Pedagogsik utviklingsarbeid i et spesialpedagogisk perspektiv. Tidlig intervensjon

Transkript

1 Tidlig intervensjon Pedagogsik utviklingsarbeid i et spesialpedagogisk perspektiv «Barnehagen og skolen skal bli bedre til å fange opp og følge opp dem som trenger hjelp og støtte. Ann Therese Stamnesfet, Organisasjonens betydning Barnehagen som påvirkningsarena for barns utvikling, har forgreininger til barnehagens administrasjon og ledelse, regler, sanksjonssystem, rutiner og organisering, og til personalets holdninger, handlinger og valg av arbeidsmetoder Hvordan barnehagen bygges som organisasjon, skaper betingelser for hvilke kultur og holdninger som etableres i personalet. Fysiske rammebetingelser (avdeling/base) Mål for virksomheten (pedagogisk, økonomisk, administrativt initiert?) Ledelsens fokus Personalets syn på barnehagen som arbeidsplass, skaper betingelser for hva som vektlegges i barnehagens organisering Organisering av vaktlister Organisering av barnegrupper Organisering og innhold i møter Valg av mål, aktiviteter og regler 3 4 1

2 Holdninger Personalets holdninger til enkeltbarn preger kvaliteten på tilbudet barnehagen gir barnet Ser vi barnets behov eller vårt eget behov? Klarer jeg å være en empatisk voksen i møte med barn som utfordrer meg? Barns vansker og fungering må håndteres i et systemperspektiv, dvs. å se dette i sammenheng med miljøet hvor vanskene kommer til syne. (Ogden, Bae, Schibbye, Slåttøy, Helgeland, Nordahl) Forutsetninger for at barnet skal oppleve trygghet, mestring og forutsigbarhet: Felles holdninger, handlinger og konsekvensoppfølging fra personalet/omsorgspersoner Når omsorgspersoner setter ulike krav, grenser og forventninger, skaper dette usikkerhet og/eller handlingsrom for barnet som barnet ikke er klar til å mestre. Dette betyr at personalet må rette oppmerksomheten like mye mot seg selv (holdninger, arbeidsmåter, organisering) som mot barnets fungering. 6 Felles problemstillinger for barn med særlige behov Hva skjer når barn utfordrer voksnes følelser? Utfordrer voksne sine holdninger, følelser og forståelse Oppfatter ikke/reagerer ikke på beskjeder Følger ikke/forstår ikke regler Gir ofte feil respons på instruksjoner og beskjeder Blir ofte oppfattet som uoppdragne, grenseløse, viljesterke, late Handler ofte uventet og lite hensiktsmessig Voksnes kommunikasjon og relasjon blir påvirket når den voksne blir utfordret på egne følelser og holdninger. Den voksnes usikkerhet omkring barnets kapasitet og mestring fører til utydelighet og inkonsekvens hos den voksne. Dette fører igjen til ytterligere frustrasjon og manglende mestringsopplevelse hos begge. (Helgeland,96) 7 8 2

3 Læring i barnehagen - barnehagebasert kompetanseutvikling FAKTORAR SOM HAR POSITIV INNVERKNAD PÅ DEN PROFESJONELLE UTVIKLINGA Organisasjoner kan bare utvikle seg dersom de ansatte kan lære kollektivt (Senge 2006) Barnehagebasert kompetanseutvikling inneber at alle, leiinga og alle tilsette, tar del i ein utviklingsprosess på eigen arbeidsplass. Siktemålet er å utvikla barnehagen sine samla kunnskapar, haldningar og ferdigheiter når det gjeld danning, omsorg, leik og læring og samarbeid. (Udir 2012) Barnehagen må ha en pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. (Kompetanse for framtidens barnehage, s 13) Bruk av teori og innsikt i evidensbaserte utviklingstiltak Interne refleksjoner etterfulgt av felles forplikting på utprøving Fornying men bare når det gir effekt Støtteordninger for ansatte Modellering, trening og støtte ved utprøvinger Utviklingstiltak over lengre tid - for å skape kollektiv praksis Etterspørring og tilbakemeldinger fra leder leder som hærfører Presentasjon av resultat og oppfølging med forbedringstiltak Deltakelse i et profesjonelt praksisnettverk Bekrefte endringer Feedback og feedforward Hvordan kan styrer bruke momentene ovenfor til å være leder av personalet sin læring? Dufour & Marzano Leaders of learning Gode barnehager og skoler har.. 1. Relasjonsorientert ledelse Mestringsorientert og utviklingsorientert ledelse tett på 2. Tydelig organisering Styring og struktur som gir høy organisasjonsklarhet tydelige mål og rammer, og tydelige roller Kapasitetsbygging kollektive kvaliteter legge til rette for en lærende organisasjon 3. Åpenhet Åpen og tilgjengelig informasjon om mål, strategier, planer og resultater på alle nivåer i organisasjonen. Gjennomsiktighet er den beste drivkraft for forbedring og kvalitetsutvikling. 4. Systematikk Systematisk bruk av data til kvalitetssikring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeid planlegges, gjennomføres og følges opp på måter som styrker det skapende samspillet mellom administrasjon, profesjon og brukere. 5. Gode utviklingsprosesser Gode prosesser for analyse, mål og oppfølging Arbeider som en lærende organisasjon Aktiv styringsdialog Organisering som bidrar til positiv utvikling hos barn Tydelige rolleavklaringer Tydelige ansvarsområder Tydelig struktur Dagsplan tilpasset enkeltbarns behov Tydelige rutiner ved overgangsituasjoner Stor grad av oversikt og forutsigbarhet i hverdagen for enkeltbarn Ansvar og jobbrullering avhengig av kompetanse og oppgave 6. En sterk profesjonskultur Sterke profesjonelle normer for god yrkesutøvelse 11 3

4 En organisert hverdag gir bedre samspill En god pedagog er viktigste innsatsfaktor for barnets læring Når aktiviteter er langsiktig planlagt og barnehagen godt organisert, er samspillet voksne/barn inntil 26 minutter pr. time I barnehager som er løst organisert og tar ting på sparket, er samspillet voksne/barn inntil 3 minutter pr. time. Årsaken er er at de voksne da på planlegge underveis, løse konflikter, finne materiell etc Så hva er egentlig kvalitet? Og gjemmer vi oss bak et misforstått improvisasjons-begrep? Endringsvillig og samarbeidsorientert God gruppeledelse og læringsledelse God faglig og pedagogisk kompetanse Lærers viktigste kompetanseområder Sheridan 2011, Hansen 2012 i Udir 2013 «Norske barnehager i tall», Sigurd Aukland 2014 Empati og relasjonelle ferdigheter God didaktiker (stor verktøykasse) Etter Nordahl og Hattie Kva er effekten av å stilla opne spørsmål? Korleis kan dine sp ørsmål bidra til at din kollega får høvatil å reflektera rundt eigne tankar? Din refleksjon Spørsmål som verkar! kva kvifor når korleis kor kven Ein kollega sin refleksjon Ny innsikt! 4

5 Ein grunnmodell for kollega-coaching Gjennomføring Kor er vi/eg i dag? Kva hindringar ser vi/eg? Kva ynskjer vi/eg å verta betre til? Kvifor vil vi/eg bli betre? Kartlegge Identifisere Vurdere data forståelse / analyse Beslutte - Tilrettelegge tiltak Evaluere Planlegge Koordinere - Støtte Utvikle ferdigheter og ny kompetanse Implementere og følge opp (Modell fra Nøtterøy kommune - Opprinnelig modell Jeff Sprague-University of Oregon tilpasset til norsk av Anne Arnesen Atferdssenteret ) Med kollega-coaching skal vi hjelpe kvarandre til å finne løysningar på dei utfordringane vi står overfor akkurat no! Korleis kan vi/eg verta betre? M.E. Berg 2006 Hvorfor kartlegging? Hva fungerer bra? Hvilke utfordringer ser vi? Er det kontekstuelle forhold vi må vurdere? Hva er det som opprettholder / ev. forsterker det vi ser? Hjelper oss å sette gode mål. Hjelp til å prioritere tiltak. Vurdere resultatene av de igangsatte tiltakene. Data gir informasjon til å stille spørsmål (gir ikke svarene). Forutsetninger for virksomme tiltak Har de som skal gjennomføre tiltakene: Tilstrekkelig kompetanse Fått nødvendig informasjon? Støtte fra ledelse, kollegaer, hjelpeapparat m.fl? Evaluering Planlegg tidspunkt og form for evaluering gjør dette kjent i organisasjonen Følg opp i det daglige Følg opp evalueringsplanen Juster planene i tråd med resultat av evalueringer Utarbeidelse av tiltak for barn m/spesielle behov: Når barnet ikke opplever mestring er det fordi vi ikke har tilrettelagt situasjonen godt nok Rydd tid til det som er viktig Prioriter det du har sagt du skal følge opp Snakk ofte og entusiastisk om kollektiv samhandling og felles praksis 20 5

6 Generelle tiltak for barn med særlige behov Krever mer struktur, oversikt og forutsigbarhet enn andre barn Krever meir planlegging og forberedelse enn andre barn Stiller krav til den voksne om å se seg selv som en viktig betingelse for barnet sin utvikling og fungering Krever større innsats fra den voksne om å bygge en god relasjon til barnet Fokus på barnets helhetlige situasjon og barnehagen som system Fokus på positiv involvering Fokus på felles forståelse og felles praksis Krever faglig kompetent personale Pedagogisk utviklingsorienterte barnehager reflekterer rundt barnehagens virksomhet Hva er vår beste praksis? Hva bidrar til god læring og utvikling i min avdeling/barnehage? Hva i vår praksis er forankret i rammeplanen? Hva er nasjonale, kommunale og lokale forventinger til oss? Hva sier forskning? Er vår organisasjon oppdatert i forhold til dette? Hva kan bidra til å sikre god pedagogisk kvalitet for alle i vår barnehage? Hvordan måler vi kvalitet i vår barnehage? Hvordan bør regi, form og innhold på fellesarenaer være for å fremme læring for medarbeidere og det enkelte barn? Er personalet organisert hensiktsmessig slik at vi løfter vår kompetanse og fremmer kvalitet og læring? Hvordan kan ledelse gjøre en forskjell? Hvordan bidrar barnehageeier til å fremme kvalitet for alle barna? Hvordan bør vår praksis være? Når blir det satt av tid og sted til å reflektere over slike spørsmål???? Hvem bør stille disse spørsmålene i personalet? 22 Forventninger til de voksne God relasjonskompetanse Kunne skape kontakt og samhandling med barn Bevisst benytte positive tilbakemeldinger for å fremme vekst Være god på å lede grupper Lede på en strukturert, vennlig og tydelig måte Formidle tydelige og definerte krav og forventninger til barna, tilpasset barns alder og funksjonsnivå. Ha god didaktikk-kompetanse I hovedsak å benytte forskningsbaserte metoder som har dokumentert effekt Skape en effektiv tilbakemeldingskultur (positiv tilbakemelding og anerkjenning) Legge til rette for at barn lærer av hverandre Legge til rette for at alle aktiviteter i barnehagen har utgangspunkt i klart definerte mål for læring Støtte opp om barnehagen som lærende organisasjon Være aktivt deltakende i barnehagens kvalitetsarbeid Være lojal til det som er besluttet Støtte og veilede kollegaer Ledelsens rolle i utviklings- og implementeringsarbeid Engasjer deg Entusiasme Tilstedeværelse tett på Kunnskaprik og strukturert La de ansatte få være forberedt og delta i prosessene/aktivitetene Korte, strukturerte og forberedte møter Kartlegg status Unngå synsing Drøft kartleggingen Rekkefremlegg Heterogene grupper Definer mål Konkretiser med kjennetegn for måloppnåelse Planlegg tiltakt 6

7 25 7