Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING... 11

Transkript

1

2 Innhold 1 INNLEDNING HOVEDKONKLUSJONER BEFOLKNING SYSSELSETTING Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Arbeidsmarkedsreserve Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder PROGNOSER FOR SYSSELSETTINGSVEKST KOMPETANSE vurdering av hvilke typer kompetanse som vil bli etterspurt på sikterror! Bookmark not define 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) Fordeling av kompetanse mellom privat og offentlig sektor og 6.4 Utdannelse på videregående skole nivå... Error! Bookmark not defined. Næringsstruktur Stavangerregionen UTVIKLING I NÆRINGSSTRUKTUR MOT REFERANSER Vedlegg 1: Næringer fordelt iht. sektor Stavangerregionen

3 1 Innledning Ifm. prosjektet Kampen om arbeidskraften er det utarbeidet en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot 2020 (IRIS-rapport 2007/248). Dette notatet er en kortfattet oppsummering av rapporten supplert med oppdateringer av noen data samt en del helt nye data. For detaljer og presiseringer om tekniske forhold vises det til hovedrapporten (IRIS-rapport 2007/248). Rapportens hovedtema avgrenses som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil imidlertid også se på utdannelse på videregående skole nivå. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv

4 Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre framskrivninger må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje

5 2 Hovedkonklusjoner Rapportens hovedfunn er: Befolkningsvekst. Iht. siste befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,70% - 2,16%. Veksten er fra 0,41 til 0,75 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. De viktigste forklaringene til veksten er økt arbeidsinnvandring og økt innpendling. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. For 2007 var veksten på 6,1%; med korttids arbeidsinnvandring ville veksten vært 6,63%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personer som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at gjennomsnittlig kunnskapsintensiteten er lik som for hele landet. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn landet som helhet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot NHHs Bjorvatn-modell hevder at Norges næringsstruktur vil påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Anvendelse av modellen på Stavangerregionen mot 2020 viser følgende: 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor

6 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon

7 3 Befolkning Tabell 1: Vekstprognose årlige vekstrater for total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Opprinnelige SSB tall Siste SSB tall Hele Stavanger- Diff. Stavanger- Diff. landet regionen Hele landet regionen MMMM-Middels 0,60 % 0,99 % 0,39 % 1,07 % 1,78 % 0,71% MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,29 % 0,70 % 0,41% 0,22 % 0,57 % 0,36 % 0,28 % 0,86 % 0,58% 0,89 % 1,29 % 0,40 % 1,41 % 2,16 % 0,75% 0,39 % 0,42 % 0,03 % 0,78 % 0,92 % 0,14% 0,52 % 0,56 % 0,04 % 0,99 % 1,16 % 0,17% For landet varierer årlige vekstrater for befolkningen fra 0,22 % til 0,89 % De siste SSB-tallene forventer at befolkningen i Stavangerregionen har en årlig vekstrate som er 0,41 prosentpoeng høyere enn for landet. Det ventes at innvandringen til Stavangerregionen er 0,14 0,17 prosentpoeng sterkere enn i resten av landet. Det ventes så å si ingen netto tilflytting til Stavangerregionen Tabellen under viser hva de ulike vekstforutsetningene impliserer i faktisk befolkning: - 7 -

8 Tabell 2: Vekst i total befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen, siste SSB-tall Norge Stavangerregionen Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Hvorav arbeidsinnvandring MMMM-Middels Hvorav arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal kt Kilde: ssb.no Uten arbeidsinnvandring og tilflytting vil befolkningen øke med drøyt Middels innvandring vil innebære drøyt nye innvandrere Middels alternativet innebærer snaut nye innbyggere. Det mest ekstreme tilfellet innebærer drøyt nye innbyggere, hvorav vil være innvandrere. SSBs tall tar utgangspunkt i de siste åra betydelige strukturendringer i arbeidsmarkedet, spesielt det langt sterkere innslaget av innvandring. Vi kan nå se på veksten i de aldersgruppene hvor det er flest arbeidsdyktige: - 8 -

9 Tabell 3: Faktisk vekst i befolkning og ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall år år Diff Diff. MMMM-Middels MMOO-Kun intern vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst Arbeidsinnvandring MMMM-Middels Arbeidsinnvandring HHMH- Høy nasjonal vekst Kilde: ssb.no

10 Tabell 4: Prosentvis vekst i total befolkning, befolkning og befolkning ved ulike vekstforutsetninger, Stavangerregionen, siste SSB-tall Hele befolkning Diff. Hele og Diff. Hele og MMMM-Middels 1,78 % 1,92 % 1,77 % +0,14% -0,01% MMOO-Kun middels organisk vekst MMMO-Ingen innvandring HHMH-Høy nasjonal vekst 0,70 % 0,85 % 0,51 % +0,15% -0,19% 0,86 % 1,00 % 0,73 % +0,14% -0,13% 2,16 % 2,19 % 2,06 % +0,13% -0,1% I middelsalternativet (MMMM) utgjør: Middels organisk vekst (MMxx) Middels tilflytting (xxmx) Middels arbeidsinnvandring (xxxm) 0,70 % 0,85 % 0,51 % 0,16 % 0,15 % 0,22 % 0,92 % 0,92 % 1,03 % 0% +0,11% I høy-alternativet (HHMH) utgjør: Høy organisk vekst (HHxx) 0,84 % 0,88 % 0,53 % Høy tilflytting (xxmx) 0,16 % 0,15 % 0,23 % Høy arbeidsinnvandring (xxxh) Kilde: ssb.no 1,16 % 1,16 % 1,30 % 0% +0,14% Vi ser: Befolkningen vokser sterkere enn totalt befolkning. Befolkningen vokser svakere enn total befolkning med unntak av innvandrerbefolkningen som vokser sterkere

11 4 Sysselsetting 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Veksten i sysselsettingen i Norge har variert fra -1 prosent (nedgang) i 2003 og helt opp mot 3,1 prosent i 2006 som er den sterkeste veksten som noen sinne er registrert (Økonomiske analyser 4/2007). En betydelig del av denne veksten, prosent, anslås å skyldes arbeidsinnvandring (Statsbudsjettet 2008: 28). Grafen under sammenligner sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen med hele landet og med Rogaland. Figur 1: Årlig vekst i antall arbeidstakere/sysselsetting i Stavangerregionen Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen % 6 % 4 % 2 % Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0 % % -4 % Kilde: ssb.no 1 Merk følgende: a) Fra 2001 gikk en over fra å måle antall arbeidstakere til å måle antall sysselsatte. b) Fra 2005 gikk en over fra å telle personer fom 16 til å telle personer fom 15 år. Disse to forholdene er tatt hensyn til på følgende måte: Tallene fom 2005 er fom 15 år. Veksten i arbeidsmarkedet fom 1996 tom 2000 er beregnet med utgangspunkt i antall arbeidstakere. Da tallene for 2000 er beregnet for både arbeidstakere og sysselsatte, er veksten fom 2001 er beregnet med utgangspunkt i antall sysselsatte

12 Grafen viser at Stavangerregionen og Rogaland har jevnt over sterkere opp- og nedturer enn landet under ett. I grafen under sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet med utviklingen i oljepris. For å ta hensyn til reaksjonstid gjør vi følgende: For utviklingen i arbeidsmarkedet fram til og med 2004 legger vi inn et lag på 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. til 4. kvartal 1994 osv. Etter 2004 har oljeprisen brutt tidligere all-time high. For å ta hensyn til at næringen er avventende til om dette er langsiktig nivå, sammenligner vi utviklingen i arbeidsmarkedet fra 2005 og framover med utvikling i oljepris over 2 år, dvs. at utviklingen i arbeidsmarkedet fra sammenlignes med utviklingen i oljepris fra 1. kvartal 2002 til 4. kvartal 2003 osv. Figur 2: Utvikling i oljepris og arbeidsmarket, (vekst i oljepris målt i USD på høyre akse) Utvikling i oljepris og arbeidsmarkedet, % 90 % 6 % 70 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, Stavangerregionen 4 % 50 % 2 % 30 % Årsvekst i arbeidsmarkedet, hele landet 0 % -2 % % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser: Det er en helt tydelig sammenheng mellom endringer i oljepris og sysselsetting. Sammenhengen er klart sterkest for Stavangerregionen. Figuren under viser at utslagene er sterkest i oljerelaterte næringer: Vi ser at utslagene på sysselsettingen i oljerelatert industri er sterkere enn utslagene i arbeidsmarkedet generelt. Vi ser imidlertid også at arbeidsplasser som mistes, kommer tilbake. Industrien er altså svært god til å tilpasse seg

13 Figur 3: Utvikling i oljepris målt i USD og arbeidsmarked i Stavangerregionen, (vekst i oljepris på høyre akse) 70,0 % Årsvekst i arbeidsmarkedet 10,0 % 50,0 % 5,0 % 30,0 % Industri, bergv., oljeog gassutv. 10,0 % 0,0 % -5,0 % ,0 % -30,0 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2-årig vekst i oljepris med 2 års lag -10,0 % -50,0 % 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen Dersom vi deler regionen i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig, får vi følgende utvikling i arbeidsmarkedet de siste år: Tabell 5: Utvikling i arbeidsmarkedet Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg og Regionen for øvrig. Sysselsatte med arbeidssted (!) Område Stavangerregionen 1,5 % 2,6 % 7,0 % 6,1 % Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 1,5 % 2,5 % 8,1 % 6,5 % Regionen for øvrig 1,4 % 3,0 % 3,0 % 4,8 % Kilde: ssb.no Vi ser at det for de to siste årene var betydelig kraftigere vekst i sysselsettingen i Nord Jæren 4. I 2005 lå veksten over i regionen for øvrig. Som vi skal se, så skyldes dette oljeavhengighet :

14 Figur 4: Utvikling i oljepris og sysselsatte med arbeidssted, Stavanger, Sola, Randaberg og Sola og Regionen for øvrig (utvikling i oljepris på høyre akse) 10 % 8 % 6 % 4 % Oljepris og arbeidsmarkedet i "Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg" og "Regionen for øvrig" 110 % 90 % 70 % 50 % Årsvekst Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg Årsvekst regionen for øvrig 2 % 0 % -2 % % 10 % -10 % -30 % 96-03: Årsvekst i oljepris med 2 års lag; (etter "all-time high"): 2- årig vekst i oljepris med 2 års lag -4 % -50 % Kilde: ssb.no Vi ser at sysselsettingen i Nord Jæren 4 synes å være mer følsom for svingninger i oljeprisen enn sysselsettingen i resten av regionen. Regionen har helt klart en innpendling til Nord Jæren 4. Tabellen under sammenligner antall sysselsatte med arbeidssted med antall sysselsatte med bosted, dvs. den gir et mål på netto inn- og utpendling av de to delregionene. Tabell 6: Antall sysselsatte med arbeidssted i område som andel av antall sysselsatte med bosted i regionen, dvs. netto inn- og utpendling Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 109 % 112 % 110 % 110 % 109 % 108 % 111 % 112 % Regionen for øvrig 40 % 40 % 41 % 41 % 41 % 42 % 41 % 40 % Kilde: ssb.no Mens Nord Jæren 4 har netto innpendling (prosenttall over 100%), har resten av regionen netto ut pendling (prosenttall under 100%). Vi ser at det er tendens til sterkere vekst for Nord Jæren 4 enn det er reduksjon for regionen for øvrig. Dette kan skyldes innpendling fra andre områder

15 Vi kan også se på sysselsetting med arbeidssted ift. befolkning, noe som gir samme bilde: Tabell 7: Antall sysselsatte med arbeidssted i område ift. total befolkning Område Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg 55 % 57 % 56 % 55 % 55 % 55 % 59 % 61 % Regionen for øvrig 38 % 38 % 39 % 39 % 39 % 40 % 40 % 41 % Kilde: ssb.no 4.3 Dekomponering av sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Tabellene under dekomponerer sysselsettingsveksten i Stavangerregionen Merk at vi ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Uforklart variasjon varierer fra 0,06% i 2004 (svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabell 8: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandr, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse re Innflytting Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no

16 Tabell 9: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % 6,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % 0,5 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % 2,0 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % 0,8 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % 0,9 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvan 0,9 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % Innflytting 0,5 % 0,4 % 0,4 % 0,3 % 0,4 % 0,2 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % 5,6 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % 0,51 % Kilde: ssb.no Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. Veksten fra 2006 til 2007 er noe lavere enn fra til Vi ser at veksten i innpendling og innflytting avtar. Veksten i arbeidsinnvandring har derimot økt noe. Vi ser også at yrkesdeltagelsen har økt og bidrar til 0,8 prosentpoengs vekst

17 4.4 Korttids arbeidsinnvandring som tillegg til (folke) registerbasert sysselsettingsvekst Vi har over vist at veksten i (folke)registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var 6,1% for Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Nasjonalregnskapets sysselsettingstall (KNR) er som hovedregel noe høyere enn den registerbaserte sysselsettingsstatistikken da disse også tar med arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på under 6 måneder (Ev. ulovlige arbeidsinnvandrere, dvs. uten arbeidstillatelser, kommer naturlig nok ikke med noen plass.) Fom er det imidlertid laget statistikk over korttids arbeidsinnvandring på fylkesbasis. For å få et anslag på hvor mye korttids arbeidsinnvandring utgjør for Stavangerregionen, antar vi at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting (73%) 2. Tabell 10: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Jordbruk, skogbruk og fiske % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting % av total registrert sysselsetting 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % 4,3 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % 1,53 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 2 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%

18 Tabellen viser at korttids arbeidsinnvandringen i 2007 tilsvarte hele 4,3% av den totale registrerte sysselsettingen. Dersom korttids arbeidsinnvandringen var tatt med, ville da total sysselsettingsvekst for 2006 økt med 1,43 prosentpoeng, mens den for 2007 ville økt med 1,53 prosentpoeng. 4.5 Arbeidsmarkedsreserve Vi har ovenfor vist at yrkesdeltakelsen i Stavangerregionen i 2002 og 2006 var hhv. 75,7% og 74,7%. En betydelig andel av de som står utenfor arbeidsmarkedet har enten ikke påbegynt sitt yrkesaktive liv (skoleelever, studenter og lignende) eller de er ferdige med sitt yrkesaktive liv (alderspensjonister). Vi skal her se på grupper som i utgangspunktet kunne vært yrkesaktive Tabell 11: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Antall Andel Antall Yrkeshemmede (Attføring) ,9 % ,8 % Uføre (Varig og ,6 % ,0 % AFP (Avtalefestet pensjon) ,0 % ,1 % Rehabiliteringspenger ,1 % ,8 % Sum ,7 % ,7 % Kilde: NAV (innhentet direkte fra NAV Statistikk) Vi ser at det er et stort potensiale for økt sysselsetting dersom en viss andel av disse gruppene kom i arbeid. Merk at tallene for yrkesdeltakelse ikke skiller mellom hel- og deltidssysselsetting. Dersom vi i stedet for sysselsatte hadde sett på årsverk, ville vi fått lavere tall. Nasjonale anslag fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at snaut 20% av alle sysselsatte jobber deltid. Merk at deltidssysselsatte er alle som jobber mellom 1-36 timer i uken (med unntak av personer som jobber timer og oppgir at dette er heltid for dem). Vi har dessverre ikke statistikk for deltidssysselsetting på kommunenivå

19 4.6 Yrkesdeltakelse fordelt på kjønn og alder Et interessant spørsmål er hvorvidt det har vært noen utvikling i yrkesdeltakelse fordelt på alder og kjønn. Figur 5: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse menn, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Menn 2000 Menn 2007 Kilde: ssb.no Figur 6: Yrkesdeltakelse menn fordelt på aldersgrupper, Stavangerregionen 2000 og 2007 Yrkesdeltakelse kvinner, Stavangerregionen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 15/ Kvinner 2000 Kvinner 2007 Kilde: ssb.no

20 Vi ser: Yrkesdeltakelsen for kvinner har gått opp for alle aldersspennene, men mest for de eldste, 55-74, dvs. at 55+ benytter sjansen til å stå lenger i arbeid. Yrkesdeltakelsen for menn har gått ned for 15/16-19, og Størst vekst er det, som for kvinner, i de eldste aldersgruppene. Dette indikerer at utstøtingsmekanismene i bedriftene er sterkere enn inkluderingsmekanismene. Selv om tabellen dekker et begrenset tidsspenn, vider den effekten av en nedgangs- til en oppgangskonjunktur:

21 5 Prognoser for sysselsettingsvekst Å si noe om framtidig sysselsettingsvekst er og blir spådom. Ut i fra de siste årenes sysselsettingsvekst og ut i fra SSBs oppdaterte befolkningsprognoser, kan følgende 6 scenarier utvikles. a) Snittvekst tre siste år: 5,0 % b) Samme vekst som toppåret 2007: 7,1 % c) Middels organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,51 % d) Høy organisk vekst i befolkningen følge SSB: 0,53% e) Middels vekst i befolkningen følge SSB: 1,77 % f) Høy vekst i befolkningen i følge SSB: 2,06 % Vi ser vekk fra høy organisk vekst (d)) da dette er tilnærmet likt middels organisk vekst ( c )). De 5 resulterende scenariene kan fremstilles tabellarisk og grafisk som følger: Figur 7: Arbeidsmarkedet i Stavangerregionen, 5 scenarier for årlig vekst i arbeidsstyrken Arbeidsmarkedet Stavangerregionen 2020, 5 scenarier for årlig vekst ,0 % 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Innvandrere og tilflytting Organisk vekst Total vekst 0 Organisk 0,51% Middels SSB 1,8% "Høy" SSB 2,1% Snittvekst ,5% Vekst ,1% 0,0 %

22 Tabell 12: Vekst i sysselsetting Stavangerregionen ved 5 ulike vekstforutsetninger Innvandri ng og tilflytting Sysselsettinsetting Syssel- Årlig Innvandri som andel vekstrate Endr. ng og av total Scenario Endring % tilflytting vekst a) Snittvekst siste 3 år 5,5 % % % b) Vekst i toppåret ,1 % % % c) Kun middels organisk vekst SSB 0,51 % ,8 % 0 0 % e) Middels vekst SSB m/innvandring 1,8 % ,6 % % f) Høy vekst SSB m/innvandring 2,1 % ,4 % % Vi ser: Dersom snittveksten fra de tre siste år fortsetter fram til 2020, vil sysselsettingen dobles. Innvandrere og tilflyttere vil utgjøre 93% av veksten. Dersom veksten i toppåret 2007 fortsetter, vil sysselsettingen bli 1,5 ganger så høy. Med kun intern vekst, vil sysselsettingen kun vokse med Middels vekst øker sysselsettingen med hvorav 73% (30 399) er innvandrere eller tilflyttere Høy vekst SSB øker sysselsettingen med hvorav 77% (38 060) er innvandrere eller tilflyttere

23 6 Kompetanse Vi vil første se på kompetanse som utdannelse på høyskole- eller universitetsnivå. Dersom ikke annet er sagt, vil en person med høyere utdannelse være en person som har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Vi vil så se på utdannelse på videregående skole nivå. 6.1 Antall personer med høyere utdannelse (tall fra SSB) Det blir ofte hevdet at Rogaland er et fylke med relativt få personer med høyere utdannelse. Tabellen under viser personer med høyere utdannelse totalt sett og som andel av personer over 16 år: Tabell 13: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, 2006 Personer med høyere utdannelse Andel av befolkning over 16 år Landet % 0301 Oslo % 1103 Stavanger % 1201 Bergen % 1601 Trondheim % 1902 Tromsø % Stavangerregionen % Kilde: ssb.no Vi ser at Stavangerregionen samlet sett har like stor andel personer med høyere utdannelse som resten av landet. Denne andelen er imidlertid betydelig lavere (25%) enn byer som Oslo (41%), Bergen (32%) og Trondheim (34%). Vi ser at Stavanger kommune har en andel på 33% noe som tyder på forskjeller innad i Stavangerregionen. Dersom vi fordeler personer med høyere utdannelse i Stavangerregionen på alder, kjønn og geografi, finner vi følgende: a) de yngste aldersgruppene har jevnt over mer utdannelse; b) kvinner har jevnt over mer utdannelse enn menn og c) det er relativt sett mer utdannelse i de mest urbane kommunene

24 6.2 Sysselsatte personer med høyere utdannelse (tall fra NIFU-STEP) SSB sine tall for personer med høyere utdannelse viser ikke fordelingen på næringsnivå. Vi har derfor bedt NIFU-STEP om å gjennomføre en telling av alle ansatte med høyere utdannelse i Stavangerregionen basert på bedrifts og foretaksregisteret. Resultatet fra tellingen er lavere enn SSB sine tall, noe som kan skyldes at SSB teller alle personer med høyere utdannelse mens NIFU-STEP kun teller de som er sysselsatt. Tabell 14: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge 2006 Stavanger Norge Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet 3 Antall m/høyere Andel av alle med Kunnskapsintensitet utdannelse høyere utdannelse høyere Sektor/Faktorintensitet utdannelse utdannelse Offentlig sektor % 52% % 50% Privat skjermet sektor % 14% % 17% Skjermet produksjon % 29% % 30% Arbeidsintensiv % 15% % 17% Kapitalintensiv % 9% % 13% Kunnskapsintensiv % 38% % 44% Olje/gass % 51% % 38% Konkurranseutsatt produksjon % 31% % 29% Sum % 29% % 30% Kilde: NIFU-STEP (spesialkjøring for IRIS ) Når det gjelder hvor personer med høyere utdannelser er ansatt, ser vi at en betydelig større andel er ansatt i konkurranseutsatt sektor i Stavangerregionen (38%) enn i hele landet (27%). For hele landet er 49% av alle med høyere utdannelse sysselsatt i offentlig sektor, mens andelen kun er 43% for Stavangerregionen. Stavangerregionen har samlet sett så å si samme kunnskapsintensitet som landet (29% mot 30%). Regionen har imidlertid lavere kunnskapsintensitet enn hele landet i alle sektorer utenom offentlig sektor og olje/gass. Innen offentlig sektor har Stavangerregionen kun marginalt høyere kunnskapsintensitet (52% mot 50%). 3 Antall sysselsatte med høyere utdannelse i prosent av alle sysselsatte i næringen