International Research Institute of Stavanger AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International Research Institute of Stavanger AS"

Transkript

1

2 Forord Dette er en temarapport med bakgrunnsinformasjon til utarbeidelse av scenarier for arbeidsmarkedet i Stavangerregionen mot Rapporten er svært omfattende. Ifm. presentasjonen av scenariene høsten 2008 vil det utarbeides et mer kortfattet notat som oppsummerer rapporten og, i den grad det er mulig, oppdaterer rapportens tall. Stavanger, Atle Blomgren

3 Innhold Sammendrag... 5 Figuroversikt... 7 Tabelloversikt INNLEDNING BEFOLKNING OG SYSSELSETTING Utvikling i befolkning og sysselsetting Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Korttids arbeidsinnvandring Antall personer utenfor arbeidsstyrken ( Arbeidskraftreserve ) Prognoser for utvikling i befolkning og sysselsetting framover Tre scenarier for sysselsettingen i Stavangerregionen mot KOMPETANSE Definisjoner Andel av befolkningen med høyere utdannelse Kunnskapsintensitet per næring Type utdanning og etterspørsel i privat og offentlig sektor Oppsummering ANALYSE AV NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur og analyse av næringsstruktur Bjorvatn-modellen for analyse av næringsstruktur og sysselsetting Tilpasning av Bjorvatn-modellene til bruk av modellen i en regional setting Summarisk beskrivelse av modellens virkemåte Teknisk oppsett av vår bruk av Bjorvatn-modellen NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur Stavangerregionen Bjorvatns resultater for utviklingen i norsk økonomi Næringsstruktur i Stavangerregionen Bosettingsmønster i Stavangerregionen OPPSUMMERING REFERANSER... 77

4 VEDLEGG VEDLEGG 1: SAMMENLIGNING KUNNSKAPSINTENSITETER BJORVATN OG NIFU-STEP Vedlegg 2: Om betydning av skala/klynge-effekter Vedlegg 3: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Vedlegg 4: Grafisk presentasjon av Bjorvatns hovedresultater Vedlegg 5: Modellberegninger for Stavangerregionen

5 Sammendrag Rapportens hovedfunn: Befolkningsvekst. I følge befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,57% - 1,29%. Dette er rundt 0,4 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personene som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Prognoser for sysselsettingsvekst. Basert på Oljedirektoratets prognoser forventes det stabil aktivitet i olje/gass-sektoren mot Regionen har dokumentert god nyskapingsevne. Antatt sysselsettingsvekst for Rogaland er 5,1% i 2007 og 3,2% i SSBs befolkningsprognoser for aldersgruppen år viser årlig egengenerert vekst på rundt 0,5%. SSBs anslag for (arbeids)innvandring er betydelig lavere enn faktisk innvandring. På basis av dette foreslås det tre scenarier for sysselsettingsvekst mot 2020 hvor det første ( uten vekst i arbeidsinnvandring ) baserer seg på 0,5% egengenerert vekst og 0,25% vekst i arbeidsinnvandring. I det andre scenariet ( med vekst i arbeidsinnvandring ) settes veksten i arbeidsinnvandring til 1,0%. I det tredje scenariet antas det vekst i arbeidsinnvandring, men økende arbeidsledighet som følge av manglende omstillingsevne. Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at den gjennomsnittlige kunnskapsintensiteten er lik. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn hele landet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot Regionens næringsstruktur vil i perioden påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Den faktiske utviklingen vil avhenge av hvordan de ulike faktorene virker sammen, men følgende generelle trekk kan finnes:

6 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor. 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon.

7 Figuroversikt Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Figur 7: Innflytting til regionen Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Figur 9: Faktisk og estimert utvikling norsk olje- og gassproduksjon Figur 10: Utvalgte utviklingsbaner for befolkningen i Stavangerregionen Figur 11: Forutsetninger for prognoser Stavangerregionen Figur 12: Tre scenarier for sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen mot Figur 13: Sysselsettingsutvikling tre scenarier Figur 14: Andel av landets befolkning med høyere utdannelse Figur 15: Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse per kommune i Stavangerregionen Figur 16: Aldersfordeling akademikere i Rogaland Figur 17: Sysselsatte akademikere (arbeidskraft med høyere grads utdannelse inkl. forskerutdannelse) i prosent av det totale antall sysselsatte totalt og fordelt på hhv. offentlig og privat sektor (Tall for Norge) Figur 18: Bjorvatn-modellens hovedstruktur Figur 19: Prosentandel av sysselsatte akademikere som arbeidet i privat sektor, etter fagområde. 1996, 2001 og Figur 20: Partielle effekter på etterspørsel, relative priser, næringsstruktur og kompetansetilgang offentlig sektor (L i og w i =mengde og lønn arb.kraft med høyere (H) eller lavere (L) utdannelse; Arb.-, Kunn.- og Kap.-sektor = Arbeids-, Kunnskaps- og Kapital-intensiv sektor; Kap.goder = Kapitalgoder) Figur 21: Næringsstruktur 2006 og fem scenarier for Figur 22: Betydningen av klyngeeffekter... 80

8 Figur 23: Årsverk i konkurranseutsatt virksomhet... 83

9 Tabelloversikt Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Tabell 8: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Tabell 9: Deltidssysselsetting per aldergruppe 1996,2001, 2003 og Tabell 10: Faktisk og forventet vekst i antall sysselsatte personer og arbeidsledighet.. 27 Tabell 11: Nasjonale forutsetninger for befolkningsframskrivingene Tabell 12: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Tabell 13: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger Stavangerregionen Tabell 14: Befolkningsvekst år Stavangerregionen og landet totalt Tabell 15: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, prosent Tabell 16: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, antall personer Tabell 17: Oversikt over nivåinndelingen i NUS Tabell 18: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, Tabell 19: Personer med utdannelse fordelt på kjønn Tabell 20: Antall personer med høyere utdannelse Stavangerregionen og andel av total sysselsetting Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10)... 38

10 Tabell 21: Antall personer med høyere utdannelse per næring som andel av totalt antall og andel av næringens totale sysselsetting, Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10) Tabell 22: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge Tabell 23: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (alle typer høyere utdannelse) Tabell 24: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (høyere grad og forskerutdannelse) Tabell 25: Sysselsatte akademikere i Norge fordelt på fag 2006 sammenlignet med vekst i antall akademikere i Rogaland fordelt på fag Tabell 26: Konkurranseutsatt andel av produksjonen Tabell 27: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, antall Tabell 28: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, andel av totalt antall årsverk Tabell 29: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, endring i andel Tabell 30: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 31: Næringer og sysselsetting Stavangerregionen fordelt iht. sektor Tabell 32: Næringsstruktur 2006 Stavangerregionen og Norge Tabell 33: Endringer i næringsstruktur, regionalinntekt per hode og det offentliges tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Endringer ift. situasjonen i Tabell 34: Andel med høyere utdannelse i offentlig sektor som prosent av alle sysselsatte Tabell 35: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 36: Næringsstruktur 2006 ulike deler av Stavangerregionen Tabell 37: Andel sysselsatte med høyere utdannelse, sammenligning Bjorvatns anslag og NIFU-STEP Tabell 38: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Tabell 39: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 40: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen

11 1 Innledning Denne temautredningen skal gi en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot De tre hovedtemaene er avgrenset som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv. Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco

12 for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre tall må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje

13 2 Befolkning og sysselsetting 2.1 Utvikling i befolkning og sysselsetting Stavangerregionen består av de 14 kommunene Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Gjesdal, Strand, Time. Befolkningen i regionen har vokst fra per til per , dvs. en vekst på (30%). I følge SSBs folkeregisterbaserte sysselsettingsstatistikk var det per 4. kvartal personer som hadde arbeidssted i Stavangerregionen 1. For å studere sysselsettingsutviklingen i regionen har vi vært nødt til å foreta noen antagelser for å kunne sammenligne utviklingen før og etter Begrepet sysselsatt ble ikke innført før Før hadde en brukt begrepet arbeidstaker som avviker fra sysselsatte på to måter: For det første er det strengere krav til å bli regnet som arbeidstaker enn sysselsatt : en arbeidstaker jobber for lønn i en annens tjeneste i gjennomsnittlig 4 timer per uke og minimum 6 dager per år, en sysselsatt utfører inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uken (dvs. i uken hvor målingen foretas). For det andre ble ikke ansatte i primærnæringene regnet med som i arbeidstakerstatistikkene. Vi har tatt ut tall for arbeidstakere tom og sysselsatte fra og med For tallene tom har vi lagt inn tall for sysselsatte i primærnæringene i 2001 i alle år tom For de andre næringene har vi prøvd å oppjustere arbeidstakertallene iht. differanser mellom 2001 og Vi skal senere vise at (folke)registerbasert sysselsetting ikke fanger opp total sysselsetting da den ekskluderer ev. arbeidsinnvandrere som er på korttidsopphold (mindre enn seks måneder) og derfor ikke er registrert i folkeregisteret

14 Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser klart nedgangskonjunkturen tidlig på 2000-tallet samt starten på inneværende oppgangskonjunktur i Det kan være interessant å se på sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen sammenlignet med andre regioner i landet. Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0,02 0,01 0-0, Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser at med unntak av 1997, har Stavangerregionen alltid hatt høyere vekstrater enn hele landet. Regionen har også stort sett hatt sterkere vekst enn Rogaland. Vi ser imidlertid at alle regionene følger konjunkturene opp og ned. Før vi går over til å se på forklaringer i veksten, skal vi første vise at den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ikke fanger opp all sysselsettingsvekst

15 2.2 Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Sysselsettingsvekst 3,5 % -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,6 % 7,0 % Kilde: ssb.no ( og 06446) Det kan være instruktivt å dekomponere de siste årenes registerbaserte sysselsettingsvekst. En slik øvelse vil aldri kunne bli eksakt, men vi vil kunne få et bilde på hva som har skjedd. Vår antar at sysselsettingsveksten kan dekomponeres i følgende fem forhold: a) vekst i yrkesdeltagelse; b) redusert arbeidsledighet; c) arbeidsinnvandring; d) innpendling; e) innflytting og f) befolkningsvekst; (1) Yrkesdeltakelse En regions yrkesdeltakelse finnes ved å ta arbeidsstyrken (sum sysselsatte med bosted i regionen og registrert arbeidsledige i regionen) som prosent av regionens befolkning i aldersgruppen år. For et gitt år beregnes yrkesdeltakelse som et gjennomsnitt for året. Nasjonale og fylkestall oppgis av SSB. Tallene for Stavangerregionen er beregnet ut i fra tall for sysselsetting, arbeidsledighet og befolkning fra ssb.no. Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen År Befolkning 15/ per Sysselsatte etter bosted 4.kv. Arbeidsledighet Arbeidsstyrke Yrkesdeltakelse , , , , , ,747 Snitt ,752 Vekst 12,9% 13,2% -53,8% 11,0% -1,4 % Kilde: ssb.no 2 Det er tatt hensyn til følgende to forhol: A) Fram t.o.m regnes kun personer 16 år eller eldre med i sysselsettingsstatistikken. F.o.m ble dette endret til 15 år. B) Befolkningstallene oppgis per og sysselsatte per 4. kvartal foregående år slik at sysselsetting per 4. kv må samholdes med befolkning per osv

16 Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Hele landet Stavangerregionen Rogaland Oslo Hordaland Kilde: ssb.no (tabellene og samt 18 Arbeidsstyrken år etter kjønn og fylke (AKU)) Vi ser at Stavangerregionen i perioden har hatt en høyere yrkesdeltakelse enn hele landet samt Hordaland og Rogaland. Stavangerregionen har i perioder hatt en høyere yrkesdeltagelse enn Oslo, men fra og med 2004 har Oslo både hatt høyere absolutt yrkesdeltakelse samt høyere vekst i yrkesdeltakelsen. Med unntak av Oslo, viser alle geografiske områdene i figuren over reduksjon i yrkesdeltakelsen de siste årene, dvs. at befolkningen har økt mer enn arbeidsstyrken. Den viktigste forklaringen på dette er at grunnlaget for å beregne yrkesdeltakelse ble satt ned fra 16 til 15 år fom Med relativt få sysselsatte 15-åringer, vil dette bety lavere yrkesdeltakelse. Tabellen under viser at sysselsettingsandelen er klart høyest mellom 20 og 54 år. Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Totalt 15/16-74 år 73,0 % 73,5 % 0,6 % 15/16-19 år 50,4 % 43,1 % -7,3 % år 74,8 % 75,8 % 1,0 % år 82,2 % 84,6 % 2,4 % år 84,7 % 86,4 % 1,7 % år 65,4 % 67,5 % 2,1 % år 13,5 % 17,5 % 4,0 % Kilde: ssb.no Tabellen under viser imidlertid at det har vært veldig stor vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene

17 Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Endring Andel av total endring 15/16-19 år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % Totalt % Kilde: ssb.no Hele 18% av befolkningsveksten har vært i aldersgruppen år hvor det er en betydelig andel førtidspensjonerte og alderspensjonerte. Som følge av inkluderingen av 15-åringer fonm 2006, har 27% av befolkningsøkningen vært i aldersgruppen 15/16-19 år hvor per 2006 kun 43,1% er med i arbeidsstyrken. (2) Reduksjon i arbeidsledighet Endringer i arbeidsledigheten er en annen mulig årsak til høyere sysselsetting. Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Stavangerregionen Rogaland Riket 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Kilde: ssb.no (tabell og NAV Rogaland (anslag for 2007) Vi ser at det de siste årene har vært en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten, fra nesten 4% i 2003 til 1% i

18 (3) Arbeidsinnvandring Økt arbeidsinnvandring er en tredje mulig årsak til sysselsettingsveksten de siste årene. Det publiseres ikke statistikk over arbeidsinnvandrere som sådan, kun over innvandrere. En arbeidsinnvandrer vil være en innvandrer med oppholdstillatelse 6 måneder eller lenger. For å få et bilde av størrelser, ser vi på veksten i sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere fra 2002 til Merk at dette kan gi et noe for høyt vekstanslag da noe av veksten kan skyldes økende yrkesdeltagelse blant førstegenerasjonsinnvandrere. Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Førstegenerasj onsinnvandrere i alt Vestlige land Ikke-vestlige land Kilde: ssb.no (4) Innpendling til regionen Det mest brukte målet på sysselsetting i en region er registerbasert sysselsatte med arbeidssted i regionen. I motsetning til sysselsatte med bosted i regionen, fanger dette opp arbeidstakere som pendler inn til regionen. Vi ser at innpendlinger har variert en del, men at den i hele perioden har ligget fra Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Kilde: ssb.no (tabell 03321)

19 (5) Innflytting til regionen Vi antar at gjennomsnittlig yrkesdeltagelse gjelder for alle innflytterne. Vi får da følgende bilde med en kraftig vekst i innflytting i Figur 7: Innflytting til regionen Series Kilde: ssb.no (6) Nettobidrag fra befolkningsvekst Vi skal til slutt se på nettobidrag fra befolkningsveksten. Nettobidrag fra befolkningsveksten innebærer at vi ser vekk i fra sysselsettingsøkning som følge av førstegenerasjonsinnvandrere, innflytting og endret yrkesdeltakelse. Merk at vi ikke har korrigert yrkesdeltakelsen for at vi ikke tar med førstegenerasjonsinnvandrerne. Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Befolkning Befolkning eksl. førstegen. Innvandrere og tilflytting Arbeidsstyrke (uendret yrkesdeltakelse) Kilde: ssb.no

20 Vi ser at befolkningsveksten eksl. førstegenerasjonsinnvandrere og innflytting har bidratt til positiv sysselsettingsvekst. Merk at økningen i vekst fra 2005 til 2006 delvis skyldes at 15-åringene er med i statistikken fra og med (7) Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Innflytting Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrere, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no 3 Når vi senere skal se på sysselsettingsvekst, justerer vi for 15/16-åringer

21 Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrer og gitt yrkesdeltagelse 4 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,4 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % Kilde: ssb.no De to tabellene viser at de fem variablene ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Feilmarginene absolutt sett varierer fra 0,06% i 2004 (dvs. svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabellen gir likevel en grei indikasjon på utviklingen. Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. 2.3 Korttids arbeidsinnvandring Vi har over vist at såkalt registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var per 4. kvartal Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inkluderer arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser seks måneder eller mer, men ikke arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på mindre enn seks måneder, kommer ikke med. Nasjonalregnskapets 4 Justert for effekten av at 15-åringer kun er med i 2006-tallene

22 sysselsettingstall inkluderer korttids arbeidsinnvandring og er derfor som hovedregel noe høyere enn registerbasert sysselsetting. Det finnes naturlig nok ikke statistikk over ev. ulovlige arbeidsinnvandrere. Over korttids arbeidsinnvandring er det laget statistikk f.o.m Statistikken registreres imidlertid ikke på kommunenivå og heller ikke på 2-sifret NACE-kode, kun på hovednæring. Statistikken viser at det per 4. kvartal 2006 var arbeidsinnvandrer på korttidsopphold i Rogaland. For å få et anslag på hvor mye dette utgjør for Stavangerregionen, må vi ta noen antagelser. Vi antar at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting, dvs. 73% 5. Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Stavangerregionen (fordelt iht. andel av fylkets sysselsetting) Jordbruk % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige tjenester % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting (hele 1000) % 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 5 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11

Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen 1995-2007... 11 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL 62-67-ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN 3 2.1 ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER 6 2.2 UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER 8 2.3 ARBEIDSDELTAKELSE

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse

Notat 15/2016. Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Notat 15/2016 Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Norske virksomheters etterspørsel etter kompetanse Forfatter: Jonas Sønnesyn Vox 2016 ISBN: 978-82-7724-242-2 Design/produksjon: Vox Innhold

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om?

DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen. 3. Hva vil vi ha informasjon om? Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen

Detaljer

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø

Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Arbeidstilsynet Kompass Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø og i tall KOMPASS TEMA: Trekk ved sysselsetting og arbeidsmiljø Tittel: KOMPASS Tema nr. 3 2016 Trekk ved sysselsetting og

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti

AgnedeEtter kvartal 1. halvår 1997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti AgnedeEtter kvartal. halvår 997 konkurser Etter måned Fylkestall Næringstall Utbetalt statsgaranti Bank og kredittstatistikk. Aktuelle tall inneholder kvartals og årsstatistikk for private og offentlige

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst

Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst Sysselsatte fra nye EU-land: Lave nivåtall, men sterk vekst I 4. kvartal 2005 var det 9 087 lønnstakere fra de nye EU-landene som var på korttidsopphold i Norge. I tillegg har det siden 4. kvartal 2003

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata

Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata Pål Børing Sveinung Skule Arbeidsnotat 3/2013 Arbeidsnotat

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Verdien av ha industri i Norge

Verdien av ha industri i Norge Verdien av ha industri i Norge Herøya, 26. august 2009 telemarksforsking.no 1 Vi kan ikke leve av å klippe hverandre Jo vi kan det, men det er andre argumenter for å ha industriproduksjon i Norge telemarksforsking.no

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Svein Olav Nås OPPDRAGSGIVER(E) Innovasjon Norge, Ålesund GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL STEP ARBEIDSNOTAT STEP - Senter for innovasjonsforskning Postadresse/Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Telefon: 22 86 80 10 Telefaks: 22 86 80 49 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA

Detaljer

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er

6. Lønnet arbeid. Hvis vi ser nærmere på hva det samlede arbeidet i 1990 besto av (tabell 6.1), ser vi at for kvinner er det husarbeid som er Kvinner og menn i Norge 2000 6. De siste tiårene har det vært en tilnærming mellom kvinner og menn både når det gjelder inntektsgivende arbeid og ulønnet husholdningsarbeid. Likevel er det fortsatt store

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer