International Research Institute of Stavanger AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "International Research Institute of Stavanger AS"

Transkript

1

2 Forord Dette er en temarapport med bakgrunnsinformasjon til utarbeidelse av scenarier for arbeidsmarkedet i Stavangerregionen mot Rapporten er svært omfattende. Ifm. presentasjonen av scenariene høsten 2008 vil det utarbeides et mer kortfattet notat som oppsummerer rapporten og, i den grad det er mulig, oppdaterer rapportens tall. Stavanger, Atle Blomgren

3 Innhold Sammendrag... 5 Figuroversikt... 7 Tabelloversikt INNLEDNING BEFOLKNING OG SYSSELSETTING Utvikling i befolkning og sysselsetting Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Korttids arbeidsinnvandring Antall personer utenfor arbeidsstyrken ( Arbeidskraftreserve ) Prognoser for utvikling i befolkning og sysselsetting framover Tre scenarier for sysselsettingen i Stavangerregionen mot KOMPETANSE Definisjoner Andel av befolkningen med høyere utdannelse Kunnskapsintensitet per næring Type utdanning og etterspørsel i privat og offentlig sektor Oppsummering ANALYSE AV NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur og analyse av næringsstruktur Bjorvatn-modellen for analyse av næringsstruktur og sysselsetting Tilpasning av Bjorvatn-modellene til bruk av modellen i en regional setting Summarisk beskrivelse av modellens virkemåte Teknisk oppsett av vår bruk av Bjorvatn-modellen NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur Stavangerregionen Bjorvatns resultater for utviklingen i norsk økonomi Næringsstruktur i Stavangerregionen Bosettingsmønster i Stavangerregionen OPPSUMMERING REFERANSER... 77

4 VEDLEGG VEDLEGG 1: SAMMENLIGNING KUNNSKAPSINTENSITETER BJORVATN OG NIFU-STEP Vedlegg 2: Om betydning av skala/klynge-effekter Vedlegg 3: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Vedlegg 4: Grafisk presentasjon av Bjorvatns hovedresultater Vedlegg 5: Modellberegninger for Stavangerregionen

5 Sammendrag Rapportens hovedfunn: Befolkningsvekst. I følge befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,57% - 1,29%. Dette er rundt 0,4 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personene som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Prognoser for sysselsettingsvekst. Basert på Oljedirektoratets prognoser forventes det stabil aktivitet i olje/gass-sektoren mot Regionen har dokumentert god nyskapingsevne. Antatt sysselsettingsvekst for Rogaland er 5,1% i 2007 og 3,2% i SSBs befolkningsprognoser for aldersgruppen år viser årlig egengenerert vekst på rundt 0,5%. SSBs anslag for (arbeids)innvandring er betydelig lavere enn faktisk innvandring. På basis av dette foreslås det tre scenarier for sysselsettingsvekst mot 2020 hvor det første ( uten vekst i arbeidsinnvandring ) baserer seg på 0,5% egengenerert vekst og 0,25% vekst i arbeidsinnvandring. I det andre scenariet ( med vekst i arbeidsinnvandring ) settes veksten i arbeidsinnvandring til 1,0%. I det tredje scenariet antas det vekst i arbeidsinnvandring, men økende arbeidsledighet som følge av manglende omstillingsevne. Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at den gjennomsnittlige kunnskapsintensiteten er lik. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn hele landet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot Regionens næringsstruktur vil i perioden påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Den faktiske utviklingen vil avhenge av hvordan de ulike faktorene virker sammen, men følgende generelle trekk kan finnes:

6 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor. 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon.

7 Figuroversikt Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Figur 7: Innflytting til regionen Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Figur 9: Faktisk og estimert utvikling norsk olje- og gassproduksjon Figur 10: Utvalgte utviklingsbaner for befolkningen i Stavangerregionen Figur 11: Forutsetninger for prognoser Stavangerregionen Figur 12: Tre scenarier for sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen mot Figur 13: Sysselsettingsutvikling tre scenarier Figur 14: Andel av landets befolkning med høyere utdannelse Figur 15: Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse per kommune i Stavangerregionen Figur 16: Aldersfordeling akademikere i Rogaland Figur 17: Sysselsatte akademikere (arbeidskraft med høyere grads utdannelse inkl. forskerutdannelse) i prosent av det totale antall sysselsatte totalt og fordelt på hhv. offentlig og privat sektor (Tall for Norge) Figur 18: Bjorvatn-modellens hovedstruktur Figur 19: Prosentandel av sysselsatte akademikere som arbeidet i privat sektor, etter fagområde. 1996, 2001 og Figur 20: Partielle effekter på etterspørsel, relative priser, næringsstruktur og kompetansetilgang offentlig sektor (L i og w i =mengde og lønn arb.kraft med høyere (H) eller lavere (L) utdannelse; Arb.-, Kunn.- og Kap.-sektor = Arbeids-, Kunnskaps- og Kapital-intensiv sektor; Kap.goder = Kapitalgoder) Figur 21: Næringsstruktur 2006 og fem scenarier for Figur 22: Betydningen av klyngeeffekter... 80

8 Figur 23: Årsverk i konkurranseutsatt virksomhet... 83

9 Tabelloversikt Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Tabell 8: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Tabell 9: Deltidssysselsetting per aldergruppe 1996,2001, 2003 og Tabell 10: Faktisk og forventet vekst i antall sysselsatte personer og arbeidsledighet.. 27 Tabell 11: Nasjonale forutsetninger for befolkningsframskrivingene Tabell 12: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Tabell 13: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger Stavangerregionen Tabell 14: Befolkningsvekst år Stavangerregionen og landet totalt Tabell 15: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, prosent Tabell 16: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, antall personer Tabell 17: Oversikt over nivåinndelingen i NUS Tabell 18: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, Tabell 19: Personer med utdannelse fordelt på kjønn Tabell 20: Antall personer med høyere utdannelse Stavangerregionen og andel av total sysselsetting Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10)... 38

10 Tabell 21: Antall personer med høyere utdannelse per næring som andel av totalt antall og andel av næringens totale sysselsetting, Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10) Tabell 22: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge Tabell 23: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (alle typer høyere utdannelse) Tabell 24: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (høyere grad og forskerutdannelse) Tabell 25: Sysselsatte akademikere i Norge fordelt på fag 2006 sammenlignet med vekst i antall akademikere i Rogaland fordelt på fag Tabell 26: Konkurranseutsatt andel av produksjonen Tabell 27: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, antall Tabell 28: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, andel av totalt antall årsverk Tabell 29: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, endring i andel Tabell 30: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 31: Næringer og sysselsetting Stavangerregionen fordelt iht. sektor Tabell 32: Næringsstruktur 2006 Stavangerregionen og Norge Tabell 33: Endringer i næringsstruktur, regionalinntekt per hode og det offentliges tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Endringer ift. situasjonen i Tabell 34: Andel med høyere utdannelse i offentlig sektor som prosent av alle sysselsatte Tabell 35: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 36: Næringsstruktur 2006 ulike deler av Stavangerregionen Tabell 37: Andel sysselsatte med høyere utdannelse, sammenligning Bjorvatns anslag og NIFU-STEP Tabell 38: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Tabell 39: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 40: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen

11 1 Innledning Denne temautredningen skal gi en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot De tre hovedtemaene er avgrenset som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv. Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco

12 for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre tall må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje

13 2 Befolkning og sysselsetting 2.1 Utvikling i befolkning og sysselsetting Stavangerregionen består av de 14 kommunene Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Gjesdal, Strand, Time. Befolkningen i regionen har vokst fra per til per , dvs. en vekst på (30%). I følge SSBs folkeregisterbaserte sysselsettingsstatistikk var det per 4. kvartal personer som hadde arbeidssted i Stavangerregionen 1. For å studere sysselsettingsutviklingen i regionen har vi vært nødt til å foreta noen antagelser for å kunne sammenligne utviklingen før og etter Begrepet sysselsatt ble ikke innført før Før hadde en brukt begrepet arbeidstaker som avviker fra sysselsatte på to måter: For det første er det strengere krav til å bli regnet som arbeidstaker enn sysselsatt : en arbeidstaker jobber for lønn i en annens tjeneste i gjennomsnittlig 4 timer per uke og minimum 6 dager per år, en sysselsatt utfører inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uken (dvs. i uken hvor målingen foretas). For det andre ble ikke ansatte i primærnæringene regnet med som i arbeidstakerstatistikkene. Vi har tatt ut tall for arbeidstakere tom og sysselsatte fra og med For tallene tom har vi lagt inn tall for sysselsatte i primærnæringene i 2001 i alle år tom For de andre næringene har vi prøvd å oppjustere arbeidstakertallene iht. differanser mellom 2001 og Vi skal senere vise at (folke)registerbasert sysselsetting ikke fanger opp total sysselsetting da den ekskluderer ev. arbeidsinnvandrere som er på korttidsopphold (mindre enn seks måneder) og derfor ikke er registrert i folkeregisteret

14 Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser klart nedgangskonjunkturen tidlig på 2000-tallet samt starten på inneværende oppgangskonjunktur i Det kan være interessant å se på sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen sammenlignet med andre regioner i landet. Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0,02 0,01 0-0, Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser at med unntak av 1997, har Stavangerregionen alltid hatt høyere vekstrater enn hele landet. Regionen har også stort sett hatt sterkere vekst enn Rogaland. Vi ser imidlertid at alle regionene følger konjunkturene opp og ned. Før vi går over til å se på forklaringer i veksten, skal vi første vise at den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ikke fanger opp all sysselsettingsvekst

15 2.2 Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Sysselsettingsvekst 3,5 % -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,6 % 7,0 % Kilde: ssb.no ( og 06446) Det kan være instruktivt å dekomponere de siste årenes registerbaserte sysselsettingsvekst. En slik øvelse vil aldri kunne bli eksakt, men vi vil kunne få et bilde på hva som har skjedd. Vår antar at sysselsettingsveksten kan dekomponeres i følgende fem forhold: a) vekst i yrkesdeltagelse; b) redusert arbeidsledighet; c) arbeidsinnvandring; d) innpendling; e) innflytting og f) befolkningsvekst; (1) Yrkesdeltakelse En regions yrkesdeltakelse finnes ved å ta arbeidsstyrken (sum sysselsatte med bosted i regionen og registrert arbeidsledige i regionen) som prosent av regionens befolkning i aldersgruppen år. For et gitt år beregnes yrkesdeltakelse som et gjennomsnitt for året. Nasjonale og fylkestall oppgis av SSB. Tallene for Stavangerregionen er beregnet ut i fra tall for sysselsetting, arbeidsledighet og befolkning fra ssb.no. Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen År Befolkning 15/ per Sysselsatte etter bosted 4.kv. Arbeidsledighet Arbeidsstyrke Yrkesdeltakelse , , , , , ,747 Snitt ,752 Vekst 12,9% 13,2% -53,8% 11,0% -1,4 % Kilde: ssb.no 2 Det er tatt hensyn til følgende to forhol: A) Fram t.o.m regnes kun personer 16 år eller eldre med i sysselsettingsstatistikken. F.o.m ble dette endret til 15 år. B) Befolkningstallene oppgis per og sysselsatte per 4. kvartal foregående år slik at sysselsetting per 4. kv må samholdes med befolkning per osv

16 Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Hele landet Stavangerregionen Rogaland Oslo Hordaland Kilde: ssb.no (tabellene og samt 18 Arbeidsstyrken år etter kjønn og fylke (AKU)) Vi ser at Stavangerregionen i perioden har hatt en høyere yrkesdeltakelse enn hele landet samt Hordaland og Rogaland. Stavangerregionen har i perioder hatt en høyere yrkesdeltagelse enn Oslo, men fra og med 2004 har Oslo både hatt høyere absolutt yrkesdeltakelse samt høyere vekst i yrkesdeltakelsen. Med unntak av Oslo, viser alle geografiske områdene i figuren over reduksjon i yrkesdeltakelsen de siste årene, dvs. at befolkningen har økt mer enn arbeidsstyrken. Den viktigste forklaringen på dette er at grunnlaget for å beregne yrkesdeltakelse ble satt ned fra 16 til 15 år fom Med relativt få sysselsatte 15-åringer, vil dette bety lavere yrkesdeltakelse. Tabellen under viser at sysselsettingsandelen er klart høyest mellom 20 og 54 år. Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Totalt 15/16-74 år 73,0 % 73,5 % 0,6 % 15/16-19 år 50,4 % 43,1 % -7,3 % år 74,8 % 75,8 % 1,0 % år 82,2 % 84,6 % 2,4 % år 84,7 % 86,4 % 1,7 % år 65,4 % 67,5 % 2,1 % år 13,5 % 17,5 % 4,0 % Kilde: ssb.no Tabellen under viser imidlertid at det har vært veldig stor vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene

17 Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Endring Andel av total endring 15/16-19 år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % Totalt % Kilde: ssb.no Hele 18% av befolkningsveksten har vært i aldersgruppen år hvor det er en betydelig andel førtidspensjonerte og alderspensjonerte. Som følge av inkluderingen av 15-åringer fonm 2006, har 27% av befolkningsøkningen vært i aldersgruppen 15/16-19 år hvor per 2006 kun 43,1% er med i arbeidsstyrken. (2) Reduksjon i arbeidsledighet Endringer i arbeidsledigheten er en annen mulig årsak til høyere sysselsetting. Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Stavangerregionen Rogaland Riket 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Kilde: ssb.no (tabell og NAV Rogaland (anslag for 2007) Vi ser at det de siste årene har vært en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten, fra nesten 4% i 2003 til 1% i

18 (3) Arbeidsinnvandring Økt arbeidsinnvandring er en tredje mulig årsak til sysselsettingsveksten de siste årene. Det publiseres ikke statistikk over arbeidsinnvandrere som sådan, kun over innvandrere. En arbeidsinnvandrer vil være en innvandrer med oppholdstillatelse 6 måneder eller lenger. For å få et bilde av størrelser, ser vi på veksten i sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere fra 2002 til Merk at dette kan gi et noe for høyt vekstanslag da noe av veksten kan skyldes økende yrkesdeltagelse blant førstegenerasjonsinnvandrere. Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Førstegenerasj onsinnvandrere i alt Vestlige land Ikke-vestlige land Kilde: ssb.no (4) Innpendling til regionen Det mest brukte målet på sysselsetting i en region er registerbasert sysselsatte med arbeidssted i regionen. I motsetning til sysselsatte med bosted i regionen, fanger dette opp arbeidstakere som pendler inn til regionen. Vi ser at innpendlinger har variert en del, men at den i hele perioden har ligget fra Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Kilde: ssb.no (tabell 03321)

19 (5) Innflytting til regionen Vi antar at gjennomsnittlig yrkesdeltagelse gjelder for alle innflytterne. Vi får da følgende bilde med en kraftig vekst i innflytting i Figur 7: Innflytting til regionen Series Kilde: ssb.no (6) Nettobidrag fra befolkningsvekst Vi skal til slutt se på nettobidrag fra befolkningsveksten. Nettobidrag fra befolkningsveksten innebærer at vi ser vekk i fra sysselsettingsøkning som følge av førstegenerasjonsinnvandrere, innflytting og endret yrkesdeltakelse. Merk at vi ikke har korrigert yrkesdeltakelsen for at vi ikke tar med førstegenerasjonsinnvandrerne. Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Befolkning Befolkning eksl. førstegen. Innvandrere og tilflytting Arbeidsstyrke (uendret yrkesdeltakelse) Kilde: ssb.no

20 Vi ser at befolkningsveksten eksl. førstegenerasjonsinnvandrere og innflytting har bidratt til positiv sysselsettingsvekst. Merk at økningen i vekst fra 2005 til 2006 delvis skyldes at 15-åringene er med i statistikken fra og med (7) Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Innflytting Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrere, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no 3 Når vi senere skal se på sysselsettingsvekst, justerer vi for 15/16-åringer

21 Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrer og gitt yrkesdeltagelse 4 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,4 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % Kilde: ssb.no De to tabellene viser at de fem variablene ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Feilmarginene absolutt sett varierer fra 0,06% i 2004 (dvs. svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabellen gir likevel en grei indikasjon på utviklingen. Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. 2.3 Korttids arbeidsinnvandring Vi har over vist at såkalt registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var per 4. kvartal Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inkluderer arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser seks måneder eller mer, men ikke arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på mindre enn seks måneder, kommer ikke med. Nasjonalregnskapets 4 Justert for effekten av at 15-åringer kun er med i 2006-tallene

22 sysselsettingstall inkluderer korttids arbeidsinnvandring og er derfor som hovedregel noe høyere enn registerbasert sysselsetting. Det finnes naturlig nok ikke statistikk over ev. ulovlige arbeidsinnvandrere. Over korttids arbeidsinnvandring er det laget statistikk f.o.m Statistikken registreres imidlertid ikke på kommunenivå og heller ikke på 2-sifret NACE-kode, kun på hovednæring. Statistikken viser at det per 4. kvartal 2006 var arbeidsinnvandrer på korttidsopphold i Rogaland. For å få et anslag på hvor mye dette utgjør for Stavangerregionen, må vi ta noen antagelser. Vi antar at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting, dvs. 73% 5. Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Stavangerregionen (fordelt iht. andel av fylkets sysselsetting) Jordbruk % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige tjenester % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting (hele 1000) % 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 5 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11

Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen 1995-2007... 11 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser

Figur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser Figur 1.1.1 Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor. 1995-2003. Mill.kr. Løpende priser næring 1995 1997 1999 2001 2003 Industri 3788,1 4495 4740,8 6597,2 7152,8 Utvinning av olje og naturgas

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked

Bedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre

Detaljer

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD

Tromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister

Detaljer

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016

Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 1 Balanse mellom nåtid og fremtid 2 Tilgang og avgang blant lønnstakere Årlig endring i antall

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)

9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling) Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014 NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå juni 2006

Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015 NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Et regionalt arbeidsliv i endring

Et regionalt arbeidsliv i endring Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68

Detaljer

Pengepolitikk og konjunkturer

Pengepolitikk og konjunkturer Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,

Utviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 23.9.2008. // NOTAT Økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå mai 2006

Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting

Detaljer

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå

Christoffer Berge. Statistisk sentralbyrå Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig

Detaljer

Nøkkeltall for Alstahaug kommune

Nøkkeltall for Alstahaug kommune Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010

Detaljer

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998

Yrkesdeltakelsen lavere enn i 1998 AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

3 Sysselsetting i STN-området

3 Sysselsetting i STN-området 3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 19.12.2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå november 2006

Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november

Detaljer

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder

Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...

Detaljer