Utfordringar og moglegheiter i Hordalandsskogbruket

Transkript

1 Utfordringar og moglegheiter i Hordalandsskogbruket

2 SKOGEN PÅ VESTLANDET - HARD BRUKT Svartdauen 1349 Krig / Brann Utvandring /Krig / Brann 1850 Skog reising 1950

3 Skogen hardt bruk ( 1900 )

4

5 -Gran - kan bli m -Hogstmogen 60 år -Snitt tilvekst 1,25 kbm pr dekar pr år kbm pr dekar -Stor salsverdi

6

7

8 Skogen i Hordaland Ståande volum frå 5 til 35 mill m3 frå 1929 til 2012 Tilvekst: Frå m3 til 1 mill m3 i same periode 1/3 av volum og halvparten av tilveksten er gran Hordalandsskogbruket er granskogbruk 8000 eigedomar, 240 dekar i snitt (minst i landet)

9 FUSA 1241 Gamal ( 1989 ) NYTT (2014 ) FUSA /HOVEDTAL Areal Kubikk Gran Furu lauv Tilvekst Gran Furu Lauv

10 FUSA /HOVEDTAL Vestlandstabell for Fusa kommune Hogstklasse 3-5 Areal dekar Areal dekar volum under bark Tilvekst i m3 under bark Sum Pr. daa. Sum Pr. daa % Granskog , Furuskog , Lauvskog , ,5 0,2 0,4 5,4 % 2,2 % 3,1 %

11 Skogbruket i vår region

12 Skogbruket i Hordaland m3 tidleg 2000-tal, m millionar kroner førstehandsverdi «10-gange» når det gjeld total verdiskaping frå tømmerstokken, dvs 500 mill årsverk knytt til skogsdrift, transport og andre funksjonar i primærskogbruket Lokal avsetnad m3, resten må eksporterast ut av fylket på båt

13 Vestskog SA Skogsamvirket i Rogaland og Hordaland, 1650 eigarar Kjøp og sal av tømmer, skogkultur, skogbruksplanlegging, vegplanlegging 19 tilsette, tilsette i tilknytta entreprenør- og transportørbedrifter Hovudkontor i trebygda Granvin Stabilt 2/3 av tømmermarknaden, litt mindre i Rogaland og litt meir i Hordaland

14 Potensialet 3-4-dobling frå dagens nivå iallfall i perioden Førstehandsverdi 200 mill kroner, 2 mrd samla verdiskaping Utan tiltak vil truleg % av potensialet falla vekk

15 Utfordringar i dag Manglar 600 km skogsvegar, 600 mill kroner i investering Trong for 6-7 kaiar (nybygg og renovering) til mill kroner Landets dårlegaste fylkes- og kommunevegar? Interessen for å realisera verdiande (hogst) er stor Tyngre å få skogeigar til å investera i ny skog etter hogst

16 Tømmertransport med bil % er innom fylkes- eller kommunal veg 2,0 km, skogsbilvei 1-2 km, kommunal veg 2-5 km sekundær fylkesveg km riksveg og primær fylkesveg

17 Kva må gjerast? dobling av skogsvegbygginga 2. Vilkår for 10-tonn akseltrykk og 19,25 meter vogntog på alle fylkes- og kommunevegar millionar i kaiutbygging/-utbetring 4. Planting etter hogst må verta normalen, og ikkje «avviket» 5. Noko treslagsskifte, slik at totalt granareal vert oppretthalda

18 Oppsummering Potensiale på 150 mill kr i årleg meirverdi Svært dårleg offentleg og manglande privat infrastruktur største hinderet for å realisera dette Utan tiltak => bortfall på 50 mill kr i årleg førstehandsverdi, 500 mill kr i årleg verdiskaping? Må også sikra investering i ny skog for at dette skal verta ei langsiktig, berekraftig næring

19 Kystskogbruket større konkurransekraft

20 Tema Kven er Skognæring kyst.. / Kystskogbruket Kva forventing og arbeidsoppgåve Rullering av Melding om kystskogbruket i

21 Nettverksbygging og utvikling av næringa Næringa har organisert seg og skal løse felles næringspolitiske spørsmål for hele verdikjeden i kystskogfylkene Fylkeskommunene følger opp skogpolitiske spørsmål i kystskogmeldingen og det er et nært faglig samarbeid med fylkesmennene Skognæringa Kyst Overbygning for 9 fylkesskognettverk Kystskogbruket Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder Fylkesmennene i kystskogbruket Fylkeskommunene i kystskogbruket

22 Hvordan prosessen legges opp og gjennomføres er viktig for eierskap og forankring! Vi vil ha innspill, slik at prosessen blir god. Finansiering og vedtak. Laget et forslag til saksframstilling vedtak. Fylkeskommunene har nå sluttet seg til.

23 Melding om Kystskogbruket En analyse, synliggjøring av muligheter og potensiale, strategier og prioritering av tiltak Meldinga er Kystskogbrukets felles arbeidsdokument Den er utgangspunktet for oppfølgingsarbeidet fra aktørene som arbeider fram meldinga Ambisjoner Å bringe fram ståsted - analyse Dialog og bli lyttet til Tiltak og handling Fornying

24 Kystskogbruket - ei bred mobilisering Skognæringa Kyst Fylkesvise Skognæringsforum Vest- Agder skog- og trenæringsforum Rogaland Skognæringsforum Skognæringsforum Hordaland Sogn og Fjordane Skognæringsforum Møre og Romsdal Skognæringsforum Skognæringa i Trøndelag Skognæringsforum Nordland Skognæringa i Troms Finnmark Treforum Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Politisk styringsgruppe Fylkespolitisk skognettverk Adm. kontakt i hver fylkeskommune Politisk grunnlag: Melding om kystskogbruket Fylkesmennene i kystfylkene Faglig samarbeid og koordinering Kystskogmidlene

25 Raud trå Medlemane skal driva sin næringspolitikk.. Men SKOGNÆRING KYST skal.. NSF Skogs elskap et Moelven Norske skog

26 Skognæringa Kyst representerer hele verdikjeden i 10 fylker Styret Ansatte Jan Ivar Rødland, Vestskog SA, leder Knut Dreier, Moelven Van Severen AS, nestleder Torbjørn Frivik, T. Frivik Taubanedrift AS Anders Børstad, Værdalsbruket AS Per Kosberg, MM Karton Follacell AS Geir Kvamme, Målselv kommune Inger Grete Hansen, Styremedlem Allskog SA Kjersti Kinderås, daglig leder Helge Kårstad, prosjektleder infrastruktur Torgunn Sollid, kommunikasjonsansvarlig Andre ansatte i Kystskogbruket Kirsti Haagensli, daglig leder Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram

27 Kystskogbruket - Store muligheter De 10 kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark 45 % av Norges produktive skogareal - hvorav 42 % hogstmoden skog balansekvantum 5 mill. kbm/år de nærmeste årene skogreist 3 mill. da, hvorav 0,5 mill. da sitka og lutz nærmere private skogeiere 21 % av nasjonal avvirkning treindustrien i kystfylkene utgjør halvparten av all verdiskaping i norsk treindustri 70 % av verdiskapingen i skognæringa i kystfylkene skjer i treindustrien Hogsten bør 3-dobles de nærmeste årene for å unngå at skogreisingsskogen tapes Planteaktiviteten må økes

28 Skogsindustri langs kysten - forbruk av tømmer, flis og returpapir Elkem Salten Forbruk m 3 Finnfjord Smelteverk Forbruk m 3 Norske Skog Skogn Forbruk m 3, hvorav m 3 flis MM Karton Follacell Forbruk m 3, hvorav m 3 flis Møre Tre, Solem Sag, Bøfjorden Sag Forbruk m 3 Moelven Granvin Forbruk m 3 Moelven Van Severen Forbruk m 3 Kjeldstad Forbruk m 3 Elkem Thamshavn Forbruk m 3 reduksjonsflis Arbor Hattfjelldal Forbruk m 3 InnTre Forbruk m 3 Bygdesager Elkem Bjøvefossen Forbruk m 3 Huntonit Forbruk m 3 Bioenergianlegg

29 Et øyeblikksbilde Tømmeravsetning.. I tillegg kommer: - Lokale sagbruk - Bioenergianlegg - Ved Unik situasjon i Midt-Norge en komplett foredlingsindustri med alle virkeskvaliteter og det etterspørres mer lokalt tømmer!

30 Mulig å realisere økt verdiskaping i de skogbaserte næringene Pågående prosjekter Virkesterminaler i kystskogbruket Skogsvegprosjekt 2014 Infrastrukturprogram i kystskogbruket Bratt og vanskelig terreng Forskningsprosjektet «Fra ti til en» - skogeiersamarbeid Kompetanseutvikling i kystskogbruket FoU-strategi og handlingsplan for kystskogbruket Forprosjekt Arena Skognæringa i Trøndelag «Effektive verdikjeder for skognæringen i Kyst-Norge», FoU-prosjekt i Nord-Norge på infrastruktur 2014/17 Aktuelle prosjekt: Flaskehalsanalyse (off.vegnett) Klimaskog - pilotprosjekter Skogpolitisk arbeid Informasjon, hjemmeside,

31 Infrastrukturen må bedres for å redusere transportkostnadene Behov for nye skogsbilveger o Tiltaket med størst betydning for økt hogst o Kritisk for eksisterende og ny industri o Investeringsstøtten må økes med 50 mill. bare for kystskogbruket i 2015 o INON-begrepet fjernes Flaskehalser på offentlig vegnett 24/60 o Nivå med Sverige oppgradering og effektuering ikke gjennomført Videre satsing på kaiutbygging og sjøtransport o Effektiv transport til eksisterende norsk industri Eksempler på tiltak: Tilrettelegge for sjøtransport av tømmer inntil tømmerkaistrukturen er utbygd Skogsveiplanleggere - permanente ordninger Ekstraordinær satsing på infrastrukturutbygging i kystskogbruket med grunnlag i Infrastrukturprogrammet 31

32 Kva er 24/60?

33 Vegslitasje - skogsdrift på m 3 40t 50 t 56 t 60 t Antall lass 44 lass 30 lass 25 lass 22 lass Nedbrytende effekt, pr tur 1,6 2,5 3,0 3,5 Tomt vogntog, ca 0,5 0,5 0,5 0,5 Nedbrytende effekt, lass ,5 88 Relativ nedbrytning 102 % 100 % 97,2 % 97,7 % (tvilling på alle aksler unntatt framaksel) Bil med påhengsvogn (grus t) har en nedbrytende effekt på mellom 5 og 6,2. Det betyr at et 60 tonns 24-m tømmervogntog gir halvparten så stor slitasje på vegen som en grusbil med påhengsvogn. Årsaken er at tømmervogntoget har 26 dekk, mens grusbilen har 16 dekk.

34 Drivstoff-forbruk

35 Planting av skog som klimatiltak - pilot

36 Klimaskogarbeidet i Kystskogbruket Mandatet er gitt gjennom Melding om Kystskogbruket Fra Klimaskogkonferansen i Bodø Definisjon Skog som etableres med det hovedformål å binde karbon. Aktuelle arealer er bla. gjengroingsarealer Det må utarbeides kriterier på arealer Lokale prosesser må til Informasjon om og aksept for klimaskoger informasjonsstrategi Pilotprosjekt må finansieres gjennom offentlige systemer - kvotesalg på sikt Omfattende planleggingsarbeid må til medvirkningsprosesser identifisering av egnede areal - hvor det skal tas hensyn til biologi, samfunn, infrastruktur Frø og planteforsyning Arbeidskraft

37 Skogreisinga vellykka 100 års satsing langs kysten Skogreist 4,5 % av produktivt skogareal Tømmervolumene økt fra 85 mill. kbm i 1925 til 300 mill. kbm i dag, dvs. 400 mill. tonn CO 2 økt lagring i trevirke eller 8 ganger årlig CO2-utslipp i Norge CO 2 -fangst i Nordland Skogreisingen dekker dekar, 7% av det skogkledde arealet i fylket I dag fanger dette skogarealet opp ca. 40 % av de totale menneskeskapte CO 2 -utslipp i Nordland fylke 5-7 kbm/da 100 kbm/da

38 FRIVILLIG VERN Frivillig VERN Eit viktig vegskilje for å nå dei nasjonale / internasjonale målsetning om 4-5 % av skogarealet.. HELTVEIT første område i Hordaland HURRA!!!!!!!

39

40

41 HELTVEIT, Lindås

42

43 Hordaland skognæringsforum ME TRENG EIT AKTIVIT NETTVERK I HORDALAND

44

45

46 Rapporten fra miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og landskap Rapporten er omforent fra fagetatene Har identifiserer en bruttoliste av hvilke nye arealer som kan egne seg for planting. Hensynet til naturmangfold og miljøverdier er vurdert i estimatet av arealene. Foreslår planting av daa årlig i 20 år, dvs. 1. mill. daa i perioden Anslag over egnede areal viser at det er Vestlandsfylkene samt Nordland og Troms som har det største arealomfanget. Det foreslås at plantingen skal være statlig finansiert og at det etableres pådrivere for å koordinere arbeidet. Gjennomføres innenfor rammene av eksisterende lovog regelverk. Skogloven skal gjelde for klimaskogene. En god start vi forholder oss til forslagene i rapporten 46

47 Klimaskogprosjekt i kystskogbruket Ønsker å skaffe brede erfaringer derfor har vi hatt dialog med kommuner i tre fylker Nordland; Sortland kommune Nord-Trøndelag +; Vikna, Nærøy og Bindal* (Ytre Namdal) Rogaland; Bjerkreim og Tysvær

48 Bjerkreim og Tysvær Tysvær kommune Forankret i energi og klimaplanen. Går inn for å prøve ut storskala opplegg for etablering av klimaskoger hos seg. Bjerkreim kommune Ønsker å ta sin del av klimaskogplantinga. I energi og klimaplanen foreslår de en årlig planting av 3000 daa fram til 2020, til sammen et areal på daa utav daa tilgjengelig gjengroingsmark i kommunen. Regionalplan for energi og klima i Rogaland Konkret mål - øke bindingen av CO 2 i skog med tonn per år innen Samlet CO2- binding i rogalandsskogen skal øke fra 550 til tonn per år. I handlingsplan for skogbruket i Rogaland dette krever en årlig planting av minimum 6000 daa per år fram til 2020 Fylkeskommunen og fylkesmannen proaktivt skal følge opp og sikre gjennomføring av de vedtatte tiltakene.

49 Ytre Namdal (Bindal, Vikna, Nærøy) Ønsker å realisere et prosjekt på klimaskoger. Det foreligger politiske vedtak i 3 kommuner om å etablere klimaskoger, Vikna, Nærøy og Bindal. Skogplanting er tiltak i de kommunale klima og energiplanene. Det er utarbeidet beskrivelser for hvordan det kan arbeides videre for å etablere et klimaprosjekt og det er også foretatt kartlegging av arealer.

50 Sortland Har et delmål i sin klima- og energiplan Etablere Klimaskog på dekar, som på lang sikt vil binde CO2 tilsvarende 10 % av Sortlands totale utslipp av klimagasser Kartlegge aktuelle områder for etablering av klimaskog. Gjerne gjengroingsmark i størresammenhengende områder, hvor det tas hensyn til eierforhold, biomangfold og allmennhet. Gjennom dialog med grunneiere inngå avtaler ometablering av klimaskog. Etablering av klimaskogfelt, inntil dekar.

51 Klimaskog pilot tema som må avklares En pilot må ta for seg ulike muligheter og valg disse må avklares og beskrives (lista er ikke uttømmende) Planverktøy arealaplan eller temaplan Hensiktsmessig arealutvelgelse jf. kriterier og retningslinjer Treslagsvalg Erfaringer med opplegg for prosess Informasjon og rådgivning Utplanting Investeringsstøtte (tilskudd) og håndtering av dette Erfaringene og utprøving blir tilrådningene = VEILEDER

52 VI ER UTÅLMODIGE ETTER Å KOMME VIDERE! Behov for midler til praktisk handling Rapport M foreslår 15 mill. kr for å komme gang

53 Oppsummering av Kystskogbruksarbeidet så langt Prosess-samling i Vestlandet / Bergen 30.Sep og 1 okt

54 Hvordan prosessen legges opp og gjennomføres er viktig for eierskap og forankring! Vi vil ha innspill, slik at prosessen blir god. Finansiering og vedtak. Laget et forslag til saksframstilling vedtak. Fylkeskommunene har nå sluttet seg til.

55 Prosess for rulleringsarbeidet Anmodning om deltakelse og søknad Behandling og innspill fra Fylkeskommunene Skognæringa Fylkesmennene Prosessarbeid Skriving av meldinga Utsending for innspill Fylkeskommunene Skognæringa Fylkesmennene Andre aktuelle parter Ferdigstilling av meldinga Utsending for behandling - fylkestingene Sluttkonferanse

56 Planting av skog på nye arealer som klimatiltak Hjemlig og kostnadseffektivt karbonlager I tillegg til ordinær skogplanting, planteforedling, bruk av trevirke m.m. Klimaskog tilplanting av gjengroingsareal 1 mill. da gir meropptak på 1,4 mill. tonn CO 2 /år i ,5 % av prod. skogareal i kystfylkene 3 % av norske utslipp av klimagasser 5 mill. da gir meropptak på 8,4 mill. tonn CO 2 /år 13,5 % av prod. skogareal i kystfylkene 20 % av norske utslipp av klimagasser Tilplanting av da vil koste 100 mill. kr Behov for midler til praktisk handling Rapport M foreslår 15 mill. kr for å komme gang Rapport M «Planting av skog på nye arealer som klimatiltak» Miljødirektoratet, Skog og landskap, Statens Landbruksforvaltning