Årsmøtekonferanse 2016, «Klok av skade?»

Transkript

1 Årsmøtekonferanse 2016, «Klok av skade?» Resymé: Stein Haakonsen Årsmøtekonferansen til Skadeforebyggende Forum og et etterfølgende årsmøte ble avholdt i Håndverkeren kurs og konferansesenter onsdag, 20. april. Med svært godt oppmøte (ny rekord!) og en rekke spennende foredragsholdere ble det delt både kunnskap og erfaringer om forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Årsmøtekonferansen er et forum hvor anerkjente fagpersoner deler kunnskap og erfaring, og peker på forebyggingstiltak og utviklingsmuligheter. Der møttes hele 67 skadeforebyggere, de fleste fra kommunal og fylkeskommunal sektor, men også fra offentlige og private institusjoner. Årets deltakerantall er ny rekord. Velkomst og innledning Daglig leder for Skadeforebyggende forum, Eva J Vaagland ønsket velkommen og innledet med noen bemerkninger om at de raske endringene som finner sted i risikobildet for tiden krever nye tilnærminger til beredskap og skadeforebygging; stikkordsmessig livsstilsendringer, demografi, migrasjon, boligmønster, pandemier, naturkatastrofer og terror. Hun presenterte de styremedlemmer som var til stede og pekte deretter på at Skafor (heldigvis) ikke er alene i skadeforebyggingsmanesjen, gitt de utmerkede øvrige skadeforebyggende institusjonene; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Helsedirektoratet, Trygg Trafikk, Brannvernsforeningen, forsikringsselskaper med flere. Hun redegjorde kort om fjorårets og kommende års aktiviteter, og trakk spesielt fram kampanjen Risikorydding, en nasjonal dugnad for tryggere hjem- og nærmiljø. Intensjonen er å øke bevisstheten på grunnplanet, altså på nivåene under det kommunale apparatet. Målet er å få med enkeltpersoner, ildsjeler, familier, nabolag, borettslag, lag og foreninger, barnehager og skoler og andre institusjoner i en dugnad for sikkerhet. Les mer om Risikorydding, og se en morsom og lærerik film på Prosjektet er grunnfinansiert av Gjensidigestiftelsen. Å planlegge beredskap Direktør i DSB, Cecilie Daae ga oss et innblikk i dilemmaene rundt beredskapsplanlegging. Hun kan for øvrig også trekke veksler på sin bakgrunn både fra Helsedirektoratet og fra Sivilforsvaret.

2 DSB s tre roller er; fagorgan, regelverksforvalter og iverksetter. I tillegg kommer samordningsansvaret. Horisontal og vertikal samordning av beredskap og tiltak må til for å lykkes. DSB s visjon er Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. Hun medgikk at DSB ikke er helt der enda, og at direktoratet ikke er synlig nok per i dag. Men det er en klar målsettingen å bli mer synlig! Et retorisk spørsmål fra Daae: Er vi på rett vei? Er Norge tryggere i dag enn 22. juli 2013? Det er ikke lett å svare på dette; det foreligger lite forskning, og risikobildet endrer seg stadig! Vi står ifølge Daae ovenfor et utfordrende og sammensatt nasjonalt risikobilde: Klima, terror, helse, teknologi, tillitt, sikkerhetspolitikk og økt migrasjon er noen av de temaer som krever økt oppmerksomhet. Hun stilte spørsmål ved hvordan store/lille Norge bør møte disse beredskapsmessige utfordringene, hvorav flere kan inntreffe samtidig. Daae s nøkkelord er varsling, koordinering og kommunikasjon. Håndtering av situasjoner bør være kjedebasert, fra individnivå til regjeringsnivå. Daae redegjorde for et oppdrag fra Justis og beredskapsdepartementet; Nytt oppdragssystem for brann- og redningsoppdrag. DSB mener å ha løst dette oppdraget godt. Hun berømmet for øvrig flere kommuner som har kommet langt med troverdige ROSanalyser. Men Daae mente at DSB ikke er helt i mål enda når det gjelder utbredelsen av allmenn bevissthet om det nasjonale sikkerhetsbildet (se ovenfor). Hun spør seg om den norske kriseberedskapen er tilpasset dagens og morgendagens utfordringer; flyktningestrømmer, pandemier, terrorfare, klimaskader. Hun mente også at det i er viktig å skille klart mellom skader som skyldes forsett, ulike grader av uaktsomhet, og plutselige og uforutsette skader. Hvem skader seg hvor og hvorfor? Professor ved Karlstad Universitet Ragnar Andersson, delte sin innsikt i skadeepidemiologi og tanker om skadeforebygging. Han påpekte at alle skader seg, likevel er barn, unge og de eldre sterkt overrepresentert. Sistnevnte gruppe er også økende i antall i de nærmeste tiårene. Andersson pekte på at den menneskelige faktor gjerne får skylden for skadene, men framholdt at det bare er én faktor blant flere; endringer i miljøet, aktiviteter, utilstrekkelig skadeforebygging, for å nevne noe.

3 Han viste til at skadebildet kan se uendret ut på kort sikt, men at det i et lengre perspektiv kan være dramatiske endringer. Han brukte introduksjon av industri og motorkjøretøy som eksempler; skadefrekvensene når en topp like etter introduksjonen, for så falle i takt med tilvenningen til det nye fenomenet, Risk Society Transition. Nye epidemiske utfordringer på hjem- og fritidsarenaen er utbredelsen av risikosporter, livsstilsendringer, aldrende befolkning og selvskading. Han viste også til at noen risikoer er relatert til geografi og fattigdomsproblematikk; det dør langt flere av naturkatastrofer i fattige land enn i rike land. Alder har også mye å si for hvilke skademekanismer som er mest vanlige. Eksempelvis dør det flest barn av akutt forgiftning, mens selvskading og selvmord synes å være mest vanlig blant ungdom, og seniorene er mest utsatt for fallskader. Når det gjelder kjønn er menn gjennomgående mer utsatt for ulykker enn kvinner. Eldre, uføre, innvandrere og rusmisbrukere er mest utsatt for branndød. I følge Andersson er det ofte enkle tiltak som skal til for å redusere ulykkesantallene. Han viste til at noe så enkelt som myke gulv på eldreinstitusjoner. Dette har vist seg å redusere antall lårbensbrudd og andre fallskader dramatisk. Andersson mener at det ikke er lett å komme fram til effektiv skadeforebygging, og at årsakene til dette er legio; manglende samordning av planer og tiltak, sektorisering av ansvar, mangelfull samordning av statistikkføring. Han avsluttet med at det må arbeides videre mot et samordnet nasjonalt skaderegister og en nasjonal analysefunksjon på tvers av alle sektorer. Og hva med en egen sikkerhetsminister? Hva koster det samfunnet? Seniorrådgiver ved Helsedirektoratets finansieringsavdeling Kjartan Sælensminde holdt et foredrag om samfunnskostnader ved ulykker og vurderte hvilke tiltak som kunne redusere disse. Han hevdet innledningsvis at fysisk inaktivitet er langt farligere enn mange andre risikoer. Eksempelvis gir daglig sykling så bra helseeffekt at det langt overvinner helserisikoen ved bileksos og trafikkskader. Han tok utgangspunkt i Finansdepartementets rundskriv, Prinsipper og krav ved samfunnsøkonomisk analyse. Han kastet en retorisk brannfakkel da han stilte spørsmålet Er skadeforebygging viktig?. Han mente selvfølgelig at det så er, men at det også på dette feltet må husholdes med ressursene. Det bør gjøres kost/nyttevurderinger og sonderes mellom de ulike skadeforebyggende tiltakene og mellom tiltak og reparasjon. Han refererte til en rapport om sykdomskostnader hvor det var angitt både en humankapitaltilnærming og en velferdsøkonomisk tilnærming. Rapporten viste at ulykker år for år ga et produksjontap i form av tapte leveår på 10 prosent, mens tapt livskvalitet i form av sykdomsbyrde ga et tap på hele 75 prosent.

4 Sælensminde viste til slutt noen dilemmaer i valg av optimale tiltak ; 1. Hva gir best effekt for å hindre fallskader blant eldre? Bedre strøing på isete fortau for å hindre fall eller bedre ernæring og trimaktiviteter ved eldreboligene for å styrke kropp og benbygning? 2. Hvordan hindre skader ved utforkjøring? Gjøre veisystemene sikrere (midtdelere, etc), mer kontroller, bedre medisinsk behandling, bedre rehabilitering? Ofte er det ikke midler til alt sammen og man må av og til prioritere! Skadeforebygging i praksis lokal innsats Eksempel 1: Os i Østerdalen, ved kommuneoverlege i Os kommune, Helge Lund. Os: Liten bygd i Østerdalen, ikke veldig store skadeproblemer, men ressurser å spare på å redusere antall ulykker. Helge Lund ble interessert i Safe Community-modellen da han deltok på et seminar i Harstad. I Os satser man nå på målrettede, systematiske, lavkostnadsprosjekter. - Forenklet system for identifisering, registrering og klassifisering av alle typer skader - Enkle skadeforebyggende tiltak - Motivering av ordfører, kommunestyre, tekniske etater - Lage handlingsplaner og spesifikke arbeidsgrupper - Evaluere nytteverdi av tiltak annet hvert år - Måle eventuelle endringer i spesifikke ulykkeskategorier Eksempelvis viste evaluering at antall lårhalsbrudd ble halvert som følge av strøing. Antall ulykker i landbruk ble redusert etter målbevisste innsatser og informasjonskampanjer. Samfunnet sparer også en halv million kroner per lårhalsbrudd som unngås. Eksempel 2: Askim, ved leder av team folkehelse Anne Mørland Lein og SLT-koordinator Vegar Halvorsen, Askim kommune. Askim: Innflytterkommune, innbyggere, 20 prosent innvandrere. Sterkt endret fra industri og landbruksbygd til by med typiske byproblemer. Visjonen ble raskt -> Å bygge opp igjen et helt nytt samfunn.

5 Det ble etablert et trygghetsbegrep med flere fasetter og laget handlingsplaner i tråd med det. Mantra og overskrift på arbeidet er Jeg er ikke redd: - i byen. Noen tiltak: Søke om å bli sykkelby, arrangere trygghetsvandringer, trafikalt grunnkurs for innvandrere, myke tiltak for å bryte opp rusmiljøer. - hjemme. Noen tiltak: Fokus på vold i nære relasjoner, styrking av foreldrerollen, rådgivning. - for å falle og skade meg. Noen tiltak: Strøing der folk ferdes, fysiske aktiviteter for seniorer. Etter konferansen ble det holdt årsmøte i Skadeforebyggende forum. Årsberetning, årsregnskap, budsjett og tiltaksplan ble godkjent. Fire styremedlemmer var på valg alle tok gjenvalg og det ble ikke noen endringer i styrets sammensetning. Kari Aursand ble gjenvalgt som leder. Styret ble valgt ved akklamasjon. Styrets medlemmer2016 / 2017: Direktør konsernutvikling Øivind Burøy Olsen, Gjensidige forsikring Kvalitetsrådgiver, Sigrid Egeland, Oslo kommune (Undervisningsbygg) Plan og utredningssjef Tori Grytli, Trygg Trafikk Direktør Dagfinn Kalheim, Norsk Brannvernforening Helsesøster Solveig Rostøl Bakken, Harstad kommune Rådgiver Liv Marit Bølset, Ski kommune (vara) Kommuneoverlege Helge Lund, Os kommune (vara) Kommunelege Astrid Rutherford, Forum for Miljø og Helse (vara) Valgkomiteens formann Hildegunn Bjerke, Finans Norge, ble gjenvalgt. Øvrige medlemmer i valgkomiteen er Trine Staff, Høgskolen i Oslo og Akershus og Miriam Kvanvik, Trygg Trafikk. EY ble gjenvalgt som revisor.