International Research Institute of Stavanger AS
|
|
- Åse Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Forord Dette er en temarapport med bakgrunnsinformasjon til utarbeidelse av scenarier for arbeidsmarkedet i Stavangerregionen mot Rapporten er svært omfattende. Ifm. presentasjonen av scenariene høsten 2008 vil det utarbeides et mer kortfattet notat som oppsummerer rapporten og, i den grad det er mulig, oppdaterer rapportens tall. Stavanger, Atle Blomgren
3 Innhold Sammendrag... 5 Figuroversikt... 7 Tabelloversikt INNLEDNING BEFOLKNING OG SYSSELSETTING Utvikling i befolkning og sysselsetting Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Korttids arbeidsinnvandring Antall personer utenfor arbeidsstyrken ( Arbeidskraftreserve ) Prognoser for utvikling i befolkning og sysselsetting framover Tre scenarier for sysselsettingen i Stavangerregionen mot KOMPETANSE Definisjoner Andel av befolkningen med høyere utdannelse Kunnskapsintensitet per næring Type utdanning og etterspørsel i privat og offentlig sektor Oppsummering ANALYSE AV NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur og analyse av næringsstruktur Bjorvatn-modellen for analyse av næringsstruktur og sysselsetting Tilpasning av Bjorvatn-modellene til bruk av modellen i en regional setting Summarisk beskrivelse av modellens virkemåte Teknisk oppsett av vår bruk av Bjorvatn-modellen NÆRINGSSTRUKTUR Næringsstruktur Stavangerregionen Bjorvatns resultater for utviklingen i norsk økonomi Næringsstruktur i Stavangerregionen Bosettingsmønster i Stavangerregionen OPPSUMMERING REFERANSER... 77
4 VEDLEGG VEDLEGG 1: SAMMENLIGNING KUNNSKAPSINTENSITETER BJORVATN OG NIFU-STEP Vedlegg 2: Om betydning av skala/klynge-effekter Vedlegg 3: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Vedlegg 4: Grafisk presentasjon av Bjorvatns hovedresultater Vedlegg 5: Modellberegninger for Stavangerregionen
5 Sammendrag Rapportens hovedfunn: Befolkningsvekst. I følge befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,57% - 1,29%. Dette er rundt 0,4 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca personene som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Prognoser for sysselsettingsvekst. Basert på Oljedirektoratets prognoser forventes det stabil aktivitet i olje/gass-sektoren mot Regionen har dokumentert god nyskapingsevne. Antatt sysselsettingsvekst for Rogaland er 5,1% i 2007 og 3,2% i SSBs befolkningsprognoser for aldersgruppen år viser årlig egengenerert vekst på rundt 0,5%. SSBs anslag for (arbeids)innvandring er betydelig lavere enn faktisk innvandring. På basis av dette foreslås det tre scenarier for sysselsettingsvekst mot 2020 hvor det første ( uten vekst i arbeidsinnvandring ) baserer seg på 0,5% egengenerert vekst og 0,25% vekst i arbeidsinnvandring. I det andre scenariet ( med vekst i arbeidsinnvandring ) settes veksten i arbeidsinnvandring til 1,0%. I det tredje scenariet antas det vekst i arbeidsinnvandring, men økende arbeidsledighet som følge av manglende omstillingsevne. Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at den gjennomsnittlige kunnskapsintensiteten er lik. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn hele landet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot Regionens næringsstruktur vil i perioden påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Den faktiske utviklingen vil avhenge av hvordan de ulike faktorene virker sammen, men følgende generelle trekk kan finnes:
6 1) arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen ) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor. 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon.
7 Figuroversikt Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Figur 7: Innflytting til regionen Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Figur 9: Faktisk og estimert utvikling norsk olje- og gassproduksjon Figur 10: Utvalgte utviklingsbaner for befolkningen i Stavangerregionen Figur 11: Forutsetninger for prognoser Stavangerregionen Figur 12: Tre scenarier for sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen mot Figur 13: Sysselsettingsutvikling tre scenarier Figur 14: Andel av landets befolkning med høyere utdannelse Figur 15: Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse per kommune i Stavangerregionen Figur 16: Aldersfordeling akademikere i Rogaland Figur 17: Sysselsatte akademikere (arbeidskraft med høyere grads utdannelse inkl. forskerutdannelse) i prosent av det totale antall sysselsatte totalt og fordelt på hhv. offentlig og privat sektor (Tall for Norge) Figur 18: Bjorvatn-modellens hovedstruktur Figur 19: Prosentandel av sysselsatte akademikere som arbeidet i privat sektor, etter fagområde. 1996, 2001 og Figur 20: Partielle effekter på etterspørsel, relative priser, næringsstruktur og kompetansetilgang offentlig sektor (L i og w i =mengde og lønn arb.kraft med høyere (H) eller lavere (L) utdannelse; Arb.-, Kunn.- og Kap.-sektor = Arbeids-, Kunnskaps- og Kapital-intensiv sektor; Kap.goder = Kapitalgoder) Figur 21: Næringsstruktur 2006 og fem scenarier for Figur 22: Betydningen av klyngeeffekter... 80
8 Figur 23: Årsverk i konkurranseutsatt virksomhet... 83
9 Tabelloversikt Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Tabell 8: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og Tabell 9: Deltidssysselsetting per aldergruppe 1996,2001, 2003 og Tabell 10: Faktisk og forventet vekst i antall sysselsatte personer og arbeidsledighet.. 27 Tabell 11: Nasjonale forutsetninger for befolkningsframskrivingene Tabell 12: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen Tabell 13: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger Stavangerregionen Tabell 14: Befolkningsvekst år Stavangerregionen og landet totalt Tabell 15: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, prosent Tabell 16: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, antall personer Tabell 17: Oversikt over nivåinndelingen i NUS Tabell 18: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, Tabell 19: Personer med utdannelse fordelt på kjønn Tabell 20: Antall personer med høyere utdannelse Stavangerregionen og andel av total sysselsetting Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10)... 38
10 Tabell 21: Antall personer med høyere utdannelse per næring som andel av totalt antall og andel av næringens totale sysselsetting, Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10) Tabell 22: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge Tabell 23: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (alle typer høyere utdannelse) Tabell 24: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (høyere grad og forskerutdannelse) Tabell 25: Sysselsatte akademikere i Norge fordelt på fag 2006 sammenlignet med vekst i antall akademikere i Rogaland fordelt på fag Tabell 26: Konkurranseutsatt andel av produksjonen Tabell 27: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, antall Tabell 28: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, andel av totalt antall årsverk Tabell 29: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, endring i andel Tabell 30: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 31: Næringer og sysselsetting Stavangerregionen fordelt iht. sektor Tabell 32: Næringsstruktur 2006 Stavangerregionen og Norge Tabell 33: Endringer i næringsstruktur, regionalinntekt per hode og det offentliges tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Endringer ift. situasjonen i Tabell 34: Andel med høyere utdannelse i offentlig sektor som prosent av alle sysselsatte Tabell 35: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 36: Næringsstruktur 2006 ulike deler av Stavangerregionen Tabell 37: Andel sysselsatte med høyere utdannelse, sammenligning Bjorvatns anslag og NIFU-STEP Tabell 38: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor Tabell 39: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen Tabell 40: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen
11 1 Innledning Denne temautredningen skal gi en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot De tre hovedtemaene er avgrenset som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv. Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med sysselsatte i Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco
12 for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre tall må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje
13 2 Befolkning og sysselsetting 2.1 Utvikling i befolkning og sysselsetting Stavangerregionen består av de 14 kommunene Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Gjesdal, Strand, Time. Befolkningen i regionen har vokst fra per til per , dvs. en vekst på (30%). I følge SSBs folkeregisterbaserte sysselsettingsstatistikk var det per 4. kvartal personer som hadde arbeidssted i Stavangerregionen 1. For å studere sysselsettingsutviklingen i regionen har vi vært nødt til å foreta noen antagelser for å kunne sammenligne utviklingen før og etter Begrepet sysselsatt ble ikke innført før Før hadde en brukt begrepet arbeidstaker som avviker fra sysselsatte på to måter: For det første er det strengere krav til å bli regnet som arbeidstaker enn sysselsatt : en arbeidstaker jobber for lønn i en annens tjeneste i gjennomsnittlig 4 timer per uke og minimum 6 dager per år, en sysselsatt utfører inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uken (dvs. i uken hvor målingen foretas). For det andre ble ikke ansatte i primærnæringene regnet med som i arbeidstakerstatistikkene. Vi har tatt ut tall for arbeidstakere tom og sysselsatte fra og med For tallene tom har vi lagt inn tall for sysselsatte i primærnæringene i 2001 i alle år tom For de andre næringene har vi prøvd å oppjustere arbeidstakertallene iht. differanser mellom 2001 og Vi skal senere vise at (folke)registerbasert sysselsetting ikke fanger opp total sysselsetting da den ekskluderer ev. arbeidsinnvandrere som er på korttidsopphold (mindre enn seks måneder) og derfor ikke er registrert i folkeregisteret
14 Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser klart nedgangskonjunkturen tidlig på 2000-tallet samt starten på inneværende oppgangskonjunktur i Det kan være interessant å se på sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen sammenlignet med andre regioner i landet. Figur 2: Sysselsettingsutvikling Norge, Rogaland og Stavangerregionen 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0,02 0,01 0-0, Kilde: ssb.no (tabell 01615, og 06446) Vi ser at med unntak av 1997, har Stavangerregionen alltid hatt høyere vekstrater enn hele landet. Regionen har også stort sett hatt sterkere vekst enn Rogaland. Vi ser imidlertid at alle regionene følger konjunkturene opp og ned. Før vi går over til å se på forklaringer i veksten, skal vi første vise at den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ikke fanger opp all sysselsettingsvekst
15 2.2 Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen Sysselsettingsvekst 3,5 % -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,6 % 7,0 % Kilde: ssb.no ( og 06446) Det kan være instruktivt å dekomponere de siste årenes registerbaserte sysselsettingsvekst. En slik øvelse vil aldri kunne bli eksakt, men vi vil kunne få et bilde på hva som har skjedd. Vår antar at sysselsettingsveksten kan dekomponeres i følgende fem forhold: a) vekst i yrkesdeltagelse; b) redusert arbeidsledighet; c) arbeidsinnvandring; d) innpendling; e) innflytting og f) befolkningsvekst; (1) Yrkesdeltakelse En regions yrkesdeltakelse finnes ved å ta arbeidsstyrken (sum sysselsatte med bosted i regionen og registrert arbeidsledige i regionen) som prosent av regionens befolkning i aldersgruppen år. For et gitt år beregnes yrkesdeltakelse som et gjennomsnitt for året. Nasjonale og fylkestall oppgis av SSB. Tallene for Stavangerregionen er beregnet ut i fra tall for sysselsetting, arbeidsledighet og befolkning fra ssb.no. Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen År Befolkning 15/ per Sysselsatte etter bosted 4.kv. Arbeidsledighet Arbeidsstyrke Yrkesdeltakelse , , , , , ,747 Snitt ,752 Vekst 12,9% 13,2% -53,8% 11,0% -1,4 % Kilde: ssb.no 2 Det er tatt hensyn til følgende to forhol: A) Fram t.o.m regnes kun personer 16 år eller eldre med i sysselsettingsstatistikken. F.o.m ble dette endret til 15 år. B) Befolkningstallene oppgis per og sysselsatte per 4. kvartal foregående år slik at sysselsetting per 4. kv må samholdes med befolkning per osv
16 Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker Hele landet Stavangerregionen Rogaland Oslo Hordaland Kilde: ssb.no (tabellene og samt 18 Arbeidsstyrken år etter kjønn og fylke (AKU)) Vi ser at Stavangerregionen i perioden har hatt en høyere yrkesdeltakelse enn hele landet samt Hordaland og Rogaland. Stavangerregionen har i perioder hatt en høyere yrkesdeltagelse enn Oslo, men fra og med 2004 har Oslo både hatt høyere absolutt yrkesdeltakelse samt høyere vekst i yrkesdeltakelsen. Med unntak av Oslo, viser alle geografiske områdene i figuren over reduksjon i yrkesdeltakelsen de siste årene, dvs. at befolkningen har økt mer enn arbeidsstyrken. Den viktigste forklaringen på dette er at grunnlaget for å beregne yrkesdeltakelse ble satt ned fra 16 til 15 år fom Med relativt få sysselsatte 15-åringer, vil dette bety lavere yrkesdeltakelse. Tabellen under viser at sysselsettingsandelen er klart høyest mellom 20 og 54 år. Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) Totalt 15/16-74 år 73,0 % 73,5 % 0,6 % 15/16-19 år 50,4 % 43,1 % -7,3 % år 74,8 % 75,8 % 1,0 % år 82,2 % 84,6 % 2,4 % år 84,7 % 86,4 % 1,7 % år 65,4 % 67,5 % 2,1 % år 13,5 % 17,5 % 4,0 % Kilde: ssb.no Tabellen under viser imidlertid at det har vært veldig stor vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene
17 Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) Endring Andel av total endring 15/16-19 år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % år % Totalt % Kilde: ssb.no Hele 18% av befolkningsveksten har vært i aldersgruppen år hvor det er en betydelig andel førtidspensjonerte og alderspensjonerte. Som følge av inkluderingen av 15-åringer fonm 2006, har 27% av befolkningsøkningen vært i aldersgruppen 15/16-19 år hvor per 2006 kun 43,1% er med i arbeidsstyrken. (2) Reduksjon i arbeidsledighet Endringer i arbeidsledigheten er en annen mulig årsak til høyere sysselsetting. Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet (tall for 2007 er anslag fra NAV) 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Stavangerregionen Rogaland Riket 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Kilde: ssb.no (tabell og NAV Rogaland (anslag for 2007) Vi ser at det de siste årene har vært en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten, fra nesten 4% i 2003 til 1% i
18 (3) Arbeidsinnvandring Økt arbeidsinnvandring er en tredje mulig årsak til sysselsettingsveksten de siste årene. Det publiseres ikke statistikk over arbeidsinnvandrere som sådan, kun over innvandrere. En arbeidsinnvandrer vil være en innvandrer med oppholdstillatelse 6 måneder eller lenger. For å få et bilde av størrelser, ser vi på veksten i sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere fra 2002 til Merk at dette kan gi et noe for høyt vekstanslag da noe av veksten kan skyldes økende yrkesdeltagelse blant førstegenerasjonsinnvandrere. Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere Førstegenerasj onsinnvandrere i alt Vestlige land Ikke-vestlige land Kilde: ssb.no (4) Innpendling til regionen Det mest brukte målet på sysselsetting i en region er registerbasert sysselsatte med arbeidssted i regionen. I motsetning til sysselsatte med bosted i regionen, fanger dette opp arbeidstakere som pendler inn til regionen. Vi ser at innpendlinger har variert en del, men at den i hele perioden har ligget fra Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen Kilde: ssb.no (tabell 03321)
19 (5) Innflytting til regionen Vi antar at gjennomsnittlig yrkesdeltagelse gjelder for alle innflytterne. Vi får da følgende bilde med en kraftig vekst i innflytting i Figur 7: Innflytting til regionen Series Kilde: ssb.no (6) Nettobidrag fra befolkningsvekst Vi skal til slutt se på nettobidrag fra befolkningsveksten. Nettobidrag fra befolkningsveksten innebærer at vi ser vekk i fra sysselsettingsøkning som følge av førstegenerasjonsinnvandrere, innflytting og endret yrkesdeltakelse. Merk at vi ikke har korrigert yrkesdeltakelsen for at vi ikke tar med førstegenerasjonsinnvandrerne. Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden Befolkning Befolkning eksl. førstegen. Innvandrere og tilflytting Arbeidsstyrke (uendret yrkesdeltakelse) Kilde: ssb.no
20 Vi ser at befolkningsveksten eksl. førstegenerasjonsinnvandrere og innflytting har bidratt til positiv sysselsettingsvekst. Merk at økningen i vekst fra 2005 til 2006 delvis skyldes at 15-åringene er med i statistikken fra og med (7) Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen , antall personer Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst Bidrag fra: Endret arbeidsledighet Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere Endret yrkesdeltagelse Endret innpendling Innflytting Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrere, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse Forklart vekst Differanse Kilde: ssb.no 3 Når vi senere skal se på sysselsettingsvekst, justerer vi for 15/16-åringer
21 Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen , andel Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % Endret befolkningsvekst eksl. førstegenerasjonsinnvandrer og gitt yrkesdeltagelse 4 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,4 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % Kilde: ssb.no De to tabellene viser at de fem variablene ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Feilmarginene absolutt sett varierer fra 0,06% i 2004 (dvs. svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i Tabellen gir likevel en grei indikasjon på utviklingen. Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. 2.3 Korttids arbeidsinnvandring Vi har over vist at såkalt registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var per 4. kvartal Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inkluderer arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser seks måneder eller mer, men ikke arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på mindre enn seks måneder, kommer ikke med. Nasjonalregnskapets 4 Justert for effekten av at 15-åringer kun er med i 2006-tallene
22 sysselsettingstall inkluderer korttids arbeidsinnvandring og er derfor som hovedregel noe høyere enn registerbasert sysselsetting. Det finnes naturlig nok ikke statistikk over ev. ulovlige arbeidsinnvandrere. Over korttids arbeidsinnvandring er det laget statistikk f.o.m Statistikken registreres imidlertid ikke på kommunenivå og heller ikke på 2-sifret NACE-kode, kun på hovednæring. Statistikken viser at det per 4. kvartal 2006 var arbeidsinnvandrer på korttidsopphold i Rogaland. For å få et anslag på hvor mye dette utgjør for Stavangerregionen, må vi ta noen antagelser. Vi antar at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting, dvs. 73% 5. Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Stavangerregionen (fordelt iht. andel av fylkets sysselsetting) Jordbruk % 11 Utvinning av råolje og naturgass % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet % Varehandel, hotell- og % Transport/telekommunikasjon % _ Finansiell tj.yting og % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og % 80 Undervisning % 85 Helse- og sosialtjenester % Andre sosiale og personlige tjenester % 00 Uoppgitt % SUM: % Total registrert sysselsetting (hele 1000) % 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 5 Per 4. kvartal var det sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen , dvs. 73%
I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.
Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde
DetaljerUTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER
UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerInnhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11
Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HOVEDKONKLUSJONER... 5 3 BEFOLKNING... 7 4 SYSSELSETTING... 11 4.1 Utvikling i arbeidsmarkedet i Stavangerregionen 1995-2007... 11 4.2 Regionale forskjeller i arbeidsmarkedet
DetaljerPrognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030
Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen
DetaljerNedgang i legemeldt sykefravær 1
Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerOppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november
Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner
DetaljerKort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk
Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert
DetaljerFigur Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor Mill.kr. Løpende priser
Figur 1.1.1 Egenutført FoU i næringslivet etter utførende sektor. 1995-2003. Mill.kr. Løpende priser næring 1995 1997 1999 2001 2003 Industri 3788,1 4495 4740,8 6597,2 7152,8 Utvinning av olje og naturgas
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerUngdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland
Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerBedriftsundersøkelsen Hedmark Et stabilt arbeidsmarked
Bedriftsundersøkelsen Hedmark 215 Et stabilt arbeidsmarked NAVs bedriftsundersøkelse NAV gjennomfører årlig en landsomfattende bedriftsundersøkelse basert på svar fra et bredt utvalg av virksomheter, som
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no
Sammendrag Troms hadde 8622 sysselsatte i 211. Prognosene anslår at antall sysselsatte vil holde seg stabilt fram mot 23 mens den ikke yrkesaktive delen av befolkningen vil øke med vel 1. i samme periode.
DetaljerArbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer
Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet
DetaljerVi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. juni 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 16.9.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er å sikre
DetaljerTromsøstatistikk. Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD
Tromsøstatistikk Sysselsetting, pendling og arbeidsledighet INNHOLD 1. Sysselsetting 2008-2015... 2 2. Sysselsatte etter næring, prosentvis fordeling 2015... 5 3. Sysselsatte etter næring 2008-2015...
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerStatistikk og faktagrunnlag til planstrategi
Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema
DetaljerVedlegg 6: Grunnleggende statistikk
Kommuneplan for Rennesøy 2018-2030 Samfunnsdelen Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk 1. Innbyggere og befolkningsvekst Pr. 2. kvartal 2017 bodde det 4872 mennesker i Rennesøy kommune. Av dem er 2523 menn
DetaljerKAP 7 INNVANDRING. Innvandring
52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng
DetaljerOm Fylkesprognoser.no. Definisjoner
1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).
DetaljerHvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark
Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for
DetaljerArbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer
Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft
DetaljerNæringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og
Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport
DetaljerMai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus
Mai 2015 Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2015 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 71 prosent, 846 bedrifter Belyser
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.
Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat
Detaljer// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere
// Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har
DetaljerJuni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus
Juni 2016 Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus Bedriftsundersøkelsen 2016 Landsbasert spørreundersøkelse i regi av NAV Undersøkelse basert på telefonintervjuer Svarprosent: 72 prosent, 976 bedrifter Belyser
DetaljerKartlegging av helsetilstanden i Rogaland
Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid
DetaljerFigur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004
Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 31. desember 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 26.01.2012. // NOTAT Fremdeles stabil andel uførepensjonister
DetaljerOmstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli. Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016
Omstilling i makro: Balansen mellom det vi er og det vi skal bli Christine Meyer Vårkonferansen 31. mai 2016 1 Balanse mellom nåtid og fremtid 2 Tilgang og avgang blant lønnstakere Årlig endring i antall
Detaljer20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling
20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge
DetaljerPilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016
Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De
Detaljer9 Produksjon av næringsmidler (unntatt fiskeforedling)
Sysselsatte 2012 2013 Fauske Nordland Landet Fauske Nordland 1 Jordbruk, jakt og viltstell 64 2 740 43 343 70 2 655 2 Skogbruk 4 184 6 816 5 172 3 Fiske og fangst 7 2 230 9 729 8 2 154 4 Akvakultur (Fiskeoppdrett)
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerFORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK
UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,
DetaljerUtviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er
DetaljerKNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO
KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092
DetaljerHvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015
Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker
DetaljerFigur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.
Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene
DetaljerUføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106
DetaljerInnhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3
Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall
DetaljerNAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014
NAV Sør-Trøndelag, 27. mai 2014 Bedriftsundersøkelsen 2014 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2014 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerARBEIDSKRAFTBEHOVET ->
ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2
DetaljerFylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer
Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer Wibeke Børresen Gropen 8.12.17 Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting og næringsutvikling Muligheter
DetaljerUførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2
DetaljerSvar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019
DetaljerArbeidsmarkedet nå juni 2006
Arbeidsmarkedet nå juni 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerNAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015
NAV Sør-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 2015 Innhold Arbeidsmarkedet våren 2015 Utvikling over tid Sysselsettingsforventninger Arbeidsmarkedsregioner Næringer Rekrutteringsproblem Arbeidsmarkedsregioner
DetaljerUtdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim
Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal 5,5 4,8 4,7 4,4 4,4 1101 Eigersund 6,0 5,4 4,8 4,7 5,0 1102 Sandnes 5,6 5,0 5,0 4,4 4,5 1103 Stavanger 5,1 4,4 4,2 4,2 4,1 1106 Haugesund 6,4 5,5 5,4 4,9 4,8
DetaljerBefolkningsutvikling og flyttestrømmer
1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerUførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i
DetaljerEt regionalt arbeidsliv i endring
Et regionalt arbeidsliv i endring Innspillsmøte om kompetansereformen lære hele livet 10 september 2018 / Truls Nordahl Fylker. Sysselsettingsandel av befolkningen. 15 74 år. 4. kvartal 2017. 72 70 68
DetaljerPengepolitikk og konjunkturer
Pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo Kunnskapsparken Bodø. september Pengepolitikken Det operative målet som Regjeringen har fastlagt for pengepolitikken, er en inflasjon som over
DetaljerGSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerArealbehov mot eksempel fra Oslo og Akershus
Arealbehov mot 2030 - eksempel fra Oslo og Akershus Steinar Johansen og Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning Pandas brukerseminar november 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte
DetaljerUtviklingen pr. 31. desember 2015
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen
DetaljerNAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme
NAV i Sør- og Nord-Trøndelag Bedriftsundersøkelsen 201 viser: Trøndersk optimisme Agenda Hovedfunnene Sysselsetting i Trøndelag Pendling Forventninger etter næring Forventning etter regioner Rekrutteringsproblemer
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen
DetaljerFortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende
Statistikk over uføreytelser første kvartal 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no.
DetaljerKort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall
Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i regning 2013
Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene
DetaljerUføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 2. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 23.9.2008. // NOTAT Økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte sykefraværet
DetaljerArbeidsmarkedet nå mai 2006
Arbeidsmarkedet nå mai 2006 Aetat Arbeidsdirektoratet, Analyse, utarbeider statistikk, analyser av utviklingen på arbeidsmarkedet og evalueringer av arbeidsmarkedspolitikken. Notatet Arbeidsmarkedet nå
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
Detaljeri videregående opplæring
Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882
DetaljerFoto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -
Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.
DetaljerUtviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i antall uførepensjonister, 31. mars 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 30.6.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler
DetaljerFra vekst til stagnasjon i sysselsettingen
Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatistikk 2016/2017 og Regionale planer
Statistikk 2016/2017 og Regionale planer Wibeke Børresen Gropen, Teamleder plan og miljø Oppland fylkeskommune Gjennomgang av tema Demografi (befolkningssammensetning og utvikling) Verdiskaping Sysselsetting
DetaljerChristoffer Berge. Statistisk sentralbyrå
Sysselsatte på korttidsopphold Christoffer Berge 29.11.07 Statistisk sentralbyrå Arbeidsinnvandrere på korttidsopphold Hvem er de? Hvordan fanges de opp i statistikken? Tilknytning til Norge Selvstendig
DetaljerNøkkeltall for Alstahaug kommune
Nøkkeltall for Alstahaug kommune Befolkning Befolkningsutvikling Alstahaug 2000-2014 med framskriving mot 2030 i antall personer og aldersgrupper, per 1. januar i året (Kilde: SSB/Panda). 2000 2005 2010
DetaljerYrkesdeltakelsen lavere enn i 1998
AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i yrkeslivet, yrkesdeltakelsen, er et av de viktigste kriteriene for å vurdere om man lykkes med arbeids- og velferdspolitikken.
Detaljer0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001
Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49
DetaljerKonjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge
Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet
Detaljer3 Sysselsetting i STN-området
3 Sysselsetting i STN-området Gunnar Claus, Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, Statistisk sentralbyrå, Oslo Sammendrag Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra 4. kvartal 202 viser at sysselsettingen
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2008 Skrevet av Therese Sundell,
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 2008 Skrevet av Therese Sundell, 19.12.2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2 Det legemeldte
DetaljerVedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk
2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i
DetaljerNotat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007
Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)
DetaljerSvak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2
Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.
DetaljerUtviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet
DetaljerArbeidsmarkedet nå november 2006
Arbeidsmarkedet nå november 2006 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Eirik Åsland, eirik.asland@nav.no, 30. november
DetaljerStatistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder
Statistikk Nordland Befolkning, Sysselsetting Utdanningsnivå Andre områder 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Befolkningsutviklingen... 3 Tabell 1.1 Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge pr. 1. januar...
Detaljer