Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING... 11

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11"

Transkript

1

2 Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Arbeidsmarkedsreserve Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder PROGNOSER FOR SYSSELSETTINGSVEKST KOMPETANSE vurdering av hvilke typer kompetanse som vil bli etterspurt på sikterror! Bookmark not define 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) Fordeling av kompetanse mellom privat og offentlig sektor og 6.4 Utdannelse på videregående skole nivå... Error! Bookmark not defined. Næringsstruktur Stavangerregionen UTVIKLING I NÆRINGSSTRUKTUR MOT REFERANSER Vedlegg 1: Næringer fordelt iht. sektor Stavangerregionen

3 1 Innledning Ifm. prosjektet Kampen om arbeidskraften er det utarbeidet en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot 2020 (IRIS-rapport 2007/248). Dette notatet er en kortfattet oppsummering av rapporten supplert med oppdateringer av noen data samt en del helt nye data. For detaljer og presiseringer om tekniske forhold vises det til hovedrapporten (IRIS-rapport 2007/248). Rapportens hovedtema avgrenses som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil imidlertid også se på utdannelse på videregående skole nivå. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv

4 Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre framskrivninger må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje

5 2 Hovedkonklusjoner Rapportens hovedfunn er: Befolkningsvekst. Iht. siste befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,70% - 2,16%. Veksten er fra 0,41 til 0,75 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. De viktigste forklaringene til veksten er økt arbeidsinnvandring og økt innpendling. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. For 2007 var veksten på 6,1%; med korttids arbeidsinnvandring ville veksten vært 6,63%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personer som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at gjennomsnittlig kunnskapsintensiteten er lik som for hele landet. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn landet som helhet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot NHHs Bjorvatn-modell hevder at Norges næringsstruktur vil påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Anvendelse av modellen på Stavangerregionen mot 2020 viser følgende: 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor

6 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon

7 3 Befolkning Tabell 1: Vekstprognose årlige vekstrater for total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Opprinnelige SSB tall Siste SSB tall Hele Stavanger- Diff. Stavanger- Diff. landet regionen Hele landet regionen MMMM-Middels 0,60 % 0,99 % 0,39 % 1,07 % 1,78 % 0,71% MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,29 % 0,70 % 0,41% 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,28 % 0,86 % 0,58% 0,89 % 1,29 % 0,40 % 1,41 % 2,16 % 0,75% 0,39 % 0,42 % 0,03 % 0,78 % 0,92 % 0,14% 0,52 % 0,56 % 0,04 % 0,99 % 1,16 % 0,17% For landet varierer årlige vekstrater for befolkningen fra 0,22 % til 0,89 % De siste SSB-tallene forventer at befolkningen i Stavangerregionen har en årlig vekstrate som er 0,41 prosentpoeng høyere enn for landet. Det ventes at innvandringen til Stavangerregionen er 0,14 0,17 prosentpoeng sterkere enn i resten av landet. Det ventes så å si ingen netto tilflytting til Stavangerregionen Tabellen under viser hva de ulike vekstforutsetningene impliserer i faktisk befolkning: - 7 -

8 Tabell 2: Vekst i total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen, siste SSB-tall Norge Stavangerregionen Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Hvorav arbeidsinnvandring MMMM-Middels Hvorav arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal kt Kilde: ssb.no Uten arbeidsinnvandring og tilflytting vil befolkningen øke med drøyt Middels innvandring vil innebære drøyt nye innvandrere Middels alternativet innebærer snaut nye innbyggere. Det mest ekstreme tilfellet innebærer drøyt nye innbyggere, hvorav vil være innvandrere. SSBs tall tar utgangspunkt i de siste åra betydelige strukturendringer i arbeidsmarkedet, spesielt det langt sterkere innslaget av innvandring. Vi kan nå se på veksten i de aldersgruppene hvor det er flest arbeidsdyktige: - 8 -

9 Tabell 3: Faktisk vekst i befolkning og ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall år år Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no

10 Tabell 4: Prosentvis vekst i total befolkning, befolkning og befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall Hele befolkning Diff. Hele og Diff. Hele og MMMM-Middels 1,78 % 1,92 % 1,77 % +0,14% -0,01% MMOO-Kun middels organisk vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst 0,70 % 0,85 % 0,51 % +0,15% -0,19% 0,86 % 1,00 % 0,73 % +0,14% -0,13% 2,16 % 2,19 % 2,06 % +0,13% -0,1% I middelsalternativet (MMMM) utgjør: Middels organisk vekst (MMxx) Middels tilflytting (xxmx) Middels arbeidsinnvandring (xxxm) 0,70 % 0,85 % 0,51 % 0,16 % 0,15 % 0,22 % 0,92 % 0,92 % 1,03 % 0% +0,11% I høy-alternativet (HHMH) utgjør: Høy organisk vekst (HHxx) 0,84 % 0,88 % 0,53 % Høy tilflytting (xxmx) 0,16 % 0,15 % 0,23 % Høy arbeidsinnvandring (xxxh) Kilde: ssb.no 1,16 % 1,16 % 1,30 % 0% +0,14% Vi ser: Befolkningen vokser sterkere enn totalt befolkning. Befolkningen vokser svakere enn total befolkning med unntak av innvandrerbefolkningen som vokser sterkere

11 4 Sysselsetting 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Veksten i sysselsettingen i Norge har variert fra -1 prosent (nedgang) i 2003 og helt opp mot 3,1 prosent i 2006 som er den sterkeste veksten som noen sinne er registrert (Økonomiske analyser 4/2007). En betydelig del av denne veksten, prosent, anslås å skyldes arbeidsinnvandring (Statsbudsjettet 2008: 28). Grafen under sammenligner sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen med hele landet og med Rogaland. Figur 1: Årlig vekst i antall arbeidstakere/sysselsetting i Stavangerregionen Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen % 6 % 4 % 2 % Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0 % % -4 % Kilde: ssb.no 1 Merk følgende: a) Fra 2001 gikk en over fra å måle antall arbeidstakere til å måle antall sysselsatte. b) Fra 2005 gikk en over fra å telle personer fom 16 til å telle personer fom 15 år. Disse to forholdene er tatt hensyn til på følgende måte: Tallene fom 2005 er fom 15 år. Veksten i arbeidsmarkedet fom 1996 tom 2000 er beregnet med utgangspunkt i antall arbeidstakere. Da tallene for 2000 er beregnet for både arbeidstakere og sysselsatte, er veksten fom 2001 er beregnet med utgangspunkt i antall sysselsatte

12 Grafen viser at Stavangerregionen og Rogaland har jevnt over sterkere opp- og nedturer enn landet under ett. I grafen under sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet med utviklingen i oljepris. For å ta hensyn til reaksjonstid gjør vi følgende: For utviklingen i arbeidsmarkedet fram til og med 2004 legger vi inn et lag på 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. til 4. kvartal 1994 osv. Etter 2004 har oljeprisen brutt tidligere all-time high. For å ta hensyn til at næringen er avventende til om dette er langsiktig nivå, sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet fra 2005 og framover med utvikling i oljepris over 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 osv. Figur 2: Utvikling i oljepris og arbeidsmarket, (vekst i oljepris målt i USD på høyre akse) Utvikling i oljepris og arbeidsmarkedet, % 90 % 6 % 70 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, Stavangerregionen 4 % 50 % 2 % 30 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, hele landet 0 % -2 % % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser: Det er en helt tydelig sammenheng mellom endringer i oljepris og sysselsetting. Sammenhengen er klart sterkest for Stavangerregionen. Figuren under viser at utslagene er sterkest i oljerelaterte næringer: Vi ser at utslagene på sysselsettingen i oljerelatert industri er sterkere enn utslagene i arbeidsmarkedet generelt. Vi ser imidlertid også at arbeidsplasser som mistes, kommer tilbake. Industrien er altså svært god til å tilpasse seg

13 Figur 3: Utvikling i oljepris målt i USD og arbeidsmarked i Stavangerregionen, (vekst i oljepris på høyre akse) 70,0 % Årsvekst i arbeidsmarkedet 10,0 % 50,0 % 5,0 % 30,0 % Industri, bergv., oljeog gassutv. 10,0 % 0,0 % -5,0 % ,0 % -30,0 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -10,0 % -50,0 % 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dersom vi deler regionen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig, får vi følgende utvikling i arbeidsmarkedet de siste år: Tabell 5: Utvikling i arbeidsmarkedet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig. Sysselsatte med arbeidssted (!) Område Stavangerregionen 1,5 % 2,6 % 7,0 % 6,1 % Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 1,5 % 2,5 % 8,1 % 6,5 % Regionen for øvrig 1,4 % 3,0 % 3,0 % 4,8 % Kilde: ssb.no Vi ser at det for de to siste årene var betydelig kraftigere vekst i sysselsettingen i Nord Jæren 4. I 2005 lå veksten over i regionen for øvrig. Som vi skal se, så skyldes dette oljeavhengighet :

14 Figur 4: Utvikling i oljepris og sysselsatte med arbeidssted, Stavanger, Sola, Randaberg og Sola og Regionen for øvrig (utvikling i oljepris på høyre akse) 10 % 8 % 6 % 4 % Oljepris og arbeidsmarkedet i "Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg" og "Regionen for øvrig" 110 % 90 % 70 % 50 % Årsvekst Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg Årsvekst regionen for øvrig 2 % 0 % -2 % % 10 % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2- årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser at sysselsettingen i Nord Jæren 4 synes å være mer følsom for svingninger i oljeprisen enn sysselsettingen i resten av regionen. Regionen har helt klart en innpendling til Nord Jæren 4. Tabellen under sammenligner antall sysselsatte med arbeidssted med antall sysselsatte med bosted, dvs. den gir et mål på netto inn- og utpendling av de to delregionene. Tabell 6: Antall sysselsatte med arbeidssted i område som andel av antall sysselsatte med bosted i regionen, dvs. netto inn- og utpendling Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 109 % 112 % 110 % 110 % 109 % 108 % 111 % 112 % Regionen for øvrig 40 % 40 % 41 % 41 % 41 % 42 % 41 % 40 % Kilde: ssb.no Mens Nord Jæren 4 har netto innpendling (prosenttall over 100%), har resten av regionen netto ut pendling (prosenttall under 100%). Vi ser at det er tendens til sterkere vekst for Nord Jæren 4 enn det er reduksjon for regionen for øvrig. Dette kan skyldes innpendling fra andre områder

15 Vi kan også se på sysselsetting med arbeidssted ift. befolkning, noe som gir samme bilde: Tabell 7: Antall sysselsatte med arbeidssted i område ift. total befolkning Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 55 % 57 % 56 % 55 % 55 % 55 % 59 % 61 % Regionen for øvrig 38 % 38 % 39 % 39 % 39 % 40 % 40 % 41 % Kilde: ssb.no 4.3 Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Tabellene under dekomponerer sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Merk at vi ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Uforklart variasjon varierer fra 0,06% i 2004 (svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabell 8: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandr, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse re Innflytting Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no

16 Tabell 9: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % 6,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % 2,0 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % 0,8 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % 0,9 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvan 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % Innflytting 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,2 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % 5,6 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % 0,51 % Kilde: ssb.no Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. Veksten fra 2006 til 2007 er noe lavere enn fra til Vi ser at veksten i innpendling og innflytting avtar. Veksten i arbeidsinnvandring har derimot økt noe. Vi ser også at yrkesdeltagelsen har økt og bidrar til 0,8 prosentpoengs vekst

17 4.4 Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Vi har over vist at veksten i (folke)registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var 6,1% for Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Nasjonalregnskapets sysselsettingstall (KNR) er som hovedregel noe høyere enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken da disse også tar med arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på under 6 måneder (Ev. ulovlige arbeidsinnvandrere, dvs. uten arbeidstillatelser, kommer naturlig nok ikke med noen plass.) Fom er det imidlertid laget statistikk over korttids arbeidsinnvandring på fylkesbasis. For å få et anslag på hvor mye korttids arbeidsinnvandring utgjør for Stavangerregionen, antar vi at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting (73%) 2. Tabell 10: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Jordbruk, skogbruk og fiske % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting % av total registrert sysselsetting 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % 4,3 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % 1,53 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 2 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%

18 Tabellen viser at korttids arbeidsinnvandringen i 2007 tilsvarte hele 4,3% av den totale registrerte sysselsettingen. Dersom korttids arbeidsinnvandringen var tatt med, ville da total sysselsettingsvekst for 2006 økt med 1,43 prosentpoeng, mens den for 2007 ville økt med 1,53 prosentpoeng. 4.5 Arbeidsmarkedsreserve Vi har ovenfor vist at yrkesdeltakelsen i Stavangerregionen i 2002 og 2006 var hhv. 75,7% og 74,7%. En betydelig andel av de som står utenfor arbeidsmarkedet har enten ikke påbegynt sitt yrkesaktive liv (skoleelever, studenter og lignende) eller de er ferdige med sitt yrkesaktive liv (alderspensjonister). Vi skal her se på grupper som i utgangspunktet kunne vært yrkesaktive Tabell 11: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Antall Andel Antall Yrkeshemmede (Attføring) ,9 % ,8 % Uføre (Varig og ,6 % ,0 % AFP (Avtalefestet pensjon) ,0 % ,1 % Rehabiliteringspenger ,1 % ,8 % Sum ,7 % ,7 % Kilde: NAV (innhentet direkte fra NAV Statistikk) Vi ser at det er et stort potensiale for økt sysselsetting dersom en viss andel av disse gruppene kom i arbeid. Merk at tallene for yrkesdeltakelse ikke skiller mellom hel- og deltidssysselsetting. Dersom vi i stedet for sysselsatte hadde sett på årsverk, ville vi fått lavere tall. Nasjonale anslag fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at snaut 20% av alle sysselsatte jobber deltid. Merk at deltidssysselsatte er alle som jobber mellom 1-36 timer i uken (med unntak av personer som jobber timer og oppgir at dette er heltid for dem). Vi har dessverre ikke statistikk for deltidssysselsetting på kommunenivå

19 4.6 Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder Et interessant spørsmål er hvorvidt det har vært noen utvikling i yrkesdeltakelse fordelt på alder og kjønn. Figur 5: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse menn, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Menn 2000 Menn 2007 Kilde: ssb.no Figur 6: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse kvinner, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Kvinner 2000 Kvinner 2007 Kilde: ssb.no

20 Vi ser: Yrkesdeltakelsen for kvinner har gått opp for alle aldersspennene, men mest for de eldste, 55-74, dvs. at 55+ benytter sjansen til å stå lenger i arbeid. Yrkesdeltakelsen for menn har gått ned for 15/16-19, og Størst vekst er det, som for kvinner, i de eldste aldersgruppene. Dette indikerer at utstøtingsmekanismene i bedriftene er sterkere enn inkluderingsmekanismene. Selv om tabellen dekker et begrenset tidsspenn, vider den effekten av en nedgangs- til en oppgangskonjunktur:

21 5 Prognoser for sysselsettingsvekst Å si noe om framtidig sysselsettingsvekst er og blir spådom. Ut i fra de siste årenes sysselsettingsvekst og ut i fra SSBs oppdaterte befolkningsprognoser, kan følgende 6 scenarier utvikles. a) Snittvekst tre siste år: 5,0 % b) Samme vekst som toppåret 2007: 7,1 % c) Middels organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,51 % d) Høy organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,53% e) Middels vekst i befolkningen følge SSB: 1,77 % f) Høy vekst i befolkningen i følge SSB: 2,06 % Vi ser vekk fra høy organisk vekst (d)) da dette er tilnærmet likt middels organisk vekst ( c )). De 5 resulterende scenariene kan fremstilles tabellarisk og grafisk som følger: Figur 7: Arbeidsmarkedet i Stavangerregionen, 5 scenarier for årlig vekst i arbeidsstyrken Arbeidsmarkedet Stavangerregionen 2020, 5 scenarier for årlig vekst ,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Innvandrere og tilflytting Organisk vekst Total vekst 0 Organisk 0,51% Middels SSB 1,8% "Høy" SSB 2,1% Snittvekst ,5% Vekst ,1% 0,0 %

22 Tabell 12: Vekst i sysselsetting Stavangerregionen ved 5 ulike vekstforutsetninger Innvandri ng og tilflytting Sysselsettinsetting Syssel- Årlig Innvandri som andel vekstrate Endr. ng og av total Scenario Endring % tilflytting vekst a) Snittvekst siste 3 år 5,5 % % % b) Vekst i toppåret ,1 % % % c) Kun middels organisk vekst SSB 0,51 % ,8 % 0 0 % e) Middels vekst SSB m/innvandring 1,8 % ,6 % % f) Høy vekst SSB m/innvandring 2,1 % ,4 % % Vi ser: Dersom snittveksten fra de tre siste år fortsetter fram til 2020, vil sysselsettingen dobles. Innvandrere og tilflyttere vil utgjøre 93% av veksten. Dersom veksten i toppåret 2007 fortsetter, vil sysselsettingen bli 1,5 ganger så høy. Med kun intern vekst, vil sysselsettingen kun vokse med Middels vekst øker sysselsettingen med hvorav 73% (30 399) er innvandrere eller tilflyttere Høy vekst SSB øker sysselsettingen med hvorav 77% (38 060) er innvandrere eller tilflyttere

23 6 Kompetanse Vi vil første se på kompetanse som utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå. Dersom ikke annet er sagt, vil en person med høyere utdannelse være en person som har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil så se på utdannelse på videregående skole nivå. 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Det blir ofte hevdet at Rogaland er et fylke med relativt få personer med høyere utdannelse. Tabellen under viser personer med høyere utdannelse totalt sett og som andel av personer over 16 år: Tabell 13: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, 2006 Personer med høyere utdannelse Andel av befolkning over 16 år Landet % 0301 Oslo % 1103 Stavanger % 1201 Bergen % 1601 Trondheim % 1902 Tromsø % Stavangerregionen % Kilde: ssb.no Vi ser at Stavangerregionen samlet sett har like stor andel personer med høyere utdannelse som resten av landet. Denne andelen er imidlertid betydelig lavere (25%) enn byer som Oslo (41%), Bergen (32%) og Trondheim (34%). Vi ser at Stavanger kommune har en andel på 33% noe som tyder på forskjeller innad i Stavangerregionen. Dersom vi fordeler personer med høyere utdannelse i Stavangerregionen på alder, kjønn og geografi, finner vi følgende: a) de yngste aldersgruppene har jevnt over mer utdannelse; b) kvinner har jevnt over mer utdannelse enn menn og c) det er relativt sett mer utdannelse i de mest urbane kommunene

24 6.2 Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) SSB sine tall for personer med høyere utdannelse viser ikke fordelingen på næringsnivå. Vi har derfor bedt NIFU-STEP om å gjennomføre en telling av alle ansatte med høyere utdannelse i Stavangerregionen basert på bedrifts og foretaksregisteret. Resultatet fra tellingen er lavere enn SSB sine tall, noe som kan skyldes at SSB teller alle personer med høyere utdannelse mens NIFU-STEP kun teller de som er sysselsatt. Tabell 14: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge 2006 Stavanger Norge Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet 3 Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet utdannelse høyere utdannelse høyere Sektor/Faktorintensitet utdannelse utdannelse Offentlig sektor % 52% % 50% Privat skjermet sektor % 14% % 17% Skjermet produksjon % 29% % 30% Arbeidsintensiv % 15% % 17% Kapitalintensiv % 9% % 13% Kunnskapsintensiv % 38% % 44% Olje/gass % 51% % 38% Konkurranseutsatt produksjon % 31% % 29% Sum % 29% % 30% Kilde: NIFU-STEP (spesialkjøring for IRIS ) Når det gjelder hvor personer med høyere utdannelser er ansatt, ser vi at en betydelig større andel er ansatt i konkurranseutsatt sektor i Stavangerregionen (38%) enn i hele landet (27%). For hele landet er 49% av alle med høyere utdannelse sysselsatt i offentlig sektor, mens andelen kun er 43% for Stavangerregionen. Stavangerregionen har samlet sett så å si samme kunnskapsintensitet som landet (29% mot 30%). Regionen har imidlertid lavere kunnskapsintensitet enn hele landet i alle sektorer utenom offentlig sektor og olje/gass. Innen offentlig sektor har Stavangerregionen kun marginalt høyere kunnskapsintensitet (52% mot 50%). 3 Antall sysselsatte med høyere utdannelse i prosent av alle sysselsatte i næringen

International Research Institute of Stavanger AS

International Research Institute of Stavanger AS Forord Dette er en temarapport med bakgrunnsinformasjon til utarbeidelse av scenarier for arbeidsmarkedet i Stavangerregionen mot 2020. Rapporten er svært omfattende. Ifm. presentasjonen av scenariene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Tove Midtsundstad. Hvor mange har rett til AFP?

Tove Midtsundstad. Hvor mange har rett til AFP? Tove Midtsundstad Hvor mange har rett til AFP? Tove Midtsundstad Hvor mange har rett til AFP? Fafo-notat 2004:4 Fafo 2004 ISSN 0804-5135 Tove Midtsundstad Forskningsstiftelsen Fafo 23.01.2004 Hvor mange

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane

Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Vedlegg 29 - Fortrolig Videregående fagutdanning i Sogn og Fjordane Forfattere Lars Harald Vik Ulf Johansen SINTEF Teknologi og samfunn Anvendt økonomi 202-02-8 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse:

Detaljer

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen

Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Virkninger av allmenngjøring av tariffavtaler på arbeidsmarkedets virkemåte og for lønnsdannelsen Publiseringsseminar, 27. oktober 2015 Senter for lønnsdannelse (Samfunnsøkonomisk analyse og Fafo) Statistisk

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

Fakta om Norges fylker

Fakta om Norges fylker Fakta om Norges fylker Vest Agder fylke Befolkning og eldrebølgen Næringsliv og arbeidsmarked Videregående skole og samferdsel Fylkeskommunens økonomi Byråkratibarometeret for Vest Agder kommuner NyAnalyse

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE

NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2007 NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS Stein Windfeldt, Bedriftskompetanse NORUT Samfunnsforskning

Detaljer

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune

Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Statistikk grunnlag for Lebesby kommune Bilde: Kjøllefjord Samplan feltarbeid Deltagere: Ellen Foslie Arne Kringlen Sissel Landsnes Kristin Nordli Kjell Rennesund Trond Aarseth Anders Aasheim Demografi

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen

Akademikere, produktivitet og konkurranseevne. Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Akademikere, produktivitet og konkurranseevne Leo A. Grünfeld, Kaja Høiseth-Gilje og Rasmus Holmen Produktivitet, konkurranseevne og akademikere Er det mulig å finne en sammenheng mellom produktivitet

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Bransjefordeling i Stange

Bransjefordeling i Stange Bransjefordeling i Stange arbeidsplasser fordelt på bransjer % Stange % Norge jord/skogbruk 6,4 2,5 Industri og olje 9,8 11,2 Byggevirksomhet 7,8 7,8 Varehandel 11,1 14 Overnatting og servering 1,1 3,2

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1865 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 7 Meråker Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 746. des. 90... 2 5. feb. 80... 35. des.

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 77 Frosta Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 028. des. 90... 3 00. feb. 80... 456. des.

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge Av Frøydis Bakken Samandrag Norge er et av landene med høyest yrkesdeltakelse for. Det norske arbeidsmarkedet er likevel sterkt kjønnssegregert, både ved at og fortsatt

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030

Fremtidens arbeidsmarked. - prognose fram mot 2030 Fremtidens arbeidsmarked - prognose fram mot 2030 Hvordan blir framtiden? Globaliseringen vil øke. Datateknologi vil styre hverdagen mer og mer. Outsourcing vil bli enda mer utbredt. Endringer vil skje

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for

Sykefraværsstatistikk for Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 1. kvartal 2008 Nivå og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkeds statistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001

06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 2001 06 Ytrebygda Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 980-200 Tellingstidspunkt Folkemengde. nov. 980... 9 675 3. nov. 990... 5 44 3. nov. 200... 20 733 Folkemengden er oppgitt

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 3 2005. Utviklingen på arbeidsmarkedet. Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark

Rapport. om arbeidsmarkedet. Nummer 3 2005. Utviklingen på arbeidsmarkedet. Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Rapport om arbeidsmarkedet Nummer 3 2005 Utviklingen på arbeidsmarkedet Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Nye yrkesvalhemma i 2004 Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 200 868 Øksnes Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 409. des. 90... 3 0. feb. 80... 886. des.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler

Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter. 3. kvartal 2014. Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Sykefraværsstatistikk for NHO bedrifter 3. kvartal 2014 Nivå- og endringstall i forhold til foregående kvartaler Utgis av NHOs avdeling for Arbeidsmarkedsstatistikk på grunnlag av data fra SSB Innhold

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001

0125 Eidsberg Folke- og boligtelling 2001 025 Eidsberg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 3 352. des. 90... 6 050. feb. 80... 3

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

ØF-notat nr. 03/2011 Notat Fjellregionen - Regionalt framsyn Hedmark Gro Sandkjær Hanssen Ulla Higdem Jan Erling Klausen Asgeir Skålholt

ØF-notat nr. 03/2011 Notat Fjellregionen - Regionalt framsyn Hedmark Gro Sandkjær Hanssen Ulla Higdem Jan Erling Klausen Asgeir Skålholt ØF-notat nr. 03/2011 Notat Fjellregionen - Regionalt framsyn Hedmark av Gro Sandkjær Hanssen Ulla Higdem Jan Erling Klausen Asgeir Skålholt ØF-notat nr. 03/2011 Notat Fjellregionen - regionalt framsyn,

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer