Rom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst /13 JGU Kommunestyret /13 JGU Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K1-614, K2-A20 : Arkivsaknr.: 13/1840 Rom- og funksjonsprogram for ny ungdomsskole i Kongsvinger Vedlegg: Revidert (alt idrett) Rom og funksjonsprogram Høring Høringsinnspillene nov 2013 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i februar i år (sak 002/13) å gå videre med et forprosjekt for en ny felles ungdomsskole lokalisert på nordsiden av Glomma. Forprosjektet skal gi svar på om det er mulig å få bygget fremtidsrettet skole innenfor en ramme på 250 mill eks mva. I sak 073/13 i september ble ulike tomtealternativ vurdert, men kommunestyret fattet vedtak om å opprettholde fokus på Tråstad som aktuell tomt. Administrasjonen har derfor jobbet videre med det som utgangspunkt. Rom- og funksjonsprogrammet som nå kommer til behandling i kommunestyret inngår som ett av flere kravdokumenter i et forprosjekt. Det er viktig å presisere at et romog funksjonsprogram ikke inneholder skisser på hvordan de ulike arealene skal utformes. Programmet inneholder oversikt over rammer og prinsipper for anlegget, krav som stilles til anleggets funksjoner samt oversikt over ønsket nærhet mellom funksjonene. Dette er viktige føringer som skal legges til grunn for de skisser og kostnadsoverslag som skal utarbeides i neste fase. Selve arealnormen som vises er også veiledende, og vil bli bearbeidet videre i prosjektet. Arbeidet med rom og funksjonsprogrammet er sett i sammenheng med den prosessen som for tiden pågår innenfor hele Oppvekstsektoren en prosess som skal munne ut i en felles pedagogisk plattform. Selvom plattformen pr i dag ikke er endelig vedtatt, ser en allikevel konturene av hva som vil og skal ha betydning for hvordan den nye ungdomsskolen skal utformes. Skolens viktigste oppgaver er knyttet til: Best mulig læringsutbytte for alle elever Likeverdigher Utjevning av sosiale forskjeller Pedagogisk plattform er tuftet på kommunens verdigrunnlaget LIVET: Livsglede Inkludering Verdsetting

2 Engasjement Troverdighet Bygging av skolen må gjenspeile og underbygge disse verdiene. I tillegg er det sentralt for Oppvekst å etablere en ny ungdomsskole som med sin utforming og innhold styrker verdiene: Tverrfaglighet Kompetanseutvikling Kunnskapsdeling Kompaniskap Mestring Et helhetlig syn på elevens læring skal legges til grunn. Det innebærer i korte trekk skolens forpliktelse til å se hele elevens behov og å ta et ansvar for alle sider ved elevens utvikling. Pedagogisk innebærer et helhetlig læringssyn å vektlegge sterke ferdigheter i praktiske emner og sosial kompetanse, eksempelvis samarbeidskompetanse. Rom og funksjonsprogrammet er resultat av en prosess med innspill fra mange parter både eksternt og internt. I forbindelse med arbeidet har det vært lagt opp til fellessamlinger og felles studieturer for å se nyere skolebygg. I tillegg har kommunen sett til andre kommuner som har erfaring i bygging av ungdomsskoler. Utkast til Rom- og funksjonsprogram var ute på høring til ansatte og aktuelle brukere i perioden november Totalt har det kommet inn 23 innspill. Alle er vurdert og flere av innspillene er det tatt hensyn til i forslaget som følger denne saken, enten som endringer eller som presiseringer. Flere innspill omhandler utstyr og inventar. Dette er sentrale tema som må tas hensyn til i en senere fase, og rådmannen vil sørge for å bringe dette med videre. Høringsuttalelsene støtter i stor grad hovedgrepet i rom og funksjonsprogrammet. Gjennomgående påpekes behovet for store klasserom og spesialrom, og nok lagerplass i tilknytning til spesialrommene. Rådmannen vil understreke at programmet skal være et grunnlag for det videre arbeidet og ikke låses for bastant nå, slik at denne diskusjonen kan fortsette inn i forprosjektet. Dette samme gjelder innredningen og detaljutformingen av de ulike spesialrommene. Prosessen med samspill i forprosjektfasen vil også bidra til at brukerne vil bli delaktige også i denne fasen. Flere av høringsinnspillene uttrykker en klar bekymring når det gjelder fasilitetene knyttet til kroppsøvingsfaget dersom Tråstadhallen blir den hallkapasiteten som tilbys. Det er også ulike synspunkter knyttet til det å flytte kulturskolen inn i skolebygget for å frigjøre Scene U til ungdomsklubb. Rådmannen har derfor egne vurderinger knyttet til dette senere i saken. Vurdering: Rådmannens vurdering er at romog funksjonsprogrammet har formulert mål, retningslinjer og krav som skal sikre at Kongsvinger får et framtidsrettet skolebygg som kan løse utfordringer i læreplanen over tid. Det er lagt vekt på bygningsmessig generalitet og fleksibilitet for å tilpasse seg endret organisering og pedagogikk. Det er også understreket at undervisningsarealene skal gi rom for

3 differensiering som er vesentlig for å legge til rette for tilpasset opplæring. Rådmannen vil understreke at det også er lagt vekt på løsninger som skal gi stor grad av trygghet for elevene. Basis i organiseringen er klassen på 30 elever. Inndeling i hjemmeområder for inntil 120 elever innebærer at elevene får en større referansegruppe enn bare en til to klasser, men likevel ikke større enn at det dannes gode rammer for trygghet og trivsel. Lærere får gode samarbeidsarenaer og mulighet til å arbeide i team, organisere undervisningen sammen, trekke på hverandres ulike kompetanse/styrker og lære av hverandre. Hver elev får fordelen av å ha flere voksenpersoner å forholde seg til. En oppdeling i to hjemmeområder pr trinn vil også gi større trygghet og ro ved adkomst- og garderobesituasjonen. Fornuftig bruk av transparente løsninger skal gi godt innsyn til det som skjer i bygningen og gjøre det vanskelig å etablere mobbesoner. Et transparent bygg vil også være viktig for å underbygge verdiene om tverrfaglighet, kompetanseutvikling og kunnskapsdeling. For en helhetlig og mer praktisk og variert skolehverdag, i tråd med føringer fra Kunnskapsdepartementet, som legger til rette for læring, mestring, kreativitet og utfoldelse vil rådmannen understreke at praktisk-estetetiske fag er sentrale funksjoner i skolen. I rom og funksjonsprogrammet er det derfor lagt vekt på å skape gode spesialrom som er tilrettelagt for de praktisk estetiske fagene, med en stor grad av sambruk mot valgfag der dette er naturlig. Det er lagt opp til at skolen skal utvikles med et pulserende hjerte ved hovedinngangen der det er mulig å samle mange elever samtidig. Hjertet eller sentralsonen skal være en møteplass og et samlingsareal, og er etter rådmannens syn et viktig hovedgrep i romog funksjonsprogrammet. Området skal fungere som et opplevelsessted for skole, nærmiljø og brukere av anlegget ved større arrangement. Her skal det være mulig å arrangere fellessamlinger, kulturskoleforestillinger, informasjonsmøter, teaterforestillinger, konserter, filmfremvisninger, galleri og for eksempel kafe på dag- og kveldstid. Fellesarealene skal også være tilgjengelige for brukere av idrettshallen. Ved store arrangementer og stevner i idrettshallen kan fellesarealene brukes til ulike aktiviteter. Det er også tatt høyde for at det i en ny felles ungdomsskole skal et hjelpe- og støtteapparat som er nærværende og tett på, med lokaler til skolehelsetjenesten, sosialpedagogisk rådgiver, karriereveileder og miljøterapeut. Det øvrige hjelpeapparatet skal ha tilgang til fasiliteter ved ansvarsgruppemøter, individuell plan, samarbeidsmøter etc. Romprogrammet legger opp til at alle ungdomsskoleelever i Kongsvinger skal ha sin arbeidsplass på skolen uavhengig av funksjonsnivå. Det skal legges til rette for undervisning for elever med ulike behov som en del av den ordinære undervisningen. Skolen skal gjennom universell utforming tilrettelegges for at både elever og ansatte med særskilte behov skal ha en reell mulighet for inkludering. Rådmannen vil også påpeke at romprogrammet understreker at den nye skolen skal bidra til å styrke folkehelseperspektivet. Det er derfor viktig at skoleanlegget innbyr til aktivitet, har gode møteplasser, og legger til rette for et godt og variert kroppsøvingstilbud. Det siste er ikke minst viktig med hensyn på diskusjonen rundt kapasitet for kroppsøvingsfaget. Ungdomsskolen skal være et sted som genererer lærelyst. Det krever at bygget i seg selv og det fysiske miljøet signaliserer optimisme. Videre må det være et sted som møter ungdommen med kompetanse og tidsressurs i forhold til å bygge psykososial helse et område som utfordrer hjelpeinstansene i stadig større grad. Å gjøre skolen til et sosialt møtested i skoletida for eksempel ved et kantinemiljø som vektlegger sosial møtesone og ved å gjøre skolen til en møteplass med

4 heldags- og kveldstilbud, vil skolen kunne bygge en motkultur mot den isolasjonen som den digitale teknologien innbyr dagens ungdom til. Rådmannen mener rom og funksjonsprogrammet gir gode rammer for å oppnå dette. Spesialpedagogisk avdeling Alle elever skal gis et tilbud i samsvar med Kunnskapsløftets fagområder, også elever med spesialpedagogiske behov. Elever med vedtak om spesialundervisning vil i større eller mindre grad, ha opplæringsbehov som avviker fra klassens læreplan. For elever med størst behov for tilrettelegging, vil opplæringen i hovedsak ta sikte på å styrke elevenes selvhjelpsferdigheter, kommunikasjonsevner og sosiale ferdigheter. Det er et mål at elevene skal fungere best mulig i det hverdagslige og sosiale livet på skolen, i fritid og hjemme. Skolens pedagogiske virksomhet og utforming av rom og funksjoner blir avgjørende for at disse elevene skal få utvikle sitt potensiale og sitt talent i størst mulig grad, og at de får trene på og lære nødvendige ferdigheter og kompetanse. Rådmannen anbefaler derfor at det programmeres inn arealer til spesialpedagogisk avdeling som en del av den nye ungdomsskolen. Dette er også arealer som kan sambrukes på ettermiddag og kveldstid med f.eks tilpasset kulturtilbud i Kultur og fritidsenheten. Hvilerommet som legges inn i dette arealet kan også sambrukes med elever som i løpet av dagen trenger en pust i bakken skjermet fra de andre elevene. Skolebibliotek Rådmannen anbefaler at det programmeres inn et skolebibliotek i lokalet. Skolebibliotekets viktigste rolle er å være en læringsressurs, både når det kommer til faglig stimulans og leseutvikling. Leseferdighet er avgjørende for gode læringsresultater i alle fag. Skolebiblioteket må ha rik tilgang til fysiske og digitale kilder tilpasset skolens innhold. Bibliotekets pedagogiske rolle må fremheves gjennom aktiv formidling og deltakelse i skolehverdagen. En vesentlig oppgave er å bidra til økt informasjonskompetanse hos elevene. Videre skal skolebiblioteket bidra til å utvikle gode studievaner og holdninger til læring. Dette forutsetter tett samarbeid og god dialog med skolens ledelse og personale. På sikt er dette faktorer som kan bidra til at elevene holder ut studieløpet og fullfører videregående skole. En forutsetning for et velfungerende skolebibliotek er at det er en del av læringsmiljøet og inkluderes i skolens pedagogiske virksomhet. Den fysiske nærheten til lærere og elever er derfor av stor betydning. På denne måten vil et godt fungerende skolebibliotek være en viktig bidragsyter for å oppnå kommunestyrets målsetting om å bedre elevens skoleprestasjoner. Skolen vil etter rådmannens syn være best tjent med at skolebiblioteket er plassert sentralt i skolen. En forutseting for et slikt tilbud er en fornuftig rolledeling mellom hovedbiblioteket og skolebiblioteket. Sambruk med kulturskolen I tidligere saker knyttet til ungdomsskoleprosjektet har det vært diskutert muligheten for å integrere en ungdomsklubb i den nye ungdomsskolen. Administrasjonen har underveis i prosessen med romog funksjonsprogrammet imidlertid fått innspill på at man heller bør integrere Kulturskolen i den nye ungdomsskolen for å frigjøre kapasitet ved Scene U til en ungdomsklubb. Dette er den løsningen som lå til grunn for utkastet som ble sendt på høring. Dette er en løsning som også ungdomsrådet synes er interessant, og som de har forholdt seg til i sitt høringsutkast. Signalene fra kultur og fritidsenheten og ansatte på Scene U peker imidlertid på at dersom man skal tenke i den retning er det en viktig forutsetning at Kulturskolen gis fasiliteter og en bruk som gjør at de kan videreutvikles som et moderne kulturhus for barn og unge.

5 Av økonomiske årsaker vurderer rådmannen det som lite aktuelt å legge egne arealer til kulturskolen inn i skoleprosjektet. Skal man tenke Kulturskolen inn her må det være en stor grad av sambruk av arealer. Med det behovet som beskrives fra Scene U for blant annet tilgang på dagtid ser rådmannen at en sambruk vil skape store utfordringer og er redd for at dette vil forringe det som man nå er i ferd med å bygge opp på Scene U. Rådmannen vil derfor anbefale at det i rom og funksjonsprogrammet programmeres inn det behovet skolen har mht musikk, dans og drama, og at kulturskolen fortsetter som før på Scene U. Lokalene på skolen må imidlertid gis en utforming som gjør det mulig å bruke dem som øvingslokaler som et supplement til det som skjer på Scene U. Ungdomsklubb Dersom rådmannens vurdering av Scene U legges til grunn, vil man måtte tenke annerledes mht en ungdomsklubb. Ungdomsrådet har i forbindelse med prosessen rundt rom og funksjonsprogrammet uttrykt skepsis til å tenke en ungdomsklubb i den nye ungdomsskolen, selv om dette tidligere har vært tanker som de har støttet. Rådmannen har i tidligere utredninger vist til at dette er løst på en god måte på andre ungdomskoler. Rådmannen anbefaler derfor at man i rom og funksjonsprogrammet programmerer inn et areal til ungdomsklubb i tilknytning til skolens hjerte, men at man igangsetter en prosess med ungdomsrådet for å vurdere alternativer. Ett alternativ kan være å frigjøre deler av Scene U noen kvelder i uka. Et annet alternativ er å se på mulig bruk av deler av Rådhuset på bestemte dager, evt Kroa. En konklusjon for ungdomsklubb bør utredes videre som en del av arbeidet med forprosjektet. Flerbruk med lag og foreninger Rådmannen vil understreke at skolen kan og bør være en viktig arena også utenom skoletid. Skolen kan fungere som en møteplass på tvers av alder og aktiviteter også på ettermiddags- og kveldstid - det være seg som arena for lag/foreninger, kor, korps eller noe av kulturskoletilbudet som nevnt over. I romprogrammet er det derfor tatt høyde for at arealene tilknyttet til musikk/dans og drama må ha mulighet for sambruk med lag/foreninger/kor og korps. Det er derfor også programmert inn lagerplass til korps i dette arealet, fordi mangel på dette ofte er noe som hindrer optimal sambruk. Det store auditoriet i tilknytning til fellesarealet vil kunne spille en viktig rolle i en sambruk utover skoletid. Skoleanlegget skal utformes på en slik måte at det enkelt kan benyttes til virksomheter utover skolens kjernevirksomhet. Det er derfor presisert at planløsningen må være slik at soner som er aktuelle for utleie kan låses/stenges av fra anleggets øvrige soner. Kroppsøvingsfasiliteter Som nevnt innledningsvis uttrykker flere av høringsinnspillene en klar bekymring når det gjelder fasilitetene knyttet til kroppsøvingsfaget dersom Tråstadhallen blir den hallkapasiteten som tilbys. Det har i tidligere utredninger vært påpekt at å løse kroppsøvingsfagets timetall for 24 klasser og 6-9 valgfagklasser i nåværende Tråstadhall vil by på utfordringer. Rent teoretisk kan det la seg gjøre å timeplanlegge slik at alle 24 klassene får sitt timetall dekket ved å dele hallen i to like deler. Men rådmannen vil sterkt understreke at det er knyttet store utfordringene ved å kun tilby dagens hallkapasitet:

6 Å timeplanlegge slik at hallen dekker behovet i kroppsøving, betyr at alle andre fag må komme i andre rekke i forhold til tid og lærerressurser. Timeplanleggingen for hele skolen vil måtte ta store hensyn til når de ulike kroppsøvingslærerne har undervisning i kroppsøving. Dette vil kunne føre til uheldige effekter på timeplanleggingen hvor en kroppsøvingslærer også underviser i andre fag. Eksempelvis vil det kunne bli slik at en klasse som har en lærer som underviser både i kroppsøving og matematikk ikke automatisk kan være sikret at parallellegging av matematikktimer mot andre klasser på trinnet vil være mulig. Dersom dette blir en effekt vil det ha store uheldige konsekvenser for mulighetene til å opprette grupper for tilpasset undervisning eller for spesialundervisning på tvers av klassene. Dette kan føre til at enkelte elever ikke får tilbud om nødvendig tilrettelegging av, i dette tilfellet, matematikkundervisningen. Det vil være ekstra krevende å få til et godt valgfagstilbud i valgfaget Fysisk aktivitet og helse. Faget vil ha behov for å ha tilgang til kroppsøvingshallen i store deler av året. På en skole med 24 klasser vil det sannsynligvis være behov for å opprette 2-3 valgfagsgrupper i dette faget på hvert trinn. Med dagens hallkapasitet er det knapt nok plass til en gruppe på hvert trinn. Med kun dagens Tråstadhall vil det være store begrensninger i å oppfylle fagplanenes målsetting om mer variert aktivitet. Variasjon er en viktig faktor for å skape økt motivasjon for faget, og på den måten fange opp et bredere interessefelt hos eleven. Dette er også viktige aspekter knyttet tilpasset opplæring. Fagplanen legger opp til et bredt spekter av aktiviteter og øvelser elevene skal ha med seg i egen erfaringsbase før de begynner på videregående skole. Det er også av hensyn til fagplanen at en todeling av hallen legges til grunn. Den teknologiske utviklingen har også nådd idretten i en eksplosivt ekspanderende bransje innen trenings- helse- velværesenter, treningsteknologi og treningsutstyr. Skal kroppsøvingsfaget henge med i denne utviklingen og tilby elevene relevant kompetanse i forhold til trening og fokus på egen helse, bør mulighetene for allsidige aktiviteter også gjenspeiles i de rammefaktorene vi kan tilby elevene. Svømmehallen, ishallen og uteområdene med friidrettsbanen og Skansesletta er gode tilleggsarenaer for Kroppsøvingsfaget. Svømmehallen og Friidrettsbanen brukes allerede i dag aktivt av både ungdomsskole. og barneskoleelever. Ishallen vil kunne være et supplement spesielt til valgfaget "Fysisk aktivitet og helse". Det er spesielt svømmehallen som ville kunne vært et anlegg som kunne avhjelpe kapasitetsutfordringen for kroppsøvingsfaget, men denne hallen har ikke kapasitet til å ta imot flere elever/klasser enn det den gjør allerede. Også friidrettsbanen og områdene ved Skansesletta brukes aktivt, den største begrensende faktoren i forhold til kapasitetsutfordringen er at disse områdene egner seg lite til Kroppsøving i vinterhalvåret. Rådmannen mener en fremtidsrettet ungdomsskole må ta kroppsøvingsfaget og fagplanene på alvor på lik linje med de andre fagene. Å gå fra to idrettshaller (Holt og Tråstad) til en hall vil gi et dårligere tilbud til elevene i kroppsøving og fysisk aktivitet og helse enn de har i dag. Dette anses ikke som en god nok løsning for morgendagens skole. Folkehelseperspektivet er viktig i denne sammenheng. Barn og unge oppholder seg lenger på skolen både i undervisningssammenheng og på fritiden. Skolen har derfor fått økt betydning for å fremme god helse gjennom økt fysisk aktivitet. Signalene er bred satsing på folkehelse i framtiden, noe som vil føre til at skolene bes om å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet i tillegg til det ordinære kroppsøvingstilbudet. Med dagens hallkapasitet i Tråstadhallen vil det ikke være rom for en slik ekstra satsing. I skolen treffes alle barn og unge, og det er mulighet for å fremme gode aktivitetsvaner uavhengig av sosioøkonomisk tilhørighet. Rådmannen vil derfor understreke at skolen også vil være en viktig arena

7 for å utjevne sosiale helseforskjeller. Dette er et sentralt punkt for Kongsvinger gitt de ulikeheter vi har i levekår. Utgangspunktet for ungdomsskoleprosjektet er at Tråstadhallen skal bestå, evt med noe mindre oppgraderinger. Som påpekt over vil det medføre store utfordringer i avviklingen av kroppsøvingsfaget og valgfag med bare Tråstadhallen, og eksisterende kapasitet vil gi begrensede muligheter for ytterligere styrking av kroppsøvingsfaget. Rådmannen mener derfor kapasiteten må økes. For å dekke ungdomsskolens behov for økt kapasitet anbefaler derfor rådmannen at det skisseres hvordan det kan bygges en basishall (23x20) med god kobling til skolen og eksisterende Tråstadhall. Basishallen er godkjent av Kulturdepartementet og er spillemiddelberettiget med tilskudd i størrelsesorden 1/3 av godkjent kostnad. I forbindelse med forprosjektet mener rådmannen det er viktig å se om det er mulig å få til en funksjonell løsning samt få fram et kostnadsoverslag knyttet til en slik basishall. Det kan på sikt være aktuelt å utvide hallkapasiteten i området utløst av helt andre faktorer enn ungdomsskoleprosjektet. Det er viktig at ungdomsskoleprosjektet ikke bygger ned den muligheten. Rådmannen anbefaler derfor at det også skisseres hvordan en eventuell fremtidig hall (25x45) på en funksjonell måte kan kobles til skoleanlegget og Tråstadhallen. På dagtid benyttes Tråstadhallen i dag av Tråstad ungdomskole, Øvrebyen videregående skole og NTG. Ved en samlokalisering av ungdomsskolene vil kommune trenge all hallkapasitet selv, og det vil ikke bli rom for utleie på dagtid. Administrasjonen har derfor dialog med fylkeskommunen og NTG for å diskutere hvordan dette eventuelt kan løses i framtiden. Idretten er en naturlig høringsinstans på lik linje med andre brukere av skoleanlegget og har kommet med uttalelse til rom og funksjonsprogrammet. Som vist i innspillene fra idretten ønskes det mer kapasitet fra flere av aktørene. Utgangspunktet for rom og funksjonsprogrammet er å vise behovet sett fra ungdomsskolens side. Rådmannens forslag om å programmere inn en basishall for bruk i ungdomsskolen vil imidlertid også gagne f.eks turn, som igjen kan gi økt kapasitet i eksisterende haller for andre idretter. Ungdomsskoleprosjektet har imidlertid ikke en økonomisk ramme til å kunne løse de ønsker og behov som idretten har skissert. Men innspillene vil danne et nyttig bakteppe i relasjon til prosessen med bl.a fylkeskommunen og NTG, og i et mer langsiktig perspektiv. Arealnormer og kostnader Arealprogrammet viser totalt BTA for skoelanlegget inkludert spesialpedagogisk avdeling. Arealet for basishallen er programmert til 756 BTA. Ungdomsskolen uten idrettshall og spesialpedagogisk avdeling gir et samlet bruttoareal på 12,10 m 2 BTA pr. elev. Norconsults sine byggeprogrammer for skoler i denne størrelsen ligger mellom m 2 BTA pr. elev. Arealer til ungdomsklubb, korps, scenefunksjon og fellesarealer øker arealbehovet noe. Samtidig vil rådmannen understreke at arealrammen er veiledende, og at den videre prosessen vil ha fokus på arealeffektivisering uten at det går utover det funksjonelle eller legger store begrensninger på mulighet for dagslys og utsikt. Ny ungdomsskole med basishall er av Norconsult kostnadsbereget til å ligge mellom mill kroner avhengig av hvilken nybyggpris som legges til grunn. I relasjon til den rammen som kommunestyret har vedtatt (250 mill eks mva, 313 mill inkl mva) mener rådmannen romog funksjonsprogrammet gir et godt utgangspunkt for å jobbe videre inn i forprosjektfasen.

8 Rådmannens INNSTILLING Rom- og funksjonsprogram for Kongsvinger nye ungdomsskole vedtas som grunnlag for videre arbeidet med forprosjektet for skolen Komité for oppvekst KOMO-025/13 INNSTILLING: Rom- og funksjonsprogram for Kongsvinger nye ungdomsskole vedtas som grunnlag for videre arbeidet med forprosjektet for skolen. Innstillingen er enstemmig Kommunestyret KS-114/13 Vedtak: Rom- og funksjonsprogram for Kongsvinger nye ungdomsskole vedtas som grunnlag for videre arbeidet med forprosjektet for skolen. Vedtaket var enstemmig.