommet er utstyrt med kamera og mikrofoner i taket, slik at man kan ta både bildeog lydopptak underveis. Fra kontrollrommet styres det tekniske utstyret. NSEPs testrapporter kan man få tilsendt på forespørsel. Fokus for testene var å få tilbakemelding fra helsepersonell på utviklede symboler, både isolert og i kontekst, samt rangering etter foretrukket bruk. Totalt 18 personer med helsefaglig bakgrunn (åtte leger, ti sykepleiere) og klinisk erfaring deltok i de to testene, den første i mars 2011, den andre i mai De deltok individuelt (varighet på minutter). Deltakerne var rekruttert fra ulike klinisk miljø. Ingen var superbrukere eller hadde tilknytning til utvikling av elektroniske systemer. Testene forløp som semi strukturerte intervjuer som inkluderte oppgaver med aktiv bruk av artefakter som kort og skjema, samt mock up skjermbilder. Det ble til hver test laget kliniske case (se vedlegg E). Deltakerne i testene fikk forelagt casene med opplysninger om endring av pasientens puls, temperatur og blodtrykk. Det ble opplyst hvordan medisineringen ( nulling, innsatt på nytt, nytt medikament, seponering, eventuell medisinering) ble 17

18 endret under pasientenes opphold. Caset i 2. iterasjonstest innholder også en beskrivelse der bruk av medisinsk teknisk utstyr inngår. I 1.iterasjonstest deltok totalt åtte personer. Testen var tredelt og symbolene ble presentert både som enkeltsymboler og i kurvekontekst (figur 18). Symboler for kliniske målinger (puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon og oksygenmetning/saturasjon) Medisineringssymboler Symboler for utstyr Ti personer deltok i 2.iterasjonstest. Symboler for medisinering og utstyr testet. Medisinering ble testet i disse kontekster: Administrering/ medikamentet er gitt Fravær av symbol Medikamentet er midlertidig seponert nullet Doseendring Medikamentet er seponert Tilleggsinformasjon til medisinering Symboler for utstyr ble testet i noen kontekster Forordning av utstyr Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr 18

19 Anbefalinger fra prosjektgruppen Dette kapitlet inneholder oppsummert anbefalingene fra prosjektgruppen. Deretter kommer en del som gir supplerende beskrivelse av funnene fra testene og drøftingene i prosjektgruppen. På første prosjektgruppemøte ble det vedtatt at prosjektgruppen kunne overprøve konklusjonene fra testpanelet. Resultatene fra hver iterasjonstest ble behandlet i prosjektgruppen. Det endelige resultatet fra prosjektet er altså prosjektgruppens anbefalinger, men selvsagt i stor grad i harmoni med resultatene fra testene. De symboler som er utviklet og vurdert underveis kan man få tilsendt på forespørsel. De symboler som gjengis i Sammendrag av anbefalte symboler er det settet av symboler som prosjektgruppen ved prosjektets slutt har besluttet å anbefale. Sammendrag av anbefalte symboler Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler 19

20 Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Sammendrag av andre generelle anbefalinger Basert på innspill fra testpanelet og behandling i prosjektgruppen. Informasjon knyttet til nåtidspunktet bør fremheves i brukergrensesnittet, for eksempel med fet skrift eller annen fargetone i feltet. I en døgnkurve bør også aktuelle time fremheves. Symboler bør være lette å lære, enkle og entydige i betydning (helsepersonell er utsatt for kognitivt stress med høyt arbeidstempo, tidspress og skiftarbeid) Rene symboler foretrekkes, flere symboler oppå hverandre bør begrenses 20

21 Behov for tilpassede brukergrensesnitt: Ulike behov for symboler ut fra rolle og ansvar (for eksempel kan lege synes at forordningssymbol for medikament er overflødig, mens sykepleier oppfatter det som nyttig fordi det fungerer som en arbeidsliste) Symbol bør kun endres ved aktiv handling; et innspill som kom i begge testene Behov for at tekstlig forklaring er tilgjengelig, for eksempel gjennom bruk av tool tip Totale mengde av symboler må begrenses, dette innspillet var spesielt knyttet til symboler for legemiddelforordning og administrering Ønske om at samme symbolbruk benyttes flere steder i kurven for eksempel utredning/undersøkelser/aktivitetsplan Fargebruk bør begrenses i den elektroniske kurven og få farger bør benyttes både til symboler og grafer i tillegg til bakgrunnsfarger. Eksempelvis ønsker deltakerne utstrakt bruk av sort, men at enkelte ting kan fremheves med rødt, blått eller grønt. Orange/gul er en farge ingen av deltakerne ønsker at skal inkluderes til verken grafer eller til symboler Antallet grafer bør begrense i samme koordinatsystem pga at flere grafer i samme koordinatsystem vil vanskeliggjøre avlesning av verdiene. Deltakerne vil heller foretrekke flere koordinatsystem, der man ikke har alle koordinatsystemene synlig hele tiden, men at man kan hente opp koordinatsystemene ved behov Feiltolkning av symboler for medisinering kan ha fatale konsekvenser I test er det for deltakerne lett å forstå symboler for forordning av medisiner, gitt/administrert medisinering og seponert, men det er større utfordringer å forstå visualisering av tilleggsopplysninger. Hvert enkelt kurvesystem skal brukbarhetstestes før drift (totale mengde av symboler og kompleksiteten i kontekst) Prosjektgruppen anbefaler at det ved design av løsninger tas hensyn til de ulike behov helsepersonell har ut fra rolle og ansvar. Kurven har flere funksjoner; samhandlingsverktøy, arbeidslister, historisk oversikt, planlegging, skape oppmerksomhet om spesiell informasjon vedrørende pasienten med mer. Prosjektgruppen anbefaler at elektroniske kurveløsninger bør ha funksjoner for ulike visninger i henhold til behovene. Manglende kunnskap om bruk av flere symbol for samme kliniske variabel bør kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. Supplerende informasjon om funnene i testene Symboler for kliniske målinger Anbefalte symboler for kliniske variabler finnes i Figur 7 ovenfor. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger for de utvalgte variablene beskrives nedenfor. Anbefalinger for puls og temperatur Prosjektgruppens anbefalinger for symboler for puls og kroppstemperatur er i samsvar med funn i iterasjonstest (tabell 5). Symbolet runding/sirkel anbefales for puls Den grafiske linjen bør trekkes gjennom midten av hvert målepunkt. Fargevalg er ikke entydig selv om flertallet foretrekker rødt. 21

22 Symbolet kryss X anbefales for temperatur. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort fremfor rød, blå eller grønn som farge for symbolet. Anbefalinger for respirasjon og saturasjon I klinikken er det ulike behov for symbol for grafisk fremstilling av respirasjon og saturasjon. Ofte er det tilstrekkelig med kun tallverdier. Det frarådes fra testpersonene i første test å benytte ruter/diamant symbolet i samme koordinatsystem som runding/sirkel da disse to symbolene vil være vanskelige å skille fra hverandre (tabell 5). Det frarådes at saturasjon og respirasjon inngår i primær koordinatsystemet. Prosjektgruppen anbefaler ikke noen spesifikke symbol verken for måling av respirasjon eller saturasjon. Anbefalinger for blodtrykk Deltakerne i test var ikke godt kjent med de ulike symbolene for markering av blodtrykk i forhold til målemetode. De fleste foretrakk fylte trekanter (vanligvis forbeholdt invasiv måling), uavhengig av målemetode (manuell auskultatorisk måling, non invasiv automatisk måling med oscillometrisk blodtrykksmåler eller invasiv måling). Ut fra prosjektgruppens vurdering skiller helsepersonell i liten grad på målemetode for non invasive målinger i dagens papirkurver (i sengeenheter, poliklinikk etc). Det er usikkerhet om helsepersonell ønsker flere symbolvalg for non invasive målinger ved registrering av måling. Ut fra et medisinsk faglig perspektiv kan det være hensiktsmessig at symbolet samtidig synliggjør målemetoden når resultatet presenteres. Elektronisk utstyr for måling av blodtrykk brukes i økende grad. Synliggjøring av invasiv måling er særlig viktig for intensivt personell slik at et symbol som viser forskjell på non invasiv og invasiv måling er vesentlig. Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes symbol for blodtrykksmåling som ivaretar behov for synliggjøring av forskjell mellom non invasiv og invasiv måling. Det anbefales å skille mellom ulike auskultatorisk eller oscillometrisk målemetode (begge non invasive målinger). Prosjektgruppen anbefaler at V symbol brukes for non invasiv auskultatorisk måling. Ikke fylt trekant anbefales for non invasiv oscillometrisk måling. Det anbefales at symbolet med fylte trekanter benyttes for invasiv måling av blodtrykk. Samme farge for symbolet for systolisk og diastolisk bør benyttes. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort for grafisk fremstilling. Det bør kun brukes rene grafiske linjer for henholdsvis systolisk og diastolisk fremstilling dvs. ingen markering eller skravering mellom en systolisk måling med tilhørende diastolisk måling 13. Den grafiske linjen anbefales å trekkes fra spiss til spiss (horisontalt) (A i figur 17). Legemiddelforordning og administrasjon Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon finnes i figur 8. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 13 Dette er ikke i samsvar med anbefalingene i MSCUI, se Design Guidance Displaying Graphs and Tables v

23 Prosjektgruppen besluttet som nevnt over at symboler for legemiddelforordning og administrering skulle testes. Symbolene skulle muliggjøre en framstilling av en prosess fra ordinering dvs. forordning av medikamentell behandling til pasienten har fått medikamentet (administrert) inkludert midlertidig stopp av medikamentell behandling og seponering av medikament. Anbefalinger om legemiddelforordning og administrasjon er et resultat av prosjektgruppens egne vurderinger samt vurderinger av funn fra testene (tabell 6). I prosjektet er det fremkommet to sentrale områder som ikke er testet: Det ene er hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset Det andre er behovsmedisinering, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering. Symbol for forordnet enkeltdosering Prosjektgruppen besluttet at det i testene skulle brukes et bestemt forordningssymbol. Symbolet ble forutsatt i testen (varianter av symbolet ble ikke testet). Forordningssymbolet ble forstått av de fleste deltakerne, og de aksepterte symbolbruken. Flere av legene kommenterte imidlertid at de opplevde symbolet som overflødig, og oppfattet det som unødig støy som de ikke har behov for å se. Begrunnelsen er at de har behov for å vite hva forordningen innebærer, og her mener de at den tekstlige forordningen er tilstrekkelig. De fortalte at de har behov for å vite når medisin er gitt, og om hvor mye som er gitt, og om medisin ikke er gitt. Sykepleierne oppfatter imidlertid forordningssymbolet som nyttig, da de opplever at de grønne pilene gir dem en oversikt eller påminner om når de skal gi medikamenter. Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt Flere symbol ble testet, både som enkeltsymboler og i ulike kontekster. Prosjektgruppen anbefaler et enkelt symbol for å synliggjøre at forordningen er utført dvs. medikamentet er gitt til pasienten. Prosjektgruppens anbefalinger samsvarer med hva flertallet foretrakk i testene 14. Symbolet viser tydeligere forskjell på hva som er forordnet og hva som er administrert enn andre testede symbol. Også når oppgaven er å finne enkelte doser som pasienten ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, synes det å være lettest å oppdage mangler når dette enkle symbolet for administrert/gitt benyttes. Symbol for Midlertidig seponering En null 0 blir ofte brukt i kurven for å markere at det er besluttet at pasienten på gitte tidspunkt ikke skal ha et bestemt legemiddel som pasienten ellers bruker. Det kan også besluttes at pasienten skal ha samme medikament, men ny dosering forordnes. Disse situasjonene er inkludert i testene. 14 Det er også i samsvar med anbefaling i MSCUII, se over. 23

24 Prosjektgruppen anbefaler at symbolet 0 benyttes for midlertidig seponering. Det er i samsvar med funn fra iterasjonstestene. Visualisering av signering, mv. Det er ikke testet eller foreslått symboler for å visualisere signering/dobbelt/trippelsignering av medikamentforordninger i kurve. Dette er et viktig aspekt ved legemiddelhandtering som må ivaretas på annet vis. Doseendring I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. Symbol for Seponering Symbol for seponering var med i begge tester. En skråstrek umiddelbart etter siste dose synes å være symbolet som foretrekkes fordi tegnet er kjent og lett å forstå. Det reduserer fare for misforståelser og feiltolkninger. Rødt er foretrukket farge. Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes en tydelig markert skråstrekk dose som pasienten skal ha. umiddelbart etter siste Symbol for Tilleggsinformasjon Flere symboler i forhold til forskjellige situasjoner ble testet. Situasjonene omfattet spesiell informasjon ved forordningen og ulike avvik ved administrering av medikamentet. Mange symboler beregnet for ulike situasjoner synes å forvirre og gir store rom for feil forståelse. Basert på denne entydige tilbakemeldingen i 1.iterasjonstest besluttet den interne prosjektgruppen i KITH å gå bort fra spesifikke symboler for administrasjon med avvik/betinget forordning og benytte et mer generelt informasjonssymbol som grunnlag for 2.iterasjonstest. Ut fra funn i 2.iterasjonstest synes et ordinært informasjonssymbol å kunne dekke behovet for påkalling av oppmerksomhet vedrørende ekstra informasjon i mange situasjoner. Symbolet er kjent og lett å legge merke til. Bruk av et symbol til flere formål støtter ønske om at så få symboler som mulig benyttes i elektronisk kurve. Bekymring for at helsepersonell overforbruker symbolet bør kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. Prosjektgruppen anbefaler at informasjonssymbolet benyttes. Det bør vurderes om informasjonssymbolet skal brukes til andre formål enn de som er testet og vurdert i dette prosjektet; for eksempel tilknyttet visualisering av utstyr. Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr Anbefalte symboler for innlegging og fjerning av utstyr finnes i figur 9. Supplerende informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 24

25 I klinisk praksis er det lite erfaring med symboler for forordning (bestilling av arbeidsoppgave) av medisinsk utstyr som skal tilkobles pasienten. Markering i kurven av at pasient har medisinsk utstyr tilkoblet er vanligere. Resultatene fra testingen av symboler for forordning, innsetting, seponering og fjerning er ikke entydige (se tabell 7). Prosjektgruppen mener at det kan være aktuelt med symboler for forordning og seponering, mens testpanelet (begge tester) mener dette ikke er nødvendig. Testpanelet mener det er tilstrekkelig med symbolisering av tidsperiode for innlagt utstyr, med klar markering tidspunkt for innsetting og fjerning (vertikale streker). Det er mulig at testene ikke har vært grundige og tydelige nok med tanke på å skille mellom bestilling/utførelse på den ene siden, og visualisering av hvilket utstyr som faktisk er tilkoblet pasienten og hvor lenge det har vært tilkoblet. Når symboler for forordning av utstyr blir presentert i samme brukergrensesnitt som legemiddeldelen, foretrekker testdeltakerne at symbolene var ulike. Prosjektgruppen er ikke enig med testdeltakerne på dette punktet. Det ønskes at samme symbol som forordning av medikamenter benyttes for forordning av utstyr og planlagte handlinger vedrørende medisinsk utstyr. Prosjektgruppen synes ikke at grunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi noen anbefalinger mht symbol forordning og seponering av utstyr. Flere forhold er uavklart; skal symbolet informere om utførte og fremtidige handlinger for helsepersonell eller informere om at pasient har/bruker medisinsk utstyr? Bør symbolene for kort tids bruk av medisinsk utstyr (engangshandling) være forskjellig fra medisinsk utstyr som pasienten har over lengre tid (kontinuerlig)? Hvis det skal benyttes symboler for medisinsk utstyr, bør symbolene være de samme som for medisinering eller bør det være forskjellige symboler? Hvis det skal benyttes symboler, skal det gjelde alle former for medisinsk utstyr eller utvalgt utstyr? Prosjektgruppen anbefaler på bakgrunn av dette at symboler for medisinsk utstyr testes ytterligere. 25

26 Standardisering av termer Oppgave 1 i prosjektdirektivet sier: Prosjektet skal ta utgangspunkt i de variabler som ble identifisert i forprosjektrapporten, og lage et begrunnet forslag til termer og forkortelser for bruk i brukergrensesnitt. Dette vil anslagsvis berøre ca 50 kliniske parametre/variabler. Termer for utvalgte kliniske variabler Termer for utvalgte og sentrale kliniske variabler er satt opp i tabellen i vedlegg A Termer for medisinsk utstyr Termer for ulike typer medisinsk utstyr er satt opp i tabellen i vedlegg B Medisinsk utstyr er nærmere definert i forskrift om medisinsk ustyr 1 5:15. a) medisinsk utstyr: ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er tiltenkt å brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske formål og som kreves for riktig bruk, og som er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på: diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom, diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller handikap, undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess, svangerskapsforebyggelse, og der den ønskede hovedvirkning i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk eller immunologisk virkning eller ved å påvirke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til dets funksjon c) aktivt medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en elektrisk eller annen energikilde, med unntak av den energi som direkte utvikles av menneskekroppen eller tyngdekraften. d) aktivt implanterbart medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som er bestemt til helt eller delvis å bli implantert varig i menneskekroppen ved et kirurgisk eller medisinsk inngrep eller i en naturlig kroppsåpning ved et medisinsk inngrep. l) elektromedisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr, inkludert systemløsninger, som for å fungere er avhengig av en elektrisk energikilde. Forskriften er tilpasset norske forhold med utgangspunkt i EUs direktive for medisinsk utstyr. 16 Medisinsk utstyr er klassifisert med grunnlag i EU direktivet. (Vedlegg ØMU IX: Klassifikasjonskriterier i forskriften). Kriteriene omfatter klassifisering av tidsbruk av medisinsk utstyr, ulike typer av medisinsk utstyr, formål og regler ved anvendelse av medisinsk utstyr. 15 Forskrift om medisinsk utstyr html# Council Directive 93/94 EEC of 14 June 1993 concerning medical devices 26

27 Det er tre kategorier av varighet for bruk av medisinsk utstyr som brukes kontinuerlig over en periode: midlertidig tidsbruk < 60 minutter, kortvarig bruk 30 dager, lengre bruk >30 dager. I klassifikasjonskriteriene inngår bl.a. definisjon av invasivt utstyr, kirurgiske instrumenter som kan gjenbrukes, aktivt (avhengig av energikilde) utstyr, terapeutisk aktivt utstyr, aktivt utstyr til diagnostisk bruk. Standardisert representasjon av kliniske variabler De sentrale fysiologiske variablene foreslås strukturert etter prinsippene i openehr/en13606, dvs. gjennom kliniske informasjonsmodeller (archetypes). Videre standardisering av disse informasjonsmodellene vil bli vurdert i Nasjonal IKTs tiltak 41. Noen eksempler følger nedenfor i form av mind map representasjoner. Arketypene er tilgjengelig i strukturert form fra Puls Utkast fra openehr Kroppsemperatur Godkjent/publisert fra openehr. 27

28 Blodtrykk Godkjent/publisert av openehr. Respirasjon Godkjent/publisert fra openehr. 28

29 Forslag til videre arbeid Utvikling og forankring av symboler: o Vurdere, utvikle og standardisere symboler for respirasjonsfrekvens og saturasjon o Vurdere hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset o Vurdere hvordan synliggjøre behovsmedisinering, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering. o Vurdering av symbol for doseendring: I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. o Symboler for forordning og utførelse av arbeidsoppgaver knyttet til utstyr. o Følge opp ev. implementeringer av anbefalingene fra prosjektgruppen. o Utvide standarden for termer i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer. Innspill til kodehjelp@kith.no. Organisatorisk o I møte med leverandørene ble det foreslått at arbeidet tas videre gjennom en nasjonal gruppe som kan foreslå og prioritere innsatsområder når det gjelde symbolbruk i kurvesystemer og i andre behandlingsrettede informasjonssystemer. o Det bør vurderes om det skal etableres et fast nasjonalt testmiljø for testing av brukergrensesnitt i kurvesystemer og andre behandlingsrettede informasjonssystemer. I tiltak 39 ble NSEP benyttet, men man har ingen garanti for at det finnes kapasitet/mannskap i NSEP til å yte bistand på prosjektbasis. 29