Kvalitetssikringsrapport for HSL-fakultet ble behandlet av fakultetsstyret (2009/ ) og følgende vedtak ble fattet:

Transkript

1 FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING FS - 53/2010 Til: Fakultetsstyret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Møtedato: Arkivref.: 2009/6206 AKJ000/332 Oppfølging av utdanningsmeldinga 2008/2009 Kvalitetssikringsrapport for HSL-fakultet ble behandlet av fakultetsstyret (2009/ ) og følgende vedtak ble fattet: 1. Fakultetsstyret tar forslag til kvalitetsrapport fra Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning til orientering med de merknader som fremkom på møtet. 2. Dekanen bes innarbeide de merknader og innspill som kom fram under fakultetsstyrets behandling og oversende endelig rapport til universitetsdirektøren innen fristen Fakultetsstyret ber om at fakultetsledelsen i neste års melding vurderer på hvilke områder det er størst behov for forbedringer og tiltak. Styret ønsker særlig mer kunnskap om årsakene til frafallet på studiene. 4. Fakultetsstyret viser til at universitetsstyret har vedtatt at det skal utvikles en rekrutteringsstrategi og etterlyser en oppfølging av dette. Endelig rapport ble oversendt Universitetsdirektøren og universitetsstyret gjorde følgende vedtak i sak S Utdanningsmelding for Universitetet i Tromsø studieåret 2008/2009: 1. Universitetsstyret tar Utdanningsmelding for studieåret 2008/2009 til etterretning. 2. Alle enheter bes behandle utdanningsmeldinga i egen sak i sine beslutningsorgan. Studentparlamentet bes også behandle utdanningsmeldinga i egen sak. 3. Universitetsstyret gir rektor og universitetsdirektør fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som får i oppdrag å fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Arbeidsgruppen skal forankres i fagmiljøene og gruppens struktur og medlemmer skal fremlegges for styret før tiltredelse. 4. Rektor og universitetsdirektør gis fullmakt til å utforme endelig mandat og tidsplan for gruppas arbeid på bakgrunn av de drøftinger som er gjort i saksframlegget og i styremøtet. 5. Universitetsstyret ber om en statusrapport i juni I oversendelsesbrev fra Avdeling for utdanning fremgår det at utdanningsmeldinga heller ikke i år innholder styringssignaler. Dette er på grunn av de tidligere institusjonenes ulike system for rapportering før fusjonen og de store organisatoriske endringene som følge av fusjonen. Det forutsettes imidlertid at fakultetene behandler meldinga og har kontinuerlig fokus på aktuelle problemstillinger knyttet til utdanningsvirksomheten. I det følgende vil temaer drøftet i utdanningsmeldinga oppsummeres, og status og problemstillinger knyttet spesielt til HSL-fakultetet skisseres. Saken ble behandlet i utdanningsutvalget ved HSL-fak (sak UU 8/2010), der følgende ble vedtatt: Utdanningsutvalget tar utdanningsmeldinga til etterretning og ber om at den videre behandling av meldinga ses i lys av HSL-fakultetets utdanningsstrategiske plan som er under utarbeiding Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Fakultetets konkrete forslag til oppfølging av utdanningsmeldinga framkommer i forslag til utdanningsstrategisk plan og årsplan for fakultetet, som fremmes i egne saker til fakultetsstyret. Dekanen vil i denne saken om oppfølging av utdanningsmeldinga også vise hvordan forslag til fakultetets utdanningsstrategiske plan og årsplan skisserer videre arbeid med de momentene som framkommer i utdanningsmeldinga for UiT Studenttall og rekruttering Tall i utdanningsmeldinga viser at antall søkere til UiT økte fra 2008 til Spesielt er det en økning i studenter fra fylker utenfor Nord-Norge, noe som kan tyde på at rekrutteringstiltak har nådd ut til målgrupper over hele landet. Søkerandelen har imidlertid vært synkende fra Finnmark til UiT, men økende fra Finnmark til sektoren totalt. Det vil være interessant å få mer kunnskap om denne tendensen, da Finnmark er et av UiTs kjerneområder for rekruttering. Utdanningsmeldinga peker videre på utfordringen ved at rekrutteringsansvaret er delt mellom Avdeling for samfunnskontakt (KSA) og fakultetene. KSA har hovedansvar for rekruttering av søkere til grunnutdanningene mens fakultetetene har hovedansvar for rekruttering rettet mot potensielle søkere til masterstudier og videreutdanninger. Det er imidlertid viktig at HSL-fakultetet gjør noen bevisste tiltak hva gjelder rekruttering, også for grunnutdanningene. Dette forutsetter god kommunikasjon og nært samarbeid både med fagmiljøene og KSA. Fakultetet har i forbindelse med kvalitetssikringsrapporten etterlyst en helhetlig rekrutteringsstrategi for UiT som vil være avgjørende for hvordan fakultetet skal legge opp det lokale rekrutteringsarbeidet i fremtiden. Det er satt ned ei arbeidsgruppe ved fakultetet som skal se på mulige tiltak for rekruttering. I forslag til utdanningsstrategisk plan for HSL-fakultetet vektlegges en rekrutteringsplan for fakultetet. I planen foreslås det videre å synliggjøre betydning av høyere utdanning for ungdom og arbeidslivet, forbedre informasjon om studietilbud. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere å utvikle et studium i medievitenskap og det vurderes videre arbeid med engelskspråklige bachelorgradsprogram. I den foreslåtte årsplanen for fakultetet fremmes tiltak som profilering av de nye lærerutdanningene, omgjøring av språkstudiene til egne studieprogram til erstatning for dagens studieretninger og utvikling av et barnehagefaglig masterstudium. Et viktig moment i forslag til strategiplan er også kvalitetssikring av studier med vekt på relevans og interesse hos studenter og arbeidsliv. Det foreslås dessuten å arbeide for at fakultetet skal få et "Senter for fremragende utdanning", noe som kan gjøre studietilbudet ved fakultetet mer synlig og attraktivt. Tidligere høgskolen Den tidligere Høgskolen i Tromsø er viet et eget kapittel i utdanningsmeldinga, som gir en relativt kort gjennomgang av sentrale forhold knyttet til utdanningsvirksomheten ved institusjonen. Spesielt interessant i denne sammenhengen er påvisningen av den sterkt fallende studiepoengproduksjonen ved lærerutdanningen de senere årene. Dette forklares av en styrt neddimensjonering de siste årene, samt en sviktende rekruttering til allmennlærerutdanningen. Den sviktende rekrutteringen til allmennlærerutdanningen har imidlertid vært kompensert ved å øke opptaket til førskoleutdanningen. Det synes samtidig å være en tendens til at nedgangen i søkningen til lærerutdanningen er i ferd med å snu. På bakgrunn av den dårlige rekrutteringen til allmennlærerutdanningen og den fallende tendensen i studiepoengproduksjonen, er det knyttet stor interesse til hvordan utfasingen av den fireårige lærerutdanningen og innføring av den nye femårige utdanningen vil påvirke rekrutteringen. Fakultetet har satt av til en målrettet rekrutteringskampanje for de nye lærerutdanningene. Kampanjen gjennomføres i samarbeid med KSA. UiT deltar også i den nasjonale rekrutteringskampanjen for lærerutdanning (GNIST). Gjennomføring og frafall Tall presentert i utdanningsmeldinga viser at UiT har 60 % frafall på bachelorgradsprogram. Frafallet er størst mellom andre og tredje semester, men også relativt frafall i de to første semestrene. Deretter avtar frafallet etter tredje semester. Dette er i tråd med det HSL-fakultetet har identifisert i arbeidet med frafall tidligere. Å fastsette tidspunkt for frafallet i studieløpet er viktig for å vite hvor det er viktig å sette inn tiltak. Tallene viser at det er det første studieåret som er avgjørende. Som frafalte studenter regnes alle studenter som slutter på et studieprogram. Det betyr at studenter som bytter studieprogram internt i statistikken også regnes som frafalte studenter. Også studenter som tar opphold i studiene over kortere eller lengre perioder, regnes også som frafalte studenter. Der det totale frafallet fra studieprogrammene har ligget ganske stabilt de siste årene, kan man imidlertid se en reduksjon i frafallet fra UiT. Det vil si at flere studenter bytter studieprogram internt og faller ikke fra som student ved UiT. Ved gamle HUM-fak.

3 var det 56 % av kullet som ble tatt opp høsten 2005 som falt fra UiT, mens kullet fra 2006 kun har 30 % frafall fra UiT. Dette kan indikere at noen av tiltakene satt i gang mot frafallsproblemene fungerer. Hvor mange av studentene som forlater UiT for å fortsette på andre læresteder, er det imidlertid vanskelig å fremskaffe tall på. Det arbeides nasjonalt med å utvikle felles parametere og målemetoder for frafall og på den måten også utvikle tallgrunnlag som skiller mellom frafall og planlagt overflytting mellom institusjoner. Til tross for noen av disse positive utviklingstrekkene er det totale frafallet likevel veldig høyt og HSL-fakultetet må i tiden framover arbeide systematisk med denne problematikken. Utdanningsmeldinga peker på at det i det videre arbeidet med frafall må presiseres hva som er uønsket frafall og hva som er akseptabelt frafall. En slik avklaring vil være avgjørende for å kunne vurdere hvor alvorlig frafallsproblematikken egentlig er. I forslaget til utdanningsstrategisk plan er det lagt opp til å skaffe mer kunnskap om frafall og gjennomstrømming ved fakultetet og kartlegge elementer i profesjonsutdanningene som styrker gjennomstrømming og overføre dette på andre studier. Læringsrammer og oppfølging av studentene må styrkes. I forslag til årsplan konkretiseres dette videre med vitenskapelig baserte frafallsundersøkelser på utvalgte program, vurdering av strengere krav til progresjon på frie fagstudier og tiltak for å øke kompetansen på veiledning i fagmiljøene. Studieprogramporteføljen Utdanningsmeldinga har gjennom flere år pekt på en overdimensjonert studieprogramportefølje ved UiT. Departementets tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2009 viser at den store veksten i studietilbud etter innføringen av kvalitetsreformen nå ser ut til å ha flatet ut. Utdanningsmeldinga presenter tall for utvikling i studieprogramporteføljen ved UiT, og kan vise til at det totale antall studieprogram har vært relativt stabilt siden Det betyr at omtrent like mange program er opprettet og lagt ned. Tall for emneporteføljen viser at også den har vært relativt stabil de siste årene. Emneporteføljen er likevel svært omfattende og vitner om at det i liten grad skjer felles bruk av undervisningsressurser. Etter vedtak i universitetsstyret, har rektor og universitetsdirektør fått fullmakt til å oppnevne en arbeidsgruppe som får i oppdrag å fremme forslag om reduksjon av studieprogramporteføljen ved Universitetet i Tromsø. Arbeidsgruppen skal forankres i fagmiljøene, og gruppens struktur og medlemmer skal fremlegges for styret før tiltredelse. For fakultetene er det viktig at arbeidet med studieprogramporteføljen blir forankret sentralt. Samtidig må fakultetene ta ansvar for en kritisk gjennomgang av rekruttering og ressursbruk på de enkelte programmene. Ifølge utdanningsmeldingene for 2006/2007 og 2007/2008 er det en nedadgående etterspørsel etter skreddersydde videreutdanningstilbud, mens interessen for fleksibiliserte grunnutdanninger uten studieavgift synes å være økende. Av utdanningsmeldinga for 2008/2009 går det fram at denne tendensen videreføres. Fakultetets erfaring er at det fortsatt finnes et marked for eksternt finansiert etter- og videreutdanning, men at det må jobbes aktivt og målrettet for å fange opp dette. I forslaget til utdanningsstrategisk plan slås det fast at det er vesentlig å arbeide for en emne- og studieprogramportefølje som er relevant og attraktiv for studenter og arbeidsliv. Fleksible og teknologistøttede tilbud vil også være viktige i denne prosessen. I årsplanen foreslås det å utvikle et fullt ut fleksibilisert førstesemester innenfor tre utvalgte bachelorgradsprogram, samt arrangere en nasjonal konferanse om teknologisk innovasjon i humanistiske studier. HSL- fakultetet vil også identifisere program og fag som har kritisk svak rekruttering og utrede konsekvenser ved nedlegging/omlegging av program. Studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv Utdanningsmeldinga har under dette kapitlet blant annet satt som mål at UiT skal utdanne kandidater som er attraktive på arbeidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt, og utforming av relevante studietilbud skal skje gjennom samhandling med arbeids- og samfunnsliv. Dette arbeidet følges opp ved fakultetet bl.a. gjennom utviklingen av den nye femårige lærerutdanningen som starter opp høsten Den nye utdanningen skal gi bedre faglig dybde og bedre sammenheng mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. I utformingen av utdanningen har det også vært lagt vekt på de behov dagens samfunn har for spesialisert fagkunnskap også i skolen. I utformingen av utdanningene har det vært samarbeidet med skoleeierne, rektorer, praksislærere og andre samfunnsaktører som UiT skal utdanne kandidater til. Som nevnt i avsnittet over, er studienes relevans for arbeids- og samfunnsliv et vesentlig moment i forslag til utdanningsstrategisk plan for HSL-fakultetet. De nye lærerutdanningene planlegges med et unikt samarbeid med Tromsø kommune om etablering av universitetsskoler der studenter skal få praksis og lærere gis tilbud om systematisk etter- og videreutdanning.

4 Eksamen, karakterer og fusk Utdanningmeldinga viser til tall for karakterfordeling ved UiT og på nasjonalt nivå. På lavere grad er den gjennomsnittlige karakteren C, mens bildet er noe mer sammensatt på høyere grad. På høyere grad spriker karakterene også mer mellom de ulike fakultetene. Hva gjelder strykprosent er det også her store forskjeller mellom fakultetene, og både tidligere SV-fak. og HUM-fak. har lav strykprosent i forhold til enkelte av de andre fakultetene. UiT har imidlertid den høyeste strykprosenten nasjonalt. Fakultetene blir i utdanningsmeldinga oppfordret til kontinuerlig å drøfte karaktersetting og vurderingskriterier. Forhold knyttet til karaktersetting skal avklares gjennom studieplaner og sensorveiledninger, samt gjennom retningslinjer fra de nasjonale fagrådene. HSL-fakultetet har rutinebeskrivelser for sensorveiledninger under utarbeidelse. UiT innførte i 2009 økonomiske sanksjoner ved sensur som er mer enn en uke forsinket. Sanksjonsbeløpet vil trekkes fra det enkelte fakultets bevilgning, første gang i desember HSL-fakultetet har fokus på denne saken, og det ser ut til at dette ikke er et stort problem ved fakultetet. Det har fra 2007 til 2008 vært en nedgang i antall disiplinærsaker ved universitetet. Tallet ser imidlertid ut til å gå opp igjen for 2009, så fakultetene må fortsatt følge opp denne problematikken. Ved HSL-fakultetet har det vært arbeidet mye med innføring av kurs i akademisk skriving i første semester. Dette kurset er nå lagt til instituttene, og i forslag til årsplan foreslås det å innføre skrivekurs som del av alle obligatoriske innføringsemner i bachelorgradene. Fakultetet må likevel følge dette arbeidet nøye og kursene vil bli evaluert høsten Det er også viktig at fokus på akademisk skriving ikke er noe som kun finner sted første semester, men er gjennomgående i hele studieløpet. I den foreslåtte utdanningsstrategien vektlegges det å videreføre opplæring av studentene i informasjonskompetanse. Internasjonalisering UiT har hatt en positiv utvikling i studentmobilitet, og både antallet utreisende og innreisende er økende. Det har lenge vært, og er fortsatt en tendens til, at når studenter reiser på utveksling planlegges dette i forbindelse med semestre som i følge studentens studieplan er anbefalt avsatt til frie støtteemner. HSL-fakultet jobber imidlertid kontinuerlig med å komme nærmere målsettingen om at utvekslingsopphold skal være faglig fundert og inngå blant de obligatoriske fagene til studentene. Det kan nevnes at 25 % av søknadene for 2009 ved gamle SV-fak. er søknader om utveksling i fordypningemner (obligatoriske fag) mot 17 % av søknadene foregående år. Hva gjelder innreisende studenter, har HSL-fakultetet fortsatt en utfordring i å tilby engelskspråklige emner og program på bachelornivå. Per i dag har fakultetet en klar overvekt av internasjonale mastergradsprogram og masteremner. Utdanningsmeldinga tar også opp problematikken rundt utveksling som praksisopphold. Fakultetets lærerutdanning har allerede rutiner for slik utveksling, men oppholdet har ikke varighet i over tre måneder og er dermed ikke finansielt tellende som studentutveksling. Utover utveksling i praksis har lærerutdanningene stort potensiale for utveksling, og fakultetet har fokus på å utvikle nye avtaler som kan innarbeides i de nye lærerutdanningene. I den foreslåtte utdanningsstrategien vektlegges bruk av aktive internasjonale nettverk med utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Studentutveksling skal kobles til faglige samarbeidsprosjekter og det skal utvikles engelskspråklige og fremmedspråklige tilbud på flere nivå. I forslag til årsplan foreslås det å videreutvikle eksisterende samarbeidsavtaler til studentmobilitet og faglig samarbeid og å opprette avtaler som gir bedre mulighet for praksisopphold i utlandet. Eksisterende engelskspråklige studietilbud på bachelorgradsnivå skal gjennomgås med tanke på å utvikle en engelskspråklig bachelorgrad. Kvalitetssikring av studiene Utdanningsmeldinga peker på at fakultetene må øke fokus på programevalueringer, både interne og eksterne. Ved HSL-fakultetet er lokale prosedyrebeskrivelser under utarbeidelse. Disse prosedyrebeskrivelsene vil være retningsgivende for systematisering av programevalueringer. Det vil også settes opp seminarer om evaluering og kvalitetssikring ved fakultetet, slik at det utvikles en felles kultur for dette arbeidet. Videre peker utdanningsmeldinga på innføringen av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Her har HSL-fakultetet kommet et godt stykke på vei og vil i løpet av 2010 mest sannsynlig være ferdig med denne prosessen. Dette arbeidet er også et viktig moment i utdanningsstrategisk plan. Det vil imidlertid være viktig at fakultetet følger opp det arbeidet som er gjort for å se hva arbeidet har ført med seg av endringer for studenter og ansatte. Det kan i den forbindelse nevnes at det gjennomføres et forskningsprosjekt der noen av emnene som ble revidert blir

5 undersøkt for å se hva revisjonen har ført med seg av endringer i praksis. Resultater fra dette prosjektet vil være svært relevant for fakultetet. Styrking av veiledningskompetanse og kunnskap om ulike undervisningsformer hos de faglige ansatte er et foreslått tiltak i forslagene til utdanningsstrategi og årsplan. Et viktig virkemiddel som foreslås er å arbeide for å utvikle en kultur for samarbeid og utveksling av erfaringer mellom fagmiljøene. Økt status med for eksempel lønnsmessig uttelling for undervisning er også foreslått. Forskning på læring og undervisning bør styrkes, samt forskningsbasert undervisning. Læringsmiljø Utdanningsmeldinga viser til at det har vært arbeidet mye med de fysiske rammene for studentenes læringsmiljø de senere årene. Kartlegginger av adferd blant UiTs studenter viser at en stor del ikke benytter seg av universitetets fasiliteter til daglig, men det er likevel store variasjoner. Programmene ved det tidligere SV-fak meldte om gode fysiske rammer når det gjelder undervisningsfasiliteter. For HSL-fak vil det i framover by seg store utfordringer i forhold til fysiske lokalisering i og med at Institutt for lærerutdanning og pedagogikk er lokalisert utenfor campus i Breivika. Det vil medføre praktiske ulemper at mange av studentene ved instituttet vil måtte reise mellom de to campusene for å følge undervisning. Dette kan bidra til en forringelse av læringsmiljøet ved at studentgruppene blir fragmenterte, og at deler av arbeidsdagen går med til reising mellom de to campusene. For fakultetet vil det være en viktig oppgave å arbeide for å minimalisere de ulempene det innbærer for studentene å måtte forholde seg til to ulike studiesteder mens vi venter på at nye bygg skal komme i Breivika. HSLfakultetet og universitetsbibliotekets Avdeling for kultur og samfunnsfag arbeider fortsatt med å samlokalisere førstelinjetjenestene for studenter i et felles informasjonssenter. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens forslag til oppfølging av utdanningsmeldinga til etterretning. Tromsø, Hans- Kristian Hernes fungerende dekan Jørgen Fossland fakultetsdirektør Saksbehandler: rådgiver Anne Kjøsnes