Vinstra: Lomma Verdi: 3

Transkript

1 Vinstra: Lomma Verdi: 3 Referansedata Fylke: Oppland Kommune: Nord-Fron Kartblad: 1718 III H.o.h.: moh Areal: 463 daa Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Oppland Inventør: GGA Dato feltreg.: Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse Lokaliteten er en del av det store elvejuvkomplekset langs Vinstra, og utgjør ei sidekløft litt øst for Skåbu. Lomma danner ei omtrent 2,5 kilometer lang nordvendt kløft, hvorav de øverste par hundre meterne ikke har blitt undersøkt i dette prosjektet. Kløfta er nokså grunn og åpen i øvre deler, men blir gradvis trangere og dypere ned mot samløpet med Vinstra. Avgrenset lokalitet består i praksis av to delområder i øvre og nedre deler av kløfta, bundet sammen med en smal korridor i et til dels sterkt påvirket midre kløfteparti (av hogst på østsiden av kløfta og en stor steinfylling på vestsiden). De to delområdene består i stor grad av to kjerneområder. Kløfta er vegetasjonsmessig ikke spesielt rik. Granskog, særlig av blåbær- og dels småbregnetype dominerer. Høgstaudeskog opptrer bare sparsomt og flekkvis. Det er også fragmenter av flommarksskog og såkalt bergveggsskog, primært i nedre deler. Samlet må kløfta betegnes som middels variert. Lokaliteten kan splittes i tre. I nedre del er det skog i aldersfase og dels eldre optimalfase, men særlig på sørsiden av elva nokså småvokst og grandominert. På nordsiden er det mer blandingsskog og dels litt bedre dimensjoner, men oppbrutt av bergskrenter, fuktsig m.v. I midtre deler er det lite eldre skog igjen, og en stor steinfylling tilknyttet utbyggingen av Vinstravassdraget dominerer landskapsbildet på vestsiden av dalen helt ned til bekken. På østsiden er det bare små rester av gammelskog igjen, og primært hogstflater. I øvre deler kommer det igjen inn med skog i aldersfase, primært grandominert. I den eldre skogen finnes det spredt med dødt trevirke, lokalt også litt opphopning, men kontinuiteten vurderes som svak, og det er heller ikke særlig god kontinuitet i gamle trær. Det er en inntaksdam i den eldre skogen i øvre deler rundt 680 m o.h., og elva er praktisk talt tørr nedenfor denne nedover hele midtpartier av kløfta. Artsmessig ble det ikke funnet spesielt eksklusive karplanter i kløfta, og det er trolig begrenset potensial for slike. I nedre deler var det en ganske rik lavflora på trær, inkludert arter som småragg, orenål og elfenbenslav. Det ble også gjort spredte funn både i øvre og nedre deler av kløfta av vedboende sopp, inkludert Skeletocuis chrysella i nedre deler. Totalt ble det påvist 11 rødlistearter i området (7 lav og 4 sopp, hvorav 4 VU og 7 NT). Arronderingen til avgrenset område må betraktes som dårlig, med to kjerneområder som utgangspunktet i øvre og nedre deler, samt et smalt og uthogd midtparti uten særlig verdi. På tross av inngrepene har området klare kvaliteter knyttet til bekkekløftmiljøer, inkludert flere typiske og kravfulle bekkekløftarter i nedre deler. Både i øvre og nedre deler er det også forekomst av andre rødlistede lav, samt vedboende sopp knyttet til gadd og læger av gran. Samlet sett er det klare bekkekkløftkvaliteter langs Lomma, men til dels omfattende inngrep medfører at den ikke kommer opp blant de mest verdifulle i Gudbrandsdalen. Enkelte typiske trekk ved kløftene i regionen opptrer godt til middels godt utviklet, men dekker små areal og bekkekløfta kan ikke sies å utgjøre noe sentralt ledd i variasjonen til kløftene i Gudbrandsdalen. I forhold til mangelanalaysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) så dekkes i noen grad skogtypene bekkekløft og høgstaudeskog opp, muligens også rik sumpskog. Samlet vurderes kløfta som regionalt viktig, verdi 3. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. I Oppland omfattet bekkekløftprosjektet 37 lokaliteter i Arbeidsgrenser for undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Oppland i samarbeid med Direktoratet for Naturforvaltning. Dette omfattet hele elvejuvet til Vinstra fra eksisterende reservat opp til Olstappen, en strekning på ca 20 km, samt det ca 5 km lange gjelet omkring Vinsterbrua på oversiden av Olstappen. Vi har valgt å splitte undersøkelsesområdet opp i 6 atskilte lokaliteter, dels som følge av fragmentering (mellomliggende arealer har ungskog/ hogstflater/inngrep), og dels nokså ulike kvaliteter. Elvekløfta til Lomma utgjør i utgangspunktet en naturlig adskilt enhet her, og beskrives derfor som et delområde. Bekkedalen henger direkte sammen med kløftmiljøer i hoveddalføret, men omfattende inngrep nær utløpet (ikke bare hogst, men også flere veger, broer m.v.) gjør det naturlig å se på den som en adskilt enhet. Tidligere undersøkelser Det ser ikke ut til å ha vært undersøkelser av betydning oppover langs Lomma. Antagelig har det vært sjekket så vidt etter karplanter helt nede ved samløpet med Vinstra, siden Rolf Y. Berg har spredte artsfunn langs Vinstra i dette området. På grunnlag av hans undersøkelser ble det registrert en lokalitet ved Graupesand i Naturbase, men denne er ikke gitt noen arealavgrensning, ser for øvrig kommentarer for det nærliggende området Hatta.

2 Beliggenhet Lomma er et mindre sidevassdrag til Vinstra, som kommer ned fra fjellskogen i sør, litt øst for Skåbu. Selve kløftmiljøet strekker seg fra rundt 500 m o.h. i dalbunnen til Vinstra og forsvinner gradvis mellom 700 og 800 m o.h. opp mot Lomsætrin. Samlet lengde er på rundt 2,5 km, der de øverste svakt utviklede kløftpartiene ikke ble undersøkt i dette prosjektet. Naturgrunnlag Topografi Lomma faller ganske jevnt ned mot dalbunnen på hele strekningen, og går verken via store fossefall (noen små finnes) eller rolige strekninger. Kløfta er på det dypeste i nedre halvdel, med en vertikalutstrekning på noe under 100 meter. I øvre del er det nokså slake lisider med løsmasser og bare enkelte små bergskrenter. I nedre deler er lia brattere og det er litt hyppigere med berg i dagen, uten at dette noe steder er et markert trekk ved kløfta. Enkelte litt større bergvegger finnes litt ovenfor samløpet med Vinstra, i den sørvendte sida. Det kommer bare ned små vannsig (ingen tydelige bekkefar) i kløfta på strekningen, med unntak av en liten bekk fra sørøst omtrent midtveis. Geologi Siedlecka et al. (1987) oppgir at området ligger innenfor Kvitberg-/Ørnbergformasjonen, med fyllitt, skifer, sandstein og kvartsitt. Dette kan gi grunnlag for varierende frodighet på vegetasjonen, men gjerne innslag av noe basekrevende arter. Det meste av Lomma virket ikke spesielt gunstig i så måte, men lokalt (særlig i nedre deler) var det tydelig innslag av flere kalkindikatorer på bergvegger og i fuktsig. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 80% (ca 370daa) nordboreal 20% (ca 90daa). Ut fra Moen (1998) burde antagelig hele Lomma blitt ført til nordboreal sone, men det er grunn til å anta at kartet der ikke fanger opp vertikalforskjellene i Vinstradalføret særlig godt. Det meste av skogen under m o.h. hører nok hjemme i mellomboreal sone, og bare helt øverst i undersøkelsesområdet kommer en inn i ganske tydelig fjellskog, dvs nordboreal sone. Klima Nordlig eksposisjon, samt at det er snakk om et delnedbørfelt innenfor ei stor elvekløft, gir et meget godt potensial for fuktighetskrevende arter. Den nokså grunne og litt slake formen på kløfta, samt at den bare i nedre deler er trang og dyp, tilsier likevel at mulighetene er noe mer begrenset, særlig i midtre og øvre deler. Økologisk variasjon Bekkekløfta må betegnes som middels variert. Det er forholdsvis lite bergveggsmiljøer, men litt slike i nedre deler og mer flekkvis i midtre og øvre del. Den holder ei ganske rett linje mot nordvest hele veien, og er uten sidekløfter, men gjør en liten sving nederst. En sidebekk kommer ned midtveis fra øst, ellers er det bare små fuktsig i liene. Liene er til dels nokså slake øverst, men blir brattere nedover i kløfta. Vegetasjon og treslagsfordeling Kløfta er blant de middels rike, med mest blåbær-, småbregne- samt fuktskogsmark (baserik utforming med mye dvergsnelle hadde noe utbredelse både i nedre og øvre del, her ført inn under type rik sumpskog). Høgstaudeskog finnes også, men sparsomt, samt at fattig furuskog stort sett mangler. I stedet er dette ei nokså typisk grandominert kløft, men med innslag av en del lauvtrær flere steder, både langs elva og i lisidene. Flommarksskog forekommer, men bare som små flekker på grovt substrat, langt oppe og helt nederst. Det er ubetydelig med bergveggsmiljøer i midtre og øvre deler, mens det finnes litt i nedre del, men da i artsfattige utforminger og få kravfulle og interessante arter er funnet på bergvegger i denne kløfta. Bergveggsskog med bl.a. rik lavflora finnes fragmentarisk og nokså dårlig utviklet i nedre deler av kløfta. Skogstruktur og påvirkning Området bør her splittes i tre. Nederst er kløfta ganske trang og skogen på nordsida av elva i aldersfase og eldre optimalfase, noe oppsplittet av bergvegger o.l. På sørsida er det skog av mindre dimensjoner, dels eldre optimalfase nede langs elva og nær vegen i vest, og dels aldersfase lenger opp langs elva og opp mot den store steinfyllinga. Denne skogen er samtidig mer sluttet, da det bare er enkelte mindre bergvegger helt ned mot elva her. Det finnes noe dødt trevirke i området, men for det mest ferskt til noe nedbrutt. Midtre deler av kløfta består på sørvestsiden av elva av ei eineste stor steinfylling og er derfor ikke trukket innenfor lokaliteten. Arealet på nordøstsiden er inkludert av arronderingsmessige årsaker, selv om det for det meste er snakk om ei hogstflate med bare litt ungskog. Det er en del mindre bergvegger på denne strekningen, men miljøet var heller ikke på forhånd spesielt velutviklet som bekkekløft. I øvre deler er det mer kompakt granskog i aldersfase, selv om det også her er innslag av noe eldre optimalfase (langs vegen ned til inntaksdammen), og tendenser til oppløsningsfase. Det er stedvis en del dødt trevirke, for det meste ferskt til noe nedbrutt. Innslaget av bergvegger er her færre og de er ikke større enn at det er sluttet skog rundt, slik at de blir lite eksponert for lys og tørke.det har vært enkelte mindre utrasinger i den nordøstvendte lia her, samt at også fuktsigene skaper noen lysninger ovenfor inntaksdammen, og dermed bryter litt opp det kompakte skogbildet.

3 Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Vinstra: Lomma. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Lomma nedre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: A Hoh: moh Lokalitetsbeskrivelse innlag av GGa , basert på eget feltarbeid : Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs nedre del av Lomma, like øst for Graupesand, nede i Vinstras dalføre. Lokaliteten omfatter restene av middelaldrende til eldre skog som står igjen her, omgitt av yngre skog mot vest, dels veg i sørvest, ei stor steinfylling i sørøst og øst, samt gradvis mer tørr og trolig triviell skog opp mot kanten av kløfta i nord. Grensene er dels skarpe (mot veg og fylling), dels noe mer diffuse mot mindre verdifull skog. Naturtyper: I nedre del og nede i kløfta er lauvinnslaget betydelig, mens det er mest gran i den nordvendte lia. Vegetasjonstypene varierer noe, med mye baserik fuktskog i den nordvendte lia (dels dominert av dvergsnelle). Det er også noe fattigere blåbærskog, og frodigere høgstaudespreget skog. I tillegg er det innslag av bergvegger, både sør- og nordvendte. Bekken renner stritt, dels i småfosser (men alt for små til å danne fosserøyksamfunn). Den roer seg ned nederst, og der er det tendenser til flommark (grovsteinet med gråor). Påvirkning: Lomma er regulert, i likhet med hovedvassdraget), og bare små sidebekker nedenfor inntaksdammen medfører at vannføringen er vesentlig redusert store deler av året, og trolig er bekken omtrent tørr i perioder. Skogen er generlt ikke særlig grovvokst og særlig i nedre del må den betegnes å være i bare eldre optimalfase. Lenger oppe er det nok i realiteten aldersfase, med seintvoksende trær og spredt med dødt trevirke (til dels noe morkent), selv om trærne ikke er særlig grove. Ei meget stor steinfylling tilknyttet utbyggingen av Vinstravassdraget danner grensa mot sørøst for lokaliteten. Artsmangfold: Det er samlet sett brukbar treslagsfordeling, med noe gråor i nedre deler av kløfta, samt spredt med rogn og selje, samt litt osp og furu i den sørvendte lia. Gran og dels bjørk er likevel dominerende treslag. Karplantefloraen virker ellers ikke spesielt rik, men bl.a. god forekomst av dvergsnelle indikerer noe baserike forhold, og det er derfor et svakt potensial for karakteristiske bekkekløftarter her. Av andre fjellplanter forekommer bl.a litt gulsildre i kløfta. Flere fuktighetskrevende lav opptrer. Mest interessant er kanskje elfenbenslav (VU), som ble funnet ganske rikelig på stammen av ei liggende, levende rogn oppe i kløfta (arten er meget sjelden som epifytt i Norge). Ellers var det sparsomt med både småragg (VU) og flatragg (NT) på gråor i nedre deler, og der ble også orenål (NT) funnet på døde gråorkvister. I den fuktige nordvendte granskogen var det stedvis brukbart med skjegglav på trærne, inkludert både granseterlav, sprikeskjegg (NT) og kort trollskjegg (NT). I dette partiet var det også litt vedboende sopp på granlæger, deriblant rosenkjuke (NT), rynkeskinn (NT), Skeletocutis chrysella (VU, på gammel granstokk-kjuke), granrustkjuke og antatt Antrodiella pallasii (VU). Verdisetting: Lokaliteten har får verdi svært viktig (A). Lokaliteten er ikke særlig stor og forholdsvis påvirket. Den er likevel ganske artsrik, og en rekke rødlistearter er påvist, inkludert flere sårbare arter både av sopp og lav. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det hadde vært klart positivt for naturverdiene om elva fikk en jevnt høyere vannføring, spesielt i tørre perioder sommerstid. En bør unngå alle former for hogst innenfor lokaliteten, og en bør være forsiktig med hogst i kantsonene rundt. 2 Lomma øvre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft Naturtypeverdi: B Hoh: moh Lokalitetsbeskrivelse innlag av GGa , basert på eget feltarbeid : Beliggenhet: Lokaliteten ligger langs øvre del av Lomma, et sidevassdrag til Vinstra, i området rundt inntaksdammen nedenfor Lomsætrin. Elva danner her ei lita til middels stor nordvestvendt kløft, som stort sett har gammelskog. Lokaliteten grenser ganske skarpt til ungskog i nedkant, mens det er ganske diffus grense mot tørrere og fattigere skog på kanten mot sørvest, også noe diffus grense mot mindre utpreget og mer påvirket bekkekløftmiljø i øvre del og litt mer skarp mot tørrere skog på kanten av kløfta på nordsida. Naturtyper: Det er grandominert skog, men stedvis med en del lauvinnslag (primært bjørk og gråor) langs elva og i den nordvendte, fuktige lia i midtre og øvre deler av lokaliteten. Furu er sparsom på nordsida av bekken. Bergvegger av betydning mangler. Det er flere små fossefall i elva, men ikke store nok til å gi grunnlag for fosserøykmiljøer. I den nordvendte lia er det noe fuktskog med bl.a. mye skogsnelle, dvergsnelle og gulsildre, samt blåbær- og helst også småbregneskog, men også noe høgstaudemark. Den sørvendte lia er mer tørr, trolig mest med blåbærskog. Påvirkning: Lomma er regulert, i likhet med hovedvassdraget), og inntaksdammen ligger midt i lokaliteten. Nedenfor er elva helt tørr, trolig bare bortsett fra under markerte flomperioder. Dammen er ganske liten, og bortsett fra vegen ned til denne (fra sørvest) og litt hogst tidligere inntil den (det er nå ung til eldre optimalfase på skogen der), så er det for det meste snakk om skog i aldersfase innenfor lokaliteten. Dødt trevirke finnes spredt, og lokalt ganske rikelig, men det er for det mest snakk om ferske til middels nedbrutte læger og litt gamle og morkne. Gjennomhogster har opplagt foregått i flere omganger tidligere, og i øvre deler (grensesona for lokaliteten mot øst) har det medført en skog som dels er i eldre optimalfase. I nedre del og på nordsida av elva er det til dels ganske høyvokst skog, mens det stedvis ganske gamle og seintvoksende, men ikke særlig grove trær i fuktskogspartiene på sørsida. Artsmangfold: Karplantefloraen virker ganske ordinær, og det ble ikke funnet spesielt kravfulle eller interessante arter ut over de som er nevnt (samt rødsildre). Av høgstauder typiske arter som tyrihjelm og skogstjerneblom. Av lav, så er det noe stry- og skjegglav på trærne, uten at dette elementet virker spesielt interessant (litt gubbeskjegg NT riktig nok). Lungenever-samfunnet er dårlig utviklet. Det ble lett noe etter knappenålslav og andre gammelskogstilknyttede skorpelav på seintvoksende grantrær i fuktskogen. Trollsotbeger (VU) ble da påvist i nedre deler. Det er potensial for flere rødlistede knappenålslav på gamle grantrær, uten at dette elementet virker særlig artsrikt. På læger ble bl.a. skjørsigd funnet sparsomt, samt vedboende sopp som granrustkjuke, granstokk-kjuke, hyllekjuke, rekkekjuke, rødrandkjuke, rutetømmersopp (på furu), rosenkjuke (NT), harekjuke (NT) og glasskjuke. Verdisetting: Lokaliteten har en klar verdi som viktig (B). Lokaliteten er ganske stor og intakt (bortsett fra at tørrlagt elv i nedre halvdel trekker ned), men ikke spesielt godt utviklet og med få funn av høyt rødlistede arter hittil. Forslag til skjøtsel og hensyn: Det hadde vært klart positivt for naturverdiene om elva fikk en jevnt høyere vannføring også nedenfor inntaksdammen, spesielt i tørre perioder sommerstid. En bør unngå alle former for hogst innenfor lokaliteten, og en bør være forsiktig med hogst i kantsonene rundt.

4 Artsmangfold Karplantefloraen i dalføret virker ikke spesielt artsrik. Ingen av de typiske, østlige bekkekløftartene er så langt påvist. I tillegg ser det stort sett ut til å mangle noe sørlig, varmekjært element, og også fjellelementet er dårlig utviklet (bare enkelte vanlige arter nedover i kløftene, som gulsildre og dvergsnelle opptrer). I nedre del er lavfloraen ganske rik, inkludert flere kravfulle bekkekløftarter som småragg (VU), elfenbenslav (VU) og flatragg (NT). I tillegg er det der stedvis en del strylav på trærne, inkludert sprikeskjegg (NT) og kort trollskjegg (NT). Det er dårlig med knappenålslav knyttet til gammelskog på denne strekningen, men bekkekløft-/flommarksskogsarten orenål (NT) ble funnet. I øvre deler opptrer derimot trollsotbeger (VU) som representant for dette knappenålslavsamfunnet, og det er potensial for flere kravfulle slike arter på gamle grantrær her. Derimot er det dårlig med interessante lauvskogs- og bergveggsarter på denne strekningen. Lungenever-samfunnet virker generelt dårlig utviklet i hele kløfta. Det ble ikke funnet interessante mosearer av betydning i kløfta. Gammelskogsarten skjørsigd ble påvist i øvre deler, samt at en kalkkrevende blygmose (helst holeblygmose) ble funnet på berg i nedre deler. Når det gjelder sopp, så ble ikke marklevende arter funnet i særlig grad. Antagelig er potensialet for interessante arter i denne gruppa begrenset. Både i øvre og nedre deler er det innslag av en del dødt trevirke av gran som gir levevilkår for ulike vedboende sopp. Enkelte vanlige signalart og rødlistearter som granrustkjuke, rosenkjuke (NT), harekjuke (NT) og rynkeskinn (NT) ble funnet både i øvre og nedre deler av kløfta. I tillegg ble glasskjuke påvist i øvre deler - en mindre vanlig art, samt Skeletocutis chrysella (VU) i nedre deler - en sjelden art knyttet til gamle fruktlegemer av granstokkjuke. Flere funn av ulike vedboende sopp, inkludert rødlistearter, bør kunne forventes innenfor begge deler av kløfta. Tabell: Artsfunn i Vinstra: Lomma. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Snellefamilien Equisetum scirpoides Dvergsnelle 4 4 Sildrefamilien Saxifraga aizoides Gulsildre 3 3 Bladmoser Dicranum fragilifolium Skjørsigd 8 8 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 4 Bryoria bicolor Kort trollskjegg NT 4 4 Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg NT 4 4 Heterodermia speciosa Elfenbenslav EN 4 4 Hypogymnia bitteri Granseterlav 4 4 Ramalina dilacerata Småragg EN 4 4 Ramalina sinensis Flatragg NT 4 4 Skorpelav Calicium adaequatum Orenål NT 4 4 Cyphelium karelicum Trollsotbeger VU 4 4 Sopp vedboende Antrodiella pallasii VU 4 4 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT Inonotus leporinus Harekjuke NT 4 4 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 8 8 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 4 4 Physisporinus vitreus Glasskjuke 4 4 Skeletocutis chrysella VU 4 4 Avgrensing og arrondering Lokaliteten omfatter i praksis to delområder i øvre og nedre deler av bekkekløfta, som er bundet sammen av arronderingsmessige årsaker med en korridor gjennom midtre deler av kløfta. I øvre deler er det en litt diffus grense mot mer påvirket skog opp mot Lomsætrin, samt at kløfta gradvis blir borte her. Her er det samtidig eldre skog mot sør, men grensa for lokaliteten er her satt til kanten av kløfta der topografien gir tydelig utslag på kvalitetene (fuktframspring som drenerer til kløfta). På nordøstsiden av kløfta er det generelt hogd mer, bortsett fra i ei kantsone nærmest kløfta. I midtre partier gjør den stor steinfyllinga på sørsiden at grensa for lokaliteten må trekkes langs elva her. Også nordsida av bekken er stort sett uthogd på en flere hundre meter lang strekning, men for å få sammenheng i området er det inkludert ei smal sone her, selv om denne biologisk sett har lave verdier). I nedre del danner steinfyllinga, vegnett og topografi ganske klare rammer for grensene til lokaliteten.

5 Samlet sett må arronderingen av området vurderes som forholdsvis dårlig. Særlig den smale og samtidig sterkt påvirkede midtre delen trekker ned. Heller ikke i nedre del er området særlig godt arrondert eller bevart, mens det står noe bedre til i øvre deler. Andre inngrep Vatnet fra Lomma er utnyttet i forbindelse med reguleringen av Vinstra-vassdraget og det er etablert en inntaksdam nær kote 680 oppe i dalen. Nedenfor der er elva omtrent tørr under normal vannføring, og det kommer heller ikke til særlig vann nedover kløfta fra sidebekker (annet enn litt fra en midtveis). Tilknyttet utbyggingen ble det anlagt en enkel veg ned fra vest. Det ble hogd litt rundt denne, men den gror nå igjen. Vurdering og verdisetting Lomma utgjør ei middels stor kløft i Gudbrandsdalen. I forhold til potensial for fuktighetskrevende arter er den ganske lovende eksponert mot nord, men omfattende inngrep i midtre deler og noe begrenset variasjon (forholdsvis rett, uten sidekløfter o.l.) gjør likevel at dette potensialet bare i begrenset grad blir realisert. Blant bartrærne er det mest gran i kløfta, og den hører i så måte til de mer kontinentalt pregede grandominerte kløftene i regionen (dvs. overgangsseksjonen - OC). Den ligger såpass høyt (i sin helhet over 500 m o.h.) at varmekjære element mangler, samtidig som fjellelementet er dårlig utviklet. Berggrunnen er middels god. Det er spredte innslag av basekrevende arter i dalføret, men ingen konsentrasjoner ellerfå innslag av spesielt kravfulle arter ble registrert. Det er noe bergvegger i nedre deler, færre i midtre og øvre deler. Variasjonen i kløfta er svak til middels god. Kløfta er til dels betydelig påvirket av inngrep. I sammenheng med reguleringene av Vinstravassdraget ble det også etablert en inntaksdam i Lomma nær kote 680, noe som har medført at det renner lite vann lenger ned i dalen. Samtidig ble det etablert ei stor steinfylling i midtre deler, som her dekker hele sørsiden av kløfta over en lang strekning. På motsatt side er det her i tillegg blitt flatehogd en del. De største gammelskogsrestene befinner seg i øvre deler av dalføret. I nedre deler er det også noe middelaldrende til eldre skog, men lite kompakt gammelskog. Arronderingen til avgrenset område må betraktes som dårlig, med to kjerneområder som utgangspunktet i øvre og nedre deler, samt et smalt og uthogd midtparti uten særlig verdi. Også avgrenset miljø i nedre deler av noe sammenpresset og preget av nærhet til veg, steinfylling og tidligere hogstinngrep. Det øvre delområdet gir et vesentlig mer intakt preg med stedvis kompakt gammel granskog, selv om det er her også er noe inngrep. På tross av inngrepene har området klare kvaliteter knyttet til bekkekløftmiljøer. I nedre deler opptrer flere typiske og kravfulle bekkekløftarter, som småragg (EN) og elfenbenslav (VU). Både i øvre og nedre deler er det også forekomst av andre rødlistede lav, samt vedboende sopp knyttet til gadd og læger av gran. Samlet sett er det klare bekkekkløftkvaliteter langs Lomma, men til dels omfattende inngrep medfører at den ikke kommer opp blant de mest verdifulle i Gudbrandsdalen. Flere karakteristiske og kravfulle arter er påvist, men miljøet er ikke spesielt variert og arronderingen er dårlig. Enkelte typiske trekk ved kløftene i regionen opptrer godt til middels godt utviklet, men dekker små areal og bekkekløfta kan ikke sies å utgjøre noe sentralt ledd i variasjonen til kløftene i Gudbrandsdalen. I forhold til mangelanalaysen for skogvern (Framstad et al. 2002, 2003) så dekkes i noen grad skogtypene bekkekløft og høgstaudeskog opp, muligens også rik sumpskog. Samlet verdi settes av denne grunn til 3. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Vinstra: Lomma. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Lomma nedre * ** * ** * ** ** - ** ** ** 2 Lomma øvre ** ** * ** * ** ** - ** ** ** Totalt for Vinstra: Lomma * ** * * * ** ** ** ** ** ** ** * 0 3 Referanser Artsdatabanken & GBIF Norge, internett. Direktoratet for naturforvaltning, internett. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J Lillehammer - berggrunnskart M 1: NGU.

6 Vinstra: Lomma (Nord-Fron, Oppland) lia Storhaugen 837 Graupesand Lomma Metunga mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1: Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert Metungstjønna mE mE

7 Bilder fra området Vinstra: Lomma Småvokst dvergsnelle-tyttebærgranskog på sørsiden av kløfta i nedre deler. Grana er seintvoksende og det opptrer en del kravfulle lav på levende trær, samt vedboende sopp på læger. Foto: Geir Gaarder Nedre deler av kløfta til Lomma, sett oppe fra den store steinfyllinga på vestsiden. Foto: Geir Gaarder Elfenbenslav på rogn i nedre deler av lokaliteten. Foto: Geir Gaarder Eldre granskog like nedenfor inntaksdammen i øvre deler av kløfta. Foto: Geir Gaarder