Statens vegvesen. Referat. Kursholdersamling arbeidsvarsling Møte nr: 1. Jf. signert deltagerliste. Ansvar / frist

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statens vegvesen. Referat. Kursholdersamling arbeidsvarsling 2015. Møte nr: 1. Jf. signert deltagerliste. Ansvar / frist"

Transkript

1 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: Kåre Mittet/Øystein Buran Saksbehandler/telefon: <Saksbehandlersnavn / tlf> Vår dato: Vår referanse: Kursholdersamling arbeidsvarsling 2015 Møte nr: 1 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi: Gardermoen Øystein Buran Jf. signert deltagerliste Fyll inn. Fyll inn. 1. Velkommen Øystein ønsker velkommen. Rekordmange deltagere i år, omtrent 115. Programmet for dagen er laget bl.a. med utgangspunkt i ønsker som ble sendt inn i forkant (på en invitasjon som gikk ut til alle kursholdere). Ellers går dagen også med til å samle erfaringer fra hverdagen til kursholdere, samt kartlegge litt hvem kursholderne er. Vegdirektoratet får hjelp av NTNU Samfunnsforskning til dette. 2. Informasjon fra Vegdirektoratet Morten Hafting forteller at det jobbes med hjemmelsgrunnlag for N301, og at håndboka revideres tematisk: nå «vedlegg 2: Opplæring». R310 er også moden for revisjon; nå endres krav til stoppspak og synlighetstøy. Nevner også V160 «Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak», samt noe misforhold mellom R511 og behov for bestemmelser for lavtrafikkerte tunneler. Sanksjoner i N301 revideres og presiseres, skal ut på høring internt i 2016.

2 2 Fremdrift for Elektronisk søknad arbeidsvarsling er avhengig av prosjekt på Veg- og transportavdelingen (VD) kalt «Veg- og trafikksøknader på nett». I dette prosjektet kjøres det nå en pilot på avkjørselssøknader. Arbeidsvarsling står som nummer to sammen med gravetillatelse, og forventes å starte opp våren Informerer om fraviksprosessen fra normalene: kan dette forenkles? Renata Torquato (VD) jobber med en ph. D. «Drivers speed choice at roadworks». Underveis i arbeidet publiseres det tre artikler som tilgjengeliggjortes for kursholdere. SVV tester også ut alternative måter å endre skilting ved vegarbeid på: RGB og væskefylte skilt. Evalueres på våren. VD ønsker gjerne en ny ulykkesanalyse. Nevner bl.a. dødsulykken på Romerriket hvor en 10 år gammel gutt omkom. Ellers er det en del nordisk samarbeid, rådgivning overfor eksterne og interne, samt kursing. 3. Kurs og kompetanse status Noen tall: 134 godkjente kursholdere, som gir kurs til opp i mot kursdeltagere årlig. Stor variasjon i årlig aktivitet: kursholdere har >200 kursdeltagere, 2-5 kursholdere >1000. Kontakten med kursholdere fra VDs side er mer eller mindre ukentlig (rådgivning, administrasjon). Det er gjennomført kurstilsyn i 2015 som gjør det nødvendig å presisere følgende: - minimumskravet til tidsbruk i N301 er klokketimer, og er eksl. (spise- )pauser - fag- og timefordeling er veiledende mht temaer, men ikke i så stor grad at man kan bruke f.eks. 45 min på «varsling» som er angitt til 90 minutter (kurs 1). - i fag- og timefordeling er f.eks. risikovurdering og trafikksikkerhet ikke eksplisitt nevnt, men å ta et kurs 1 uten å oppnå noe kompetanse i risikovurdering vil være mangelfullt. Kurset åpner opp for å kunne være stedsansvarlig, og da må man forvente at personen kan risikovurdere. Avvik på stedet tas med ansvarshavende. - Både stedsansvarlig og ansvarshavende har forøvrig et betydelig ansvar, jf. N301 s språk: alle på kurset må forstå det som gjennomgås. - Alle på kurs 1 og 2 må bestå en kort test som viser om innholdet er forstått. Består de ikke denne, så kan de ikke få kursbevis. Har de forstått dersom de ser på naboens svar? Har de forstått dersom de ikke skjønner språket som prøven gis på? Vet de hva som skal til for å bestå (antall rette)? Vet de hva konsekvensen er av å stryke? Stryker dere?

3 3 - kombinasjoner av kurs, som N301 ikke eksplisitt sier noe om: Er det forsvarlig å gjennomføre kurs 2 på en dag? Med pauser må man være der omtrent 14 timer. Starter man 0700, kan man da avslutte med en test nærmere kl 21. Det er ikke forsvarlig. For kurs 1 og 3 på samme dag: Først teori på ca. 10 timer, og så ut å dirigere trafikken for kanskje første gang kl på kvelden. Det er helt klart ikke forsvarlig. - diverse andre funn fra kurstilsyn: Sikring er vrient for mange. Samtidig håndterer noen dette veldig godt. Arbeidsvarsling kreves selv om det er «utrykning», uforutsette vegarbeid (som egentlig ikke er uforutsett), eller lignende (jf. bilberging, elektro, V&A) Man må ha kurs ved «vegarbeid». Hva er vegarbeid? Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring. Dersom skiltmyndigheten krever eller ville krevd arbeidsvarsling, så er det å forstå som «vegarbeid» etter N301. Stort sett de samme undervisningsmetoder. Lite gruppearbeid, øvelse osv. N301 brukes veldig ulikt. Noen aktive, andre viser den så vidt. Status på delrevisjonen av N301: - har lenge snakket om et sentral register hvor man kan registrere kursdeltagere. Det har 6-8 kursholdere testet ut den siste måneden, med positive erfaringer. I registeret kan man: registrere og søke opp kursdeltagere bestille opp felles kompetansebevis være et administrativt verktøy for dere og for oss publisere kurs på f.eks. egne nettsider Når vi har testet det ut en liten periode, vil vi ta en vurdering for om vi ønsker å innføre dette som en løsning for alle kursholdere. - kompetansekrav, viser til det som er vist på tidligere samlinger - Samtidig som det innføres kompetansekrav, vil vi i mye større grad enn før sørge for at kravene innfris. Dette gjør vi ved hjelp av kompetansetester (spørsmålstester og lignende). Dere må forvente at antallet som stryker på prøven kan øke. Vi ser på løsninger for å sørge for helt lik behandling på tvers av kursholdere mht kompetansetestene - Spørsmål fra salen om lærebok. VD tenker på det. Samtidig bør tydeligere kompetansekrav til de ulike kurs, og tilhørende kompetansetester, være tilstrekkelig for å utforme undervisningsopplegg som er dekkende. N301 er i dag læreboka, og det er denne deltagerne må lære seg å bruke.

4 4 4. Kursholdernes erfaringer. Innspill til utvikling av nye kurs for kursholdere NTNU Samfunnsforskning v/ Kristin Halvorsen forteller om hvem de er og hva de gjør for VD. Ønsker å kartlegge kursholdernes utfordringer. Legger opp til en ordsky Deler ut spørreskjema. Gir gruppeoppgave hvor det bes om utfordringer ved kursingen, og hvilke råd man ville gitt andre kursholdere. Alle svar henges opp på veggen. 5. Kontroll av arbeidsvarsling Torsten Larsen (RN) deler erfaringer fra sin hverdag som regional kontrollør arbeidsvarsling. Snakker om 1 Manglende risikovurdering 2 manglende plan 3 gyldig plan men feil utført 4 godkjent plan på feil grunnlag, mangelfullt skiltmyndighetsarbeid 5 betonggriser 6 plassering av skilt 7 plassering av 906

5 5 8 bruk av 906 riktig mht leding, markering og fartsdempende tiltak -Oppfordring til å fokusere på bruken av 906 -om kontrollregimet og samarbeidet med skiltmyndighet -forteller om fraviksregimet og kan/bør/skal -sikring: ender, forankring, plassering, arbeidsrom, undergraving av asfalt -innspill fra salen:-bildebank, liste over vanlige feil og mangler 6. Kursholdernes time Spørsmål 1: Kan de som ikke kan norsk få kurs 1? Folk som ikke forstår undervisningsspråket kan ikke delta på kurset, må evt. ha tolk. Salen: dele arbeiderkurs og stedsansvarlig for å løse det med språk. Spørsmål om synlighet: -sender rundskriv i på nyåret Spørsmål om hjelm - for dirigenter: svart bukse og caps+jakke. Caps av og heller bruke hjelm er veldig negativt, entreprenører krever hjelm. VD følger opp. Kommuner og arbeidsvarsling: Morten: arbeider med hjemmelsgrunnlag, N301 gjelder riks- og fylkesveger. Spørsmål: - 250m regel, når er dette opphevet? Fartsgrensen gjelder til ny beskjed er gitt. - 2-dagerskurs: ansvarshavende i avanserte prosjekt: skiltmyndigheten kan stille høyere krav. -om utenlandske som ikke kan lese vedtak: det er nok noen på arbeidsplassen som kan oversette. -risikovurderingsmetode, -VD klar over at risikovurderingsskjemaet er omvendt sammenlignet med standard metode -sanksjoner etter svensk modell? VD opptatt av at vi er skiltmyndighet, byggherre kan sanksjonere etter kontrakt, VD (myndighet) har tro på frataking av ansvarsrett. -korte stopp og bilberging: dokumentasjon, ber om mulighet til å bruke GPS i stedet for Hp/km. VD tar det med som innspill -Det er stor kapasitetsreserve hos kursholderne -Utfordringer med bruk av rekkverk skepsis til stålrekkverk på pukk og grus skepsis til halvering av arbeidsbredde-teori Orientering om bruk av VTI for å teste rekkverk i byområder ved hjelp av datasimuleringer. Om at rekkverk velges etter kalkulert risiko, dimensjoneres etter personbil stort sett.

6 6 Salen: ser mest avvik på innfesting. Om hjemmel N301: dekker alle offentlige veier Salen: hva med å feste rekkverk mer enn etter testingen Morten: alt som brukes og måten det brukes på skal være testet og godkjent, kan bruke etter godkjenning fra VD, viktig å få inn slike fravikssøknader slik at det kan lages generelle fravik Salen: miniguard i rundkjøring galskap hvis den ikke er festet rundt baut. -replikk fra salen; slik sikring må være deformerbar fordi den kan bli tverrgående i en rundkjøring på grunn av påkjøringsvinkel, ergo kan den definitivt ikke festes med bolter. VD og salen: risikovurderingen burde stoppet slik feil bruk Salen: installasjonsveiledningen må leses, fartsnivå også viktig. Salen: mye feil bruk av sikring som er farlig VD skal kun brukes etter godkjent da feil bruk kan være farlig, jf. n101 om utilsiktede konsekvenser ved feil bruk. Vel hjem.