Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 2: Om digitale tester Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag September 2008 Lærestoffet er utviklet for faget Læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon Resymé: En digital test er en samling av spørsmål som kan tas digitalt og rettes automatisk. Digitale tester kan både brukes som et viktig ledd i læringsprosessen og inngå i vurderingsgrunnlaget. Denne leksjonen ser på innvendinger og utfordringer samt fordeler ved formativt og summativt bruk av digitale tester. Du vil også finne noen pedagogiske godbiter som er verdt å få med seg.. 1 INNVENDINGER OG UTFORDRINGER HVA KJENNETEGNER EN DIGITAL TEST? FORMATIV BRUK AV DIGITALE TESTER SUMMATIV BRUK AV TESTER TESTVERKTØYET DIGITEST KILDER OG NYTTIGE LENKER:...7

2 Modul 2: Om digitale tester side 2 av 7 1 Innvendinger og utfordringer Tradisjonelt sett har flervalgstester (tester med spørsmål av type multiple choice/flervalg) blitt brukt summativt typisk til eksamen. Ved å sammenlikne kryss fra svararkene med kryss i en fasit, vil rettingsarbeidet kunne effektiviseres noe, og vurderingen bli mer objektiv. Det fins også eksempler på systemer som kan tolke svarark optisk og slik automatisere retteprosessen. Kritikerne hevder blant annet at tester med flervalgsspørsmål ikke egner seg til å vurdere godt nok. Her er noen typiske innvendinger: "Hvordan skal en kunne avdekke forståelse, analytiske evner og skriftlig fremstillingsevne med en flervalgstest?" "Hvordan kan en sikre en riktig vurdering med noe som rettes automatisk?" "Hvordan unngå mekanisk læring tilpasset denne vurderingsformen?" "Slike tester passer kun for tekniske fag." Det fins også en rekke studier der en har gått systematisk til verks og sammenliknet resultater fra skriftlige eksamener med både flervalgsoppgaver og essayoppgaver, for eksempel fra psykologiundervisningen ved NTNU (Bjørgen og Ask, 2005). En digital test er noe mer enn en tradisjonell flervalgstest. Digitale tester kan utvilsomt brukes innen alle fagområder, til alt fra matematikk, fysikk, kjemi, økonomi og data til norsk (språkfag), historie, psykologi, samfunnsfag, helsefag, pedagogikk, filosofi, musikk, mediefag, meteorologi og så videre. Digitale tester bør appelere til alle fagfelt. Mange av de som aktivt bruker flervalgstester, har erfart at det er vanskelig å lage gode spørsmål, men mener at det er mulig å formulere spørsmål som både tester kunnskap, forståelse, ferdigheter og evner av høyere kognitiv orden. Uavhengig av spørsmålskvalitet, vil mange av innvendingene mot tradisjonelle flervalgstester fortsatt være aktuelle. Det er mange hensyn å ta for å oppnå høy kvalitet både i utforming, bruk og forvaltning av slike tester. Når vi utfosker de mulighetene som for eksempel læringsplattformene (it s learning, Fronter, Moodle,...) tilbyr gjennom sine digitale testverktøy, er det liten tvil om at digitale tester kan være et meget sentralt pedagogisk redskap for de fleste lærere som har lyst til å tilby studentene sine en ny og spennende læringsform og eventuelt vurderingsform. Digitale tester utgjør et viktig supplement i lærerens pedagogiske verktøykasse. En bør selvsagt ikke utelukkende bruke slike tester, men bør heller ikke velge bort bruken av tester basert på gammeldagse, ugyldige fordommer. Vi vil i dette faget fokusere primært på den formative bruken av digitale tester, det vil si bruk av tester for å støtte opp under læring. Vi kommer også inn på summative aspekter, og tar opp relevante tips i forbindelse med bruk av tester for vurdering. 2 Hva kjennetegner en digital test? Figur 1 viser en digital test fra det nye testverktøyet i it s learning (nytt av våren 2008). Testen heter xamen vår 2002 og har 24 spørsmål. Akkurat nå vises spørsmål 3, som er av typen ja/nei.

3 Modul 2: Om digitale tester side 3 av 7 Figur 1: Eksempel på spørsmål fra en digital test i testverktøyet til it s learning. Allerede fra Figur 1 aner vi at en digital test tilbyr noe mer enn bare en ren tradisjonell flervalgstest på papir. Dagens læringsplattformer har etterhvert fått avanserte verktøy for å lage, gjennomføre og bearbeide digitale tester. Mange ulike spørsmålstyper kan brukes i en og samme test. På papir kan en selvsagt formulere spørsmål av type ja/nei, flervalg, finn par, fyll ut det som mangler, korte fritekstsvar og essay (lang fritekst). Et digitalt testverktøy som it s learning sitt, tilbyr disse typene, men har i tillegg såkalte interaktive spørsmålstyper, som krever at deltakeren svarer ved å for eksempel klikke og dra i bokser og bilder. Bruk av stimuli i både spørsmål og alternativer, det være seg bilder, lyd og video, passer også godt i digital sammenheng. Forhåndsdefinerte kommentarer kan vises ved for eksempel feil svar, og slik kan tilbakemelding/veiledning automatiseres og effektiviseres. Det er klart at en kan være skeptisk til det å automatisere og generalisere noe så viktig som tilbakemeldingsprosessen. Likevel utgjør unektelig tester med tilbakemelding en spennende form. Mange opplever fra manuell retting/veiledning at tilbakemeldinger ofte går igjen (på grunn av samme misoppfatninger). Kan en tenke seg å automatisere for massene, og heller bruke de frigjorte ressursene på tilpasset oppfølging for de som trenger det mest? Resultatet på en test kan vises for studenten umiddelbart når testen leveres, siden datasystemet kan beregne poeng automatisk. En analyse av resultatene fra alle studentene eller enkeltstudenter, kan gjøres effektivt, og gi interessant statistikk for både lærer og student. Unike tester kan tilbys deltakeren hver gang, automatisk, basert på tilfeldig uttrekk fra en større samling av spørsmål. Det er liten tvil om at læringsplattformene implisitt oppfordrer til bruk av nye, spennende digitale læringsaktiviteter. Mange lærere opplever at nettopp digitale tester gir nye pedagogiske muligheter. Det er dermed rimelig å påstå at digitale tester på få år har fått en relativt stor utbredelse, nettopp som følge av innføringen av læringsplattformene i høgere utdanning, videregående skole og grunnskole! Vurdering av studentenes kunnskap er viktig i de fleste læringsprosesser. Det er mange fordeler med digitale tester, men også noen utfordringer. Kvalitetsaspektet er viktig, og vi kommer grundig tilbake til dette senere. Det er nyttig å skille mellom formativ og summativ vurdering. Den formative vurderingen foregår underveis, og kan virke som en motivasjon og

4 Modul 2: Om digitale tester side 4 av 7 rettesnor for studentene. Den kan også gjøre det mulig for læreren å følge utviklingen og tilrettelegge for passende læringsaktiviteter og tiltak, både overfor enkeltstudenter og hele gruppen. Den summative vurderingen går på å gi en sluttvurdering av hva studentene har oppnådd. 3 Formativ bruk av digitale tester Formativ vurdering skal være til hjelp for læringen, og dialogen mellom den som skal lære og den som vurderer står i sentrum. Formativ vurdering er vurdering for læring og er derfor et viktig element i læringsprosessen (Taasen et.al 2004). Det er også viktig å lykkes med formativ vurdering for å oppfylle kravene i Kvalitetsreformen (2001), men hvordan gjøre det i praksis på en pedagogisk god og samtidig tidseffektiv måte? En god formativ bruk av digitale tester kan utvilsomt støtte opp under læring. Stadig flere lærere oppdager at bruk av digitale tester kan være et flott pedagogisk verktøy. En annen leksjon vil ta opp mer avanserte, kreative og morsomme opplegg hvor tester inngår. Vi starter først med noen åpenbare fordeler med bruk av digitale tester som støtte i læringsprosessen. Tilgangen til tester gjennom for eksempel it s learning, kan gjøres uavhengig av tid og sted. Læreren kan legge ut en eller flere tester som kan tas når studenten selv føler for det. Det at et testverktøy er digitalt og webbasert av natur, innebærer en rekke muligheter for å støtte opp under læringssituasjonen. Her er noen fordeler. Automatisert tilbakemelding: En digital test gir mulighet for umiddelbar, automatisert tilbakemelding, med kommentarer, hint og ledetråder om ønskelig. Pekepinn: Tester kan gi en god pekepinn på hvor en står faglig, og slik virke veiledende på hvor innsatsen bør legges fremover. Variasjon: Digitale tester åpner for varierte, spennende og utfordrende spørsmål hvor både tekst, lyd og bilde inngår. Variasjon kan i seg selv være motiverende, og de avanserte mulighetene gjør det også mulig å lage vanskeligere spørsmål på høyere kognitivt nivå. Læringsmodus: En test gitt i forkant av en læringsøkt, kan sette læringsmodus og motivere til økt engasjement og fokus i læringsøkten. Refleksjon: En test gitt underveis i en læringsøkt, kan sette fokus på de viktige temaene, skape refleksjon og gi økt bevissthet rundt egen læring. Oppsummering: En test gitt i etterkant av en læringsøkt, kan brukes for å oppsummere og bearbeide stoffet, og avgjøre om en er klar for å gå videre til neste tema. Generell repetisjon: Studenten kan repetere og gjenoppfriske tidligere gjennomgått lærestoff, når som helst. Punktene over er i utgangspunktet viktige for studenten selv. Ved å bruke digitale tester, kan læreren avlastes fra oppgaver som ellers ville tatt mye tid. Det er likevel skummelt å tro at individtilpasningen går av seg selv. Tester bør brukes som en av flere læringsaktiviteter, og god planlegging og oppfølging er en forutsetning for å lykkes med formativ bruk. Det er verdifullt å merke seg at resultatene fra settet av alle testene som er besvarte, kan gi læreren nyttig innsikt i egen undervisningskvalitet og/eller studentenes forståelse. La oss tenke oss at mange studenter har gjort det dårlig på en test om for eksempel Nyere historie.

5 Modul 2: Om digitale tester side 5 av 7 Det er lett å sjekke status når både dataene og verktøyet er digitalt. Totalresultatet kan da bli en viktig indikator for læreren om at det er nødvendig å sette inn tiltak for å øke forståelsen for temaet. Kanskje er det behov for en ny diskusjon rundt temaet, en spørretime, mer oppklarende lærestoff eller å undersøke nærmere hva som er årsaken til det dårlige resultatet. En kan sågar ta fram testresultatet som utgangspunkt for neste time, og gå igjennom i plenum. Figur 2: Oversikt over testresultater i it s learning. Her er det flere som ikke har fått godkjent på første forsøk. Det er også interessant å se hvordan slike tester kan motivere studenter. Figur 2 viser hvordan studenten Arnstein har tatt testen første gang kl 07:32 og ikke fått nok poeng til å bestå testen. Selv om han på andre forsøk noen minutter senere har klart å stå testen, har han ikke gitt seg før han på tredje forsøk fikk 23 poeng (som er alt riktig). Er det bra å kunne prøve og feile slik? Det blir opp til deg som lærer å avgjøre for hver test, men mange studenter/elever later til å ikke gi seg før de får 100% riktig på testen, og når de har klart dette, vil de jo unektelig ha lært en del i prosessen mot å komme dit... I de fleste testverktøy er det mulig å sette karantenetid for å unngå prøv-og-feil-metoden, og stimulere til arbeid med lærestoffet før testen kan tas på nytt. Læreren kan sette karantenetid på for eksempel 3 timer. Hvis det hadde vært gjort her, ville første mulige tidspunkt for Arnstein å ta testen for andre gang være kl 10:32. Læreren kan i tillegg kontrollere en rekke andre egenskaper, som antall forsøk, grad av tilbakemelding, visning av svar og tilfeldig utvalg av spørsmål. Godt utarbeidede tester må også være gode på selve testoppsettet, og en analyse basert på for eksempel informasjonen i Figur 2, kan avsløre mye av testens forbedringspotensial. 4 Summativ bruk av tester Summativ vurdering er vurdering av læring. Summativ bruk av digitale tester innebærer å vurdere kunnskap på et visst tidspunkt, og sette en karakter. En slik vurderingsform er effektiv, og kan frigjøre mer tid til for eksempel veiledning. Fra et lærerperspektiv gir summativ bruk av digitale tester flere mulige fordeler. Her listes noen opp. Automatisert retting: Systemet setter poeng avhengig av hva som er riktig, og en kan velge karakterskala eller bestått-status etter ønske.

6 Modul 2: Om digitale tester side 6 av 7 Bredde og dybde: I tradisjonelle eksamener må en gjerne velge ut enkelte tema. Siden det som regel tar mye kortere tid å besvare spørsmål hvor en selv ikke må formulere seg skriftlig, kan en digital test bestå av flere spørsmål. Læreren får altså større mulighet til å teste i både bredden og i dybden. Objektiv retting: Retting av digitale tester tar ikke hensyn til håndskrift eller evne til å formulere seg skriftlig (med mindre fritekst-spørsmål brukes). Gjenbruk: Digital informasjon kan lett kopieres og redigeres. Både hele tester og enkeltspørsmål kan gjenbrukes. Ved å samle spørsmål i en større base (for eksempel et eget fag med bare tester i, en slags spørsmålsbank) kan en bygge opp stadig bedre og mer rikholdige samlinger av spørsmål. I LMS-systemet Moodle legges alle spørsmål direkte inn i en spørsmålsbank, og læreren kan da lage nye tester ved å plukke fra banken. Tilfeldig uttrekk: En kan lage tester med flere spørsmål enn de som vises til den enkelte kandidat. Slike tester trekker altså ut et subsett av tilfeldige spørsmål (også kalt randomisering) og er nyttig for å unngå juks eller skape variasjon. Det er også mulig å bygge opp kategorier og trekke tilfeldig fra de ulike kategoriene, for økt kontroll over hvordan hver enkelt kandidat får ulike spørsmål. Kvalitetssikring: Systemet tilbyr statistikk over resultatene og det gjør det lettere å luke ut dårlige spørsmål. En kan også bygge opp statistikkgrunnlag over tid. Det blir andre krav til forberedelse i forbindelse med summative tester, og selve test-formen kan på noen studenter oppleves som en barriere. Det er derfor nødvendig å informere godt og riktig om testen i forkant. Konkrete tips og teori utdypes i detalj i kapittel 4 Automatiserte tester på nettet av kollega Greta Hjertø i boka Nettbasert undervisning (Munkvold et.al, 2008). 5 Testverktøyet Digitest Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) ved HiST, har stor interesse for digitale tester. Basert i forskning omkring digitale tester over flere år, har avdelingen jobbet med utviklingen av et eget, frittstående testverktøy kalt Digitest (tidligere kalt Evatest). Hvorfor lage et eget verktøy når it s learning (som HiST bruker) har et innebygget testverktøy? Det gamle testverktøyet i it s learning var meget begrenset i funksjonalitet. Det nye testverktøyet i it s learning (Test 2.0) er blitt noe bedre enn it s learning sitt forrige testverktøy, men mangler fortsatt en hel rekke egenskaper som et godt testverktøy bør ha. Det har for eksempel ikke en integrert spørsmålsbank, mangler søkefunksjonalitet og har ikke et godt nok pedagogisk fokus. Det er lærerikt å lage et eget verktøy, og utviklingen av Digitest har støttet opp under FoU-aktiviteten knyttet til e-læring generelt og digitale tester spesielt. Det er faktisk mulig å integrere sine egne verktøy i it s learning, og planen er også å tilby Digitest for alle i HiST, som et verktøy på lik linje med it s learning sitt eget testverktøy. De som vil kan dermed legge til en test laget med Digitest, rett fra it s learning, og studentene kan ta slike tester uten å måtte logge inn flere steder. Det er mulig å arrangere digitale eksamener i it s learning, men hva om en vil ha papirbaserte eksamener som rettes digitalt? Det blir umulig å få til i både it s learning og andre læringsplattformer. Studenter ved AITeL har utviklet en modul for Digitest

7 Modul 2: Om digitale tester side 7 av 7 som kan lese svarark med flervalgsspørsmål optisk, og tolke hvor kryssene er satt. Dette blir nesten på samme måte som tippekupongen du scanner inn på kiosken hver lørdag... Fordelen med støtte for en slik optisk modul i et testverktøy, er at flervalgstester kan skrives ut og gjennomføres på papir, og så kan rettingen og ikke minst etterbehandling (statistikk og liknende) skje automatisk. Det er tidkrevende og vanskelig å utvikle et verktøy når arbeidskraften baserer seg på studenter (som stadig fullfører sine studier og går ut i fast jobb i næringslivet). Det understrekes at verktøyet Digitest ikke er ferdig. Målet er likevel å få en kjørbar versjon tilgjengelig innen rimelig tid for bruk i HiST, og muligens å spre verktøyet fritt på landsbasis. Du kan lese mer om Digitest på 6 Kilder og nyttige lenker: Bjørgen, I. Ask, H.: Læringsmøter IV Kvalitetsreformen ved Psykologisk Institutt. Trondheim ISBN Webbasert ressurssted utviklet ved HiST for å spre informasjon om bruk av digitale tester. Viser blant annet videre til et kurs om pedagogisk bruk av digitale tester og en nasjonal wiki der alle kan bidra med egne erfaringer og kunnskap om digitale tester. Kvalitetsreformen: St.meld. nr. 27: Gjør din plikt - krev din rett, , FA.pdf Munkvold, R. Fjeldavli, A. Hjertø, G. Hole, G.O: Nettbasert undervisning. Kristiansand, Høyskoleforlaget Taasen, I., Havnes, A. og Lauvås, P.: Mappevurdering av og for læring. Med eksempler fra helse- og sosialfag. Oslo, Gyldendal 2004.

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008

Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Pedagogisk bruk av it s learning Drøbak 22.april 2008 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag www.gjemmesiden.blogspot.com 1 IDG.no: Facebook stjeler skoletid 2 Bedre læring 3 Informasjon

Detaljer

Case: Kompetansekartlegging

Case: Kompetansekartlegging Pedagogisk bruk av tester Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag/TISIP Blogg: www.gjemmesiden.blogspot.com Case: Kompetansekartlegging 1 2 Terning 1 0% Terning 2 9,5% Terning 3 14,3%

Detaljer

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene

Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester. Oppsummering fra gruppearbeidene Workshop 3. feb 2006 automatiserte tester Oppsummering fra gruppearbeidene GRUPPE 1 Pedagogisk bruk av tester (Svend Andreas Horgen) Diagnostiske verktøy Kartlegging som kan brukes som kriterier for sammensetning

Detaljer

HVA ER GOD KVALITET?...2

HVA ER GOD KVALITET?...2 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Modul 2: Hvordan lage gode tester Svend Andreas Horgen Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag September 2008 Lærestoffet

Detaljer

Tips og triks i it s learning

Tips og triks i it s learning Tips og triks i it s learning Svend Andreas Horgen høgskolelektor studieleder http://itfag.hist.no nettbasert e-læring FoU itfag Høgskolen i Sør-Trøndelag kurs foredrag stiftelsen TISIP sosiale medier

Detaljer

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten

Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Bruk av e-læring i undervisningssituasjonen for å øke læringseffekten Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen

Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Evaluering som kvalitetsforsterker i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning?

Verktøy du trenger for å gjøre denne øvingen. Viktig notis før du starter. Hva skal leveres inn i itslearning? Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Øving 2: Strategi for sosiale medier Svend Andreas Horgen Lærestoffet er utviklet for faget "IINI2004 Sosiale medier" Verktøy du trenger

Detaljer

1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid

1. Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Leksjon 01: Introduksjon til faget Prosjektrettet systemarbeid Greta Hjertø og Tore Berg Hansen 30.08.2005 Revidert av Kjell Toft Hansen

Detaljer

Kreativt bruk av. Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kreativt bruk av. Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Kreativt bruk av Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no Hjemmeside: http://aitel.hist.no/~svendah

Detaljer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer

Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Bruk og egnethet av fire LMS-systemer Presentasjon på NUV-konferansen i Tromsø 18. april 2007 Olav Skundberg, Høgskolen i Sør-Trøndelag 1 Innhold Om prosjektarbeidet Presentasjon av prosjektrapport 2 1

Detaljer

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen

Detaljer

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015

Oslo kommune. Utdanningsetaten. itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere. Aktiviteter. August 2015 itslearning i Osloskolen - veiledning for lærere Aktiviteter August 2015 Aktiviteter Aktiviteter opprettes gjennom en plan som er knyttet til en periode i itslearning. Dette skal skje i et samarbeidsfag.

Detaljer

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv

Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Sosiale medier brukt i undervisningen: et faglærerperspektiv Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning

Detaljer

Bruk av Web 2.0 i undervisning

Bruk av Web 2.0 i undervisning Bruk av Web 2.0 i undervisning Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web

Detaljer

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp

Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp Læringsplattform for IT-fag basert på HTML5 utviklet i CakePhp { En selvstendig plattform som kan brukes til å formidle kurs på nett med dagsaktuell teknologi. Oppgave 5, av Fredrik Johnsen Oppgavestiller

Detaljer

Kreativ bruk av testverktøy

Kreativ bruk av testverktøy Kreativ bruk av testverktøy Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag svend.horgen@hist.no www.aitel.hist.no/~svendah Oppvarming: Hvorfor flervalgstester?

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnerapport PROF1015 - Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016 Emnet PROF1015 PROF1015 er det første av tre emner som samlet utgjør profesjonsfaget i det femårige lektorprogrammet. Emnet

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

LMS og Web 2.0 i undervisningen

LMS og Web 2.0 i undervisningen LMS og Web 2.0 i undervisningen Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT LMS Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Ønskedrøm

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap

Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Bruk av wiki studenter bygger opp kunnskap i fellesskap Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-læring () Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg: http://gjemmesiden.blogspot.com Bok: http://phpbok.no

Detaljer

Bruk av oppgaver og grupper i

Bruk av oppgaver og grupper i Bruk av oppgaver og grupper i Versjon 02.07.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimedisenteret/NTNU Innhold Innhold...1 Komme i gang med oppgaver...2 Legge til en oppgave...2 En oppgaves egenskaper...2 For

Detaljer

Faggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002

Faggruppe e-læring. Rapport fra arbeidet i 2002 Faggruppe e-læring Rapport fra arbeidet i 2002 Innhold Hvem er vi Mandat og arbeidsområde Fokus i 2002: Oversikt over e-læringsaktiviteten ved høgskolene Database for registrering De gode eksemplene Hva

Detaljer

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.

Detaljer

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT

Bedre læring med Web 2.0. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Bedre læring med Web 2.0 Svend Andreas Horgen Høgskolelektor@Høgskolen i Sør Trøndelag Kursholder for stiftelsen TISIP om pedagogisk bruk av IKT Web 2.0 Undervisning 2.0 Svend 2.0 (beta) Hva er Web 2.0

Detaljer

Vurdering i musikkfaget

Vurdering i musikkfaget Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående

Detaljer

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring

Digitale vurderingsformer. Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Digitale vurderingsformer Mikkel K. Skjeflo Seksjon For Digitale Medier i Læring Prof.Bjørn Stensaker: Eksamen tre karrikerte perspektiver Studentene: et økende fokus på karakterer og behov for «moderne»

Detaljer

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid

Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid Nye vurderingsformer en katalysator for endring av læringsarbeid NUV Tromsø 17. april 2007 Petter Kongsgården, HiT Virksomhet / aktivitet Benytte kompetanse- og læringsmål for å stimulere til endring av

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

Trainingportal Competence Days Lage innhold selv. Ranja Tendal Project Director

Trainingportal Competence Days Lage innhold selv. Ranja Tendal Project Director Trainingportal Competence Days Lage innhold selv Ranja Tendal Project Director 1 Agenda Testverktøyet i Trainingportal Innleveringsoppgaver knyttet til kurs Spørreundersøkelser Tips til produksjon av PowerPoint-kurs

Detaljer

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016

Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT

HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT HVORDAN LYKKES MED WIKI SOM PEDAGOGISK VERKTØY? Svend Andreas Horgen, HiST Hugo Nordseth, HiNT INNHOLD Hva er en wiki? Bruksområder for wiki Hvordan lykkes med bruk av wiki ut fra den didaktiske relasjonsmodellen

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Evaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012

Evaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012 Evaluering av kurs Digital innlevering og eksamen i Fronter Vår 2012 Tab: Edit Tab: Preview Selected tab: Statistics Tab: General Tab: Summary Selected tab: Graph 1. Hvordan vurderer du formidlingsevnene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016

TMA4100 Matematikk 1. Høsten 2016 TMA4100 Matematikk 1 Høsten 2016 Plan for dagen 1. Hva kan du forvente av en forelesning? 2. Hva er hensikten med Maple T.A. og hvordan fungerer det? 3. Forventninger og strategier for å lykkes i Matematikk

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg

Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Nyttige triks og erfaringer med LMS fra ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor Avdeling for Informatikk og e-læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) www.aitel.hist.no/~svendah/

Detaljer

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc);

Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Digital mappevurdering Et sammenfattende utdrag fra heftet Digital mappevurdering, (Uninettabc); Vi vil imidlertid i dette temaheftet se på digital mappevurdering i lys av kognitive og sosiokulturelle

Detaljer

Bruk av klikkere i undervisningen

Bruk av klikkere i undervisningen Bruk av klikkere i undervisningen Eksempler på studentaktive forelesninger i fysikk Anders Malthe-Sørenssen Fysisk Institutt Physics of Geological Processes (PGP) Universitetet i Oslo 1 Fra undervisning

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelser gitt til studenter etter forkurseksamene vår 2017

Resultater fra spørreundersøkelser gitt til studenter etter forkurseksamene vår 2017 Resultater fra spørreundersøkelser gitt til studenter etter forkurseksamene vår 2017 Arlene Hall Studieansvarlig, UiT i Narvik 13.09.17 Hensikten med spørreundersøkelse Å viderebringe tilbakemeldinger

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk

Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk Kombinert summativ og formativ vurdering i matematikk K. Bjørkli, K. Arnesen, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Artikkelen framlegger resultater fra et undervisningsopplegg i matematikk for 1. års ingeniørstudenter

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav

Bjørnar Alseth. Hvorfor vurdere Hvordan vurdere. Multi Smart Vurdering. Lærere overøses av forventninger, tips, krav Hvorfor vurdere Hvordan vurdere Styrker og svakheter ved ulike vurderingsformer Multi Smart Vurdering Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, tips, krav Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive

BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive BLENDED LEARNING Handelshøyskolen BI Executive Hva er Blended Learning? Blended Learning er en undervisningsform som kombinerer samlinger med digitale læringsaktiviteter på en gjennomtenkt måte. Fordelingen

Detaljer

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!

En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2009

Videreutdanning RFK Høsten 2009 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2009 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng. Modulene har alle

Detaljer

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås

Innhold. Forord til 2. utgave Kapittel 1 Innledning Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Innhold Forord til 2. utgave... 11 Kapittel 1 Innledning... 13 Helge I. Strømsø, Kirsten H. Lycke & Per Lauvås Kapittel 2 Om undervisning og læring... 19 Line Wittek og Christian Brandmo Hverdagspedagogikk...

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

IKT og læring 1 - Digital dannelse

IKT og læring 1 - Digital dannelse 12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester

Detaljer

Bruk av testverktøyet i

Bruk av testverktøyet i Bruk av testverktøyet i Versjon 27.06.2007 Ansvarlig for dokumentet Multimediesenteret NTNU Forfatter Cecilie Aurvoll Introduksjon Testverktøyet i it s:learning er et hjelpemiddel for å gjennomføre tester

Detaljer

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint.

Innhold. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet. www.hint.no. www.hint. Mine roller innen LMS? Kreativ bruk av LMS Fra fagforum i Nettverksuniversitetet til prosjekt i Norgesuniversitetet NVU-konferansen 14.3.07 Ved Hugo Nordseth Førstelektor Bruker/lærerrolle i Fronter og

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning 2011

Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Digital tilstand i høyere utdanning 2011 Grand Hotel, 17.oktober 2011 Hilde Ørnes Jens Breivik Status / bakgrunn Reformer og satsinger Stor variasjon i tiltak/virkemidler/ressursbruk etc i sektoren Behov

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS

Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS Teknologiforum Rogaland sine erfaringer når det gjelder samarbeid mellom -virksomheter, -videregående skoler og -UiS Tor Espedal Utdanningsdirektoratet den 27.august 2009 1 1. Teknologiforum Rogaland har

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no

Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Grieg Multimedia AS Valkendorfsgt 1a 5012 Bergen Tlf. 55 21 31 51 gm@griegmultimedia.no www.griegmultimedia.no Ny, effektiv innføring i norsk for minoritetsspråklige Fullstendig intuitivt i bruk alle øvelser

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Spørsmålsbank for emneevaluering

Spørsmålsbank for emneevaluering Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014

Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 Brukerveiledning for student skoleeksamen HIST Oppdatert 27. oktober 2014 1 Innhold Innledning Pålogging Din oversikt over prøver og eksamener Valg av språk og skriftstørrelse m.m Besvare eksamen med sikker

Detaljer

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012

Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Leseopplæring 2, Kompetanse for kvalitet 18 januar 2012 Foreløpig studieplan. A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Leseopplæring 2 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert XX XX 5. Ikke relevant

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy

fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy fra forum: LMS som pedagogisk løsningverktøy Disse meningene er hentet fra en forum diskusjonen som var intern for ikt-2 studentene. Det er allikvel mange gode tanker som flere kan dra nytte av å lese.

Detaljer

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine?

Lærere overøses av forventninger, krav, tips. Bjørnar Alseth. Hva kan elevene mine? Bjørnar Alseth Lærere overøses av forventninger, krav, tips Opplæringsloven 3-13 Halvårsvurdering i fag for elever Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Erfaringer med og uten bruk av. i ulike undervisningsopplegg. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL

Erfaringer med og uten bruk av. i ulike undervisningsopplegg. Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL Erfaringer med og uten bruk av i ulike undervisningsopplegg Svend Andreas Horgen Høgskolelektor AITeL www.aitel.hist.no/~svendah/ Agenda Ulike typer undervisning ved AITeL BADR: Muligheter og begrensninger

Detaljer

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Samfunnsfag Emnekode: BFD350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs

Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Hva er suksesskriteriene for IKT- støttede ttede studier som vinner studiekvalitetspris? Enkelte eksempler fra ett kurs Lars Egil Haugen, IPM Mike Moulton, SEVU Universitet for miljø- og biovitenskap Eksempel:

Detaljer

Prosjekt i faget Webprogrammering med PHP

Prosjekt i faget Webprogrammering med PHP Prosjekt i faget Webprogrammering med PHP Laget av Svend Andreas Horgen, oktober 2009 I dette dokumentet finner du en problembeskrivelse med krav til et større nettsted. Du (din gruppe) skal skissere og

Detaljer

Metodiske råd og tips. for SRS

Metodiske råd og tips. for SRS Metodiske råd og tips for SRS Innhold Innledning... 3 Hvordan lage gode SRS-spørsmål?... 3 Generelle retningslinjer... 3 Hvordan kan jeg måle hvorvidt et spørsmål er «bra»?... 3 Kan man stille et spørsmål

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Skolerapport Antall besvarelser: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Skolerapport Antall besvarelser: 148 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 33% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 262 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Skolerapport Antall besvarelser: 246 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 54% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4 Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune Brukerundersøkelsen 201 OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden

Detaljer