Vinstra: Hattdalen Verdi: 3

Transkript

1 Vinstra: Hattdalen Verdi: 3 Referansedata Fylke: Oppland Kommune: Nord-Fron Kartblad: 1718 III H.o.h.: moh Areal: 374 daa Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Inventør: GGA Dato feltreg.: Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten er en del av det store elvejuvkomplekset langs Vinstra, og utgjør ei sidekløft litt øst for Skåbu. Hatta danner ei omtrent 3 kilometer lang nordvendt kløft, hvorav de to nedre ble undersøkt i dette prosjektet. Hatta faller ganske jevnt på hele strekningen ned mot samløpet med Vinstra, uten å danne fossefall eller rolige strekninger. Avgrenset lokalitet omfatter en større restforekomst av gammelskog i øvre deler. Det er registrert et kjerneområde innenfor denne lokaliteten, samt ytterligere fire kjerneområder som ligger i gammelskogsrester lenger nede langs vassdraget og ut mot Vinstradalføret. Granskog er dominerende innenfor avgrenset lokalitet, med økende innslag av bjørk oppover dalen. I tillegg forekommer bl.a. osp og furu. Vegetasjonen er middels rik, med mest blåbær- og småbregneskog, men også en del høgstaudeskog. Området vurderes som middels variert, med en del bergvegger i nedre deler, mens det er mer jevnt bratte lisider i øvre deler. Området har primært skog i aldersfase. Lokalt ovenfor Hattbrottet i nedre deler er det også sammenbruddsfase i skog på god bonitet, med mye dødt trevirke. Ellers finnes dette spredt, og kontinuiteten vurderes som svak. Gadd finnes, men sparsomt. Det er noe sluttet fjellgranskog i øvre deler, mens mye bergvegger medfører et nokså oppbrutt skogbilde i nedre deler. Lokaliteten avgrenses av hogstflater, samt en inntaksdam for kraftproduksjon i nedre deler ved Hattbrottet. Lokaliteten kan ikke betegnes som spesielt artsrik. Det forekommer litt basekrevende fjellplanter i øvre deler. På granlæger ble det påvist spredt med kravfulle gammelskogsarter, inkludert snyltekjuke (DD). Lavfloraen var ikke spesielt godt utviklet, med trollsotbeger (VU) som eneste påviste rødlisteart. I alt er det kjent 5 rødlistearter i lokaliteten (1 fugl, 3 sopp og 1 lav, hvorav 3 med status NT, 1 VU og 1 DD). Rødlisteartene er i liten grad snakk om karakteristiske bekkekløftarter. Lenger ned i kløfta, innenfor kjerneområdene som havner utenfor avgrenset lokalitet er det derimot påvist flere rødlistearter, inkludert flere høyt rødlistede bekkekløftarter. Hatta utgjør ei middels stor kløft i Gudbrandsdalen. I forhold til potensial for fuktighetskrevende arter er den ganske lovende eksponert mot nord, men den er samtidig nokså åpen og mer begrenset variasjon (forholdsvis rett, uten sidekløfter o.l.). Blant bartrærne er det mest gran i kløfta, og den hører i så måte til de mer kontinentalt pregede grandominerte kløftene i regionen (dvs. overgangsseksjonen - OC). Samtidig ligger den såpass høyt (i sin helhet over 500 m o.h., og de mer intakte gammelskogspartiene ligger over 700 m o.h.), slik at vesentlige deler havner i nordboreal vegetasjonssone. Berggrunnen er middels god. Det er spredte innslag av basekrevende arter i dalføret, men ingen konsentrasjoner eller innslag av spesielt kravfulle arter ble registrert. Avgrenset lokalitet har en en rimelig god arrondering, om enn med ei noe smal stripe i nedre del som følge av hogst på vestsiden av dalen. Vegetasjonen er til dels frodig, men med forholdsvis få rødlistearter og lite karakterisistiske, kravfulle bekkekløftarter. Samlet sett må den avgrensede øvre delen av Hatta sies å utgjøre et verdifullt bekkekløftmiljø, men det kommer klart bak mange andre kløfter i Gudbrandsdalen i verdi. Lokaliteten ligger for høyt til å fange opp de mer typiske sørboreale og mellomboreale kvalitetene for kløftmiljøer i regionen. Den er heller ikke kalkrik nok, eller har nok bergvegger til å bli interessant m.h.p. fjellplanter og andre kravfulle arter i nordboreal sone. Tidligere påvirkning har antagelig vært ganske omfattende, mens det nå er mest eldre skog i lokaliteten. Det er så langt ikke påvist spesielle kvaliteter knyttet til øvre del av kløfta som tilsier at den utgjør en viktig brikke i variasjonsbredden til kløftmiljøene i regionen. I forhold til mangelanalaysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) så dekkes i noen grad skogtypene bekkekløft og høgstaudeskog opp. Samlet vurderes lokaliteten av denne grunn til regionalt verdifull, verdi 3. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Oppland omfattet bekkekløftprosjektet 37 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet hele elvejuvet til Vinstra fra eksisterende reservat opp til Olstappen, en strekning på ca 20 km, samt det ca 5 km lange gjelet omkring Vinsterbrua på oversiden av Olstappen. Vi har valgt å splitte undersøkelsesområdet opp i 6 atskilte lokaliteter, dels som følge av fragmentering (mellomliggende arealer har ungskog/ hogstflater/inngrep), og dels nokså ulike kvaliteter. Sidevassdraget Hatta utgjør i så måte en naturlig enhet, skilt fra øvrige bekkekløftmiljøer i Vinstradalføret med ungskog, vegnett og hogstflater. Her ble dalføret fra utløpet i Vinstra ovenfor Graupesand og opp i fjellskogen rundt 800 m o.h. undersøkt og vurdert. Det aller meste av vestsiden av dalen i midtre og nedre deler mangler eldre skog, med unntak av et lite parti midtveis mellom Vinstra og Hattbrottet, og ble derfor bare overfladisk undersøkt. På østsiden er det noe mer eldre skog, men også her større ungskogspartier, særlig i midtre deler. Det er vesentlige naturverdier knyttet til gammelskogsrester i nedre deler av dalen, men disse er relativt små og fragmenterte. De beskrives derfor her bare som kjerneområder uten tilknytting til noe større verdifullt bekkekløftområde. Det samme gjelder en liten gammelskogsrest nord for Hattbrottet

2 i midtre del av dalføret, samt en lokalitet i selve Vinstradalføret, vest for Hattflata. Tidligere undersøkelser Nedre deler av Hattdalen er tidligere oppsøkt av Rolf Y. Berg den Han undersøkte da karplantefloraen, og var særlig interessert i det såkalte huldreelementet/bekkekløftelementet i denne floraen, se også Berg (1983). Blant annet fant han arter som myskemaure, fjell-lok og dvergmispel her, men ingen av de mest eksklusive bekkekløftartene for Gudsbrandsdalen. På grunnlag av disse undersøkelsene ble det registrert en lokalitet ved Graupesand i Naturbase, men denne er ikke gitt noen arealavgrensning. Selve hoveddalføret på dette partiet har både en del fysiske inngrep i form av veger og grusuttak, elva er preget av vassdagsreguleringen, samt at det er mye ungskog og hogstflater. Den registrerte naturtypelokaliteten vurderes derfor her som for dårlig dokumentert, i praksis feilaktig oppført og bør fjernes fra Naturbase. Den er derfor heller ikke inkludert eller videreført i beskrivelsene for Hatta. Beliggenhet Hatta er et mindre sidevassdrag til Vinstra, som kommer ned fra fjellet i sør, litt øst for Skåbu. Selve kløftmiljøet strekker seg fra rundt 500 m o.h. i dalbunnen til Vinstra og forsvinner på fjellet rundt Hatten, på vel 900 m o.h. Samlet lengde er på rundt 3 km, hvorav de to nedre ble undersøkt i dette prosjektet. Naturgrunnlag Topografi Hatta faller ganske jevnt ned mot dalbunnen på hele strekningen, og går verken via fossefall eller rolige strekninger. Kløfta er på det dypeste i midtre og øvre deler, med en vertikalutstrekning på stedvis over 100 meter. Det er for det meste snakk om bratte lisider med løsmasser, men bergvegger og skrenter forekommer også i midtre og nedre deler. Høyest og flest ligger på østsiden, særlig ved Hattbrottet, der det også er flere litt større vanskelig tilgjengelige, men glissent tresatte bergvegger. Helt nede er det også noen litt større vegger, men med vertikalutstrekning på bare meter. Et par mindre bekkesig kommer ned i dalen fra østsiden i nedre del, ellers er det lite av bekker og fuktsig i lisidene. Geologi Siedlecka et al. (1987) oppgir at området ligger innenfor Kvitberg-/Ørnbergformasjonen, med fyllitt, skifer, sandstein og kvartsitt. Dette kan gi grunnlag for varierende frodighet på vegetasjonen, men gjerne innslag av noe basekrevende arter. Det meste av Hatta virket ikke spesielt gunstig i så måte, men i nedre deler var det tydelig innslag av flere kalkindikatorer på bergvegger og i fuktsig. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: nordboreal 40% (ca 150daa) mellomboreal 60% (ca 230daa). Ut fra Moen (1998) burde antagelig hele Hatta blitt ført til nordboreal sone, men det er grunn til å anta at kartet der ikke fanger opp vertikalforskjellene i Vinstradalføret særlig godt. Det meste av skogen under m o.h. hører nok hjemme i mellomboreal sone, og bare øvre deler til nordboreal sone (dvs fjellskogen). Innenfor avgrenset verneforslag betyr dette at de nedre delene havner i mellomboreal sone, mens hoveddelen av arealet ligger i nordboreal sone. Klima Nordlig eksposisjon, samt at det er snakk om et delnedbørfelt innenfor ei stor elvekløft, gir et meget godt potensial for fuktighetskrevende arter. Dalføret ligger likevel såpass høyt opp mot fjellet, og trolig medfører i tillegg den jevne forma og til dels ganske gode bredden på dalen, at den ikke virket så ekstremt fuktig som en kunne håpe på forhånd. Det er/har vært utvilsomt gunstige forhold for fuktkrevende arter i kløfta, men da primært i nedre halvdel, og omfattende hogst har her i tillegg antagelig ført til noe uttørkingseffekter, slik at kløfta ikke lenger er å betrakte som de mest interessante i regionen for fuktkrevende arter. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen er noe begrenset til å være ei bekkekløft. Det er en del bergvegger i nedre og midtre del av lokaliteten, men ganske jevnt formet/eksponert og tilsynelatende uten gode betingelser f.eks. for en del bergtilknyttede, kravfulle lav og moser. Godt beskyttede fuktige skogsmiljøer mangler, men har muligens tidligere forekommet før all skogen på vestsida av dalen ovenfor Hattbrottet ble flatehogd. Øvre deler av lokaliteten har ganske jevne lisider og skiller seg økologisk sett trolig lite ut fra hva som er av andre fjellskogslier utenfor kløftmiljøer i regionen. Vegetasjon og treslagsfordeling Innenfor avgrenset lokalitet i øvre deler av kløfta er det dominans av granskog, men med økende lauvinnslag oppover i kløfta. Det er også litt furu, særlig på østsiden i nedre halvdel av lokaliteten, og litt på en rygg på vestsida, men også spredt ellers. Av lauvtrær så er bjørk dominerende, men det går også inn selje og rogn i fjellskogen. Gråor finnes langs bekken, men lite. Det er litt stor osp lokalt (ikke sjekket i felt) oppe i lia på vestsida, samt spredte trær av midlere dimensjoner lokalt på østsida. I brattskrentene ned mot Hattbrottet er det primært blåbær- og småbregneskog, dels trolig overgang mot bærlyngskog. I

3 øvre deler av dalen kommer det i tillegg inn en del storbregne- og noe høgstaudeskog. Litt rikere høgstaudeskog opptrer også på ei lita flate litt ovenfor Hattbrottet. Oppe på kanten på østsida er det bærlyngskog med en del furu. Skogstruktur og påvirkning Avgrenset lokaliteter har i all hovedsak bar- og blandingsskog i aldersfase. Læger opptrer spredt og da for det meste av unge og midlere nedbrytningsstadier, selv om enkelte sterkere nedbrutte læger også ble funnet i øvre deler. På ei lita flate litt ovenfor Hattbrottet var det delvis bestandssammenbrudd i granskogen, antagelig som en kombinasjon av god bonitet og noe utsatt beliggenhet i forhold til vind bl.a. fra tilliggende hogstflate. Kontinuiteten i dødt trevirke vurderes å være svak. Den er trolig best i midtre deler av avgrenset lokalitet, og avtar helst igjen opp mot fjellet som følge av nærhet til setrer og lengre omløpstid. Det ble i første rekke funnet læger av gran, men det forekommer også for lauvtrær som bjørk og selje. Av furu er det sparsomt med dødt trevirke. Det er sparsomt med gadd, men finnes i øvre halvdel av lokaliteten. Stående trær er av varierende dimensjoner. Berglendt topografi gjør skogen naturlig oppbrutt i nedre halvdel av lokaliteten, selv om trærne ikke oppviser spesielt stor variasjon i dimensjoner. I øvre deler blir skogen merkbart mer glissen, grantrærne får kraftig kvistdannelser helt ned mot bakken og oppviser i økende grad gulrotform. Preget av fjellskog er med andre ord tydelig. Furuskogen oppe på kanten på østsida er av en relativt sett trolig litt eldre type sammenlignet med det som er vanlig i dette høydelaget, men kan ikke betegnes som spesielt gammel. Trolig er det begrenset med trær over 200 år, selv om slike sannsynligvis finnes. Et par relativt gamle (kanskje opp mot 300 år?) grantrær ble samtidig funnet i denne skogen, samt litt dødt trevirke i ulike nedbrytningsstadier. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vinstra: Hattdalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Hattflata øst Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs nedre del av Hatta, nær møtet med Vinstra, øst for Skåbu. Dette er en liten restlokalitet omgitt av hogstflater og ungskog mot sør og vest, skogsveg i nord, samt en bratt berghammer i øst. Den ligger så vidt i kontakt med ny naturtypelokalitet i sørøst. Grensene er ganske skarpe mot alle kanter. Bekken har et ganske jevnt stritt fall ned mot lokaliteten, men det blir der noe slakere, noe som gir en viss opphopning av løsmasser m.v. Naturtyper: Lokaliteten har lauvrik blandingsskog, der gråor og gran samlet sett er vikigste treslag. Det er litt flommarkspreget parti, men bekkekløft vurderes som mest presis naturtype. På østsiden er det noen høye, omtrent loddrette bergvegger, mens det er slakere på vestsida. Vegetasjonen er stedvis høgstaudepreget, men spesielt frodig kan det ikke sies å være. I bergveggen er det innslag av tilknyttede samfunn i baserike utforminger. Påvirkning: Vinstra-vassdraget ble regulert på 1950-tallet og antagelig var det omtrent samtidig at også Hatta ble overført midtveis oppe i bekkeløfta. Noen småsig medfører at bekken trolig normalt ikke er tørr, men vannføringa er vesentlig redusert sammenlignet med det som ville vært naturlig (det så ikke ut til å være noen minstevannføring av betydning fra inntaksdammen). I tillegg er det ei hogstflate på vestsida av elva rett ovenfor lokaliteten, mens skogen rett på vestsida av bekken er mest i eldre optimalfase. Også innenfor lokaliteten er det middelaldrende skog i eldre optimalfase og aldersfase, med bare nokså ferske læger (selv om flom har medført at det har hopet seg litt opp i en tømmervase i søndre del av lokaliteten). I berget på østsida er det barblandingsskog i aldersfase. Artsmangfold: Karplantefloraen er stort sett ganske fattig og triviell. Rolf Y. Berg botaniserte langs nedre del av Hatta i 1979 og fant enkelte kravfulle arter. (Artskart 2008). Muligens kunne det vært innenfor denne lokaliteten, men det er her antatt at det i stedet primært dreide seg om gammelskogsresten i sørøst. For egen del kan nevnes funn av fjellskrinneblom langs elva. På berghamrene ble det i 2007 funnet bl.a. lungenever, grynfiltlav, kystårenever, stiftiltlav og grynvrenge, samt labbmose. Av treslag så forekommer det foruten gran og gråor, også bl.a. furu, bjørk og rogn i området. På lauvtrærne er det et brukbart utviklet ragglav-samfunn, med en del flatragg (NT) og sparsomt med småragg (VU), samt litt strylav. Av størst interesse var undersøkelser av tømmervaser i søndre del av lokaliteten, der det ble funnet både pusledraugmose, vedalgekølle (NT, sjelden på Østlandet) og råtetvedbladmose (EN). I tillegg ble det gjort et uventet funn av granrustkjuke på en furulåg, et meget sjeldent substrat for arten. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som svært viktig (A), primært ut fra funn av flere rødlistearter i ulike organismegrupper, inkludert en sårbar og en sterkt truet art. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det hadde vært klart positivt for naturverdiene om elva fikk en jevnt høyere vannføring, spesielt i tørre perioder sommerstid. I tillegg bør alle former for hogst unngås innenfor lokaliteten, og en bør være forsiktig med hogst i kantsonene på vestsiden av lokaliteten, samt at det vil være klart positivt om hogstflata mot sør ble restaurert og forvaltet som en fleraldret skog i framtida. 2 Hattflata sørøst Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs nedre del av Hatta, like ovenfor møtet med Vinstra, øst for Skåbu. Lokaliteten omfatter ei vestvendt liside med eldre granskog. Den ligger så vidt i kontakt med ny naturtypelokalitet i nordvest. Grensene er ganske skarpe mot alle kanter, i form av ungskog/hogstflater både mot vest, sør og øst, noe mer diffus mot tørrere og antatt mer triviell skog i nord. Naturtyper: Lokaliteten er grandominert med innslag av en del lauvtrær (gråor, bjørk, selje). Gammel granskog kunne også vært relevant skogtype, men beliggenheten medfører at naturtype bekkekløft her under tvil ble valgt. Det er i noen grad snakk om blåbær- og småbregneskog, men også en del fuktskog med mye skogsnelle og flekkvis en del dvergsnelle. I tillegg mindre innslag av lågurtpreget og

4 høgstaudeskog. Et par mindre bekkesig kommer ned gjennom lokaliteten, med baserike arter som gulsildre og fjellstarr. Et par bergvegger i øvre (østre) del av lokaliteten har enkelte baserike innslag. Skogen er sluttet og dimensjonene kan karakteriseres som stedvis noe småvokste trær i fuktskogen, men også av bedre dimensjoner på tørrere mark. Påvirkning: Vinstra-vassdraget ble regulert på 1950-tallet og antagelig var det omtrent samtidig at også Hatta ble overført midtveis oppe i bekkeløfta. Småsigene gjennom lokaliteten er ikke påvirket av dette. Skogen må betegnes som ganske gammel, stort sett i aldersfase, men med tydelige spor etter tidligere hogster. Det er en del dødt trevirke, men mest ferskt til en del nedbrutt. Enkelte grantrær virker seintvoksende/stagnerende, men det meste av skogen er i fortsatt ganske god vekst. Artsmangfold: Karplantefloraen er stort sett ganske fattig og triviell. Rolf Y. Berg botaniserte langs nedre del av Hatta og fant enkelte kravfulle arter. (Artskart 2008) Det antas her at dette kunne vært innenfor denne lokaliteten. Blant annet fant han dvergmispel, knerot, gulsildre, knoppsildre, fjellstjerneblom, fjell-lok og myskemaure i området. Under eget feltarbeid i 2007 ble det gjort spredte funn av noe kravfulle vedboende sopp i området, inkludert fiolkjuke, rødrandkjuke, granrustkjuke, antrodia xantha, rynkeskinn (NT) og rosenkjuke (NT). I tillegg ble gammelskogsarten skjørsigd funnet på en granlåg, samt så vidt med pusledraugmose. Av lav ble skrubbenever, lodnevrenge og kystårenever funnet sparsomt på lauvtrær. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som viktig (B), både fordi det er en ganske intakt eldre og fuktig granskog, samt funn av enkelte kravfulle og rødlistede arter. Forslag til skjøtsel og hensyn: En bør unngå alle former for hogst innenfor lokaliteten, og en bør være forsiktig med hogst i kantsonene rundt. 3 Hatta nord for Hattbrotta Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Beliggenhet: Lokaliteten ligger i midtre del av Hatta, på sørsiden av Vinstra, øst for Skåbu. Lokaliteten omfatter en eldre skogsrest som går tvers over dalen her, omgitt av ungskog både på nord- og sørsida. Det er ganske skarpe kanter mot ungskogen på sørsida, litt mer diffus som følge av interessante elementer også i ungskogen på nordsida (bergvegger på vestsida, læger i bekkefaret). Naturtyper: Lokaliteten er grandominert med innslag av noe lauvtrær, samt furu på vestsida. På vestsida er det en del bergvegger og noe lågurtpreget skog med bl.a. markjordbær og fingerstarr. På østsida er det mer fuktig granskog, dels høgstaudepreget og dels småbregneog mest blåbærskog, med innslag av litt bjørk og selje. Langs bekken opptrer spredt gråor. Påvirkning: Vinstra-vassdraget ble regulert på 1950-tallet og antagelig var det omtrent samtidig at også Hatta ble overført fra en inntaksdam litt lenger opp i dalen. Skogen på østsida må betegnes som ganske gammel, i aldersfase, men med tydelige spor etter tidligere hogster. Langs bekken og på vestsida er det også innslag av eldre trær, men i tillegg mye middelaldrende trær. Dødt trevirke finnes spredt til sparsomt, for det meste ferske til middels nedbrutte, men også enkelte mer morkne læger, bl.a en ganske grov gråorlåg som ligger tvers over bekken. Artsmangfold: Karplantefloraen er stort sett ganske fattig og triviell, og ingen spesielt interessante arter ble observert (en del myskegras og skogstjerneblom). Av størst interesse under eget feltarbeid var gråorlågen over bekken, som var voksested både for råtetvebladmose (EN) og vedalgekølle (NT). I tillegg ble det gjort ett funn av svartsonekjuke (NT) på en granlåg i lia på østsida. Litt lungenever-samfunn på rogn, med lungenever, skrubbenever, kystårenever og grynvrenge, til dels ganske frodig. Verdisetting: Lokaliteten har får under tvil verdi som svært viktig (A). Dette begrunnes i funnet av råtetvebladmose. Ut fra øvrig artsmangfold og tilstand virker det derimot mer naturlig å bare gi lokaliteten verdi viktig (nokså dårlig arrondert, en del påvirket og bare enkelte kravfulle og rødlistede arter i lave kategorier). Forslag til skjøtsel og hensyn: En bør unngå alle former for hogst innenfor lokaliteten, og en bør være forsiktig med hogst i kantsonene rundt. 4 Hatta øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Beliggenhet: Lokaliteten ligger i øvre del av Hatta, på sørsiden av Vinstra, øst for Skåbu. Lokaliteten omfatter gammelskogen som er tilbake i kløfta her, opp til den øverste, utpreget fjellskogsartede delen. Det er skarpe grenser mot hogstflater/ungskog (og inntaksdammen) mot nord, nokså skarp overgang mot fattigere skog utenfor kløfta i øst, litt diffus og usikker grense (ikke sjekket skikkelig opp i felt) mot mer ordinær skog i øvre del av kløfta i vest, samt diffus overgang mot gradvis mer åpen og ordinær fjellskog oppover dalen i sør. Naturtyper: Lokaliteten er grandominert med varierende innslag av lauvtrær og furu. I nedre deler er det en del ganske bratte og til dels høye bergvegger på østsiden. Vegetasjonen er det fattig til middels rik med blåbær- og småbregneskog, mens det er til dels høgstaudeskog på den smale og mer flate bremmen langs bekken, dels med hegg. Lenger opp blir det økende innslag av storbregne- og høgstaudeskog. Mens skogen i nedre del er til dels ganske høyvokst, slank og med et mellomborealt preg, så blir den gradvis lavere, mer glissen og med gulrotformet gran i øvre deler (typisk for nordboreal fjellskog). Lokalt litt svakt baserike bergvegger med grønnburkne, bergfrue, gulsildre, knoppsildre og rødsildre, samt labbmose. Lokaliteten er langt fra optimal som bekkekløftmiljø (for åpen) og representerer en overgang mot mer normal gammelskog. Påvirkning: Det ligger en inntaksdam for overføring av vannet i bekken i nedkant av lokaliteten. Skogen er for det mest eldre, naturskogspreget og i hogstklasse V. Et lite bestand var i tydelig sammenbruddsdfase med mye dødt trevirke på ei flate litt ovenfor inntaksdammen. Det har utvilsomt vært hogd i det aller meste av området tidligere, men for en del tid siden. Det er likevel for det meste sparsomt med dødt trevirke, om enn i ulike nedbrytningsstadier. En sti går opp lia mot nordøst fra øvre del av lokaliteten, mest brukt av dyr nå, men tydelig beregnet på annen ferdsel også tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er stort sett ganske fattig og triviell, men enkelte litt basekrevende, vanlige fjellplanter ble funnet nær elva i øvre del av lokaliteten, som antatt berg- eller skredrublom, fjellfrøstjerne, svartttopp, fjellbakkestjerne og dvergjamne. I høgstaudeskog opptrer typiske arter som myskegras, skogstjerneblom, tyrihjelm og rød jonsokblom. På granlæger ble det gjort spredte funn av granrustkjuke, granstokk-kjuke, rosenkjuke (NT), samt enkeltfunn av rynkeskinn (NT) og på en ganske grov granlåg den lite samlede arten snyltekjuke Antrodiella parasitica (DD). Rett oppe på østkanten av kløfta ble trollsotbeger (VU) funnet på ei gammel gran. Av råtevedmoser ble bare pusledraugmose funnet sparsomt. Lungenever-samfunnet var dårlig utviklet, med så vidt lungenever og lodnevrenge. Bergveg-

5 gene i nedre del er hekkeplass for rødlistet klippehekkende fugl. Verdisetting: Lokaliteten har får verdi som viktig (B). Lokaliteten er ganske stor og inneholder spredte funn av rødlistearter. Fravær av høyt rødlistede arter og velutviklede viktige bekkekkløftelementer gjør det likevel vanskelig å sette verdien høyere. Forslag til skjøtsel og hensyn: En bør unngå alle former for hogst innenfor lokaliteten. 5 Hattflata vest Naturtype: Annen viktig forekomst - Naturtypeverdi: B Hoh: moh Beliggenhet: Lokaliteten ligger i ei nordvendt li til Vinstra, øst for Skåbu og vest for samløpet med Hatta. Dette er en rufsete, noe dårlig definert lokalitet, men som har både spesielle artsfunn og spesielle naturforhold som tilsier at det er en del kvaliteter her. Avgrensning er generelt nokså diffus og uklar, men det er stort sett mot ungskog/plantefelt på de fleste kanter (noe eldre skog også flekkvis i lisidene mot øst og vest). Naturtyper: Lokaliteten består av tre ganske så ulike elementer, som naturfaglig sett trolig burde vært splittet opp, men som både ut fra kunnskapsnivå og av praktiske hensyn er slått sammen til en. I nedre del er det en liten, eldre lauvsuksesjon (mest selje). I østre del er det snakk om en liten gammelskogs rest som er grandominert og med enkelte læger. Sentrale og østre del domineres av åpne leirflater etter en stor utrasing, og kan vanskelig plasseres innenfor etablerte prioriterte naturtyper (det nærmeste økologisk sett er slik som flommarker og mudderbanker). Påvirkning: Utrasing er antagelig naturlig, selv om en ikke skal utelukke at ytre påvirkninger (hogst, veger e.l.) har medvirket. Skogen er for det meste i eldre optimalfase. Rundt har det for en stor del vært flatehogd. Artsmangfold: Lokaliteten ble delvis undersøkt i skumringa, og dels bare overfladisk vurdert som mindre relevant i vernesammenheng, og kunnskapen om artsmangfoldet må av den grunn regnes som lite tilfredsstillende. Lungenever-samfunnet virker dårlig utviklet i seljesuksesjonen, men bør kunne komme sterkere inn etter hvert som trærne blir eldre (nå bare så vidt vrenger sett). Det ble forgjeves lett etter rødlistede ragglav der, men bare vanlige arter som barkragg ble observert. I gammelskogsresten ble det på en morken låg funnet Anomoporia bombycina (VU), en sjelden og normalt kravfull gammelskogsart. De åpne leirflatene kan ha potensial for kravfulle moser og kanskje insekter, men det ble ikke forsøkt lett etter slike. Verdisetting: Lokaliteten har får under tvil verdi som viktig (B), fordi dette er et noe uvanlig miljø og i det minste en sårbar art er påvist. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er trolig å la miljøet få ligge i fred for alle typer inngrep. Bedre inventeringer både for å få mer presis avgrensing og bedre forståelse av naturverdiene er ønskelig. Artsmangfold Karplantefloraen er stort sett ganske fattig og triviell, men enkelte litt basekrevende, vanlige fjellplanter ble funnet nær elva i øvre del av lokaliteten, som antatt berg- eller skredrublom, fjellfrøstjerne, svartttopp, fjellbakkestjerne og dvergjamne. I høgstaudeskog opptrer typiske arter som myskegras, skogstjerneblom, tyrihjelm og rød jonsokblom. På granlæger ble det gjort spredte funn av granrustkjuke, granstokk-kjuke, rosenkjuke (NT), samt enkeltfunn av rynkeskinn (NT) og på en ganske grov granlåg den lite samlede arten snyltekjuke Antrodiella parasitica (DD). Rett oppe på østkanten av kløfta ble trollsotbeger (VU) funnet på ei gammel gran. Av råtevedmoser ble bare pusledraugmose funnet sparsomt. Lungeneversamfunnet var dårlig utviklet, med så vidt lungenever og lodnevrenge. Tabell: Artsfunn i Vinstra: Hattdalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Bladmoser Dicranum fragilifolium Skjørsigd 4 4 Bladmoser Rhytidium rugosum Labbmose 3 3 Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 8 8 Moser Scapania carinthiaca Ròtetvebladmose EN 8 8 Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 8 8 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 4 4 Nephroma parile Grynvrenge 8 8 Pannaria conoplea Grynfiltlav 4 4 Peltigera collina Kystårenever 8 8 Ramalina dilacerata Småragg EN 4 4 Ramalina sinensis Flatragg NT 4 4 Skorpelav Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU 4 4 Sopp vedboende Antrodiella parasitica Snyltekjuke DD 4 4 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Mucronella bresadolae Stor hengepigg 4 4

6 Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Multiclavula mucida Vedalgekølle NT 8 8 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 4 4 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 4 4 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 8 8 Avgrensing og arrondering Som nevnt under utvelgelse, så medfører en god del hogstflater og ungskog at de nedre og mye også av midtre deler av dalføret ikke vurderes som biologisk sett særlig interessante. Ved Hattbrottet er det en inntaksdam for uttak av vann tilknyttet reguleringen av Vinstra. Det er samtidig noe inngrep her (bl.a. en sti/trapp) på østsiden av elva som danner ei logisk grense. På vestsiden er det store hogstflater/unge plantefelt også et stykke videre oppover dalen, til den gjør et brekk noen hundre meter lenger opp. Der er det skarp overgang mot eldre naturskogspreget skog, som fortsetter videre oppover dalen. På østsiden er det tilsvarende eldre skog hele veien opp fra Hattbrottet. Grensetrekning for det verdifulle bekkekløftmiljøet i øvre del, mot sør, er vanskelig og diskutabel. Her er det for en del snakk om en gradvis overgang mot høytliggende og mer eksponert fjellskog uten spesielle bekkekløftkvaliteter. Muligens går det et logisk skille mot høyere lauvdominans, lite fjellgranskog og kanskje også mindre gammelskog tilknyttet et par eiendomsgrenser oppe i dalen. Mot vest er det naturlig å trekke grensa i øvre del av lisida, men nøyaktig stedfesting av denne er noe diffus, siden det er snakk om for det meste ei jevn og noe slak li. På østsiden er det derimot en skarpere og klarere overgang mellom bratt liside og flatere terreng på oversiden, der grensa bør gå litt innnenfor kanten for å fange opp overgangen og sikre en buffer. Arronderingen vurderes samlet sett som middels god. Avgrenset område har ganske homogen eldre skog, og fanger i søndre halvdel opp begge lisidene. Nordre halvdel fanger derimot bare opp østsiden og blir forholdsvis smal og utsatt for uttørking sammenlignett med hva et intakt skoglandskap her kunne ha gitt. Andre inngrep Som tidligere nevnt ligger en inntaksdam for kraftproduksjon ved Hattbrottet. Det er rester av en anleggsvei ned fra vestsida til denne, samt litt utstyr som ligger igjen her av ulikt slag. Det er likevel snakk om en ganske skarp overgang fra dammen til intakt gammelskog på øst- og nordøstsida. Det ble ellers ikke observert skogsveier, verken nye eller gamle, i eller inntil avgrenset område. På østsiden går det ned en tydelig sti fra nordøst som virker å ha vært forsiktig tilrettelagt tidligere. Vurdering og verdisetting Hatta utgjør ei middels stor kløft i Gudbrandsdalen. I forhold til potensial for fuktighetskrevende arter er den ganske lovende eksponert mot nord, men den er samtidig nokså åpen og mer begrenset variasjon (forholdsvis rett, uten sidekløfter o.l.). Blant bartrærne er det mest gran i kløfta, og den hører i så måte til de mer kontinentalt pregede grandominerte kløftene i regionen (dvs. overgangsseksjonen - OC). Samtidig ligger den såpass høyt (i sin helhet over 500 m o.h., og de mer intakte gammelskogspartiene ligger over 700 m o.h.), slik at vesentlige deler havner i nordboreal vegetasjonssone. Berggrunnen er middels god. Det er spredte innslag av basekrevende arter i dalføret, men ingen konsentrasjoner eller innslag av spesielt kravfulle arter ble registrert. Kløfta er relativt påvirket av inngrep. I sammenheng med reguleringene av Vinstravassdraget ble det også etablert en inntaksdam i Hatta nær kote 700, noe som har medført at det renner lite vann lenger ned i dalen. Samtidig er omtrent hele midtre og nedre deler på vestsida flatehogd, og det har også vært noe flatehogst på østsiden i midtre deler. De største gammelskogsrestene befinner seg i øvre deler av dalføret. I midtre og nedre deler er det i tillegg flere gammelskogsbestand på østsiden. Fragmenteringen i nedre deler er såpass stor, at det der bare er kartlagt spredte kjerneområder som verdifulle naturtyper (i alt 4 ulike områder er skilt ut), hver med innslag av en del rødlistearter, inkludert flere i høye kategorier. Den øvre delen, fra inntaksdammen og opp mot den mer glisne fjellskogen med høyt lauvinnslag utgjør en mer sammenhengende enhet. Avgrensningen er rimelig god, om enn med ei noe smal stripe i nedre del som følge av hogst på vestsiden av dalen. Grensa mot mer triviell, lite bekkekløftpreget fjellskog i øvre, søndre del er noe diffus og usikker. Innenfor avgrenset område er det noe mellomborealt preget granskog i den bratte lia på østsiden av elva, samt på små flater helt inntil elva. Lenger opp blir fjellskogspreget mer markert, med åpnere skog, skjørtegraner og høyt lauvinnslag. Der er en del bergvegger i nedre og midtre del av avgrenset kløfteparti, mens det i øvre er lite slike nede i kløfta (men litt opp mot kanten på østsida). Elva gjør en sving på seg i lokaliteten, uten at dette bidrar særlig mye til å øke variasjonen i miljøet. Vegetasjonen er til dels frodig, men ingen spesielt kravfulle karplanter ble funnet, bare enkelte noe basekrevende fjellplanter. Lav- og mosefloraen virker heller ikke spesiell, selv om enkelte noe kravfulle arter er påvist. Av sopp ble det funnet litt vedboende sopp, inkludert noen rødlistearter i lavere kategorier. Samlet sett må den avgrensede øvre delen av Hatta sies å utgjøre et verdifullt bekkekløftmiljø, men det kommer klart bak mange andre kløfter i Gudbrandsdalen i verdi. Få karakteristiske og kravfulle arter er påvist og miljøet er ikke spesielt variert. Lokaliteten ligger for høyt til å fange opp de mer typiske sørboreale og mellomboreale kvalitetene for kløftmiljøer i regionen. Den er heller ikke kalkrik nok, eller har nok bergvegger til å bli interessant m.h.p. fjellplanter og andre kravfulle arter i nordboreal sone. Tidligere påvirkning har antagelig vært ganske omfattende, i likhet med de fleste andre kløftene i regionen, men kombinert med en noe ensartet topografi, medfører dette forholdsvis svakt potensial for kravfulle vedboende arter. Det er så langt ikke påvist spesielle kvaliteter knyttet til øvre del av kløfta som tilsier at den utgjør en viktig brikke i variasjonsbredden til kløftmiljøene i regionen. I forhold til mangelanalaysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) så

7 dekkes i noen grad skogtypene bekkekløft og høgstaudeskog opp. Samlet vurderes lokaliteten av denne grunn til regionalt verdifull, verdi 3. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vinstra: Hattdalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Hattflata øst * * * * ** ** *** - ** *** ** 2 Hattflata sørøst ** ** * ** * ** ** - ** ** ** 3 Hatta nord for Hattbrotta * * * * ** ** ** - ** ** ** 4 Hatta øvre ** ** * ** * ** ** - ** ** ** 5 Hattflata vest ** * * 0 * ** ** - ** * * Totalt for Vinstra: Hattdalen ** * * ** ** ** ** ** ** ** * ** ** 0 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Berg, R. Y. 1983a. Bekkekløftfloraen i Gudbrandsdal. II. Kløftene. Blyttia 41: Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

8 Vinstra: Hattdalen (Nord-Fron, Oppland) Metunga Hatta mN 1074 Lohøa Hattdalen Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert mE mE

9 Bilder fra området Vinstra: Hattdalen Fjellskogspreget parti langs Hatta noe ovenfor Hattbrottet. Foto: Geir Gaarder Frodig lita slette like ovenfor Hattbrottet med markert sammenbrudd i granskogen. Foto: Geir Gaarder Parti langs Hatta noe ovenfor Hattbrottet med nokså ordinær noe fjellskogspreget skog. Foto: Geir Gaarder Utsnitt av avgrenset lokalitet i øvre deler av Hatta, tatt fra østsiden av kløfta over til motsatt side. Litt osp kan ses i øvre deler av lia der. Foto: Geir Gaarder