INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA

Transkript

1 INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA DATO STED CIRKUS STYREROMMET MØTESTART 08:00 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Saksliste 46/2008 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra /2008 Drøfting - FONs rolle i fusjonsprosessen: faglige utfordringer og muligheter 48/2008 Prinsipper for fordeling av statsfinansierte PhD-stipend 49/2008 Prinsipper for fordeling av kvotestipend på PhD-nivå 50/2008 Revidert PhD-forskrift 51/2008 UMBs etiske retningslinjer 52/2008 Informasjon Prorektor for forskning informerer Ny forskningsdirektør 53/2008 Eventuelt Forskningsavdelingen informerer Lagring av primærdata nødvendig for uttelling i budsjettmodellen Møte om fagråd Forskningslederne informerer Forfall meldes til Åshild Ergon på e-post ashild.ergon@umb.no UMB, Åshild Ergon Rådgiver 1

2 FON-SAK NR: 46/2008 SAKSANSVARLIG OG SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Godkjenning av møtebok fra og saksliste for dagens møte Dokumenter: Vedlegg 1: Utkast til møtebok fra Forslag til vedtak 1. Møtebok fra godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes Ås, Åshild Ergon Rådgiver UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

3 VEDLEGG 1 FON-SAK 46/2008 UTKAST TIL MØTEBOK FRA UTKAST TIL GODKJENNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1 Utkast til MØTEBOK Møte i Forskningsnemnda Til stede: Forfall: Dag Austbø leder av forskningsutvalget ved IHA Nils Bjugstad forskningsleder ved IMT Andreas Brunner forskningsleder ved INA John Wirkola Dirksen studentrepresentant Claes-Gøran Fristedt vararepresentant for tekn./adm. ansatte Gary Fry - forskningsleder ved ILP Atle Guttormsen forskningsleder ved IØR Ruth Haug prorektor for forskning og leder av forskningsnemnda Vegard Martinsen representant for stipendiatene Anders Myhr studentrepresentant Morten Sørlie forskningsleder ved IKBM Anne Marte Tronsmo forskningsleder ved IPM Pål Vedeld Noragric Irene Eriksen Dahl representant for tekn./adm. ansatte erstattet av Claes-Gøran Fristedt Knut Nustad forskningsleder ved Noragric. Vara kunne ikke komme erstattet av Pål Vedeld Fra sentraladministrasjonen: Åshild Ergon rådgiver Møteleder: Møtebok/referent: Ruth Haug Åshild Ergon UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 3

4 VEDLEGG 1 FON-SAK 46/2008 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Sak 38/2008 Godkjenning av dagens saksliste og møtebok fra Dokumenter: a) Utkast til møtebok Vedtak: 1. Møtebok fra godkjennes 2. Dagens saksliste godkjennes Forskningsledere fra IHA, IPM og INA ønsker å følge opp sak 35/2008 om fagråd i et eget møte. Forskningsavdelingen innkaller i samarbeid med instituttene. Sak 39/2008 Valg av nestleder Morten Sørlie ble foreslått og valgt. Vedtak: 1. Morten Sørlie er nestleder for Forskningsnemnda Sak 40/2008 Drøfting: Tiltak for å øke vitenskapelig publisering ved UMB Dokumenter: b) Saksframlegg c) Vedlegg: 1. Notat om virkemidler for å stimulere til økt vitenskapelige publisering ved UMB Synspunkter ble lagt fram og drøftet. Noen hovedpunkter som mange stilte seg bak: Tiltak bør hovedsaklig iverksettes på instituttnivå Viktig at forskerne får lov til å isolere seg i perioder for å skrive Nødvendig at forskerne får avsatt tid til forskning Penger hjelper (frikjøp, flere ansatte til å undervise/veilede studenter osv) Byråkrati og administrative systemer er et problem (tar tid) UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 4

5 VEDLEGG 1 FON-SAK 46/2008 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Forskningsavdelingen og forskningsnemndas medlemmer tar drøftingen til etterretning. Når det gjelder oppfølging vil forskningsadvelingen og FON Fortsette å fokusere på viktigheten av økt vitenskapelig publisering ved UMB Gjøre en løpende vurdering av virkemiddelbruken i forhold til målet om økt vitenskapelig publisering Foreslå fellesmøte med Studienemnda hvor man drøfter organisering av undervisningen sett i sammenheng med forskning og publisering Vurdere forskeres tidsbruk til administrative oppgaver og systemer med mål å frigjøre tid til publisering. Sak 41/2008 Drøfting: Prinsipper for fordeling av statsfinansierte PhD-stipend Dokumenter: a) Saksframlegg Forskningsavdelingen tar drøftingen til etterretning og legger fram en vedtakssak til neste møte. Sak 42/2008 Drøfting: Prinsipper for fordeling av kvotestipender på PhD-nivå Dokumenter: b) Saksframlegg Forskningsavdelingen tar drøftingen til etterretning og legger fram vedtaks sak til neste møte. Sak 43/2008 Drøfting: Ny forskningsinfrastruktur i 2009 Dokumenter: c) Saksframlegg Prorektor og forskningsavdelingen informerte om det som hittil er kjent om midler til forskningsinfrastruktur i Forskningsavdelingen følger opp saken når Forskningsrådet har lyst ut midler eller når Universitetsstyret eventuelt har satt av midler på budsjettet for Sak 44/2008 Informasjon Prorektor for forskning informerer Forskningsdirektørstillingen er under tilsetting. Intervjuer er foretatt og etter planen skal ny forskningsdirektør tilsettes i US møtet 30. oktober. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 5

6 VEDLEGG 1 FON-SAK 46/2008 UTKAST TIL MØTEBOK FRA Formidlingspris er debatt på intranettet dette spørsmålet vil bli tatt opp til vurdering. Æresdoktorer skal utnevnes i forbindelse med 150 års-jubileet. Det er mulig å komme med forslag i ca en måneds tid framover. FON vil bli involvert i vurderingen av kandidatene. Det er kommet spørsmål om instituttene kan ta betaling for eksterne PhD-studenter. I Norge skal undervisning og veiledning være gratis, men kontorhold og administrative tjenester kan defineres utenom dette. UMBs søknad om FME (Forskningssenter for miljøvennlig energi) gikk videre til 2. runde. Det er mulig å nominere lederkandidater til forskergrupper ved Centre for Advanced Study (CAS) for 2011/2012. Arbeidet med UMBs årsplan: Prosessen er forenklet i forhold til det som opprinnelig var planlagt. Foreløpig utkast til tolkning og resultatmål knyttet til sektormål 2 (forskning) og 3 (formidling, næringsutvikling og etter- og videreutdanning) ble delt ut. FONs medlemmer er velkomne til å komme med innspill til prorektor og forskningsavdelingen. Relevante utlysninger fra Forskningsrådet ble delt ut samt invitasjon til seminar om tid til forskning. Forskningsdirektøren informerer Ingen saker Forskningsnemndas medlemmer informerer Ingen saker Sak 45/2008 Eventuelt 1. Det ble spurt om det finnes en sentral pengepott der det er mulig for PhD-studenter å søke om midler til å ta kurs andre steder, for eksempel i bruk av analyseinstrumenter? Slike kurs kan være dyre og annonsert i kort tid før kurset finner sted. En slik pott finnes ikke. Noen institutter har satt av noen midler til reisestipender. Det er opp til instituttene å finne midler til dette. 2. Prorektor informerte om strategiarbeidet som skal foregå rundt fusjonsprosessen med NVH. Et brev om instituttenes deltakelse i dette er sendt til instituttene. Saken vil bli satt opp på neste møte i Forskningsnemnda. 3. Neste møte er 12. november kl på Styrerommet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 6

7 FON-SAK NR: 47/2008 SAKSANSVARLIG OG SAKSBEHANDLER: ÅSHILD ERGON UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 47/ Drøftingssak FONs rolle i fusjonsprosessen: faglige utfordringer og muligheter Dokumenter: a) Vedlegg 1. Brev og diskusjonsnotat til instituttene om deres deltakelse i fusjonsprosessen 2. Instituttenes svar 3. Presentasjoner gitt på styreseminar 29. oktober Program Anne Sæterdal (medlem av Universitetsstyret og interimsstyret) Arbeidet med fusjonsprosessen, spesielt med tanke på forskningen (ca 20 min) Ruth Haug Hva bør FON fokusere på i forbindelse med fusjonsprosessen (5-7 min) Dag Austbø Hvordan vurderer IHA en integrering av forskingen ved IHA og forskningen ved NVH og VI? (5-7 min) Morten Sørlie Hvordan vurderer IKBM en integrering av forskingen ved IKBM og forskningen ved NVH og VI? (5-7 min) De andre Forskningslederne utaler seg kort. Drøfting. Ås, Åshild Ergon Rådgiver UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO

8 NOTAT Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 TIL INSTITUTT FOR HUSDYR- OG INSTITUTT FOR HUSDYR- OG AKVAKULTURVITENSKAP AKVAKULTURVITENSKAP INSTITUTT FOR INSTITUTT FOR INTERNASJONALE MILJØ- OG INTERNASJONALE MILJØ- OG UTVIKLINGSSTUDIER UTVIKLINGSSTUDIER INSTITUTT FOR KJEMI, INSTITUTT FOR KJEMI, BIOTEKNOLOGI OG BIOTEKNOLOGI OG MATVITENSKAP MATVITENSKAP INSTITUTT FOR INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING LANDSKAPSPLANLEGGING INSTITUTT FOR MATEMATISKE INSTITUTT FOR MATEMATISKE REALFAG OG TEKNOLOGI REALFAG OG TEKNOLOGI INSTITUTT FOR INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING NATURFORVALTNING INSTITUTT FOR PLANTE- OG INSTITUTT FOR PLANTE- OG MILJØVITENSKAP MILJØVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING RESSURSFORVALTNING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSLEDELSEN FRA PAUL STRAY VÅR REF 2004/1129 DATO Instituttenes deltakelse i fusjonsprosessen I løpet av den nærmeste fremtid vil det bli opprettet et interimsstyre for samorganiseringen av UMB og Norges veterinærhøgskole (NVH). NVH og UMB skal innen ha levert forslag til medlemmer av det nye styret. I løpet av denne høsten vil Kunnskapsdepartementet utarbeide mandatet for dette interimsstyret. Etter det vi kjenner til, vil interimsstyret få ansvaret for to sentrale oppgaver: Faglig organisering av NVH og UMB som et nytt universitet med vekt på faglig synergi mellom de to institusjonene og strukturering av hele utdannings og forskningsvirksomheten. Et av mange spørsmål i denne sammenheng er spørsmålet om fakulteter. Fysisk plassering av NVHs og UMBs fagmiljøer og prosjektering og nybygg basert på faglig organisering. Interimsstyret skal vurdere hvordan UMBs nåværende bygninger kan tilpasses nybyggene som skal erstatte NVHs lokaler på Adamstua. Instituttene vil være de viktigste premissgiverne for utformingen av organisasjonsmodellen for det nye universitetet. Den nye organisasjonsmodellen må være vedtatt før de nye bygningene blir prosjekter og lokalisert på Campus Ås. Det vil sannsynligvis ta mellom 1 og 2 år for å finne frem til en organisasjonsmodell som sikrer NVHs og UMBs fagmiljøer en samlet ramme som skaper ny synergi og vekstmuligheter. Det er utarbeidet et første diskusjonsnotat om organisasjonsmodellen Hvordan kan UMBs institutter delta i utformingen av faglige og organisatoriske mål for det nye universitetet datert Notatet følger som vedlegg. Instituttene anmodes om å starte gjennomgangen av hvilke organisasjonsmodell som er best tilpasset eksisterende og planlagte faggruppers virksomhet. Gjennomgangen har det vedlagte notatet som utgangspunkt. Instituttenes første, innledende vurderinger bør oppsummeres i et notat som kan benyttes av interimsstyret i den innledende fasen av arbeidet. Det skal legges opp til en bred involvering av instituttene i oppgavene som skal ivaretas av interimsstyret. Innspillene fra instituttene denne høsten vil bli bearbeidet av arbeidsgrupper som nedsette av interimsstyret. UMB vil foreslå på det første møtet i interimsstyret at arbeidsgrupper blir nedsatt med medlemmer fra NVH og UMB for å vurdere faglig struktur for det nye universitetet og utviklingen av eksisterende og ny forsknings- og utdanningsvirksomhet i tillegg til en gruppe som skal se på bygg og infrastruktur. 8

9 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 Det vedlagte diskusjonsnotatet har formulert en rekke spørsmål om faglig strukturering og synergi. Instituttene anmodes om å ta utgangspunkt i dette notatet. Innspillene formidles til interimsstyret og er bakgrunnsmaterialet for arbeidsgruppene som nedsettes. Instituttene kan på styreseminaret gi de første tilbakemeldingene. Dette bør skje i form av notater på 3-4 sider med oppsummering av instituttenes vurderinger. Frist for tilbakemeldinger til styreseminaret er Med hilsen Nils Dugstad Adm.dir Paul Stray Strategidirektør KOPI DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN FORSKNINGSAVDELINGEN IT-SEKSJONEN INFORMASJON / MARKEDSFØRING PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN SENTER FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING SENTER FOR HUSDYRFORSØK SENTER FOR KLIMAREGULERT PLANTEFORSKNING STUDIEAVDELINGEN UNIVERSITETSLEDELSEN ØKONOMIAVDELINGEN DRIFTS- OG SERVICEAVDELINGEN FORSKNINGSAVDELINGEN IT-SEKSJONEN INFORMASJON / MARKEDSFØRING PERSONAL- OG ORGANISASJONSAVDELINGEN SENTER FOR ETTER- OG VIDEREUTDANNING SENTER FOR HUSDYRFORSØK SENTER FOR KLIMAREGULERT PLANTEFORSKNING STUDIEAVDELINGEN UNIVERSITETSLEDELSEN ØKONOMIAVDELINGEN 9

10 VEDLEGG Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSLEDELSEN FRA PAUL STRAY VÅR REF 2004/1129 DATO Hvordan kan UMBs institutter delta i utformingen av faglige og organisatoriske mål for det nye universitetet? Sammendrag Instituttene må aktivt delta i utformingen av det nye universitetet som skal opprettes når Norges veterinærhøgskole (NVH) og UMB er fusjonert, og når Veterinærinstituttet (VI) er samlokalisert på Campus Ås. Spørsmål om faglig synergi, kritisk minstemasse for forskergruppene og organiseringen av det nye universitetet blir sentrale oppgaver for det nye interimsstyret som skal nedsettes denne høsten under ledelse av Arild Underdal. UMBs styre arrangerer et seminar hvor instituttenes vurderinger av faglige problemstillinger blir drøftet. Innledning Stortingets vedtak om å samorganisere UMB og NVH og samlokalisere NVH og VI på Campus Ås innebærer at UMB og NVH skal bli et nytt universitet. Statsråd Tora Aasland omtaler denne nye institusjonen som Det nye universitetet. Det nye universitetet vil ha sitt forskningsmessige tyngdepunkt innenfor Life Sciences. NVH har i dag ca 430 ansatte, og sammen med Institutt for husdyrfag vil dette bli en dominerende enhet i det nye universitetet: Årsverk NVH UMB Sum Undervisnings- forskningsog rekrutteringsstillinger Støttestillinger Årsverk totalt Produksjon Publisering/vit. ansatt 0,5 0,7 Doktorgrader Omsetning (Mill) Tildeling fra KD ,2 Omsetning totalt Studenter Registrert høst

11 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 Det nye universitetet vil imidlertid ha sitt utdanningsmessige tyngdepunkt utenfor Life sciences. NVH og IHA vil i 2008 ha under 20 % av studentene. Dette vil selvsagt øke dersom man inkluderer studietilbud ved IKBM (og ev. også IPM og INA), men selv i dette bilde vil hovedtyngden av studenter være knyttet til andre områder enn det nye forskningsmessige tyngdepunktet. Begrepet life sciences trenger slik sett å konkretiseres i forhold til hvordan det skal forstås ved det nye universitetet. NVH har et fasttømret profesjonsstudium med opptak av 70 nye studenter hvert år. Når faggruppene på Adamstua er flyttet til Ås, er det planlagt å øke opptaket til 90 studenter hvert år. Dette er et profesjonsstudium som er forutsatt skal videreføres også når samorganiseringen er gjennomført. Veterinærmedisinsk utdanning blir dermed en viktig del av det nye universitetets utdanningsportefølje. Det er antatt at fusjonsprosessen vil sannsynligvis være gjennomført innen 2-4 år, men den fysiske flyttingen vil ikke være gjennomført før om år. Det nye universitetet vil i denne perioden bli omformet fra å være to selvstendige institusjoner til å bli en felles organisasjon. UMBs 8 institutter og faglige sentra skal bli omorganisert sammen med NVHs 4 institutter og faglige sentra. Nærmere medarbeidere på Adamstua og Ås blir berørt av fusjonsprosessen på en eller annen måte. I løpet av fusjons- og byggeprosessen vil nærmere 8000 studenter bli berørt av arbeidet med å etablere et nytt universitet. Skal det nye universitetet være konsentrert om veterinærmedisinske og biovitenskapelige fagområder? Eller skal det nye universitetet utvide fagområder og bli et bredere orientert universitet? Dette er de overordnete spørsmål som skal besvares i løpet av de kommende årene. Interimsstyret for fusjonsprosessen Det nye interimsstyret som skal lede det videre fusjonsarbeidet, skal i løpet av de nærmeste årene legge frem forslag til hvilke faglige og organisatoriske mål som skal settes for det nye universitetet. Interimsstyret skal ledes av tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, professor Arild Underdal, og vil ha medlemmer fra NVH og UMBs styrer. De to rektorene går inn i styret sammen med to av de vitenskapelige ansatte, to av teknisk-administrativt ansatte, to av studentrepresentantene og to av de eksternt oppnevnte styremedlemmene, en fra hver av institusjonene. VI får observatørstatus i interimsstyret. Interimsstyret skal ved oppstart fungere parallelt med styrene for UMB og NVH. Kunnskapsministeren har signalisert at det kan være aktuelt å forlenge funksjonsperioden for de to institusjonsstyrene ut over NVH og UMB skal fortsette som selvstendige institusjoner inntil det er oppnevnt enten et nytt interimsstyre eller det er foretatt en fusjon. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at interimsstyret foreløpig må søke forankring og nødvendige beslutninger i nåværende institusjoners styrer. Departementet er imidlertid klar over at flere av interimsstyrets oppgaver tilsier at det kan være hensiktsmessig at interimsstyret får myndighet til å binde institusjonene. Kunnskapsministeren har signalisert at departementet vil drøfte denne problemstillingen med partene. Dette interimsstyret avløser den nåværende styringsgruppen for fusjonsprosessen. Denne gruppen består av rektorene for NVH og UMB og administrerende direktør for VI. I dette notatet er det først og fremst NVH og UMB som blir vurdert. VI skal fortsette som et selvstendig institutt på Campus Ås, og det vil ikke være representert i interimsstyret. VI vil imidlertid væreen viktig samarbeidsparter i utformingen av det nye universitetet sammen med de andre instituttene på Campus. Utfordringen for UMBs institutter: Faglig synergi med NVH Regjeringen og Stortinget har stilt krav til NVH, VI og UMB om å oppnå faglig synergi når institusjonene er samorganisert og samlokalisert. UMB har i hele prosessen lagt betydelig vekt på at det nye universitetet må innfri dette kravet. Også NFR har understreket at det nye universitetet gir helt nye muligheter for økt 11

12 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 forskningsinnsats, og Forskningsrådet er gått inn med 1 mill kr som såkornmidler for å øke det faglige samarbeidet. Samlokaliseringen av NVH og VI vil dermed være knyttet til en forventning om å definere nye faglige mål for forskning og utdanning. NVH og UMB skal bli noe mer enn summen av eksisterende institusjoner. Det er i første rekke NVH og UMB som skal skape ny faglig synergi. NVH har 4 institutter: Institutt for basalfag og akvamedisin som gjelder anatomi, biokjemi, ernæring, fysiologi, genetikk, klinisk biokjemi og patologi. NVH har en faggruppe som teller i dag ca. 100 personer som representerer mange ulike fagfelt som for eksempel klinisk diagnostikk, bakteriologi, virologi, parasittologi, farmakologi, genetikk og patologi. Gruppen ledes av en styringsgruppe bestående av tre personer fra henholdsvis Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi som har fagområdene virologi, bakteriologi, immunologi, parasittologi, mattrygghet, arktisk veterinærmedisin, farmakologi og toksikologi. Mastergradsstudentene undervises innen fagområdet mattrygghet. Dyrepleierstudentene undervises i fagområdene bakteriologi/mykologi, virologi og hygiene, infeksjonsbiologi og legemiddellære. Institutt for produksjonsdyrmedisin som har områdene indremedisin, kirurgi, reproduksjonsfysiologi, obstetrikk og forebyggende helsearbeid. NVH har besetning med friske kyr som tjener som normal referanse og for øvelse i undersøkelse av jur og kjønnsorganer. I tillegg tar instituttet imot ca. 600 hunder og 30 hester poliklinisk som undersøkes for fruktbarhetsproblemer eller insemineres kunstig. Institutt for sports- og familiedyrmedisin som har forskning basert på observasjoner hos pasienter ved klinikkene. Målet er økt kunnskap om sykdomsmekanismer og bedre behandlingsmuligheter. Sykdomsmekanismene hos dyr er av interesse for humanmedisinen idet dyr og mennesker i stor grad har det samme sykdomsspekter. Dette gjelder ikke minst innen kreftforskningen. I 2008 er det først og fremst IHA og IKBM som har et tett faglig samarbeid med faggruppene på Adamstua, og SHF er en viktig del av veterinærmedisinsk utdanning og forskning. Her er det muligheter til å videreutvikle samarbeidet, og spørsmålet til disse instituttene er hvilke nye mål som kan settes for det nye universitetet når det gjelder utdanning, forskning og innovasjon. Også faggrupper ved andre institutter er med og/eller kan være med i en ny satsing. Institutt for sports- og familiedyrmedisin ved NVH har ikke tilsvarende samarbeidsmuligheter som de øvrige NVH-institutter. Tilsvarende gjelder for UMBs institutter som IØR, ILP, IMT, Noragric, mens IPM og INA har faggrupper som er relevante for å utvikle nye mål for det nye universitetet. Spørsmålet for disse instituttene er om hvilke mål disse skal sette seg for sin faglige virksomhet innenfor rammen av det nye universitetet? Strategien for å utforme det nye universitetet må omfatte alle instituttene. Instituttene må derfor starte en intern prosess for å vurdere hvilke mål som kan settes for utdannings- og forskningsvirksomheten på de ulike fagområdene som er ivaretatt av dagens institutter. Spørsmål instituttenes må vurdere om faglig synergi Det er naturlig i denne sammenheng å ha fusjonsprosessen som tidshorisont. Dette innebærer at følgende spørsmål bør settes på instituttenes dagsorden for perioden : Hvilke nye faglige mål og ambisjoner kan fagmiljøene sette for de kommende 10 år? Hvor mange nye studenter kan fagmiljøene ta ansvaret for? Hvor mange studenter må fagmiljøene ha for å ha en kritisk minstemasse? 12

13 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 Hvilke nye arenaer for forskning er det realistisk å regne med at faggruppene kan delta på? Hvilke områder kan fagmiljøene ved UMB oppnå ny synergi med fagmiljøene ved NVH i årene fremover? NFR har avsatt 1 mill kr som såkornmidler for å arrangere workshops og faglige møteplasser for å styrke samarbeidet på tvers av institusjonsgrensene. Instituttets ansatte vil ha anledning til å drøfte dette med kollegaer fra NVH på en egen NVH-dag på UMB , og en tilsvarende bli-kjent-dag for UMBs ansatte på Adamstua i november dette året. Kritisk minstemasse og kritiske suksessfaktorer NFR er i ferd med å legge om deler av sin forskningspolitikk. Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, understreket på styreseminaret for NVH, VI og UMB at det ikke lenger er de nasjonale konkurransene om forskningsmidler som vil være prioritert. I fremtiden må de norske universitetene konkurrere på europeisk nivå innenfor EUs forskningsprogrammer. Dette aktualiserer spørsmålet om forskergruppenes kritiske minstemasse. Dette var et sentralt spørsmål senest i Stjernøutvalgets innstilling Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning. (NOU 2008:3). Selv om utvalgets forslag til ny organisering ble skrinlagt, er det fremdeles et viktig spørsmål for det norske forskningssystemet: er forskergruppene av en slik størrelse og av en slik kvalitet at de kan konkurrere på et europeisk nivå. Forslaget om et eget forskningsprogram for NVH, VI og UMB, som styringsgruppen for samorganisering hadde foreslått, ble derfor avslått under henvisning til at det ikke skal forekomme kretsmesterskap i norsk forskning. Såkornmidler gjør det mulig for miljøene å kunne få anledning til å utforme nye felles forskningsprosjekter og søke om finansiering av disse. Kritisk masse er betegnelsen for den minste masse radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang kjernereaksjon. Begrepet anvendes vanligvis også i overført betydning. I UMB-sammenheng vil dette gjelde spørsmålet om størrelsen på forskergruppene på de ulike fagområder for at de kan konkurrere. Hvilken sårbarhet har dagens grupper, og hvordan kan instituttene få tilstrekkelig bredde i eksisterende forskningsmiljøer til å møte den internasjonale konkurransen om forskningsmidler som vi vil se i årene framover? Bioforsk, Skog og Landskap og NOFIMA Mat/NOFIMA Akva på Campus Ås har i denne sammenheng en fremtidig nøkkelrolle. Det nære samarbeidet mellom forskergruppene kan videreføres for å styrke arbeidet med å rekruttere dyktige studenter, felles rekrutteringstiltak for å sikre vitenskapelige medarbeidere på høyt internasjonalt nivå, utnyttelse av felles infrastruktur og laboratoriekapasitet, administrative tjenester og andre former for samarbeid. Disse spørsmålene vil bli besvart på ulike måte. For IHA, IKBM og NVHs institutter vil forskningsmiljøene kunne utfylle og styrke hverandre. Det vil imidlertid for de andre instituttene i varierende grad være nødvendig å søke løsninger på annen måte enn økt samarbeid med fagmiljøer som skal flytte fra Adamstua. Spørsmål til instituttene om kritisk minstemasse Med en tidshorisont på 10 år, må instituttene drøfte disse spørsmålene: Hvilke fagmiljøer må styrkes for å kunne møte den nye eksterne konkurransesituasjonen? Hvilke fagmiljøer må styrkes for å kunne imøtekomme instituttenes ønsker om økt utdanningsvirksomhet? Hvordan kan instituttene på Campus Ås styrke utdannings- og forskningsvirksomheten? 13

14 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 Hvilke allianser kan styrke eksisterende fagmiljøer? Det nye universitetet hva er det? De tre berørte institusjonene, NVH, VI og UMB er enige om det engelske navnet: Norwegian University of Life Sciences. Hva det nye universitetet skal hete om hvordan det skal organiseres, blir en viktig oppgave for det nye interimsstyret. I det felles høringssvar datert fra styringsgruppen for samorganiseringen til Kunnskapsdepartementet, er spørsmålet om organiseringen av det nye universitetet tatt opp. Det var enighet om at fakultet eller fakultetslignende enheter ville være egnet som organisatorisk ramme. De fleste universiteter er organisert med fakulteter som faglig organisatorisk ramme for virksomheten. Universitetene har dermed 3 nivåer i sin styringsmodell med instituttene som minsteenhet, fakultet som rammeorganisasjon for flere institutter, og styret som har ansvar for fakultetene. På UMB og NVH er det i dag ikke fakulteter, men kun institutter. Det er imidlertid mange innvendinger mot å bruke fakultet som organisatorisk enhet for det nye universitetet. Fakultet er ikke målet for det nye universitetet, men et middel for å fremme utdanning, forskning og innovasjon. Men er det et godt virkemiddel? Pro et contra fakultetsvis organisering av det nye universitetet må vurderes ut fra hvilke mål og hvilken kritisk minstestørrelse faggruppene har og kommer til å få innen et 10-års perspektiv. Videre må det til all organisering av denne type faglig virksomhet stilles strenge krav til hvordan ledelse og administrasjon kan ivaretas. Spørsmål til instituttene om organisering av det nye universitetet Instituttene må derfor starte drøftingene av sentrale spørsmål som: Skal miljøene ved NVH, IHA og IKBM bli organisert som institutter på nivået under fakultetet, og skal disse miljøene organiseres i ett eller flere fakulteter? Har instituttene en størrelse og ambisjoner som blir hindret av en eventuell fakultetsmodell? Er det mulig å oppnå faglig synergi ved å organisere i større enheter? Eller oppnås dette ved å organisere faggruppene i mindre enheter enn dagens institutter? Hvilke krav til effektivitet og kvalitet må stilles til de nye faglige enhetene i det nye universitetet? Interimsstyrets ansvar for å organisere og bygge det nye universitetet har konsekvenser for UMB. Samorganiseringen med NVH vil innebære et fagmiljø som vil være dominerende overfor de andre fagområdene UMB har ansvaret for i Hvis NVH og IHA blir etablert som en felles enhet (fakultet) vil dette (målt i antall ansatte) være like stort som de øvrige 7 institutter tilsvarer i dag. I tillegg vil samorganiseringen ytterligere profilere det nye universitetet som et biologisk orientert universitet, med de utfordringer dette har for rekruttering av nye studenter og utvikling av nødvendig forskningsmessig bredde for et nytt universitet. Sentrale spørsmål om hvordan samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag skal utvikles, må besvares. Dette gjelder også de biologiske fagområdene som ikke har direkte samhandling med veterinærmedisinerne. Også spørsmål om hvilke ekspansjonsmuligheter det nye universitetet skal ha utenfor det nye tyngdepunktet som samorganiseringen representerer, må bli besvart. Dette gjelder hvilke nye fagdisipliner som skal legges inn under universitetet, og om hvilken bredde dette nye universitetet skal ha i fremtiden. 14

15 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 Det er viktig å koordinere det videre arbeidet med disse spørsmålene. Interimsstyret må ha ansvaret for både samorganiseringen av fagmiljøene som forskningsmessig må være integrert for at det nye universitetet skal oppnå de forventede synergier og resultater, og det må ha ansvaret for de fagområder innenfor UMB-paraplyen som ikke direkte berøres av samorganiseringen. Begge disse oppgavene må være ledet og koordinert av interimsstyret. En nødvendig forutsetning for at interimsstyret skal lykkes, er imidlertid at styrene sammen med instituttene og de ansatte ved NVH og UMB, i samarbeid med styret for VI, deltar aktivt i dette arbeidet. Forslag til interimsstyret om arbeidsgrupper Som statsråd Tora Aasland understreket på styreseminaret , er ett sentralt mål for det nye universitetet å skape ny faglig synergi. Den faglige planlegging og organisering av forskergruppene må av mange årsaker være avklart før areal- og bygningsmessige tiltak skal begynne. Det er derfor den faglige utfordringen som vil dominere dagsorden i interimsstyret og i styrene for NVH og UMB. Instituttenes vurderinger og drøftinger må kanaliseres til interimsstyret, slik at utformingen av det nye universitetet får den balanse og perspektiv som faggruppene kan oppleve som meningsfull. UMB bør foreslå at det nedsettes tre arbeidsgrupper som kan bistå interimsstyret i utarbeidelsen av endelig organisasjonsplan for det nye universitetet: Arbeidsgruppe for faglig struktur: Hvordan skal det nye universitetet organisere veterinærmedisinsk forskning og utdanning i samspill med UMBs fagmiljøer ved IHA, IKBM og IPM for å oppnå størst mulig faglig synergi i 2020? Hvordan kan samarbeidet med nasjonale forskningsmiljøer bli styrket? Denne gruppen bør basere seg på internasjonale erfaringer fra organiseringen av Life Sciences - universiteter og gi det første innspillet til en visjon for det nye universitetet. UMB og NVH bør velge ut dyktige forskere sammen med eventuelle eksterne rådgivere for å utarbeide et arbeidsdokument for interimsstyrets videre arbeid. VI må være en aktiv deltaker i denne arbeidsgruppen. Arbeidsgruppe for utvikling av eksisterende og ny forsknings- og utdanningsvirksomhet: Hvordan skal det nye universitetet ha en tilstrekkelig bredde i sin forsknings- og utdanningsvirksomhet, slik at det kan ha den kvalitet, kvantitet og relevans som kreves av et moderne europeisk universitet i 2020? Denne gruppen må utarbeide strategiske mål for teknolog, økonomi, samfunnsfag, skog og plantefag, landskapsarkitektur m.fl. og utarbeide forslag til nye satsinger som kan både bidra til å profilere det nye universitetet som et Life sciences -universitet, og som kan utvikle nye områder innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Arbeidsgruppen må i denne sammenheng se på rekrutteringsgrunnlaget for det nye universitetet og mulighetene av å tilby nye forskningsbaserte studier uten at det kreves tung realfagsbakgrunn fra videregående skole. Bioforsk, Skog og Landskap og NOFIMA er sentrale samarbeidspartnere i denne sammenheng. Arbeidsgruppen må også vurdere hvordan det regionale samarbeid i Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen kan videreføres og utvikles Arbeidsgruppe for bygg og infrastruktur: Parallelt med samorganisering og prosjektering av nye bygg for veterinærfagene må det arbeides med forhold som følger av smitteutvalgets innstilling. Dette gjelder på den ene side håndtering av smittestoffer/syke dyr på den ene side, og på den annen side 15

16 Vedlegg 1 - FON-sak 47/2008 universitetets besetning av friske dyr. Arbeidsgruppen må legge disse hensyn til grunn for anbefalinger om rehabilitering og utvikling av eksisterende bygningsmasse. Dette vil være viktige bidrag til en samlet master-/generalplan for utvikling av Campus Ås som interimsstyret må få utarbeidet. En slik plan vil vurdere forholdet mellom det nye universitetets arealer og forskningsinstituttenes arealer. UMBs styreseminar er første møtested Det vil være en avgjort fordel at UMBs styre utformer strategiske innspill til det nye interimsstyret. Det er viktig at de spesielle hensyn UMB har i det videre arbeidet, blir klargjort i starten av interimsstyrets virksomhet. Professor Arild Underdal inviteres til å delta på et seminar om hvordan det nye tyngdepunktet som NVH sammen med IHA, IKBM og deler av IPM vil utgjøre kan samvirke med fagområdene som skal utvikles innenfor teknologi, økonomi, samfunnsfag og nye områder. Instituttledere legger frem sine vurderinger. Tillitsvalgte blir invitert til å delta på seminaret sammen med studentlederne ved NVH og UMB. Paul Stray / Terje Holsen Med hilsen Paul Stray avdelingsdirektør 16

17 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

18 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

19 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

20 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

21 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

22 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

23 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

24 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

25 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

26 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

27 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

28 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

29 Vedlegg 2 - FON-sak 47/

30 NOTAT Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 TIL PAUL STRAY UNIVERSITETSLEDELSEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING FRA RAGNAR ØYGARD VÅR REF 2004/1129 DATO Instituttenes deltakelse i fusjonsprosessen IØRs bidrag Sammendrag Institutt for økonomi og ressursforvaltning tilbyr forskningsbasert utdanning som er og vil bli sterkt etterspurt nasjonalt og internasjonalt: Vi vil fortsette å tilby generiske økonomiutdanninger (siviløkonom og samfunnsøkonom) med spesialiseringer i miljø og naturressurser, energi, utvikling, entreprenørskap og innovasjon. Dermed vil vi koble vårt tilbud opp mot UMBs øvrige faglige tyngdepunkter. Vi vil også fortsette å tilby utdanning i økonomi og ledelse og vitenskapsteori for universitetets øvrige studentgrupper, ikke minst studiet i industriell økonomi. Slik sett vil IØR bidra til den faglige bredde og til den studentmengde som er en forutsetning for å ha et levedyktig universitet. Det er behov for å synliggjøre bedre at UMB tilbyr økonomiutdanning. Etablering av en UMBs handelshøgskole kan være ett bidrag til slik synliggjøring. Det kan utvikles felles prosjekter mellom IØR og NVH/VI, men det er likevel begrenset potensiale for faglige synergier mellom NVH/VI og IØR. Innledning Vi forutsetter at det nye universitetet ikke skal snevre inn sitt fokus til å være konsentrert om bare veterinærmedisinske og biovitenskapelige fagområder, men skal ha en større bredde i sin fagbasis til også å omfatte for eksempel økonomi, teknologi, landskapsarkitektur og utviklingsstudier. En innsnevring vil bety at det nye universitetet vil bli vesentlig mindre enn UMB+NVH er i dag (målt i antall studenter). De 30

31 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 følgende vurderingene baserer seg på at det nye universitetet faktisk vil være villig til å satse på mer enn snevert definert miljø- og biovitenskap. Utviklingsplaner og faglig synergi med NVH IØR har en stor undervisningsproduksjon (406 heltidsstudentekvivalenter i 2007, 15 pr årsverk vitenskaplig ansatt). Forskningsproduksjonen er likevel like under snittet for UMB, med 0,6 publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt. Det strategiske målet for IØR er å utvikle en UMBs handelshøgskole. Med dette mener vi et kvalitativt og kvantitativt styrket fagmiljø i bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, ledelse, entreprenørskap og innovasjon. Et rimelig måltall for antall studenter innen handelshøgskolens studier er 750. Årets studentopptak ved IØR (telling pr ) var ca 100 på bachelor og ca 85 på master: Bachelor økonomi og administrasjon 76 Bachelor Samfunnsøkonomi 23 Master økonomi og administrasjon 55 Master samfunnsøkonomi 5 Master development and natutral resource economics 15 Master entreprenørskap og innovasjon 11 Det er ønskelig å øke samlet opptak til 200 pr år på bachelor og 150 på masterstudier, slik at det blir en ca 750 studenter ved disse studiene til en hver tid. Dette vil kunne sørge for å sikre den bredde i fagstaben som er nødvendig for å gi kvalitet til studiene. Kunnskapsdepartementets normer for resultatbasert finansiering gir lav uttelling for økonomistudier, sannsynligvis fordi vanlig praksis i disse studiene har vært undervisning i store grupper og med få kontakttimer mellom lærer og student. Dette betyr at slike studier ved UMB også må basere seg på store studenttall. Økonomisk administrative fag er et av de mest etterspurte studiene i Norge, både fra studiesøkende ungdom og fra arbeidsgivere. Studiene tilbys også ved de fleste høgskolene, slik at det er stor konkurranse i denne sektoren. Det er hard konkurranse både om kompetente fagpersoner (forskere/lærere) og om søkere til studiene. De viktigste konkurrentene for UMB vil likevel være Høgskolen i Oslo, Handelshøgskolen BI og Norges handelshøgskole. Med bevisst satsing bør det være mulig å bygge ut en UMB handelshøgskole som vil være fullt ut konkurransedyktig med disse. Den konkurranseulempen UMB har ved å ligge utenfor byen må motveies av kvalitet i tilbudet til studentene. Det arbeides med å oppgradere studiefasilitetene for 31

32 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 studentene. Dette må følges opp med styrking av fagstaben. Den er i dag tynn på viktige områder og sårbar for tap av nøkkelpersonell. Forskningen ved IØR (og i framtida ved en UMB handelshøgskole) er i stor grad styrt av kompetansebehov knyttet til undervisningen. I dag er forskningen likevel sterkt preget av instituttets historiske tilknytning til landbruk og primærnæringer. Det er rimelig at det tematiske fokus for forskningen fortsatt vil preges av UMBs fokus på miljø og biovitenskap. Dette er også i samsvar med vår satsing på spesialisering mot miljø, energi, utvikling og entreprenørskap og innovasjon. Det kan også være interessant å utvikle samarbeid med forskere ved NVH/VI, for eksempel ved økonomiske vurderinger av vaksineprogrammer og lignende. Kritisk minstemasse og kritiske suksessfaktorer Innenfor økonomi og samfunnsfag er det typisk få forfattere på forskningsarbeider ofte bare en. Forskningen er ikke avhengig av store forskergrupper. Ofte er det mer naturlig å samarbeide med forskere på den andre siden av jorda enn de på nabokontorene. Gode forskere er likevel avhengig av å arbeide i gode forskningsmiljø der de kan hente faglig inspirasjon, prøve ut ideer og utveksle synspunkter. Vi innser at fagmiljøet ved IØR nå er i minste laget til at miljøet kan hevde seg helt i toppen nasjonalt og internasjonalt. Det er også sårbart når mange læresteder i Norge konkurrerer om å trekke til seg de beste forskere og lærere innenfor våre fag, og det i utgangspunktet finnes svært få personer i Norge med relevant kompetanse. I den sammenheng er det viktig for IØR å styrke sin forskerutdanning og bidra til å utdanne flere fagpersoner innenfor sektoren, bl.a. gjennom deltakelse i den norske forskerskolen i bedriftsøkonomi. Om organiseringen av det nye universitetet For en kunnskapsbedrift er det viktig å minimere antall nivå i beslutningspyramiden og å minimere administrativ kostnad. Vi må maksimere tilgjengelige ressurser til den faglige aktiviteten som er institusjonens eksistensberettigelse. Størstedelen av de viktige faglige beslutningene må uansett fattes av fagpersonene på grunnplanet. Vi er mindre opptatt av hva de organisatoriske nivåene kalles enn av hvilke funksjoner de skal ha i beslutningssystemet, for eksempel når det gjelder ressursfordeling: Vi er også opptatt av at de ikke fører til ytterligere økt ressursbruk i administrasjon til fortrengsel for forskning og undervisning. Det nye universitetet vil fortsatt være et lite universitet målt i antall studenter mindre enn mange fakulteter ved andre universiteter. 32

33 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 Vi har forståelse for at veterinærene vil ønske å gjøre seg synlige overfor utenverden ved å ha en skole eller fakultet for veterinærmedisin. Som det går fram av det som er sagt over, har vi ved IØR også en interesse av å bli synlige gjennom å få etablert en UMB handelshøgskole. Bygg og infrastruktur: Vi forutsetter at den organisatoriske samordningen av UMB og NVH også vil medføre at behovet for nye bygg sees i sammenheng med de bygninger og den infrastruktur som allerede finnes ved UMB. Også gjennom byggeprogrammet må man prøve å nyttiggjøre seg de synergieffekter som fusjonen åpner for i forhold til fellesfunksjoner som kantine, bibliotek, lesesaler, lagerrom, osv. Med hilsen Ragnar Øygard fungerende instituttleder KOPI 33

34 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 Hvordan kan UMB s institutter delta i utformingen av faglige og organisatoriske mål for det nye universitetet? Diskusjonsnotatet med over nevnte navn reiser en rekke meget viktige spørsmål som er av fundamental betydning for universitetets videre utvikling. En må trolig tilbake til siste halvdel av 1800-tallet s diskusjoner om den høiere landbruksskoles faglige fundament ( teori kontra praksis, vitenskap kontra erfaring ) for å finne utfordringer tilsvarende de UMB nå står over for. De viktigste spørsmål som notatet tar opp kan oppsummeres til: 1. Skal det nye universitetet være konsentrert om veterinærmedisinske og biovitenskapelige fagområder, eller skal det nye universitetet utvide fagområder og bli et bredere orientert universitet? 2. Hvilke mål skal IMT sette for sin faglige virksomhet innenfor det nye universitetet, i en tidshorisont på 10 år (antall studenter, utdanningsprogram, nye arenaer for forskning og synergier med fagmiljø på NVH)? 3. Skal det nye universitetet organiseres i to eller tre nivåer (fakultetsmodell), og hvilken modell fremmer den videre utvikling av IMT? Status for IMT Søkningen til studiene Siden innføringen av den interne finansieringsmodellen etter kopi av departementets modell for finansiering av institusjoner har IMT hatt store økonomiske problemer, selv etter omstilling og nedbemanning. Instituttet vil gå med underskudd i 2008 og prognosene for 2009 og 2010 viser også røde tall. Gjennomsnittsalderen ved instituttet er forholdsvis høy, og det er stor etterspørsel i arbeidsmarkedet etter høykompetent arbeidskraft som instituttet trenger for nyrekruttering. IMT s utdanningstilbud er i hovedsak profesjonsorientert (sivilingeniører og realfagslærere), og det er meget stor etterspørsel etter ferdige kandidater. Søkningen til sivilingeniørstudiene har tatt seg kraftig opp de siste år, og til opptaket inneværende år var det ca 2 primærsøkere pr studieplass. De endelige opptakstallene fra 2008 viser et opptak på 102 studenter til 5-årig integrert materutdanning i teknologi (siv. ing.) og 9 studenter til opptak høyere årstrinn. Totalt tok IMT opp 168 studenter til sine studietilbud i Den 5-årige integrerte lærerutdanningen har ikke hatt samme positive utvikling som sivilingeniørutdanningen. Dette er en nasjonal trend. Søkningen til praktisk pedagogisk utdanning (PPU) er imidlertid god. Det er stor politisk fokus på lærerutdanningen, i første rekke realfagslærere og språklærere. I forslaget til statsbudsjett for 2009 vil regjeringen øke antall studieplasser for PPU med 180. En rekke andre tiltak for styrking av lærerutdanningen er også foreslått. I studieåret 2004/2005 var 422 studenter registrert på studieprogram ved IMT, i inneværende studieår (2008/2009) er det registrert 611 studenter, dvs. en økning over 4 år på nær 50%. Forholdet til næringslivet Det er i de senere år lagt ned et betydelig arbeid i å synliggjøre IMT og sivilingeniørutdanningen overfor regionalt næringsliv, offentlig forvaltning og politiske beslutningstakere på regionalt nivå. IMT er representert i ARENA-prosjekt for utvikling av nasjonalt ekspertsenter i miljøvennlig energihandel, og i VRI-prosjekt for næringsutvikling i Østfold. Dette har bl. a. resultert i to 34

35 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 gaveprofessorater fra Halden kommune (totalt 10 mill kroner over 5 år), og støtte fra NHO og LO for å få etablert nye fullfinansierte studieplasser for sivilingeniørutdanningen ved UMB (dobling av opptakskapasiteten). Allianser og regional utvikling Etableringen av Oslofjordalliansen gir store muligheter for IMT. Ingeniør/sivilingeniørutdanningen er kjørt fram som et pilotprosjekt, der et av målene er samordning av utdanningstilbudene og arbeidsdeling mellom institusjonene. Institusjonene skal utad framstå som en samlet enhet på ingeniørsiden. Forutsatt nødvendig kompetanseoppbygging på ingeniøravdelingene ved høgskolene, og investeringer i infrastrukturfunksjoner, vil en med tiden kunne få en felles organisatorisk enhet ( Oslofjord School of Engineering ). UMB/IMT vil uansett organisatorisk utfall tjene på denne alliansen, siden vi med vår 5-årige integrerte sivilingeniørutdanning har tilnærmet monopol på sivilingeniørutdanning i Oslofjordregionen. I løpet av høsten 2008 vil det komme en ny Stortingsmelding om lærerutdanning, der signalene er at allmennlærerutdanningen likevel ikke vil bli 5 årig. Dette vil innebære et økt samarbeid mellom allmennlærerutdanningene og universitetenes lærerutdanninger på mastergradsnivå. Samarbeidet er alt i støpeskjeen ved at UMB er aktivit involvert i utviklingen av samarbeidsmodeller i Osloalliansen og Oslofjordalliansen. Målet er at allmennlærerstudenter skal kunne søke overgang til UMBs LUN-studium. Modellen vil i så måte imøtekomme de nye kompetanseforskriftene, blant annet i faget matematikk, for undervisningsstillinger i ungdommskolen og videregående opplæring. IMT leder også et samarbeidsprosjekt mellom skoleeiere og UMB, støttet av Utdanningsdirektoratet, der målet er å utvikle bedre samarbeidsformer og rutiner i hele utdanningssystemet i Follo. Prognoser for faglig utvikling Søkning og studentopptak Framskrivning av opptaket i 2008 og en svak økning på de studieretninger/-program som idag ikke har fylt sine rammer viser av vi i studieåret 2012/2013 vil ha ca 850 studenter ved IMT, derav på 5-årig masterprogram i teknologi. Dette betyr en dobling i forhold til 2004/2005. Realiseringen av Oslofjord school of engineering, med felles teknologiutdanning der studentene gis studierett på alle fire institusjonene i nettverket, vil etter all sannsynlighet føre til flere studenter på høyere årstrinn innenfor teknologimasteren. Lærerutdanningen vil også etter all sansynlighet vise en positiv utvikling, trolig også føre til nye fullfinansierte studieplasser (jfr forslag til statsbudsjett med økning av antall studieplasser for PPU med 180). Det er derfor meget sannsynlig at IMT i studieåret 2012/2013 vil kunne ha over 1000 studenter. Forskning Personalplan for IMT for perioden vil om kort tid bli behandlet i de faglige organer ved instituttet. IMT s forskningsstrategiske plan løper ut i Personalplanen vil legge grunnlaget for personaldisponeringer som skal sikre utdanningstilbudet framover. Forskningsstrategien må ivareta behovet for å kunne gi forskningsbasert undervisning, samtidig som forskergruppene må være over en minstestørrelse. Dette ikke minst i forhold til å kunne gi god og stabil veiledning av PhD studenter og delta i FoU-samarbeid med næringslivet, med sterke krav til leveranser og overholdelse av tidsfrister. Uten å forskuttere behandlingen her er det rimelig klart at satsingen på beregningsorientert biologi vil fortsette. Det samme vil kretsløpteknologi/fornybar energi, men med et noe sterkere fokus på utvalgte 35

36 Vedlegg 2 - FON-sak 47/2008 temaområder. I tillegg vil den nasjonale satsingen på forskning mot skole og lærerutdanning legge grunnlag for IMT s videre satsing innen realfagsdidaktikk. Så til spørsmålene som notatet til Stray og Holsen stiller: 1. Skal det nye universitetet være konsentrert om veterinærmedisinske og biovitenskapelige fagområder? Eller skal det nye universitetet utvide fagområder og bli et bredere orientert universitet? Svar: Hvis svaret her skulle være ja til faglig konsentrasjon må store deler av det gamle universitetets faglige virksomhet fases ut. UMB slik det er i dag har en større del av sin faglige virksomhet utenfor biovitenskapene enn innenfor, i alle fall hvis en tenker studenter og studiepoengproduksjon. De fagmiljøene som faller utenom har stort sett høy produksjon med gode framtidsutsikter, og vil neppe ha problem med å få organisatoriske samarbeidspartnere ved andre institusjoner, jfr. alliansearbeidene som nå foregår på flere områder. Det er større grunn til bekymring over levedyktigheten til det som da vil utgjøre det nye universitetet. Vi mener at notatets beskrivelse av og bruk av begrepet life sciences er sneversynt og for avgrenset, da det ikke inkluderer forskningsteoretisk, forskningsetisk og samfunnsmessige perspektiver på hva life sciences omfatter. IMT mener det er meget uheldig at notatet legger opp til denne polariserte debatten, fordi den medfører at UMB s allerede etablerte fagmiljøer føres inn i en fusjonsprosess med sterkere grupperinger og skillelinjer. IMT ber videre UMB stille følgende spørsmål: Hvorfor skal et universitet ha life sciences som sitt viktigste forskningsfelt, når bare en liten del av studentene er innenfor life sciences, slik det defineres i notatet? 2. Hvilke mål vil IMT sette for sin faglige virksomhet innenfor det nye universitetet (studenter, utdanningsprogram, forskning, synergier med fagmiljø på NVH)? Svar: Som det er gjort rede for over vil IMT i studieåret 2012/2013 med stor sannsynlighet ha nærmere eller over 1000 studenter. Innenfor de teknologiske utdanningene i Oslofjordalliansen er det nå ca bachelorstudenter, 450 masterstudenter og 300 på forkurs/realfagskurs. Til opptaket i 2010 skal vi ha en felles teknologisk utdanning (på flere studiesteder) og et felles fagmiljø. Studentene gis studierett alle steder. Det blir en inngangsportal til Oslofjord school of engineering. UMB som universitet med en i snitt langt høyere kompetanse enn høgskolene vil danne navet i dette nettverket, og IMT vil ganske sikkert få et delansvar for langt flere studenter enn de som i første omgang blir tatt opp til første studieår på vår 5-årig teknologimaster. I tillegg til våre 1000 primærstudenter kan det være et like stort antall som får et forhold til UMB/IMT, uten at de fysisk oppholder seg her hele året. Realiseringen av Oslofjord school of engineering er faglig og organisatorisk en langt større utfordring enn integrasjonen med NVH med sine 465 studenter. Når det gjelder spørsmålet om synergimuligheter og oppgaver for IMT i samarbeid med NVH, er dette i første rekke aktuelt innen universitetspedagogikk. På de ingeniørfaglige områdene ved IMT kan vi vanskelig se noen synergier. Utviklingen ved UMB har da også gått mot større polarisering mellom biologiske fag og 36