ITped-prosjektet. OBS! Dette er versjon 0.5 av sluttrapporten. Den er ikke ferdig og den er ikke korrekturlest.

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag [Adresse] Sluttrapport for ITped-prosjektet September 2008 OBS! Dette er versjon 0.5 av sluttrapporten. Den er ikke ferdig og den er ikke korrekturlest. Sammendrag Adfaølsjf alskjf aslkdjf aslkfj alskjfaslkjf aslkdjf aslkjfaslkjdf aslkjf aslkjf alskjf alskjdf aslkjf alskjf alskdj faslkjf alskjf alskjdf laskjd flaskjd flaskjf laskdjf laskj falskdf aslkfj alskfj alskfj alskfj aslkfj alskfj alskjf alskfj alskfj aslkfj alskfj alskfj lasfj lasfj aslkdfj laskfj laskdf alskf alskf alskfj alsf aslkfj aslfj aslkfd asldfj asldfk asldf asldfkj aslf jasldfa lsjf alsf alf jalsf alkf alskfalsf alsf alsfj alskfj alskfj alskfj alsf alf laf

2 Innhold Sammendrag... 1 Innhold... 2 Innledning om prosjektet... 3 Bakgrunn... 3 Mandat... 3 Forutsetninger... 3 Prosjektfakta... 3 Prosjektorganisering... 4 Gjennomføring... 4 Møter... 4 Seminarer... 5 Heldagseminar for ressurspersoner... 5 Idédugnad... 5 Temamøter ved avdelingene... 6 Avdelingsvise seminarer... 6 Høgskoleavisa... 7 Intervju i Høgskoleavisa 4. mars Leserinnlegg i Høgskoleavisa... 7 Undersøkelse... 7 Avdelingsvise aktiviteter... 8 AFT... 8 AHS... 9 AITeL ALT TØH EVAtest Hensikten med prosjektet Utviklingsarbeidet Apropos Resultater delprosjekt it s learning Avdelingsvise aktiviteter Temahefter Temaark Videoer OSS Ofte stilte spørsmål It s learning ressurssenter Resultater EVAtest Status og videre fremdrift Økonomi og regnskap Konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid

3 Innledning om prosjektet Bakgrunn Høgskolen i Sør-Trøndelag bestemte seg i 2005(??) for it s learning som læringsplattform for hele høgskolen. Studieadministrasjonen fikk tidlig på plass en kobling mellom FS og it s learning slik at lærerne fant sine egne emner i it s learning fra første stund. Videre ble det holdt en del kurs for lærere på avdelingene om bruken av it s learning. Disse kursene var lagt opp slik at lærerne skulle forstå tankegangen bak et slikt system, hvordan man gjorde ting rent teknisk etc. Det var i første runde ikke lagt vekt på pedagogisk bruk av systemet. Behovet i første omgang var å bli flink rent teknisk med systemet. Men etter ett år med bruk av it s learning på høgskolen var tiden inne for neste skritt. Mange hadde tatt i bruk systemet og brukte det til distribusjon av filer og informasjon til studentene. En del lærere hadde også gått tungt inn i systemet og undersøkt hvordan man bruker systemet på en pedagogisk god måte. I november 2006 ble ITped-prosjektet vedtatt. Full oppstart i januar Hensikten med prosjektet var å stimulere til økt pedagogisk bruk av systemet. It s learning skal altså brukes til noe mer enn bare distribusjon av filer. Mandat Prosjektet hadde følgende mandat: Å forbedre kommunikasjonen mellom lærer og student samt mellom studenter, økt fokus på læringsaktiviteter og læringsresultatet samt legg til rette for Kvalitetsreformens krav om tettere oppfølging av studentene gjennom hele semesteret. Prosjektet bestod av to delprosjekter: It s learning-prosjektet: Pedagogisk bruk av it s learning: Opplæring av ansatte, seminarer, kurshefter, starthjelp, verktøy og funksjoner i it s learning, gode eksempler etc. EVAtest: Integrasjon av et 3.parts verktøy, dvs. EVAtest, med it s learning. EVAtest er et studentprosjekt ved AITeL som har utviklet seg over flere år og som det var ønske om å integreres med it s learning som et valgbart verktøy fra it s learning sin verktøymeny. Flere avdelinger ved HiST hadde i forkant av ITped-prosjektet støttet EVAtest økonomisk så det var stor enighet om at EVAtest måtte bli en del av ITped-prosjektet. Forutsetninger Prosjektet skulle omfatte alle avdelingene og det var ønskelig med representasjon fra alle syv avdelingene i prosjektgruppa. Prosjektfakta Prosjektet ble vedtatt høsten 2006 med oppstart i januar Budsjettet var på 1,1 millioner kroner og prosjektet skulle var i ett år, dvs. fram til årsskiftet 2007/2008. Av forskjellige årsaker (mer om dette siden) viste deg seg vanskelig å få satt i gang så mange og så omfattende aktiviteter som forutsatt. Prosjektet hadde derfor 3

4 ubrukte midler på slutten av Det ble derfor vedtatt at prosjektet skulle fortsette et halvt år til fram til sommeren Deler av midlene ble overført til denne videreføringen av prosjektet. I tillegg ble 250 tusen overført til Webprosjektet (som var en del av DIGinfo-prosjektet) Prosjektet ble administrert via en wiki på adressen Her ligger møteinnkallinger, referater, dokumenter, idéer og tanker, seminarer etc. Prosjektorganisering ITped-prosjektet var en del av DIGInfo-prosjektet underlagt Seksjon for studier, FoU og samfunnskontakt (SFS) ved studiedirektør Kari Berget. ITped-prosjektet ble organisert som et hovedprosjekt for it s learning-bruk og et underprosjekt for EVAtest. Det var viktig for prosjektet å få med deltakere fra alle avdelingene i prosjektgruppa for på den måten tidlig å få en tilknytting til avdelingene. Dette viste seg å være vanskelig. ASP og AMMT så seg nemlig ikke i stand til å kunne delta i prosjektgruppa da de ikke kunne avse personer av ressursmessige årsaker. Nå skal det også sies at ASP og AMMT tidlig var ute med å ta i bruk it s learning (og Fronter som ble brukt tidligere). Prosjektgruppa ende opp slik med deltakelse fra fem av de sju avdelingene: Geir Maribu, AITeL (prosjektleder) Jarle Larsen, AITeL Svein Iversen, SFS Thor Atle Thøring, TØH John Magne Grindeland, ALT Eirik Spets, AFT Torbjørn Bolstad, AHS Torbjørn Bolstad fra AHS var sykmeldt høsten 2007 og ble da erstattet av Oddmar Iversen. Torbjørn var tilbake igjen i januar 2008 og resten av prosjektperioden fram til sommeren 2008 var begge med i prosjektgruppa. Prosjektgruppen EVAtest ble satt sammen slik: Jarle Larsen (leder), AITeL Svend Andreas Horgen, AITeL Arne Vik, AHS Geir Maribu, AITeL Jarle Larsen gikk av med pensjon ved årsskiftet 2007/2008. Svend Andreas Horgen overtok da som leder for gruppen. Gjennomføring Møter Prosjektgruppa avholdt møter cirka hver to ganger i måneden. I tillegg møtte prosjektleder i møter i styringsgruppa for DIGInfo-prosjektet. Oppsummert møtevirksomhet: 24 møter i prosjektgruppa i perioden januar 2007 til august

5 Prosjektleder deltok i styringsgruppemøter for DIGinfo-prosjektet. Til sammen 13 møter. Prosjektet ble presentert for ledergruppen i HiST ved to anledninger: 10. januar 2007 og 14. november Seminarer Det ble avholdt flere seminarer i løpet av prosjektperioden. Det startet med et heldagsseminar for tilknyttede ressurspersoner, en idédugnad om høsten pluss en seminarrekke ved avdelingene som avslutning på prosjektet. I tillegg ble det avholdt en rekke 2-times temamøter ved avdelingene i løpet av perioden. Heldagseminar for ressurspersoner Prosjektet knyttet til seg en rekke ressurspersoner fra avdelingene som skulle jobbe med prosjektet. For disse personene ble det avholdt et heldagseminar den 16. april Der satte vi fokus på bruken av it s learning, både internt ved HiST og eksternt. Programmet for seminaret var: Cirka 25 personer deltok på dette seminaret. Hyggelig var det også at ASP og AMMT holdt innlegg på dette seminaret med sine erfaringer med bruken av læringsplattformer og da it s learning spesielt. Idédugnad 31. oktober 2007 ble det avholdt en idédugnad for å finne fram til gode og effektive måter å bruke it s learning på. Opplegget var at en person fra hver avdeling legger fram et eksempel på god bruk av it s learning ved den aktuelle avdelingen. Eksemplet ble deretter diskutert og alternative måter faget kunne vært kjørt på i it's learning. Vekten ble lagt på: Fokus til læreren flyttes fra arbeidsintensive 5

6 oppgaver knyttet til veiledning, generering av selvgående aktiviteter, bedre læringsutbytte for studentene, individtilpassing etc. Følgende innslag fra avdelingene ble presentert og diskutert: AITeL: Bjørn Åge Bergsjordet presenterer opplegg i matematikkfag AFT: Dag Antonsen presenterer et undervisningsopplegg i fysikk ALT: John Magne Grindeland presenterer et undervisningsopplegg i naturfag TØH: Thor Atle Thøring presenterer opplegg for 3. år revisjon Temamøter ved avdelingene Høsten 2007 ble det avholdt flere avdelingsvise temamøter ved avdelingene. Disse møtene var avdelingsrepresentanten i prosjektgruppa sitt ansvar. Temamøtene varte cirka 2 timer. Følgende møter ble avholdt: AITeL: Hva er nytt i it s learning versjon 3.2? Torsdag Bruk av flervalgsprøver i fagene. Torsdag Hvorfor dele studentene inn i grupper? Torsdag FU- og campusstudenter sammen? Torsdag I gjennomsnitt var det 12 person på hvert av møtene ved AITeL ALT: It s learning og ITped var tema på en 2-timers økt under planleggingsdagene ved ALT i august LMS-koordinator Svein Iversen deltok også. Ut over dette var det ingen møter ved ALT der ITped eller it s learning var tema. AFT: Pedagogisk bruk av it s learning. Onsdag Pedagogisk bruk av it s learning. Fredag Samme temamøte ble kjørt to ganger ved AFT. 7 personer møtte første gang og 8 personer andre gang. TØH: Det ble gjort flere initiativ ved TØH for å få i gang et eller flere seminarer om bruken av it s learning, men det lot seg dessverre ikke gjøre å få i stand dette. I stedet gikk ITped-representanten ved TØH over til å bruke kollegaveiledning og diskusjon for å øke bevisstheten og bruken av it s learning. Dette viste seg å være vellykket og det ble gjennomført flere slike opplæringssekvenser rettet mot enkeltpersoner. Avdelingsvise seminarer I juni 2008, dvs helt på slutten av prosjektperioden, kjørte vi en halvdags seminarserie ved avdelingene. Hensikten var å informere om prosjektets resultater og holde kurs i pedagogisk bruk av it s learning. Seminarinnholdet: : Resultater fra ITped, dvs ressursenter på it's learning, temahefter, faq, kurs : Kaffepause 6

7 : Pedagogiske bruk av it's learning. Gode eksempler gjennomgås : Praktisk bruk av it's learning. Deltakerne får hands-on-erfaring med utvalgte funksjoner. Må være godt forberedt med utdelte øvingsoppgaver + veiledere : Oppsummering. Veien videre. Seminarene gikk slik: AFT: Tirsdag 17. juni , 23 deltakere AITeL: Onsdag 18. juni , 7 deltakere TØH: Torsdag 19. juni , 6 deltakere AHS: Tirsdag 24. juni , 14 deltakere Det var ikke mulig å få arrangert et seminar ved ALT. Beskjeden fra ledelsen ved ALT var at det ikke var mulig å bruke tid på et slikt seminar i den nåværende situasjon. Støtte fra ledelse er viktig i sammenhenger som dette der alle lærere skal ta i bruk et system. Dekan fra AFT og TØH deltok på seminaret Høgskoleavisa Det var viktig å nå fram til lærerne som skulle bruke it s learning om at prosjektet var startet og at vi var til for dem. Viktige tiltak i så måte var bruk av Høgskoleavisa. Intervju i Høgskoleavisa 4. mars 2007 Intervju med Geir Maribu om ITped-prosjektet, it s learning og om en kommende spørreundersøkelse der vi ville kartlegge dagens bruk av it s learning. Leserinnlegg i Høgskoleavisa 16. mai 2007 skrev John Magne Grindeland og Geir Maribu leserinnlegg i Høgskoleavisa med tittelen it s learning eller Facebook der det ble argumentert for at lærerne tok i bruk it s learning før studentene selv flyttet læringen sin over til Facebook med de konsekvenser det måtte medføre. Undersøkelse For å få et bilde av situasjonen når det gjelder bruken av it s learning i HiST satte vi i gang en spørreundersøkelse blant alle lærerne i HiST. Vi ønsket å finne ut hav de brukte it s learning til, og i hvor stor grad de laget pedagogiske opplegg i it s learning. Vi hadde en mistanke om at it s learning i stor grad ble brukt til distribusjon av filer og i liten grad brukt til pedagogiske opplegg. 7

8 Spørreundersøkelsen ble sendt til 685 personer. Til sammen fikk vi 226 svar tilsvarende 33,7%. 81,6% svarer at de bruker it s learning, og da til å sende interne meldinger, legge ut beskjeder på oppslagstavla og legge ut lærestoff (dokumenter og lysarkserier). Lærerne tror 53,5% av lærerne at it s learning har bidratt til bedre læring for studentene. På spørsmål om it s learning har forenklet arbeidet ditt som lærer svarer 56% ja. Videre har 69,6% av lærerne inntrykk av at studentene er fornøyd med it s learning. Når det gjelder pedagogisk tilrettelegging av fag på it s learning der læreren aktivt bruker gruppeinndeling, diskusjonsforum, flervalgsprøver, undersøkelser etc på en aktiv måte viser undersøkelsen at dette bare i liten grad er tatt i bruk. Det er her ITped-prosjektet har sin oppgave. Avdelingsvise aktiviteter AFT Da AFT er en såpass stor og spredt avdeling, ble vi tidlig i prosjektperioden enige om at vi på vår avdeling først og fremst skulle fokusere på Program for Allmennfag. I løpet av prosjektperioden har følgende skjedd ved AFT: Først og fremst har det skjedd en bevisstgjøring av bruken av It s Learning ved ALM ved at det flere ganger er initiert samtaler i lunsjen og ved andre anledninger, samt at det ved flere passende anledninger er gitt direkte informasjon om ITped-prosjektet og status ved det. Flere av de ansatte ved AFT deltok i prosjektets kartlegging av LMS-bruk arrangert i midten av mars Alle programledere ble kontaktet for å forsøke å få på plass flere mulige ressurspersoner på it s learning. Det viste seg imidlertid at det ikke var så enkelt å få på plass slike. Det vanlige svaret var at de fleste hadde lite tid til overs til å være med på noe ekstra. Vi endte til slutt likevel opp med at følgende tre personer sa seg villige: Trond Morten Thorseth, Håkon Grønning og Tore Castberg. De er i senere tid lite eller i ingen grad blitt trukket inn i arbeid i prosjektet. ITped arrangerte et seminar for ressurspersonene 16. april 2007, der noen representanter fra AFT deltok. Prosjektet vedtok i mai 2007 at man skulle få på plass en ressursperson på hver avdeling/program som skulle tildeles en ressurs for å jobbe med It s Learning bruk. Det viste seg ikke lett å få på plass en slik person hos oss. Etter flere samtaler med programleder endte vi opp med Dag Antonsen som kandidat, og han sa seg etter en samtale også villig til å stille. Dette skjedde først 16.oktober. Et mål høsten 2007 var å komme i gang med lokale temamøter. Hos oss ble det arrangert ett lokale seminar ved ALM med tittelen: Pedagogisk bruk av LMS. Svend Andreas Horgen var den som ledet det hele, og samme seminar ble arrangert på to forskjellige dager (24. og 26. oktober). Det stilte 7 personer første dag og 8 den andre, og seminaret må vel på alle måter betegnes som vellykket. Alle fikk nok en del nye ideer her. Om man synes at det er mulig og ønskelig å ta i bruk i egen forelesning er vel noe annet. Vi får se! ITped arrangerte Idedugnad 31 oktober Det stilte folk fra AFT da. I forbindelse med det å komme i gang med avdelingsvise seminarer, ble det jobbet en del for å forsøke å kartlegge interessante temaer og emner for 8

9 slike. I den sammenheng ble det også planlagt en spørreundersøkelse for å kartlegge nærmere bruk av It s Learning ved ALM. Spørreskjema ble laget, men ble dessverre ikke gjennomført da det var en del usikkerhet knyttet til spørsmålsstillingen, og planene etter hvert ble endret.. I mai 2008 ble det arrangert et møte på ALM, der bruk av It s Learning på forkurset ble gjennomgått. 17. juni 2008 ble det arrangert et halvdagsseminar ved AFT om pedagogisk bruk av it s learning. Det møtte 21 personer fra avdelingen, og disse fikk være med på noen interessante timer med vekt på oppgaveverktøyet. AHS Representanter i prosjektgruppa fra AHS. Januar 2007 juni 2007: Torbjørn Bolstad: Representanten har i denne perioden deltatt på ni prosjektmøter, utarbeidet aktivitetsplan sammen med prosjektgruppemedlem Jarle Larsen. Planla seminar for høsten 2007 sammen med lokale ressurspersoner. Juni 2007 desember 2007: Oddmar Iversen: Representanten har i denne perioden deltatt i 6 prosjektgruppemøter og var ansvarlig for gjennomføring av seminar ved AHS 12. september Januar 2008 juli 2008: Torbjørn Bolstad og Oddmar Iversen: Representantene har i den perioden deltatt i 9 prosjektgruppemøter., planlagt og gjennomført seminar ved AHS 24. juni 2008 og skrevet et temahefte om pedagogisk bruk av ITs-learning ved praksisstudier og prosjektarbeid. Lokale ressurspersoner: Oddmar Iversen, Nils Erik Ness og Skender Elez Redozovic våren 2007 brukt som ressurspersoner for å få fram lokale behov og interesser ved AHS. Tiltak ved AHS: Generell Informasjon om IT- ped prosjektet gjennom e-post og personlig kontakt med nøkkelpersoner. Deltakelse fra AHS på IT-ped-seminar for ressurspersoner 16. april Seminar ved AHS 12. september Innhold: Pedagogisk bruk av ITL Hva er det? Oversikt over ulike funksjoner/verktøy i ITL. Utveksling av ideer, erfaringer og eksempler på pedagogisk bruk av ITL. AHS sine representanter i prosjektgruppa har utarbeidet et tema hefte vedr. bruk av Its-learning i praksisstudiene og prosjektarbeid. Seminar ved AHS 24. juni 2008: : Resultater fra ITped, dvs ressursenter på it's learning, temahefter, læremateriell, faq, etc : Kaffepause : Pedagogiske bruk av it's learning. Gode eksempler gjennomgås : Praktisk bruk av it's learning. Deltakerne får praktiske oppgaver ved pc-en som de kan øve seg på : Oppsummering. Veien videre. Oppsummering og veien videre: 9

10 Fagpersonalet ved AHS har i liten grad fram til nå tatt i bruk ITs learning som et pedagogisk hjelpemiddel. Undersøkelser fra andre høgskoler og universitet viser sammen tendens. Utviklingspotensialet er stort hos de ansatte, og motivasjonen til å ta LMS (learning management system) i bruk er økende ved AHS. AITeL AITeL var tidlig ute med å ta i bruk LMS-systemer i HiST-sammenheng. Først ble Fronter brukt i cirka to år og deretter it s learning i ett år før ITped-prosjektet ble startet opp. Dette var nok en viktig årsak til at prosjektledelsen ble lagt til AITeL. Vi hadde nemlig god erfaring allerede siden alle lærerne allerede brukte it s learning. Men selv om alle lærerne ved AITeL brukte it s learning betydde ikke det at alle lærerne ved AITeL brukte it s learning på en god og planmessig pedagogisk måte. For de fleste dreide det seg nok også her om utlegg av filer og meldinger, og ikke så mye av gode og planlagte pedagogiske opplegg. Disse personene ved AITeL var direkte engasjert i arbeid for ITped: Geir Maribu prosjektleder for ITped Jarle Larsen avdelingsrepresentant i prosjektgruppa Svend Andreas Horgen Arbeid med videofilmer, temahefter, innlegg på seminarer etc Bjørn Klefstad Arbeid med videofilmer og temahefter Svend Andreas Horgen gikk inn i prosjektgruppa etter at Jarle Larsen sluttet for aldersgrense i janur Bjørn Åge Bergjordet bidro med innlegg på idédugnaden den 31.oktober Videre ble det i regi av ITped avholdt faste temamøter ved AITeL hver14.dag høsten Geir Maribu intervjuet cirka halvparten av de faglig tilsatte ved AITeL om deres bruk av it s learning høsten Hensikten var å kartlegge dagen bruk, samt motivere til økt bruk. ALT ALT s bidrag til prosjektet har i hovedsak bestått i at undertegnede har deltatt i prosjektmøter (de fleste i 2007, men dessverre en del fravær våren 2008 grunnet ferdigstillelse av dr-grad.). Ellers deltok Helge Rø fra ALT på idédugnaden i oktober 2007 og noen av lærerne fra ALT deltok på seminaret i april Omtrent halvparten av lærerne ved ALT svarte på spørreundersøkelsen vinteren Jeg skrev også sammen med Geir Maribu et innlegg til Høgskoleavisa om it s learningbruk ved høgskolen. Aktiviteten ved ALT i forhold til ITPed ellers besto i ett innlegg av undertegnede under planleggingsdagene i juni Her ble prosjektet presentert og resultatene fra spørreundersøkelsen ble oppsummert. Hensikten var å få i gang refleksjon over hvordan læringsplattformer brukes ved avdelingen. Ved planleggingsdagene etter sommerferien 2007 hadde jeg regien på en 2 timers økt (hvor også Svein Iversen deltok) der hele lærerkollegiet ved ALT fikk anledning til å diskutere it s learning og pedagogisk bruk av læringsplattformer. En oppsummering fra dette finnes på prosjektets wiki, men det overveldende budskapet fra kollegiet var at de fleste er svært godt fornøyd 10

11 med de administrative delene av it s learning, men at mange frykter at en utstrakt automatisering av undervisning via ITL vil gå på beskostning av ansikt-til-ansikt-undervisning som de fleste legger stor vekt på og som mange mener allerede lider under at møtene med studentene er få og ofte i for store grupper. Utover høsten avtok nok min deltakelse i prosjektet noe idet den nevnte dr-graden ble prioritert. Jeg forsøkte å få avløsning som ALT s representant i gruppa, men dette ble ikke imøtekommet trolig fordi man fryktet at det ville være vanskelig å finne noen som var villige til å gå inn halvveis. Jeg forsøkte å få i stand et avdelingsvist seminar ved ALT, slik det har vært holdt ved flere andre avdelinger våren 2008, men den nye ledelsen ved avdelinga ville ikke prioritere dette gitt de store omleggingene av studier som sammenfalt med dette. Undertegnedes bidrag til ITPed-prosjektet ble avsluttet med et lite notat om bruk av LMS ved lærerutdanninga og overfor lærerstudenter. Oppsummert er det vel riktig å si at bidraget fra ALT var lite, noe som skyldes ALT s prosjektdeltakers prioritering av dr-grad og ledelsesskifte ved avdelingen med derpå følgende omorganisering av undervisning. Kanskje burde et prosjekt med oppgave å forbedre den pedagogiske bruken av læringsplattformer hatt med i alle fall en pedagog? TØH Lokal ressursperson som jobbet med prosjektet på TØH: Thor Atle Thøring Det ble høsten 2008 diskutert planer om å gjennomføre en lokal seminarrekke knyttet til pedagogisk bruk av It s Learning. Seminarrekken var tenkt å være en del av et større internt faglig-pedagogisk seminar hvor staben inviteres til å legge fram faglige bidrag. Det ble i denne forbindelse tatt kontakt med kolleger som vi visste bruker It Learning i sitt pedagogiske opplegg med tanke på at de kunne bidra. De ansatte på TØH ble i tillegg utfordret til å komme med ønsker/bidrag i forhold til hva de eventuelt kunne bidra med eller hva de ønsket kunne være aktuelle temaer å ta opp. Responsen på denne typen utspill var dessverre lav. Det ble også tatt kontakt med kolleger direkte, uten at dette medførte at noen sa seg villige til å stille opp. Kollegaveiledning er imidlertid ett tiltak som ga resultater. Dekan ved TØH tok direkte kontakt og lurte på om det kunne gis opplæring i bruk av It s Learning både i forhold til fast ansatte men også i forhold til midlertidige ansatte, personer i 2 er stillinger etc. Det ble gjennomført flere slike veiledninger/opplæringssekvenser som i tillegg til grunnleggende temaer som hvordan legge ut læremateriell, hvordan bruke meldingssystemet, også ble gitt opplæring i bruk av oppgaveverktøyet, chatverktøyet etc. Dette er et tiltak som også vil bli prioritert framover. Det avdelingsvise seminaret på TØH ble gjennomført den 19. juni. Totalt kom det 8 personer og responsen blant disse i etterkant har vært svært god. Flere av deltakerne har gitt tilbakemelding om at dette seminaret har bidratt til at de har sett nye muligheter i verktøyet. Det vil bli foreslått overfor dekan ved TØH at det må settes inn ressurser inn på å få etablert et eget seminar/seminarrekke hvor det fokuseres på It s Learning tilsvarende det som nevnes innledningsvis i dette notatet. Her bør personene som deltok på det tidligere nevnte avdelingsvise seminaret trekkes inn som ressurspersoner og motivatorer. I tillegg bør det også inviteres ressurspersoner fra IT-ped prosjektet sentralt som kan bidra til å fylle på med temaer i et slik forum. 11

12 EVAtest Hensikten med prosjektet it s learning har et testverktøy som blir oppdatert til versjon 2 i løpet av Det gamle testverktøyet (versjon 1) hadde helt basis funksjonalitet, men manglet en del sentrale egenskaper som spørsmålsbank, avansert randomisering og statistikkfunksjonalitet. Det nye testverktøyet (versjon 2) har imøtekommet noen av disse manglene, men det er fortsatt mye som gjenstår for kunne si at verktøyet er godt og brukervennlig. Målet med Evatest har helt fra starten av vært å lage en applikasjon som gir læreren full kontroll over en rekke sentrale oppgaver i utforming, bruk og forvaltning av digitale tester. Funksjonaliteten skulle være mye mer avansert enn testverktøyet i it s learning. For å nå målene, har Evatest-utviklingen satt fokus på hva lærerne og studentene trenger, og i tillegg forsøkt å bygge applikasjonen rundt en solid arkitektur programmeringsteknisk sett, med en gjennomtenkt spørsmålsbank, søkemuligheter og gode statistikkfunksjoner. Evatest skal tilby en solid mulighet for å bruke tester både formativt s(om støtte i undervisningen), og summativt (som vurderingsgrunnlag). Det er mange fordeler med å utvikle et testverktøy lokalt, blant annet behovsprøvd utvikling og større påvirkningsmulighet i forbindelse med videreutvikling. Der it s learning må prioritere mellom fokus på ulike verktøy, som samtidig skal best mulig dekke de fleste (eller største) kundenes behov, kan HiST sette inn så mye ressurser som ønskelig på testverktøyet og komme med konkrete bestillinger. Et eksempel er utviklingen av en OMR modul til Evaetst våren 2008, som muliggjør at tester skrives ut og tas på papir, mens de lages, rettes og etterbehandles i Evatest. Dermed kan eksamen gjennomføres på flervalgsform på en mye mer effektiv måte enn tidligere. For å lykkes med bruken av Evatest, anså man det tidlig som viktig å integrere Evatest med it s learning. Studenter ved HiST bør ha færrest mulig digitale verktøy å forholde seg til, og det er viktig å ikke skille ut spesielle læringsaktiviteter i egne verktøy, fordi det kan distrahere læringen. I tillegg var det interessant å se hvorvidt det lot seg praktisk gjøre å få til en mer avansert kommunikasjon på verktøynivå. Utviklingsarbeidet Det er gjennom et rammeverk som heter Proxy Tools, at it s learning tilbyr 3.partsleverandører å integrere sine applikasjoner i it s learning. Proxy Tools baserer seg på bruk av webtjenester og XML til utveksling av informasjon for å få verktøyene til å snakke sammen. En rekke studenter ved AITeL har blitt brukt som ressurs for å utvikle Evatest, og gjennomføre integrasjonsarbeidet i IT-Ped-prosjektet. Dette gir en dobbel gevinst: Studentene lærer mye av arbeidet, og kostnadene holdes langt lavere enn hva bruk av eksterne konsulenttjenester ville medført. Dersom ansatte i it s learning skulle gjort integrasjonsarbeidet, ville det kostet ca kr per time, og disse har heller ikke nok innsikt i Evatest til å kunne utføre en slik jobb effektivt. Studentene har gjennom arbeidet hatt nær kontakt med Evatest-pådriverne ved AITeL (Svend Andreas Horgen, Jarle Larsen og Bjørn Klefstad). Utviklerne har også hatt flere møter og elektronisk korrespondanse med kontaktpersoner fra it s learning sin utviklergruppe. En kompliserende faktor har vært vanskeligheter med it s learning sitt opplegg for Proxy Tools. Noen alvorlige feil som forsinket fremdriften, viste seg å skyldes interne forhold hos it s learning, mens andre feil stammet fra Evatest. Slike situasjoner vil alltid oppstå i komplekse prosjekter som dette, hvor to uavhengige applikasjoner skal 12

13 integreres til å snakke sammen. Så vidt vi vet er dette første gang Proxy Tools har vært benyttet i en virkelig situasjon i it s learning. Apropos Nylig ble navnet endret fra Evatest til Digitest, for å bedre understreke utad at verktøyet dreier seg om digitale tester. Denne rapporten bruker for ordens skyld det gamle navnet. Resultater delprosjekt it s learning Avdelingsvise aktiviteter Representantene fra avdelingene i prosjektgruppa har stått på iherdig for å informere og for å øke bruken av it s learning. I hvor stor grad dette arbeidet har lyktes kan nok diskuteres, og det varierer nok fra avdelingene. Vi møtte på en del motforestillinger når det gjelder bruken av it s learning: It s learning er en tidstyv. Ved å bruke dette systemet vil jeg som lærer bli fanget og bruke altfor mye tid på dette. Poenget må være å gjøre faget godt nok. Det er ikke nødvendig å legge mer ressurser i det. Min arbeidsdag er allerede fullt opp med oppgaver og jeg vil derfor ikke bruke mer tid på it s learning enn minimum. Men vi møtte også på mange iherdige ildsjeler som benyttet it s learning ganske avansert. Prosjektgruppa bestemte seg derfor tidlig å spille på de lærerne som gjerne ville bruke it s learning. Oppgavene til ITped på avdelingene var derfor å drive aktiviteter mot lærere som allerede brukte it s learning og som ønsket å ta det enda mer i bruk. Håpet var derfor at de som i utgangspunktet var litt negativt innstilt skulle komme etter når de så hvordan andre lærere brukte systemet, og ikke minst etter press fra studentene om å bruke systemet. Avdelingsrepresentantene i ITped jobbet derfor lokalt på avdelingene mye direkte mot enkeltpersoner som brukte it s learning. Videre ble det arrangert kurs og temamøter om bruken av it s learning på avdelingene. Som avslutning på prosjektet ble det arrangert halvdagseminarer på avdelingene i juni Oppmøtet var litt varierende, med AFT som den desidert beste med 26 deltakere. Ved AFT og TØH stilte også dekan opp på halvdagsseminaret. Forankring i ledelsen er viktig i sammenhenger som dette. Ved ALT var det ikke mulig å få til et slikt halvdagsseminar. Meldingen fra ledelesen var at de ikke ville prioritere et slikt seminar under de rådende omstendighetene med omlegging av studieplan etc. Temahefter Det finnes allerede god hjelp i it s learning når det gjelder rent teknisk hvordan verktøyene skal brukes. Denne hjelpen er it s learning sitt innebygde hjelpesystem og det er en rekke notater fra Svein Iversen (it s learning-koordinator ved HiST) 13

14 Temaheftene som er laget i dette prosjektet går ett steg videre. Her er det snakk om hvordan verktøyene i it s learning kan brukes i et pedagogisk opplegg. Følgende temahefter er laget og finnes tilgjengelig i HiST-delen av it s learning Tilgangsrettigheter i it s learning av Jarle Larsen Praksis og prosjekt av Torbjørn Bolstad og Oddmar Iversen Oppgaveverktøyet i it s learning ved Bjørn Klefstad Faget mitt i it s learning av Geir Maribu Gruppeinndeling i it s learning av Jarle Larsen Pedagogisk bruk av forum av Svend Andreas Horgen Bruk av tester i it s learning av Svend Andreas Horgen Temaheftene foreligger som pdf-filer og er mellom 10 og 30 sider. Temaark Det kan ofte være vanskelig å vite hav et verktøy kan brukes til kun ut fra navnet til et verktøy. It s learning gir oss heller ikke så mange tips om hva verktøyet kan brukes til. Der fokuseres det mest på hvordan ting skal gjøres og ikke hva som kan gjøres. Det er derfor laget en rekke temaark som skal være lærerens først inngang til et verktøy. Her fortelles det kort (på en A4-side) hva verktøyet er og hav det kan brukes til. Ut fra denne beskrivelsen kan læreren avgjøre om dette er et verktøy en ønsker å se nærmere på, f.eks ved å se i temaheftene for å finne eksempler på pedagogisk bruk. Videoer For nybegynnere av it s learning erdet laget en rekke instruksjonsvideoer som forklarer de grunnleggende tingene om hvordan en kommer i gang med it s learning. Videoene er av typen opptak av aktivitetene i skjermbildet med tale som forklarer det som utføres. Følgende videoer er laget: Bruken av førstesida i et fagrom Grupper Oppgaveverktøyet tre forskjellige filmer, en for å legge til oppgave, en for retting og en for hvordan oppgaver ser ut fra studentens side. Tilgangsstyring Vurdering av oppgaver, innleveringer etc. OSS Ofte stilte spørsmål Brukerne kommer ofte med de samme spørsmålene om forskjellige ting ved verktøyene. Disse spørsmålene er samlet på ett sted sammen med svarene slik at brukere lett og fort kan få svar på det de spør om. Her kan lærerne også legge inn spørsmål på ting som det ikke finnes svar på, og deretter raskt få svar på dette spørsmålet via OSS-verktøyet. Dersom 14

15 spørsmålet vurderes å ha allmenn interesse legges til ut som en spørsmål-svarkombinasjon tilgjengelig for alle. OSS-verktøyet er interaktivt og tar innspill fra brukerne når det gjelder nye spørsmål, kommentarer på allerede gitte svar og diskusjon rundt et gitt tema. Håpet er at OSS skal bli det sentrale stedet der HiST-lærere får svar på ting de lurer på i it s learning. OSS er tilgjengelig som lenke i it s learning ressurssenter. It s learning ressurssenter Alt av ressurser som er utviklet i ITped-prosjektet legges ut i et fagrom på it s learning tilgjengelig for alle lærerne. Fagrommet har navnet it s learning ressurssenter og kommer automatisk opp for alle lærerne som det første emnet i it s learning. Resultater delprosjekt EVAtest Status og videre fremdrift En rekke testing og feilrettinger har blitt løst sommeren Status nå er at Evatest er ferdig integrert mot it s learning, med unntak av en liten justering av passordfunksjonaliteten. Noe feilretting må påberegnes siden det etter hvert som løsningen tas i bruk, kan oppdages bugs eller feil. En annen usikkerhetsfaktor er at løsningen avhenger av at it s learning ikke endrer forutsetningene for bruk av proxyverktøy. Feil hos it s learning sin side vil medføre at integrasjonsmodulen ikke fungerer som den skal. Figur 1: Integrasjon av Evatest i et nytt fag i it s learning. Per august 2008 fungerer integrasjonen slik: Første gang en skal bruke Evatest i et fag, må Evatest legges til som Proxy-verktøy. Dette er vist i figuren ovenfor. En lærer kan lage tester i Evatest og publisere disse i it s learning ved å velge Legg til test fra Evatest. Studenter som allerede har konto i Evatest, vil kunne ta testen direkte fra it s learning som om den stammer fra det vanlige testverktøyet. 15

16 Studenter som ikke har konto i Evatest, vil automatisk få opprettet ny konto og deretter få tatt testen. For tester med tekstspørsmål vil ikke studentene få ta et nytt forsøk før besvarelsene er rettet av læreren. Dette kommer i en melding på den nye siden også. Økonomi og regnskap kommer Konklusjoner og anbefalinger for videre arbeid Mye av arbeidet har skjedd ved AITeL fordi.. Begrensninger i avlønning var et problem Prosjektresultater Avdelingenes deltakelse Videreføring av arbeidet Bruk av ressursene Her snakker vi bl.a om bruken av temahefter. Skal disse kunne selges 16