Referat. Saker til beslutning. 40/14 Godkjenning av dagsorden. 41/14 Referat fra Miljøutvalgets aprilmøtet i Akureyri. Nordisk Råd

Transkript

1 Nordisk Råd Mødegruppe Miljø- og naturressursutvalget, MN Mødetid 30. juni juli 2014 Mødested Lofoten, Norge Ved Stranden 18 DK-1061 København K Tel Fax nordisk-rad@norden.org Referat 03. juli /14 Godkjenning av dagsorden Ingen bilag Miljø- og naturressursutvalget godkjente forslag til dagsorden. 41/14 Referat fra Miljøutvalgets aprilmøtet i Akureyri 1 Referat Miljø- og naturressursutvalget 8. april 2014 kl. 9:00 Referat fra Miljø- og naturressursutvalgets møte i Akureyri 8. april 2014 ble godkjent gjennom skriftlig prosedyre med svarfrist 30. april Miljø- og naturressursutvalget tok til orientering at referatet fra møtet 8. april var godkjent gjennom skriftlig prosedyre. Saker til beslutning

2 42/14 Betenkning over A 1595/miljö: Medlemsförslag om fortsatt nordiskt samarbete för att stoppa mårdhundens spridning 1 2 Betänkande över medlemsförslag om fortsatt nordiskt samarbete för att stoppa mårdhundens spridning (A 1595/miljö) Svar på skriftlig fråga E 9/2014 från Finlands, Norges och Sveriges regeringer Etter diskusjon på to foregående møter og en høringsprosess hadde Sekretariatet utarbeidet et forslag til betenkning hvor det konstateres at det er bred enighet om at mårhundens utbredelse kan ha uheldige konsekvenser for biodiversiteten. Det bemerkes at kunnskap om mårhundens spredning, levesett og påvirkning på andre arter er mangelfull. Det konstateres at uten mer kunnskap vil det være vanskelig å tilrettelegge kostnadseffektiv innsats og måle resultater av innsatsen mot mårhundens ekspansjon. Det er behov for nordisk samarbeid for å utvikle og prøve metoder og dele kunnskap om artens utbredelse og adferd. I betenkningen utrykker utvalget seg enig med intensjonene i medlemsforslaget, men i lys av informasjon som er innkommet under høringen og et svar på skriftlig spørsmål (E 9/2014) fra Maria Stenberg (s) hvor det fremgår at Finland, Norge og Sverige i oktober 2013 har vedtatt en hensiktserklæring om å samarbeide for å forhindre at mårhunden sprer seg mellom landene, foreslås noen endringer i at-satsene. Miljø- og naturressursutvalget vedtok betenkning over (A 1595/miljö) Medlemsförslag om fortsatt nordiskt samarbete för att stoppa mårdhundens spridning, at Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer å opprettholde, samordne og videreutvikle en langsiktig innsats for å hindre spredningen av invasive rovpattedyr i Norden, inklusive den pågående innsats for å stoppe spredningen av mårhunden Nordisk råd rekommanderer Danmarks regjering å tilslutte seg Finlands, Norges og Sveriges hensiktserklæring om å utvikle landenes samarbeid for å hindre at mårhunden sprer seg innenfor og mellom landene Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd å videreutvikle og styrke nordisk samarbeid om å samle og formidle kunnskap om invasive rovpattedyr i Norden, inklusive mårhunden, for å underbygge og utvikle effektiv regulering og kostnadseffektive tiltak for å bevare biologisk mangfold i Norden Utvalget vedtok å fremlegge saken på Nordisk råds sesjon i oktober. side 2 af 19

3 43/14 A 1620/miljø: Utvalgsforslag om energilagring som instrument i klimapolitikken 1 A 1620/miljø: Utvalgsforslag om energilagring som instrument i klimapolitikken Med utgangspunkt i diskusjon på utvalgets møter i januar og april, hvor utvalget konkluderte at energilagring er en viktig forutsetning for økt anvendelse av fornybar energi, hadde Sekretariatet utarbeidet et utkast til utvalgsforslag om energilagring som instrument i klimapolitikken. Utvalget har kommet fram til at dette området bør utvikles som et spesielt nordisk forskningsfelt, og at økt forskningsinnsats bør ledsages av demonstrasjonsprosjekter. Videre, at regler for el-markedet bør overses med sikte på å lette innføringen av teknologier for energilagring. Under diskusjonen på møtet ble det presisert at det var tale energilagring av fornybar energi generelt, ikke kun sol- og vindenergi som antydet i Sekretariatets utkast. Videre ble det fremhevet at utvikling av teknologier for energilagring vil kunne ha positiv betydning på muligheten til å skaffe energi til de mange, som ikke har tilgang til stabil og fornybar energi i u- land. Miljø- og naturressursutvalget vedtok å legge fram et utvalgsforslag om energilagring på sesjonen i Stockholm i oktober, at Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd: å identifisere forskningsområder innenfor energilagring hvor de nordiske land sammen har forutsetninger til å oppnå nyttige resultater å utvikle, finansiere og gjennomføre et program for å styrke forskning og innovasjon om lagring av elektrisk energi fra fornybare energikilder, inklusive demonstrasjonsprosjekt å utrede hvilke endringer i regulering av el-markedet som er nødvendig for å kunne inkludere økt bruk av lagret energi Saker til drøftelse og beslutning 44/14 Nordisk ministerråds budsjett Notat til Miljø- og naturressursutvalget om forslag til Nordisk ministerråds budsjett GS budgetforslag 2015 Til møtet hadde Sekretariatet utarbeidet et notat som beskriver Generalsekretærens forslag til Nordisk ministerråds budsjett i side 3 af 19

4 Budsjettet er på 936 MDKK som innebærer 2 % reduksjon i forhold til 2014, hvor budsjettet ble redusert med 5 % i forhold til Reduksjonen foreslås fordelt likt på alle sektorer. Budsjettforslaget går nå til nasjonal høring med svarfrist den 8. august og ventes vedtatt på samarbeidsministrenes møte i september. Heretter starter forhandlingene mellom Ministerrådet og Nordisk råd. Nordisk råds budsjettgruppe har etterlyst synspunkter på generalsekretærens budsjettforslag fra partigruppene og utvalgene innen 15. august. Budsjettet skal vedtas på sesjonen i Stockholm i oktober. Sekretariatet har utarbeidet vedlagt notat som beskriver de poster som er forbundet med Miljø- og naturressursutvalgets ansvarsområde. Sekretariatet vurderer at noen av de utfordringer som utvalget har hatt fokus på i den senere tid er godt dekket i budsjettforslaget, inklusive; Klima og energi, Nordens innsats i de globale klimaforhandlinger, forholdet mellom menneskehelse og dyrehelse (One Health), hormonforstyrrende kjemiske stoffer, avfall og matsvinn. Noen utfordringer, som til eksempel Østersjøens økologiske tilstand, Klimaendringer og matvareproduksjon, konflikter om forvaltning av felles fiskebestander i Nord-Atlanteren og bekjempelse av fremmede invasive arter er tilsynelatende ikke dekket i budsjettforslaget. Det overrasker ikke at det ifølge budsjettforslaget ikke er noen intensjoner om noe videre arbeid med pantsaken i Nordisk ministerråd. Sekretariatet mener at det kunne være aktuelt å rette en konkret henvendelse til budsjettgruppen om noen av disse saker. I følge de nye rutiner for budsjettarbeidet skal utvalget på sitt septembermøte drøfte innretning på Nordisk ministerråds budsjett i Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen om budsjettet og budsjettprosessen. Utvalget ser positivt på at budsjettet omfatter mange av de utfordringer som utvalget har hatt fokus på i den senere tid, inklusive: klima og energi, Nordens innsats i de globale klimaforhandlinger, forholdet mellom menneskehelse og dyrehelse (One Health), hormonforstyrrende kjemiske stoffer, avfall og matsvinn. Utvalget etterlyser klarhet om hvordan de 15 MDKK som er reservert til formannskapsprogrammet i 2015 skal anvendes. Utvalget ga formannen i oppdrag å formidle utvalgets synspunkter til Budsjettgruppen, inklusive: Oppfølgningen av rekommandasjonene i rapporten om klimaendringenes innvirkning på primærnæringene, som bl.a. viser at det er behov for å utvikle kunnskap som kan håndtere endringer i bestander og tilpasse og utvikle forvaltningssystemer, så konflikter om forvaltningen av de pelagiske fiskebestander i Nord-Atlanteren kan unngås (det henvises også til Nordisk råds rekommandasjon 21/2011 (A 1540/miljø). Videre bør matproduksjonen tilpasses de nye klimautfordringene. Felles nordisk forskning som kan fremme arbeidet med «giftfri hverdag i Norden», jfr. konklusjonen fra et seminar i Stortinget i juni 2014, og Nordisk råds rekommandasjon 31/2013 (A 1589/miljø). Kunnskapsutvikling om effektive tiltak for å hindre spredningen av invasive arter (jfr. utvalgsforslag her om). side 4 af 19

5 Utfordringene med å oppnå en bedre økologisk status i Østersjøen. Støtte HELCOMs innsats for å få gjennomført Baltic Sea Action Plan, som har til formål å oppnå en bedre økologisk status i Østersjøen innen Innsats for å belyse hvordan de nordiske lands pantsystemer kan utvikles for å muliggjøre gjensidig utbetaling av pant på bokser og PET-flasker. samt også å omfatte salg av øl- og mineralvannsbokser på ferjer som seiler mellom de nordiske land, jfr. Nordisk råds rekommandasjon herom (A1592/miljø). Innsats for å fremme forståelsen for utfordringen med resistente bakterier og forbindelsen mellom dyrehelse og menneskehelse (One Health) i det nyvalgte EU Parlament. 45/14 Meddelelser fra Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer Betenkning over meddelelse vedr. Rek. 18/2011 om økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis Betenkning over meddelelse vedr. Rek. *21/2011 om nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfiske Betenkning over meddelelse vedr. Rek. *5/2012 om miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder Betenkning over meddelelse fra de nordiske lands regjeringer vedr. Rek. *28/2012 om NIB og NDF som instrumenter i klimaarbejdet Betänkande över meddelande från de nordiska ländernas regeringer ang. Rek. 27/2013/miljö Betänkande över meddelande från de nordiska ländernas regeringar ang. Rek. 28/2013 om at styrke miljø- og sjøfartsikkerheten i Øresund Betenkning over meddelelse fra Nordisk Ministerråd vedr. Rek. 31/2013/miljö om nordiske tiltak for å redusere risikoen ved hormonforstyrrende stoffer Betenkning over meddelelse vedr. Rek. 33/2013 om gjensidig utbetaling av pant på bokser og PET-flasker Betenkning over meddelelse vedr. Rek. 34/2013 avtale med Tyskland om pant på bokser og PET-flasker Betenkning over meddelelse fra Finlands regjering vedr. Rek. 35/2013 om avtale med Estland om pant på bokser og PETflasker Betenkning over meddelelse fra de nordiske landes regeringer vedr. Rek. 39/2013 om finansiering av infrastruktur for sjøtransport i partnerskapsavtaler om midler fra EUs strukturfond Nordisk ministerråd og de nordiske lands regjeringer har oversendt sine meddelelser på Nordisk råds rekommandasjoner og fremstillinger. Det forventes at Miljø- og naturressursutvalget utarbeider betenkninger ferdigbehandlet eller avventer neste års meddelelse for de enkelte atsatser over disse på septembermøtet i Finland, og at disse betenkninger siden vedtas på sesjonen i Stockholm i oktober. side 5 af 19

6 De mottatte svar omfatter for Miljø- og naturressursutvalget dels «gamle» rekommandasjoner fra 2011 og 2012 hvor tidligere meddelelse(r) ikke har vært tilfredsstillende for utvalget, dels meddelelser over rekommandasjoner fra Det handler om følgende rekommandasjoner: Rek. 18/2011: Økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis (A 1539/miljø) Rek. 21/2011: Nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfiske Rek. 5/2012: Miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder Rek. 28/2012: NIB og NDF som instrumenter i klimaarbeidet Rek. 3/2013: Nordisk sikkerhetspolitikk i et langsiktig miljø- og klimapolitisk perspektiv Rek. 27/2013: Utrede tiltak til å fremme miljø-og sjøfartssikkerhet i Øresund Rek. 28/2013: Styrke miljø- og sjøfartssikkerheteni Øresund Rek. 31/2013: Nordiske tiltak for å redusere risikoen ved hormonforstyrrende stoffer Rek. 33/2013: Gjensidig utbetaling av pant på bokser og PET-flasker Rek. 34/2013: Avtale med Tyskland om pant på bokser og PET-flasker Rek. 35/2013: Avtale med Estland om pant pant på bokser og PET-flasker Følgende er det ikke innkommet svar på: Rek. 32/2013: Beskyttelse av folkehelse mot endokrinforstyrrende stoffer (avventer svar) Rek. 3/2013: Nordisk sikkerhetspolitikk i et langsiktig miljø- og klimapolitisk perspektiv (avventer svar) Følgende behandles på fellesmøte med Næringsutvalget i september: Rek. 39/2013: Finansiering av infrastruktur for sjøtransport i partnerskaps-avtaler om midler fra EUs strukturfond Rek. 27/2012: Tiltak for å styrke nordisk transportsamarbeid om infrastruktur og miljø (aventer svar) Rek. 36/2013: Tiltak for å lette implementeringen av EUs svoveldirektiv (avventer svar) Rek 37/2013 Samordning og gjennomføring av planer om å styrke og utvide jernbanekapasiteten i de nordlige områder (avventer svar) Rek. 38/2013: Undersøkelse av konsekvensene av implementeringen av svoveldirektivet og spesielle regionale tiltak (avventer svar) Miljø- og naturressursutvalget ga Sekretariatet i oppdrag å utarbeide forslag til betenkninger over de mottatte meddelelsene med utgangspunkt i følgende foreløpige konklusjoner: Rek. 18/2011: Økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis (A 1539/miljø) Opprettholde 2,5 og 7 at-sats. Rek. 21/2011: Nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfiske Avskrives. Nytt forslag som dekker alle felles fiskebestander fremleggs på septembermøtet. Rek. 5/2012: Miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder Avskrives. Ta opp spørsmålet om regulering av spesielt sårbare områder i Arktisk. Rek. 28/2012: NIB og NDF som instrumenter i klimaarbeidet At-sats om NDF opprettholdes. Rek. 27/2013: Utrede tiltak til å fremme miljø-og sjøfartssikkerhet i Øresund side 6 af 19

7 Avskrives. Rek. 28/2013: Styrke miljø- og sjøfartssikkerheten i Øresund Avskrives. Rek. 31/2013: Nordiske tiltak for å redusere risikoen ved hormonforstyrrende stoffer Opprettholdes. Rek. 33/2013: Gjensidig utbetaling av pant på bokser og PET-flasker Opprettholdes. Rek. 34/2013: Avtale med Tyskland om pant på bokser og PET-flasker Opprettholdes. Rek. 35/2013: Avtale med Estland om pant pant på bokser og PET-flasker Opprettholdes. Utvalget besluttet at forslag til betenkningene fremlegges til endelig behandling på utvalgets møte i september. Saker til drøftelse 46/14 EUs skogsstrategi 1 2 EUs skogsstrategi En ny EU-skogsstrategi: för skogarna och den skogsbaserade sektorn Kommisjonen framla i 2013 et forslag om reform av EUs skogstrategi som ble vedtatt i Med utgangspunkt i Miljø- og naturressursutvalgets beslutning på sitt møte i april hadde Sekretariatet til dagens møte utarbeidet en kort beskrivelse av den foreslåtte EUs skogstrategi og Danmarks, Finlands og Sveriges regjeringers syn på forslaget. I diskusjonen ble det fremhevet at skogpolitikken er et nasjonalt anliggende, ikke fellesskapets, og at det skal det holdes fast i. Skogen spiller en rolle i forbindelse med rekke andre politikkområder, som klima- og energipolitikken, bevaring av biodiversitet og regional utvikling. Det taler for at det kan være nyttig med en felles EU strategi for å redusere risikoen for at de enkelte politiske mål og tiltak i EU, som har innvirkning på skogområdet motstrider hverandre. Strategien av 1998 er foreldet og en oppdatering er derfor ønskelig. Finland og Sverige har over lengre tid ført en skogpolitikk, som i et europeisk perspektiv vurderes fremgangsrik, og det kunne være en fordel å formidle disse erfaringer til andre land, som har vært mindre heldige i sin forvaltning av skogressursene. I Norden plantes ny skog for den skog som felles, og det kan tas ytterligere biomasse fra skogen til energi og andre formål på en bærekraftig måte. Det gjelder å finne den riktige balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske aspekter og respektere de store ulikheter i de nasjonale forhold. Ikke minst i Øst-Europa vurderes det behov for å styrke skogforvaltningen, spesielt i grenseområdene hvor det er sammenhengende skogområder. Beskyttelsen av gammel skog er viktig for biodiversiteten. Det er viktig å fremheve at det er store forskjeller på de naturgitte omstendigheter. En felles europeisk sertifiseringsordning kunne være en fordel, men det kan knapt utvikles kriterier for bærekraftig side 7 af 19

8 skogsbruk eller bioenergi som passer alle land i lys av at de naturgitte forutsetninger er så forskjellige. Miljø- og naturressursutvalget ga sekretariatet i oppdrag å utarbeide et forslag til posisjonspapir om EUs forslag til skogstrategi, som fremlegges på et kommende møte. Utvalget ga Anders Eriksson, Øyvind Halleraker, Robert Marshall, Steen Gade, Eeva-Maria Maijala og Ann-Kristine Johansson i oppdrag å være referansegruppe som Sekretariatet skal samråde med ved utviklingen av posisjonspapiret om EUs skogstrategi. 47/14 EU's forordning om økologisk produksjon 1 Økologisk produksjon revisjon av EU's lovgivning Samtlige nordiske land er underlagt EUs lovgivning om økologisk produksjon. Kommisjonen har under våren presentert et forslag om endringer av lovgivningen, som kommer i kjølvannet av en høringsprosess i 2012 og På sitt møte i april ga utvalget Sekretariatet i oppdrag å forberede en diskusjon om saken. Til dagens møte hadde Sekretariatet utarbeidet et notat, som bl.a. beskriver synspunkter som de tre nordiske EU-lands regjeringer har gitt uttrykk for. I diskusjonen ble det fremhevet at økologisk produksjon gir flere fordeler med hensyn til bekjempningsmidler, dyrevelferd og biodiversitet. Det er nødvendig med klare regler og definisjoner samt merking, som forbrukeren kan føle seg trygg med. Konsumentperspektivet er meget viktig. Spesielle krav om utslipp av klimagasser hører ikke hjemme i regler om økologisk jordbruk. Det er viktig at den tradisjonelle produksjon flytter seg kontinuerlig i en mer bærekraftig retning. Ved å forbedre produksjonsprosessen i det tradisjonelle jordbruk kan de to forskjellig spor, tradisjonelt jordbruk og økologisk jordbruk, som begge er viktige, på sikt komme tettere på hverandre. Den nye forordning må ikke gjøre det vanskeligere eller mer komplekst for tradisjonelt jordbruk å utvikle seg til økologisk jordbruk. Støtteordningen og overgangsregler skal gjøre det lettere for produsenter å komme i gang med økologisk produksjon. Reglene skal fokusere på produksjonsprosessen. Grenseverdier for bekjempningsmidler i selve produktene vil være ødeleggende, i og med at produktene kan bli påvirket av uvedkommende virksomhet, som økologen ikke kan kontrollere. Spørsmål om Norden, eller enkelte nordiske land, kan være et positivt eksempel hva angår god praksis i tradisjonelt jordbruk, ble reist. Svarene på det divergerte bl.a. medlemmene. Miljø- og naturressursutvalget ga sekretariatet i oppdrag å utarbeide et forslag til posisjonspapir om EUs lovgivning om økologisk produksjon, som fremlegges på et kommende møte. side 8 af 19

9 Utvalget ga Anders Eriksson, Robert Marshall, Steen Gade, Anita Brodén og Christina Gestrin i oppdrag å være referansegruppe som Sekretariatet skal samråde med ved utviklingen av posisjonspapiret om forslag til ny EUs forordning om økologisk produksjon. 48/14 A 1618/miljö: Medlemsförslag om ökat nordiskt samarbete för att trygga de nordiska vattenresurserna A 1618/miljö: Medlemsförslag om ökat nordiskt samarbete för att trygga de nordiska vattenresurserna Notat fra sekretariatet om medlemforslaget Økat nordiskt samarbete för att trygga de nordiska vattenresursarna. Översättning FI: Medlemsförslag om ökat nordiskt samarbete för att trygga de nordiska vattenresurserna (A 1618/mijö) Mittengruppen har lagt fram et medlemsforslag om å øke nordisk samarbeid om vannressursene. Gruppen foreslår: att de nordiska länderna koordinerar sin verksamhet både globalt och i EU för att trygga de nordiska vattenresurserna att de nordiska länderna tar tryggandet av vattenresurser som en av sina högsta prioriteter för de kommande åren att nordiskt kunnande inom vattenförsörjning tas som en del av Team Norden arbetet Til møtet hadde Sekretariatet utarbeidet et notat om saken, som bl.a. beskriver nordisk samarbeid om implementeringen av EUs rammedirektiv for ferskvann. I notatet etterlyste Sekretariatet klarhet om hva det rent konkret forventes å oppnås ved de tre at-satsene. Miljø- og naturressursutvalget besluttet å innkalle sakkyndige til dialog med utvalget på et kommende møte for å belyse behovet for ytterligere nordisk samordning i arbeidet med å beskytte vassdrag, vannressurser og grunnvann fra forurensning og overbeskatning. Utvalget ga Sekretariatet i oppdrag å forberede det videre arbeid med saken. 49/14 Miljøutvalgets arbeidsplan Miljø- og naturressursutvalget - arbeidsplan Oversikt over saker på Miljøutvalgets dagsorden Ifølge artikkel 38 i Nordisk råds arbeidsordning skal hvert utvalg ha en handlingsplan. På møtet fikk medlemmene mulighet til å reflektere over hva side 9 af 19

10 utvalgets medlemmer på nåværende tidspunkt mener kunne være både klokt og nyttig å sette fokus på i Følgende saker ble fremhevet: Emisjonsbasert regulering av jordbruket med utgangspunkt i arbeid i Danmark Forsuring av havene på grunn av utslipp av CO 2 og hvordan det kan påvirke levevilkår for kystbefolkningene i Norden. Plast og avfall som gjenbrukbar ressurs samt mulige tiltak for å redusere plastavfall i havet Oppfølgning av rekommandasjoner som utvalget har ansvar for alene eller i samarbeid med Næringsutvalget Sårbare områder i Arktis og bruk av tungolje i skipsfart i sårbare arktiske områder i (jfr. dagsordenpunkt 50) Oppfølgning av rapporten fra Nordisk ministerråd om klimaendringenes innvirkning på primærnæringene, ikke minst matvareproduksjon (jfr. punkt 52 på dagens møte) Miljø- og naturressursutvalget ga leder og nestleder av utvalget i oppdrag å utarbeide forslag til arbeidsplan i 2015, til fremleggelse på et kommende møte. 50/14 Utfordringer og utviklingen av samarbeidet i Arktis Ingen bilag Magnus Johannesson generalsekretær i Arktisk råd kom til møtet og gjorde rede for utviklingen av arbeidet i Arktisk råd, hva rådet har oppnådd inntil nå og hvilke saker som står høyest på dagsorden i dag. Magnus ga et historisk overblikk fra starten med miljøsamarbeidet i Rovaniemi i 1991, etablering av Arktisk råd i 1996, som førte til at utenriksministrene overtok styringen fra miljøministrene, og etablering av permanent sekretariat Tromsø i Miljøvern står fortsatt høyt på agendaen. Arktisk råd teller i dag de 8 arktiske stater, 6 organisasjoner som representerer urbefolkningene i Arktisk. Det er i alt 33 observatører i Arktisk Råd inkludert stater, internasjonale organisasjoner (IGOs) og det sivile samfunn (NGOs). Inntil nå har Arktisk råds fremste bidrag har vært å samordne og frembringe kunnskap om arktiske forhold. Denne kunnskap har skapt forutsetninger for forskjellige globale avtaler som Stockholmkonvensjonen (POP - persistent organisks stoffer) og Kvikksølvkonvensjonen. Kunnskap innsamlet og bearbeidet under Arktisk råd har bidratt til arbeidet i FNs vitenskapelige klimapanel (IPCC) og lagt grunnlaget til to arktiske avtaler (letning og redning og samarbeid i 2011 og om å bekjempe forurensing i Arktisk i 2013). Turisme og skipsfart står høyt på dagens agenda. På olje og gassområdet har det vært utarbeidet veiledninger om god praksis, som ikke er juridisk bindende. Det arbeides med å identifisere områder som er viktige i biologisk og kulturelt perspektiv (sårbare områder). er skjer ved konsensus og foregår på tre nivåer; Arktisk råd ved utenriksministrene som møtes hvert annet år, embedsmannskomiteen (SAO) side 10 af 19

11 og innenfor de 6 faste arbeidsgrupper. De nordiske land har like holdninger i mange saker som tas opp i Arktisk råd, men formell nordisk koordinering av posisjoner er det ikke tale om. Canada har formannskapet fram til våren 2015 hvor USA overtar. Canada prioriterer befolkningen i Arktis, ansvarlig ressursutnyttelse og sikker skipsfart (bl.a. i forbindelse med IMOs Polar Code). I år vil et samarbeidsorgan for næringslivet «Arctic Economic Council» bli opprettet. Klimaendringene og tilpasning til klimaendringene står sentralt på agendaen. De 8 arktiske land står for % av de globale utslipp av klimagasser og har sammen lagt vekt på en ny global klimaavtale i Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget besluttet å ta spørsmål om sårbare områder i Arktis og bruk av tungolje i skipsfart i sårbare arktiske områder med i forslag til arbeidsplan /14 Bærekraftig reiseliv - sertifisering av turistdestinasjoner 1 2 Sertifisering av turistdestinasjoner A 1621/miljö:Medlemsförslag om hållbarhetscertifiering av turistdestinationer Diskusjonen ble innledet med tre eksterne oppdragsholdere: Daniel Skjeldam konsernsjef i Hurtigruten gjorde rede for de utfordringer som Hurtigruten står overfor som turistoperatør i sårbare områder på Svalbard, Grønland, Antarctica og kyst-norge. Økningen i antall turister er en stor utfordring, og ambisjonen er å minimere det økologiske fotavtrykk. Flere konkrete tiltak for å redusere det økologiske fotavtrykk av Hurtigrutens virksomhet ble presentert, dessuten tiltak for å involvere de lokale samfunn i muligheten til verdiskapning som følger turismen. Masseturisme kan ødelegge destinasjonene! Derfor er det viktig å planlegge i et langsiktig perspektiv og innrette turismen så den gir mest mulig lokal nytte over lenger tid. Samarbeidet mellom turoperatørene er viktig. Det er utviklet et posisjoneringssystem, som gjør det lettere å søke hjelp fra et annet skip hvis det skulle være nødvendig. Behovet for parseilas vurderes derfor ikke like stort som før. Det er en stor utfordring at det er tillatt å bruke tungolje ved seilas i sårbare områder i Arktis (det er forbudt i Antarctica og på Svalbard nord for Longyearbyen). Hurtigruten bruker kun marint diesel og vurdere bruk av tungolje som uansvarlig. Men det skaper noen konkurransemessige utfordringer når konkurrenten bruker det billigere og mer risikablt drivstoffet, tungoljen. side 11 af 19

12 Stefan Gislason, hadde til møtet utarbeidet en kort web-presentasjon av rapport fra Nordisk ministerråd om sertifisering av turistmål. Rekommandasjonen fra dette arbeidet er: De nordiska länderna borde utveckla ett gemensamt system för certifiering av turistdestinationer Situationen erbjuder en möjlighet för de nordiska länderna, som är kända för att vara gröna = Ett försprång som de första som agerade En gemensam förståelse för konceptet destination En levande och stabil institutionell bas Bygga på kärnindikatorer som utvecklades av EU-kommissionens TSG-grupp 2009, såväl som GSTC-kriterier för destinationer Måste ligga på en hög internationell nivå kvalitetsmässigt och i fråga om hållbarhet, samt vara på en lämplig nivå utifrån ett nordiskt perspektiv Systemets kriterier skall kunna uppnås utav högst 30 % av nordiska destinationer Svanen bör spela en viktig rådgivande roll under utvecklingsfasen Bygga vidare på erfarenheten från Destination 21 i Danmark Certifieringssystemet som utvecklas av Innovasjon Norge skulle kunna användas som basplattform för det nordiska systemet Finansiering måste finnas med i planering redan från början. Det är viktigt att det klargörs från första början hur systemet kan bevaras under en längre tid. Statlig finansiering kommer att behövas under utvecklingsstadierna och till viss del framöver Väsentliga delar i systemet: Hållbarheten för hela destinationen bör ligga i fokus; Fokusera på sociala, kulturella och ekonomiska frågor, såväl som miljöfrågor Ingunn Sørens fra Innovasjon Norge gjorde rede for hvordan et norsk initiativ for sertifisering av turistmål har utviklet seg. Arbeidet bygger på FNs definisjoner (10 prinsipper) med 45 kriterier og 108 indikatorer. Det dekker 5 områder; a) politisk/administrativ, b) forankring i næringslivet, c) bevaring av natur, kultur og miljø, d) styrkning av sosial livskvalitet og e) økonomisk bæredyktighet. Det vurderes at de 4 destinasjoner som har vært med i pilotfase av prosjektet har oppnådd noen konkrete kvantitative og kvalitative resultater. Noen av resultatene ble presentert på møtet. 4 destinasjoner ytterligere er tilmeldt ordningen og noen flere er i en ansøkningsfase. Utviklingskostnader for Innovasjon Norge i perioden er 5,8 MNOK i tillegg til personalkostander (én stilling). Gjennomføringen i pilot destinasjonene har kostet 1-2 MNOKK per destinasjon samt en medarbeider som er ansvarlig for prosessen. Det er viktig å sikre en langsiktig og stabil finansiering. Innovasjon Norge mener ansvar for ordningen med fordel bør overføres til en annen institusjon når utviklingsfasen avsluttes. Det ble opplyst at EU ikke har et merke, men har utarbeidet anbefalinger om indikatorer, som kan med fordel anvendes. Sørnes mente dog at Norden bør være innstilt på et høyere ambisjonsnivå enn EU. Sørnes uttrykte at det ligger klare fordeler i å utvikle en felles nordisk merkeordning. Hun mener Norden har mye til felles og et felles grunnlag å bygge på. Medlemsforslag Den sosialdemokratiske gruppe v/ Ann-Kristine Johansson (S), Per-Rune Henriksen (A) og Sjúrdur Skaale (Jvfl.) har lagt fram medlemsforslag (A 1621/miljö: Medlemsförslag om hållbarhetscertifiering av turist-destinationer) om at de nordiske land i fellesskap utreder forutsetningen for et felles nordisk miljø- og bærekraftighetsmerke, som kan anvendes i turistbransjen. side 12 af 19

13 I forslaget henvises det til at de gode erfaringer de nordiske land har i samarbeidet om miljømerket Svanen kan være nyttige. Det konstateres at et merke både vil kunne virke som belønning til dem som holder høyt nivå og som insitament for andre til å implementere noen forbedringer. Et merke kan også være et middel i markedsføring av Norden som turistdestinasjon. Et felles symbol, som er kjent i alle de nordiske land vurderes som en fordel fremfor nasjonale ordninger. Under møtet ble det avtalt med representantene for Den sosialdemokratiske gruppe å endre selve at-satsen i forslag til; at Nordisk ministerråd utreder og utvikler forslag om organisering og finansiering samt grunnleggende kriterier for felles nordisk merking av bærekraftige turistdestinasjoner. Videre at det kunne bli aktuelt å ta saken opp på septembermøtet i forbindelse med diskusjon om prioriteringer i Nordisk ministerråds budsjett i Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å sende medlemsforslaget med de endringer som det var enighet om på møtet, om et felles nordisk miljø- og bærekraftighetsmerke, som kan anvendes i turistbransjen til høring i Nordisk ministerråd og relevante instanser i de nordiske landene. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å utarbeide forslag til betenkning over medlemsforslaget om et felles nordisk miljø- og bærekraftighetsmerke, som kan anvendes i turistbransjen (A 1621/miljö Medlemsförslag om hållbarhetscertifiering av turistdestinationer) med sikte på fremlegge forslaget på sesjonen i Stockholm i oktober. 52/14 Klima og jordbruk 1 2 Policy report: Climate Change Impacts, Adaptation and Mitigation in Nordic Primary Industries Rapport: Climate Change Impacts, Adaptation and Mitigation in Nordic Primary Industries I 2007 igangsatte Nordisk ministerråd et flerårig program for å belyse klimaendringenes innvirkning på primærnæringene i Norden samt hvordan det vil være mulig å redusere utslipp av klimagasser og tilpasse næringene til nye klimatiske forhold. Med primærnæringene henvises det til jordbruk, fiske og skogbruk. Sju år senere er resultatet av dette arbeidet klart i en rapport (Climate Change Impacts, Adaptation and Mitigation in Nordic Primary Industries, Report for policy makers), som både kartlegger utfordringene og leverer politiske rekommandasjoner. Jørgen E. Olesen, Professor ved Aarhus Universitet, har ledet Nordisk ministerråds arbeid og presentere resultatene av arbeidet og de politiske anbefalinger på møtet. Olesen kom bl.a. inn på følgende: side 13 af 19

14 Den globale gjennomsnittstemperatur vil i løpet av dette århundret stige mellom 1,4 o C til 4,8 o C (IPCC WG forskjellige framskrivninger). Veksten i utslipp av klimagasser er større enn forventet, og uten ytterligere tiltak kan det forventes 3 til 4 graders oppvarming i løpet av dette århundret. Temperaturstigningen i de nordligste delene av Norden vil være dobbelt så høy som det globale gjennomsnitt, med forbehold om at en svekket Golfstrøm vil kunne trekke i annen retning ved kystene. Havet har de senere år tatt relativ stor del av den økte energitilførsel fra solen. Både på land og i havet vil primærproduksjonen flyttes geografisk og vekstsesjonen vil utvides. Nye stressfaktorer vil oppstå, som pester og ekstrem vind og nedbør, og det stiller krav om mer robuste systemer for å opprettholde stabil produksjon. Utfordringen for næringene er trefold; å redusere sitt klimafotavtrykk, tilpasse seg nye klimatiske forhold på en kostnadseffektiv måte, og å bevare en bæredyktig ressursbase. Den politiske utfordring er å skape forutsetninger for målrettet forskning, de riktige insentiver for næringene, samt å utvikle forvaltningen og kontrollen i takt med de nye produksjonsforhold og krav om å redusere utslipp av klimagasser fra de respektive sektorer. Primærproduksjon på de høye breddegrader er ualminnelige utenfor Norden; lang vinter og lyse somre. Derfor kan erfaringer fra andre regioner ikke overføres. Det gjør det nødvendig å utvikle kunnskap og kompetanse i området. Behovet for økt fødevareproduksjon vil føre til ytterligere utslipp av metan og lattergass fra jordbruket, som uten spesielle tiltak vil øke betydelig. Det mangler kunnskap om hvordan det kan motvirkes. Omvendt vil skogen i Norden kunne binde mer karbon. I fremtiden vil det skje hyppige skift i økosystemene. Skiftet vil være hurtigere i havet selv om havene ikke oppvarmes like hurtig. I havet ventes et skift på ca. 100 km per 10 år men mellom 20 og 50 år på land. Det er derfor behov for fundamentale endringer i forvaltningen av fiskebestandene. Problemene med forvaltningen av makrell de seneste år illustrerer dette. Ikke alle arter responderer på samme vis, og derfor vil samspillet mellom arter endres med uforutsette konsekvenser. Risikoen ligger også i flere ekstreme hendelser, skadedyr og sykdom. Tilgang til genetiske ressurser i jordbruk og skogbruk, som kan anvendes til den foredling av planter og husdyr, som vil kunne lette tilpasningen er vesentlig i denne sammenheng. Det vil være behov for planter som kan vokse under mer ekstreme forhold. Derfor er det viktig å ta vare på genetiske ressurser og forbedre forutsetningen for foredling gjennom partnerskap mellom det offentlig og de små private nordiske foredlingsvirksomheter. Arbeidet pågår. Det er forventninger om voksende global etterspørsel etter mat, dyrefor, biobrensel og biomaterialer. Med den riktige poltikk kan Norden øke sin andel i det globale markedet for varer av høyt kvalitet. Det er mulig gjennom kontinuerlig forskning og innovasjon å styrke bærekraftigheten i de nordiske primærnæringer, og dermed tilpasse industriene til de nye forhold og utnytte endringene til komparativ fordel. En forutsetning for at det skal lykkes er smarte politiske beslutninger, nye former for forvaltning og partnerskap mellom hovedaktørene. De nye muligheter ligger bl.a. i at gressmarken vil kunne bli mer produktiv og kan utnyttes bedre med nye teknologier innen bio-raffinerier. Det påstås at et hektar kløvermark i Norden kan levere tre ganger mer protein enn et hektar med soya i Brasil. Det er teknisk mulig å produsere fiskefor av tre. Kunnskapen om de nye teknologier finnes, men det mangler midler til å utvikle demonstrasjonsprosjekter; dvs. transformere forskning til praksis. side 14 af 19

15 «Sirkulær-økonomi» er et nøkkelbegrep for å kunne tilpasse de nordiske samfunn til klimaendringene. Norden er et diversifisert område med intenst jordbruk i syd og skogsbruk i nord. I lys av at Norden ventes å være relativ begunstiget kan det skapet økt press på arealanvendelse. Med de riktige rammebetingelser og insentiver kan sektoren tilpasse seg de nye forhold. Generelt vil det være behov for god og langsiktig planlegging for å redusere risikoen for feilede politiske beslutninger. Det planlegges en konferanse i København i august hvor resultatene av arbeidet presenteres (Adapting to Change: From Research to Decisionmaking Third Nordic International Conference on Climate Change Adaptation Copenhagen, Denmark August 2014). Utvalget drøftet en mulig oppfølgning på saken fra Nordisk råds side, herunder å ta saken opp som debattinnlegg i pressen. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget besluttet å sende en henvendelse til Nordisk ministerråd og etterlyse en redegjørelse om oppfølgningen av rapporten ved Nordisk råds sesjon i Stockholm i oktober. Utvalget ga sekretariatet i samarbeid med klimarapportørene i oppdrag å utvikle konkrete forslag om oppfølgning fra Nordisk råds side. Saker til orientering 53/14 Rapportering til Miljøutvalgets sommermøte Oversikt over relevante publikasjoner Talepunkter - Stefan Caplan Talepunkter - Stefan Caplan Klimatiltak eller klimakrise et politisk valg (brev til de nordiske statsministere) Finland vil beskytte sædgås Eeva-Maria Maijala opplyste at Finland mener det kan bli nødvendig å øke beskyttelse av sædgåsen (sädgås/ anser fabalis), men populasjonen er redusert de senere år (Rødlistet i Norge og i beskyttelseskategori 3 i Sverige). Finland planlegger å øke beskyttelsen av den delen av bestanden som oppholder seg periodevis i landet. Sædgåsen er en migrerende fugl og en effektiv beskyttelse forutsetter derfor samarbeid mellom flere land. Danmark har uttrykt interesse for å medvirke. Finland forsøker å overtale Sverige også til å medvirke i en «vårdsplan» for sædgåsen. Ny nordiske publikasjoner Sekretariatet presenterte nye publikasjoner relevante for utvalgets ansvarsområde. side 15 af 19

16 Beskyttelse af havmiljøet fanget i net af ineffektivt bureaukrati Sekretariatet opplyste om en nylig utredning som indikerer at det internasjonale samarbeid omkring fiskeri og naturbeskyttelse i Nordsjøen er tidskrevende, dyrt og ineffektivt. EUs klima- og energipolitikk 2030 Som oppfølgning på uttalelsen vedtatt på utvalgets møte i april blev brev sendt til de nordiske lands statsministre (det rapporteres om statsministrenes svar på neste møte). Møte med transportministrene- 26. mai 2014 Stefan Caplan, som deltok i møtet som utvalgets representant orienterte om møtet. Saken tas på dagsorden på fellesmøte med Næringsutvalget i september. Møte med Baltisk forsamling miljø 6. juni 2014 Stefan Caplan representerte utvalget på møtet i Baltisk forsamling om miljø i Vilnius den 6. juni. Stefan presentert relevante rekommandasjoner fra Nordisk råd. Ny rapport fra Bo Könberg fokus på One Health Sekretariatet opplyste at Bo Könberg fra Sverige på oppdrag fra Nordisk ministerråd har presentert forslag om hvordan nordisk samarbeid om helsepolitikk kan utvikles. Som første utfordring nenves One Helath. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget ga sekretariatet i oppdrag å komme med nærmere opplysninger om utredningen om forvaltningen av fiskeri og miljøvern i Nordsjøen på kommende møte. 54/14 Arbeidsplan og kommende møter Ingen bilag Utvalgets møter Sekretariatet orienterte om planen og saker som ventes å være på dagsorden på kommende møter i Tammerfors i Finland, september og ved sesjonen i Stockholm oktober. PÅ septembermøtet planlegges et fellesmøte med Næringsutvalget. Eksterne møter BENELUX parlamentet har invitert Nordisk råd til seminar om storbyutvikling. Seminaret finner sted i Gent og Brügge i Belgia dagene oktober. Nordisk råd har mottatt invitasjon til en konferanse med interessenter innen for jordbruket rundt Østersjøen i Warszawa september (A Greener Agriculture for a Bluer Baltic Sea). Den første dag er sammenfallende med utvalgets eget møte. På sitt møte i januar besluttet utvalget å organisere en rundebordssamtale med interessenter og politikere for å diskutere om det er behov for å side 16 af 19

17 opprette et forum for konkret samarbeid mellom Østersjølandenes jordbrukere og HELCOM (vedtak fra januarmøtet). Konferansen i Warszawa vil tilsynelatende være et nyttig forum for å undersøke om dialogen mellom interessenter i jordbruket og HELCOM er tilfredsstillende. Miljø- og naturressursutvalget noterte informasjonen. Utvalget valgte Robert Marshall til å representere utvalget på seminaret med BENELUX parlamentet i oktober. Utvalget valgte Christina Gestrin og Anders Eriksson til å representere utvalget på konferansen «A Greener Agriculture for a Bluer Baltic Sea» den 24. september i Warszawa. Stefan Caplan og Anita Brodén står som reserve. 55/14 Reformer i Nordisk samarbeid 1 Generalsekretærens moderniseringsoppdrag - Samlet oversikt over rapportens 39 anbefalinger Sekretariatet orienterte om reform-arbeidet i det nordiske samarbeidet. Nordisk ministerråds generalsekretær har levert forslag om 39 tiltak for å effektivisere og forbedre det nordiske regjeringssamarbeidet. Nordisk råd har opprette en gruppe på 10 medlemmer fra alle partigrupper. Gruppen har som oppdrag: «Att löpande diskutera och föreslå förändringar och utveckling av NRs arbetsformer i syfte att öka genomslaget för den politiska plattform som NR är. För att åstadkomma det behöver det t ex prövas hur aktualiteten av politiken kan förbättras, hur relationerna med de nationella parlamenten kan fördjupas och inte minst NRs arbetsformer och relation till EU. Gruppen er begynt å levere konkrete forslag, og noen av disse ble løftet fram på møtet. Under diskusjonen kom det fram forskjellige synspunkter om reformen av arbeidet i Nordisk råd. Det ble kritisert at reformgruppen ikke var optimalt geopolitisk sammensatt, da noen områder ikke er representert. Forslag om at holde møtene samme sted møtte kritikk, og det ble gitt uttrykk for at det var viktig for medlemmene at lære Norden å kjenne. Det ble lagt fram ønsker om økt bruket av digitalkommunikasjon for å spare på reiser. Det ble minnet om at politikk er «en ferskvare» og derfor må aktualiteten i arbeidet sikres. Spørsmålet om det ikke var bedre med færre men lengre møter ble også reist. Ideen om å fremlegge nye medlemsforslag i Nordisk råds plenum ble godt mottatt. Men derimot var det kritikk av ideer om en sentralisert og langsiktig planlegging av arbeidet, og gitt uttrykk for at utvalgene selve må planlegge sitt arbeid. Miljø og naturresursutskottet noterte informasjonen om reformarbeidet i det nordiske samarbeidet. side 17 af 19

18 56/14 Grensehindringer - status juni Gränshinderarbetet - Status juni 2014 Anders Eriksson, som er utvalgets representant i Rådets grensehindringsgruppe orienterte. Han opplyste bl.a. at ambisjonen er årlig å løse 3 til 5 grensehinder pr. land. Han etterlyste innspill fra medlemmene. Under diskusjonen ble det bl.a. uttrykt at avvikling av grensehinder ikke må føre til lavere ambisjonsnivå eller lavere standard, men omvendt bør samordning skje på et høyt ambisjonsnivå. Miljø og naturresursutskottet noterte informasjonen. 57/14 Eventuelt Ingen bilag Det var ikke noe under dette punkt. side 18 af 19

19 Til stede Den socialdemokratiska gruppen (S) Per Rune Henriksen (A), Norge Ann-Kristine Johansson (S), Sverige Mittengruppen (M) Christina Gestrin (sv), Finland, formann Eeva-Maria Maijala (cent), Finland Anders Eriksson (ÅF), Åland Róbert Marshall (Björt framtíð), Island Anita Brodén (FP), Sverige Den konservativa gruppen (K) Øyvind Halleraker (H), Norge Stefan Caplan (M), Sverige Den vänstersocialistiska gröna gruppen (VSG) Steen Gade (SF), Danmark Eila Tiainen (vänst), Finland, Suppleant for Silvia Modig Nordisk frihet Lauri Heikkilä (saf), Finland Forfald Den socialdemokratiska gruppen (S) Sjúrður Skaale (Jvfl.), Færøerne, nestformann Per Berthelsen (S), Grønland Den konservativa gruppen (K) Pertti Hemmilä (saml), Finland Sekretariat Tryggvi Felixson, Nordisk Råd Bente Øxseth, Nordisk Råd Dennis Barndorph Sichlau, Nordisk Råd, Danmarks delegation Teemu Vuosio, Nordiska rådet, Finlands delegation Thomas Fraser, Nordisk Råd, Norges delegasjon Eva Hjelm, Nordiska rådet, Sveriges delegation Hrannar Arnarsson, Den socialdemokratiska gruppen (S) Toomas Almqvist, Den socialdemokratiska gruppen (S) Anna Välimaa, Mittengruppen Gjester Jørgen E. Olesen, Professor Dept. of Agroecology, Aarhus University Magnús Jóhannesson, generalsekretær, Arktisk råd Daniel Skjeldam, konsernsjef, Hurtigruten Ingunn Sørnes, Spesialrådgiver, Innovasjon Norge Beate Bø Nilsen, fylkesråd for plan og økonomi, Nordland Fylkeskommune side 19 af 19