ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET STUDIEÅRET Side 1 av 19

2 ÅRSRAPPORT FOR STUDIEKVALITET... 1 STUDIEÅRET INNLEIING OPPTAKSKVALITET... 3 Rekruttering... 3 Informasjon og rekruttering... 4 Studenttal... 4 Tal inn- og utreisande studentar... 4 Vurdering av rekrutteringa og studenttalet... 5 Informasjon til søkjarar... 5 Samla vurdering av opptakskvaliteten RAMMEKVALITET... 6 E-læring og nettundervisning... 6 Digital eksamen... 7 Inneklima og undervisningsrom... 7 Bibliotektenesta... 7 Studentdeltaking og medverknad... 8 Meldingsteneste - Ris og Ros... 8 Internasjonalisering... 9 Samla vurdering av rammekvaliteten PROGRAMKVALITET... 9 Dei avdelingsvise rapportane... 9 Felles tema i rapportane Avdeling for mediefag (AMF) Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL) Avdeling for kulturfag (AKF) Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH) Internasjonalisering Oppsummering av programkvaliteten RESULTAT Tal kandidatar (førebels tal vår 2013) Vurdering av kandidatproduksjonen Gjennomstrøyming Strykprosenten og karakterfordeling ved HVO Studiepoengsproduksjon Samla vurdering av resultata OPPSUMMERING UTVIKLING OG TILTAK Forslag til fokusområde og forbetringstiltak for Side 2 av 19

3 1. INNLEIING Arbeidet med studiekvalitet er ei viktig oppgåve for alle ved HVO. Vi skal ha god kvalitet i undervisninga, rettleiinga og alle tenester knytt til studia våre. Ein kultur for kvalitet må vise igjen i alt frå reinhald til prioriteringane i høgskulestyret. HVO er avhengig av tilbakemeldingar frå studentane, samfunnslivet og frå dei som tek i mot våre kandidatar, om arbeidet vårt og tenestene våre. Desse tilbakemeldingane får vi på ulike måtar, t.d. gjennom fagdagar for tidlegare studentar, sensorrapportar, studentevalueringar, fagutval og gjennom kandidatundersøkingar. Vi ser at vi har nokre utfordringar knytt til dette. Arbeidet i fagutvala ser ut til å fungere stort sett bra, men framleis manglar det nokre referat og det på nokre studium ikkje er lett å få god svarprosent på dei individuelle skjemaevalueringane. Fagmiljøa gir tilbakemeldingar om at det er lett for studentane å seia ifrå undervegs fordi HVO er liten og vi har kontinuerleg uformell kontakt mellom studentane og fagpersonalet. Mange meiner at det gjer det lettare å rydde opp i kvalitetssvikt og problem fortløpande. Nokre meiner at dette kan vere ein av grunnane til at så få studentar ser det som relevant å delta i dei skriftlege sluttevalueringane. Hausten 2012 gikk vi gjennom kvalitetssystemet på bakrunn av NOKUT-evalueringa av vårt kvalitetssystem og tidlig våren 2013 vart revisjonen av systemet vedteken i styret. Ein viktig del av systemrevisjonen var å sette inn tiltak for å sikre oppfølging av kvalitetsrapporten på alle nivå. Avdelingane skal handsame kvalitetsrapporten i anten eit eige kvalitetsutval eller i avdelingsrådet. I tillegg endra ein systemet for å sikre betre evaluering av studieprogramnivået. Tiltaket var å opprette fagutval på studieprogramnivå. Desse tiltaka skal vere på plass studieåret og vil difor ikkje bli kommenterte i denne rapporten. Elles byggjer denne kvalitetsrapporten i stor grad på kvalitetsrapportar frå avdelingane, frå fellesnivået, statistikk i Database for høgare utdanning og frå brukarundersøkingar. 2. OPPTAKSKVALITET Opptakskvalitet omfattar studentane sine opptakskarakterar og informasjon til søkjarar. Rekruttering HVO har hatt ein nedgang på 20 % førsteprioritetssøkjarar frå 2012 til 2013 i Samordna opptak. Dette skuldast m.a. at vi har hatt fem færre studium ute for søking i forhold til Studium som genererte mange søkjarar i 2012 var Førskulelærarutdanning deltid og Grunnskulelærarutdanning deltid. Desse var ikkje lyst ut i I lokalt opptak (opptak til mastergrader, vidareutdanningar, PPU) hadde vi ein auke i søkartal på 13%. Auken har vore særskild stor på PPU. Vi ser også ein auke i masteropptaket. Framleis ligg dei største søkjartala på nettstudia våre. Mange tek nettstudium som vidareutdanning. I 2013 har vi ca. 100 fleire ja- svar i lokalt opptak samanlikna med Frammøtet er 90 % av ja-svara, tre prosent høgare enn i Frå 2010 har vi hatt løpande opptak på nesten heile lokalopptaket, dvs. at søkjarane fortløpande får tilbod om plass så snart vi ser at dei er kvalifiserte. Vi har fått mange positive tilbakemeldingar på dette og vi trur at dette gir oss eit konkurransefortrinn i forhold til andre høgskular. Side 3 av 19

4 Når det gjeld karaktersnitt på dei som vi tar opp, har vi ikkje fullgode statistikkar. Det vi har statistikk på, er karaktersnitt for førsteprioritetssøkjarane i Samordna opptak, men her veit vi at vi tek opp mange på lågare prioritetar og Restetorg, slik at snittet reelt sett nok er ein del lågare. KARAKTERPOENG FOR FØRSTEPRIORITETSØKJARAR* år Snitt 1. pri. søkjarar alle statlege høgskular Snitt HVO AKF AMF AHL ASH , ,6 43,1 39,8 37, , ,1 43,5 38,9 37, ,8 39,6 38,9 43,3 39,1 35,6 * Karakterpoeng = gjennomsnitt av vitnemål, utan poeng for realfag, fordjuping, høgare utdanning eller alderspoeng. Desse kjem i tillegg. Informasjon og rekruttering HVO-veven er det viktigaste rekrutteringsverktyet for Høgskulen i Volda, noko som t.d. Studiestartundersøkinga syner. Difor bør ein framover bruke mykje tid og ressursar på å utbetre veven slik at den er informativ og oversiktleg for søkjarar og for studentar. Vi har mange fjernstudentar og desse er avhengig av god informasjon på nettet til ei kvar tid. Dette gjeld t.d. eksamen, innleveringar, semesterregistrering osv. I tillegg er det slik at dei aller fleste søkjarane våre i hovudsak nyttar veven for å skaffe seg informasjon om Høgskulen og studietilboda våre. Vi har i to rundar testa ut nyheitsbrev (Direct mail) og har kunna spore studentar heilt tilbake til klikk i nyheitsbrevet. Studenttal Hausten 2013 er studenttalet ved HVO noko lågare enn hausten 2012, men det er framleis på eit høgt nivå. Heiltidsekvivalentar Eigenfinansiert * I % Studentar - eigenfinansiert I % Studentar - Alle I % H H H * alle studentar omrekna til heiltidsstudentar og berre dei vi finansierer sjølv. På campustilboda (heil-, deltid, samlingar m.m.) vore har vi om lag 2670 studentar. Det er nettstudia som aukar mest. I 2010 hadde vi 665 studentar på reine nettstudium, i 2011 hadde vi 755, og meir enn 1000 i Tal studentar på nettstudium er i 2013 om lag Våre nettstudium har jamt over høg kvalitet og vi er størst i vår sektor på slike tilbod, med Høgskolen i Telemark på andre plass med 920 fjernstudentar. Dette er ein posisjon i marknaden som det er viktig å hegne om. Tal inn- og utreisande studentar Talet på innreisande studentar har auka dei siste åra, noko som gir oss utfordringar knytt til dei engelskspråklege tilboda. Vi har tett kontakt med partnar-institusjonar, både via internasjonalt kontor og fagleg tilsette. Det gir oss kontroll over kvaliteten på utvekslinga. Kontakten skjer via e-post og telefon, men stadig meir via personlege møte og besøk. Side 4 av 19

5 Ei rekke tiltak har blitt gjort for å sikre opptakskvaliteten på dei innreisande studentane: - Krav til karakterutskrift frå både universitet og vidaregåande skule - Krav til engelsk sertifikat - Søknad- og opptaksprosessen skjer i samarbeid med både HVO sitt internasjonale kontor og heime-universitetet sitt internasjonale kontor - Dei internasjonale koordinatorane i avdelingane, samt emneansvarlege må stadfeste Learning agreement, før studentane får tilsendt opptaksbrev. Våren 2013 var det ein stor nedgang i talet på utreisande studentar, frå 47 vår 2012 til 19 vår Det var færre som reiste på bilaterale avtaler til USA, og færre på Erasmusutveksling. Det er viktig at det blir lagt til rette for utveksling i studieprogramma og at det blir gitt god informasjon om slike tilbod. Hausten 2013 vart det gjennomført ei anonym spørjeundersøking blant dei internasjonale studentane. Studentane er nøgd eller særleg nøgd med HVO. Det gjeld informasjon, studietilbod, akademisk nivå, dei sosiale tilhøva og oppfølginga frå internasjonalt kontor. Negative tilbakemeldingar er knytt til kostnadsnivået i Noreg. Nesten alle (94 %) vil anbefale andre å studere ved HVO. Vurdering av rekrutteringa og studenttalet HVO har hatt ein liten nedgang i studenttalet og vi har 10,9 prosent nedgang på førsteprioritetssøkjarar på Samordna opptak. HVO har ein auke i talet på søkjarar til nett- og betalingsstudium. Desse studia har i liten grad vore marknadsførte. Tilbakemeldingane frå studentane og studentevalueringane er gode. Vi meiner at desse studia har eit godt rykte, og at vi har eit fortrinn i høve dei andre høgskulane. Det er viktig for HVO å ikkje miste dette fortrinnet, men å vidareutvikle nett- og desentraliserte studietilbod. HVO har framleis eit høgt studenttal og det er ikkje eit mål i seg sjølv å auke dette talet. Målet er å auke talet på søkjarar og slik skape konkurranse om studieplassane. Informasjon til søkjarar Årets studiestartundersøking viser at studentane vel Høgskulen i Volda først og fremst fordi vi tilbyr «riktig studietilbod». Det er 1097 nye studentar som har svart på undersøkinga (463 heiltids-, 212 deltids og 422 nettstudentar) Heiltidsstudentane Deltid med samlingar Nett Rett studietilbod 51,9 % Omdømmet til HVO 38,8 % Studentmiljøet 31,2 % Kort veg heim 29,9 % Rimeleg å bu, velferd osv. 17,7 % Rett studietilbod 72,5 % Kan kombinere studiet med jobb 64 % Kort veg heim 31,8 % Fleksible studieordn. 23,2 % Fagleg kvalitet 13,3 % Rett studietilbod 80 % Kan kombinerast med jobb 62,1 % Fleksible studieordningar 47,5 % Omdømmet til HVO 18,9 % Fagleg kvalitet 15 % Det er viktig at høgskulen følgjer med på trendar og behov, samtidig som vi må vere flinke til å få fram breidda i porteføljen vår, slik at fleire blir klar over kva fag dei kan studere hos oss. Side 5 av 19

6 Over 95 prosent (74 prosent i 2012) nemner at har gjeve dei kunnskap om høgskulen i stor grad. Om lag 89 prosent (64 prosent i 2012) seier at dei er godt nøgde med informasjonen på nettsidene våre før studiestart, det gjeld både studieinformasjon og informasjon om studentregistrering. Arbeidet med «HVO-veven med søkjaren i fokus» ser ut til å ha gitt gode resultat. Om lag 76 prosent er nøgd med informasjon om studiestaden Volda, og 82 prosent nøgd med informasjon om studentlivet i Volda. Over 74,9 prosent av heiltidsstudentane er nøgd med studiekatalogen på papir, og litt over halvparten av desse er nøgd med magasinet Meir! 75 prosent av heiltidsstudentane synest studentar eller tidlegare studentar er ein viktig kanal, og 56 prosent av deltidsstudentane og 40 prosent av nettstudentane seier det same. Samla vurdering av opptakskvaliteten Opptakskvaliteten byggjer på opptakskarakterar og informasjon til søkjarar. På bakgrunn av dei kunnskapane vi har, kan vi ikkje seie konkret om kvaliteten går opp eller ned på studentane våre. Vi ser likevel at poengsummen ved opptaket til mange av studia går ned. Gjennom ulike informasjonstiltak forsøker vi å gi søkjarane god informasjon om studia, og slik vi tolkar tilbakemeldingar frå studentar og søkarar er vi på rett veg i samband med veven og informasjon om studiane. Vi har betra nettsida vår og tilbakemeldingane er gode. Vi håper at læringsutbyttebeskrivingar i studie- og emneplanar etter kvart også vil kunne fungere som eit godt informasjonsverkty til nye søkjarar og studentar. Det er viktig å legge til rette for mobilitet i studieprogramma, slik at fleire studentar vel å reise ut. 3. RAMMEKVALITET Rammekvalitet omfattar ressursar og strukturar som lokale, utstyr og studiesosiale forhold. E-læring og nettundervisning Som vist ovanfor er talet på studentar som tek vidareutdanning på reine nettstudium og samlingsbaserte studium aukande. HVO var tidleg ute med å tilby vidareutdanningar organiserte som deltidsstudium. Dette har vore og er ei viktig satsing for HVO og er forankra i HVO sine styringsdokument- jamfør HVO sin strategiplan : I 2020 SKAL HØGSKULEN I VOLDA VERE - Ei drivande kraft i livslang læring prega av pedagogisk innovasjon for læring i eit digitalt samfunn Men konkuransen hardnar til og utfordrar oss både med omsyn til teknologi, organisering og formidling. Denne utfordringa har vi møtt med ulike tiltak: Kompetanseheving for tilsette Høgskulen tilbyr frå hausten 2012 formell pedagogisk utdanning til tilsette, i alt 15 studiepoeng organisert med tre delstudium: Rettleiing på fagtekstar Formidling i høgare utdanning og Digital kompetanse i læring med oppstart hausten 2012 med vel 20 deltakarar. Rådgivar e-læring Ein har oppretta ei ny stilling som vil ha som hovudoppgåve å koordinere og leie utviklingsprosjekt innan IKT-støtta undervisning og læring Satsing på tilrettelegging av undervisningsrom med utstyr designa for e-læring Side 6 av 19

7 HVO er med i eit samarbeidsprosjekt i UH-nettvest knytt til GLU om fellesundervisning med Høgskulen i Stord/Haugesund, Høgskulen i Sogn og Fjordane og NLA i Bergen. I 2012 vart det difor sett opp eit eige rom for videokonferanse. Dette romet er ustyrt med videokonferansesystem og elektronisk tavle og er godt eigna til undervisning i grupper opp mot 20 personer. I 2013 vart det også sett opp eit rom med Mediasite for streaming og opptak av video. Her kan ein gjere opptak av klasseromsundervisning som seinare vert lagt ut i Fronter. Dette systemet har fungert godt og vi har fått gode tilbakemeldingar frå studentane. Vi har også nytta Adobe Connect til fjernundervisning og opptak av undervisning. Dette har vist seg å være eit effektivt system som har låg brukarterskel og fungerer godt til undervisning av store grupper som sit ekstern. Vi har m.a. sett opp eit eige studio med Adobe Connect, der vi har utstyrt romet med nyaste utstyr for å kunne gi studentane best mogleg kvalitet på undervisninga. I tillegg bruker vi Camtasia, der læraren kan sitte på sitt kontor og ta opp ei førelesing som seinare vert redigert og lagt ut i Fronter. Dette systemet er eit reint opptakssystem og kan ikkje nyttast til sanntid undervisning. Digital eksamen HVO har dei siste åra arbeidd med å få på plass eit opplegg for digital eksamen. Vi er godt i gong med denne prosessen og kan i dag tilby digital eksamen for mindre grupper. Det føregår eit arbeid i UH-sektoren, i regi av Uninett, for å få på plass eit system som kan handtere større grupper. Vi er aktivt med i denne prosessen og håpar at vi med det første kan kunne tilby digital eksamen til større grupper. Inneklima og undervisningsrom Etter mange års påtrykk er no planane og finansieringa på plass for ventilering av Kaarstad 1922 og arbeidet vil starte hausten 2014 og blir fullført våren I tillegg til ventilering vil det skje ei oppussing av huset. I Strøm-huset og Aasen-huset har ventilasjonsanlegget for liten kapasitet i forhold til dagens behov. Auken i studenttalet og auken i obligatorisk undervisning fører til at roma vert fylt heilt opp og då opplever vi at inneklima også i desse husa overstig grenseverdiane for god luftkvalitet. Det blir jobba med å oppgradere ventilasjon både i Aasen-huset og Strøm-huset. Studentar og tilsette er også frå om at AMF-lokala i Strøm-huset har dårleg luftkvalitet. Det er eit problem at nokre studentgrupper brukar lokala intensivt kveld og natt, medan ventilasjonsanlegget er avstengt. Det er no avtalt at AMF skal melde frå om praksisperiodane og ventilasjonen vil då blir køyrd utover vanleg stengetid og problemet vil då truleg minke eller bli borte. Bibliotektenesta I biblioteket er det dette studieåret gjennomført eit større ombyggingsarbeid. Ein stor lesesal, som på ingen måte var fullt utnytta av studentane, vart bygt om til to mindre lesesalar og grupperom. Resultatet er eit biblioteklokale som er meir tilpassa behova til studentane: Sju grupperom i biblioteket mot tidlegare tre i tillegg til ein stille lesesal og ein lesesal for databruk. Bibliotekets nettsider er svært viktige for å informere og synleggjere ressursane våre. Vi ser at ulike studentgrupper har ulike behov. Fjernstudentar treng annan informasjon og anna rettleiing enn campusstudentar. Vi vil lage nettsider som er betre tilpassa alle målgruppene. Dette er Side 7 av 19

8 diverre vanskeleg å få til med publiseringsverktøyet HVO no nyttar, og vi slit med å kome vidare med dette arbeidet. Vi vil peike på at HVO sine nettsider generelt bør utformast med tanke på informasjonsbehovet til studentane og ikkje etter organisasjonsplasseringa til den som legg ut informasjonen. For å kunne rettleie studentar i kjeldebruk har vi m.a. lagt ut ei omfattande rettleiing i APA-stilen på nettsidene våre. Vi har også oppmoda fagtilsette om å bruke denne stilen når dei lagar pensumlister. Vi får ein del tilbakemeldingar frå studentar som kjem til biblioteket for å få råd og rettleiing om oppgåveskriving. Mange er frustrerte over at det er vanskeleg å finne ut kva formelle krav som blir stilt til ulike typar oppgåver. For oss er det er vanskeleg å gje god rettleiing når vi ikkje har oversikt over kva krav dei enkelte fagmiljøa stiller til studentane sine. Avdelingane bør legge ut malar for dei formelle krava som gjeld for ulike typar oppgåver. For å hjelpe på situasjonen noko har Studenttinget, biblioteket, forskingsadministrasjonen og IT gått saman om å gi eit halvdags skrivekurs for studentar som ønskjer dette. Det er også eit paradoks at i nokre fag kan studentar bli vurderte strengt på t.d. feil referansehandtering eller andre formelle manglar, medan pensumlister utarbeidde av fagtilsette i mange tilfelle ikkje held akademisk standard. Då kan det vere vanskeleg spesielt for studentar, men også for bibliotektilsette, å finne fram til pensumlitteraturen. Studentdeltaking og medverknad Det er framleis låg deltaking til val av studentar til høgskulestyret. Låg studentdeltaking og engasjement er eit problem for HVO, fordi mykje av arbeidet vårt med studiekvalitet baserer seg på studentevalueringar og innspel frå studentane i møte m.m. Det er mykje arbeid for nokre få studentar (+ ein organisasjonskonsulent) i STiV å fylle opp alle verva i studenttinget, sitt eige styre, høgskulestyret, alle råd og utval, i tillegg til å få på plass alle tillitsvalde til ulike råd og utval. Meldingsteneste - Ris og Ros HVO oppretta i 2011 ei meldingsteneste der studentar kan seie frå om forhold dei er nøgde eller misnøgde med. Desse meldingane kjem direkte til studiedirektøren. Det kom berre 10 meldingar i løpet av Meldingane dreide seg om: Dårlig eller feil informasjon om oppmøte ved studiestart. Klage på for mykje obligatorisk frammøte Innspel til korleis ein kan integrere IKT i undervisninga for GLU-studentar Klage på ein tekniske feil Manglande lysrør, dårlege sanitære tilhøve i Aasen-huset Innspel om auka bruk av video-opptak for fjern- og campusstudentar Klage på manglande vitnemål og manglande studietilbod Ros til nettsidane Alle som melde inn fekk personleg tilbakemelding frå studiedirektør, samt ei tilbakemelding om kven som skulle følgje opp saka vidare. Eit døme på oppfølging etter klage på ikkje overheldt sensurfrist er at ein no legger ut konkret og oppdatert informasjon til studentar om sensurfrist i Side 8 av 19

9 studentweb. Fleire av dei som melder frå om eit problem skriv også at dei elles er nøgde med høgskulen. Internasjonalisering Utanlandske studentar saknar skilting på engelsk. Det er viktig å sikre at også dei internasjonale studentane får med seg naudsynt informasjon. Det er også viktig å tilby gode støttetenester for dei internasjonale studentane og for studentar i utlandet. For oppfølging av dei internasjonale studentane på campus har vi gode erfaringar med treffpunktet i Berte Kanutte-huset, Pangaia, der ein internasjonal praktikant har fast trefftid. Samla vurdering av rammekvaliteten Tilbakemeldingar frå ulike undersøkingar viser at brukarane av biblioteket, it-tenester og andre tenester stort sett er godt nøgde. HVO har kome i gang med fleire tiltak for å styrke satsingsområdet knytt til fjernundervisning. Det er viktig at ein opprettheld dette trykket også i komande periode. Strategisk studienemnd bør vurdere om HVO skal innføre ein felles standard for referanse- og sitatteknikk. Det er også viktig at krava til oppgåver og liknande er synleggjort i emneplanane. Vi arbeider stadig for å betre kvaliteten på lokala og bygningane innafor dei rammene vi har. Kvaliteten på undervisningsroma er det vanskeleg å gjere noko grunnleggjande med for HVO på eiga hand og vi er avhengig av Statsbygg for kvalitetsforbetringar som monner. HVO har ikkje hatt ein auke i talet på undervisningsrom etter at Berte Kanutte-huset vart tatt i bruk i På fleire studium blir det også meldt at undervisningsroma er for små for studentgruppa. Dette er særs utfordrande fordi ein har innført obligatorisk frammøte til undervisninga. Det er ei utfordring å få fleksible romløysingar som kan ivareta endringar i storleiken på studentkulla. Det er svært viktig at HVO held fram med oppgraderingar og forbetringar av eksisterande undervisningsrom. For å få betre studentdeltaking og medverknad må HVO saman med STiV stadig finne nye innfallsvinklar som kan auke studentdeltaking og -engasjement på alle nivå. Det er også viktig at avdelingane framleis hjelper til med å få på plass alle tillitsvalde studentar. HVO bør saman med STiV vurdere tiltak som kan synleggjere påverknadskrafta som studentrepresentantane har i til dømes høgskulestyret, slik at tillitsverva kan stå fram som meir attraktive. 4. PROGRAMKVALITET Dette kapitlet tek føre seg utvikling av nye studietilbod, vurdering av studiekvaliteten i studieplanar og kvaliteten i gjennomføringa av studia. Dei avdelingsvise rapportane Kapitlet byggjer i stor grad på rapportane om studiekvalitet utarbeidd ved den enkelte avdeling. Dei avdelingsvise rapportane byggjer på ei vurdering av studiekvaliteten på bakgrunn av karakterutvikling, strykprosent, studiepoengsproduksjon pr. student, gjennomstrøyming og kandidatproduksjon. Avdelingsrapportane seier også noko om korleis ein arbeider med studiekvaliteten i avdelingane. Avdelingsrapportane er omfattande og tar opp mange ulike tema og problemstillingar. I denne rapporten har vi berre teke med nokre hovudpunkt frå kvar avdeling Side 9 av 19

10 og vi har freista å finne nokre fellestrekk. Rapportane frå avdelingane er lagt ved og gir viktig informasjon om kvalitetsarbeidet i den einskilde avdeling. Felles tema i rapportane Mange fagmiljø har eigne former for emneevalueringar; skriftleg, munnleg, etter kvar samling, på papirskjema, i Fronter osb. Det er viktig at fagmiljøa og studentane opplever desse evalueringane som relevante for arbeidet med studiekvalitet. Dei fleste studieprogramansvarlege melder at fagutvala fungerer godt og at den daglege og tette kontakten mellom studentar og faglærarar gir god studiekvalitet. Stadig fleire fagmiljø har no innført obligatorisk frammøte til undervisning og seminar. Dette er framleis eit tema som studentane er opptekne av og det blir kommentert i ulike fora. Det blir påpeika i rapporten frå AHL at det er for mange studentar som søkjer om dispensasjon for oppmøtekravet. Det har vore fleire saker i klagenemnda knytt til obligatorisk frammøte i grunnskulelærarutdanningane. Klagenemnda har stadfesta at vår praksis er i tråd med regelverket og at AHL har gode rutinar for oppfølging av obligatorisk undervisning. Avdeling for mediefag (AMF) Avdelinga skriv at ein arbeider seriøst med studiekvalitet og utvikling av gode og smidige studieløp som gir studentane høve til å velje ulike valemne og utanlandskopphald. Studentane ved avdelinga bruker mykje tid i produksjonslokala og stadige tilbakemeldingar er at opplevd luftkvalitet i klasse- og arbeidsrom i Aasen- og Strømhuset er dårleg. Luftkvaliteten på kontora og i mindre klasserom har vorte mykje betre etter storreingjeringa sommaren Animasjon Studiekvalitetssystemet fungerer godt. Ein har fagutvalsmøte kvart semester og dei fleste sakene blir avklart direkte på lågast mogleg nivå. Journalistikk Studiekvalitetssystemet fungerer stort sett godt. For å få betre studiekvaliteten har ein endra eksamensordningar ved nokre emne i studiet. I tillegg har ein gjort emnet i samfunnskunnskap obligatorisk. PR, kommunikasjon og media Studiekvalitetssystemet fungerer også godt ved denne utdanninga. Ein har gjort endringar i eksamensforma på nokre emne og ein har endringar i innhaldet og organiseringa av heile studieprogrammet. Master i dokumentar og journalistikk Det er litt tidleg å skrive ein studieprogramrapport, men emna har vorte evaluerte og studieprogramansvarleg har sett på gjennomstrøyminga. Ein har også sett på tilbakemeldingar og innspel frå dei eksterne sensorane som har vore positive og konstruktive Avdelinga skriv at det første året har gått svært bra, sjølv om ein ser at ein kan gjere nokre forbetringar. I alt seks studentar starta på første året, og 16 på andre aret. Ti av desse leverte masteroppgåve innan normert tid. I organiseringa av undervisninga på emne Media and the Second Cold War har ein kopla emnet opp mot avdelingas pågåande forskingsprosjekt om temaet. Da fekk studentane delta i prosjektseminar saman med nasjonale og internasjonale forskarar innanfor temaet. Dette fungerte svært godt og vil bli videreført neste vår. Side 10 av 19

11 . Kandidatundersøkinga Våren 2013 var det ei arbeidsgruppe som så på samordninga av dei ulike mediefaga ved HVO. For å få bakgrunnsinformasjon vart det gjennomført ei kandidatundersøking blant mediekandidatane frå fleire ulike kul. Undersøkinga viser at mediekandidatane er nøgde med utdanningane. Den overordna tendensen er at kandidatane finn at medieutdanningane i stor grad har styrka deira moglegheiter i arbeidslivet og har vore relevant for noverande og tidlegare arbeidstilhøve. Ein vurderer det slik at ein i stor grad har lykkast ut i frå måla ein har sett for utdanningane. Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL) Studieprogramporteføljen til AHL er omfattande og femner om utdanningar som blir drifta av fleire avdelingar, i tillegg til nett-, deltids- og desentraliserte utdanningar. Dei siste åra har alle lærarutdanningane fått nye rammeplaner og endringar i strukturen. Avdelinga har arbeidd med studiekulturen ved lærarutdanningane og ein har hatt fleire seminar der ein har fokusert på dei ulike sidene ved å drive lærarutdanning. Avdelinga har i samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane også gitt tilbod om fleire emne i høgskulepedagogikk. Førskulelærarutdanning/barnehagelærarutdanning Det er om lag 270 studentar fordelt på 28 emne på dei ulike førskule- og barnehagelærarutdanningane. Fagmiljøet skriv at dei opplever at studentane er godt nøgde og at deira tilbakemeldingar frå fagutvala blir tatt på alvor av dei emneansvarlege. På nokre fag er det framleis vanskeleg å få studentane til å skrive referat, men det blir betre for kvart år. Grunnskulelærarutdanning GLU har over 20 emne i kvart studieløyp som er fordelt på tre avdelingar. Trass i at GLU er eit særs samansett studium er studentane nøgde med studiekvaliteten. Samarbeidet med praksisfeltet fungerer også bra. Fagmiljøet har arbeidd ein del med å få til ein felles studiekultur, med same krav og forventningar til studentane i alle emne. Studieleiar si vurdering er at kvalitetssystemet fungerer godt. Ei utfordring er at ein ikkje har nok ressursar til å gjere det som fagmiljøet meiner er det beste for kvaliteten på utdanninga og emna. Studentar etterlyser fornuftige tiltak, men det er ikkje ressursar til å følgje opp dette. PPU Studentane er stort sett nøgde med innhaldet og relevansen i utdanninga. PPU har mange emne og ein arbeider med ulike tiltak for å få til ein god samanheng mellom i ulike emne i didaktikk og pedagogikk. På bakgrunn av tilbakemeldingar frå studentar og faglærarar har ein i dette studieåret arbeidd med å få til større studentaktivitet i undervisninga. Fagstudia Religion, Livssyn og kyrkjefag har mange studentar på nettstudia, men også på det campusbaserte årsstudiet har ein fått fleire studentar. Studentane er jamt over nøgde med utdanningane. Instituttet arrangerte eit eige seminar om studiekvalitet i alle program som gav idear for endring og tiltak. Realfaga skriv at tilbakemeldingane frå studentane stor sett er positive. Institutt for Pedagogikk skriv at masterstudentane på Spesialpedagogikk jamt over nøgde med innhaldet i emna, arbeidsmåtar og faglærarane sin innsats. Side 11 av 19

12 Ivar Aasen-Instituttet for språk og litteratur har ein samansett studieportefølje og har emne som inngår i GLU, FLU, PPU, master i nynorsk skriftkultur og eigne campus- og nettstudium i norsk og engelsk. Instituttet skriv at det er vanskeleg å få fagutvala til å fungere på dei nettbaserte studietilboda og at det er få nettstudentar som svarer på dei individuelle evalueringane. Ein har i staden satsa på tett kontakt mellom faglærar og studentar via e-post, telefon og fronter. Engelskseksjonen har gjort store endringar i studietilbodet grunna dårleg økonomi og tilbyr no også studiet på nett. Fagmiljøet peikar på at det er utfordrande å tilby eit framandspråk på nett og ein vurderer endringar i nokre eksamensformer. Avdeling for kulturfag (AKF) Avdelinga melder at kvalitetsarbeidet i stor grad er integrert i det daglege arbeidet. Aktiviteten i fagutvala er god innafor dei fleste fagområda, men framleis er det av og til problem med å få tilsendt referat frå fagutvalsmøta. Emneevalueringar i Fronter fungerer noko ulikt frå gruppe til gruppe. Ein treng å oppdatere spørsmåla knytt til denne evalueringa. Nettstudia har eigne rutinar. Alle fag på AKF krev nær kontakt med og mykje oppfølging av studentane. Avdelinga har igjen hatt ein auke i studiepoengsproduksjonen studieåret 2012/2013. Strykprosenten på avdelinga har gått litt opp, men er framleis låg 3,4 %. Avdelinga skriv at den tette og daglege oppfølginga av studentane er ein av grunnane til at ein har låg strykprosent. Det gjeld særleg i samband med ulike arbeidskrav som er føresetnad for i det heile å få gå opp til eksamen. AKF har også ein høg studiepoengsproduksjon per student. Drama Dramaseksjonen melder at studentane stor sett er nøgde, men at mange synast at studentrolla er vanskelig. Også arbeidet med bacheloroppgåve kan vere utfordrande. Seksjonen ønskjer å motivere studentane til å delta meir aktivt i evalueringsarbeidet. Kunst og handverk Seksjonen får gode og positive tilbakemeldingar knytt til studiekvaliteten i utdanningane. Studentane ber om betre informasjon og betre samkøyring i emne der fleire faglærarar samarbeider. Fronter er eit viktig informasjonskanal og trass i at informasjonen vart betre enn førre studieår er det framleis ikkje godt nok. Seksjonen har difor gjort innføringskurset i fronter obligatorisk. Idrett og friluftsliv Studentane ved seksjonen er god nøgde med studietilboda, men dei ønskjer meir undervisning og oppfølging. Rammefaktorane setter grenser for det. Nokre peikar på at det er forbetringspotensial knytt til informasjon om fristar og retningslinjer. Seksjonen har gjort grep for å sikre at studentane kjem i gang med lesinga tidleg nok, og ein har laga tiltak for å følgje dei betre opp i skriveprosessen knytt til bacheloroppgåva. Media, IKT og design Studentane ved seksjonen gir gode tilbakemeldingar, men det er nokre område som dei er kritiske til: gruppeeksamen, manglande tilgang på utstyr og tung pensumlitteratur. Det har også kome innspel på praksisnettverk og eit ønskje om betre kommunikasjon. Dette arbeider seksjonen aktivt med og har alt sett i verk fleire tiltak. Musikk Musikkseksjonen hadde mange studentar studieåret , noko som er gledelig, men som også byr på utfordringar. Studentgruppene er lite homogene og det gjer undervisningsoppgåva Side 12 av 19

13 krevjande. Også tilgangen på eigna rom og utstyr blir knapp. Studentane ønskjer meir instrumentalundervisning, men seksjonen manglar ressursar til det. Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH) Rapporten frå avdelinga peikar på at fagmiljøa arbeider systematisk med studiekvalitetsspørsmål. Det er fagutval på alle studieprogram og på alle emna på mastergradsnivå. Fagutvala fungerer godt på mastergradsnivå, men på grunnivået får ein få konkrete innspel frå studentane i desse fora. Grunnivåstudentane kjem ofte med kritiske innspel og spørsmål i dei uformelle møta med personalet. I instituttleiarmøta drøfter ein tema relatert til studiekvalitetsarbeid, så som søkjartal, strykprosent, fråfall og gjennomføring. Avdelinga melder frå om problem knytt til undervisningsrom. Større studentkull og obligatorisk frammøte krev både fleire store rom og betre ventilasjon. Det er spesielt utfordrande for mastersamlingane som har lange undervisningsdagar. Avdelingsrapporten viser til gjennomstrøyminga der ei ser på ein bestemt studentgruppe og resultata for dei etter at gruppa normalt skal ha fullført utdanninga si. Snittet ligg på om lag 70 prosent, noko som er godt samanlikna med resultata i tilstandsrapporten (dei statlege høgskulane hadde ei gjennomstrøyming på 52,7 prosent på bachelornivå i 2012). I avdelingsrapporten viser ein til strykprosenten for institutta. Det er fleire måtar å rekne dette ut på. Til dømes er dei som ikkje møter til eksamen, ikkje ein del av strykprosenten i den offisielle statistikken i DBH, sjølv om dei får ein strykkarakter. Den offisielle statistikken viser difor eit mykje lågare tal for strykprosenten enn det som er vist til i rapporten. Historie Historisk institutt har gitt bachelorutdanninga ein klarare profil, men det har førebels ikkje ført til at fleire vil ta til på bachelorgraden. Instituttet har mange nettstudentar og arbeider mykje med tilrettelegging med bruk av «virtuelle klasserom», direkte overføring og opptak av førelesingar. Ein har gode erfaringar med obligatorisk frammøte til undervisninga på grunnnivå og ein legg vekt på å tilby sosiale arrangement for å styrkje læringsmiljøet. IPAS (institutt for planlegging og administrasjon og skuleretta samfunnsfag) IPAS har hatt ein auke i studenttalet, både på grunn- og masternivået. Ein har gode erfaringar med å innføre obligatorisk frammøte til førelesingane. Studentane gir gode tilbakemeldingar både på dei ordinære campustilboda, og på dei kursa som instituttet tilbyr i leiing for offentleg og privat sektor. Sosialfag Instituttet for sosialfag har ein auke i studenttalet, det gjeld særleg sosionomutdanninga. Tilbakemeldingane frå studentane er stort sett positive. Instituttet har lagt inn meir tid til møta mellom studentar og rettleiarar, og det er lagt større vekt på utdanningssamtalar. Ein har obligatorisk frammøte, noko som har gitt eit betre læringsmiljø, men det er utfordringar knytt til registrering og kontroll. Ikkje alle studentar er like motiverte i undervisningssituasjonen. Eit mogleg tiltak kan vere å stenge tilgangen til internettet i undervisningsroma. Masterutdanningane Institutta melder at tilbakemeldingane frå fagutvala er stort sett positive. Ein har innført obligatorisk frammøte til samlingane, noko som ser ut til å ha gitt ein høgare fullføringsprosent. Men ein del av fråfallet frå masteren skyldast nok at mange studentar berre ønskjer å ta delemne og mange studentar er yrkesaktive og erfarer at arbeidspressert blir for stort. Side 13 av 19

14 Internasjonalisering Alle norske studentar som har vore på utveksling må levere ein rapport om utvekslingsopphaldet. Desse, saman med karakterutskriftane, gir oss tilbakemelding om kvaliteten på opphaldet. Det er mange utfordringar knytt til internasjonalisering og kvalitetarbeid. Vi har auka fokus på rettleiing for så vel utreisande som innreisande studentar. Det er framleis viktig å få auka mobilitet blant dei fagleg tilsette. Det er viktig å sikre gode avtaler ved hjelp av ein gjennomgang av avtaleporteføljen. Skal vi nå målet om auka utveksling, må vi vere effektive og ha ei god organisering av arbeidet for å kunne få større mobilitet gjennom det nye LLP Erasmus programmet «Erasmus for all» Våren 2013 var det ein stor nedgang i talet på utreisande studentar, og det er viktig at det blir lagt til rette for utveksling i studieprogramma. Oppsummering av programkvaliteten Dei fleste avdelingane skriv at det er den fortløpande og daglege kontakten som er viktigast i kvalitetsarbeidet. Samla sett tyder tilbakemeldingane på at studiekvaliteten er tilfredsstillande ved HVO. Dei emne- og studieprogramansvarlege ser ut til gjennomgåande å arbeide godt med studiekvalitet. Dei analyserer, rapporterer og gjer framlegg om eventuelle justeringar av undervisnings-, rettleiing- og vurderingsopplegga. Auken i studenttalet gir likevel utfordringar. Arbeidspresset er større og fleire fagmiljø melder at studentane ønskjer meir undervisning, meir rettleiing og meir oppfølging. Det finnst ikkje alltid ressursar til å møte desse krava frå studentane. Det er også ei utfordring å få fleire studentar til å ta eit semester i utlandet. Vi ser at talet på utreisande studentar går ned. Det er viktig at studieprogramma legg til rette for utveksling. Det er difor viktig at fleire vitskapleg tilsette prioriterer eit utanlandsopphald for å bli kjent med våre utanlandske partnare og for å finne og kvalitetssikre gode utvekslingsopplegg for studentane våre. 5. RESULTAT Dette kapitlet tek for seg talet på kandidatar vi produserer, strykprosent og karakterfordeling og studiepoengsproduksjon. Tal kandidatar (førebels tal vår 2013) Tal uteksaminerte kandidatar Master i spesialpedagogikk Master i samfunnsplanlegging og leiing Master i nynorsk skriftkultur Master i kulturmøte Master i helse- og sosialfag Master i dokumentar og journalistikk 15 Samla for mastergrader Lærarutdanningane Allmennlærarutdanning Side 14 av 19

15 PPU - allmenn- og yrkesfagleg heiltid PPU - allmenn- og yrkesfagleg deltid PPU yrkesfagleg 1 Førskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning Grunnskulelærarutdanning Samla for lærarutd Bachelorgrader Barnevernspedagog Sosionom Journalistikk Media, IKT og design Pr, kommunikasjons og media Animasjon Drama og teater Kunst og handverk Språk og litteratur Historie Musikk Idrett og friluftsliv Planlegging og administrasjon Samla for bachelorgrader Årstudiar Digitalkompetanse i læring Drama/teater Engelsk Friluftsliv Historie Idrett Kunst og handverk Matkultur og Helse Mediekunnskap Musikk Norsk RLE Samfunnsvitskap Skuleretta samfunnsfag Samla for årstudiar Mastergradene I 2013 har vi førebels utdanna få kandidatar på dei «gamle» masterutdanningane våre. Dette kan rette seg når vi har dei endelege tala for heile året. På den nye mastergraden i dokumentar og journalistikk har alt 15 kandidatar fullført etter 1 ½ år grunna innpassing av tidlegare utdanning. Det er eit veldig godt resultat. Det har vore gjort tiltak for å betre gjennomstrøyminga på masternivå. Til dømes har ein har innført rettleiingskontrakt, obligatorisk frammøte og obligatoriske arbeidskrav i nokre emne på enkelte masterutdanningar. Tilstandsrapporten frå 2012 viser likevel at gjennomstrøyminga på Side 15 av 19

16 masternivå kan bli betre og ein gjennomgang av dette er difor eitt av dei framlagde tiltaka for Lærarutdanningane Det er dei siste kulla som no blir ferdig utdanna allmennlærarar og kandidatproduksjonen går nedover. Vi ser at talet på førskulelærarkandidatar og på PPU er høg i fleire år på rad. Det er to kull på begge utdanningane som vart ferdig i Vi ser også at dei fyrste GLU-lærarar er ferdige. Frå 2014 skal vi rapportere på tal ferdigutdanna lærarar og det gir enda ein grunn til å fortsette den gode produksjonen. Bachelorgradene Vi ser at større studenttal fører til større kandidatproduksjon på mange studieprogram. Dei studia som har auke i kandidatproduksjonen er også dei som har hatt auke i studenttal 3 år tidlegare. Studenttalet har også auka etterpå og vi kan difor vente enda fleire kandidatar komande år. Årsstudiar Tabellen som viser resultata for årstudiar er ny. Det kan virke som om talet på kandidatar på årstudiar går ned og at stadig fleire studentar vel å melde seg til ein heil bachelorgrad. Kanskje er ny gradsstruktur no meir innarbeidd ved HVO. Vurdering av kandidatproduksjonen Talet på kandidatar på fleirårige utdanningar gir viktige tilbakemeldingar dersom studenttalet på ei utdanning er nokså stabilt, slik det til dømes har vore i journalistikkutdanninga. Kandidatproduksjonen kan variere noko frå år til år. Det kan skuldast at eksamenskandidatar er sjuke, arbeider deltid, stryker, m.m. Kandidattala for hausten 2013 er ikkje ferdig enno og tabellen viser færre kandidatar enn det som vil bli det endelege reulstatet. Gjennomstrøyming Nedanfor ser vi på gjennomstrøyminga. Dette er dei studiepoenga som studentane produsert samanlikna med det dei hadde planlagt i utdanningsplanen. Tala for 2013 er ikkje ferdige enno, og vi kan difor berre rapportere på Høgskulen i Volda har betre gjennomstrøyming i 2012 samanlikna med Gjennomstrøyming samanlikna med utdanningsplanane, kjelde DBH AHL 88,2 86,8 87,5 AKF 89,1 87,9 87,1 AMF 92,2 93,6 96,4 ASH 79 73,8 81,2 Ivar Aasen-instituttet 87, ,1 Sum HVO 86, ,4 Sum høgskulesektoren 86,8 88,1 87,8 Side 16 av 19

17 Det er ulikskapar mellom avdelingane og mellom dei ulike faga. AMF og Ivar Aasen-instituttet har nesten 100 prosent gjennomstrøyming. AHL og AKF har god gjennomstrøyming. På ASH er fråfallet knytt til at studentar på mastergradene er registrerte som heiltidsstudentar, medan dei i realiteten berre er deltidsstudentar. Også nettstudium utan avgift har dårlegare gjennomstrøyming enn nettstudium med avgift. Fleire av desse studia har eit tidleg arbeidskrav som gjer at studentane ikkje får fortsette, noko som også gir større fråfall. Skal vi ha talet på dei som skulle ha vore ferdige kopla (normert tid) mot dei som faktisk er ferdige, må vi gå ned på individnivå. Mange studentar søkjer om innpassing av tidlegare utdanning i allmennlærarutdanninga, master- og bachelorgrader, og det er ein god del studentar som shoppar utdanning og flyttar fram og tilbake mellom institusjonane. Kunnskapsdepartementet lager slike datasamanstillingar, men institusjonane har ikkje tilgang til resultata, unnateke dei som blir presenterte i tilstandsrapporten. Strykprosenten og karakterfordeling ved HVO Strykprosenten ved HVO ligg langt under landsgjennomsnittet. Slik har det vore i mange år. I 2010 hadde vi 4,3 prosent stryk (7,8 prosent i sektoren), i 2011 hadde vi 5 (8,2) og i 2012 hadde vi 4,3 prosent mot 8,4 prosent i sektoren. I 2013 hadde vi lågare strykprosent enn nokon gong, 3,3 mot 7,9 i sektoren. Alle avdelingar har lågare strykprosent enn nokon høgskule i sektoren. Ei forklaring kan vere at det er tett oppfølging av den enkelte student ved HVO. Det er på alle nivå at HVO har lågare strykprosent enn resten av dei statlege høgskulane (3,2 prosent mot 8,4 prosent på bachelornivå). På masternivå ligg HVO også under snittet (3,7 mot 5,1 prosent). Strykprosent har også gått ned på Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning: frå 7,2 prosent i 2008 til 4,5 prosent i Dette er særleg knytt til nedgangen i strykprosenten på allmennlærarutdanninga. Ei forklaring kan vere at dei «tunge» obligatoriske faga som norsk og matematikk no er utfasa i allmennlærarutdanninga og at det berre er valfaga igjen. I strykprosenten er ikkje medrekna fråfallet til eksamen (dei som har meldt seg opp til eksamen, men som ikkje møter). Desse får strykkarakter, men blir ikkje rekna med i DBH sin statistikk. Dette er framleis ei stor gruppe ved ASH og AHL, sjølv om vi har klart å redusere dette talet litt dei seinare åra. Dette fråfallet skuldast m.a. meir arbeid og krav i studiet enn forventa og tidsklemma, særleg for studentar på mastergradsnivå. Karakterfordelinga har ikkje endra seg særleg sidan i fjor. HVO gir jamt over færre A ar, litt fleire B ar, fleire C ar og D ar og færre E ar og F ar enn landsgjennomsnittet. Dette gjeld også for masternivået. I dei nasjonale undersøkingane om karakterane som er gjennomførte i regi av Universitets- og høgskulerådet går det fram at karakterpanela ikkje har merknader til sensuren ved HVO. I 2013 kom Senter for Økonomisk forsking med ei analyse av karakterbruk og kvalitet i høgare utdanning. Rapporten viser at dei institusjonane som har høgast inntakskvalitet (høg karaktersnitt frå VGS) har den strengaste karaktersettinga. Skiljet går mellom dei «gamle» universiteta, som gir relativ låge karakterar, og dei «nye» universiteta som gir relativ høge karakterar. Høgskulesektoren gir også jamt over relativ høge karakterar. Det er store variasjonar mellom institusjonane og HVO ligg midt mellom dei som gir låge og dei som gir høge karakterar. Side 17 av 19

18 Studiepoengsproduksjon Studiepoengsproduksjonen ved HVO gikk opp med 4,2 prosent studieåret Det var særleg AKF og AHL som auka sin studiepoengsproduksjon. ASH hadde ein nedgang våren 2013, men det skyldast omlegginga av studieprogramma i sosialfag. Samla vurdering av resultata Høgskulen i Volda har lågast strykprosent i sektoren, men resultata av undersøkingane i karakterpanela viser at HVO ikkje er snillare i bedømminga av kandidatane enn andre høgskular. 7. OPPSUMMERING Studiekvaliteten er jamt over god ved HVO. Det er lett for studentar å gi tilbakemeldingar, og fagmiljøa følgjer stort sett opp innspel frå studentane og sensorane der det er mogleg. Studentane er jamt over nøgde med studia, men det er ei utfordring å få betre svarprosent på dei individuelle evalueringane og å få inn alle referata frå fagutvala. Søkjarar og studentar er nøgde med informasjonen på veven knytt til søkjarprosess og studieinformasjon, men nokre studieprogram melder om forbetringspotensial knytt til informasjon om undervisning og ulike fristar. Ikkje alle studentar er nøgde med undervisningsroma. Det kjem klager på dårleg luftkvalitet og for små klasserom i høve storleiken på studentgruppene. Det er alvorleg fordi vi har innført obligatorisk frammøte til undervisninga til mange studium, og fordi vi har mange studentar. HVO har færre søkjarar på studium i Samordna Opptak enn førre år, mykje grunna færre studietilbod. Vi kan ikkje seie noko konkret om inntakskvaliteten på dei studentane som vi tek opp, men det er ønskjeleg å auke talet på søkjarar til kvar studieplass slik at det blir reell konkurranse om studia våre. Gjennomstrøyminga har betra seg samanlikna med i fjor og ligg berre litt under snittet for sektoren. HVO har aldri hatt større studenttal og har aldri produsert så mange studiepoeng. Samstundes melder nokre fagmiljø at det er vanskeleg å skaffe nok ressursar til å møte studentane sine krav om meir undervisning og oppfølging. HVO har lågast strykprosent i sektoren, men resultata av undersøkingane i karakterpanela viser at HVO ikkje er snillare i bedømminga av kandidatane enn andre høgskular. Dei fleste studiar har innført obligatorisk frammøte, arbeidskrav eller pensumprøve og liknande tiltak for å betre studiekvaliteten og studentane sine moglegheiter for å lykkast. Det er difor ein god del studentar som blir silt ut og som ikkje kan gå opp til eksamen. Det er ei viktig forklaring på de låge strykprosenten. Side 18 av 19

19 8. UTVIKLING OG TILTAK På bakgrunn av alle rapportar og innspel har ein avdekka nokre område som bør følgjast opp. Forslag til forbetringstiltak for HVO skal vidareføre prøveordninga med bruken av PC på skriftleg skuleeksamen. HVO skal fortsette arbeidet med planlegginga av eit nytt undervisningsbygg. HVO skal fortsette arbeidet med forbetring av eksisterande undervisningsrom. HVO skal sjå på ressursar til undervisning i nokre profesjonsutdanningar og samanlikna med tilsvarande institusjonar Strategisk studienemnd skal arrangere ein fagdag om studentar med psykiske utfordringar og ein fagdag om stryk HVO skal utarbeide og gjennomføre fråfalls og kandidatundersøkingar knytt til mastergrader Side 19 av 19