I dette dokumentet er merknader ved 2. offentlege ettersyn av kommunedelplanen for Beitostølsområdet refererte og oppsummerte.

Transkript

1 MERKNADER VED 2. OFFENTLEGE ETTERSYN I dette dokumentet er merknader ved 2. offentlege ettersyn av kommunedelplanen for Beitostølsområdet refererte og oppsummerte. Innhaldsliste Innhaldsliste... 1 Merknader frå offentlege instansar... 1 Merknader frå private... 2 Oppsummering av merknadene Turvegar Køyrevegar og vegkryss Sentrumsområde Bustadområde Hytteområde Fritids- og turistføremål Forretningsområde (bilbasert handel) og næringsverksemd (industri) Alpint S5 i A5 og A S6 i A6/L6/P3 og landskapsverknaden i Beito Barneski-område Landingsplass for helikopter Endringar innan gjeldande reguleringsplanar Prioriteringslista over fellesgode Anna Merknader frå offentlege instansar Merknadene frå Fylkesmannen i Oppland, NVE, Oppland Fylkeskommune og Statens vegvesen er lagt ved og ikkje refererte. Direktoratet for mineralforvaltning 07/ Direktoratet har ingen merknader til planen. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 1

2 Merknader frå private Ove Andersen 07/ H1, B3 og skiløyper i området: Andersen viser til at planen legg til rette for litt av ei bustadtomt og litt av ei hyttetomt på hans teig. Han er ikkje interessert i delar av tomter og ber i staden om å få ei heil bustatomt på sin teig. Eksisterande skiløype i Syvervegen er feil innteikna i plankartet. Han gir ikkje sin tilslutnad til ny skiløype som kryssar hans teig, men signaliserer at han er viljug til å kome fram til ei løysing. Anne Mette og Arild Steudel 07/ , 374 Størrtjednliheisen, A5 og A6 Jf. jnr. 211 ved fyrste gongs offentlege ettersyn. Steudel argumenterer for at gjeldande kommunedelplan ikkje er vedteke i samsvar med saksbehandlingsreglar i plan- og bygningslova og at A5 difor må sjåast på som nytt forslag i denne planen. Dei meiner også varslinga har vore mangelfull i denne prosessen og at kommunen i sine saksdokument ironiserer over hytteeigarane ved å bruke omgrep som hytter på tjukkaste Beitostølen. Konsekvensutgreiinga overbetonar positive effektar av A5 og A6 medan dei negative sidene ikkje blir tillagt særleg vekt. Ulemper som er tillagt for lite vekt er det visuelle inntrykket, ulempene ved kryssing av grøn1, området sin verdi for friluftsliv og som gangveg-adkomst til turområde og til sentrum, artsmangfald i området, inngrep ovanfor fjellgrensa og det faktum at området var LNF-område då eigedommane inntil vart etablert. Alternativet med forlenging av Carl-heisen er behandla mangelfullt. Uansett er det tale om transportheis, ikkje alpintilbod, og sett i eit slikt lys meiner dei forlenging av Carl-heisen er eit betre alternativ. Kommunen tek heller ikkje innover seg at A5 og A6 ikkje vil gi særleg betring av alpintilbodet, jf. kommentaren frå Arvid Flagestad. Ein skitrekk kan ikkje byggast utan konsesjon, og konsesjonsmyndigheitene stiller krav som Steudel er sterkt tvilande til om kan imøtekomast i dette området. Lien sameige v/ Ove Andersen 07/ SP1 Lien sameige er positive til område SP1 i planen, men dei meiner det er feil å føre veg gjennom området. Dei ynskjer tilkomstvegen lagt utanom og viser til kart. Beito Utvikling AS 07/ Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 2

3 Utleigeplikt i område for fritids- og turistføremål Beito utvikling viser til føresegnene pkt der det ma. heiter at gjennom utbyggingsavtale kan det fastsetjast andel utleigeplikt mv. Bygg og seksjonar med utleigeplikt er vanskeleg salgbare i marknaden, dei vil difor be om at dette ikkje blir gjort gjeldande for Menkelie. Dan Engelund og Karianne Bergli 07/ Endringar i reguleringsplanområdet for Stølslie II Øvrevegen Dei ynskjer område avsett til leikområde i reguleringsplanen omregulert til fritidsbustad og grøntområde nord for Beitostølen Handelshus omregulert til næringsområde. Arne Mellerud 07/ , 336 L1 og A3 Mellerud er eigar av ein fritidsbustad-eigedom i L1 og A3, der hytta er lokalisert i A3. Han bygde hytta i 1969 og hans familie har sterk tilknyting til Beitostølen og nyttar hytta svært mykje. Dei er no 20 brukarar av hytta og ynskjer å kunne bygge ut eigedommen til eige behov, noko kommunedelplanen hindrar. Familien er stor med mange vener som er ofte på Beitostølen slik at det ville bli effektiv bruk av dette sentrumsnære området dersom dei fekk bygge ut sin eigen eigedom som fritidsbustad. Den foreslåtte planen bidreg til ein uforutsigbar situasjon som kan gi mindre bruk av hytta. I jnr. 336 meddeler han at dei aksepterer utbygging til fritids og turistformål...dersom dette imidlertid også er i Øystre Slidre kommunes interesse må vi vel bare innrømme at tiden der kommersielle interesser skal vektlegges sterkere enn hensynet til vakker natur også har innhentet oss. Men han meiner at område A3 ikkje treng å omfatte deira eigedom og at planen på øvre del av eigedommen bør legge til rette for vidare utviding av fritidsbustad. Beitostølen leiligheter AS 07/ Endring i reguleringsplanområdet for Menkelie Beitostølen leiligheter AS har tidlegare søkt om omdisponering av ein bustadeigedom i Menkelie til næring. Dei viser til argumentasjonen rundt områda L3, L4 og L5 og meiner at dette i høgste grad gjeld deira sak. Erik Østli 07/ Østli foreslår: Steng Beitestølsvegen med bom. Lag vegbom i Beitestølsvegen mellom sørvestre hjørne av Gjestegården-nordvestre hjørne av Hegge leiligheter. Styr all trafikk frå Beito via Finntøppvegen og Fv.51 sørfrå til Beitostølen sentrum. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 3

4 Oppretthald skiløypa på nordsida av Beitestølsvegen ned mot Grønnebakkin og eksisterande løype. Dette er utgangsport for skiløping frå Beitostølen sentrum. Ingen vil køyre ned bakken/lysløypa på vestsida av Hegge leiligheter for å bevege seg ut i terrenget nordvestover. Turveg mot aust: Sammenføy grusvegen Liavegen-Heimre Hedalsstølen, gjerne med ein stabbestein/bom. Dette for å gi folk høve til å sykle / gå / trille barnevogn inn i stølsområda, gjennom eit terreng med mykje gjørme i dag. Skiløype Øbbørtjedn - Beito skule. Denne løysinga, som er vist i planen, er langt betre enn eksisterande trase Hansadetjednet - Beito skule. Beitobrinken vel 07/ Beitostølen må reindyrke langrenn og tur Hytteeigarane har etablert seg på Beitostølen først og fremst på grunn av langrennsproduktet. Kommunedelplanen fokuserer i for stor grad på alpin og for liten grad på turløyper. Når det gjeld turløyper har lite skjedd på 15 år medan talet brukarar har auka markant. Størrtjednliheisen S5 vil vere negativt visuelt sett og vil ikkje bidra til vesentleg betre alpin og skitrekk i lysløypa ved Hegge leiligheiter vil vere i konflikt med langrenn. Trafikkale løysingar Fv. 51 i kulvert vil gjere det mindre triveleg å køyre gjennom sentrum. Velforeninga ser heller ingen fordelar av å flytte krysset mellom Fv.51 og Beitestølsvegen. Derimot støttar dei planene om parkeringshus innan Sentr1 med avkøyring sør for Bitihorn-bygget. Lidar Utvikling SA 07/ Reservere korridor mellom Liahøvda og Mørken Lidar utvikling har skissert ein mogleg framtidig transportheis mellom Beitostølen og Mørken som går via Liahøvda. Denne er i konflikt med del av I2/MD3. Dei meiner det vil vere framsynt å reservere ein slik korridor. Ove Andersen, Bjørn M. Clason, Nils A. Dale, Odd Lien og Bjørn Santi 07/ Fortetting av hytter i Beito Det ligg 3-4 klynger med hytter i Beito. Områda er attraktive og toler ei fortetting og ein høgare utnyttingsgrad enn det kommunedelplanen legg til rette for. Dei bed om at kommunedelplan legg til rette for høgare utnyttingsgrad og fortetting i desse områda. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 4

5 Torgeir Svalesen 07/ Massedeponi og næringsområde I2/MD3 Svalesen er grunneigar av del av dette området. Han meiner området må ha avkøyring frå Fv. 51 for å kunne bli interessant og ynskjer føremålet flytt nord-vestover til området Høvdasletta på hans eigedom. Areal+ AS 07/ Areal+ representerer initiativtakarane for regulering av Tvengestølen og Hagastølen; Olle Rosendal, sameiget Oppegård / Ryengen, Knut Langli, Jarle Stærnes og Thor Hovland. Ny samleveg til SP1 og Åsestølen Dei ser postivt på at denne er lagt gjennom Skjenhauglie slik at denne trafikken blir leia utanom deira område. Tilkomstveg gjennom Tvengestølen Forslaget til kommunedelplan viser ny tilkomsveg mellom Ljomstølsvegen og den nye samlevegen til SP1, gjennom Tvengestølen-området. Dei protesterer mot dette forslaget då vegtraseen går over opparbeidde uteareal og reduserer potensialet for nye tomter og ville kunne bli ein veg med stor gjennomgangstrafikk. I samband med reguleringsplanarbeidet har dei hatt mykje dialog med kommunen om vegframføring, og kommunen har ikkje lagt fram dette forslaget for initiativgruppa. Grønåsvegen Denne er vist som gangveg i kommunedlplan-forslaget. Initiativgruppa ynskjer at denne også skal vere tilkomstveg for eigedommane inntil. Atle Hovi og Erik Grønolen 07/ Hovi og Grønolen har skrive merknaden som Beitostølen utvikling sine medlemmer i ekstern referansegruppe: Kommunen bør involvere kompetanse innan destinasjonsutvikling. Dei viser til undergangen under Fv. 51 ved Stølstunet og nye grøn 1 som døme på kva som skjer når kommunen ikkje nyttar ekstern kompetanse. Flytting av krysset mellom Fv.51 og Beitestølsvegen bør ut av planen. Opparbeiding av parkeringsplassar i sentrum må opp på prioriteringslista for fellesgode Oppgradering av skiløypa langs Beitestølsvegen frå sentrum til grøn1 må opp på prioriteringslista for fellesgode Skibru over Fv. 51 ved Markahøvda bør utsetjast og midla kanaliserast til oppgradering av grøn1, 2 og 7 og blå 1, 2, 4 og 5. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 5

6 Finntøppvegen som hovudveg og Beitestølsvegen som biveg er feil satsing. Finntøppvegen bør kun vere avlastningsveg. I1 er feil. Industriområde bør vekk frå sentrum. Landingsplass for helikopter. Planen bør setje av areal for dette. Kommunedelplanen må gi forutsigbarheit for næringa. Beitostølen Helsesportsenter v/ Rolf Stalenget 07/ Dei viser til førre uttale, jf. jnr Dei meiner prosessen har vore god og at planen bidreg til gode løysingar i BHSS sitt nærområde. Berit Gjevre for Anna Grønolen 07/ Sentr1 Anna Grønolen eig eigedommen Beitoli 3/110. Ho ynskjer ikkje tilkomstvegen søraust i Sentr1 då den vil øydeleggje hennar heim. Ho skildrar Skjenhauglie som gamle Beitostølen med kulturminne og verdiar som må takast vare på og ikkje byggast ned slik som kommunedelplanen legg til rette for. Arne Lykken og Arild Grønolen 07/ Forslag om hytteområde ved Tverråne Dei foreslår byggeområde for fritidsbustader på sine teigar 1/5 og 1/6 på vestsida av Tverråne, sør for Lykkjevegen. Arealet grensar inntil eksisterande område for fritidsbustader, består av steindekt grunn og er mindre eigna til landbruksdrift. Trond Ore Heggelund 07/ , 353 SP1 og samleveg Heggelund ser ikkje at SP1 i ei form som føreset ein tilkomstveg med slik standard som skissert er i samsvar med intensjonane i fjellgrensa. Tilkomstveg gjennom Tvengestølen Forslaget til kommunedelplan viser ny tilkomsveg mellom Ljomstølsvegen og den nye samlevegen til SP1, gjennom Tvengestølen-området. Dei protesterer mot dette forslaget då vegtraseen vil øydeleggje deira eigedom 3/102 og dele den i to. Dei støttar elles brev frå Areal+, jnr. 320, og skildrar ulike veg-alternativ i området. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 6

7 Jorunn Dombu og Harald Sangnes 07/ Dombu og Sangnes er eigarar av eigedommen som er avsett til område HF4. A5, A6 og MD1 Dei argumenterer mot skitrekk i dette området som er det mest markerte landskapselementet på Beitostølen. Det vil bli skjemmande og prege landskapsrom og synsinntrykk for store delar av Beitostølen. Kommunen er inkonsekvent når ein td. krev at bygg i FH1 ikkje skal danne horisont sett frå Beitostølen sentrum og samstundes opnar for dette. Deira eigedom ligg i tillegg rett inntil område for massedeponi, MD1, og vil miste sin verdi for dei som fritidsbustad. Eigedommen vil også bli uråd å selje då dei reknar med at planane ikkje blir realiserte slik at området blir prega av usikkerheit i lang framtid. Dei krev i alle høve at ein ikkje kan starte massedeponering i MD1 uavhengig av reguleringsplanprosess med rekkefølgeføresegner og byggeløyve. Sangnes og Dombu peiker på forlenging av Carl-heisen som eit langt betre alternativ. Dei meiner dessutan alpin i dette området vil bli lite attraktivt og at Beitostølen må satse på langrenn og tur. Gerd og Jens Bøhler 07/ Tilkomstveg gjennom Tvengestølen Denne vegen går over deira eigedom 3/101. Vegen ville dele deira eigedom på ein uheldig måte, bli liggande svært nær deira hytte og totalt øydelegge uteplassen. Dei protesterer difor mot dette og sluttar seg elles til brev frå Areal+, jnr Kai Korsen 07/ L1 og A3 Korsen er eigar av ein fritidsbustad-eigedom i L1 og A3, der hytta er lokalisert i A3. Han foreslår fylgjande: 1. Flytte skitrekket S m mot aust 2. Utvide L1 til å omfatte heile eigedommen, og helst endre formålet til kombinert formål næring og fritidsbustad 3. At planen gir høve til å vedlikehalde og ruste opp eksisterande bygningsmasse uavhengig av prosjektutviklinga på eigedommen elles. Korsen ser behovet for å sikre areal for opprusting av alpinanlegget, men meiner det bør vere tilstrekkeleg plass til både dette og ein buffer mot hans hytte utanom hans eigedom, særleg dersom ein flytter det foreslåtte skitrekket S m mot aust. Men han stiller spørsmål ved Beitostølen som alpin-destinasjon og foreslår at ein vurderer ei langrennsløype som går gjennom området og opp til løypene Rød1 og Blå2. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 7

8 Han ser også tanken bak utbygging av leiligheiter og fortetting i sentrum og avviser ikkje leiligheitsutbygging på sin eigedom. Men han ber om kombinert føremål som i andre eksisterande hytteområde der planen legg opp til ei fortetting; HF1-HF4. Korsen ynskjer å behalde og å kunne oppruste eksisterande fritidsbustad. I planforslaget ligg denne i A3, noko som på sikt føreset ei sanering. Økonomiske forhold gjer at sannsynlegheita for at området blir erverva til alpin-formål er liten. I praksis ville denne arealdisponeringa difor kun føre til eit forfall. Øystre Beitostølen vel v/ Erling Eriksen 07/ Øystre Beitostølen vel representerer hytteeigarar mellom Stølslie og Javnlie, i hovudsak langs Olevegen. Velforeninga skildrar natur, stølsdrift og høve til turgåing som området sine største kvalitetar. Dei meiner fjellgrensa må ligge fast, hensynssonene må få sterkare føresegner og områda B3, H1 og SP1 må utgå eller flyttast. Elles meiner dei planen er basert på unøyaktige temakart som utgjer eit usikkert grunnlag for så viktige og langsiktige avgjerder som det er tale om her. B3 og H1 B3 og H1 er i konflikt med stølsdrift, beitebruk og frie areal og det er ikkje behov for nye bustader og hytter ut over det som gjeldande planer legg til rette for. SP1 Velforeninga føretrekk ekte stølsdrift framfor eit kunstig substitutt. SP1 bør anten utgå eller lokaliserast nedanfor fjellgrensa nærare veg og annan infrastruktur. Hensynssonene Desse framstår ikkje som tilstrekkeleg definerte og føresegnene gir ikkje tilstrekkeleg beskyttelse for føremåla sonene er meint å ivareta. Planområdet burde også utvidast slik at Javnin og Javnberget kunne omfattast av hensynssoner. Fagernes advokatkontor på vegne av Tom Bergersen 07/ A3 Bergersen har hytte i område A3. Heile eigedommen er avsett til idrettsanlegg alpinanlegg. Bergersen er open for at delar av eigedommen kan nyttast til dette, men føreset at hyttetunet, tilkomstvegen og ein skjerm mot eit evt. alpinområde består som fritidsbustad. Dette er i samsvar med faktiske tilhøve og det som vil kunne realiserast i planperioden. Planutvalet gav dispensasjon for bygging av hans hytteanlegg så seint som i Grunneigarar midt, gnr. 3, 4 og 5 v/ Olle Rosendal 07/ Sentrum: Fortetting av sentrum set store krav til kommunen/utbyggarar og grunneigarar. Enkelte sine område blir snudd opp ned, noko som kan føre til ulemper for nokon og fordeler og kvalitetsløft for andre. Ei kraftig fortetting av sentrum kan ikkje skje utan at det lagt kvalitetar i dei grepa som blir gjort. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 8

9 Fjellgrensa: Grunneigargruppa meiner at en burde justert fjellgrensa meir. Dette gjeld særlig i sørre og i midtre delen. I midtre delen, alpinområdet rundt Størrtjednlieheisen, ligg det terrengmessig til rette for å flytte fjellgrensa. Heisar og alpinområder: Innan det eksisterende alpinområdet ligg det muligheter til å betre alpintilbudet gjennom flere mindre heiser og mateheiser og varierande tilbod i nedfartar. Gruppa er nøgd med at S5 blir sett på som en naudsynt for å utvide og betre alpintilbodet i området. Denne vil også ha en sentral plass i utviklinga av satsingsområdet Størrtjednlie. Derimot ynskjer dei ikkje S2, som er i konflikt med bruk av dyrka mark og for langt unna andre alpin- /skiaktivitetsområde. Familiar med litt større barn vil gjerne vere samla i alpinanlegget, og kryssing av Fv51 er uhensiktsmessig. Dei aller minste barna bør få utfolde seg utan sikkerheitsrisikoen som heistrafikk utgjer, difor bør ein behalde Bergojordet slik det er. Skileikområdet m/ barneheis ved skistadion, jf. plankart alt. 2 ved 1. offentlege ettersyn, bør takast inn i planen att. Dette vil gi et tilbod til barnefamilier som ynskjer å dele seg mellom tur i løypa og skileik/alpin. Samstundes er det gode parkeringstilhøve i området og tiltaket er lettare realiserbart enn dei andre alternativa, med positiv grunneigar og forholdsvis små investeringar. Fritidsbustader og leiligheiter: Når ein jamfører med innkomne innspel, viser planen svært få nye område med hytter. Gruppa ser slett ikkje planforslaget som for ekspansivt, då mykje av utbyggingspotensialet ligg inne i gjeldande planer og erfaringa tilseier at mange område ikkje vil bli utvikla. Grunneigar av 3/1 meiner at dei foreslåtte hytteområda H2, H4 og H6 kan vente eller erstattast med andre, meir eigna område. H2 er ingen heisekorridor lenger når S5 er realisert men er ein aktuell korridor som tursti, eventuelt bilveg. Gruppa er nøgd med at dei foreslåtte bustadområda langs Fintøppvegen er tekne ut og lagt ut som næringsområde. Størrtjednlie: Dette blir det tunge utbyggingsområdet i den foreslåtte planen. Gruppa har fleire gonger peikt på at det er viktig at føremålet i heile dette området blir kombinert og at ein låser lite gjennom kommunedelplanen. I tillegg til heile området A6, L6 og A6/L6/P3 bør ein vurdere å ta med området H3 og P5 i same område. Dei grunngjev dette med at det er naudsynt for å få fram heilskapleg tenking for utviklinga og grunneigarsamarbeid og at område vil framstå som meir attraktivt for investorar. Elles meiner dei føresegnene må opne for raske prosessar for å kome i gang med utviklinga av området og realisering av S5 og at planen bør opne for hotell, også på haugen ved Gjensidige-hytta. Det siste ville vere ei nyskaping som vil løfte reisemålet betydeleg. Løyper, stigar og skibruer: Grunneiegarane er positive til at det blir lagt opp til betre kvalitet på stigar / gangvegar m.v. Stigane og løypene i LNF områda må ikkje overdimensjonerast og må opparbeidast skånsomt for å bevare miljøet mest mogleg. Skiløype mellom H1 og B3 bør rettast ut og tilpassast terrenget betre. Dagens skiløype langs Beitestølsvegen er viktig og bør ikkje fjernast. Skiløypa inntil L3 bør utgå, då traseen på sørsida av kulturbeitet er tilstrekkeleg. Grunneigar av aktuelt område ynskjer gangveg sør for I1 fjerna. Nokre av grunneigarane er også skeptiske til turveg rundt Beitotjednet. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 9

10 Det er viktig i prioriteringane av fellesgodetiltaka at ein vurderer nøye behovet for skibruer, det er ikkje opplagt at dette er det mest kostnadseffektive tiltaket for å betre skiløypeproduktet. Grunneigarane og næringslivet må bli teke med i drøftingane for å oppnå optimal bruk av dei midlar som kjem inn gjennom utbyggingsavtalene Vegar og parkering: Parkering bør i størst mogleg grad leggast under bakken i sentrum. Parkering ved Størrtjednlie gir også muligheter for dei som vil ut i løypene i nord vestlig retning. Trafikkproblema på og rundt Beitostølen kan berre løysast med et godt ringbuss system som går kontinuerleg. Fintøppvegen bør vere avlastningsveg og ikkje hovudveg. Beitestølsvegen bør oppretthaldast i si noverande form. Ei eventuell endring av krysset i sentrum bør bli ein del av arbeidet med ei reguleringsplan for heile sentrumsområdet. Vegsystemet bør inneholde flere muligheiter der det er trafikkantane sjølv som vel kva alternativ dei vil bruke. Den foreslåtte nye vegen til SP1 og Åsstølen vil truleg føre til konflikter i forhold til gjennomføringa gjennom Skjenhauglie. Vegvalet fører til at trafikken blir forsterka i eit allereie sterkt trafikkert område. Det er også negativt med to vegkryssinger av S1. Ein av desse bør i fjernast og kanskje bør Øvrevegen ende aust for heistraseen. SP1: Gruppa ser positivt på SP1 med eit nasjonalt stølssenter, noko som vil føre til ei kraftig betring av opplevelsestilbodet på Beitostølen. FV1: Grunneigar ynskjer at dette utgår Næringsområde: Ved HB1 bør ein sjå på moglegheiter for betre utnytting gjennom å regulere også arealet mellom dette arealet og hytteområda ovanfor. Beitostølen industriområde bør utvidast, gruppa meiner ei slik utviding er mogleg utan at kulturminna i området blir redusert. C1: Området er no tilpassa dei ynskje som gruppa kom med ved 1.gongs høyring. Grunneigar vest for arealet ynskjer at området kan utvidast mot vest. Landbruket: Eigarane av fellesbeitet er svært opptekne av at det ikkje blir lagt opp til skiløyper der. Det kan vere en løysing å flytte løypebrua og løypenettet ned til Sindervegen, ved PFH1. Grunneigar av Bergojordet ynskjer at dette blir teke vare på som LNF-område og grunneigar av 3/1 ynskjer P2 blir avgrensa til austsida av Lialøovegen, slik at arealet som er vest for Lialøovegen blir LNF-område som kan bli nytta til gardsdrifta. Denne grunneigaren protesterer også mot massedeponiet MD2 då området er potensiell dyrkingsjord eit massedeponi vil bli skjemmande. Utbyggingsavtaler: Gruppa ser at det er viktig å få inn bidrag frå utbyggarar for å løyse infrastruktur mv. Men det er viktig at utforminga av utbyggingsavtalene blir slik at lokale, mindre aktørar ikkje blir ekskludert. Lokalt eigarskap er gjerne langsiktig og bidreg til skatteinngang i kommunen Felles planlegging: Dette er fornuftig i dei område der det er naturlig å få til ein heilskap og kan bidre til likebehandling av grunneigarar. Før planlegginga startar bør grunneiersamarbeid vere på plass. Vidare prosessar: Den vidare araldisponeringa kjem i dei enkelte reguleringsplanforslag, og det er der utforminga blir lagt. Det er viktig at kommunen dreg i gang ein ny prosess med ein sentrumsplan når kommunedelplanen er vedteken. Då er det viktig å trekke inn ekstern reiselivskompetanse og etablere eit forum med kommunen, næringslivet, grunneigarar og busette. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 10

11 Prosess: Gruppa meiner kommunikasjonen med kommunen har vore god, men at endringane som vart gjennomført rett før utlegging til 2.gongs høyring vart for lite drøfta. Det kan være gode argument for endringar, men det er viktig at desse blir forankra. Terje Sand 07/ Sand meiner forslaget til kommunedelplan byggjer på snever og kortsiktig marknadsøkonomi og er utarbeidd med manglande kompetanse. Han foreslår miljøavgift for skjemmande tiltak. Beitostølen sine gjester ynskjer naturopplevingar og god estetikk. Eit godt alpintilbod er ikkje mogleg på Beitostølen og ingen har valt å etablere seg der for å ha tilgang til alpint. Arne Juel Fosse 07/ B3 Fosse har bustad i Stølslie II. Han meiner det ikkje er behov for nye bustadområde og ynskjer at B3 skal bli verande LNF-område. Han viser til sitt brev i samband med reguleringsplanen for Stølslie III. Beito Eiendom v/ Berit Gjevre 07/ Sentr1 Kommunedelplanen viser veg over deira eigedom i Sentr1. Den øydelegg for deira planer for eigedommen, difor foreslår dei veg på andre sine eigdommar. Magnhild og Knut Strand 07/ Strand er eigarar av bruket gnr. 3, bnr. 1 som er berørt av planen ulike stader. Dei er aktive gardbrukarar med behov for beite og tilleggsjord og ynskjer mest mogleg av eigedommen teke vare på som LNF-område. Menkelie: Dei ser det som positivt at planen legg til rette for å bruke eksisterande trase av Lialøovegen og eksisterande parkeringsplass. Men dei bed om at parkeringsplassen ikkje blir utvida mot vest som P2 legg til rette for og at skiløypa blir liggande i eksisterande trase og skibrua over Beitestølsvegen plassert i forlenginga av denne. Dei ynskjer mest mogleg av sin teig mellom fellesstølen og kulturbeitet ivareteke som LNF-areal med god arrondering for oppdyrking, og bed om at skibrua blir tilpassa dette. Massedeponi som utgangspunkt for brufot for skibrua ynskjer dei ikkje. Skiløypa bør også ligge i dagens VA-trase for å spare areal. Strand er positive til område L5, men ynskjer område H2 som LNF-område i denne planperioden. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 11

12 H4, H6 og turveg rundt Beitotjednet: Dei viser til at det har kome mange kritiske røyster mot dette og meiner også at dette kan vere LNF-område i denne planperioden. Dei meiner det bør finnast betre eigna utbyggingsområde andre stader. Bente Oxhovd 07/ Skiløype mellom H1 og B3 Oxhovd er grunneigar i området og foreslår ei justering av skiløypa slik at denne blir noko slakare og går i ei meir rett line. Det medfører at H1 blir noko større og B1 noko mindre. Gudrun Sælid, Anne Sælid Hanslien, Ingrid Sælid, Terje Hålimoen, Oddrun og Nils Heggom, Nils og Mary Ann Nøbben, Gerd Anny og Knut Ola Bakkene, Odd Einar Bratvoll og Marit Dokken Melby 07/ Desse er stølseigarar innan T1. Turvegar i området: Dei ynskjer ingen tilrettelgte turvegar for sommar- eller heilårsbruk på sine teigar. Det gjeld turveg merka HV sør for T1 og turvegane merka SV vest for T1 og i austre del av T1. Tilrettelagte turstigar i beiteområdet gir konflikter med utmarksbeiting og gjer det vanskeleg å halde fram med det. T1: Dei ynskjer ikkje at det blir opna for bygningsmasse for tilleggsnæring i dette området og bed om at området blir vanleg LNF-område. Beitostølen sentrum ligg 2 km unna med overkapasitet på overnatting, servering og utsal. B3 og H1: Dette er det heilt nære beitearealet for stølane, er dyrkingsjord av god kvalitet og må takast vare på som LNF-område. Det er heller ikkje marknad for bustader eller hytter i dette området og det er ikkje eigna for bustader klimatisk sett. SP1: Kommunen bør heller stimulere ekte stølsdrift enn å bygge opp ein kunstig park. Skal ein likevel etablere noko slikt, bør den plasserast sentrumsnært og unna stølane, td. Bjelbølsstølen eller ved Øbbørtjednet. Eit nasjonalparksenter bør etablerast nærare nasjonalparken. I2/MD3: Området er viktig leveområde for hjortevilt, storfugl og våtmarksfugl (ma. hekkeområde for trane) og er ein del av eit samanhengande landbruksområde og beiteområde og er ein vesentleg del av skogs- og jaktområdet deira. Dei krev at området går ut av planen. BHSS2: Dette området er del av eit samanhengande natur-, jakt- og beiteområde og må også utgå. Beitostølen Helsesportsenter har tilstrekkeleg areal for ekspansjon med det arealet dei har råderett over. Hensynssoner, fjellgrense og beslutningsgrunnlag: Hensynssona for bevaring av kulturmiljø må utvidast og inkludere B2, B3 og H1, då dette er sentrale og svært gode beiteområde for stølane. Stølsrettane og beiterettane må omtalast slik at grunnlaget for aktiv støling kan vernast. Hensynssone for bevaring av naturmiljø bør utvidast og vere eit samanhengande område frå Javnin, overlappe med hensynssona for kulturmiljø og strekke seg frå Stølslie til Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 12

13 Ole. Mange viktige område for fugl og vilt fell utanom avgrensinga slik den er gjort i planforslaget. Fjellgrensa må liggje fast slik som fastsett i gjeldande plan. Elles etterlyser dei stølsprosjektkartet med beitebruksområde og jordbonitet for Hedalsstølane m.fl., eit meir fullstendig viltkart, utrekning av beitedyr sine arealbehov, og utdrag av Landbruksplanen, som dei hadde lagt ved sin merknad ved 1.gongs offentlege ettersyn. Dette ville gitt eit betre beslutningsgrunnlag. Okshovd og Lien jaktfelt v/ Nils Nøbben, Jostein Lindstad og Terje Hålimoen 07/ , 384 Med unntak av Fv. 51 og gang- og sykkelveg langs denne forlangar dei at planen ikkje viser noko anna enn vanleg LNF-område sør for Stølslie og Beitostølen helsesportsenter. Område som dei ynskjer utgår er såleis: B2, B3, H1, SP1, T1, BHSS2, I2/ MD3 og C1 og alle eksisterande og nye turvegar i desse områda og Liahøvda. Dei har ikkje fordelar av kommunedelplanen og ser byggeområda og turvegane som ei ulempe. Ernst Løksa, Elisabeth Inger Bakkene og Gerd Anny Bakkene 07/ T1: Dei er sterkt imot den tilleggsnæringa som planen opnar for i dette området. Denne ville kome i form av overnatting, servering, utsal av matvarer og ridetimar og ville gi meir uro, ferdsle og trafikk. Dei er også imot turveg som opnar for auka trafikk gjennom området. Dei viser til St.meld. nr. 26 ( ) som seier at det er viktig å setje klare grenser mellom ma. hytteutbygging, næringsutvikling og landbruk. B3: Området er beiteområdet for stølsområda. Støling krev areal og det blir store konflikter når utbygginga kjem for nær. Fjellgrensa må ligge fast. Beitostølen Fjellandsby AS v/ Ivar Rogne 07/ Rogne bed om at området ved gjensidige-hytta blir byggeområde og ei mogleg hotell-tomt. Han bed også om at fjellgrensa blir flytt nordover ved A5 og at det blir lagt til rette for byggeområde ovanfor Bjødnabakkadn, i samsvar med tidlegare innspel frå han. Tove Dieserud Rogne og Ivar Rogne 07/ Dei er eigarar av 4/31 aust for HF1. Denne eigedommen har føremål bustad i planen. Dei bed om at eigedommen inngår i HF1. Knut Presthegge og Gunvor Hegge 07/ Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 13

14 Veg til SP1 Dei er grunneigarar i Sentr1 og det er lagt ein turveg over deira teigar. Når denne ligg der meiner dei det også er sannsynleg at vegen gjennom området til SP1 vil kome i same trase. Dette er lite ynskjeleg for dei og dei bed om at det blir sett på andre løysingar Areal+ As på vegne av utbyggarane Ivar Rogne og Jan Erik Hansen 07/ Størrtjednlie: Det er viktig at føremålet i heile dette området blir kombinert og at ein låser lite gjennom kommunedelplanen. Endeleg avgrensing av byggeområda blir best fastsett når vegar og skiheisar er fastlagt. Primært ynskjer dei ei arrondering av byggeområdet som ved 1. offentlege ettersyn. Sekundært ynskjer dei samanhengande byggeområde der også H3 er inkludert. Naturvernforbundet i Valdres v/ Jan Paulsen 07/ Dei viser til uttalen ved fyrste gongs offentlege ettersyn og tidlegare merknader der dei støttar Fylkesmannen i Oppland sine merknader. Naturvernforbundet meiner B3 vil kome i konflikt med støls- og landbruksinteressene og bed om at fjellgrensa består. Elles er dei positive til eit kompetansesenter for stølsdrift med informasjonsdel om Langsua nasjonalpark. Valdres kommunale renovasjon IKS 07/ Renovasjonsselskapet viser til generelle krav om avfallshandtering og infrastruktur og ber om at dette blir teke omsyn til ved regulering av områda. Dei ber om at eksisterande returpunkt og containerar går fram av planen. Sameiget Grønebakkin 3 v/ Roger Holden 07/ Bakgrunnen for at dei etablerte seg på Beitostølen er å kome ut i naturen med gode tilhøve for langrenn. Dei bed om at langrennstilbodet blir utvida i takt med talet overnattingssenger i området. P2, veg og skibru: Sameiget er positive til at vegen mellom P2 og sameiget blir foreslått fjerna og skibrua flytt. Men dei meiner fortsatt P2 er for stor i forhold til terrenginngrep og potensiell bruk. L5: Desse leiligheitene vil fjerne siste rest av skog og kome svært nær og medføre auka trafikk i området. Dei registrerer at L5 og H2 ikkje kan byggast ut før S5 er realisert og stiller spørsmål ved om dette inneber at området blir halde ope for alternativ skiheis. Dei bed om å bli tidleg inkludert dersom dette er tilfelle. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 14

15 Oppland bonde- og småbrukarlag 07/ Planen legg til rette for å bygge ned store areal med svært godt beite og dyrkingsjord. I eit 50- års-perspektiv er det peikt på frå fleire hald at matproduksjonen må aukast vesentleg. Difor er det viktig å ikkje bygge ned dyrkbar jord. Oppland bonde- og småbrukarlag forventar at Øystre Slidre kommune tek denne problemstillinga på alvor. Og kommunen må bygge vidare på handlingsprogrammet for kulturminnevern frå Oppland fylkeskommune der det står at ein skal trygge framtida for Nord-Europas einaste attverande område med utstrekt, levande stølsbruk. Tor Hannibal Fossum 07/ Fossum har hytte i Bjødnabakkadn og skriv på vegne av seg sjølv og Beitostølen vel. Han konkluderer med at den potensielle nytten av alpinområde A5 er små og ulempene store. Tiltaket bør difor utgå. Fossum peiker på at det dessutan finst eit lite konfliktfylt alternativ som ivaretek hovudføremålet med A5. Dette gjer utfallet i vurderinga enno klarare. A5 Fjernverknad: Når det gjeld fjernverknad er dette området er ein uberørt åsrygg som er viktig for landskapsrommet ved Beitostølen. Denne gir eit inntrykk av at ikkje heile området er bygd ned. Fossum er uenig framstillinga i konsekvensugreiinga og meiner det er ekstra viktig å ta vare på dette landskapselementet når områda inntil er utbygde. Kryssingspunktet med Fv. 51 krev omfattande oppfylling og bru-arrangement og vil forsterke inntrykket av ei lite miljøtilpassa utbygging i synsfeltet mot Bitihorn. Nærføring og støy: Når det gjeld nærføring og støy er traseen fleire stader berre m brei mellom hyttene. Både heis og nedfart vil medføre sjenerande støy og nærføring. Fossum viser som samanlikningsgrunnlag til at det har vore argumentert for 75 m buffer rundt langrennsløyper. I tillegg til heis og nedfart skal A5 fortsatt vere tilkomsten ut i turområda for hytteområda inntil. Forutsigbarheit for hytteeigarane og gjeldande kommunedelplan: Det aktuelle området var LNF då hyttene i Bjødnabakkadn og Stakkstølie vart etablerte og omsette. Beliggenheit inntil eit slikt grøntområde er for mange ein viktig føresetnad ved kjøp av tomt. Kommunen argumenterer ved denne planrevisjonen for at gjeldande plan også viser området som alpinområde med skitrekk. Ved dei offentlege ettersyna av denne planen var skitrekket ikkje innteikna og gjennom planprosessen fekk kommunen ikkje fram denne konflikta. Dette er difor ikkje noko reelt argument for å oppretthalde forslaget om alpin nedfart og heis. Beitostølen som alpinområde: Forslaget er basert på ein grunnleggande føresetnad om at Beitostølen må vidareutvikle sitt alpinprodukt. Fossum meiner det aldri er mogleg å få til eit alpinprodukt på Beitostølen som tilfredsstiller dei som søker alpine opplevingar. Han viser her til Flagestad og Rødven sine betraktningar. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 15

16 Alpinproduktet i A5: A5 består av eit lengre, vindutsett parti i øvre del og eit svært smalt parti lengre ned som endar opp i ei sluse over ein veg. På nedsida av vegen er traseen fortsatt trang og skal krysse ei skiløype. Fossum meiner traseen er særdeles uegnet og ingen alpin opplevelse korkje for nybyrjarar eller meir erfarne alpinistar. Alternativ løysing, forlenging av Carl-heisen Fossum viser her til konsekvensutgreiinga der kommunen sjølv vurderer dette alternativet til å ha mindre ulemper. Fossum meiner fordelane ved alternativet ikkje går klart nok fram og at det bør gjennomførast ei meir detaljert og kvalifisert utgreiing av dette. Før skitrekket S5 kan bli realisert må tiltaket inngå i reguleringsplan og tiltaket må byggast i samsvar med forskrift om bygging og drift av taubaner. Fossum meddeler at dette vil bli prosessar som vil bli fulgt opp til øverste myndigheit, og at det kan vere klokt å ikkje bygge ned den alternative traseen. Beitostølen løypeforening 07/ Skiløypa langs Beitestølsvegen til Grønebakkin og grønn1 må markerast som hovudløype og oppgradering prioriterast i prioriteringslista for fellesgode. 2. Kryssinga mellom A6 og skiløypa grønn1 vil vere til ulempe for skiløypa og er ikkje ynskjeleg. Dersom dette likevel skal gjennomførast må det setjast att skog som skjermar løypa og alpinbakken må krysse løypa med romslige overgangar der stor løypemaskin kan krysse under. 3. Løypeforeninga ser ikkje at det er kostnadseffektivt å prioritere så mange skibruer som prioriteringslista over fellesgode legg opp til. Kryss kan signaliserast tydeligare med rekkverk, fartsdumpar og belysning. Dersom ein likevel skal prioritere skibruer eller undergangar er kryssingspunktet mellom grønn1 og Beitestølsvegen viktigast. Andre nyttige punkt ville vere utbetring av undergangen ved Stølstunet, kryssing av Fv.51 ved Syvervegen og kryssing av Fv. 51 ved Garli. Slike planskilte kryssingspunkt må kun etablerast i terreng som ikkje gir bratte bakkar og problem med kjøving og ising. 4. Prioriteringslista over fellesgode må setje løypeproduktet som prioritet nr. 1. Utvikling av løypenettet må skje i forkant av utbygging og ein må sikre heilskap og at ikkje berre enkeltparsellar blir opparbeidde. Ein må prioritere breiare trasear som også kan opparbeidast til sykkel- og gangvegar sommarstid. Og ved utbygging i nærleiken av skiløyper må det stillast krav til utbyggar om ryddigheit og hensyn. Øystre Slidre bondelag v/ Magne Mjøs 07/ Beitostølen var for kort tid tilbake eit støls- og beiteområde med rike beitekvalitetar. Utbygginga har endra dette slik at det i dag er umogleg å ha frittgåande beitedyr her. I båe endane finst fortsatt aktive stølar som har utfordringar fordi dei har fått utbygginga nær innpå seg. Også streifbeiting er ei stor utfordring. Turismen er avhengig av eit stort omland for å kunne tilby varierte friluftsaktivitetar. Mange grunneigarar meiner dei får stor ulempe og liten kompensasjon for dette. Desse utfordringane må løysast for å få til ei god utvikling i området. Bondelaget er klar over turistnæringa si betydning for Øystre Slidre men meiner at aktivt landbruk også bidreg med viktige verdiar for turistnæringa. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 16

17 Bondelaget meiner at planen må: Ha ein visjon om å ta vare på landbruket, produktive areal og kulturhistorien Halde fornuftig avstand til dyrka mark og viktig beiteareal Opprette hensynssoner kring bygdene Vurdere beitekompensasjon for nye utbyggingsområde og vurdere friarealkompensasjon Unngå nedbygging av areal som landbruksplanen viser som god dyrkbar mark Dei stiller spørsmål ved om planen har ein for lang tidshorisont. Ein kjenner ikkje utviklinga i turistnæring og landbruk 50 år fram i tid. Og ein burde også spare litt kapasitet for utbyggjing i andre delar av kommunen. H7 og H8 Arealet blir brukt som beiteområde vår og haust og her finst kulturminne og dyrkbar mark. Bondelaget er skeptiske til å å slå ein utbyggingskile inn mellom bygdelaga Beito og Lykkja her. H4 og H6 Dette er gode beiteareal og dyrkingsjord som bør bli verande LNF-område. B3 og H1 Området har ein heilt spesiell verdi. På grunn av beiteinteressene bør desse områda ut av planen, men bondelaget ser eit heimrastgjerde som eit mogleg konflikt-dempande tiltak. T1 og T2 Bondelaget stiller seg mest spørjande til moglegheita for tilleggsnæring som planen legg til rette for i desse områda. Dette reiser spørsmål om korleis ein skal handtere stølseigarar i andre område som ynskjer ei liknande utvikling, korleis ein skal definere tilleggsnæring, korleis bygningsmassen skal plasserast og korleis ein skal avklare konflikter med stølinga. MD2 Planen bør legge til rette for at fellesstølen fortsatt kan nyttast til beite og stølsdrift og at nytt areal kan dyrkast opp. Massedeponiet MD2 ligg ved fellesstølen, på dyrkbart areal og bør ut av planen. Tor Erik Godager 07/ H4, H5 og H6 Ei utbygging her vil bidra til at ein mistar preget av uberørt natur i svært viktige delar av skiløypenettet. H4 er myrlendt og ei utbygging her vil medføre drenering og konsekvensar for vegetasjon og dyreliv. H6 ligg eksponert mot turistvegen over Valdresflya og ligg svært verhardt til. Beitostølen sine fremste kvalitetar er omgjevnadene med langrenn og turgåing i uberørt terreng. Det er viktig å reindyrke dei kvalitetane som allereie er best. Klimaplan Godager spør også korleis kommunens klimaplan med mål om 30% reduksjon av klimagassutsleppet innan 2020 er innarbeidd i kommunedelplanen. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 17

18 Nicolay Flaaten, Olle Rosendal, Ståle Menken, Aud Eva Bergo og Amund Grønhaug 07/ Finntøppvegen og skiløype langs denne Dei er grunneigarar ma. mellom fellesbeitet og Finntøppvegen, i L3 og L4. Grunneigarane har sett av grunn til skiløype langs Beitestølsvegen og langs vassledningen på sørsida av fellesbeitet. Dei meiner difor det ikkje er behov for skiløypa i sørkant av L3 og L4. Dei ynskjer også at Finntøppvegen forblir ein avlastningsveg og ikkje får lineføring som ein hovudveg. Kart med forslag til arealbruk er vedlagt. Anne-Carine og Knut Kersten, Erik og Morten Smith Wang 07/ H8 Dei viser til konsekvensutgreiinga og eignaheitsanalysen og meiner område H8 bør gå ut. Aud Eva Bergo 07/ S2 og A2: Bergo er grunneigar av ma. A2. Ho er positiv til at dette arealet fortsatt kan nyttast som skileikområde om vinteren, sjølv om det inneber seinare snøsmelting, isbrann og nedsett avling på jordet. Men ho ynskjer ikkje skitrekket S2 då eit slikt skitrekk er lite hensiktsmessig plassert i høve resten av alpintilbodet, vil representere ei fare for dei aller minste og vil vere til ulempe for landbruksdrifta på jordet og for parkeringsareal og uteareal mv. for Hegge Leiligheter i Sentr2. FV1: Dette området for biovarmeanlegg bør utgå. Det ligg for nær bustader og hytter og vegtilkomsten er ikkje funksjonell og transporten vil gi ulempe for eigedommane inntil. Ho viser til at det er lite tap av effekt gjennom transport i røyrledning og at biobrenselanlegg difor bør plasserast utanom det indre sentrum. Løyper og stigar: Ho er positiv til god kvalitet av dette men føreset at traseane får normal briedd og at ikkje for store areal blir bandlagt, spesielt i det sentrumsnære området. Planskilt kryssing med Beitestølsvegen bør skje lenger ned enn planlagt slik at skiløypa kan gå nedom framtidige skitrekk i Størrtjednlie. Sentr2: Bergo er positiv til å framheve stølshistorien og er såleis positiv til SP1. Men ho er skeptisk til å legge til rette for flytting av dei tre eldre bygningane som utgjer Hagasælet i Sentr2. Dette framstår som ei grøn lunge, er den einaste stølen på Beitostølen som fortsatt står der den vart bygd, det er lagt ned store ressursar i restaurering og bygningane blir brukt som sosialt samlingspunkt og til overnatting. Ho minnar elles om dei vanskelege trafikktilhøva ved Hegge leiligheiter som skuldast feilgrep frå kommunen si side i 1988 og som kommunen må rydde opp i, uavhengig av framtidig utbygging og regulering av området. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 18

19 Parkering og vegar: Bergo meiner ei ringbuss-teneste ville løyse mykje av denne problematikken. Finntøppvegen bør såleis fortsatt vere kun avlastningsveg. Ho har samsvarande argument med jnr. 331 når det gjeld felles planlegging og utbyggingsavtaler. Bjørn Alstad Wangen 07/ Skibru over Beitestølsvegen: Han meiner skibru der grønn1 går over Beitestølsvegen bør vere den høgast prioriterte skibrua, då dette er den viktigaste skiløypa og dette punktet er trafikkfarleg. Wangen er viljug til å bidra betydeleg økonomisk til dette dersom overgangen blir bygd i løpet av A6/L6/P3: Wangen meiner dette området er eit viktig grøntområde og trekk-korridor for vilt som ikkje bør byggast ut. Skitrekk og alpin nedfart som krysser grønn1 vil vere destruktivt for Beitostølens ry for helse og langrenn. Han viser vidare til Flagestad sin rapport som konkluderer med at eit alpinområde her neppe vil bli eit særleg konkurransemessig fortrinn for Beitostølen som destinasjon. Området bør innehalde ein nedre langresnnstrase som avlastning for grønn1. Thomas Aslaksby 07/ SP1, H1 og B3 Aslaksby viser til at det er konflikt mellom stølsdrift og desse byggeområda. Han meiner nye Lidar skule vil føre til at folk ynskjer å i større grad busetje seg i Skammestein og at behovet for bustader ved Beitostølen vil minke. Han foreslår at stølssenteret (SP1) blir lokalisert til område B3/H1 og at dette får ein annan funksjon enn eit reint opplevelsessenter og reiselivsprodukt. Aktuelle funksjonar for eit stølssenter kan vere: Utgangspunkt for tilsyn med beitedyr og vegleiing av turfolk Formidle kontakt mellom gjester og aktive stølar som ynskjer å ta imot gjester Kunnskapsformidling, forskning og utvikling av stølsdrift og konfliktdempande tiltak Terje Olav Rød 07/ Rød argumenterer mot vidare utbygging av Beitostølen på eit generelt grunnlag. Han har hytte i Sentr1 og argumenterer særleg for å ta vare på den gamle stølen i området som han vurderer som vakkert beliggande og typisk for Beitostølen i gammal tid. John Anton Kjærnli 07/ Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 19

20 Kjærnli foreslår at det blir innarbeidd i planen at alle skiløyper, turvegar og alpintrasear skal anlleggjast med ei buffersone på minst 75 m mot bebyggelse. Ei slik buffersone er viktig både for dei som har eigedom inntil traseane og for dei som brukar traseane. Øvre Lien vel v/ Kjell Arnesen 07/ H1 og B3: Dei meiner desse områda må utgå då det representerer nedbygging av eit aktivt stølsmiljø. Vegstruktur i området: Dei er opptekne av at Ljomstølsvegen ikkje skal få auka trafikk ved utbygging av Tvengestølen og SP1. Dette ville gi ulempe for hyttene inntil, dårleg trafikksikkerheit og vesentleg lengre transport og auka klimautslepp enn å bruke Grønåsvegen, planlagt tilkomst til SP1 gjennom Sentr1 eller planlagt samanbindingsveg mellom sistnemnte veg og Ljomstølsvegen. Elizabeth Hartmann 07/ Hartmann viser til at Beitostølen gjennom fleire år har evna å bygge opp eit omdømme som ein langrennsdestinasjon og eit attraktivt reisemål for barnefamiliar. Men utviklinga dei siste åra har svekka denne profilen og ein ser no ein markert nedgang i talet gjester. Hartmann meiner forslaget til kommunedelplan gir ein risiko for at mange års merkevarebygging vil vere bortkasta og vidare nedgang. Ho viser til merknad ved førre offentlege ettersyn, jnr. 218, og står fast på denne. H4, H5 og H6 Hartmann meiner spesielt desse områda vil bidra til at langrennsproduktet blir svekka. Grønn1 og løypenettet her er Beitostølen sine viktigaste skiløyper, spesielt i dårleg ver. Ei utbygging her vil gjere at ein må gå 3 km frå Beitostølen sentrum gjennom fyttefelt før ein kjem ut i urørt natur. Ei utbygging av område H6 demonstrerer i tillegg mangel på respekt for fjellgrensa og verdiane sett frå turistvegen over Valdresflye. Øystre Slidre bonde- og småbrukarlag 07/ H1 og B3: Arealet må bestå som LNF, som buffersone mellom landbruksinteresser og utbyggingsområde. Fjellgrensa må stå fast. SP1: Dei er positive til eit nasjonalt stølssenter som driv forskning og utvikling, førebygger konflikter og formidlar kunnskap og kontakt mellom gjester og aktive stølar som ynskjer å ta imot gjester. Men dei meiner plasseringa må vere lett tilgjengeleg og sentrumsnært og at ein skal bruke eksisterande bygningar til dette. Lomtjednlie hytteeierforening v/ Knut Sem 07/ Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 20

21 Bortsett frå kommentarane om gondolen som ikkje lenger er relevant, meiner velforeninga planen praktisk tala er like omfattande som ved 1. gongs offentlege ettersyn. Dei står difor fast på sin førre merknad, jnr A5 og A6: I tillegg til dei uheldige estetiske konsekvensane av dette vil skitrekk og nedfart som kryssar grønn1 redusere løypetilbodet vesentleg, særleg sett i lys av at denne løypa skal oppgraderast til tidlegløype. Dei tvilar på om dette kan la seg løyse på ein tifredsstillande måte og meiner planen må endrast radikalt dersom det er tilfelle. Finntøppvegen: Velforeninga stiller spørsmål ved om det vil la seg gjere å oppgradere denne til hovudveg og samstundes behalde tilfredsstillande skiløype inntil. Skiløyper generelt: Ein må sikre at nye trasear og kryssingspunkt med vegar blir ferdigstilt i tidlege faser. Advokatfirmaet Lund & Co DA 07/ A2 og Sentr2 Advokatfirmaet representerer sameigene Hegge leiligheter 1 og 2 i Sentr2. Forslaget til kommunedelplan viser parkeringsplass P1, skitrekk S2 og fylkesveg 51 i kulvert slik at eksisterande alpinområde A4 skal henge saman med A2 (Bergojordet) og P1. Denne samanbindinga legg beslag på viktige areal for sameigene. Skitrekket S2 og nødvendig areal for toppstasjon og nedfart inneber at sameigene mistar si innkøyringsmoglegheit, over 110 parkeringsplassar, sitt snødeponi og dei tre eldre bygga som utgjer Hagasælet. Sistnemnte er verneverdige, SEFRAK-registrerte bygg som utgjer ei grøn lunge i sentrum og som ligg der dei vart bygde og er med på å gi Beitostølen identitet. Desse er nyleg restaurerte og sameigene har stor nytte av desse som sosialt samlingspunkt og til overnatting. Skitrekket vil føre til støy, estetiske ulemper og auka trafikk. Skitrekk og alpinistar i høg fart vil også føre til at Bergojordet vil miste mykje av sin verdi som viktig og trygt leikområde for små barn. Peter E. Paaske 07/ H1 og B3: Paaske meiner konsekvensutgreiinga vektlegg landbruksverdiane i dette området for lite og meiner områda må gå ut. SP1: Paaske skildrar dette som eit opplevelsessenter som med sitt transportbehov vil få store negative konsekvensar for dagens bruk av dette friområdet. Beito Beitelag v/ Ståle Menken, Odd Lien og Gunvor Hegge 07/ MD2 og turvegar Beitelaget går imot alle slag løyper på innsida av gjerdet til fellesstølen. Løyper gir stor belastning på le og stengsle og fare for at dyr kan komme seg ut. Dei peiker også på smittefare og nemner spesielt hundeavføring som ei mogleg smittekjelde. Beitelaget ynskjer heller ikkje massdeponiet MD2 då det kan skje avrenning herifrå og ein ikkje har kontroll på kva deponiet kan innehalde. Merknader ved 2. gongs offentlege ettersyn. Referat og oppsummering. 21