Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid

Transkript

1 Skolestruktur og kulturhus rammer for videre arbeid Vedlegg: Utredning om framtidig skolestruktur og kulturhus Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret fattet i desember 2011 følgende vedtak i sak 167/11: Maksimal investeringsramme for skole og kulturhus settes til 350 mill kroner i økonomiplanperioden. Det enkelte investeringsobjekt skal uansett gjennomføres innenfor rammene av sunn kommuneøkonomi, og det skal legges vekt på at nye bygninger skal ha lave driftskostnader. Rådmannen bes legge opp til en prosess for å komme fram til gode løsninger for både skole og kulturkvartal innenfor investeringsrammen. Med bakgrunn i dette nedsatte Rådmannen en prosjektgruppe med deltakere både fra skolesiden, kultursiden, Kongsvinger kommunale eiendomsenhet og rådmannsstaben. Prosjektgruppa har sett på ulike modeller for skole og kulturhus innenfor den økonomiske rammen som er satt. I vurdering av de ulike modellene baserer prosjektgruppa seg på vurderinger som er gjort i de tidligere utredningene rundt ungdomsskolestruktur og kulturkvartalet, supplert med ny kunnskap på noen områder. For ungdomskolen er det sett på varianter med nybygg og/eller bruk av eksisterende skolebygg på Tråstad eller Holt. I tråd med skolestrukturutredningen har prosjektgruppa videreført forutsetningen om at ungdomstrinnet på Roverud legges ned. Prosjektgruppa har også forholdt seg til kommunestyrets vedtak om at Austmarka ungdomsskole skal opprettholdes i sin nåværende form, jfr vedtak i KS 133/10. I tråd med ungdomsskoleutredningen er det allikevel tatt høyde for at Austmarkas elever kan inngå i en langsiktig, fremtidsrettet ungdomsskoleløsning mht kapasitet. Følgende modeller er vurdert: Modell A - En ny ungdomsskole Tråstad 700 elever Modell B - En ny ungdomsskole Holt 700 elever Modell C - To nye ungdomsskoler Tråstad og Holt på 350 elever hver Modell D - Trinnvis utbygging på Tråstad der en i første fase benytter dagens skole og bygger en ny skole inntil Trinn to vil enten være å rive eksisterende skolebygg og bygge nytt, eller å oppgradere eksisterende skolebygg. Modell E - Oppgradering Tråstad + oppgradering Holt + bygging av to paralleller på Holt Modell F Rehabilitering av Tråstad, Holt og Roverud for fortsatt bruk i 20 år Alternative grep i Kulturkvartalet For hver modell er det gjort grove betraktninger mht investerings- og driftskostnader, et nivå som er naturlig for nåværende fase. For hver modell har prosjektgruppa i tillegg sett på hvilke 1

2 konsekvenser de ulike variantene har både skolefaglig, byplanmessig og byggfaglig. Det er også sett på hvilke muligheter som ligger i synergien mellom skole og kultur. Tabellen under viser en grov beregning av kapitalkostnader og FDVU-kostnader for de ulike modellene. Prosjektgruppa har ikke sett på ulike finansieringsmodeller, men lagt til grunn at hele investeringskostnaden lånefinansieres. Intensjonen er å vise forskjellen mellom de ulike modellene. Ved beregning av kapitalkostnadene for de ulike modellene er det lagt til grunn serielån, 4 % rente og nedbetalingstid på 40 år. De årlige kostnadene til FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) til nybygg er beregnet etter NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk. Ved nybygg legges det til grunn at skolen skal være areal, drifts og vedlikeholdseffektiv og bygges etter passivhusstandard. Det er viktig å merke seg at kommunen i dag ikke setter av ressurser til å ivareta livsykluskostnader i sine bygg. Av den grunn blir verdien av byggene lavere for hvert år, både på grunn av manglende vedlikehold og manglende videreutvikling av byggene. Sammenligning av kapitalkostnader og FDVU-kostnader for de ulike modellene Kostnadsestimat (mill) Modell A Modell B Modell C Modell D Modell E Modell F Ny skole Tråstad- 700 elever Ny skole Holt- 700 elever Nye skoler Holt og Tråstad 350 elever hver Lovpålagt rehabilitering Tråstad + nytt bygg for for 450 elever Oppgradering Tråstad, Holt + bygging av 2 paralleller på Holt Rehabilitering Holt, Tråstad og Roverud ) 218 2) +95= FDVU kostnader eksl energi (1000 kr) Energikostnader Sum FDVU kostnader Kapitalkostnader Totalt (1000 kr) ) Modell D Lovpålagt rehabilitering + tilbygg på Tråstad tar ikke hensyn til behovet for mer omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for mill av eksisterende Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal benyttes. 2) Kostnadsspennet ved oppgradering er usikkert og vil ligge i spennet mill kroner. Ved beregning av kapitalkostnaden er det lagt til grunn en middelverdi på 218 mill. Tallene viser at nybygg har de laveste-fdvu-kostnader. Sammenlignet med nybygg vil det å rehabilitere eksisterende bygg gir ca 4 mill mer i årlige FDVU-kostnader. Også modell D og E vil gi økte FDVU kostnader på over 2 mill sammenlignet med nybygg. Sammenligner man kun de økonomiske aspektene ved både investering og FDVU kostnader vil en rehabilitering av Holt, Tråstad og Roverud bli billigst for kommunen. Men da vil det være en modell der det kun er snakk om å ta igjen etterslep på vedlikehold og føre bygget tilbake på det 2

3 nivået /den standarden som var da det ble bygget. Som vist i prosjektgruppas utredning vil denne modellen ikke legge til rette for kravene til morgendagens ungdomsskole. Modell E Oppgradering av Holt og Tråstad og bygging av to paralleller på Holt blir totalt sett det dyreste alternativet. Kostnadsbildet ved oppgradering er usikkert og vil kunne ligge i spennet millioner kroner. Ved beregningen er det lagt til grunn en kostnad på 218 millioner kroner (middelverdien) for beregning av kapitalkostnadene. For modell D er det viktig å understreke fotnoten om at det innenfor 220 mill ikke er inkludert behovet for mer omfattende rehabilitering for 20 mill eller oppgradering for mill av eksisterende Tråstad - utgifter som må påregnes de nærmeste årene hvis eksisterende bygg fortsatt skal benyttes. Modell A, B og C er alle rene nybyggalternativer hvor alternativ A vil være det billigste alternativet. Når det gjelder investeringer knyttet til kulturhus er det sett på hvilke muligheter som finnes rundt Rådhus-Teatret - som uansett vil danne kjernen i en fremtidig kulturhussatsing. En viktig målsetting for en eventuell kulturhussatsing er å løfte Kongsvinger sentrum estetisk og bidra til et pulserende byliv. Dette kombinert med synergien med eksisterende Rådhus-Teater gjør at prosjektgruppas klare anbefaling er at kulturhusrelaterte funksjoner bør ligge rundt Rådhuskvartalet. Gruppas oppsummering og anbefaling er vist i vedlagte utredning, et dokument som sammen med de tidligere utredningene danner grunnlag for rådmannens anbefaling om prosessen videre. Rådmannens vurdering Prosjektgruppa har forholdt seg til mandatet og sett på hva som er mulig å få til innenfor en økonomisk ramme på 350 mill kr. Rådmannen mener prosjektgruppas utredning danner et faglig godt grunnlag for å ta den viktige politiske diskusjonen om veien videre med hensyn til skolestruktur og kulturhussatsing. På samme måte som prosjektgruppa ser rådmannen utfordringer med kommunestyrets vedtak i forhold til de intensjonene som har ligget til grunn for det tidligere arbeidet både for Kulturkvartalet og ungdomsskolestruktur. En trinnvis utbygging av Kulturkvartalet ble i fjor høst beregnet til å ligge på rundt 250 mill i fase 1, og 125 mill i fase 2, samlet 375 mill kroner. Anbefalingen fra ungdomsskoleutredningen var å legge til grunn rundt 360 mill i en ny ungdomsskole. Til sammen viste de to utredningene en samlet investeringsramme på rundt 735 mill kr. Det sier seg selv at det er en utfordring å oppnå de målsettingene som er satt knyttet til en satsing på begge områder innenfor en slik ramme. Politisk kom det i fjor høst et innspill som gikk på å bygge et kombinert bygg i kulturkvartalet som kunne gi fasiliteter for både en ungdomsskole og kulturhusrelaterte funksjoner. Utgangspunktet var at man ved å samle alt i ett bygg kunne redusere de samlede investeringer og få utnyttet synergier mellom skole og kulturhus. Selv om det kan ligge noen synergier i at skolen kan benytte fasiliteter i kulturkvartalet og vice versa vil en slik løsning etter rådmannens 3

4 syn ikke gi en optimal løsning i et langsiktig byplanmessig perspektiv. Rådmannen anbefaler derfor ikke å gå videre med en slik løsning. Rådmannen støtter imidlertid prosjektgruppas anbefaling om at det kan ligge gode synergier mellom en ungdomsklubb og en ungdomsskole. Ved å designe ungdomsskolen på en god måte kan man få en god synergi mellom bruk av lokalene på dagtid og kveldstid. En alternativ lokalsiering av en ungdomsklubb er å benytte fasilitetene ved Scene U. Dette vil i så fall være i konflikt med Kulturskolens aktiviteter. Dette slipper man om man legger ungdomsklubben i lokalene til en fremtidig ungdomsskole. En annen synergi som etter rådmannens syn kunne vært utnyttet i større grad, er å bruke rom på skolen som øvingslokaler for lag og foreninger og evt kulturskolen. Musikkrom på skolen kan brukes til øvingslokaler, tegnesalen kan brukes til tilbud innenfor tegning, form og farge, auditoriet kan brukes til korøvelser etc. Ved å legge dette sentrert rundt en inngang kan resten av skolen holdes avstengt på kveldstid. Selv om det ligger noen synergier mellom skole og kultur som kan gi effektiv utnyttelse av fremtidige investeringer, viser utredningen at det innenfor en ramme på 350 mill kroner er nødvendig å ta et politisk valg på hvilket område man nå ønsker et løft på i kommende økonomiplanperiode. I denne prosessen er det etter rådmannens noen sentrale problemstillinger som må løftes høyt: - Hva er viktigst å prioritere nå i et samfunnsmessig perspektiv? - Hvilket ambisjonsnivå og grep ønsker man å ta på det området som man prioriterer? - Hvordan sikre finansieringen for den politiske prioritering og satsingen man ønsker? Satsing på skole - viktigst nå i et samfunnsmessig perspektiv Både kulturhusutredningen og kommuneplanen understreker at kultur og byutvikling er viktige bidrag til en positiv samfunnsutvikling. Prosjektgruppas anbefaling er allikevel at det i kommende økonomiplanperiode er skole som bør prioriteres sterkest innenfor de rammene som er gitt. Rådmannen støtter dette. Både kvalitetsmeldingen som fremmes som egen sak og kommunebarometeret viser at det er store utfordringer innenfor skolesystemet i Kongsvinger. En ungdom koster kommunen 1,1 millioner gjennom et 13 årig skoleløp. Det at 3 av 10 dropper ut av videregående skole er kostbart samfunnsmessig - ikke minst hvis det fører til et langt liv utenfor arbeidslivet. Tall fra 2007 viser at på landsbasis er det 2,8% av de som fullfører videregående skole som får en eller annen form for trygde- og stønadsordning. Tilsvarende tall for de som ikke har fullført videregående skole er hele 19,5%. Gevinsten ved å få 100 ekstra ungdommer gjennom utdanning og inn i arbeid vil for samfunnet på landsbasis være 40 mill kroner pr år i 42 år. En satsing på skole vil derfor slik rådmannen ser det gi store samfunnsmessige gevinster på sikt. Kommunal rapport - som utgis av KS - utarbeider hvert år et "kommunebarometer" som rangerer kvaliteten på de ulike tjenestene i alle kommuner i Norge og kommenterer tallene. I kommentarene for 2012 står det: 4

5 "Kongsvinger har i flere år hatt avgangskarakterer som er blant landets dårligste. Hvorfor er det slik? Det er ganske god sammenheng med nasjonale prøver på 8. trinn, mens elevene på 5. trinn jevnt over har prestert langt bedre og omtrent på gjennomsnittet for landet. Hvorfor faller prestasjonene så kraftig utover i skoleløpet? Noen må ligge nederst på en rangering, men kan Kongsvinger som skoleeier bidra til at elevenes prestasjoner utvikles på linje med resten av landet? Eller må det bare være slik? En av tre elever fullfører ikke videregående innen fem år, det er langt mer enn gjennomsnittet og dobbelt så høy andel som de beste kommunene. Arbeidet for å forebygge frafall starter i grunnskolen, derfor er dette en utfordring også for kommunen." I et samfunnsmessig perspektiv mener rådmannen det viktig at Kongsvinger nå posisjonerer seg og bidrar til at ungdommer blir mer motivert til å gjennomføre utdanningsløp. Og, rådmannen mener det er grunn til å stille spørsmål om ny(e) skole(r) kan være ett av flere tiltak for å bedre denne situasjonen. Etter rådmannens vurdering har ikke Kongsvingersamfunnet råd til å la være å ta et krafttak innenfor ungdomsskolen nå. Utdanning og kompetanse spiller en stadig større rolle i arbeidsliv og samfunnsliv. Samtidig krever dagens utdanningspolitikk at opplæringen i skolen i skal tilpasses den enkelte elevs behov og forutsetninger - for å sikre alle et optimalt læringsutbytte og øke gjennomføringsgraden i skoleløpet. Ungdomsskolen i Kongsvinger skal gi et tilbud som fører til sosial utjamning, hvilket er dokumentert at krever en større grad av tilpasning av læringstilbudet til de elever som i dag faller utenfor. Rådmannen mener dette stiller skoleeier overfor andre krav til skolebygg enn tidligere. Samtidig er kravene til universell utforming og ENØK høyere, hvilket gjør det kostnadsmessig utfordrende å drifte, vedlikeholde og oppgradere eksisterende bygningsmasse. Et fremtidsrettet skolebygg er etter rådmannens syn også en viktig faktor for Kongsvinger i konkurransen om kvalifiserte og dyktige lærere. Ungdomsskolen skal være et sted som genererer lærelyst. Det krever at bygget i seg selv og det fysiske miljøet signaliserer optimisme. Videre må det være et sted som møter ungdommen med kompetanse og tidsressurs i forhold til å bygge psykososial helse et område som utfordrer hjelpeinstansene i stadig større grad. Å gjøre skolen til et sosialt møtested i skoletida - for eksempel ved et kantinemiljø som vektlegger sosial møtesone - og ved å gjøre skolen til en møteplass med heldags- og kveldstilbud, vil skolen kunne bygge en motkultur mot den isolasjonen som den digitale teknologien innbyr dagens ungdom til. I Kommunedelplan for oppvekst som ble enstemmig vedtatt i desember 2010 er det fire satsingsområder med mål og strategier under hvert område: 1. Helhetlig tjenestetilbud 2. Læringsutbytte 3. Kompetanse og rekruttering 4. Barnehage- og skolestrukturen Områdene griper tett inn i hverandre. Område 1 og 3 inneholder forutsetninger for å lykkes på område 2 Læringsutbytte, som er området innen oppvekst der resultatene måles. Område 4 legger premisser for likeverdighet blant annet med hensyn på like god faglighet for alle elevene på ungdomstrinnet. 5

6 Det er utarbeidet planer som er i implementeringsfasen for områdene 1-3, men område 4 - Barnehage- og skolestrukturen gjenstår. Ungdomskolestruktur er en helt vesentlig del av satsingsområde 4. Som skoleier mener rådmannen det nå er helt vesentlig at det tas en bred politisk diskusjon rundt hvilke grep og ambisjoner som skal legges til grunn for fremtidens ungdomsskole i Kongsvinger. Med bakgrunn i dagens situasjon, den samfunnsøkonomiske gevinsten på sikt og ikke minst hensynet til elevenes livskvalitet og fremtidsutsikter mener rådmannen det er grunn til å stille spørsmål om kommunen har råd til å legge et lavt ambisjonsnivå til grunn. Nybygg anbefales framfor rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygg Både skolefaglig og byggfaglig anbefaler rådmannen at Kongsvinger som skoleeier bør legge nybygg til grunn for fremtidens ungdomsskolestruktur. Nybygg vil gi bedre driftskostnader mht. vedlikehold og rasjonell drift. Det er enklere å legge til rette for god funksjonalitet i et nytt bygg enn i et gammelt. Ved å bygge nytt har kommunen mulighet til å framstå som et forbilde når det gjelder universell utforming, energiløsninger og fleksibilitet. Nybygg vil kunne skreddersys for fremtidens ungdomsskole og tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring, som er nødvendig for å heve skoleresultater og tette gapet mellom lavt og høyt presterende ungdomsskoleelever krever en større grad av tilpasning av undervisning og opplæring. Tilpasset opplæring krever mer varierte fysiske miljøer for lærere og elever. Det vil være vanskelig og kostbart ved en oppgradering av de eksisterende skolebyggene. Læreren er viktig og fagmiljø er viktig for læreren. Når lærerfaktoren er det som påvirker elevens læringsutbytte mest, er det slik rådmannen ser det viktig at Kongsvinger som skoleeier signaliserer hvilke ambisjoner kommunen har knyttet til skolen. Det satses på skoleutbygging i veldig mange av landets kommuner, og rådmannen mener at man ved å satse på nybygg signaliserer et ambisjonsnivå som vil gjøre det lettere å beholde og rekruttere lærere med høy kompetanse. Selv om både Holt og Tråstad bygningskonstruksjonsmessig fortsatt kan benyttes i mange år vil det kreves relativt store investeringer for fortsatt å benytte denne bygningsmassen med de krav som bør stilles til læremiljø, inneklima, energiforbruk og drifts- og vedlikeholdseffektivitet. Kommunens målsetting i dag er å redusere energiforbruket med 10 %. Ytterligere energireduseringer, hvor nybygg etter hvert vil få krav om passivhusstandard, er et lite aktuelt tiltak på eksisterende bygg. Eksisterende bygg vil av den grunn ha høyere energikostnader, selv med omfattende rehabilitering. Kombinert med at en rehabilitering av eksisterende skolebygg vil være vanskelig å tilpasse morgensdagens ungdomsskole gjør at rådmannen ikke anbefaler at denne modellen legges til grunn. Beregningene viser at oppgradering av Holt og Tråstad pluss bygging av to paralleller på Holt totalt sett blir det dyreste alternativet når en ser på investering og FDVU-kostnader. Det knytter seg også stor risiko og usikkerhet til slike prosjekter både i form av prosjektering og uforutsette utbedringsbehov. Gamle bygg som oppgraderes har en ugunstig kostnadsprofil fordi de drar med seg gammel konstruksjon. Videre kan gammel konstruksjon hindre optimal mulighet for å møte framtidas skole som krever fleksible skolelokaler med ulike læringsarenaer. Kombinert med de skolefaglige begrensninger som denne modellen gir anbefaler rådmannen ikke å gå videre med denne modellen. 6

7 En ny skole anbefales framfor to nye skoler Skolefaglig ser rådmannen klare fordeler med en ny skole fremfor to, spesielt med sikte på størrelsen på fagmiljøet, sårbarheten ved fravær, forholdet til støtteapparatet og eksterne hjelpeinstanser. Som vist i kapittel i utredningen er det heller ikke forskningsmessig belegg for å si at små forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Utredningen viser også at det vil bli dyrere å bygge og drifte to skoler fremfor en. I lys av kommunes økonomiske utfordringer fremover mener rådmannen dette aspektet bør veie tungt. For at et skolebygg for 700 elever ikke skal oppleves som "stort" er det etter rådmannens syn viktig med god planlegging av bygget. I Storbritannia opererer man med begrepet "Schools within schools". Det bygges store skoler, men med egne avdelinger og innganger - f.eks. for hvert trinn på en ungdomsskole - slik at man i det daglige primært omgås bare deler av elevene på skolen. Den store fordelen er at disse delene av skolen kan benytte de samme spesialrom og ikke minst de samme "tjenester" fra skolens pedagogiske og administrative ledelse samt skolens støtteapparat - rådgivertjeneste, sosiallærere, vernepleiere, helsesøster osv. En ny skole bør lokaliseres på Tråstad Valg av lokalisering av en ny skole er ikke entydig, men rådmannen vurderer Tråstad som det beste alternativet. Det er ikke økonomien som er avgjørende for denne konklusjonen, men at valget gir bedre læringsmessige forutsetninger. Målet må være å etablere en kunnskapsklynge i den forstand at kommunen forener en ny ungdomsskole med videregående skoler, svømmehall og andre idrettsanlegg, bibliotek og kulturhus. Dette vektes sterkere enn trafikale forhold og nærhetsprinsippet. En ny skole på Tråstad vil øke skyssutgiftene med rundt 2 mill i året, men en ny skole vil samtidig gi en gevinst i den skolefaglige driften på rundt 2 mill kr. Aktuelle tiltak i Kulturkvartalet Med de beregninger som er vist i prosjektgruppas utredning vil en ny skole på Tråstad ha en investeringsramme på rundt 315 mill kroner. Innenfor en samlet økonomisk ramme på 350 mill kr vil det ikke bli rom for noen store løft i Kulturkvartalet i kommende økonomiplanperiode. Rådmannen støtter prosjektgruppas vurdering om at Rådhus-Teatret må danne kjernen i en fremtidig kulturhussatsing smått eller stort. Dette er helt sentralt fordi en viktig målsetting for en eventuell kulturhussatsing er å løfte Kongsvinger sentrum estetisk og bidra til et pulserende byliv. Gitt at skoleutbyggingen vil spise det meste av den økonomiske rammen anbefaler rådmannen følgende grep gjøres for å styrke kulturelaterte funksjoner: Må-tiltakene i Rådhuset og Rådhus-Teatret må gjennomføres kostnadsberegnet til 15 mill kr. Når det gjelder Rådhus-Teatret er det i dag store mangler knyttet til universell utforming. Det finnes pr i dag ikke handikaptoalett i anlegget, scenen er ikke tilgjengelig for utøvere som sitter i rullestol og heisen i salen er utrangert. Av nødvendige tiltak har prosjektgruppen lagt til grunn etablering av et handicaptoalett og ny trappeheis inne i salen. For å etablere nytt HC-toalett må trolig kiosken flyttes ned i galleriet, noe som samtidig kan gi en utbedring av de kaotiske forholdene rundt kioskløsningen. Dette betinger 7

8 imidlertid en HC-adkomst til kiosk. Det er også vurdert som helt nødvendig å rehabilitere sanitærforholdene på Rådhus-Teatret samt utbedre vannlekkasje på taket. Det bør ses nærmere på synergien mellom ungdomsklubb og ungdomsskole for å frigjøre kapasitet på Scene U. Ved nybygg av ungdomsskolen kan dette spesialdesignes slik at man kan få en optimal synergi mellom bruk av lokalene på dagtid og kveldstid. Bygget kan designes slik at bare deler av bygget er tilgjengelig på kveldstid. Ved å legge fasiliteter som f.eks verksted, auditorium og kantine rundt én inngang kan ungdommene på kveldstid bruke de fasilitetene som ligger i ungdomsskolen. Det bør vurderes å sikre midler til å utbedre scenehuset inkludert nytt garderobeanlegg for å få en mer rasjonell drift og bruk av Rådhus-Teatret. Det er behov for et større scenehus med rehabilitering/nytt teknisk anlegg og utstyr, utbedring av inn/utlastingsarealet, større lagerareal samt utbedring av garderobeanlegget. Dette ble i fjor vinter stipulert til rundt 17 mill. Dette er tiltak som oppleves av som veldig viktig å få gjort noe med, men som vil falle utenfor når det kun er sett på tiltak som må iverksettes for å eliminere avvik i forhold til forskriftskrav. Det bør også ses nærmere på ideen med å tenke seg alternativ bruk av deler av Rådhuset. Ved å flytte administrasjonen ut kan hele/deler av bygget tas i bruk av politisk aktivitet, utleie til lag/foreninger, øvelser etc. En interessant tanke er også å etablere en kombinert kafe/kantina i den gamle Rådhusrestauranten som kan kombineres med uteservering på Rådhusplassen sommerstid. Dette vil evt kreve økte leieutgifter dersom man skal leie lokaler andre steder for kommunens administrasjon, men kan være et alternativ grep for å øke aktiviteten rundt Rådhusplassen. Det å bidra til et pulserende byliv har jo vært en klar ambisjon med Kulturkvartalet. Ved å gjøre slike grep mener rådmannen man kan bidra noe til en slik ambisjon. Innenfor en ramme på 350 mill kr vil det ikke være rom for å bygge 2 nye kinosaler. Rådmannen anbefaler allikevel at man går et steg videre i denne prosessen for å se hvorvidt det fysisk er mulig å etablere to små kinosaler som trinn 1 i et fremtidig regionalt kulturhus og hvordan dette evt kan finansieres. Dette vil også frigjøre Rådhus-Teatret til kulturell produksjon. Rådmannen mener også at det som et ledd i denne prosessen bør å undersøke muligheten for fylkeskommunalt tilskudd til de ovennevnte punktene som trinn 1 i etableringen av et regionalt kulturhus. 8

9 Økonomisk vurdering av en satsing på en ny ungdomsskole på Tråstad Samlet utgjør en investering i ny skole på Tråstad, utbedring av må-tiltakene i Kulturkvartalet og nytt scenehus rundt 347 mill kr. Dagens økonomiske situasjon i Kongsvinger kommune er kritisk. Driftsutgiftene har økt mer enn inntektene de siste årene, og medfører at det er nødvendig å redusere betydelig i driften. For å få kontroll på utgiftsveksten og oppnå et positivt resultat i budsjettet for 2013, er det påkrevet å redusere i driften med ca 35 mill kr. Rådmannen har nedsatt 22 arbeidsgrupper som ut i fra konkrete mål og problemstillinger skal jobbe med å finn svar på de utfordringene vi står overfor. Forslagene som fremkommer fra de forskjellige arbeidsgruppene vil bli lagt frem til politisk behandling i egen sak senhøstes. For å få realisert den ønskede satsingen innenfor skolestrukturen, vil det derfor være nødvendig å starte en diskusjon rundt hvordan prosjektet skal finansieres. Slik dagens økonomi er vil det ikke være mulig å belaste driftsbudsjettet med ytterligere drifts- eller finansutgifter. Rådmannen er kjent med at det pågår en politisk diskusjon om hvorvidt kommunestyrets vedtatte økonomiske ramme på 350 mill kr til skole/kulturhus bør reduseres eller ikke. Prosjektgruppa har i sin utredning lagt til grunn den vedtatte rammen og har kun vurdert utbyggingsmodeller med det som utgangspunkt. Som det går frem av vurderingene ovenfor, mener rådmannen at kommunen bør øke sitt økonomiske handlingsrom for å finansiere en ny skole innenfor kommunestyrets vedtatte ramme. Hvis kommunestyret er usikker på om den økonomiske rammen skal ligge fast, kan det være et alternativ å gi rådmannen i oppgave å utrede en skoleutbygging hvor det tas større hensyn til kommunens stramme økonomiske situasjon på kort sikt. Oppsummering Rådmannen mener det samfunnsmessig er helt nødvendig å prioritere et løft på ungdomsskolen i Kongsvinger i kommende økonomiplanperiode. En satsing på fremtidens ungdomsskole er så viktig for Kongsvinger at det det er grunn til å stille spørsmål om man har råd til å la være en slik satsing nå. Det er derfor helt nødvendig med en politisk debatt på hvilket ambisjonsnivå og grep ønsker Kongsvinger kommune som skoleeier å ta i kommende økonomiplanperiode. Og, gitt kommunens økonomiske situasjon er det helt nødvendig å få en politisk diskusjon rundt hvordan en slik satsing kan finansieres. Både skolefaglig, økonomisk og byggfaglig mener rådmannen en ny skole på Tråstad er det beste valget for fremtidens ungdomsskole i Kongsvinger. Rådmannen vil også understreke at det vil være nødvendig å se hvordan man skal løse situasjonen på Holt fram til en evt ny skole er på plass. I korte trekk er situasjonen på Holt fra og med skoleåret 2013/2014 at det elevgrunnlag i noen år framover vil kreve 4 klasser på hvert trinn, mot dagens tre. Dette kombinert med økning i antall undervisningstimer på ungdomsskolen ved innføring av valgfag vil bety at skolen har tre klasserom og tre- fire grupperom for lite, samtidig som det vil bli et meget stort press på skolens spesialrom. Skolen oppleves for liten og trang med få muligheter til ekstra gruppedeling slik den er pr. i dag. I tråd 9

10 med vedtaket i KS 032/12 vil rådmannen vil vurdere dette nærmere i tilknytning til budsjett Gitt at skoleutbyggingen vil spise det meste av den økonomiske rammen anbefaler rådmannen at man gjenomfører de tiltakene om må gjenomføres i rådhuset og Rådhus-Teatret for å eliminere avvik. I tillegg bør det jobbes videre å se på synergien mellom ungdomsklubb og ungdomsskole for å frigjøre kapasitet på Scene U. Det bør også jobbes videre med å få fram mer konkrete kostnadstall på hva som må til av tiltak for å utbedre scenehuset på Rådhus- Teatret inkludert nytt garderobeanlegg for å få en mer rasjonell drift og bruk av Rådhus-Teatret. Rådmannen mener også det bør ses nærmere på ideen med å tenke seg alternativ bruk av deler av Rådhuset. Innenfor en ramme på 350 mill kr vil det ikke være rom for å bygge 2 nye kinosaler. Prosjektgruppa anbefaler allikevel at man går et steg videre i denne prosessen for å se hvorvidt det fysisk er mulig å etablere to små kinosaler som sammen med punktene nevnt over utgjør trinn 1 i et fremtidig regionalt kulturhus og hvordan dette evt kan finansieres. Dette vil også frigjøre Rådhus-Teatret til kulturell produksjon. Rådmannen mener også at det som et ledd i denne prosessen bør å undersøke muligheten for fylkeskommunalt tilskudd til trinn 1 i etableringen av et regionalt kulturhus. Rådmannens innstilling: I et samfunnsmessig perspektiv må Kongsvinger kommune som skoleeier prioritere et kraftig løft på ungdomstrinnet i kommende økonomiplanperiode. Kommunestyret ber rådmannen jobbe videre med modell A ny ungdomsskole for 700 elever på Tråstad som både skolefaglig, økonomisk og byggfaglig vil være det beste valget for fremtidens ungdomsskole i Kongsvinger. Kommunestyret ber om at det igangsettes en prosess for å sikre en finansiering og realisering av et slikt skolefaglig løft i løpet av kommende økonomiplanperiode. For å styrke de kulturrelaterte funksjonene ber kommunestyret om at det jobbes videre med følgende punkter: o Gjennomføre de tiltakene om må gjennomføres i rådhuset og Rådhus-Teatret for å o o o o eliminere avvik. Se på synergien mellom ungdomsklubb og ungdomsskole for å frigjøre kapasitet på Scene U. Fremskaffe mer konkrete kostnadstall på hva som må til av tiltak for å utbedre scenehuset på Rådhus-Teatret inkludert nytt garderobeanlegg for å få en mer rasjonell drift og bruk av Rådhus-Teatret. Se nærmere på ideen med å tenke seg alternativ bruk av deler av Rådhuset. Utrede hvorvidt det er mulig å etablere to små kinosaler som sammen med kulepunktene over kan første trinn i utbyggingen av et fremtidig regionalt kulturhus og hvordan dette evt kan finansieres. 10