IFE og MOX. Haldenprosjektets virksomhet og MOX

Transkript

1 IFE og MOX Som tidligere omtalt på IFE-nytt er Instituttet uenig i de påstander som blir fremført i en rapport fra NUPI vedrørende utenrikspolitiske sider ved Haldenprosjektet (HRP). Denne rapporten vil IFE gi en høringsuttalelse på. Vi ønsker imidlertid å redegjøre for Instituttets syn vedrørende HRP og MOX med følgende notat: Haldenprosjektets virksomhet og MOX 1. Innledning Dette notat gir en oppsummering av myndighetenes føringer for forskningen ved Haldenprosjektet for perioden generelt og til Haldenprosjektetes virksomhet innenfor MOX forskningen spesielt. Videre beskriver notatet sikkerhetsaspektene ved bruk av MOX, og Haldenreaktorens alder, som også dras inn i dagens debatt,kommenteres. Institutt for energiteknikk er vertskap for det internasjonale OECD Halden Reactor Project. Forskningen konsentreres om sikkerhet og driftspålitelighet ved kjernekraftverk og andre komplekse prosessanlegg. Organisasjoner fra 20 land deltar i Haldenprosjektet. Disse organisasjoner innbefatter tilsynsmyndigheter, forskningsinstitusjoner, utstyrsleverandører og kraftselskaper. Dermed representerer Haldenprosjektet et miljø hvor alle hovedinteressentene i sikkerhetsforskning er representert. Forskningsprogrammene fokuserer på brensel og materialer samt på menneske-maskin-organisasjon. I brenselsforsøkene inngår både uranoksydog MOX-brensel, siden begge brenselsformene benyttes i flere av deltagerlandene. Sikkerhet og driftspålitelighet av kjernekraftverk betinger nødvendigvis undersøkelse av og dokumentasjon om alle former for brensel som benyttes i kjernekraftverk. 2. Myndighetenes vurdering av Haldenprosjektet I Stortingsmelding 22 fra 1998(1) ble det gitt en omfattende og detaljert beskrivelse av Haldenprosjektet. Med denne melding som bakgrunn anbefalte flertallet i Energi- og Miljø-komiteen (alle medlemmer unntatt Sosialistisk Venstreparti) en videreføring av Haldenprosjektet (Innst.S.nr. (126)(2). I sin innstilling sluttet flertallet i Energi- og Miljø-komiteen seg til det grunnleggende målet for Norges engasjement i Haldenprosjektet. - "- å opprettholde en nasjonal kompetanse i reaktorteknologi. Prosjektet skal også bidra effektivt til å opprettholde en tilfredsstillende beredskap mot ulykker, overvåke reaktoranlegg i våre nærområder, sikre norsk innflytelse i det internasjonale atomsikkerhetsarbeidet og styrke sikkerheten ved reaktoranlegg i Øst-Europa gjennom samarbeid og kompetanseoverføring knyttet til sikkerhetsteknologi. I tillegg skal Prosjektet komme norsk industri til gode". Energi- og Miljø-komiteen merket seg uttalelsen fra Statens strålevern om at forskning på MOX brensel har foregått i Haldenreaktoren i lengre tid, og at Strålevernet ikke kan se at dette er forbundet med større risiko enn testing av annet brensel. Det forutsettes av komiteen at testing av MOX-brensel utelukkende foretas med den hensikt å bedre sikkerheten ved bruk av denne type brensel, og at testing av MOX-brensel ikke skal bidra til utvikling av ny reaktorteknologi. Komiteen registrerte også Statens stråleverns merknad om at sikkerhetsmyndighetene i andre land enn de landene som i dag benytter

2 MOX-brensel, har meldt interesse for studier knyttet til MOX-brensel. Bakgrunnen for dette er at USA og Russland vil redusere lagrene av våpenrelatert plutonium blant annet ved å bruke plutonium til MOX brensel. Stortinget vedtok innstillingen om videreføring av Haldenprosjektet for perioden Internasjonal vurdering av Haldenprosjektet I oppfølging av Stortingsmelding 22 oppnevnte Norges Forskningsråd et internasjonalt utvalg (Harg-utvalget) som grunnlag for en videreføring av Haldenprosjektet for perioden Harg-utvalget avga sin rapport(3) i desember Utvalget konkluderte med at Haldenprosjektet bør videreføres fordi Norge gjennom Haldenprosjektet gir vesentlige bidrag til forbedret sikkerhet og driftspålitelighet ved kjernekraftanlegg. Videre bidrar Haldenprosjektet til å oppfylle myndighetenes målsetninger for å opprettholde en nasjonal kompetanse innenfor reaktorteknologi og beredskap. Utvalgets rapport anfører blant annet: "IFE/Halden is one of the leading research facilities in the world for the study of reactor fuels and materials behaviour, as well as of man-machine interaction in control rooms, both areas being critically important for the maintenance and further improvement of nuclear power plant safety. The HRP and the bilateral projects performed by IFE/Halden have proven to be useful in many ways; some examples are listed below: IFE/Halden, including the HRP, provides the Norwegian authorities with internationally recognised competence in nuclear technology and its operations and safety aspects, and credibility that supports and facilitates the realisation of Norway's policies and international collaboration in the nuclear field, in particular the safety of nuclear reactors. IFE/Halden provides Norway with the competence in nuclear reactor technology necessary for nuclear safety contingency planning. The HRP and the bilateral activity of IFE/Halden provide regulatory authorities, utilities, vendors and research organisations in the signatory countries with useful results that enhance safety, increase fuel utilisation and reduce the volume of waste produced, and last but not least facilitate transfer of knowledge across national borders". Utvalget fikk, etter at arbeidet var påbegynt, en utvidelse av mandatet fra Norges Forskningsråd med henblikk på å vurdere MOX-forskningen ved Haldenprosjektet. Utvalget konkluderte med: "By including research on MOX fuel in its programme at the request of its member states, the Halden Reactor Project provides Norway with close access to research on one aspect of the plutonium recycle chain, that of the design, handling and performance of MOX fuel. Thereby it can build up direct knowledge of the technology and not less importantly gain access to specialists in other countries. The HRP provides a cost effective, low risk and efficient involvement of Norway in MOX recycle technology. It should not be forgotten that even if the reprocessing plants were to be shut down at once, this would still leave a large amount of separated plutonium stockpiled in several countries (~200t fissile Pu) awaiting conversation into MOX fuel for recycling in nuclear power plants. There are also large quantities of spent, un-reprocessed fuel, containing plutonium, which is stored in every country that operates a civil nuclear power programme (a total of some t Heavy Metal (HM) increasing by thm annually). This plutonium is subject to international safeguards (Euratom/IAEA) as long as it is not

3 returned into a reactor and recycled. There also exist some t of surplus weapons grade plutonium which is eventually to be returned to reactors as nuclear fuel. Recycling of MOX is therefore an ongoing requirement to make the plutonium safe, and for optimum resource utilisation, independent of whether reprocessing continues or not. The Committee sees no reason why IFE/Halden should discontinue the work with MOX fuel as long as the signatories show an interest in this subject". 4. Internasjonal bruk av MOX Kjernekraft er en meget viktig del av mange lands energiforsyning, spesielt i land med liten tilgang til egne energiressurser. Flere land har derfor valgt en strategi som medfører at uran og plutonium gjenvinnes og benyttes som nytt brensel. Slike land er Belgia, Frankrike, Japan, Sveits og Tyskland, og som alle er deltagere i Haldenprosjektet. Plutonium gjenvinnes i reprosesseringsanlegg med varierende kapasitet. For ikke-militære formål finnes slike i Storbritannia, Frankrike og Japan. Det er verdt å merke seg at selv om alle reprosesseringsanlegg blir nedlagt i dag vil det fremdeles være lagret store mengder separert plutonium, planlagt brukt som MOX. I tillegg kommer lagrene av våpenplutonium. Med hensyn til eks-våpenplutonium planlegges samarbeidsavtaler med deltagelse i første rekke av USA og Russland. Hovedformålet er å konvertere dette materialet til MOX for bruk i sivile reaktorer, både med bakgrunn i ikke-spredning og energiutnyttelse. Departement of Energy (DOE)(5) i USA har nå bestemt at 34 tonn våpenplutonium skal benyttes som MOX i kjernekraftverk. Med relasjon til Halden anfører Statens strålevern i Intern Rapport av (4). "US Nuclear Regulatory Commission kjøper gjennom fellesprogrammet data fra de eksperimentene som drives for å kunne skaffe seg data for validering av koder ved beregning av data for bruk av våpenplutonium i MOX. Det samme gjør Russland. Den forskningen på MOX som foregår i Halden er derfor viktig for bruk av våpenplutonium i MOX, noe som er uavhengig av fortsatt reprosessering". Rapporten er ifølge Strålevernet oversendt Miljøverndepartementet. En slik strategi nødvendiggjør fortsatt sikkerhetsforskning på MOX-type brensel, spesielt i forhold til hvordan materialet brukes i reaktorene. En metode av stor interesse er å blande plutonium med ikke-fissilt materiale, såkalt inert matrix brensel. Denne brenselstypen medfører at det ikke dannes nytt plutonium ved bestråling. The OECD Committee on Safety of Nuclear Installations (CSNI)(3) anfører i denne forbindelse: "the needs for fuel irradiation and in-pile testing are not expected to decrease in the foreseeable future". 5. MOX-forskning ved Haldenprosjektet Forskningsprogrammene ved Haldenprosjektet etableres i henhold til føringer, mandater og anbefalinger fra norske myndigheter. Innenfor disse rammene representerer programmene hovedinteresser i de 20 medlemsland. Norske forskningspolitiske retningslinjer og myndighetenes krav til sikkerhet har gjennom alle år vært bestemmende for Haldenprosjektets arbeid. Et karakteristisk trekk ved all internasjonal forskning på kjernekraftsikkerhet er at den i økende grad foretas i samforstand mellom industri/bruker og sikkerhetsmyndigheter. Alle aktører er imidlertid innforstått med sikkerhetsmyndighetenes ufravikelige krav om uavhengighet i vurdering av

4 og bruk av forskningsresultater. Også Haldenprosjektet har erfart denne utviklingen, både ved at sikkerhetsorganisasjoner i stadig sterkere grad influerer fellesprogrammet og ved at de bilaterale brensels- og materialforsøk fokuserer på problemstillingen som er initiert av sikkerhetsmyndigheter. MOX-brensel har vært utprøvet ved Haldenreaktoren siden slutten av 60- tallet. Hovedformålet er det samme som for uranbrensel: å karakterisere alle forhold som påvirker sikkerhet og driftspålitelighet. Ved Haldenreaktoren er det utviklet instrumenter som muliggjør kontinuerlig overvåking av vesentlige sikkerhetsparametre under oppholdet i reaktoren. Forsøkene som utføres i Halden benytter disse instrumentene for å fremskaffe detaljerte måledata om forhold som f.eks. temperatur, deformasjon, og trykkoppbygging i brenselsstavene under drift. Resultatene brukes av sikkerhetsmyndigheter og industri for å utvikle og verifisere det kodeverktøy som brukes i sikkerhetsklarering av brensel. Forsøk med MOX-brensel gjennomføres både som ledd i det fellesfinansierte forskningsprogrammet og på bilateral basis. Felles for alle eksperimentene er at det anvendes materiale som ikke er av våpenkvalitet. Brenselet som benyttes er både plutonium blandet i en uranoksyd matrix eller i en inert matrix. Anrikningen av fissilt plutonium i uranoksydet varierer fra ca. 5% opp til 10%. For plutonium som benyttes sammen med andre materialer (ref. inert matrix) er gjennomsnittlig mengde fissilt plutonium pr. løpende lengdeenhet ekvivalent med en anrikning på ca. 3 % til 10 %. Mengden fissilt plutonium i eksperimentene varierer fra ca. 15 gram til ca. 120 gram, og antall brenselspinner med fissilt plutonium i eksperimentene varierer fra 3 til 12. I fellesprogrammet gjennomføres to bestrålingsforsøk relatert til inert matrix brensel. I det ene forsøket anvendes plutonium legert i en matrix av zirconium oksyd. Brenselet er produsert i Sveits. I det andre forsøket anvendes uranoksyd for å simulere plutonium legert med forskjellige oksider (zircon, thorium). På bilateral basis gjennomføres en høyt instrumentert prøveserie for et japansk firma (NFI). Her sammenlignes oppførselen til UO2-brensel med MOX-brensel av fransk og britisk opprinnelse. Et tilsvarende forsøk gjennomføres for et annet japansk firma (NFD). Videre bestråles et eksperiment på vegne av det franske firma COGEMA hvor MOX fabrikkert på forskjellig måte sammenlignes. Det engelske firma BNFL gjennomfører også et eget eksperiment for sammenligning av UO2 og MOX-brensel. 6. Sikkerhetsaspekter ved bruk av MOX Sikkerhetsaspektene og spredningsfaren både ved bruk og transport av MOX er grundig beskrevet i Statens stråleverns rapport. Forskning på anvendelse av plutoniumanriket brensel i kraftreaktorer har pågått i over 30 år, og i dag anvendes MOX-brensel sammen med uranoksid-brensel i en rekke reaktorer i flere land. Forskningsarbeidet på MOX-brensel innebærer således ikke utvikling av ny reaktorteknologi. Bruk av MOX forutsetter imidlertid at brenselet gis utforming og egenskaper som tilfredsstiller de sikkerhetskrav som stilles for drift av reaktorene. Gjennomføringen av forskningsprogrammet med MOX brensel ved Haldenreaktoren medfører ingen økt risiko hverken for anlegget eller omgivelsene.

5 7. Spredningsfare ved produksjon, transport og bruk av MOX Spredningsfaren ved produksjon, transport og bruk av MOX er i det alt vesentlige lik spredningsfaren for uranbrensel. Det mest attraktive sted i brenselsyklusen for avledning av spaltbart materiale for våpenformål vil være i brenselproduksjonen i de faser hvor det foreligger rent plutonium. NPT avtalen (Non Proliferation Treaty), IAEA Safeguards, og de nasjonale regelverk for Fysisk Sikring er imidlertid vel etablert i de land som produserer MOX for forskningsprogrammet i Haldenprosjektet. Det foreligger stramme regelverk rundt all aktivitet knyttet til slikt materiale og det anses som meget vanskelig og lite sannsynlig at man skal kunne avlede kvanta tilstrekkelig til å produsere nukleære sprengladninger. Det har versert rykter om at avledning av tilstrekkelig store kvanta spaltbart materiale har forekommet i Russland, men disse ryktene er ikke verifisert(4). Faren for spredning av spaltbart materiale fra MOX er, som for uranbrensel, begrenset til det ferske ubestrålte brenselet siden bestrålt brensel må anses som selvbeskyttende p.g.a. den sterke strålingen fra slikt brensel. Alt ferskt kjernebrensel omfattes av strenge sikkerhetstiltak både ved transport og lagring. Disse sikkerhetstiltak følger konvensjonen om fysisk sikring av nukleære materialer og de anbefalinger som IAEA har utgitt. Selv om IAEAs anbefalinger om fysisk sikring ikke er forpliktende for nasjonal lagring og transport, følger samtlige land som leverer MOX til forskningsprogrammet ved Haldenprosjektet IAEAs anbefalinger og de har nedfelt kravene til fysisk sikring i lover og forskrifter. Det har så vidt vites ikke forekommet tyveri av ferske kjernebrenselselementer i de mer enn 40 år hvor man har lagret og transportert slikt brensel. MOX-brensel som transporteres til Norge for å inngå i forskningsprogrammet transporteres i henhold til norske lover og forskrifter, samt i henhold til IAEAs retningslinjer. Dette innebærer at transportbeholderne skal oppfylle IAEAs anbefalinger og de skal være godkjent av kompetente myndigheter. Alle transporter til og fra Institutt for energiteknikk gjennomføres i henhold til relevante internasjonale avtaler. Institutt for energiteknikk søker alltid Statens strålevern om godkjenning av opplegget for disse transportene. Transportene av MOX mellom Halden og Kjeller gjennomføres i den sertifiserte Kjellerflasken (BF beholder) i henhold til forskrift om fysisk beskyttelse av nukleære materialer, i henhold til IAEAs retningslinjer, i henhold til regelverket for transport av farlig gods (ADR), i henhold til krav fastsatt av Statens strålevern og i henhold til Institutt for energiteknikks interne retningslinjer og prosedyrer. Instituttets rutiner omfatter blant annet krav til ytre transportledelse og følgepersonell. Transporttidspunkt og transportrute for alt fissilt materiale er underlagt taushetsplikt. Instituttet har også etablert beredskapsplaner om uhell eller trusler skulle forekomme. IAEAs Safeguards er utviklet over en periode på mer enn 30 år og omfatter NPT land. Dagens system er resultat av et møysommelig internasjonalt arbeid med høye krav til forhandlinger og diplomati. Systemet fungerer godt, men det er behov for forbedringer og IAEA har derfor også en betydelig og vedvarende prosess med det mål å styrke det internasjonale kontrollregimet. Sanksjoner mot dem som bryter systemet som f.eks. Irak; er ikke et IAEA spørsmål, men et spørsmål for FNs sikkerhetsråd. Kjernevåpenstatenes lager av høyanriket uran og plutonium er imidlertid ikke underlagt Safeguards, og heller ikke produksjonen av plutonium til våpenformål er underlagt internasjonal kontroll. Dette er et område av delikat utenrikspolitisk karakter og målet om deklarasjon og verifikasjon av

6 våpenmateriale vil kun kunne oppnås gjennom et vedvarende diplomati over lengre tid. IAEA har arbeidet med problemstillingen i en årrekke. Også Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet i forbindelse med Comprehensive Testban Treaty (CTBT) og Fissile Material Cutoff Treaty (FMCT). Etter terrorangrepet den 11.september 2001 er spørsmålet om safeguards og fysisk sikring gitt ytterligere prioritet av IAEA. Styrking av kontrollregimet og fysisk sikring sto sentralt både på IAEAs Generalkonferanse i september og på Board of Governors møte i desember Det er også verd å nevne at IAEAs aktivitetsplan, nå som et resultat av nye terrorvurderinger, gjennom sin International Physical Protection Advisory Service, IPPAS, prioriterer: evalueringen av den fysiske beskyttelse av kjernekraftinstallasjoner å evaluere sikkerheten av nukleære installasjoner under drift å evaluere effektiviteten av systemer for fysisk sikring av nukleært materiale og/eller transportsystemer å evaluere installasjoners robusthet til å motstå kraftige innbruddsforsøk. IAEAs bestrebelser på å styrke safeguardsregimet og den fysiske sikringen av nukleært materiale er imidlertid ikke begrunnet i anvendelse av MOX, og heller ikke retter noen av de tiltenkte tiltak seg spesielt mot MOX. 8. Haldenreaktorens alder Haldenreaktoren var ferdig bygget i 1958, og etter en testperiode ble den satt i drift juni Etter dette har den vært i drift ca. 50% av tiden. Den resterende tiden har blitt, og blir, benyttet til vedlikehold av reaktoren og installasjon av nye eksperimenter. Dette innebærer en reell driftstid på ca. 20 år. Haldenreaktoren er en forskningsreaktor og opererer på en effekt som er omtrent 1% av et kommersielt kjernekraftverk. Belastningen på primærsystemet, inkludert reaktortanken er mindre enn i konvensjonelle anlegg. Dette har sin bakgrunn i det lavere trykk, den lavere temperatur og den lavere effekt Haldenreaktoren opereres på. Dessuten er brenselet i reaktoren samlet i sentrum av kjernen, noe som medfører vesentlig mindre nøytronstråling på veggen i reaktortanken enn det som er vanlig i kjernekraftverk. Reaktoranlegget er gjenstand for systematisk vedlikehold, samt oppgraderinger og utskifting av komponenter og systemer. Direktoratet for brann- og elsikkerhet er det norske myndighetsorgan som kontrollerer at lover og forskrifter for trykkpåkjent utstyr følges. Direktoratet overvåker de treårige inspeksjonene Det Norske Veritas gjennomfører på Haldenreaktoren. Basert på disse inspeksjonene, som blant annet omfatter inspeksjon av sveisene og grunnmaterialet i reaktortanken med ultralyd, og kontroll med materialkvaliteten i reaktortanken, gir Direktoratet en treårig brukstillatelse. Statens strålevern har, som forutsetning for konsesjonene for , fastlagt at disse inspeksjonene skal gjennomføres, og at resultatene fra inspeksjonene skal ha tilstrekkelige sikkerhetsmarginer. Alle inspeksjonene til nå viser at sikkerhetsmarginene er gode, og at kvaliteten på anlegget tilfredsstiller blant annet de anbefalinger som gis i internasjonale aksepterte standarder. Ved inspeksjonene av Haldenreaktoren benyttes den amerikanske standarden ASME (American Society of Mechanical Engineers). Det Norske Veritas har konkludert med at det ikke finnes noen skademekanismer som med noen grad av sannsynlighet kan true reaktortankens integritet. Ansvaret og arbeidsoppgavene til de enkelte lands kompetente myndighet og

7 tilsynsmyndigheter er hjemlet i de enkelte lands lover. De kompetente myndigheter og tilsynsmyndigheter vurderer om det er grunnlag for drift av anleggene på grunnlag av landets lover, forskrifter, tekniske og sikkerhetsmessige koder og standarder. Dette knytter driftstillatelsen for kjernekraftverkene til den nasjonale lovgivningen i de enkelte land. Denne måten å organisere myndighetsarbeidet på følger IAEAs retningslinjer. Praksis i de forskjellige landene om hvorvidt det er landets regjering eller kompetent myndighet som gir driftslisensen varierer. På bakgrunn av søknader fra kraftverkseierne om forlenget driftstillatelse, gjennomfører de enkelte lands myndigheter vurderinger av søknadene. I denne prosessen dokumenterer anleggseierne hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt ved en forlenget driftstid for anleggene. US Nuclear Regulatory Commission har vurdert søknader fra amerikanske anlegg, og de har gitt flere anlegg en forlenget driftstillatelse til 60 år. Med bakgrunn i resultater fra omfattende forskningsarbeid forventes det at også andre land vil godkjenne forlenget driftstid for sine kjernekraftverk. Det må imidlertid presiseres at tilsynsmyndighetene kan stanse et hvilket som helst kraftverk umiddelbart dersom sikkerhetskravene ikke blir oppfylt. De sentrale elementer i lisensieringsprosessene er omfattende vurderinger av om komponenter, systemer og organisasjon hver for seg og samlet oppfyller alle relevante sikkerhetskriterier. I denne prosessen vil faktorer som preventivt vedlikehold og kontinuerlig oppgradering/utskifting av vitale komponenter, bruk av tidsriktige sikkerhetskrav og gjennomgående tilstandsovervåking gis avgjørende vekt. Parametre som nominell alder og/eller reell driftstid vil i beste fall bare ha marginal interesse i forbindelse med driftstillatelser for de enkelte anlegg. 9. Oppsummering - Lagrene av sivilt og militært plutonium er store og bruk av MOX vil fortsette. En rekke land ønsker å bedre tilgangen på egne energiressurser ved å bruke MOX. Stopp av Haldenprosjektets MOX-forskning vil ikke ha innvirkning på reprosesseringen i Sellafield eller i andre anlegg. Stans av reprosessering vil føre til økt bruk av uran. Dette vil, ifølge OECD (6), føre til samme totalutslipp og dosebelastning til allmennheten p.g.a. økt uran-bryting. - MOX-teknologien er den eneste demonstrerte teknologi for å redusere mengden av plutonium. MOX-virksomheten i Haldenprosjektets medlemsland har derfor også et klart element av safeguards- og nedrustnings-målsetting. Spredningsfaren av nukleært materiale til våpenformål er upåvirket av Halden-prosjektets MOX-forskning. - De enkelte lands myndigheter vurderer forlenget driftstillatelse på bakgrunn av søknader fra kraftverkseierne. I denne prosessen dokumenterer anleggseierne hvordan sikkerheten vil bli ivaretatt. Myndighetene legger ikke til grunn alder på andre lands reaktorer i denne prosessen. I USA er det i dag flere reaktorer som er lisensiert for 60 år. Det må imidlertid presiseres at tilsynsmyndighetene vil stanse et hvilket som helst kraftverk umiddelbart dersom sikkerhetskravene ikke blir oppfylt. - Få kjernekraftverk er avviklet av sikkerhetsmessige grunner. Reaktorenes avvikling bestemmes i hovedsak av økonomiske og energipolitiske årsaker og samfunnsmessige vurderinger. Forskningen ved Haldenprosjektet bidrar til økt kunnskap om materialene i kjernekraftverk og kan derfor også medvirke til at eldre reaktorer nedlegges tidligere enn de ellers ville gjort. Referanser

8 1. Stortingsmelding 22 fra Nærings og Handelsdepartementet. Videreføring av Haldenprosjektet. 2. Innst.S.nr.126 ( ) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om videreføring av Haldenprosjektet. 3. The OECD Halden Reactor Project and the Institute for Energy Technology Halden activities. An Evaluation. Commissioned by The Research Council of Norway in Faktagrunnlag for vurderinger av Norsk Politikk overfor produksjon, bruk og transport av MOX. Statens strålevern DOE News, Press Release January 23, Radiological impacts of spent nuclear fuel management options, OECD/NEA Paris IFE, Kjeller 22. mars 2002