Saksframlegg. Ark.: B51 Lnr.: 4308/15 Arkivsaksnr.: 12/ Vedlegg: Forprosjekt og finansieringsskisse Korps i skole, behandlet i KS 2012

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: B51 Lnr.: 4308/15 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Gjertrud Elisabeth Strømme EVALUERING AV PROSJEKT KORPS I SKOLEN Vedlegg: Forprosjekt og finansieringsskisse Korps i skole, behandlet i KS 2012 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det 3-årige samarbeidsprosjektet Korps i skolen (KIS) ble avsluttet våren 2015, i tråd med prosjektplan fra Prosjektet har gått ut på å tilby alle 3. klassinger obligatorisk klassekorpsundervisning i henhold til kompetansemål for musikk i kunnskapsløftet. Instruktører fra kulturskolen har samarbeidet med grunnskolelærere om å gjennomføre prosjektet. Sluttevaluering av prosjektet legges med dette frem for kommunestyret. Rådmannen la frem sak om evaluering av KIS-prosjektet for formannskapet , der det fremgikk at rådmannen verken så det som aktuelt å videreføre Korps i skole som prosjekt eller i ordinær drift. Rådmannen innstilte derimot på å ta evalueringen av prosjektet til orientering. Formannskapet fattet i denne forbindelse følgende vedtak: Saken utsettes til juni Administrasjonen får i oppdrag å se på alternativer som kan ivareta tiltaket på en rimeligere måte (enn kr pr. år). Med bakgrunn i dette har rådmannen vurdert muligheter for videreføring av prosjektet med tilhørende kostnader. SAKSOPPLYSNINGER Gausdal skolekorps la ned aktiviteten i Årsaken var manglende rekruttering til skolekorps i bygda. Som følge av dette tok kulturskolen i 2012 initiativ til å inngå et samarbeid med skolene i Gausdal om et felles grunnskoleprosjekt med håp om økt rekruttering til korpsaktiviteter. I henhold til saksutredningen fra 2012 om forprosjekt og finansiering, sak 12/341, var målet for prosjektet «å revitalisere Gausdal skolekorps gjennom å styrke musikkundervisningen på alle skoler i Gausdal».

2 Modell KIS: Den enkelte barneskole har avsatt 2 rammetimer til klassekorpsundervisning på 3. trinn. Elevene på 3. trinn har hatt 1 økt á 60 minutter med gruppeundervisning og 1 økt á 60 minutter klassekorpsundervisning. Foregående skoleår ble kulturskolens ressurs knyttet til KIS redusert fra 120 til 90 min, mens ressursen knyttet til juniorkorps/ skolekorps ble økt tilsvarende. Skolene benyttet derimot samme ressurs som tidligere (120 min), ettersom de var tillagt omfattende oppgaver knyttet til organisering av timene. Skolen har bidratt med nødvendige ressurser i undervisningen. Kulturskolen har bidratt med 2 instruktører fordelt på fire rammetimer pr skole (redusert til 90 min foregående skoleår). Kulturskolen har vært ansvarlig for det pedagogiske opplegget, anskaffelse av instrumenter og undervisningsmateriell. Prosjektet har vært koordinert av kulturskolen i samarbeid med grunnskolen. Fordeling av instrumenter har vært satt sammen av kulturskolen. Det har vært gjennomført evalueringsmøter underveis. Kostnad og finansiering I forbindelse med politisk behandling av KIS-saken i 2012, ble det presentert en oversikt over kostnader og finansiering. Prosjektets innhold og kostnad har blitt noe endret i løpet av prosjektperioden. Opprinnelig finansieringsplan er vedlagt saken. Kostnader for korpsinstrumentopplæring skoleåret 2014/2015: KIS-aktivitet i skolen Årlig ressursbehov Kulturskolens ressurs 46 % stilling Skolenes ressurs (samlet for barneskolene) var minutter undervisning + 30 min for- /etterarbeid, én lærer per gruppe, totalt 62 % lærerstilling og 9,6 % assistentstilling Kostnad Med bakgrunn i at korpsinstrumentopplæring må gis i mindre grupper, har prosjektet krevd større lærerressurs enn ordinær musikkundervisning. Merressurs for skolene ut over kostnad knyttet til ordinær musikkundervisning utgjorde kr for skoleåret 2014/2015. Ved oppstart av prosjektet ble det lagt til grunn 3 lærere i kulturskolen, men dette ble redusert fra og med skoleåret 2013/2014. Lærressursen ved den enkelte skole ble i stedet økt, der bl.a. lærere med bakgrunn fra fritidsmusikklivet og formell kompetanse i musikkfaget har bidratt i prosjektet. Dette har skolene løst ved en omprioritering innenfor egen ramme.

3 Gausdal kulturskole har i inneværende år fått tilskudd til innkjøp av instrumenter fra ulike organisasjoner. Tilskuddet har beløpt seg til kr Modell juniorkorps / skolekorps Det er opprettet et juniorkorps og et skolekorps. Det har vært gjennomført undervisning individuelt og i grupper, samt ukentlige fellesøvelser for elevene. Instruktører fra kulturskolen og personer fra korpsmiljøet har hatt ansvar for undervisningen. Det har vært samarbeid med foresatte om praktisk gjennomføring av korpsøvinger og korpsturer. Kulturskolen har hatt ansvar for aktiviteten. Kostnader for skolekorps skoleåret 2014/2015: Korpsaktivitet Ressurs utgift / inntekt 27 % stilling Instrumentleie (400 pr semester, stipulert elever gjennom året) Elevbetaling (914 per semester, stipulert elever gjennom året) Kostnad Totalkostnad KIS-prosjekt skoleåret 2014/2015: KIS-prosjektet Kostnad Korpsinstrumentopplæring i skolen (KIS) Korpsaktivitet Totalkostnad Kulturskolen mottok forrige skoleår tilskudd på kr til kjøp av instrumenter. Kostnad knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter er derfor ikke inkludert i tabellen over. Nettokostnad KIS-prosjektet skoleåret 2014/2015: KIS-prosjektet Kostnad Korpsinstrumentopplæring i skolen (KIS), merkostnad ut over kostnad ved ordinær musikkundervisning Korpsinstrumentopplæring i skolen, kostnad knyttet til kulturskolen Korpsaktivitet, kostnad knyttet til kulturskolen Nettokostnad Nettokostnad for prosjektet etter at skolenes ressurs knyttet til ordinær musikkopplæring er trukket ut, beløp for skoleåret 2014/2015 seg til kr Ettersom kulturskolen mottok tilskudd til innkjøp av instrumenter, er denne kostnaden ikke inkludert i tabellen over.

4 Ressursinnsats knyttet til administrasjon av prosjektet er heller ikke inkludert, da den er vanskelig å tallfeste. Tilbakemelding fra skolene: Skolene har opplevd KIS som et positivt prosjekt som har gitt faglig og sosialt utbytte for elevene. Det har vært gjennomført konserter for grunnskolene og for foresatte, og klassekorpset har bidratt med innslag på 17. mai ved den enkelte skole. Det har også vært arrangert Korps i skole-dag for alle 3. klassingene én gang i året. Kulturskolen har gjennomført en evaluering av prosjektet blant foresatte og lærere. Evalueringen har vært positiv. Skolene anser dog å ha brukt mye ressurser på for- og ettarbeid knyttet til korpsinstrumentopplæringen. Matrise evaluering fra skolene; KIS - med de ressurser som har vært til rådighet: Evaluering av faglige aspekter ved KIS: Positive aspekter ved KIS Forbedringspunkter Faglig utbytte av KIS 1. At det er i skoletida, som en del av musikkundervisninga 2. Kvalifiserte lærere 3. Samspill i større grupper 4. Opplever mestring og får erfaring med å opptre, spille for andre 1. Annet tilleggsmateriell 2. Burde hatt mer tid til å «leke seg» med musikken, variere litt mer. 1. Jobber mot kompetansemål i læreplanen som notelære, spille instrument, samspill 2. Godt grunnlag for musisering seinere i livet 3. Elevene lærer å følge en dirigent og å opptre som solist, gruppe eller med fullt korps. 4. Det at skolene får hjelp av fagpersonell i musikk, gjør musikkfaget mer interessant og lærerikt for elevene. Evaluering av organisering av KIS:

5 Positive aspekter ved KIS 1. At det er i skoletida, som en del av musikkundervisninga 2. At det er obligatorisk og alle barn får tilbud 3. Faste lærere med erfaring 4. Gratis for elevene Forbedringspunkter 1. At lærerne fra kulturskolen har tilstrekkelig med tid til å være klar til timen starter. At alt utstyr som instrumenter og notestativ er klart til skolen starter. 2. Skolene har brukt mye ressurser på forog ettarbeid knyttet til undervisningen. 3. Ikke nødvendig å ha samspill i fullt korps hver gang Tilbakemelding fra foresatte i juniorkorps og skolekorps Tilbakemelding fra foresatte har vært positiv når det gjelder faglig tilrettelegging. Det har vært et godt samarbeid mellom kulturskolen og foresatte. Det er etablert en foreldregruppe knyttet til eksisterende korpsvirksomhet. VURDERING Det er enighet om at samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole knyttet til klassekorpsundervisning i musikkfaget på 3. trinn har vært positivt. En av hovedmålsettingene ved prosjektet var å rekruttere til korpsaktivitet på fritiden. Det er opprettet skolekorps og juniorkorps i Gausdal, og rekrutteringen til korpsene har skjedd gjennom prosjekt Korps i skole. Ved slutten av skoleåret 2014/2015 telte skole- og juniorkorps totalt 10 elever. Det tar lang tid å bygge opp et robust korps, og målet med å bygge opp et fulltallig korps gjennom prosjektperioden er ikke nådd. Å lykkes med dette krever trolig et mye lengre perspektiv. En organisering av musikkundervisningen som KIS har muliggjort, har derimot bidratt til bedre måloppnåelse på flere områder i musikkfaget. Rådmannen er av den oppfatning at KIS har vært en styrke for skole, elever, korps og kulturskole. Vedtatt prosjektperiode for Korps i skole ble avsluttet våren 2015, og sluttevaluering legges med dette frem for kommunestyret. Vurdering av videreføring av KIS i drift Enhetsleder for kulturskolen har i samarbeid med prosjektskolene vurdert muligheten for å videreføre KIS i ordinær drift. Ressursbehov ved den enkelte skole vil variere noe fra år til år på grunn av endringer i elevtall på 3. trinn. Fremtidige kostnader knyttet til Korps i skole vil således kunne avvike noe fra det som fremgår av kostnadstabell for foregående skoleår. Uansett elevtall, krever korpsinstrumentopplæringen mer ressurser enn ordinær musikkundervisning. Bakgrunnen for dette er at mulighet ved Engjom for å slå sammen flere klasser i musikkfaget bortfaller, at klasser må deles i mindre grupper med egen lærerressurs, samt at skolene bruker mye tid på flytting, opp- og nedrigging av utstyr. I prosjektperioden har ikke skolenes innsats i prosjektet vært kompensert, og dette har gått på bekostning av ressurser som ellers ville vært brukt til andre skolefag. En slik omprioritering anbefales ikke

6 videreført av skolene, spesielt med tanke på at de per i dag opplever utfordringer med å dekke opp behovene innenfor de økonomiske rammer. Det er i strategi- og handlingsplan for perioden vedtatt satsningsområder som anses som viktige og nødvendige for å bedre læringsresultatene i Gausdalsskolen. Satsningsområdene omfatter ikke musikkfaget, men derimot lesing som grunnleggende ferdighet, regning som grunnleggende ferdighet, vurdering for læring, klasseledelse og større grad av tilpasset opplæring. Skolene anser det ikke som aktuelt å videreføre korpsinstrumentopplæring i ordinær drift, og rådmannen støtter skolenes vurdering knyttet til dette. Rådmannen forutsetter derfor at en eventuell videreføring som involverer skolene innebærer en forlengelse av prosjektperioden, og at merkostnader for skolene dekkes ved bruk av fond. Kulturskolen vil også etter avslutning av prosjektet jobbe for å rekruttere elever til korpsaktiviteter, og er innstilt på å drifte korpset i en overgangsperiode, f. eks. ut Kostnader knyttet til midlertidig drift dekkes av fondsmidler tidligere avsatt til Korps i skole. Enhetsleder for kulturskolen har rettet forespørsel til representanter for allerede etablert foreldregruppe om interessen for å overta driften av korpset. Kulturskolen er innstilt på å samarbeide med foresatte om en slik overføring, blant annet ved veiledning og kompetanseoverføring. Kulturskolens kostnader knyttet til korpsinstrumentopplæring har vært dekket av prosjektmidler i prosjektperioden. Drift av skolekorps har delvis vært dekket av prosjektmidler og delvis av foreldrebetaling. Dersom kulturskolen i årene fremover eventuelt skal tilby korpsinstrumentopplæring og/eller drifte skolekorpset, vil dette bli kulturskoleaktiviteter med foreldrebetaling. En realistisk foreldrebetaling vil ikke kompensere for de reelle kostnadene, og det vil være begrenset hvor mye det er aktuelt å avkreve foreldre for deltakelse i korpsaktiviteter. Skal kulturskolen dekke nettokostnad for disse tilbudene innenfor eksisterende rammer, betyr det i praksis at elever som er interessert i andre aktiviteter vil miste eller få redusert sitt tilbud, noe som vil gå ut over de barna/ungdommene som har de aktuelle interessene. Kulturskolen bør således gis anledning til å se dette som en del av et større bilde, ikke minst ut fra interessene til kulturskolens elever. Rådmannen forslår således at kulturskolen vurderer om korpsaktivitet skal videreføres i forbindelse med fastsetting av det øvrige kulturskoletilbudet. Dersom prosjektet skal videreføres, er det naturlig at hele eller deler av kostnaden knyttet til kulturskolens innsats også dekkes ved bruk av fond. Erfaringen er at selv om flere elever fatter interesse for korps gjennom prosjekt korps i skole, har det vært stort frafall fra skole-/juniorkorps underveis. Det er således lav netto tilvekst i korpset fra år til år. Etter tre år teller skole-/juniorkorps totalt rundt 10 elever. Dersom det skal sikres et bærekraftig korps, innebærer det trolig at Gausdal kommune må fortsette å drifte korpset i mange år fremover. På tross av betydelig ressursinnsats, både personalmessig, tidsmessig og økonomisk, har prosjektet ikke lykkes i å rekrutteres tilstrekkelig antall barn til et bærekraftig skolekorps. De erfaringer man har gjort seg, tilsier ikke at en videreføring av prosjektet vil sikre måloppnåelse på dette området de nærmeste årene. Det vil videre trolig

7 være positivt å knytte korpset nærmere sammen med eksisterende korpsmiljø i Gausdal for fremtidig rekruttering til musikkforeningene. Korpsinstrumentopplæring i regi av kulturskolen Uavhengig av prosjektet, tilbyr kulturskolen instrumentopplæring som kulturskoleaktivitet med foreldrebetaling. Et alternativ til korpsinstrumentopplæring som en del av musikkfaget i skolen, kan være at kulturskolen utvikler andre tilbud for å stimulere til deltakelse i korps. Kulturskolen kan vurdere dette ved planlegging av fremtidig kulturskoletilbud. Videreføring av prosjekt Korps i skole Vedtatt prosjektperiode for Korps i skole utløp våren Rådmannen la frem sak om sluttevaluering av prosjektet for formannskapet. Ettersom det ikke er midler til å videreføre Korps i skole innenfor den økonomiske rammen, innstilte rådmannen i nevnte sak på at kommunestyret tok sluttevalueringen av prosjektet til orientering. Formannskapet utsatte behandlingen av saken, og ba administrasjonen om å se på alternativer der KIS kan videreføres på en mindre kostnadskrevende måte enn dagens modell. Ettersom organisering og utøvelse av musikkopplæringen i skolen og utforming av aktivitetstilbud i kulturskolen anses å være driftsoppgaver, oppfatter rådmannen det slik at det er en eventuell videreføring av prosjekt Korps i skole som er oppe til politisk behandling. Prosjekt Korps i skole inkluderer tiltak knyttet til drift av skole- og juniorkorps, samt rekruttering til korps gjennom korpsinstrumentopplæring i musikktimene på skolen. Vurderinger under gjelder således videreføring av begge aspekter knyttet til prosjektet. Korpsinstrumentopplæring i musikkfaget Kostnader knyttet til en videreføring av dagens korpsinstrumentopplæring i musikkfaget vil utgjøre rundt kr , etter at ressursbehov knyttet til ordinær musikkundervisning er trukket fra. Dekning av kostnader ved en videreføring av KIS er ikke lagt inn i budsjett 2015, verken for skole eller kulturskole. Dersom prosjektet skal videreføres, forutsettes at merkostnad for skolene og kostnad knyttet til kulturskolelærere til instrumentopplæringen, dekkes ved bruk av fond. Skolene har i sin timeplanlegging for skoleåret 2015/2016 forholdt seg til at opplæringen i musikkfaget skal gjennomføres på samme måte som før prosjektet ble igangsatt. Dersom prosjektet skal videreføres, må således timeplanlegging for skolene gjøres på nytt. Staten la i en periode til rette for økt samarbeid mellom kulturskole og grunnskole gjennom øremerkede midler, men denne ordningen har bortfalt. Kommunen må dermed for fremtiden ta kostnader ved slike samarbeid selv. Det finnes ulike tilskuddsordninger det kan søkes på fra år til år. Kulturskolen har eksempelvis i inneværende år fått tilskudd fra ulike organisasjoner til innkjøp av instrumenter. Ettersom det er usikkert om tilskudd eventuelt vil bli innvilget og i hvilken størrelsesorden, er det derimot ikke realistisk å belage seg på slike tilskuddsordninger. Etter bestilling fra formannskapet, er muligheter for å videreføre prosjektet med redusert omfang vurdert, der gruppeundervisning eksempelvis gis i 30 minutter og klassekorpsundervisning i 30 minutter per uke. Skolene har gitt tydelig tilbakemelding om at

8 en slik løsning ikke ville gitt tilfredsstillende læringsutbytte i musikkfaget. Skolene bruker i tillegg 30 minutter til opp- og nedrigging, og dette ville være uendret selv om undervisningstiden reduseres. Rådmannen vil med bakgrunn i dette ikke anbefale en slik løsning. Drift av korps i regi av kulturskolen Dersom prosjektet videreføres, sikres kontinuitet for korpset som er etablert, uten at det medfører et behov for omfattende dugnadsvirksomhet fra foresatte. På den annen side vil det trolig være positivt å knytte korpset nærmere sammen med eksisterende korpsmiljø i Gausdal for fremtidig rekruttering til musikkforeningene. Erfaringen er at selv om flere elever fatter interesse for korps gjennom prosjekt korps i skole, har det vært stort frafall fra skole-/juniorkorps underveis. Det er således lav netto tilvekst i korpset fra år til år. Dersom det skal sikres et bærekraftig korps, innebærer det trolig at Gausdal kommune må drifte korpset i mange år fremover. Som tidligere nevnt i saken, er det ingen grunn til å tro at en forlengelse av prosjektperioden nødvendigvis vil medføre at målet om å bygge opp et bærekraftig korps nås. Stipulerte kostnader ved videre drift av korpset: Korpsaktivitet Ressurs utgift / inntekt 20 % stilling Instrumentleie (400 per semester, stipulert elever) Elevbetaling (914 per semester, stipulert elever gjennom året) Kostnad Kostnader knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter vil komme i tillegg. Samlet vurdering videreføring av prosjekt Korps i skole En videreføring av prosjekt Korps i skole etter dagens modell, dvs. korpsinstrumentopplæring i skolen og drift av skole- og juniorkorps i regi av kulturskolen, vil koste Gausdal kommune opp mot kr per år. I tillegg kommer kostnader knyttet til innkjøp og vedlikehold av instrumenter. En løsning der korpsinstrumentopplæring gis i et redusert omfang er vurdert, men er blitt forkastet etter tilbakemelding fra skolene om at læringsutbyttet ikke ville være tilstrekkelig. Etter rådmannens vurdering kan det ikke iverksettes en løsning som går på bekostning av opplæringstilbudet ved skolene. Spørsmålet blir således om prosjektet skal videreføres med samme innhold og omfang som i foregående skoleår. Med bakgrunn i kommunens økonomiske utfordringer på kort og lang sikt, anbefaler rådmannen at man har et overordnet perspektiv i denne saken. Gausdal kommune vil i årene fremover bli nødt til å prioritere hardt for å overholde rammene, der lovpålagte oppgaver må prioriteres fremfor ikke-lovpålagte oppgaver. Rådmannen innstiller således på at prosjekt korps i skole ikke videreføres ut over prosjektperioden.

9 Dersom prosjektet skal videreføres, forutsettes merkostnad for skolene ved en slik løsning kontra ordinær musikkundervisning, kostnad knyttet til kulturskolelærere til instrument- og korpsopplæringen, samt nettokostnad for innkjøp og vedlikehold av instrumenter dekket ved bruk av fond. En slik merkostnad vil medføre at innsparingskrav i økonomiplanperioden vil øke tilsvarende, slik at en eventuell videreføring vil sette et ytterligere press på enhetene til å redusere kostnadene på annen måte. Dette vil få konsekvenser for de øvrige kommunale tjenester. KONKLUSJON Prosjektperioden for prosjekt Korps i skole ble avsluttet våren 2015, i tråd med kommunestyrets vedtak. Det har vært gjennomført evaluering av prosjektet, og tilbakemeldinger fra skole, kulturskole, og foresatte har vært positive. På tross av betydelig ressursinnsats, både personalmessig, tidsmessig og økonomisk, har prosjektet derimot ikke lykkes i å rekrutteres tilstrekkelig antall barn til et bærekraftig skolekorps. De erfaringer man har gjort seg, tilsier ikke at en videreføring av prosjektet vil sikre måloppnåelse på dette området de nærmeste årene. Rådmannen anbefaler derfor at prosjektperioden for prosjektet Korps i skole, ikke forlenges. Skolene og kulturskolen ser heller ingen mulighet for videreføring av korpsinstrumentopplæringen i ordinær drift. Det foreslås at etablert foreldregruppe gis mulighet til å overta drift av skolekorpset fra Kulturskolen drifter korpset ut 2015, og dette finansieres av fondsmidler for kulturskoleområdet som tidligere er avsatt til Korps i skole. Dersom etablert foreldregruppe ikke ser seg i stand til å overta driften av korpset, vil kulturskolen vurdere om de fortsatt skal tilby korpsaktivitet som en del av tilbudet til barn og unge i Gausdal kommune. Dersom kommunestyret kommer til at prosjektperioden for prosjekt Korps i skole skal forlenges, kan ressurser skolene ville brukt til ordinær musikkundervisning dekkes innenfor skolenes egne rammer. Merkostnader ut over dette knyttet til prosjektet for skole og kulturskole forutsettes dekket ved bruk av fond. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar evaluering av prosjekt Korps i skole til orientering. 2. Kulturskolens drift av skole- og juniorkorps i perioden finansieres av kulturskolens fondsmidler som tidligere er avsatt til formålet Korps i skole.