Statens vegvesen. Vegdirektoratet Pål Hauge Kursholdere i arbeidsvarsling (41 deltakere)

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: Bjørn Andersen og Venche Reklev Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Andersen Vår dato: Vår referanse: Samling for kursholdere arbeidsvarsling 2011 Møte nr: Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Vegdirektoratet Pål Hauge Kursholdere i arbeidsvarsling (41 deltakere) Kursholdere i arbeidsvarsling Torsdag 17. november 2011 ble det holdt samling for kursholdere i arbeidsvarsling. Det var 41 deltakere på samlingen. Pål Hauge var møteleder, og etter å ha ønsket velkommen, orienterte han kort om organiseringen av Vegdirektoratet generelt og TRAFTEK spesielt. Traftek er benevnelsen på den faggruppen i seksjonen for trafikkforvaltning på Veg- og transportavdelingen som arbeider med trafikktekniske tema som skilting, signalregulering, vegoppmerking og arbeidsvarsling. Ansvar / frist Status Vegdirektoratet Normalbestemmelsene gjelder for alle skiltmyndigheter. Håndbok 051 kommer også i engelsk utgave i løpet av kort tid. Pål Hauge minnet om håndbok 062 Trafikksikkerhetsutstyr, og krav om dimmende gult blinkende lys. Utviklingsplan med mer. Det er utarbeidet en utviklingsplan som vil gi bedre forankring av faget arbeidsvarsling hos ledelsen i Statens vegvesen. Etatsledelsen ønsker større oppmerksomhet på fagområdet. Den nylig vedtatte vegsikringsforskriften setter også krav til økt oppmerksomhet på arbeidsvarslingen. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Fylkeshuset Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6404 MOLDE Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

2 2 Neste revisjon av håndbok 051 vil følge modellen som brukes for andre håndbøker med å skille mellom normalstoff og veiledningsstoff. Muligens vil normalen senere bli en del av skiltnormalen, håndbok 050. Ansvar / frist Godkjenningsordningen Godkjenningen av mange av kursholderne er i ferd med å gå ut etter 5 år. Det skal søkes om forlenget godkjenning innen 6 måneder før godkjenningen utløper. Kursholderen må jevnlig ha holdt kurs i 5-årsperioden og fulgt pålegg fra Vegdirektoratet. I tillegg skal kursholderen jevnlig ha deltatt på oppfølgingsmøter som holdes årlig av Vegdirektoratet. Kursarrangement Det er behov for bedre bekjentgjøring av kursene. En felles nettportal for annonsering av kurs med link til vegvesenets sider ble foreslått av deltakerne. Det er en del problemstillinger som i tilfelle må avklares først. Et system for annonsering vil være et viktig grep med tanke på kontroll av Statens vegvesen. Revidert håndbok 051: Hva er nytt? Pål Hauge gikk gjennom de viktigste endringene i håndboka. Det ble en diskusjon om prising av arbeidsvarslingen, og om hvordan sikre at arbeidsvarslingen ikke blir en salderingspost. Ønske om mer spissing i konkurransegrunnlaget og bedre prosessbeskrivelser knyttet til arbeidsvarslingen. Skjemaene for arbeidsvarsling er justert. Korrigerte utgaver av skjemaene ligger på vegvesen.no. Erfaring med nytt kursopplegg 1 Venche Reklev fra Region midt, orienterte om erfaringene med kurs 1. Kursene holdes kun internt for egne ansatte. Kursene er utarbeidet i samarbeid med Region sør. I tillegg til de viktigste kapitlene i håndboka er det mye fokus på kunnskap og holdninger, mjuke trafikanter samt oppfølging og kontroll. Det benyttes mye eksempler fra virkeligheten ved hjelp av bilder, og har fått positive tilbakemeldinger på bruk av gruppeoppgaver. Erfaring med nytt kursopplegg 2 Helge Olsen, Euroconsult, orienterte om erfaringene med sine kursopplegg. Utfordringer med mange ulike bransjer og mange varianter av kurslokaler. Kursene bør holdes på hjemmebane hos entreprenørene som bestiller kurset. Individuelle oppgaver, diskusjoner og forståelse. Risikovurdering et viktig verktøy. Opererer med begrenset deltakelse; 30, 25 og 18 på henholdsvis kurs 1, 2 og timer for kurs 2 er passende for et så omfattende tema. Kursevaluering: Fordel med muntlig evaluering framfor skriftlig? Fra diskusjonen kom det fram at enkelte kursholdere bruker tid på å undervise i MS Visio. Dette blir feil, og ingen skiltmyndighet kan kreve bruk av dette programmet for å levere søknad om arbeidsvarsling. De kan imidlertid kreve at varslingsplanen skal være i et elektronisk format.

3 3 Pål Hauge orienterte om et arbeid med å innføre et felles system, SUS/ePhorte, for søknad og behandling av arbeids- og gravetillatelser inklusivt arbeidsvarslingsplan. Det kom også fram ønske om at Vegdirektoratet skal utarbeide et sett med felles eksamensoppgaver. Det er et krav om at det skal informeres om kurs til regionskontakten. Ansvar / frist Kontroller Ragnar Nilsen, Rambøll, orienterte om ulike kontrollmuligheter. For å heve standarden på arbeidsvarslingen, må det gjennomføres flere kontroller og vi må ha mer effektive sanksjonsmuligheter. Vegsikringsforskriften legger føringer for revisjoner på det transeuropeiske vegnettet (TEN-T). Egenkontroll: Det bør være krav om egenkontroll i kontrakten med entreprenøren. Hvis det ikke etterspørres, blir det ingen egenkontroll. Byggherrekontroll: Byggherrefolk må ha bedre kompetanse om arbeidsvarsling, for å kunne følge opp dette i planleggings- og anleggsfasen. Skiltmyndighetskontroll: Det er bare skiltmyndigheten som kan benytte sanksjonsmulighetene i skiltforskriften kap. 14. Skiltmyndigheten skal opptre uavhengig av byggherre. TS-revisjoner og inspeksjoner: Arbeidsvarsling spesiell med mange aktører, kort planleggingsfase og anleggsområder i stadig endringer. Vil ikke gjennomføres i stort omfang. Kontroller er viktig og har som mål å forbedre sikkerheten!

4 Samling for kursholdere arbeidsvarsling Tid Emne Ansv. 09:30 10:00 Registrering, kaffe 10:00 10:15 Velkommen, praktiske opplysninger Pål H. 10:15 10:45 Status Vegdirektoratet: Utviklingsplan trafikkteknikk Bedre forankring av faget i ledelsen Neste revisjon av håndbok 051? Etc Pål H. 10:45 11:00 Pause m/frukt 11:00 11:30 Revidert håndbok 051: Hva er nytt? Pål H. 11:30 12:00 Erfaringer med nytt kursopplegg 1 Venche Reklev 12:00 12:45 Lunsj 12:45 13:15 Erfaringer med nytt kursopplegg 2 Helge Olsen 13:15 14:00 Diskusjon om nytt kursopplegg/annet? Alle 14:00 14:10 Pause 14:10 14:50 Kontroller Ragnar Nilsen 14:50 15:00 Annen info/ oppsummering/avslutning Pål H

5 Lunsj ca kl 12 Røyking: Utenfor kaffebaren i U1 Vi prøver å lage et kortfattet referat slik at de fraværende kan se hva som har blitt diskutert Referat + innlegg legges ut på nettet Vi tar pauser med (u)jevne mellomrom for benstrekk og kaffe/vann/frukt Ta med brukte kopper og glass ut til kjøkkenkroken når du går! Og: Husk å slå på mobilen når vi er ferdig! 3 Statens vegvesen

6 Statens vegvesen Statens vegvesen Vegdirektoratet Faggruppe ITS Faggruppe Traftek

7 Trafikkforvaltning/Faggruppe Traftek: Pål Hauge Faggruppeleder, arb.varsling, signalanlegg, VMS Bjørn Skaar Oppmerking, funksjonskrav skilt og oppmerking Gry H. Johansen Skilting Kjersti Bakken Skiltforskriften, reklamesaker, KMK Stine Forsbak Skilting, VMS, signalanlegg Kristian Wærsted Bomstasjoner, kursvirksomhet trafikkteknikk NN Arbeidsvarsling, ++? I tillegg: Publikumshenvendelser, klagesaksbehandling, fravikssøknader, behandling av saker om vedtak av bl a 90/100 km/t og signalregulering, kontakt med div nordiske og internasjonale fora, kontakt med vegnormalmiljøet, etc etc 7 Bjørn Andersen Statens vegvesen Arvid Ask Sem Sikkerhet Bjørn Bakke Bakke Sikkerhetsopplæring Kai Vidar Berg Follo Entreprenør AS John Bjørnstad Olsen Statens vegvesen Reidar Bligaard Sapio as Bjarne Blom Haugaland Transportskole AS Svein Brunvatne Sem Sikkerhet Olaf Bøckmann Norconsult AS Ole Dyrkolbotn BKK Rolf Figenschau Firma Rolf Joar Figenschau Jan-Erik Foshaugen NOKAS Security AS Erik Halle Surnadal Vidaregående Skole Ottar Egil Heia Lemminkäinen Knut Holmen Holmen Kompetanse Per Olav Horne Drammen kommune Kjell Hovland Olsen KHO Consult Jan Hytten MEF Odd Åge Jordahl Trafikkdirigering AS Dane Kristoffersen Kristoffersen kompetansesenter as Knut Lagesen Finns trafikkhjelp Geir Lyngstad Sapio as

8 Karl Stian Løvås Arendal vei og anlegg AS Emil Myrvold Finns trafikkhjelp Finn Myrvold Finns trafikkhjelp Ragnar H. Nilsen Rambøll as Arne Næverdal Bravida Norge AS Bjørn Erik Olafsen Trafikk og Transportopplæring AS Helge Olsen Euroconsult AS Jane E.K. Olsen Euroconsult AS Venche Reklev Statens vegvesen Jarle Rogn Jacobsen Botneskilt AS Viggo Røstvik Finns trafikkhjelp Bjørn Olav Skotnes Agder Kurs & Kompetanse Kjell Arnfinn Sporsheim Trafikkeksperten Arne Fr. Sørum Traffic Vision Kurt Thu Sapio as Yngve Trydal Securitas AS Lars Egil Vaarum OKAB Stig Øvergård Øvergård's Trafikkompetanse Sveinar Øvergård Øvergård's Trafikkompetanse

9 Ny håndbok 051 kom ut i juni! Status arbeidsvarsling i Vegdirektoratet Status oppgradert fra Retningslinje til Normal. Dvs det må søkes fravik fra bestemmelser angitt som «skal» eller «bør» i teksten i heltrukket ramme i boka. Kommer også i engelsk utgave om kort tid! Work on and along roads Requirements and guidelines regarding warning and protection Skal: Krav fravik Vegdirektoratet Bør: Krav fravik regionskontoret Kan: Anbefaling Ny håndbok 062: Krav til alle skilt inn i del 1 Krav til alle signalanlegg inn i del 3 Nå også i engelsk utgave. NB: Krav til dimming av gult blinkende lys: Utviklingsplan for fagområdet trafikkteknikk 1 Innledning og avgrensning 2 Problemstillinger 3 Utviklingstrekk 4 Sammenligning med andre land 5 Fagområder status og behov 6 Utviklingsplan Vedlegg 1: Forslag til opplæringstilbud innen bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og signalregulering Danske krav: L8H % % % % 80 30% Vedlegg 2: Forslag til opplæringstilbud innen veg-, gateog tunnelbelysning 1

10 6. Utviklingsplan: A. Opplæring (kurs- og etterutdanning) B. Rekruttering, bemanning og ressurstilgang C. Utvikling og kunnskapsbygging D. Samhandling i etaten E. Informasjons- og forvaltningssystemer Bedre forankring av faget i ledelsen i Statens vegvesen: Sak til etatsledermøte den Forslag til vedtak: Fagfeltet arbeidsvarsling skal synliggjøres bedre, både organisatorisk og ressursmessig. Dette er et lederansvar, og temaet skal tas opp på ledersamlinger på alle nivåer på samme måte som saker som omhandler HMS. Arbeidet med utekontroll av arbeidsvarsling fra skiltmyndighetens side må intensiveres. Hver region skal som et minimum ha én person med kontroll av varsling og sikring som sin primære oppgave. Prosjekt- og byggeledere skal ha gjennomført et todagers kurs i arbeidsvarsling for ansvarshavende (kurs 2 i håndbok 051). Hver region skal kontrollere minimum 5 kursholdere innen sitt område hvert år. Slik kontroll kan tillegges kontrollører nevnt under punkt 2. Bedre forankring av faget i ledelsen i Statens vegvesen: Sak til etatsledermøte den Endelig vedtak ble i tråd med disse punktene, men det jobbes videre med avklaring. Ønske om ytterligere skjerping. Ny Vegsikkerhetsforskrift : o 6. Sikkerhetsinspeksjoner 4. ledd: Det skal etableres en ordning for sikkerhetsinspeksjoner av midlertidige vegarbeider. Forskriften gjelder i utgangspunkter kun for det transeuropeiske vegnettet i Norge (TEN-T), men Vegdirektoratet kan bestemme at dette også skal gjelde det øvrige riksvegnettet. Neste revisjon av håndbok 051 Vil følge samme modell som i f eks håndbok 048 Trafikksignalanlegg: Neste revisjon av håndbok 051 Sannsynlig oppstart om et par år (?) En arbeidsgruppe bør bestå av: Statens vegvesen (skilt- og vegmyndighet, byggherre) Kommuner Entreprenører Kursholdere Sammenslåing med en tilsvarende redusert utgave av hb 050 bør vurderes Viktig å få tilbakemeldinger på hva som bør endres i forhold til 2011-utgaven flere «skal»-krav nødvendig/ønskelig? Nytt nummersystem for vegvesenets håndbøker blir vurdert nå, med tanke på en mer logisk oppbygging. Allerede fra januar 2013? En ren samling normaler og en mer omfattende veileder 2

11 Fra 2013: De første godkjenningene begynner å utgå på dato!.. Hva trengs for å få forlenget godkjenningen? Hb051: For å beholde godkjenningen som kursforeleser vil det normalt bli satt krav om at: kursholder retter seg etter pålegg fra Vegdirektoratet, har holdt flere kurs i godkjenningsperioden (5 år), jevnlig har deltatt på oppfølging i regi av Vegdirektoratet, for eksempel på forelesermøter som holdes en gang i året. Godkjenning av kursholder gjelder for 5 år. Søknad om forlengelse av godkjenning sendes Vegdirektoratet senest 6 måneder før godkjenningen utløper. Synspunkter?

12 Revidert håndbok 051- viktige endringer Litt motivasjon før vi starter Revisjonsarbeidet Revisjonsarbeidet Revisjonsarbeidet ble påbegynt i 2009 Arbeidsgruppen besto av: Pål Hauge (Leder) Vegdirektoratet Ole Molstad Vegdirektoratet Ivar Berg Region øst Steinar Håvik Region vest Finn Iversen Region nord Bjørn Skaar Vegdirektoratet Marius Raddum Vegdirektoratet Hilde Staff Hagen Vegdirektoratet John Bjørnstad Olsen Region sør Bjørn Andersen Region midt Utkast ble klart i 2010 og ble sendt ut på høring Høringsrunden ga mange kommentarer og konsulent ble engasjert for å systematisere kommentarene Ragnar Nilsen Rambøll Håndbok 051 Håndboka har fått nytt navn Oppbygning av håndboka Håndboka inneholder både normalkrav, retningslinjer og veiledende stoff: Arbeid på og ved veg Krav og retningslinjer til varsling og sikring Håndboka har status som normal! 1

13 Endringer i forhold til 2006-utgaven: Krav til utførende virksomhet, ansvarshavende og stedsansvarlig. Krav til byggherres rolle (særlig Statens vegvesen) Krav om risikovurderinger som vedlegg til alle arbeidsvarslingsplaner. Krav til bruk av og innlevering/arkivering av loggbok. Presisering av når det kan (og ikke kan) brukes skilt med gulgrønn bunnfarge. Regler for tildekking av skilt, og bruk av oransje tape for skilt som ikke gjelder. Nye regler for bruk av midlertidig fartsgrense. Krav til kapasitetsvurderinger ved arbeid på veger med mye trafikk. Nye bestemmelser for skilt 560 Opplysningstavle Nye bestemmelser for trafikklyssignaler i forbindelse med vegarbeid Nye bestemmelser for bruk av manuell dirigering og bruk av ledebil Nye bestemmelser for sikringstiltak, særlig økt bruk av rekkverk som langsgående sikring Nye bestemmelser om kontroll. Nye krav til kurs, med økt kurslengde og mer detaljerte krav til innhold i kurs. En del nye eller endrede eksempler. Byggherres rolle Byggherres rolle og ansvar er presisert og bedre beskrevet i denne utgaven. Byggherreforskriften pålegger byggherre å samordne tiltak for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på arbeidsplassen, SHA-plan. Arbeidsvarslingsplanen er en del av SHA-planen og rutiner for oppfølging av planene er derfor en viktig HMS-oppgave Viktige definisjoner Viktige definisjoner forts. Utførende virksomhet Den virksomhet som ifølge godkjent arbeidsvarslingsplan har fått og påtatt seg ansvaret for at varsling og sikring til enhver tid er i samsvar med den godkjente planen og krav i håndbok 051. Ansvarshavende En eller flere navngitte person(er) hos utførende virksomhet, det vil si etat eller entreprenør, som har blitt tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse med arbeidet (etter skiltforskriften 33 nr. 3). Den ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2. Viktige definisjoner forts. Viktige definisjoner forts. Stedsansvarlig Person som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår, og som har kopi av arbeidsvarslingsplan, vedtak og eventuell annen dokumentasjon, og som er ansvarlig for at varsling og sikring til enhver tid er i tråd med arbeidsvarslingsplanen. Skal varsle ansvarshavende hvis det oppstår forhold som ikke kan løses på arbeidsstedet. Risikovurdering En vurdering av hva som kan gå galt og hvilke konsekvenser det har, hva som kan gjøres for å hindre at det går galt og hvordan en kan redusere konsekvensene dersom noe skjer. I forbindelse med utarbeidelse av arbeidsvarslingsplan skal det utføres en risikovurdering. Dette er et normalkrav! 2

14 Loggbok Planlegging og gjennomføring Utførende skal føre loggbok. Loggboka skal sendes skiltmyndigheten når vegarbeidet avsluttes. Det kan settes krav om hyppigere innsending av loggbok for langvarige arbeider Skiltmyndigheten skal kontrollere at loggbok sendes inn og sørge for at loggboka arkiveres. Dette er normalkrav! Hvilken bakgrunnsfarge skal jeg bruke når? Tildekking/endring av skilt Tildekking/endring av skilt forts. Tildekking/endring av skilt forts. 3

15 Tildekking/endring av skilt forts. Tildekking/endring av skilt forts. Eksempler skilt som ikke kan endres med bruk av tape: Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Behovet for å senke fartsgrensen skal vurderes ut fra hensynet til sikkerhet for arbeidere og trafikanter Fartsgrensen skal ikke settes lavere enn det som er nødvendig for å opprettholde akseptabel sikkerhet I perioder hvor trafikken kan gå som normalt skal fartsgrensen økes eller skiltene fjernes For å få god effekt bør andre fartsdempende tiltak vurderes, f.eks innsnevring Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Ved særskilt fartsgrense skal det fortrinnsvis benyttes 70, 50 eller 30 km/t. 60 km/t kan benyttes inn mot signalanlegg og på veger hvor ordinær fartsgrense eller fartsnivå før vegarbeid er 70 km/t Alle fartsgrenser skal bare benyttes hvis en risikovurdering viser at dette gir vesentlig bedre sikkerhet Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Særskilt fartsgrense som markerer at det foregår vegarbeid på strekningen og at sikkerheten er redusert på grunn av manglende rekkverk, lagring av maskiner og utstyr like utenfor vegbanen og lignende. Hastighetsnivå over 80 km/t supplere med fartsdempende tiltak som for eksempel tett plasserte hindermarkeringer Bør fjernes når vegarbeidet har kommet så langt at vegens fremstår som sikrere enn tilstøtende strekninger uten særskilt fartsgrense Strekning ikke over 5 km 4

16 Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Kan benyttes inn mot midlertidige trafikksignalanlegg over en strekning på minst 300 m Ved fare for kø bør lengre strekninger vurderes Det kan benyttes annen fartsgrense i motsatt retning Kan benyttes på veger hvor ordinær fartsgrense eller fartsnivå før vegarbeid er 70 km/t Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Kortere strekninger hvor geometri, vegdekke eller sikringstiltak er så dårlige at høyere hastighet er uforsvarlig Benyttes i perioder av døgnet når arbeidsmaskiner ofte befinner seg i eller meget nær kjørebanen, eller når ubeskyttede arbeidere oppholder seg inntil 3 m fra kjørebanen (bør heves til 70 km/t når det ikke pågår aktivitet) Bør benyttes visuelle fartsdempende tiltak Ikke lengre enn 1 km Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Benyttes på kortere strekninger enn 300 m og i korte perioder når det pågår arbeid som medfører at arbeiderne må oppholde seg nær inntil eller i kjørebanen. Kan unntaksvis benyttes på korte strekninger når anleggsvirksomhet ikke gjør det mulig å opprettholde en vegstandard hvor en høyere fartsgrense er forsvarlig Skal alltid benyttes i kombinasjon med fartsdempende tiltak Sjekk kapasitet! Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Forvarsel Dersom midl. fartsgrense er mer enn 20 km/t lavere enn fartsnivået bør det forvarsles Dersom den midl. fartsgrensen ikke er vesentlig lavere enn fartsnivået, kan forvarslet sløyfes. Avstanden mellom skiltene skal ikke være mindre enn 150 m xxx m Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Ny fartsgrense Der den nye midl. fartsgrense skal begynne å gjelde, skal skilt 362 med gulgrønn bunnfarge settes opp på begge sider av vegen Større skiltstørrelser enn det som er vanlig på strekningen kan benyttes Gjentak Midl. fartsgrense skal gjentas med maksimalt 250 m avstand. Plasseres på høyre side av vegen. På flerfeltsveger plasseres gjentak på begge sider av kjørebanen Bør gjentas etter kryss Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Oppheving av midl. fartsgrense Dersom strekningen etter arbeidsområdet skal ha generell fartsgrense på 80 km/t skal skilt 364 benyttes. I alle andre tilfeller skal skilt 362 med hvit bunnfarge og fartsgrensen for den videre vegstrekningen benyttes 5

17 Nye regler for bruk av midlertidige fartsgrenser Forhold som skal vurderes ved midlertidig nedsetting av fartsgrense: Foregår det arbeid i vegbanen og i så fall hvor nær passerer kjøretøy arbeiderne eller arbeidsmaskiner? Hvilke hastighetsnivå tilsier omkjøringsveger, sideforskyvninger eller andre linjeføringer? Fare for steinsprut eller glatt dekke mv? Er det økt fare for utforkjøringer på grunn av manglende rekkverk, ubeskyttede sidehinder (maskiner), høydeforskjeller mv? Generelle krav til fremkommelighet I ny håndbok er hensynet til fremkommelighet presisert. Krav til kapasitetsvurderinger ved arbeid på veger med mye trafikk Generelle krav til fremkommelighet I ny håndbok er hensynet til fremkommelighet presisert. Krav til kapasitetsvurderinger ved arbeid på veger med mye trafikk Kjørefeltbredder Nye bestemmelser for 560-skilt Det er anledning til å navngi vegmyndigheten på skiltet. Dette skal være så kort som mulig for eksempel Statens vegvesen eller Østfold fylkeskommune Midlertidige trafikksignalanlegg Dersom det benyttes signalanlegg for å regulere kryssende trafikkstrømmer, skal anlegget ha trelyshode for alle tilfarter og fungere på samme måte som et ordinært og permanent signalanlegg Dersom det benyttes midlertidige signalanlegg for fotgjengere, skal anlegget tilfredsstille de samme krav som permanente anlegg av samme type. Vedtak for midlertidige trafikksignalanlegg skal treffes av person med god kompetanse i signalregulering utpekt av regionvegkontoret 6

18 Manuell trafikkdirigering Personer som foretar manuell trafikkdirigering skal kunne kommunisere med trafikantene på norsk En person kan ikke dirigere trafikken manuelt i mer enn to timer av gangen uten pause. Ved manuell trafikkdirigering skal fartsgrensen være maksimalt 50 km/t Ledebil Bestemmelser i nye håndbok 051 erstatter tidligere retningslinjer gitt i NA-rundskriv 2006/14 Det er gitt krav både til selve ledebilen og bruken av ledebilen, se s i H051 Tversgående sikring Krav til og definisjon av buffersone. Buffersone: Strekning mellom tversgående sikring og området som skal sikres. Ved påkjøring av tversgående sikring vil denne forskyves inn i buffersonen, og det skal derfor ikke befinne seg personer, utstyr eller annet som kan skades eller skade i denne sonen Tversgående sikring Tversgående sikring kan være Kjøretøy plassert på stedet Utstyr spesielt utviklet for å være tversgående sikring, ofte energiabsorberende Kjøretøy påmontert energiabsorberende utstyr Buffersonen Energiabsorberende sikring 7

19 Langsgående sikring Følgende punkter er behandlet i den nye håndboka ifm langsgående sikring: Risikovurdering Anvendelse Krav til rekkverk Veiledende regler for bruk av rekkverk (anbefalinger) Sikkerhetssone Faremomenter i sikkerhetssonen Spesielle regler for sikring av vegarbeidere Spesielle regler for beskyttelse av myke trafikanter Spesielle regler ved fjerning av eksisterende rekkverk Langsgående sikring Langsgående sikring Rekkverksender skal avsluttes i henhold til reglene i håndbok 231 Rekkverk Rekkverksender skal avsluttes i henhold til reglene i håndbok 231 Rekkverk Langsgående sikring Forenklet beregning av sikkerhetssone i forhold til Hb 231 forutsatt forholdsvis slak veg og flatt sideterreng: (Sikkerhetssone: Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger e.l. Innenfor sikkerhetssonen må faremomenter enten fjernes, byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute. Sikkerhetssonen måles fra kjørebanekant (hvit stripe)). Kontroll Skiltmyndighetskontroll (med hjemmel i skiltforskriftens kap. 14) Trafikksikkerhetsrevisjoner og inspeksjoner Byggherrekontroll Skjema / sjekkliste for kontroll ligger på Ved fartsgrense over 80 km/t, skal Hb 231 legges til grunn for beregning av sikkerhetssonen. 8

20 Kontroll Undervisning Utvidelse av kursopplegget for arbeidsvarsling 9

21 Bakgrunn Samling for kursholdere 17. nov 2011 Venche Reklev Plan og trafikkseksjonen Region midt Bestilling fra ledelsen om å etablere eget kursopplegg Fokus på rollen som vegeier og vedlikeholdsansvarlig Hva er SVV sine hovedoppgaver i planleggingen Hva må vi som etat kreve av nivå på varsling og sikring Samarbeid Venche Reklev, Region Midt 23 kurs gjennomført 322 fra Region sør +? Region midt Arvid Løver, Region Sør Gode tilbakemeldinger Alle har bestått eksamen Nådd målet Emne Tid Merknader Introduksjon 00:10 Lover og regler 00:30 Vegtrafikkloven, BH forskriften Skiltforskriftens kap 14 00:45 Spesielle bestemmelser for arbeid på veg Grave og arbeidstillatelse 00:15 Utarbeidelse, godkjenning og kontroll 01:00 gjennomgang av rutiner av arbeidsvarslingsplaner Risikovurderinger 00:45 Hensikt med ulike typer sikring 01:45 farevarsling, info, regulering, leding... Krav til varslingsutstyr 01:00 tekniske krav, oppsett Virkemåte for ulike typer sikring 02:00 langsgående Krav til arbeidsstedet 01:00 belysning, plassering av rigg, varelager, parkeri... Fremkommelighet for alle 00:30 kollektiv, gående, syklende, universiell u Stans av trafikk 00:15 opptreden Føring av loggbok 00:20 Kontroll og sanksjoner 01:00 O P P L Æ R I N G S P L A N Fokus: Rapport (temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid) Kunnskap, holdninger, kultur Nytt fra HB Kontroller Gruppeoppgaver Oppsummering etter hvert kapittel Repitisjon Mye bilder og eksempler Konkret fremover Evaluering etter kursene 1

22 Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid Trafikantskikkerhet Myke trafikanter Avkjørsler, belysning, fjerne vegoppmerking, samspill Spm fra denne i gruppeoppgaver Mange blir overasket Kunnskap, holdninger, kultur for arbeidsvarsling Arbeidsvarsling koster penger og tar tid, men det bidrar til å redde liv Viser til rapporten og ulykkestall gjør inntrykk Fokus Nytt i hb 051 Kontroller Skiller mer på varsling og sikring Mer fokus på sikring Trafikantsikkerhet Risikovurderinger Byggherre Bruk av fartsgrenser Kontroll/oppfølging Hvem, hvorfor, hvordan Opplæring Eksempler diskusjoner Få byggherre til å ta kontroller Sanksjoner Effektivt Kontroll fv 812 2

23 Gruppeoppgaver Setter av godt med tid Diskuterer i plenum Positive tilbakemeldinger God måte å lære på Hvordan vil du varsle og sikre dette området? a) ved 50 km/t? b) ved 70 km/t? Forutsetninger: ÅDT 6000 Oppgave 5 Oppsummering: Myke trafikanter ofte svært utsatt. Disse skal ivaretas! 70 km/t Trenger man AV-plan? Generell? Skilt? Bufferbil? Type? Belysning, avkjørsler, bedre AVplaner, kontroller/oppfølging, optisk ledning, mer fukus på sikring Bedre samspill mellom byggherre, skiltmyndighet og entreprenør. 3

24 Vegarbeid er all type arbeid som foregår på veg og innenfor sikkerhetssonen Ta faget på alvor, kunnskap, gode holdninger Riktig varsling og sikring bidrar til å redde liv! Oppsummering Oppsummering Varsling Varsling = gir ingen fysisk sikring skilt, vegoppmerking, markeringsutstyr 110 skilt først og øverst Fartsgrenser skiltes på begge sider ved innføring Opplysningstavla (560): korte, viktige budskap Plassering: 2,2 meter. Utsiden av rekkverk. Feil vegmerking Fjernes!! Folieklasse 3 Størrelse MS (4 feltsveger: SS) Fremover: Mer oppfølging fra byggherre Bedre kunnskap Holdninger og kultur Lavere terskel for å gjennomføre kontroll Vernerunden Alltid tema på byggemøter (loggbøker) Tilpasse kursmalen til hver region (eller person som skal ha kurset) UT!! 4

25 Kunnskap og viten man får ved egne opplevelser: Hva betyr det for oss som kursholdere? Deltakernes ulikheter i forhold til: Erfaring, kunnskap, miljø, holdning, alder, kjønn, yrkesbakgrunn, funksjon, m.v. Vegdirektoratets samling for kursholdere Torsdag 17. november 2011 Hva betyr det for den enkelte deltaker? Kursholdernes ulikheter i forhold til: Erfaring, kunnskap, miljø, holdning, alder, kjønn, yrkesbakgrunn, funksjon, m.v. Euroconsult AS Euroconsult AS Hvilke moment er viktigst for en god læreprosess? Bransjerelaterte forhold Kursholder Planlegging og gjennomføring Evaluering og forandring Planlegging og utvikling Sammensetning av deltakere Kursinnhold for Kurs 2: Ansvarshavende, Skissert i Håndbok 051 Kvaliteten på Antall deltakere kurslokale Hvordan gjennomføres Kurs 2? Presentasjon (PP) Diskusjon/spørsmål Individuelle oppgaver Gruppeoppgaver og presentasjon av disse Individuell oppgave Kurs 2: Ansvarshavende Hva betyr: 1) sikkerhet for arbeider? 2) sikkerhet for trafikant? Hvilke konsekvenser kan mangelfull og/eller feil arbeidsvarsling få? Hva er en ansvarshavende? Hva er en stedsansvarlig? Hva er forskjellen på en buffersone og en sikkerhetssone? Hva er: 1) Varsling? 2) Sikring? Hvilket ansvar har DU i forhold til Arbeidsvarsling? Hvem kan godkjenne et forslag til Arbeidsvarslingsplan? Euroconsult AS Euroconsult AS 1

26 timer mere riktig gjennomføringstid Kommunikasjon som verktøy Bruke HB 051 bevisst i undervisning Aktive deltakere Diskusjon og individuelle oppgaver Varierende kunnskap/erfaring en utfordring Forståelse gir kunnskap Risikovurdering et viktig verktøy Dokumentasjon av kunnskaper Evaluering gir grunnlag til forbedring Skiltmyndigheten og TS revisjon Økende antall kursholdere; fordel eller ulempe? Utvikling av kurset; hvilke forventninger har kursholdere og Vegdirektoratet? Oppfølgning struktur Individuelle forskjeller Euroconsult AS Euroconsult AS Kontroll og kvalitetssikring av kursholdere (Kvalitetssikring uten kvalitetsstyring???) Tiltak i forhold til standard: Personlig kompetanse, rutiner for utførelse av prosess, kontroll for rutiner, ekstern vurdering Kundefokus, lederskap, personlig engasjement, prosessorientering, systemtankegang, kontinuerlig forbedring, faktabaserte beslutninger Euroconsult AS 2

27 ARBEID PÅ OG VED VEG KONTROLL AV ARBEIDS- VARSLING RAGNAR H. NILSEN RAMBØLL HYPOTESE FØR SISTE REVISJON AV HÅNDBOK 051: Mer kontroll er nødvendig for å bedre kvaliteten på arbeidsvarslingen, gjerne kombinert med mer effektive sanksjoner. ULIKE TYPER KONTROLLER AV ARBEIDSVARSLING PÅ VEG Egenkontroll hos entreprenør (jf krav i 051 og evt i godkjent arbeidsvarslingsplan) Byggherrekontroll (jf byggherreforskriften) Skiltmyndighetskontroll (jf skiltforskriften) Trafikksikkerhetsrevisjon og inspeksjon Behov for sjekklister og instruksjoner? ENTREPRENØRENS EGENKONTROLL Hvor mange entreprenører har egne HMS-rutiner eller -bestemmelser om egenkontroll av arbeidsvarsling? Hvor mange prosjekter hvor Statens vegvesen er byggherre, har egne kontraktbestemmelser om entreprenørens egenkontroll av arbeidsvarsling? Hvor mange godkjente arbeidsvarslingsplaner har egne krav fra skiltmyndighet om egenkontroll av arbeidsvarsling? Hvis egenkontroll ikke etterspørres, blir den heller ikke utført. BYGGHERREKONTROLL Ny byggherreforskrift pålegger byggherre større ansvar for arbeidersikkerhet og annen sikkerhet i både prosjekterings- og anleggsfase. Det skal utarbeides en SHA-plan, og arbeidsvarslingsplanen må være en del av denne. SHA-plan (og arbeidsvarslingsplan) skal følges opp jevnlig på byggemøter. Statens vegvesens byggherrefolk må lære seg mye mer om arbeidsvarsling og følge opp dette i praksis, både i tilbuds- og anleggsfase. Hva med andre byggherrer? (SKILT)MYNDIGHETSKONTROLL Bare skiltmyndighet kan benytte alle sanksjoner nevnt i skiltforskriften kapitel 14: stans av arbeid, nekting av ansvarsrett Skiltmyndighet kontrollerer om plan finnes, om den er relevant og om den følges. Skiltmyndighet vil i liten grad kunne vurdere om den godkjente planen er god nok. Skiltmyndighet har i praksis alt for lite tid til kontroller. Skiltmyndighet kan/skal opptre uavhengig av byggherre, men et samarbeid kan være gunstig. 1

28 TRAFIKKSIKKERHETSINSPEKSJON OG -REVISJON Skal alltid ledes av en godkjent TS-revisor på oppdrag fra en bestiller, som det skal leveres rapport til. Bestiller avgjør oppfølging av rapport. Revisjon: av plan i planleggingsfasen Inspeksjon: av ferdig veg (arbeidsområdet) Arbeidsvarsling er spesiell: flere aktører, også eksterne meget kort plan- og plangodkjenningsfase anleggsområdet endres stadig TRAFIKKSIKKERHETSINSPEKSJON OG REVISJON AV ARBEIDSVARSLING - FORSLAG Revisjon bør omfatte alt arbeid med å utarbeide og godkjenne arbeidsvarslingsplanen, og må ofte utføres etter at plan er godkjent: Er den godkjente planen god nok, eventuelt hvorfor er den ikke god nok? Både byggherre, entreprenør og myndighet sin innsats må kunne vurderes, for å finne ut hva som bør gjøres bedre. Inspeksjon skal primært sjekke om godkjent plan og 051 følges, men også om trafikksikkerheten er god nok (om godkjent plan er god nok). Inspeksjon gir grunnlag for bedre revisjon. Rapport bør også vurdere behov for revisjon av 051. AVGRENSNING AV TS-INSPEKSJON/ -REVISJON AV ARBEIDSVARSLING Hvem skal være bestiller, og skal inspeksjon/- revisjon avgrenses? En nøytral TS-revisor kan best vurdere alle forhold i forbindelse med arbeidsvarsling, og påpeke forhold som andre kontroller ikke kan eller vil engasjere seg i. Dette innebærer at også eksterne aktører vurderes. Arbeidsvarsling er spesiell fordi ansvar for skilting overføres fra veg-/skiltmyndighet til entreprenør. UTKAST TIL HÅNDBOK FOR TS-REVISJON/ -INSPEKSJON AV ARBEIDSVARSLING Mange sjekklister: Støtte til TS-revisorer som må beherske et meget bredt og spesielt fagfelt, brukes bare etter behov. Behov for en bedre liste for oppsummering. Skal også kunne brukes ved egen-, byggherreog myndighetskontroll. En del prinsipielle innvendinger mot at rev-/inspikke bare er en intern vegvesenprosedyre. Arbeidsvarsling har også eksterne byggherrer, slik at vegvesenet av og til bare er skiltmyndighet. MINE ANBEFALINGER Det er behov for sjekklister som frivillig kan brukes ved alle former for kontroll av arbeidsvarsling. TS-revisjon og inspeksjon av arbeidsvarsling vil være kontrollenes Rolls Royce, og vil/kan ikke få stort omfang, men kan avdekke grunnleggende feil. Det er viktigere å øke omfang og kvalitet av egen-, byggherre- og myndighetskontroll. Kontroller har ikke som formål å ta noen, men å forbedre sikkerheten, og er en viktig metode for å lære, og for å forbedre arbeidet hos alle som har arbeidsvarslingsansvar. 2

29 Skjemaene: Eksempel 1

30 2