Transfer Pricing Årsrapport for 2015

Transkript

1 Transfer Pricing Årsrapport for 2015

2 Innholdsfortegnelse 1 Forord 3 2 Utviklingen på området Oversikt over resultater 2013 til Ressurser 4 3 Riksprosjekt TP Generelt Forlengelse av prosjektperioden Transfer pricing board 5 4 Oljeskattekontoret (OSK) 5 5 MAP/APA avdelingen Oversikt over arbeidsområdet Oppbemanning av avdelingen i Annet MAP og APA relatert arbeid i Interprisingsgruppen i Skattedirektoratet 9 7 Riksrevisjonen 10 8 Land-for-land rapportering 10 9 Driftsenhetenes innsats Status for vedtak Vedtak pr. tema Varsel om endring av ligning Behandlede klagesaker MAP / MAP APA i Skatteetaten Arbeidet med MAP saker i Temaer for MAP-sakene Prising av transaksjoner etter OECD TPG artikkel Tilordning av fortjeneste til fast driftssted, OECD TPG art Arbeid med bilaterale APA i Oversikt over dommer på TP-området 16 Skattedirektoratet TP rapport for

3 1 Forord Prising av transaksjoner i interessefellesskap omtales normalt som internprising eller transfer pricing (TP). Internprisingsgruppen i Skattedirektoratet har i samarbeid med riksprosjektet og Oljeskattekontoret utarbeidet en årsrapport for TP-området for Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området. Det overordnede fagansvaret for enhetlig og riktig forståelse av rettslige spørsmål knyttet til TP ligger hos Rettsavdelingen i Skattedirektoratet. Regionavdelingen i direktoratet har det overordnede ansvaret for internasjonalt samarbeid, samt kontrollmetodikk, kompetanseutvikling og risk management for TP. I 2016 er det etablert en internprisingsgruppe i Skattedirektoratet, se pkt.6. Sikre skattegrunnlaget ved internasjonale transaksjoner (L5) i Skatteetaten 2025 Virksomhetsstrategi for strategiperioden omfatter også transfer pricing. Transfer Pricing er således et prioritert område i Skatteetaten. Riksprosjekt TP er forlenget med et år. Det pågår en vurdering av hvordan riksprosjekt TP skal overføres til linjen fra Det er naturlig å se omstruktureringen av storbedriftsområdet i sammenheng med TP-området som helhet. Beskrivelse av riksprosjektets og Oljeskattekontorets virksomhet fremgår av tidligere rapporter. Interprisingsgruppen i SKD Skattedirektoratet TP rapport for

4 2 Utviklingen på området Det internasjonale fokus på internprising er fremdeles stort. OECDs BEPS-prosjekt har ført til endret forståelse av armlengdeprinsippet spesielt gjennom den endelige rapporten Action 8-10: Aligning Transfer Pricing Outcomes with Value Creation. Action 13: Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country reporting vil gi skattemyndighetene bedre informasjon om konsernene og de gjennomførte transaksjonene blant annet gjennom endring av de nasjonale dokumentasjonsregler. Dette vil kunne føre til en bedre forståelse for hvor risikoen er på TP-området samt bedre muligheter til å gjennomføre sakene. Omfanget av data til sammenligning blir bedre og bedre hvilket samtidig vil fordre mer ressurser til kjøp av tilgang til databaser. 2.1 Oversikt over resultater 2013 til 2015 Status Antall* saker * For 2013 og 2014 målte Oljeskattekontoret måler antall endringspunkter og ikke antall saker, slik at det er færre antall saker enn angitt for disse årene. ** Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget. Tabell 1: Status for fattede vedtak Etterberegnet beløp: Antall* saker Etterberegnet beløp: Antall* saker Etterberegnet beløp: Endelig** vedtak Påklaget / prosess Totalt Ressurser Ressursbruken for 2012 til 2015 fremgår av tabell 2. Anvendte antall årsverk til TP-arbeid for perioden er usikre, da tidsregistreringene er ufullstendige. Registreringen er imidlertid mye bedre enn i tidligere år. Beregningen er i noen grad basert på estimater. Estimatene er endre i 2015 og dette har medført at estimatene også er endret tilsvarende for de foregående år. Resurser til TP-arbeid Antall* årsverk * Tallene for er korrigert Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid Skattedirektoratet TP rapport for

5 3 Riksprosjekt TP 3.1 Generelt Beskrivelsen av riksprosjektet herunder arbeidsgrupper mv. fremgår av årsrapporten for Prosjektgruppen og arbeidsgruppene arbeider etter en felles plan for kompetansebygging i prosjektet. Tiltakene er rettet mot de risikoområdene som er tatt ut i prosjektet. Det er stor grad av spissing av kompetansetiltakene opp mot de behovene vi har, i forhold endringer som følger av BEPS prosjektet etter at OECD lanserte sin BEPS pakke i oktober De endrede OECD retningslinjer for internprising vil kreve ressurser til kompetansebygging fremover, både i forhold til hvordan vi skal fortolke retningslinjene, anvende dem i konkrete saker og hvordan skattyterne vil tilpasse sin prisingspolicy til de nye retningslinjene. Mye av ressursene i prosjektet vil settes inn på å følge den internasjonale utviklingen. Felles metodikk og risikovurderinger er noe det jobbes aktivt med i prosjektet for de ulike risikoområdene. Informasjonsmøter med rådgivere og skattyterne. Det er også i år gjennomført slike møte i Stavanger og Oslo. 3.2 Forlengelse av prosjektperioden Prosjektperioden er forlenget med 1 år til utgangen av Transfer pricing board Fremover skal TP-board være mer operativ. Dvs. at TP-board skal møtes oftere og ha en mer aktiv rolle i forhold til aktiviteten som foregår i riksprosjektet. Det er utarbeidet retningslinjer for TP-board og sammensetningen i TP-board er endret. TP-board er en del av risikohåndteringen i prosjektet og skal minske spesielt den interne risikoen ved å sikre kvalitet i TP-kontrollene. 4 Oljeskattekontoret (OSK) En beskrivelse av OSK sin virksomhet på TP-området fremgår av tidligere årsrapporter. OSK sine medarbeidere har spesialisert seg innenfor ulike TP-områder hvilket har vist seg å være en fordel i forhold til kompetanseutvikling og effektivitet. OSK er en viktig aktør på TPområdet. Riksprosjektet og OSK samarbeider. Bl.a. deltar OSK i TP-board. 5 MAP/APA avdelingen 5.1 Oversikt over arbeidsområdet Avdeling for gjensidige internprisavtaler (MAP/APA) ble fra 1. januar 2015 etablert som en selvstendig avdeling under Sentralskattekontoret for Storbedrifter (SFS). Den er lokalisert ved kontoret til SFS i Sandvika. Avdelingen har fått delegert ansvar fra Finansdepartementet til å ivareta rollen som kompetent myndighet i saker som behandles etter gjensidig avtaleprosedyren (Mutual Agreement Procedure MAP) i skatteavtalene og som gjelder internprising etter skatteavtalens artikkel 9 eller tilordning av fortjeneste til fast driftssted etter skatteavtalenes artikkel 7. For særskattepliktige selskaper som lignes ved Oljeskattekontoret er Finansdepartementet kompetent myndighet. MAP APA avdelingen og Oljeskattekontoret Skattedirektoratet TP rapport for

6 bistår departementet i saksforberedelsen og gjennomføringen av MAP sakene på dette området. Ansvarfordelingen. MAP instituttet omfatter både håndtering av enkeltsaker om anvendelse av skatteavtalens ulike materielle bestemmelser og generell tolking av ulike skatteavtalebestemmelser. Ansvaret som kompetent myndighet for MAP saker etter skatteavtalene er fordelt mellom Finansdepartementet, SKD v/rettsavdelingen og MAP APA avdelingen ved SFS. Departementet har ansvaret for MAP saker som gjelder tolking og generell forståelse av ulike skatteavtalebestemmelser. Andre enkeltsaker enn de som gjelder internprising / tilordning av fortjeneste til fast driftssted (artikkel 9 og 7), behandles av departementet eller SKD v/rettsavdelingen. Enkeltsaker som reiser prinsipielle spørsmål eller som gjelder beløp av stor provenymessig betydning skal avklares med departementet. Hva er MAP? I enkeltsaker er gjensidig avtaleprosedyren (MAP) en rettslig ordning nedfelt i skatteavtalene som skattyter kan iverksette dersom han anser det sannsynlig at en av statene gjennomfører/vil gjennomføre beskatning overfor ham i strid med skatteavtalen. På avdelingens ansvarsområde vil MAP ordningen i praksis bli aktuell dersom skattemyndighetene enten i Norge eller i et utland som Norge har skatteavtale med, gjør fravikelse av den skattbare fortjenesten som et nasjonalt konsernselskap eller en nasjonal filial rapporterer. Dette kan resultere i internasjonal dobbeltbeskatning av konsernet eller selskapet. MAP ordningen er en tvisteløsningsmekanisme som skattyter kan påberope i tillegg til, eller som et alternativ til, de rettsmidler som ellers er tilgjengelig i de nasjonale rettssystemer som administrativ klage og/eller domstolsprøving. Til forskjell fra rene nasjonale rettsmidler har MAP ordningen den fordel at man i én operasjon kan få en flernasjonal løsning av prisingseller tilordningsspørsmålet, slik at internasjonal dobbeltbeskatning unngås. Til gjengjeld gir MAP ordningen ikke noen rettslig garanti for at statene kommer til enighet og løser sakene, med mindre MAP bestemmelsen i skatteavtalen har en påbygning om at skattyter kan bringe uløste spørsmål inn for et voldgiftspanel hvis beslutning deretter skal nedfelles i en MAP løsning mellom statene. Foreløpig er det bare i skatteavtalene med Storbritannia og Nederland at det er inntatt en slik voldgiftsordning. MAP eller nemnds/domstolsbehandling? Det er skattyters valg om han vil påberope MAP ordningen eller de nasjonale rettsmidler, evt. om han ønsker mulighet for behandling etter flere spor. Parallell behandling er imidlertid ikke hensiktsmessig eller ønskelig og Norge tillater ikke dette. Skattyter har dermed i utgangspunktet herredømme over sine rettsmiddelvalg, mens kompetent myndighet bestemmer iverksettelse og gjennomføring av MAP prosessen. Det er nokså vanlig at skattyter tar nødvendige skritt for å avbryte søksmålsfrist etter nasjonale regler og også anmoder om at saken behandles i MAP. Ofte ønsker skattyter da at søksmålet stilles i bero i påvente av om MAP prosessen leder til en løsning. Dersom det ikke skjer, iverksettes domstolsbehandlingen. Inntektsforhøyelser i Norge eller i utlandet kan bli MAP-saker. MAP sakene som avdelingen befatter seg med gjelder for det første inntektsforhøyelser som norske skattekontor gjennomfører overfor norske selskaper eller filialer; relatert til deres transaksjoner eller disposisjoner med nærstående konsernselskaper eller utenlandske hovedkontor eller filialer. I disse tilfellene går MAP prosessen ut på å vurdere og eventuelt komme til enighet med den andre statens kompetente myndighet om og i hvilken utstrekning den norske inntektsforhøyelsen er berettiget og skal medføre en korresponderende nedsettelse av inntekten hos transaksjonsmotparten i det andre landet. Den annen del av MAP porteføljen Skattedirektoratet TP rapport for

7 gjelder saker hvor det er en utenlandsk skattemyndighet som har foretatt en inntektsforhøyelse overfor et selskap eller filial som er hjemmehørende der; relatert til deres transaksjoner eller disposisjoner med et nærstående konsernselskap, hovedkontor eller filial i Norge. I disse tilfellene går MAP prosessen ut på å vurdere og eventuelt komme til enighet med den andre statens kompetente myndigheter om og i hvilken utstrekning den utenlandske inntektsforhøyelsen er berettiget og skal medføre korresponderende nedsettelse av inntekten hos transaksjonsmotparten i Norge. Fremadrettede prisingsavtaler (APA). Avdelingen har også fått delegert fra Finansdepartementet oppgaven med å inngå bilaterale fremadrettede prisingsavaler med myndigheter i andre land; vanligvis kjent som Advanced Pricing Agreements (APA). Dette har sin bakgrunn i at Finansdepartementet fra 2011 har ønsket å legge til rette for en slik bilateral forhåndsavklaring av prisingsmetodikk for konsern som ønsker dette. Bilaterale APA innbyr til en tett dialog og åpenhet mellom konsern og skattemyndighetene, bedre forståelse av virksomheten, unngåelse av internasjonal dobbeltbeskatning, bedre forutberegnelighet for skattyter og redusert behov for etterkontroll. Bilaterale APA inngås mellom to lands kompetente myndigheter på grunnlag av skatteavtalens bestemmelser om MAP. Etter at oppgaven ble tillagt MAP APA avdelingen fra 1. januar 2015 har det vært et ønske å legge til rette for en større utbredelse og bruk av APA ordningen. Verdsettelseskompetanse. Ved opprettelsen av MAP APA avdelingen ble det lagt opp til at avdelingen skulle bygge opp et fagmiljø med særskilt kompetanse innen verdsettelse. Verdsettelse og internprising kan ses på som distinkte fagområder, men verdsettelse inngår samtidig som en nødvendig forutsetning for og som en tett integrert del i mange internprisingsspørmål. Erfaring har vist at verdsettelseskompetanse er viktig i MAP og APA drøftelser med andre land. Det har vært forutsatt at den kompetansen avdelingen vil få innenfor verdsettelse skal kunne nyttiggjøres av andre deler av skatteetaten i deres løpende oppgaveløsning. 5.2 Oppbemanning av avdelingen i 2015 MAP APA avdelingen ledes av avdelingsdirektør Arthur Kristoffersen og har ved utgangen av 2015 totalt 10 ansatte, hvorav den sist rekrutterte tiltrådte i 1. mars Dette er i samsvar med oppbemanningsplanen for avdelingen. Avdelingen er bemannet av 7 siviløkonomer, 1 jurist og 2 som har kombinert utdannelse som jurist og siviløkonom. Leder og 5 saksbehandlere er rekruttert eksternt, de øvrige er rekruttert internt fra etaten. Som faglig leder for verdsettelsesarbeidet i avdelingen er tilsatt Yves Boulmer (fra 1. mars 2016), som kommer fra stilling som partner og leder av verdsettelsesområdet i Deloitte. I 2015 har det vært utført et betydelig arbeid med å bemanne opp avdelingen til 10 ansatte. 5.3 Annet MAP og APA relatert arbeid i 2015 Prosessuelle spørsmål. I arbeidet med MAP og APA sakene oppstår det en rekke spørsmål av prosessuell karakter. Disse er høyst forskjelligartet, men kan typisk gjelde spørsmål om samordning med nasjonale rettsmidler som klage og domstolsprøving, ulike forvaltningsrettslige spørsmål som for eksempel avisning av saker, skattyters involvering, innsyn eller implementering, samt utvikling av rutiner for hensiktsmessige MAP og APA prosesser, statistikk og dokumentasjon. Dette er spørsmål som må avklares løpende gjennom utvikling av nasjonal praksis/policy da det foreløpig ikke eksisterer noe nasjonalt regelverk eller nasjonale skrevne retningslinjer på området. Avdelingen bruker nokså mye tid på Skattedirektoratet TP rapport for

8 spørsmål av denne typen og har ved behov tett opp kontakt mot Finansdepartementet for avklaring av prosessrelaterte spørsmål av vesentlig betydning. Kontakt til Finansdepartementet. MAP APA avdelingen har i 2015 hatt flere møter med Finansdepartementet for å avklare og redegjøre for veivalg i materielle spørsmål av viktighet eller av stor provenymessig betydning. Løpende kontakt mot departementet er en nødvendig og integrert del av avdelingens rolle i MAP og APA sakene som gjelder særskattepliktige selskaper, men er også ellers naturlig da avdelingen har fått delegert ansvar direkte fra departementet til å utøve rollen som kompetent myndighet på saksområdet. Fremover ser avdelingen for seg at det kan være aktuelt med mer systematisert redegjørelse/rapportering til departementet om enkeltsaker. Oppfølgingsarbeidet til OECD BEPS aksjonspunkt 14: Making Dispute Resolution Mechanisms More Effective. Avdelingen har sammen med Finansdepartementet og Skattedirektoratet deltatt i FTA MAP Forum i OECD. I 2015 har MAP Forumet avholdt to møter der det særlig har vært arbeidet med å utvikle nye, felles internasjonale standarder for offentlig rapportering til OECD om fremdrift, gjennomføring og løsning av MAP saker. I 2016 og 2017 vil Forumet gjennomføre peer review av alle land som har forpliktet seg til å oppfylle minimumsstandarden i BEPS aksjonspunkt 14. Møteaktivitet. Avdelingen har i 2015 hatt flere møter med skattytere og deres rådgivere, samt stilt på flere seminarer arrangert av rådgivningsmiljøene, og redegjort for MAP og APA ordningene. MAP APA avdelingen har vært og er representert i TP-Board i TP Riksprosjekt. Spesifikt om verdsettelsesarbeidet Verdsettelsesgruppen i MAP/APA ble etablert i annet halvår 2015 med tre nyutdannede medarbeidere, alle siviløkonomer med fordypning i finansfag. Yves Boulmer er rekruttert som faglig leder av verdsettelsesgruppen med tiltredelse 1. mars Han har over 20 års erfaring med fagområdet; de siste 10 år som partner i Deloitte og med lederansvar for verdsettelsesområdet. Høsten 2015 har de tre i verdsettelsesgruppen i MAP/APA arbeidet tett med TP-miljøet ved SFS i Moss og Sandvika i saker om verdsettelse av selskaper, aksjeposter, varemerker og andre immaterielle eiendeler, samt prising av konserninterne lån og tjenester. Gruppen er også involvert i arbeidet med MAP og APA saker. Fra 2016 legges det opp til et tett faglig samarbeid mellom verdsettelsesgruppen i MAP APA og verdsettelsesmiljøet ved SFS i Moss. Det legges også opp til at verdsettelsesmiljøene hos SFS bidrar aktivt i verdsettelsesgruppen under Riksprosjekt TP. I oktober ledet verdsettelsesgruppen i MAP/APA en Nordisk workshop der TP- og verdsettelsesmiljøer fra skattemyndighetene i Sverige, Danmark og Finland var representerte. I løpet av workshopen presenterte hvert land hvordan verdsettelses- og TP-arbeidet ble organisert i de respektive landene, og det ble det tatt opp alt fra brede problemstillinger knyttet til revidert OECD TPG, samt mer spesifikke diskusjoner rundt metodikk og teorier om finansiell verdsettelse. Workshopen var vellykket og det vurderes å gjøre den til et årlig nordisk arrangement. Resultatet av arbeidet med gjensidige internprisingsavtaler fremgår av pkt. 10. Skattedirektoratet TP rapport for

9 6 Interprisingsgruppen i Skattedirektoratet Etter en omorganisering i regionavdelingen, etableringen av riksprosjekt TP samt etablering av en MAP-APA avdeling under Sentralskattekontoret for Storbedrifter mistet Skattedirektoratets TP-gruppe (TP-teamet i SKD 1 ) sitt formelle grunnlag selv om det fremdeles ble utført arbeid knyttet til internprising i Skattedirektoratet. Arbeid relatert til transfer pricing håndteres i dag i følgende seksjoner Seksjon for Foretaksskatt i rettsavdelingen samt Seksjons for metodeutvikling og Seksjon for Innsats i Regionavdelingen. Etableringen av gruppen skal sikre at et viktig område som internprising har fokus i Skatteetaten samt at området blir godt fulgt opp. Ved å samle alle miljøene som direkte eller indirekte jobber med internprising i Skattedirektoratet sikres at området koordineres på en mer tilfredsstillende måte. Internprisingsgruppen i SKD har bl.a. følgende oppgaver: Analyseoppgaver. Grunnlaget for oppfølging av internprisingsområdet skal blant annet være analyser av skattytermassen med kontrollerte transaksjoner, samt innsatsen på området. Analyser er nødvendige for å sikre en overordnet og strategisk tilnærming til området. Internprisingsgruppen er ansvarlig for at det innsamles og sammenstilles informasjon som grunnlag for analysene. Det strategiske veivalget vil blant annet bli foretatt ut fra foretatte analyser. Gruppen har det overordnede ansvaret for risk management på området. Rettsanvendelsen er viktig å avklare på internprisingsområdet. Internprisingsproblematikk har de seneste årene ofte vært gjenstand for rettsprosesser. Internprisingsgruppen følger rettsanvendelsen på området, og sørger for at utviklingstrekk kommer til uttrykk i form av bl.a. uttalelser, endringer i Lignings-ABC, domskommentarer mv. Regelverksutvikling mv. Gruppen skal vurdere og fremme regelverksutviklingstiltak etter andres (Finansdepartementet, OECD herunder BEPS, driftsenhetene mv.) eller eget initiativ, utarbeide forslag til regelendringer, utarbeide høringsutkast mv. Styringsoppgaver. Gruppen skal komme med innspill til fagdialogen og styringsdialogen, samt komme med innspill til styringsparametre. Dialogene skal brukes aktivt. Administrasjonsoppgaver. Internprisingsgruppen, i samarbeid med Riksprosjekt internprising (TP), er ansvarlig for vurdere behov for ulike databaser og software, samt andre hjelpemidler som bør stilles til rådighet i forbindelse med arbeidet med internprising, herunder ta kontakt med forskjellige leverandører, foreta anbudskonkurranser sammen med innkjøpsavdelingen mv. Gruppen er også ansvarlig for å administrere tilganger til de ulike databaser og software. Rådgivningsoppgaver. Internprisingsgruppen er faglig sammensatt slik at det kan utføres rådgivning overfor Retts- og nemndsenheten. Det er derfor nødvendig at det er spesialkompetanse i gruppen. I tillegg skal gruppen ha ansvar for internprisingsavsnittet i Lignings-ABC, RF-1123 (oppgave for kontrollerte transaksjoner) med rettledning, SKDs 1 TP-teamet i Skattedirektoratet ble etablert i mars 2009, bestående av medarbeidere fra Seksjon for foretaksskatt i Rettsavdelingen (REFS) og Seksjon for kontroll i Regionavdelingen. TP-teamet ble sammensatt slik at teamet kunne dekke hele fagområdet. TP-teamet rapporterte til styret i TP-teamet, som bestod av lederne av de deltakende seksjoner. Videre hadde TP-teamet (REFS) ansvaret for Mutual Agreement Procedureforhandlinger (MAP) iht. OECDs modellavtale artikkel 25. Hovedansvaret for MAP lå hos Finansdepartementet. TP-teamets oppgaver fremgår av forskjellige årsrapporter for internprisingsområdet. Skattedirektoratet TP rapport for

10 retningslinjer for dokumentasjon mv. Gruppen skal kunne bistå i håndteringen av rettssakene innenfor internprisingsområdet. I tillegg skal gruppen vurdere spørsmål om bruk av rettsmidler mot avgjørelser truffet av tingrettene og lagmannsrettene. Medieoppgaver. Gruppen skal ha det overordnede ansvaret for mediestrategien i samarbeid med kommunikasjonsstab på området, herunder ansvaret for den interne og eksterne årsrapporten for internprising. Kompetanse og metodikk. Gruppen skal, i samråd med Riksprosjekt internprising (TP), samordne det overordnede ansvaret for kompetanse og metodikkutvikling innen internprisingsområdet, herunder en hensiktsmessig etterlevelsesmetodikk. Kontrollaktivitet. Ansvaret for kontrollaktiviteten ligger hos Riksprosjektet, enten som enkeltsaker eller som kontrollprosjekter. Riksprosjektet foreslår og iverksetter kontrollprosjekter for å fremme kompetanseutvikling i etaten, og for å fremme kontroll av områder som har vært lite prioritert mv. Internprisingsgruppen i SKD bidrar til å sikre at kontroll- og veiledningsaktiviteten pågår i overensstemmelse med Skatteetatens overordnede metoder og strategier på området. Det vil blant annet si at prosjektene skal fremme samhandling mellom deltakende driftsenhetene, være kompetanseutviklende for etaten, kontoret og/eller den enkelte medarbeider. Videre skal det sikres at det skrives kontrollveiledninger. Dette gjøres i dag via oppdragsbeskrivelsen til Riksprosjektet. Internprisingsgruppen i SKD kan foreslå kontrollprosjekter overfor Riksprosjektet ved prosjektleder. Samhandling med andre etater og organisasjoner. Det er viktig å samhandle med andre etater og organisasjoner for å gjøre internprisingsarbeidet best mulig. For eksempel bør det samarbeides med Toll, som også kontrollerer transaksjoner over landegrensene. Videre bør det være jevnlig dialog med Finansdepartementet for å sikre at internprisingsarbeidet er i overensstemmelse med Finansdepartementets mål for området. Internasjonal samhandling. For et lite land som Norge er det viktig å ha et samarbeid vedrørende kompetanseutvikling i bred forstand. De nordiske landene har tradisjon for samarbeid, og samarbeider på internprisingsområdet om å arrangere felles seminarer, foreta felles analyser, erfaringsutvekslinger mv. Internprisingsgruppen deltar i Nordisk TP, samt andre fora, herunder IOTA, OECD mv., enten med deltakere fra Gruppen eller med utpekte representanter fra etaten. 7 Riksrevisjonen Riksrevisjonen har foretatt en forundersøkelse av Skatteetatens innsats på internprisingsområdet for å avgjøre om det skal gjennomføres en fullstendig forvaltningsrevisjon. Den har riksrevisjon orientert Finansdepartementet om at det startes opp en hovedanalyse av området. 8 Land-for-land rapportering Tiltakspunkt 13 i BEPS-handlingsplanen gjelder blant annet innføring av land-for-landrapportering for store internasjonale konsern. Formålet med denne ordningen er å gi skattemyndighetene informasjon som kan brukes til risikoanalyser og kontrollutvelgelse på internprisingsområdet. Skattedirektoratet TP rapport for

11 Det er i utgangspunktet morselskapet i konsern med konsolidert omsetning på mer enn 750 millioner euro i inntekståret som skal levere rapporten. Rapporten skal leveres første gang i slutten av 2017 og at den skal inneholde opplysninger om inntektsåret Blant annet følgende opplysninger skal gis: Hvilke skattejurisdiksjoner konsernet har virksomhet i For hver enkelt jurisdiksjon skal følgende opplyses: o Omsetning Fra nærstående parter Fra uavhengige parter Totalt o Overskudd/tap før skatt o Betalt inntektsskatt o Påløpt skatt i inntektsåret o Bokført egenkapital o Akkumulert fortjeneste o Antall ansatte o Sum materielle eiendeler For hvert enkelt selskap skal det avkrysses hva slags virksomhet/funksjon(er) som bedrives Informasjon fra norske rapporteringspliktige selskaper skal utveksles til andre lands skattemyndigheter, og tilsvarende skal innrapportert informasjon til utenlandske skattemyndigheter om norske datterselskaper utveksles til Norge. Det er denne informasjonen vi skal bruke som supplement til risikoanalyser og utvelgelse på TP-området. SKD har satt i gang et prosjekt for innføring og bruk av land-for-land-rapporteringen i Norge. Skattedirektoratet TP rapport for

12 9 Driftsenhetenes innsats For TP-saker tilstrebes en integrert saksbehandling, dvs. at sakene løses i team hvor den juridiske kompetansen er tilstede allerede i ettersynsfasen. Det er derfor mest hensiktsmessig å måle resultatet av innsatsen ved hjelp av fattede vedtak. Opplysninger om varslede endringer av ligningen, klagenemndssaker, forhandlingsløsning under likning og domstolsbehandling er tatt med i rapporten for å si mer om årets aktivitet. I tillegg sier blant annet status for sakene samt domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. 9.1 Status for vedtak Status Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet Antall Etterberegnet saker beløp saker beløp saker beløp Endelig vedtak Påklaget/prosess Totalt Tabell 3: Status for vedtak fattet i 2013, 2014 og 2015 Tabellen viser at betydelige endringsbeløp for alle årene ikke blir påklaget. 9.2 Vedtak pr. tema Antallsmessig er det i 2015 er det som for 2014 flest saker vedrørende allokering til fast driftssted, renteberegning, konserninterne tjenester og varekjøp/varesalg. For saker vedrørende tynn kapitalisering gjelder også for 2015 at det er få saker med store forhøyelser. Det samme gjelder for saker vedrørende kjøp/salg av immaterielle driftsmidler. 9.3 Varsel om endring av ligning En måling av resultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker som kan strekke seg over flere år Driftsenhet Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp Antall Varslet beløp saker saker saker Totalt *OSK har ikke rapportert Tabell 4: Varsel om endring av ligning Tabell 4 gir en oversikt over varslede saker og skal ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. Tabellen inneholder kun saker som er varslet i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år. Skattedirektoratet TP rapport for

13 9.4 Behandlede klagesaker Det har for årene 2013 til 2015 vært behandlet hhv. 19, 31 og 41 klagesaker av TP-miljøene. Behandlingen av klagesaker er resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området. Antall saker Klagenemndsvedtak 2015 Opprinnelig vedtak Beløpsmessig endring Tabell 5: Behandlede klagesaker i MAP / MAP APA i Skatteetaten 10.1 Arbeidet med MAP saker i 2015 Arbeid med igangværende og nye MAP saker er videreført og ved utgangen av 2015 er arbeid er nå påbegynt i flertallet av sakene i porteføljen 16 nye anmodninger kom inn i Per er 11 av disse akseptert antatt som MAP sak og 5 er foreløpig ikke akseptert/initiert. Ikke initierte MAP-saker omfatter (1) fristavbrytende MAP anmodninger fra skattyter (men hvor skattyter foreløpig ikke ønsker at MAP iverksettes), (2) notifisering fra annet lands kompetent myndighet om at de har mottatt en MAP anmodning fra utenlandsk skattyter som vil kunne lede til MAP med Norge på et senere tidspunkt, og (3) innkomne MAP anmodninger hvor avdelingen vurderer om det er grunnlag for behandling i MAP. Endringssaker som retter seg mot transaksjonsmotparter i flere land, vil det kunne bli flere MAP-saker basert på én endringssak i Norge. 7 møter med utenlandsk kompetent myndighet for å drøfte MAP saker er gjennomført i To møter ble avholdt med Finland og videre var det møter med Sverige, Storbritannia, Tyskland, Canada og Sveits. I møtene blir flere saker gjennomgått og drøftet. Utover dette var det pr igangværende prosesser også med Danmark, Frankrike, Nederland, Tanzania og USA. I tillegg er det avholdt en rekke møter med skattytere som er involvert i MAP prosesser. 50 MAP saker er samlet innkommet pr vedrørende internprising /tilordning av fortjeneste til fast driftssted som ikke er ferdigbehandlet. Skattedirektoratet TP rapport for

14 Antall saker mottatt og ikke avsluttet pr * Sum Art. 9 Art. 7 Art. 5/ > hvorav initierte saker > hvorav ikke-initierte saker Nye anmodninger > hvorav initierte saker > hvorav ikke-initierte saker Ferdigbehandlede saker > hvorav trukket fra behandling Antall saker mottatt og ikke avsluttet pr > hvorav initierte saker > hvorav ikke-initierte saker * Endring i antall inngående saker iht. tidligere års rapportering som følge av endringer i OECDs rapporteringsstandard Tabell 6: MAP internprisingssaker 2015 oversikt over antall saker mv. 6 MAP saker er ferdigstilt i 2015, hvorav en sak ble trukket fra behandling etter forlik i Norge. Samlet antall saker ved utgangen av 2015 var 50, hvorav 33 saker er initiert. I enkelte andre saker foreligger det ferdig fremforhandlet løsning som kun venter på formelle bekreftelser for ferdigstillelse og i ytterligere andre saker pågår det forhandlinger som vil bli videreført i planlagte møter i saker er avsluttet i I de 5 sakene har de kompetente myndigheter kommet til enighet og dobbeltbeskatningen er eliminert. I alle sakene er løsningen akseptert av skattyterne. Konsekvensen av MAP-prosessene er at opprinnelige norske og utenlandske inntektsendringer er blitt justert noe ved forhandling. Erfaringene viser at de norske og utenlandske inntektsendringene er like robuste på TP-området. Samlet inntektsforhøyelse (både i Norge og utlandet) som er under MAP behandling (initierte saker) er omtrent NOK 11,4 milliarder pr Beholdningen ved utgangen av 2015 på 35 initierte MAP saker pr fordeler seg på henholdsvis 24 saker med norske inntektsforhøyelser og 11 saker med utenlandske inntektsforhøyelser. Dette innebærer at 69 % av sakene omfatter endringsvedtak foretatt av norske myndigheter, ikke hensyntatt at én norsk justering kan medføre flere registrerte MAPsaker. Av de 24 norske inntektsforhøyelsene fordeler seg med 12 på Oljeskattekontoret, 5 på SFS, 2 SFU og 5 på Skatt Øst. SUM Antall saker Oljeskattekontoret SFS Skatt Midt- Norge Skatt nord Skatt sør Skatt vest Skatt vest - SFU Skatt øst Utlandet Tabell 7: MAP internprisingssaker 2015 oversikt over kilde, initierte saker pr Skattedirektoratet TP rapport for

15 10.2 Temaer for MAP-sakene MAP-sakene som er drøftet i 2015 omfattet ulike temaer Prising av transaksjoner etter OECD TPG artikkel 9 Finansielle transaksjoner. Det er flere saker vedrørende prising av lån og tynn kapitalisering. Det har fra norsk side vært vurdert og akseptert at norske endringssaker om lån og tynn kapitalisering som bygger på armlengdestandarden og skatteloven 13 1 aksepteres behandlet i MAP. Dette gjelder også der skattekontoret har inngått forlik i saken. Inntektsforhøyelser som følge sjablonregler for internpriser slik som for eksempel ny norsk rentebegrensningsregel i skatteloven 6 41 eller annet lovfestet avkortning av renter etter en sjablongmessig norm (f.eks. basert på forholdstall mht. krav til egenkapitalgrad) vil ikke være gjenstand for forhandling i MAP fra norsk side. Restrukturering/immaterielle eiendeler/royalty. Saker vedrørende omstrukturering ved oppkjøp samt omlegging av prisingsstrategi, herunder saker der eiendeler/ip mv. er tatt ut fra Norge. Dette omfatter også saker om omgjøring fra salgsselskap til limited risk distributør/agent/kommisjonær, samt omlegging til oppdragsforsker ved oppkjøp av norske teknologivirksomheter. Endringssakene er både tatt opp i Norge og av myndigheter i utlandet. Distributører. Det er mange igangværende saker vedrørende prising relatert til norske distributører hvor anvendelse av TNMM-metoden og bruk av sammenlikningsanalyser (benchmark) er tema. Sakene omfatter både norske og utenlandske justeringer. Flere saker gjelder tilfellet hvor salgsselskapet i en stat går med vedvarende underskudd eller gjennomgående oppnår svært lave marginer. Bakgrunnen kan også være et resultat av omlegging av prisingsmodeller eller revurdert sammenlikningsanalyse/benchmark. Selskapenes løpende vurdering av sin prisingsstrategi medfører at endringssaker også kan være initiert av skattytere. Tørrgass. Sakene vedrørende pris på tørrgass gjelder norske justeringer. I nyere kontrakter anvender selskapene gjennomgående noterte Hub priser som utgangspunkt for sine salgspriser, ofte med diverse justeringer. Det er uenighet om graden av justering og arten av justering. Tjenester/fordeling av felleskostnader/management fee. Det er flere anmodninger som vedrører prising av tjenester levert til særskattepliktige. Dette gjelder både saker om kostgrunnlag, fordelingsnøkler og påslag Tilordning av fortjeneste til fast driftssted, OECD TPG art. 7 I 2015 har det ikke vært drøftet MAP saker som har omhandlet tilordning av fortjeneste til fast driftssted etter artikkel 7. Det er færre slike saker i MAP porteføljen nå enn for en del år siden, men det kommer inn enkelte saker og da gjerne relatert til midlertidig virksomhet på norsk kontinentalsokkel Arbeid med bilaterale APA i 2015 Det har arbeidet løpende i hele 2015 i en omfattende sak om prising av tørrgass. Det har vært gjennomført en rekke tekniske arbeidsmøter med konsernet og det har også vært holdt møter der Finansdepartementet i Norge og kompetent myndighet i det andre landet er informert om status og framdrift. Oljeskattekontoret er sterkt involvert og bruker store ressurser i arbeidet med saken. Skattedirektoratet TP rapport for

16 Det inngått én ny APA avtale. Denne er inngått med Finland. Ved utgangen av 2015 er det 2 igangværende art. 9 saker og 1 igangværende art. 7 sak. I tillegg er det flere MAP-saker hvor det er sannsynlig at det kan bli anmodning om APA for senere år. Slike anmodninger er i mange tilfeller en naturlig videreføring av de løsninger som er oppnådd i MAP-saken. Dette har også vært tilfelle i tidligere saker. Sum Art. 9 Art. 7 Antall saker mottatt og ikke avsluttet per Nye anmodninger Inngåtte avtaler Under behandling per Tabell 8: APA-saker 2015 oversikt over antall saker 11 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2015 og første del av Dommene står i kronologisk rekkefølge med oppdatert informasjon fra utviklingen i de pågående prosessene. Kontorene har også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2015 som ikke fremgår av tabellen for eksempel i saker som det er inngått forlik eller saker som først er berammet til 2016/17. Nr. Rettsinstans 1 TR 2 LR Saker Stanley Black & Decker Norway AS IKEA Eiendom og Handel AS 3 HR Total E&P Norge 4 TR Saint Gobain Ceramic Materials AS 5 LR Total E&P Norge Utvalget / avsagt Utv 2016 s 1143 Utv 2016 s 649 Utv 2015 s 908 Utv 2015 s 253 Utv 2016 s 25 Utv 2014 s 1597 ikke publisert Kontor Resultat for staten Skatt øst Skatt øst Medhold Medhold Endelig Dom Emne TNMM Ulovfestet gjennomskjæring OSK Medhold X Anonymisert sammenligningsgrunnlag Skatt sør OSK Ikke medhold Delvis medhold X X Inntektsreduksjon på grunn av ikke renteberegnede internlån Fradrag kostnader konserninterne tjenester 6 TR Baker Hughes Norge Skatt Ikke Armlengdes rente på intern lån AS vest medhold ExxonMobil - OSK Medhold Renter 7 TR Produtction Norway Inc 8 TR Hess Norge AS Utv 2016 OSK Delvis Renter s medhold *TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett Tabell 9: Dommer i 2015 / 2016 I tillegg har OSK inngått forlik i 2 saker i TR og 1 i LR. Skattedirektoratet TP rapport for

17 (1) Stanley Black & Decker Norway AS (Utv 2016 s 1143) Saken gjelder internprising ved salg av elektroverktøy og tilbehør fra europeisk sentrallager / konserninternt innkjøpsselskap hjemmehørende i Luxembourg til norsk salgs- og markedsføringsselskap i samme konsern. Det norske selskapet hadde hatt et markert fall i oppnådd driftsmargin etter opprettelsen av innkjøpsselskapet i Luxembourg. Retten fant at fallet ikke hadde klar sammenheng med ytre forhold. Konsernets oppnådde vesentlig bedre driftsmarginer i Norge på konsernnivå i samme periode samtidig med at det norske selskapet hadde dårlige marginer. Det norske selskapet anførte at det innehadde lav forhandlingsstyrke og utøvde enkle salgsfunksjoner med lav risiko sett i forhold til resten av konsernet. Retten kunne imidlertid ikke se at disse anførslene var tilstrekkelig underbygd. Skattemyndighetene hadde gjennomført sin egen TNMM-analyse. I motsetning til den av det selskapet presenterte analyse, valgte skattemyndighetene Norge som søkekriterium. Skattemyndighetene hadde nemlig kartlagt at inntjeningen i denne bransje i Norge var høyere enn i andre land i Europa. Da skattemyndighetene ikke kunne finne norske grossister i samme bransje, valgte skattemyndighetene detaljister i stedet for samt la frem en analyse som dokumenterte at detaljister ikke hadde høyere inntjening en grossister. Retten la således til grunn at det norske selskaps fortjeneste var høyere i Norge enn i de landene som skattyter hadde brukt som sammenligningsgrunnlag. Retten var enig med skattemyndighetene i at de transaksjoner som selskapet anførte som sammenlignbare i realiteten ikke var tilstrekkelig sammenlignbare. Etter en samlet vurdering fant retten at det forelå skjønnsadgang. Videre kunne retten ikke se at det heftet noe vilkårlighet eller urimelighet ved skattemyndighetenes skjønnsutøvelse. Med hensyn til sakskostnadene uttalte retten at det på grunn av nettoføringsordningen ikke lenger er grunnlag for å tilkjenne staten erstatning til dekning av merverdiavgift betalt på prosessfullmektigens salær. (2) IKEA Handel og Eiendom AS (Utv 2016 s 649) Flere eiendommer var utfisjonert fra et norsk selskap til egne eiendomsselskaper som var eid av et nederlandsk morselskap gjennom et nystiftet norsk holdingselskap. Deretter ble eiendommene kjøpt tilbake av det opprinnelige eierselskapet. Tilbakekjøpet ble finansiert ved lån fra konsernets internbank i Belgia, og det norske eierselskapet satt dermed igjen med eiendomsmassen og hadde i tillegg en rentebærende gjeldsforpliktelse overfor internbanken. Fradrag for gjeldsrentene ble ikke godkjent ved ligningen. Retten la til grunn at inntektsreduksjon som følge av et konserninternt låneopptak kan falle inn under interessefellesskapsbestemmelsen i skatteloven 13-1, selv om det ikke er noe spesielt å bemerke til låneavtalens rentevilkår eller ande lånevilkår, og selv om det ikke skulle foreligge tynn kapitalisering. Den gjennomførte organisasjonsmodell med gjenkjøp av aksjene og opptak av konsernlån ville etter rettens oppfatning ikke ha funnet sted utenfor interessefellesskapet. Gjeldsfradraget hadde ført til inntektsreduksjon, og vilkårene for å anvende bestemmelsen var derfor til stede. Vedtaket også var begrunnet med ulovfestet gjennomskjæring, og tingretten vurderte også dette rettsgrunnlaget. Lagmannsretten vurderte ikke om vilkårene for ulovfestet gjennomskjæring kom til anvendelse. Dommen er anket til Høyesterett, og saken har vært behandlet i Høyesterett i siste halvdel av september Skattedirektoratet TP rapport for

18 (3) Total E&P Norge (Utv 2015 s 908) Omtalt i årsrapport for (4) Saint Gobain Ceramic Materials AS (Utv 2015 s 253) Spørsmålet var om selskapet hadde fått redusert sin inntekt som følge av at fem lån til et datterselskap i Venezuela ikke var renteberegnet, og om det var grunnlag for skjønnsmessig inntektsforhøyelse basert på skatteloven Det springende punkt var om datterselskapet hadde lånekapasitet. Retten fant at den fremlagte dokumentasjonen på vedtakstidspunktet var tilstrekkelig til å fastslå at datterselskapet hadde en svak inntjening og svak betalingsevne i den angjeldende perioden. Retten så det som mest sannsynlig at kapitaltilførselen fra Norge ble gitt for å hjelpe datterselskapet til å kvitte seg med dyre eksternlån. I den forbindelse ga det også mening at lånene fra Norge var rentefrie og langsiktige. Retten presiserte for øvrig at vurderingen av lånekapasiteten skal vurderes for hvert år og ikke bare det året lånet ytes. (5) Total E&P Norge AS (Utv 2016 s 25) Saken gjaldt krav om fradrag for utgifter til fellestjenester som et norsk selskap mottok fra sitt franske morselskap.vederlaget ble beregnet som en fast andel av datterselskapenes egne kostnader med en innlagt glideskala. En overordnet kontroll hos morselskapet skulle sørge for at prisingsmekanismen ikke fordelte flere kostnader enn hva som faktisk var påløpt hos tjenesteyter. Retten kom til at det faktiske omfanget av tjenestene ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort. Det var etter rettens syn ikke nok å vise til at morselskapet produserte og tilbød en rekke tjenester, og deretter vise til en fordelingsnøkkel, uten samtidig å sannsynliggjøre at datterselskapet hadde mottatt tjenester som samsvarte med den belastningen fordelingsnøkkelen ga. Fordelingsnøkkelen måtte være etterprøvbar ved at selskapet også ga eksempler/anslag eller estimater på nytten av de tjenestene som var mottatt. Lagmannsretten opphevet Klagenemndas skjønns utøvelse på et par punkter, der det ble funnet at nemnda hadde basert skjønnet på uriktige premisser. (6) Baker Hughes Norge AS (ikke publ) Spørsmålet var om avtalt rente på konserninterne lån var armlengdes. Det ble i forbindelse med et konserninternt aksjekjøp tatt opp to lån, hver på USD Renten ble beregnet daglig med LIBID pluss 3 %, noe som tilsvarer USD LIBOR pluss 2,875 %. Ved fastsettelsen av prisen for aksjene ble verdsettelse fra et revisjonsselskap lagt til grunn. Skatteklagenemnda la til grunn at verdsettelsen var cirka 178 MUSD for høy. Målselskapet ville dermed oppnådd en kredittrating som ville ha medført en lavere rente en avtalte LIBID pluss 3 %. Det var derfor oppnådd en inntektsreduksjon, skatteloven 13-1 kom til anvendelse. Armlengdes rente ble fastsatt til LIBID pluss 0,75 %. Oslo tingrett kom til at den avtalte prisen for aksjene representerte en armlengdes pris. Skatteklagenemndas vedtak ble dermed opphevet, og selskapets selvangivelser skulle bli lagt til grunn ved ny ligning. (7) ExxonMobil Production Norway Inc (Oslo TR dom av ) Saken gjaldt hvorvidt selskapets renteinntekt på utlån til konserninternt selskap var armlengdemessig i relasjon til sktl Retten konkluderte først med at rentebetingelsene i utlånet skulle betraktes isolert fra rentebetingelsene i en forutgående innlånsavtale. Retten gikk deretter over til å vurdere selskapets anførsel om at det i realiteten var tale om et Skattedirektoratet TP rapport for

19 innskudd, og ikke et utlån. Retten fant imidlertid ikke grunnlag for å se bort fra ordlyden i avtalen. Etter rettens syn lå den avtalte renten utenfor et armlengdeintervall, samtidig som Klagenemndas skjønn ikke kunne anses vilkårlig eller åpenbart urimelig. Staten ble etter dette gitt medhold. Dommen er anket. (8) Hess Norge AS (Utv s 1118) Saken gjaldt spørsmålet om en refinansiering av et internlån i USD to år før forfall var armlengdemessig. Selskapet anførte at refinansieringen var forretningsmessig begrunnet fordi fordelene for det norske selskapet i form av forlenget forfallstid og endring av valuta til NOK veide opp for ulempene ved økning i rentekostnadene. Retten ga staten medhold i at det var skjønnsadgang fordi inntektsreduksjonen ved de økte rentekostnadene bare kunne forklares gjennom interessefellesskapet. Retten opphevet likevel skjønnet fordi det fremstod som vilkårlig og sterkt urimelig når en ved skjønnet ikke hadde foretatt en gjennomgang av markedsopptreden ved refinansiering av gjeld for selskaper innenfor den samme ratingen. Dommen er anket av begge parter. Skattedirektoratet TP rapport for