Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project [Haldenprosjektet] Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Transkript

1 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project [Haldenprosjektet] Norsk Utenrikspolitisk Institutt

2 Innhold Introduksjon...5 Kort beskrivelse av reaktorprosjektet i Halden...6 Halden-reaktorens betydning for levetid og sikkerhet ved reaktorer i våre nærområder...8 Halden-reaktorens betydning for radioaktiv forurensning...11 Halden-reaktoren og radioaktiv forurensning i Norge...11 Halden-reaktoren og radioaktiv forurensning i våre nærområder...12 Kjernekraft og kjernevåpen...15 Internasjonal kontroll av sivile kjernekraftanlegg (safeguards)...15 Etablering av kjernevåpenkapasiteter...16 Kjernekraft og plutoniumsproduksjon...17 MOX...20 MOX i Halden-reaktoren...20 MOX og våpenplutonium...20 MOX og spredningsfare...24 MOX og fysisk sikring...26 MOX og reaktorsikkerhet...27 MOX-alternativer...27 Konklusjon...29 Appendiks 1 Mandat...32 Appendiks 2 Møteoversikt...34

3

4 Introduksjon I henhold til mandat og skriftlig avtale med Miljøverndepartementet av 5. februar 2002 har NUPI vurdert utenrikspolitiske sider av virksomheten ved forskningsreaktoren i Halden. I tillegg til innvirkningen på Norges arbeid med radioaktiv forurensning og atomsikkerhet i våre nærområder, er aktivitetene ved Halden-reaktoren vurdert i en bred internasjonal kontekst, hvor også ikkespredningsaspekter knyttet til kjernekraftvirksomhet belyses. Grunnet den pågående kontroversen mellom norske og britiske myndigheter om Sellafieldanlegget, er såkalt MOX-brensel gitt en fremtredende plass i vurderingen. Mandatet for utredningen er presentert i Appendiks1. Det har blitt avholdt to konsultasjonsmøter i forbindelse med evalueringen. Møtet med representanter fra IFE/Halden-reaktorprosjektet danner et viktig grunnlag for innhenting av faktainformasjon om aktivitetene rundt forskningsreaktoren. IFE har også bidratt med skriftlige innspill. 1 Det har dessuten vært avholdt ett møte med representanter fra Bellona. Det har vært jevnlig kontakt med andre aktører, særlig med Statens stråle - vern, men da av en mer uformell karakter. Teknisk bakgrunnsinformasjon om MOX-produksjon, bruk og transport er sammenstilt av Strålevernet og oversendt Miljøverndepartementet i november Wolfgang Wiesenack og Atle Valseth, IFE Halden, Momenter til en sikkerhets-, nedrustnings-, og miljøpolitisk utredning av Haldenprosjektets virksomhet, 1. februar Statens strålevern, Faktagrunnlag for vurdering av norsk politikk overfor produksjon, bruk og transport av MOX, Internrapport, 28. november 2001.

5 6 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project Kort beskrivelse av reaktorprosjektet i Halden Halden Boiling Water Reactor (HBWR) 3 stod byggeklar i 1958 og gikk kritisk første gang i Forskningsreaktoren eies av Institutt for energiteknikk (IFE) og er blant de eldste i verden. Reaktoren ble bygget parallelt med de første forskningsreaktorene på Kjeller (JEEP I og NORA). Den eksperimentelle virksomheten ved Halden-reaktoren er meget omfattende. Det god plass i kjernen, noe som gir rom for fleksible forsøkoppsett. Statlige atomsikkerhetsorganisasjoner, forskningsinstitutter og industribedrifter fra 20 land deltar i forskningsprogrammer knyttet til Halden-reaktoren (The OECD Halden Reactor Project). 4 Om lag 30 eksperimenter pågår til enhver tid, og et stort antall gjennomføres i spesielle prøvekretser som skaper typiske betingelser for lettvannsreaktorer. 5 Pr. februar 2002 utføres totalt 15 tester i reaktoren i henhold til bilaterale samarbeidsavtaler. Eksperimentene gjennomføres for Japan, Sverige, Storbritannia, Frankrike og USA. 6 Primære forskningsaktiviteter er analyser av brenselsteknologi, materialteknologi og komplekse tekniske systemer. Driften av reaktoren genererer både lavaktivt, middelsaktivt og høyaktivt avfall. Avfallet inneholder også transuraner, herunder plutoniumisotoper med lang halveringstid. Reaktoren tas normalt ned to til tre ganger i året for vedlikehold og nye eksperimentoppsett. Den opererer normalt 50 prosent av året, ved MW. 7 Halden-reaktoren har driftskonsesjon fram til 2008, da reaktorendriften på ny skal konsesjonsbehandles. Det benyttes i dag urandikoksidbrensel i reaktoren (sintrede pellets av urandiksoid innkapslet i zircalloy). Anrikningen i standardelementene er normalt 6 prosent, og en representativ utbrenning er MWd/tUO 2. Eksperimentalbrensel kan ha anrikninger på opptil 20 prosent. I noe eksperimentalbrensel benyttes også plutonium i blandingsbrensel, kalt MOX (Mixed Oxide Fuel). I et forsøkoppsett undersøkes vanligvis enkelte brenselselementer (to til tre stykker), av både ferskt brensel og brensel som har nådd slutten av sin levetid. Forsøk hvor uran og MOX-brensel sammenlignes parallelt, kan gjennomføres. Plutoniumet er av reaktorgradskvalitet, og det utføres ingen forskning på våpengradsplutonium. Ifølge IFE er forskningen likevel relevant for framtidig forbrenning av overskuddsplutonium av våpengradskvalitet. På tross av ulik isotopsammensetning gir forsøkene informasjon om viktige parametere, som materialenes ledningsevne, frigjøring av fisjonsgasser etc. Forskningsresultatene formidles inn til reaktortekniske miljøer og komiteer, hvor også Russland og USA deltar. Det foregår heller ingen forskning på rent plutoniumbrensel, bortsett fra det som er i såkalt inert matrix, hvor plutonium innkapslet i zirkonium står sammen med annet brensel i kjernen. 3 En omfattende og detaljert beskrivelse av Halden-prosjektet er blant annet gitt i Stortingsmelding 22, Videreføring av Halden-prosjektet fra Halden-reaktoren driver kun forskning på brensel for lettvannsreaktorer. Reaktoren kan ikke gjenskape de nødvendige fysiske forhold og nøytonspektra som er nødvendige for for eksempel raske breeder-reaktorer. 6 Syv av disse testene innbefatter spaltbart materiale og 8 tester relaterer seg til ikke spaltbart materiale (f.eks. korrosjonseksperimenter). Atle Valseth, IFE, personlig kommunikasjon, 28. februar

6 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 7 Det grunnleggende målet for Norges engasjement i Halden-prosjektet er å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Prosjektet skal videre bidra effektivt til å opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i våre nærområder, sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i våre nærområder. 8 Nytten av å operere de norske reaktorene er flere ganger blitt evaluert av offentlig oppnevnte komiteer, som hver gang har konkludert med at nytteverdien av fortsatt drifte er større enn ulempene. 9 Her vektlegges gjerne prosjektets unike stilling i forhold til brensels- og materialstudier og forskning innen systemer for forholdet menneske-teknikk-organisasjon. Den siste vurderingen av aktivitetene ved Halden-reaktoren konkluderte med at det ikke fantes ulemper knyttet til driften utover genereringen av radioaktivt avfall Fra Innst.S.nr.126 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om videreføring av Halden-prosjektet. 9 NOU 2001:30, Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel, s The OECD Halden Reactor Project and the Institute of Energy Technology Halden Activities. An Evaluation. Norges forskningsråd, desember 2000.

7 8 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project Halden-reaktorens betydning for levetid og sikkerhet ved reaktorer i våre nærområder Forskningen ved Halden-reaktoren er langt framme internasjonalt når det gjelder materialegenskapers endring ved langtidsbruk, både under normale og avvikende driftsforhold. Resultatene brukes i sikkerhetsanalyser og modellberegninger. Forsøkene omhandler: 11 undersøkelser av brensels- og kapslingsmaterialer materialer som finnes i kontrollstaver for effektregulering og sikker avstengning av en reaktor materialer for trykkbeholderen og bærende strukturer i reaktorkjernen vannkjemistudier. Den primære forskningsaktiviteten fokuserer på karakterisering av reaktormaterialer, hvor materialegenskapene vurderes under ulike trykk og temperaturforhold. Forskningen gir med andre ord IFE mulighet til å studere marginer for reaktorkritiske komponenter. Dette kan gi rom for visse utvidelser av driftstider og operasjonsnivåer i tilfeller hvor forskningsresultatene tilsier dette. Lisensieringskravene til kommersielle reaktorer er ofte konservative. IFE gir imidlertid aldri direkte anbefalinger til reaktoroperatører med hensyn til drift. Nasjonale sikkerhetsmyndigheter og brukere må selv fortolke dataene som IFE selger. Mens mange av prosjektene er relatert til optimal brenselsutnyttelse, aldring og driftstid for reaktorer, har flere av de pågående prosjektene relevans også for sikkerhetsvurderinger og ulykkesforebyggende tiltak. Miljøet i Halden er en viktig faglig rådgiver innen reaktorteknologi for den norske atomulykkesberedskapen. Under beredskapssituasjoner har kompetansen ved Halden-reaktoren blitt trukket inn for å analysere situasjonen og bidra til å redusere konsekvensene av atomulykker. Institutt for energiteknikk vært bidragsyter under Handlingsplanen for oppfølging av Stortingsmelding nr. 34 ( ) om atomvirksomhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder. Instituttet har hatt prosjektansvar eller delprosjektansvar for fire prosjekter under den nevnte Handlingsplanen for atomsaker, tre av disse knyttet til økt reaktorsikkerhet og ett til miljøvurderinger (mobilitet av plutonium i sediment). 12 Særlig viktig har instituttets bidrag til gjennomføring av prosjektet Sikkerhetstiltak ved Kola kjernekraftverk vært, selv om en stor del av tiltakene ved verket er gjennomført av andre, ikkenukleære kontraktører. Kola -prosjektet har gått over fire faser, med målsetning om å bedre sikkerheten ved kraftverket, inntil dette stenges. Dette er i tråd med den overordnede målsetning for gjennomføringen av Handlingsplanen: Å bidra til økt atomsikkerhet samtidig som levetiden for kjernekraftanlegg med høy ulykkesrisiko ikke forlenges. I Handlingsplanen for atomsikkerhet heter det at Norge vil arbeide for snarlig stengning av høyrisikoreaktorer, blant dem reaktorene ved Kola og Leningrad kjernekraftverk, samtidig som man støtter tiltak slik at de kan drives med større grad av sikkerhet mot ulykker til de stenges. Fokuset har 11 Institutt for energiteknikk, 12 Se Vedlegg til Handlingsplanen for atomsaker. Oversikt over tiltak og prosjekter, Utenriksdepartementet, august 2001.

8 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 9 derfor vært på overvåkning og monitorering, og ikke på utskifting av reaktoreller styringskomponenter som direkte kan bidra til å forlenge anleggenes levetid. 13 De siste årene har tiltakene i særlig grad vært rettet mot de nyeste reaktorene ved kjernekraftverkene. Bistanden har likevel vært kontroversiell, og særlig miljøverngrupper har kritisert prosjektene for ikke bare å øke sikkerheten ved anleggene, men også å forlenge levetiden til disse. Kritikken er ikke ubegrunnet. Under en internasjonal konferanse i Wien i 1999 ble det framhevet at en ikkeintendert sideeffekt av sikkerhetsbistand til risikoreaktorer er at reaktorenes driftstid kan bli forlenget En evaluering utført av Riksrevisjonen av Handlingsplanen fra konkluderer da også med at målsetningene om å bedre sikkerheten ved Kola-kraftverket uten å forlenge dets levetid, synes å være uforenlige. 14 Det påpekes at det er sannsynlig at kjernekraftverket vil bli gitt forlenget driftstillatelse fordi sikkerhetstilstanden ved verket er merkbart forbedret. Selv om Norge ikke bidrar med driftsforlengende tiltak, kan levetiden til atomanleggene dessuten komme til å forlenges ved at nasjonale russiske midler reallokeres til drift snarere enn til nødvendige sikkerhetstiltak. I mai 2001 reduserte norske myndigheter støtten til Kola-kraftverket etter at den tidligere russiske atomenergiministeren Adamov brukte den norske hjelpen som argument for å forlenge bruken av reaktorene. 15 Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget slutter seg til evalueringen fra Riksrevisjonen, og er kritiske til ytterligere tiltak ved kjernekraftverkene uten at dette knyttes til avtaler om stengning. 16 Flertallet mener at en videreføring av atomhandlingsplanen ikke bør innebære nye vesentlige tiltak ved verken Leningrad kjernekraftverk eller ved Kola kjernekraftverk. En evaluering fra desember 2000 i regi av Norges forskningsråd konkluderer med at material- og brenselsforskningen ved reaktoren i Halden bør vurderes utvidet for å møte behovene kjernekraftindustrien har for forlenget levetid for aldrende reaktorer. 17 Det er usikkert i hvilken grad ledelsen ved Halden-reaktoren faktisk har fulgt eller kommer til å følge denne anbefalingen. Dersom anbefalingen blir fulgt, kan forskningen ved Halden-reaktoren sannsynligvis bidra til å forlenge levetiden til reaktorer i våre nærområder, i første rekke reaktorer av vestlig design. Gjeldende oppfatning blant lisensieringsmyndigheter i de fleste land er imidlertid at lisens for drift bør gis ut fra dokumentert sikkerhetsnivå og ikke etter alder. 18 Høyrisikoreaktorer i norske nærområder er ikke særlig eldre enn andre vestlige reaktorer. Alder er således ikke uten videre en god indikator på reaktorsikkerheten. Likevel kan norske argumenter om at gamle høyrisikoanlegg i våre nærområder må legges ned for å unngå ulykker, sannsynligvis svekkes av at driften av atomanlegg med en høyere alder opprettholdes her hjemme. 13 Ole Harbitz, Statens strålevern, personlig kommunikasjon, 13. mars Riksrevisjonen, Riksrevisjonens undersøkelse av regjeringens gjennomføring av Handlingsplan for atomsaker, Dokument nr. 3:9 ( ) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av regjeringens gjennomføring av Handlingsplanen for atomsaker, Innst.S.nr.107 ( ), s Ordlyden er som følger:, IFE/Halden should consider the possibility of developing additional products to support the needs of the nuclear community in areas of ageing and life extension, The OECD Halden Reactor Project and the Institute of Energy Technology Halden Activities. An Evaluation. Norges forskningsråd, desember 2000, s Ole Harbitz, Statens strålevern, personlig kommunikasjon, 13. mars

9 10 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project NUPI har imidlertid intet kjennskap til at dette momentet har blitt benyttet som et spesifikt motargument av russiske myndigheter. Ifølge den tekniske ledelsen ved Halden-reaktoren har dens høye alder ingen sikkerhetsmessig betydning. Kritiske komponenter i reaktoren overvåkes nøye, og reaktortankens integritet undersøkes jevnlig. Begrenset drift reduserer dessuten nøytronbestrålingen av reaktorinneslutningen. I intervjuer med media fastholder IFEs ledelse at reaktoren derfor kan drives sikkert fram til Reaktoren vil da i så fall være over 70 år og definitivt være blant de eldste operative reaktorene i verden. 19 Carlo Vitanza, IFE Halden, til Aftenposten, Vil drive atomreaktoren til 2030,

10 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 11 Halden-reaktorens betydning for radioaktiv forurensning All kjernekraftvirksomhet genererer spaltningsprodukter og transuraner med varierende grad av radioaktivitet, og bærer med seg en viss risiko for ulykker og utslipp. I det følgende vil Halden-reaktorens betydning for eventuell lokal radioaktiv forurensning, samt utslippsforurensning i våre nærområder, vurderes. Halden-reaktoren og radioaktiv forurensning i Norge Totalt er ca kg brukt reaktorbrensel lagret ved Halden-reaktoren i form av lavbestrålt metallbrensel (volum ca. 370 liter) og ca kg urandioksidbrensel (volum ca. 230 liter). Årlig tilvekst av brukt brensel fra Haldenreaktoren er om lag 80 kg (volum ca. 7 liter). 20 Lagringsanlegget i Halden har kapasitet til reaktordrift fram til minst Deler av det brukte brenselet som er lagret ved Halden-reaktoren kan kreve særskilt behandling ved langtidslagring. 22 Den fysiske sikringen av lagringsanlegget har blitt kritisert, og krav til forbedret sikring var en del av konsesjonsvilkårene for fortsatt drift av reaktoren. 23 Forslag om en internasjonal vurdering av den fysiske sikringen av norske atomanlegg i regi av Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA, har blitt fremmet av Statens strålevern, uten at dette så langt er gjennomført. 24 Dekommisjonering av reaktoren og sluttlagring av det høyaktive, brukte brenselet (om lag 16 tonn) krever permanente løsninger, etter mellomlagring i år. Beslutning om slike permanente lagringsløsninger er ennå ikke fattet. Etablering av et nytt sentralt mellomlager for høyaktivt brensel ble anbefalt av et offentlig oppnevnt utvalg i 2001 (Bergan-utvalget). 25 Alternativer til sluttlagring (deponering) er enten eksport av høyaktivt materiale eller reprosessering. Men reprosessering er politisk uakseptabelt i Norge, 26 og eksport av det høyaktive avfallet, eksempelvis til Sverige, vil være politisk sensitivt på tross av den relativt begrensede mengde høyaktivt materiale som skal behandles NOU 2001:30, Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel, tabell 5.1, s The OECD Halden Reactor Project and the Institute of Energy Technology Halden Activities. An Evaluation. Norges forskningsråd, desember Metallisk uran er kjemisk reaktivt og egner seg ikke til direkte deponering. Deler av brenselet er dessuten ødelagt. 23 Statens strålevern, Atomtrusselen mot Norge, StrålevernRapport 2000:12, Rapporten er et utdrag fra Sårbarhetsutvalgets utredning NOU 2000: Brev fra Strålevernet til Utenriksdepartementet, 15. februar For mer om internasjonale sikringsaktiviteter, se Guidelines for IAEA International Physical Protection Advisory Service (IPPAS), 25 NOU 2001:30, Vurdering av strategier for sluttlagring av høyaktivt reaktorbrensel. 26 Miljøvernminister Siri Bjerke, Regjeringens holdning til reprosessering av atomavfall og eventuell anvendelse av denne løsningen for brukt reaktorbrensel fra Norge, brev til Bergan-utvalget datert 6 mars Den viktigste begrunnelsen for reprosessering er normalt gjenbruk av det spaltbare materialet som finnes i det brukte kjernebrenselet. Reprosesseringsopsjonen innebærer at gjenværende uran og plutonium skilles ut fra spaltningsproduktene. Dette løser imidlertid ikke problemene knyttet til langtidslagring av de høyaktive spaltningsproduktene. I Norge ville man dessuten stå tilbake med separert plutonium, delvis i metallform og med lav utbrenning. Dette materialet kan representere en særlig tyveririsiko da slikt materiale kan være spesielt egnet for bruk i kjernevåpen.

11 12 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project Hvorvidt eksperimentalbrensel fra Halden-reaktoren lagres i Norge eller returneres til utlandet etter bruk i reaktoren, avhenger av hvilken undersøkelser som skal gjennomføres. Dersom etterundersøkelser skjer i Norge, vil dette finne sted på Kjeller, hvor brenselet også lagres. Brenselstransporten mellom IFE Halden og IFE Kjeller finner sted med særskilte beholdere ( Kjellerflaska ) på lastebil. Beholderen er godkjent og sertifisert av Statens stråle vern. Dersom IFE ikke har teknisk kapasitet til å utføre særskilte etterundersøkelser, leveres brenselet tilbake til oppdragsgiveren. IFE sender ikke selv utenlandsk brensel til reprosessering. 28 Det nasjonale transportopplegget som i dag følges, er forhåndsgodkjent av Statens strålevern. I og med at Kjellerflaska har fått et gyldig godkjenningssertifikat, er det ikke lenger transport under særordning, og Strålevernet har ikke lenger noen egen oversikt over antallet transporter av brensel mellom Kjeller og Halden. 29 IFE opplyser at antallet nasjonale transporter har ligget stabilt på åtte de siste par år. Antallet transporter til og fra utlandet er omtrent det samme. Til disse transportene blir ikke Kjellerflaska benyttet. Stråle - vernet krever forhåndsgodkjenning før det foretas transporter av spaltbart materiale inn og ut av Norge. 30 Lav- og middelsaktivt avfall lagres midlertidig i Halden før det sendes til det sentrale mottaksanlegget for lav- og mellomaktivt avfall ved IFE Kjeller. Herifra sendes det videre til det kombinerte lageret og deponiet i Himdalen. I de første driftsårene ved Halden-reaktoren forelå det ingen utslippstillatelser, men etter hvert har norske strålevernmyndigheter i særskilte konsesjoner tillatt moderate utslipp av lavradioaktive stoffer til luft og til vann. 31 Fra 1991 til 1999 gikk imidlertid ikke det lavaktive reaktorkjølevannet ut Iddefjorden som intendert, men ble som følge av en feilkopling i avløpsanlegget lagret i slamhauger som siden ble distribuert. Kjølevannet i reaktoren ble dessuten radioaktivt kontaminert etter at kapslingen rundt et element med urandioksid gikk i stykker i januar Reaktoren var nedstengt i nesten fire måneder som følge av hendelsen. Halden-reaktoren og radioaktiv forurensning i våre nærområder Det siste tiåret har IFE tredoblet antallet bilaterale internasjonale avtaler knyttet til Halden-reaktoren. 32 Dette er i seg selv tegn på et levedyktig og ekspansivt forskningsmiljø. Samtidig er det klart at aktivitetene til IFEs samarbeidspartnere kan bidra til å øke den radioaktive forurensningen i våre nærområder. I det følgende belyses noen av IFEs internasjonale relasjoner, med vekt på aktiviteter som kan relateres til Sellafield. IFE har blant annet kontrakter med British Nuclear Fuels Ltd (BNFL) om forskning på MOX. For IFE er BNFL en partner på linje med andre partnere, og instituttet ønsker å opprettholde dette samarbeidet. 33 BNFL eier Sellafield 28 Atle Valseth, IFE, personlig kommunikasjon, 28. februar Statens strålevern i brev til Bellona, 1. mars Statens strålevern, God kontroll med transport av spaltbart og annet radioaktivt materiale i Norge, pressemelding, 13. mars 2002, 31 Manglende utslippstillatelse skyldes at det da ikke fantes lovverk og tilhørende regelverk. Ole Harbitz, Statens strålevern, personlig kommunikasjon, 13. mars The OECD Halden Reactor Project and the Institute of Energy Technology Halden Activities. An Evaluation. Norges forskningsråd, desember Wolfgang Wiesenack og Atle Valseth, IFE. 8. februar 2002.

12 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 13 og atomgjenvinningsanlegget Thorp (Thermal Oxide Reprocessing Plant). Ved dette anlegget blir brukt atombrensel splittet opp og oppløst i syre (reprosessert), og man blir stående igjen med uran, plutonium og høyradioaktivt avfall. Gjenvinningsanlegget for brukt kjernebrensel har gjennom flere tiår sluppet ut radioaktive stoffer i Irskesjøen som en normal del av driften. Den senere tid er utslippene redusert, etter at nye renseteknikker er tatt i bruk. Men BNFL har i sine estimater for framtidige utslippsbehov angitt en vesentlig økning i utslippene av de fleste nuklidene i årene fram mot Sommeren 2001 forsøkte flere land på OSPAR-konferansen, 35 uten hell, å få flertall for å stenge reprosesseringsanlegget. Utslipp fra anlegget, som er regulert av britiske myndigheter, forurenser også Atlanterhavet og Barentshavet. Norske miljøvernmyndigheter arbeider derfor for å få den britiske regjeringen til å redusere utslippene av technetium- 99. Den norske engasjementet skyldes at det er teknisk mulig å redusere utslippene og at et føre-var-prinsipp vil være viktig da man i dag ikke kjenner alle mekanismene for hvordan stoffet oppfører seg i det marine miljøet. Langtidseffektene av oppkonsentrering dessuten uklare. 36 Norske myndigheter gjennomfører rutinemessige analyser på marint prøvemateriale som sjøvann, tang, reker, blåskjell og hummer. Den helsemessige betydningen av nivåene av technetium langs norskekysten anses i dag som meget liten. 37 Resultatene viser imidlertid forhøyde konsentrasjoner av technetium-99 som følge av de økte utslippene fra Sellafield. De høyeste nivåene som er målt, er opp mot 900 Bq/kg tørrvekt i tang/tare. 38 Opptaket i fisk ser ut til å være svært lite. EU sine tiltaksgrenser for matvarer ved fremtidige atomulykker er på 1250 Bq/kg for voksne og 400 Bq/kg for barn. Det rapporteres at Sellafield forsøksvis vil stanse utslippene sommeren Technetium-99 skal da skilles fra det flytende avfallet og behandles for landbasert lagring. Effektene av slike renseteknikker er ikke kjent. 40 I desember 2001 mottok BNFL de nødvendige lisenser fra britiske myndigheter for bruk av plutonium til framstilling av MOX ved Sellafield-anlegget. 41 Et testprogram har nylig blitt initiert. Dette programmet vil danne grunnlaget for industriell MOX-produksjon ved Sellafield i tiden som kommer. Lisens ble gitt på tross av at det i 1999 ble avslørt at BNFL forfalsket data fra kvalitetskontrollen av sitt MOX-brensel. 42 I tillegg til sine kontrakter med europeiske operatører samarbeider IFE også med japansk kjernekraftindustri, som igjen har nært samarbeid med Sellafield. Japan satser aktivt på reprosessering som del av sin avfalls- og gjen- 34 Statens strålevern, Utslipp av radioaktive stoffer fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield, Stråleverninfo 01 02, 11. januar 2002, 35 The Convention for the Protection of the Marine Environment of the North-East Atlantic, 36 Ingar Amundsen, Statens strålevern, personlig kommunikasjon, 31. januar Statens strålevern, Utslipp av radioaktive stoffer fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield, Stråleverninfo 01 02, 11. januar 2002, 38 Statens strålevern, Utslipp av radioaktive stoffer fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield, Stråleverninfo 01 02, 11. januar 2002, 39 Aftenposten, Sellafield vil stanse utslipp, 8. mars Statens strålevern, Utslipp av radioaktive stoffer fra det britiske gjenvinningsanlegget i Sellafield, Stråleverninfo 01 02, 11. januar 2002, 41 British Nuclear Fuels Ltd., 42 Environment News Service, MOX Fuel Data Falsified, British Nuclear Fuels Admits, 16. desember 1999,

13 14 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project vinningsstrategi for atombrensel. Landet har i dag store kvanta av separert plutonium. Deler av dette er lagret ved europeiske gjenvinningsanlegg. 43 På tross av sterkt press fra den nasjonale kjernekraftindustrien har MOX ennå ikke blitt brukt i japanske kjernekraftreaktorer, dels på grunn av stor motstand i befolkningen og dels på grunn av krav til sikker reaktordrift. Rapportene om at BNFL forfalsket MOX-data og kritikalitetsulykken ved reprosesseringsanlegget i Tokaimura samme år har preget de japanske vurderingene. 44 MOX planlegges likevel brukt i japanske kjernekraftreaktorer innen Byggetillatelse for en ny reaktor som skal drives utelukkende på MOXbrensel, er blitt gitt. 45 På lengre sikt ønsker Japan å produsere MOX selv, men landet er uansett en svært viktig kunde for Sellafield. Avfall fra japansk atomindustri utgjør om lag en tredel av avfallet anlegget behandler. 46 I henhold til avtaler må Japan motta like mye radioaktivt materiale som det har sendt fra seg. Dette innebærer transporter av MOX og radioaktivt avfall til sjøs over lange avstander. Transportene som allerede har funnet sted, har vakt internasjonale protester, i første rekke på grunn av faren for at plutoniumet skal komme på avveie og på grunn av mulige ulykker. 47 Sammen med Japan utgjør det tyske og det britiske markedet 85 prosent av alt avfallet som reprosesseres i Sellafield. Bidraget fra svenske kjernekraftverk utgjør noe i overkant av 2 prosent av den totale avfallsmengden som er behandlet det siste tiåret. De om lag 850 kiloene med svensk, separert plutonium som nå befinner seg ved Sellafield, 48 ønsker svenske kjernekraftoperatører å importere tilbake som MOX-brensel for bruk i sine kjernekraftverk. 49 Svenske myndigheter anser det som en bra løsning, så vel sikkerhetsmessig som ikkespredningsmessig, å produsere MOX av det svenskeide plutoniumet som finnes i Sellafield. 50 IFEs kontrakter med svensk kjernekraftindustri fokuserer imidlertid ikke spesifikt på MOX-forskning Mary Byrd Davis, Nuclear France: materials and sites, 44 Reuters Daily World Environment News /Planet Ark, /story.htm 45 Uranium Information Centre, Mixed Oxide Fuel (MOX), Nuclear Issues Briefing Paper 42, February 2002, 46 Norge bidrar sannsynligvis indirekte til å opprettholde MOX-aktiviteten ved Sellafield. Statens Petroleumsfond har investert i japanske atomenergiselskaper som levere brorparten av atomavfall til Sellafield. 47 Se for eksempel protester fra Greenpeace, 48 Statens kärnkraftinspektion, Annual Report 1998, s. 28, 49 Også i svensk kjernekraftindustri er statlige norske midler investert. Den 27. februar 2002 kunne Dagbladet avsløre at Petroleumsfondet og Statskraft sammen og hver for seg er tungt inne i svenske og tysk-svenske selskaper som ønsker å kjøpe MOX-brensel. 50 Statens kärnkraftinspektion, Tertialrapport 1/99, Januari-April 1999, 51 Atle Valseth, IFE Halden, personlig kommunikasjon, 28. februar.2002.

14 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 15 Kjernekraft og kjernevåpen Kjernekraftvirksomhet kan representere ulike farer. I tillegg til risikoen for ulykker og ulykker eller mangelen på permanente lagringsløsninger for det brukte brenselet, kan hemmelig kjernevåpenproduksjon finne sted i skyggen av legitim kjernekraftvirksomhet. 52 Kjernekraftverk og store forskningsreaktorer kan dessuten benyttes til plutoniumsproduksjon for påfølgende bruk i kjernevåpen. I det følgende vil sikkerhetsmessige aspekter ved kjernekraft belyses. Mulige koblinger mellom sivil kjernekraft og kjernevåpenproduksjon vil vurderes, med spesiell vekt på trusselreduserende tiltak, mulighetene for våpenteknologisk kompetanseoverføring, og på plutoniumsproduksjon. Også bruk av MOXbrensel kan tegne til å bli en større del av den sivile kjernekraftvirksomheten. Sikkerhetsaspekter knyttet til MOX-produksjon, behandling og bruk vil diskuteres separat og utførlig i rapportens siste hoveddel. Internasjonal kontroll av sivile kjernekraftanlegg (safeguards) Mer enn 430 kjernekraftreaktorer opereres i dag på verdensbasis. I henhold til the World Nuclear Association er ytterligere 30 reaktorer under oppføring i elleve land prosent av verdens elektrisitetsproduksjon er basert på kjernekraft. Andelen forventes å synke til 13 prosent år 2015, men blant annet har høye olje- og gasspriser, CO 2 -utslipp og en kjernekraftvennlig amerikansk administrasjon gitt ny optimisme innenfor denne industrien. Noen europeiske land har imidlertid signalisert at de ønsker å avvikle sine kjernekraftaktiviteter. 54 Alle ikkekjernevåpenstater som har undertegnet Ikkespredningsavtalen, må underlegge sine (sivile) kjernekraftaktiviteter internasjonal kontroll. Kontrollen, såkalte safeguards, utføres av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Den skal påse at stater ikke unndrar spaltbart materiale til hemmelig kjernevåpenproduksjon. IAEA-inspektører besøker medlemsland, herunder Norge og Institutt for energiteknikks anlegg, med betimelig deteksjon av eventuelt mislighold som målsetning. Mens safeguards i seg selv ikke vil forhindre tyveri eller unndragning av spaltbart våpenmateriale, vil kontrollen vanskeliggjøre illegale aktiviteter i skyggen av legitim kjernekraftaktivitet. Tradisjonelle safeguards er basert på brenselsregnskap og kontroll av lagerbeholdninger av spaltbart materiale. Mislighold i Irak og Nord-Korea viste imidlertid at det er behov for å styrke safeguardsvirksomheten. Med den nye Tilleggsprotokollen kan IAEA utføre sine kontrollfunksjoner mer effektivt og konsentrert. Protokollen åpner opp for langt bredere innformasjonsinnhentning, nye analysetilnærminger og fokusert tilsyn og kontroll. Oppslutningen 52 William Sailor, Expanding Nuclear Power Worldwide Without Proliferation, Forum on Physics and Society of the American Physical Society, October 2001, 53 Anslaget inkluderer også prosjekter med usikker framdrift og finansiering En eventuell satsing på kjernekraft er avhengig av en rekke faktorer, både politiske og økonomiske. Utviklingen er derfor vanskelig å forutsi. Noen land har valgt å trappe ned sine kjernekraftaktiviteter, for på sikt å avvikle dem. I Europa er klimaet ufordelaktig for kjernekraft, men Finland planlegger likevel sin femte reaktor. Det er ingen indikasjoner på at land som i dag ikke har kjernekraft, vil satse på dette. Utenfor Europa er det sannsynlig at Japan, Kina, India og Russland i det minste delvis kommer til å utvide sine programmer. Fra Oxford Analytica, Daily Brief, 18 February 2002.

15 16 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project om Tilleggsprotokollen, som vil være essensiell for en optimal internasjonal nukleær spredningskontroll, har så langt vært laber. 55 Norge var raskt ute og ratifiserte denne, og IFEs anlegg kontrollerers nå med basis i Tilleggsprotokollen for IAEA-safeguards. IAEA kan på kort varsel komme på inspeksjon, og også ikkedeklarerte anlegg kan undersøkes. Dette setter særskilte krav til IFE med hensyn til oppdatert informasjon om sitt brenselsinventar. Etablering av kjernevåpenkapasiteter I henhold til artikkel I under Ikkespredningsavtalen forplikter eksisterende kjernevåpenstater å avstå fra på noen som helst måte å bistå andre stater i kjernevåpenproduksjon. Det finnes i dag minst 44 stater med signifikante kjernekraftaktiviteter som kan danne grunnlaget for hemmelig kjernevåpenproduksjon, inklusive Norge. 56 Antallet stater med kjente kjernevåpenkapasiteter er kun åtte, alternativt ni dersom Nord-Koreas mulige kjernevåpenprogram medregnes. Det er således ingen automatikk i at kommersiell kjernekraftvirksomhet legger veien åpen for nasjonale kjernevåpenkapasiteter. Ethvert land eller en terroristgruppe som forsøker å skaffe seg kjernevåpenkapasiteter, må gå igjennom flere essensielle steg: 57 utvikle eller framskaffe kjernevåpendesign produsere eller framskaffe tilstrekkelige mengder spaltbart materiale av våpenkvalitet, og bearbeide dette materialet til våpengeometri produsere eller framskaffe ikke-nukleære våpendeler sette sammen komponentene til et pålitelig og leveringsdyktig våpensystem. Hvert eneste steg representerer særskilte utfordringer. For stater har alle vellykkede forsøk på å skaffe seg egenproduserte kjernevåpen derfor vært store industrielle operasjoner. De fleste ressursene har i slike sammenhenger imidlertid blitt benyttet til å produsere spaltbart materiale. 58 Dersom tilstrekkelige mengder spaltbart materiale framskaffes, eksempelvis ved tyveri, kan sannsynligvis enkle kjernevåpen produseres selv av sub-statlige aktører. 59 Et statlig kjernevåpenprogram kan også utvikles uten nasjonal, sivil kjernekraftvirksomhet. Plutonium eller høyanriket uran, samt kjernefysisk teknologi, må i så fall utvikles internt eller framskaffes via ulovlige kanaler. Videre må eventuelle produksjonsanlegg holdes skjult for omverdenen. Sivil kjernekraftvirksomhet vil dessuten danne et nødvendig vitenskapelig grunnlag og gi nasjonal basiskompetanse for kjernevåpenproduksjon. I sum er det derfor sann- 55 Av 187 medlemsland har tilleggsprotokollen for IAEA-safeguards kun trådt i kraft i 24 land i begynnelsen av Før Prøvestansavtalen trer i kraft må den ratifiseres av 44 stater med signifikant kjernekraftaktivitet, inklusive Norge. 57 Carnegie Analysis, Going Nuclear: What It Takes to Build A Bomb, November 6, Analysen er basert på Rodney W. Jones, Mark G. McDonough, Toby Dalton, Gregory Koblentz, Tracking Nuclear Proliferation: A Guide in Maps and Charts, Carnegie Endowment for International Peace, Donald MacKenzie and Graham Sinardi, Tacit Knowledge, Weapons Design and the Uninvention of Nuclear Weapons, American Journal of Sociology, vol.101, no. 1, July, Se eksempelvis Morten Bremer Mærli, Nuclear Terrorism Revisited, S+F Vierteljahresschrift für Sicherheit und Frieden, nr. 4, 2001.

16 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 17 synligvis mer beleilig å utvikle nasjonale kjernevåpenkapasiteter i skyggen av legitim, sivil kjernekraftaktivitet. Kjernekraft og plutoniumsproduksjon Plutonium er ikke naturlig forekommende, men produseres i kjernekraftreaktorer (når U-238 bestråles av nøytroner). Siden 1945 har det blitt produsert mer enn 1500 tonn plutonium. Om lag 250 tonn ble produsert for bruk i kjernevåpen (militært våpengradsplutonium). Resten, ca tonn, er produsert som et biprodukt av sivil kjernekraftvirksomhet (reaktorgradsplutonium) i forbindelse med elektrisitetsproduksjon. Kvantaene av militært våpengradsplutonium øker i begrenset grad da de fleste kjernevåpennasjoner har stanset slik produksjon. Sivile plutoniumlagre øker imidlertid sterkt, med om lag 70 tonn plutonium pr. år. Det meste av dette plutoniumet forblir i brenselselementer i useparert form. Separert plutonium utgjør en særskilt spredningsrisiko fordi de radioaktive spaltningsproduktene er fjernet. Dette betyr også at radioaktivitetsnivåene er drastisk redusert, noe som muliggjør behandling av plutoniumet, eksempelvis til våpenproduksjon, uten utstrakte skjermingstiltak. Mengdene av separert, sivilt plutonium utgjør i dag ca. 200 tonn, og vil ventelig overskride militære lagre av våpenplutonium innen kort tid. 60 Dagens kvanta av separert, sivilt plutonium er nok til om lag bomber. 61 Ved reprosesseringsanleggene La Hague, Frankrike, og Sellafield, Storbritannia, var kvantaene av separert sivilt plutonium i 1997 henholdsvis på over 40 og 53 tonn. Russland separerer alene 1 til 2 tonn med sivilt plutonium fra brukt kjernebrensel hvert år. Etter at plutonium eventuelt er separert fra brukt kjernebrensel, lagres det vanligvis i den mindre spredningsattraktive oksidformen. 62 Dersom plutonium stjeles fra et reprosesseringsanlegg, er det derfor sannsynlig at dette er oksid. Uranbrensel med lav utbrenning vil inneholde mer våpenplutonium (Pu- 239) enn brensel med lengre utbrenningstid. Alle former for plutonium (også reaktorgrad) kan imidlertid benyttes i enkle kjernevåpen. 63 Av denne grunn har det blitt hevdet at all plutonium is good plutonium. 64 I 1953 gjennomførte britene en kjernefysisk testsprengning i Australia basert på reaktorplutonium Frank von Hippel, Recommendations for Preventing Nuclear Terrorism, FAS Public Interest Report, Journal of the Federation of American Scientists, vol. 54, no. 6. November/ December, 2001, s Med utgangspunkt i 8 kg plutonium som signifikant våpenmengde, fra Allison Macfarlane, Frank von Hippel, Jungmin Kang & Robert Nelson, Plutonium Disposal, the Third Way, the Bulletin of the Atomic Scientists, vol. 57, May/June, 2001, s Kjernevåpen kan lages av både metallisk plutonium og plutoniumoksid, men en kjernevåpendesigner vil foretrekke metall. Omdanning av oksid til metall vil sikre vesentlig større sprengvirkninger.oksid, som også MOX lages av, er den mest vanlige formen for plutonium i den kommersielle industrien. 63 Frank von Hippel, Recommendations for Preventing Nuclear Terrorism, FAS Public Interest Report, Journal of the Federation of American Scientists, vol. 54, no. 6, November/ December, 2001, s John P. Hinton et al., Proliferation Vulnerability. Red Team Report, Sandia National Laboratory, SAND , Frank Barnaby, Potential Terrorist Misuses of Plutonium and MOX, Submission to HMG's Energy Review, August 2001, EnergyReviewSubmission0901.htm

17 18 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project Amerikanerne gjennomførte en tilsvarende test i Mulighetene for å produsere kjernevåpen av reaktorgradsplutonium har blitt bekreftet av Hans Blix, tidligere Director-General for Det internasjonale atomenergibyrået, IAEA. 67 Det hersker derfor ingen uenighet i IAEA om at også sivilt plutonium må underlegges internasjonal kontroll. Mengdene plutonium som må til for å produsere et fungerende kjernevåpen, vil avhenge av våpenets tekniske design og kvaliteten på plutoniumet som benyttes. Med våpengradsplutonium har så lite som én kilo plutonium blitt hevdet å være tilstrekkelig dersom våpenet er teknisk avansert. For våpen av noe dårligere design skal tre kilo være tilstrekkelig for å produsere sprengvirkninger i kilotonnsklassen. 68 Tilsvarende øker den nødvendige mengden materiale dersom plutonium av lavere kvalitet benyttes. Plutoniumbaserte våpen kan dessuten fungere som radiologiske bomber, hvor det radioaktive materialet pakkes rundt konvensjonelle eksplosiver som detoneres. 69 Resultatet kan bli spredning av radioaktivitet til omgivelsene, med påfølgende eksponering av individer, evakuerings- og dekontamineringsbehov. Kostnadene og de samfunnsmessige forstyrrelser kan bli store. Bruk av reaktorplutonium eller denaturert våpenplutonium i kjernevåpen innebærer imidlertid klare utfordringer for potensielle våpenmakere. 70 Fordi isotopsammensetningen er forskjellig må våpnene redesignes, noe som kan kreve våpentesting. Til dette kommer økt strålingsbakgrunn og ustabile våpen på grunn av høyere nøytronfluks. Til produksjon av kjernevåpen av militærstandard kan reaktorgradsplutonium derfor vise seg uttilstrekkelig. 71 Lavere strålingsnivåer og en mer kontrollerbar nøytronfluks gjør at våpengradsplutonium (Pu-239) foretrekkes av våpendesignere. Pu-240 og andre høyere isotoper forringer den militære verdien på grunn av en økende fare for spontanfisjon. Dette kan imidlertid også forenkle detonasjon av våpnene, eksempelvis for terrorister, da ingen nøytrongenerator er nødvendig. 72 Beregninger viser at dersom selv enkle kjernevåpen (av typen som ble sluppet over Nagasaki) sprenges i stykker før det spaltbare materialet når sin optimale, sammenpressede konfigurasjon, kan sprengvirkninger på ett eller noen kilotonn genereres Faktaark fra Department of Energy (udatert), Additional Information Concerning Underground Nuclear Weapon Test of Reactor-Grade Plutonium. 67 Steven Dolley, Using Warhead Plutonium as Reactor Fuel Does Not Make it Unusable in Nuclear Bombs, Nuclear Control Institute, March 28, 1997, 68 Disse kvantaene er lavere enn de mengdene IAEA anser nødvendige for kjernevåpenproduksjon. Sprengvirkningen fra våpnene tilsvarer virkningen av 1000 kg TNT. Fra Thomas B. Cochran og Christopher E. Paine, The Amount of Plutonium and Highly-Enriched Uranium Needed for Pure Fission Nuclear Weapons, Natural Resources Defense Council, 13. april Se for eksempel Morten Bremer Mærli, Atomterrorisme, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, A. DeVolpi, Weapons Plutonium Disposition: MOX Gets Go Ahead; Immobilization Dead in Water, Forum on Physics & Society of The American Physical Society, January 2002, 71 For en sammenligning av staters og terroristers krav til kjernevåpen, se Morten Bremer Mærli Relearning the ABC: Terrorists and Weapons of Mass Destruction, Nonproliferation Review, Summer Frank Barnaby i J. Takagi et al. Comprehensive Social Impact Assessment of MOX Use in Light Water Reactors. Final Report of the International MOX-Assessment. IMA Project, Citizens Nuclear Information Center, November 1997, s National Academy of Sciences, Management and Disposition of Excess Plutonium, Committee on International Security and Arms Control (Washington, D.C., National Academy Press, 1994), s. 33. En slik sprengvirkning representerer mer enn hundre ganger sprengkraften fra den kraftigste konvensjonelle bomben som noen gang er benyttet.

18 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 19 De stadig økende forekomstene av reaktorplutonium og våpenplutonium er et alvorlig sikkerhetsproblem som krever umiddelbare og langsiktige løsninger. I 1994 beskrev en rapport fra det anerkjente National Academy of Sciences overskuddslagrene av plutonium i USA og Russland som a clear and present danger to national and international security. 74 Store plutoniumlagre, problemer med sikring, samt muligheten for at materialet skal ende opp i kjernevåpen ligger bak denne konklusjon. Store lagre av sivilt, separert plutonium kan dessuten påvirke nedrustningstakt og nedrustningsvilje blant eksisterende kjernevåpenstater. Dersom en stat, eksempelvis Japan, besitter store plutoniumskvanta, kan landet i teorien bryte ut fra kontrollavtaler og selv relativt raskt skaffe seg kjernevåpenkapasiteter. Den politiske belastningen knyttet til en slik avgjørelse vil selvsagt være stor, noe som i seg selv reduserer sannsynligheten for slike avtalebrudd. Eksempelet viser uansett viktigheten av å slå ring om ikkespredningsregimet og antyder problemene med å ha store lagre av separert plutonium i ustabile områder, eksempelvis som i Nordøst-Asia. Det viser også hvordan andre land, spesielt stater som i dag har små kjernevåpenarsenaler, 75 kan benytte store sivile plutoniumlagre som motargument mot kutt i egne kjernevåpen. Dype, flernasjonale reduksjoner i kjernevåpenstyrkene i framtiden kan således vanskeliggjøres. 74 Committee on International Security and Arms Control, U.S. National Academy of Sciences, Management and Disposition of Excess Weapons Plutonium, National Academy Press, Store land, med ambisjoner om store arsenaler med kjernevåpen vil ikke basere sin våpenproduksjon på plutonium av reaktorkvalitet.

19 20 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project MOX MOX er et blandingsbrensel av uranoksid og plutoniumoksid der det spaltbare materialet er plutonium (uranet er utarmet eller naturlig uran som inneholder svært lite fisjonerbart materiale). MOX, som første gang ble benyttet i en termisk reaktor i 1963, kom ikke i alminnelig bruk før på 1980-tallet. I dag utgjør MOX om lag 2 prosent av alt nytt brensel som benyttes. Andelen er økende. 76 MOX kan lages av enten våpenplutonium eller av reaktorplutonium, og kan benyttes til å ødelegge (forringe) våpenmateriale ved at dette blandes inn i brenselet og brennes ut i en reaktor. Plutoniumsgehalten i MOX-brenselet kan være inntil 10 prosent. Med MOX-brensel kan det tas ut større energimengder enn fra vanlig uranbrensel. I MOX kan konsentrasjonen av spaltbart materiale relativt enkelt økes ved å tilsette noe mer plutonium i stedet for å anrike uran, som er en dyr og komplisert prosess. Tre anlegg produserer i dag kommersielle kvanta av MOXbrensel. To av disse er i Frankrike, ett er i Belgia og et fjerde anlegg er nylig lisensiert i Storbritannia (Sellafield). MOX brukes særlig i Europa (i Belgia, Frankrike, Tyskland og Sveits) og planlegges brukt i Japan. På tross av den nasjonale MOX-produksjonen ved Sellafield-anlegget benytter ingen nukleære anlegg i Storbritannia denne brenselstypen. Takten i dagens gjenvinning (reprosessering) av plutonium overskrider bruken av materialet i MOX-brensel. Resultatet har blitt stadig økende lagre av separert plutonium i flere land. Med fortsatt reprosessering vil disse plutoniumlagrene fortsette å øke dersom MOX-bruken ikke økes vesentlig. MOX i Halden-reaktoren IFE startet forskning på MOX allerede mot slutten av 1960-tallet. Instituttet var tidlig ute, og fagmiljøet har, ifølge IFE selv, høy internasjonal kompetanse og anseelse. MOX-forskningen er støttet økonomisk av norske myndigheter, som del av grunnbevilgningen til instituttet. Da Stortinget våren 1999 behandlet Stortingsmelding nr. 22 ( ), Videreføring av Halden-prosjektet, ble det forutsatt at testingen av MOX-brensel utelukkende skulle foretas i den hensikt å bedre sikkerheten ved denne type brensel. Av de 30 pågående prosjekter i Halden-reaktoren dreier seks seg om MOX og annet plutoniumbrensel. 77 MOX-forskningen er en viktig del av virksomheten i Halden og representerer om lag 20 prosent av inntjeningen. 78 IFE anser at denne andelen vil vedvare på et relativt konstant nivå i årene som kommer. MOX og våpenplutonium Våpenkappløpet de siste 50 årene og påfølgende nedrustning av kjernevåpen betyr i dag store overskuddslagre av våpenplutonium i Russland og USA. Mengdene våpenplutonium utgjorde i 1994 mellom 200 og 270 tonn, hvor 76 World Nuclear Association, 77 Miljøvernminister Børge Brende i Spørretimen, 21. november Wolfgang Wiesenack, IFE, 8. februar 2002.

20 Vurdering av utenrikspolitiske sider ved fortsatt drift av OECD Halden Reactor Project 21 Russland har om lag 130 tonn. 79 Konservative estimater antyder at kvantaene av overskuddsplutonium fra nedmonterte kjernevåpen er tilstrekkelig til å produsere om lag 9000 bomber. 80 Både Russland og USA har begge deklarert opptil 50 tonn overflødig i forhold til sine militære behov. Dersom landene skal redusere sine våpenarsenaler fra titusenvis av våpen hver til tusenvis av våpen på hver side, må ytterligere 100 tonn på hver side deponeres. 81 Et særlig attraktivt trekk ved MOX-opsjonen er mulighetene for forbrenning av dette våpengradsplutoniumet. Våpenplutonium er skapt i industriell målestokk gjennom naturprosesser som ikke kan reverseres. Plutonium kan derfor ikke uten videre uskadeliggjøres, som våpenuran. Det må derfor destrueres (brennes) i reaktorer eller deponeres forsvarlig, sikkert og utilgjengelig. To hovedretninger har utkrystallisert seg for behandling av overskuddsplutoniumet: immobilisering, dvs. å forglasse plutoniumet i en keramisk form og blande dette med høyaktivt radioaktivt avfall slik at materialet blir selvbeskyttende og plutoniumet blir utilgjengelig på grunn av de høye strålingsnivåene. MOX, dvs. produksjon av reaktorbrensel ved å blande plutoniumoksid og uranoksid for bruk i kraftreaktorer (lettvannsreaktorer og breederreaktorer). På tross av at begge hovedsporene lenge er blitt fulgt, blant annet av USA, synes det å være en klar preferanse i europeiske kjernekraftmiljøer for MOXløsningen, i første rekke på grunn av utvinningspotensialet som ligger i brenslet, samt den erfaringen som etter hvert finnes med bruk av MOX. Ifølge tyske eksperter er MOX-opsjonen dessuten kun en noe mer avansert form for immobilisering: Hovedhensikten med å bestråle brenslet i reaktorene er ikke energiproduksjon, men å skape en kappe med selvbeskyttende fisjonsprodukter (med høye strålingsnivåer) omkring brenslet for å gjøre dette utilgjengelig. Både immobilisering og MOX-produksjon krever at det bygges mellomlagre for plutoniumet, et omvandlingsanlegg fra metall til oksid for plutoniumet, samt et endelig lagringsanlegg for brukt brensel eller forglasset våpenplutonium. Begge tilnærmingene innebærer behandling av store mengder radioaktive spaltningsprodukter med høye aktivitetsnivåer. Anslagene over hvor mye våpenplutonium som faktisk kan denatureres ved MOX-bruk, varierer. Fordi det er naturlig uran i MOX-brenselet, vil det produseres nytt plutonium under bestrålingen. Dette begrenser mengden av plutonium som reelt brennes opp, men i en avansert lettvannsreaktor kan anslagsvis 60 prosent av plutoniumet forbrennes. 82 Viking Olver Eriksen anslår at fire 79 Albright, Berkhout and Walker, Plutonium and Highly Enriched Uranium 1996 (Oxford University Press, 1997). 80 Med utgangspunkt i 8 kg plutonium som significant våpenmengde, fra Allison Macfarlane, Frank von Hippel, Jungmin Kang & Robert Nelson, Plutonium Disposal, the Third Way, the Bulletin of the Atomic Scientists, vol. 57, May/June 2001, s Allison Macfarlane, Frank von Hippel, Jungmin Kang & Robert Nelson, Plutonium Disposal, the Third Way, the Bulletin of the Atomic Scientists, vol. 57, May/June 2001, s Viking Olver Eriksen, Kjernevåpen Hva nå? (Villa Sole forlag, Kjeller 1995), s. 79.