Kursholdersamling, Radisson Blue Scandinavia Oslo, 5. Des 2013

Transkript

1 Kursholdersamling, Radisson Blue Scandinavia Oslo, 5. Des 2013 HOVEDTEMA: Revisjon arbeidsvarslingskurs Agenda Tid Tema Hvem 0830 Kaffe, registrering Velkommen! Informasjon fra Vegdirektoratet Øystein Buran Morten Hafting / Øystein Buran 1000 Pause (m/ mat) Dagens kurssystem Revisjon arbeidsvarslingskurs Øystein Buran Øystein Buran 1130 Lunsj 1230 Innspill til revisjon, gruppearbeid Alle 1345 Pause 1400 Innspill til revisjon, gruppearbeid Alle 1450 Pause (m/ mat) 1500 Innspill til revisjon, oppsummering Alle 1530 Avslutning, tiden fremover Øystein Buran Side 1/13

2 Velkommen Vegdirektoratet ønsket velkommen og takket for at så mange deltok. Det ble gitt beskjed om at det ville bli sendt ut referat i etterkant av møtet. Her vil Vd også be om antall kurs avholdt i , og antall deltagere som har bestått. Vd ba også alle om å sjekke at kontaktinfo er oppdatert (se listen på vegvesen.no), og at de som holder kurs på andre språk enn norsk oppgir dette. Det skal lages en egen rad for dette i den offisielle kursholderoversikten. Informasjon fra Vegdirektoratet Ny jakke for trafikkdirigering Det er foreslått en utforming av jakke for manuell trafikkdirigering. Årsaken er at de minste jakkene ikke tilfredsstiller dagens krav til verneklasse 3. Benytter anledningen til å gjøre jakken enda «tydeligere». Fordeler med nye jakken: - skiller seg fortsatt godt ut fra annet verneutstyr - refleks på armene som viser håndbevegelser - den oransje fargen gir god kontrast mot snø - luftig og lett - ikke «hvite mansjetter» nederst på ermene Før ny jakke kan tas i bruk må Vegdirektoratet gi bestemmelser for dette. Dette vil skje etter at ny jakke er tilgjengelig (om ca. ett år) Følgende er tenkt om overgangen til ny jakke: - Innen 3 år (utgangen av 2016) skal dagens jakke fases ut - Ny jakke kan begynne å brukes når den er tilgjengelig. - jakkene kan brukes samtidig i overgangsperioden Side 2/13

3 Kompetanseheving i etaten Det er viktig med en kontinuerlig kompetanseheving i etaten. For å sikre dette gis det blant annet kurs for saksbehandlere. Kurset omhandler en rekke tema med fokus på et grunnlag som skal gi en enhetlig og kompetent behandling av søknader om arbeidsvarsling. Siden i fjor høst er det gjennomført 4 kurs for saksbehandlere av arbeidsvarsling. Kurset har en varighet på fire dager - 4 kurs er gjennomført - Kurset strekker seg over 4 dager personer har deltatt - Kommuner har vært invitert (fordeling 80/20 SVV/Kommune) - Det skal tilbys nye kurs i VD skal arrangere en konferanse for etatens ansatte neste år. Da det er en stund siden forrige arrangement, og et stort behov for etatens ansatte å møtes, er enne kun åpen for Statens vegvesen. Dersom det er behov for fagmøter oppfordrer VD regionene til å arrangere dette i samarbeid med kursholderne. VD stiller gjerne opp på slike arrangement. Det er også velkomment med nasjonale, faglige fora for kursholdere, og VD kan også her gjerne bidra hvis det tas initiativ. «Nyhetsbrev» og SFA Det har vært ønske om litt mer og fortløpende informasjon enn samlingen en gang i året og referatene fra SFA. Når det er viktige forhold kursholderne bør kjenne til vil Vegdirektoratet sende ut informasjon (sjekk at din epostadresse på er korrekt). Fra tid til annen vil det også bli sendt ut et «nyhetsbrev». Kvalitetssystem Kort presentasjon av det som er gjort med arbeidsvarsling i vegvesenets interne kvalitetssystem. Kvalitetssystemet er bl.a. bestemmende for hvordan ansatte i SVV skal utføre sine oppgaver. Foreløpig er det lagd et utkast til prosess for behandling av arbeidsvarslingsplaner. Prosesser innen arbeidsvarsling skal sikre en enhetlig og riktig behandling. Normal og veileder Det er bestemt at håndbok 051 skal deles i en del med normalbestemmelser og en veileder. Arbeidet er godt i gang, men blir ikke sluttført i Det viste seg at bare det «å dele håndboken i to» avstedkom en del merarbeid. Statens vegvesen er i ferd med å endre numrene på alle håndbøker. Dette arbeidet legger også noen føringer på arbeidet med normalbestemmelser og veileder. Noe av formålet med denne delingen er å tilgjengeliggjøre de kravene som stilles. Kursholderne vil få tilgang på både normalbestemmelser og veileder senest når den går ut på høring. Inntil annen beskjed gis gjelder HB 051 (2012-utgaven)! Side 3/13

4 Sentral Kontrollgruppe Arbeidsvarsling (SKA) Det skal være en regional kontrollør innen arbeidsvarsling i hver region. Pr i dag er det på plass en kontrollør i alle regioner. SKA består av de regionale kontrollørene og Vegdirektoratet. Gruppen hadde sitt første møte i høst. Hensikt med gruppen er bl.a. å: - være et samlingspunkt for kontrollørene - fange opp viktige behov, problemstillinger og løsninger - jobbe for en enhetlige og korrekte kontroller Både kontrollørene og gruppen skal gi viktige innspill og tilbakemeldinger til utførende, byggherre og skiltmyndighet. Sikring Vegdirektoratet ønsker å fokusere mer på sikring. Sikring og bruk av sikring i arbeidsvarslingssammenheng faller litt mellom «de to stolene» varsling og rekkverk til permanent bruk. (håndteres av to forskjellige miljø i Vegdirektoratet). I tillegg til å øke etatens kompetanse på bruk av sikring i forbindelse med arbeidsvarsling ønsker Vegdirektoratet å se nærmere på om reglene for sikring er gode nok. Er det for eksempel slik at det stilles krav som ekskluderer gode løsninger? Krav som er mer tilpasset permanent bruk? Det er viktig at dersom sikring brukes på en annen måte enn det den opprinnelig er godkjent for, skal dette skje i samråde med, og etter godkjennelse av, Vegdirektoratet. Dagens kurssystem Vegdirektoratet presiserer noen punkter fra gjeldende kurssystem: - Kravet til opplæring berøer - alle som utfører arbeid på riks- eller fylkesveg (kommunen kan stille egne krav) - Dagens kurs (0-3) - webutgaven av kurs 0 utgår inntil videre. Eventuelle utgaver av kurs 0 må godkjennes av Vd, og eksisterende utgaver må re-godkjennes innen 28/ kurs 1+2 kan spesialtilpasses (søkes Vd). Eventuelle spesialtilpassede utgaver av kurs 1/2 må godkjennes av Vd, og eksisterende utgaver må re-godkjennes innen 31/ verdt å nevne at Kurs 1 kan «ha fokus på den spesielle typen arbeid deltakerne vil utføre.» Fag- og timefordeling kan derfor betraktes som (sterkt) veiledende. Målgruppeorientert opplæring er alfa og omega i Bygge- og anleggsbransjen. Side 4/13

5 - kurs 3: minner om at man skal beherske norsk muntlig, og at førerkort Kl. B må være gyldig for at kursbeviset skal være gyldig. Minner også om at manuell dirigering kun skal foregå på strekninger med høyeste fartsgrense 50 km/t, og at fartsdempende tiltak skal settes inn dersom fartsnivået er høyere. - Kurstilsyn i 2013 erfaringer - gjennomført opp mot 10 tilsyn i Berørte kursholdere generelt fornøyde med tilsyn, - Vds erfaring er at kursholdere er gjennomgående profesjonelle og dyktige - Vd ser også utfordringer med varierte målgrupper, og at undervisning ikke nødvendigvis tar høyde for dette. - ulike rutiner er ikke alltid på plass (språkkontroll, førerkortkontroll, innmelding av planlagte kurs) - kurstilsyn vil fortsette i vi diskuterer hvorvidt Regionale Kontrollører skal ha dette som en del av sine arbeidsoppgaver - Rutiner for kursholdere - kurs skal holdes på bakgrunn av en jevn og forutsigbar etterspørsel - det vil i mye større grad enn før følges opp at kurs planlegges og meldes inn. Vd ser på hvilke løsninger som kan legge til rette for dette, og om dagens krav er fordelaktige (4 uker før kurs) - Vd minner om at man må praktisere sin godkjenning (holde kurs) for å beholde godkjenning - Vd vil be om antall kurs avholdt i , og antall deltagere som har bestått. Eget skjema/innmeldingsmulighet for dette kommer - Arbeid innenfor dagens rammer fremover - Vd har bedt IKT i SVV om å komme med en løsning som enkelt kan gjøre at kurs kan forhåndsmeldes, samt rapporteres når utført - Kursholdegodkjenningen - til sist ble det sagt at Vd nå har startet med å skjerpe oppfølgingen av krav til kursholdere. Vd har blant annet begynt å gi pålegg for brudd på bestemmelsene i HB051. Dette får berørte kursholdere skriftlig beskjed om. - ved gjentatte brudd, eller ved alvorlige brudd, vurderer vi å frata godkjenning, evt. ikke re-godkjenne - det kan også gis midlertidige fornyelser under gitte forutsetninger Fra salen - Skal det være et krav at kursholdere har hatt sitt daglige virke ute på vegen? o VD: nei, men vi vil se på hvilke krav det kan være nyttig å stille ved senere anledninger - Kjørekort fra Europa er gyldige i Norge ergo gyldig grunnlag mht arbeidsvarsling. Side 5/13

6 - Dersom en person mister sertifikatet skal vedkommende få annullert godkjenning som manuell dirigent? Evt hvor er hjemmelsgrunnlaget til å annullere godkjenningen? o VD: Kravet ( på side 109) er at man skal ha det, så den saken er grei. - Kurs med 5 års gyldighet må tas i sin helhet på nytt etter fem år så fremt Vegdirektoratet ikke kommer med nye bestemmelser. Dette søkes blant annet løst ved å lage et nytt kursopplegg for manuell dirigering. - Er det riktig at de regionale kontrollørene skal føre tilsyn med kursholdere? Viktigere at tilsyn utføres av kompetente personer enn at det må være regionale kontrollører (dette utelukker ikke at den regionale kontrolløren er kompetent). - På den årlige kursholdersamlingen bør det gis en oppsummering av sentrale moment fra de regionale kontrollene. - Inntil nytt kurssystem er på plass må Vegdirektoratet komme med klare bestemmelser for innmelding av kurs. I prinsippet skal kurs meldes inn i god tid før gjennomføring. Vegdirektoratet bør kreve at alle kurs skal meldes selv om det gjennomføres på kort varsel. Revisjon arbeidsvarslingskurs, innledning Vegdirektoratet presenterer sine tanker om det fremtidige kursopplegget: - Bakgrunn: rapporter og analyser - Vd viser til «Temaanalyse av trafikkulykker i tilknytning til vegarbeid» ( og rapport fra Statens havarikommisjon ( - Vd poengterer det løpende ansvaret SVV har for at tryggheten til de vegfarende sikres, og vi tar spesielt på alvor slike rapporter og tilrådinger. - det er sterkt anbefalt å knytte slike dokumenter opp til undervisningen Skandinavisk samarbeidsprosjekt - SVV er i dag med i et prosjekt med bl.a. Trafikverket i Sverige: Skandinavisk Infrastrukturkompetanse (SIK) - Her står blant annet vegarbeiderens kompetanse sentralt: hvordan sørge for at vi har kompetente vegarbeidere som ivaretar sikkerheten for alle ved arbeid på veg? -Prosjektet jobber også med å bryte ned grensehindre: gjøre det enklere for f.eks. utenlandsk anleggspersonell å arbeide i Norge - det vil komme en avklaring i neste SFA (januar) på om utenlandske kurs skal godtas av SVV inntil videre skal hver enkelt vegarbeider/gjennomførte kurs vurderes individuelt av Vd Våre ambisjoner - Vi ønsker å bevege oss mot den kompetente vegarbeideren. Hun skal -vite hva som er de relevante regler for arbeid på veg -kunne utføre oppgaver som å vurdere risiko og bruke tiltakene varsling og sikring -handle, dvs. faktisk utføre det hun vet og kan. Side 6/13

7 - Det er opp til SVV, som vegeier og myndighet, å definere hva dette er, i samarbeid med andre aktører (kursholdere, entreprenører) Mulig verktøy - vi kan utvikle læreplaner, en mer detaljert oversikt over hva man minimum skal ha lært ved gjennomført kurs - vi kan teste oppnådd kompetanse ved uavhengig testing og bevisutstedelse - vi kan legge til rette for at kursholderne har den ballasten de trenger for å oppnå ønsket læringseffekt - SVV oppfordrer kursholdere til å arrangere faglige fora. Vd kan bistå ved behov. - som et eksempel på hvordan en del av en læreplan kan se ut: - en vegarbeider skal - vite hva som skjer med trafikantens forståelse hvis det er for mange skilt på en vegarbeidsplass - klare å vurdere risikoen som er forbundet med vegarbeid på bussholdeplass i nærheten av skole - samtidig ønsker vi å kunne teste om slik kompetanse er oppnådd - et eksempel på dette kan være å plassere fem feil i et vegmiljø på en data, og se om kursdeltagere klarer å identifisere risiko. - vi kan også utvikle spørsmål som tester om kursdeltager er ansvarsfull og har holdninger som vil bidra til sikker adferd på vegen - spesielt aktuelt for ansvarshavende? Fremover - Kravene i HB051 står som de er i god tid fremover, noen små justeringer kan komme raskt - Bl.a. noen presiseringer omkring kurs, som har kommet i SFA-møter og under kursholdersamlinger, skal samles skriftlig som et vedlegg til HB051 - Kurs 3 vil trolig være gjenstand for utvidede krav relativt raskt - vi ser på en type ordning med re-sertifisering for å bli godkjent kursholder for kurs 3 - kan samtidig være en ordning som godkjenner nye kursholdere for kurs 3 - kurs 3 vil trolig være gjenstand flere ønskede endringer utover i 2014, samtidig som vi får brukt en del av våre idéer i denne prosessen Side 7/13

8 Innspill til revisjon, gruppearbeid Vegdirektoratet samlet inn alle svarskjemaene, men har ikke rukket å behandle alle. Det som presenteres her er, foruten spørsmålene, et utsnitt av diskusjonen. 1. I dag skal det undervises i arbeidsvarsling etter fag- og timefordeling for de enkelte kurs. Det vil si f.eks. 15 min om «personlig sikkerhet» på kurs 1 (HB051). I fremtiden ønsker Vegdirektoratet å beskrive innholdet i undervisning i mer detalj. Dette kan være i form av en læreplan. Hvis du tenker på kursholdere generelt, hva tror du kan være fordeler med mer detaljerte krav om hva det skal undervises i? Hva tror du kan være ulemper med mer detaljerte krav? Noen moment mht fordeler med mer detaljerte krav. - Gjøre undervisningen mer lik uavhengig av kursholder - Gi kursholderne mer trygghet for at de er innom det de skal, riktige ting, riktig mengde. - Gi mer ensartede kurs - Gjør det enklere å lage gode kurs. - Detaljerte krav som f.eks. en læreplan bør lede til et krav om at den enkelte kursholder skal levere en undervisningsplan som igjen er en kvalitetssikring og krever at kursholder må sette seg inn i ting - Er kravene og læreplanen kjent kan deltakere forberede seg til kurset - Mulighet for modulbasert opplæring - Med et detaljert pensum vil kanskje ikke kursholderne tviholde så hardt på egne opplegg - Legger til rette for modulbasert opplæring - Letter å oppdatere seg. - Lettere å kontrollere. - Lettere å diskutere problemstillinger. - Lettere å lage videoer og annet undervisningsmateriell - Dersom det kommer klare kompetansekrav vil det komme tilbydere av kursmateriell. - Noen momenter mht ulemper med mer detaljerte krav. - Kursene blir for like og liten mulighet for tilpasning til ulike grupper - Viktig å ta hensyn til målgruppen kunne justere og fokusere på faremomentene til kundegruppen - Viktig å ha mulighet til dialog med kursdeltakere for å treffe målgruppen. - Kursopplegg materiell er etterspurt. Usikker på hvordan dette skal håndteres. - Side 8/13

9 2. I fremtiden ser vi for oss at det er Statens vegvesen som administrerer testing og godkjenning av kursdeltagere. Det vil si at vi både lager testene (f.eks. spørsmålsbank), men også gjennomfører testingen og utsteder kursbevis. (Det ligner litt på hvordan føreropplæringen er lagt opp i dag. Trafikkskoler underviser, Statens vegvesen tester og utsteder førerkort) Hvilke fordeler ser du ved slike løsninger? Hvilke ulemper ser du ved slike løsninger? Noen innspill mht fordeler ved at SVV administrerer testing og godkjenning: - Kursholder slipper å håndtere arkivering - Det vil øke kvaliteten på kursholdere - Kan lære av systemet med trafikkskolen. - Sentralt register, bra. - Mer likebehandling, mindre far for kompisgodkjenning - Lettere å kontrollere godkjenninger - Se hvordan det gjøres med ADR, undervisning og opplegg - Mindre makt til kursholdere - Større strykprosent. - Bedre kvalitet, kursholder må skjerpe seg. - Dropper test på kurs mer tid til undervisning. - Enklere å håndtere mistet kort. - Noen innspill mht ulemper ved at SVV administrerer testing og godkjenning: - Ingen fordeler. - Mer tidkrevende for deltakerne, dårligere service tar lengre tid å få bevis. - Problem for de med lese- og skrivevansker - Flere kostnader, blir merkostbart å få kursbevis. - Unødvendig byråkrati - Vil man klare å håndtere ventetider, store krav til at systemet må fungere. - Krever mye av systemet som skal håndtere vis av mennesker. - Fare for at det blir større avstand mellom SVV og kursholder. - Hvilke krav skal det stilles til kursholdere? - Hvordan håndtere kvaliteten på kursholder. - Er det den som stryker flest eller færrest som er best kursholder? Side 9/13

10 3. I dag er det Vegdirektoratet/NTNU som tilbyr kurset for å bli godkjent kursholder i arbeidsvarsling. Hva synes du var bra med dette kurset? Hva synes du var mindre bra? Eller manglet? Noen innspill mht hva som var bra ved kurset: - Sjekk evalueringen fra 2012 og evt tidligere evalueringer - Bra det var et kurs. - Bedre med en læreplan enn kurs og at kurs utdyper detaljene. - Gruppeoppgavene - Ok lengde - Grei testing av basiskunnskap Noen innspill mht hva som var mindre bra ved kurset: - Kurset hadde lite relevans for det man går gjennom på kurs. - Akademiske krav kanskje litt lite relevant. - For dårlig kompetanse på foredragsholdere, - For mye fokus på enkelte feil. - For lite praktiske øvelser timer undervisning kun en time til manuell dirigering alt for lite - For lite om personlig sikkerhet og forståelse for dette. - Alt for lite pedagogikk. - Brukte for mye tid på det som er minst relevant en dag med matematikk. - Manglet trafikkpsykologi. - For lite fokus på varslingsplanene, dette bør også ha fokus på kursene. Side 10/13

11 4a. Faget arbeidsvarsling inneholder mange, ulike temaer. For kursene 1, 2 og 3 samlet, hva synes du A. Kunne vært vektlagt mer? (strek under) B. Kunne vært vektlagt mindre? (strek gjennom) * Sikkerhet for arbeidere * Formelle prosedyrer * Sikkerhet for trafikanter * Fysiske lover i trafikken * Manuell dirigering * Lover og forskrifter * Skilting * Fremkommelighet * Lede-/følgebil * Sikring * Kapasitetsberegninger * Formålet med arbeidsvarsling * Ansvarsforhold (stedsansvarlig, ansvarshavende) * Universell utforming * Arbeidsvarslingsplaner, utfylling * Risikovurderinger * Kontroll og sanksjoner Noen kommentarer: - Alle kursene må få flere timer. - Mer forskjell på kurs 1 og 2, 2 bør ha mer fokus på det formelle. - Bør ha mer om byggherreforskriften - Personer på kurs2 er mer motivert enn på kurs1. - Mer vekt på å kjenne vegsystemet - Mye som er viktig så kursene blir ofte langt over 6 timer - Ønsker å bruke merr tid på planene og hvordan de er - Mer tid på personlig sikkerhet. - Vanskelig å formidle bruk av sikring på en god måte - Livredd for at kurs skal bli for lange. - Fokus på at risikovurderingen er en premiss for varsling og sikring! - Holdninger, ta ned skilt når det ikke jobbes. Ulv ulv!!! Side 11/13

12 4b. Faget arbeidsvarsling inneholder mange, ulike temaer. For kursene 1, 2 og 3 samlet, hva synes du er det C. Mest utfordrende å undervise i? (strek under) * Sikkerhet for arbeidere * Formelle prosedyrer * Sikkerhet for trafikanter * Fysiske lover i trafikken * Manuell dirigering * Lover og forskrifter * Skilting * Fremkommelighet * Lede-/følgebil * Sikring * Kapasitetsberegninger * Formålet med arbeidsvarsling * Ansvarsforhold (stedsansvarlig, ansvarshavende) * Universell utforming * Arbeidsvarslingsplaner, utfylling * Risikovurderinger * Kontroll og sanksjoner Noen kommentarer: - For stor forskjell på kompetanse innen SVV. - Vanskelig å undervise de som «skal bare», deres motivasjon for et 6 timers kurs er ikke høy. - Kursholderne må kunne det språket de underviser i, holder ikke med tolk.. - Risikovurdering utfordring. Hvordan skal man lære arbeiderne om risikovurdering, de er ikke involvert det er ansvarshavende eller en konsulent sin risikovurdering. - Å lære bort risikovurdering krever minimum en halv dag. - Bevegelig og kortvarig arbeid mange utfordringer. - TMA og krav til dette behandles veldig forskjellig utfordring! - Finn bedre metoder for opplæring i risikovurdering. Side 12/13

13 5. Kurs 3 for manuell trafikkdirigering har krav til 3 timer teori og 20 minutter praksis. Kurset bygger på kurs 1 eller 2. Synes du dette er tilstrekkelig opplæring for å bli en manuell trafikkdirigent? Begrunn svaret (Stikkord: Hva kunne det evt. vært mer/mindre av? Andre temaer? Praksisopplæringen? Hvem kan gi opplæringen?) Kommentarer: - Spesialisering, - Mer teori mer praksis. - Timeantall i teori er greit nok, men mer praksis og mer ledebilkjøring. - Maks antall deltakere på kurset 10 stk. - Lærlingordning, gå sammen med en erfaren etter kurset, så en test når lærlingen er blitt varm i trøya - Risikovurdering inn i praksis, mer tid til risikovurdering. - Mer om førstehjelp. - Holdninger, timefordeling nok hvile. - Vurdere personlig egnethet, ikke alle er egnet til denne typen arbeid - Mye å lære av andre profesjoner som f.eks. stillasbygger. - Teorikurs så kreves praksis f.eks. stillasbyggere. - Fadderordning, - Kurset er kun en innføring, sånn som med førerkort. Arbeidsgiver har et ansvar for at man får praksis. Kan sammenlignes med kjørekortets del B glattkjøring. - Bør det være to nivå? Enkle arbeid kontra motorveger som E6. Eller kan dette håndteres i en lærling/fadderordning. - Skiltmyndighetene må la kursholder teste på mer trafikkert veg. Bransjeforeningen for Trafikkregulerende Bedrifter (BTB) ved leder Finn Myrvold orienterte om bransjeforeningen og deres tanker rundt manuelldirigering generelt, utfordringer for bransjen, kurs mv. Vegdirektoratet er i dialog med BTB med hensyn til å ta frem en ny kursordning for manuelle dirigenter. Neste samling er berammet til 18. september i Oslo. Side 13/13