Lørenskog Vinterpark - Illustrasjonsplan landskap

Transkript

1 Landskapsplanen for Lørenskog vinterpark skisserer mulige løsninger for maksimal utbygging. Planen viser en gjennomførbar utforming av plassdannelser, gater, kjøring, parkering og terrengtilpasning. Det er lagt vekt på å vise at videre detaljering vil kunne løses innenfor gjeldene lover og forskrifter. 1 Konsept Skihallen er formet med referanse fra isbreens bevegelser og form. Det har vært utgangspunkt og inspirasjon også for uteområdene. Alle områder er sett som en overgang mellom breens framrykking og det omkringliggende skoglandskapet. Det gir en god mulighet til å bygge uterom med særpreg og sammenheng gjennom prosjektet. I planen brukes stedegen vegetasjon som lar skogen strekke seg inn i prosjektet og det er vist områder med isblokkeller bruddsteinsformer. Det kan være nettopp store kampestein eller det kan være bearbeidete sitteflater og lignende som mer er en allusjon til brekonseptet. 2 Eksisterende miljø rundt Svarttjernsbekken blandet skog med undervegetasjon Plan Eksisterende vegetasjon på stedet: blandet skog Landskapsplanen kan deles inn i fire soner samt overgangene inn mot tiltaket: Skogsterreng Bekkedrag Gårdstunet Hotell og boligatkomst Handlegater Parkering/trafikktorg 2.1 Skogsterreng Eksisterende miljø rundt Svarttjernsbekken Eksisterende miljø rundt Svarttjernsbekken Spesielt nord og øst for prosjektområdet er det tett og frodig skog. Utbyggingen fører til at det rundt bygninger, spesielt skihallen, er behov for å fjerne skog på grunn av graving og bygging av hallen. En mindre sone inn mot skihallen gruses så den kan benyttes for å få fram driftsmateriell og kjøretøy, men lenger ut tilrettelegges overflater og jordsmonnet tilbakeføres så den stedegne vegetasjonen fort vil reetablere seg innover mot bygget. Skogsvegetasjonen brukes også som utgangspunkt for annen vegetasjon i prosjektet selv om vegetasjonshøyde mange steder også reguleres av kraftlinjene vest for prosjektet. 2.2 Bekkedrag og tursti Langs prosjektområdets vestre grense renner Djupdalsbekken. For å bevare bekkens kvaliteter, både estetisk, biologisk og for vannføring, skjermes denne for inngrep. Forming av nytt terreng begynner med tilpasning av en tursti før det går over mot større inngrep som planering for vei og parkeringsplasser. Fra kulverten i sør og opp mot parkeringsplassen vest for bekken foreslås det etablert en grussti som kobler seg på eksisterende sti vest for bekken. Det kan fremme bruken av dette som utgangspunkt for turer. Lengst sør er stien bred og tilpasset som en aktuell atkomstvei for gående og syklende, mens den nordover blir en mer lavmælt skogssti. Det flate området langs bekken lengst sør i planområdet, rett nord for kulverten, er godt egnet til å tåle vannmasser og flomperioder som i dag. Terrengbehandling: gabioner med sprengstein Terrengbehandling

2 Svarttjernsbekken krysser prosjektområdet på tvers av den planlagte skihallen. Dette blir et tilbaketrukket sted litt unna de typiske turveiene og her tas bekken inn i en sikret kulvert under skihallen. Alternativer til å lukke bekken og legge den i kulvert under skihallen er utredet i en egent studie (Alternativvurdering for Svarttjernsbekken, vedlagt), men det er ikke funnet bedre løsninger hverken med tanke på estetiske, biologiske eller sikkerhetsmessige hensyn. Studien konkluderer med at alle viste alternativer enten er uaktuelle av natur og landskapshensyn på grunn av store inngrep eller at de positive konsekvensene er mindre er mindre enn de negative følgene av tiltakene. 2.3 Gårdstunet Det eksisterende tunet forblir et klassisk, enkelt gårdstun. Overflatene holdes hovedsakelig grønne og det etableres stier mellom byggene. Eksisterende tuntrær bevares. Flate plener, vegetasjonfelt og grusganger gir god lokal infiltrasjon av overvann. Dette er den viktigste atkomsten for gående og syklende sørfra. Tunet tilrettelegges for uteopphold. 2.4 Hotell og boligatkomst Sørøstre del i planområdet (nord for gårdstunet) preges av boliger og hotell. Det er i utgangspunktet planlagt for mindre boliger som studentleiligheter eller lignende. Boligene ligger i skrånende terreng og for en god bruk av byggene etableres det en fjellskjæring ut mot plangrensen. En skjæring her gir mulighet for luft og lys inn mot leilighetene også i de nederste etasjene. For å legge til rette for et best mulig bomiljø er det foreslått differensierte utearealer som gir mulighet til opphold i solrike områder. Mellom de to boligblokkene etableres det et sentralt uteområde med lekeplass og fellesarealer i relativt flatt terreng. Området kan bli en attraktiv møteplass for beboerne og ligger litt tilbaketrukket i forhold til veien. Ellers følger store deler av uteområdet for boligene veien opp mot hotellet, men ved terrassering etableres flatere områder ved inngangene. Det er viktig å etablere gode innendørs forbindelser da det eksisterende terrenget i utgangspunktet er for bratt for universell tilgjengelighet. Trær og vegetasjon kan brukes til romdeling og å skape identitet rundt boligene. Det legges vekt på å forme plenflater og bruke renner så takvann blir et miljøskapende element som er med å gi en frodigere vegetasjon samtidig som vann fordrøyes. Parkering for leilighetene er vist løst i kjelleretasje under boligene. Gangsti og gressflater i boligmiljø Klipt bøkehekk for soneinndeling Hotellet ligger litt høyere opp i bakken og har hovedinngang fra et hyggelig torg innrammet av byggene og med utsikt langt sørover. Torget møbleres så busser kan komme helt fram og snu, men skal ikke ha preg av rundkjøring, men heller et attraktivt inngangsparti. Fra torget ser man også ned gjennom brelandskapet til inngangstorgene til skihallen. Veien opp til hotellet skilles som kjørevei med et bredt fortau på vestsiden. Langs fortauet kan det etableres en møbleringssone for tilpasning til innganger og små plasser for eventuelle benker og gatemøbler. Det går kjørevei videre fra torget foran hotellinngangen og til parkering, hcparkering og varelevering. Frodig beplantning i gate og bomiljø Skogsbeplantning bruk av stedegen vegetasjon 2.5 Handlegater Fra øvre inngangstorg til skihallen, forbi akademibygget og sør mot gårdstunet er det planlagt mindre gaterom mellom spesialforretninger knyttet til virksomheten i skihallen. Bygningsformene skaper flere nisjer og gode rom her. Dette er relativt flate gater hvor isbrekonseptet blir med å skape oppholdssoner og spenning i gaterommet. Dette er gågater som gjennom sin utforming får en sterk identitet som hører til prosjektet. Et enhetlig gategulv vil framheve isbreelementer og innganger til bygg i et miljø preget av sin landsbyaktige skala. Et poeng med utformingen isbreelementene er hvordan overflatevann kan samles i grunnere renner eller sprekker og ledes til forsenkninger for lokal fordrøyning og Takvannsrenne Skogsbeplantning bruk av stedegen vegetasjon

3 fordamping. Dette er områder over kjelleretasjer så vannhåndtering vil være hovedsakelig av konseptuell og visuell verdi. Vannet føres vidre til lukket fordrøyning (Ref. KU Bekkelukking og overvannsvurderinger for Lørenskog vinterpark, Rambøll AS) Det øvre inngangstorget til skihallen ligger i dette gatemiljøet, men er også med og åpner seg mot hovedatkomsten til planområdet. En stor sørvestvendt trapp ned til nedre atkomsttorg gir gode sittemuligheter. Nedre trafikktorg, øvre inngangstorg til skihallen og torget ved hotellinngangen er sammen med den store trappa forbundet med den lille smeltevannsbekken og steinformer og utgjør en flott annonsering av inngangen til prosjektet. 2.6 Parkering og trafikktorg Hovedatkomsten for kjørende ligger sørvest i planområdet. For kjørende deler veien seg med innendørs parkering ved å kjøre til høyre og et trafikktorg, kiss & rideparkering, bussplasser og utendørs plasser rett fram. Trafikktorget er viktig for å gi rom rundt innganger og den store oppholdstrappen, men den er også manøvreringsareal for busser og angrepsvei for brannbil. Et luftig torg her vil, i motsetning til ytterligere parkering, gjøre det enklere å lese situasjonen for de kjørende. Fra oppholdstrappen er det en direkte forbindelse med Djupdalsbekken og vannspeilet i utvidelsen av denne. Planen viser manøvreringsareal med plass for korttidig busstopp på trafikktorget supplert med tre parkeringsplasser for buss. Hcplasser sammen med kiss & rideplasser er vist nærmest den nedre hovedinngangen. Det er lagt vekt på å koble prosjektet ned mot Djupdalsbekken og den foreslåtte stien både av estetiske og praktiske hensyn. På grunn av høyspentledninger i lufta er det begrenset bruk av vegetasjon i dette området, men isbreelementer brukes aktivt for å definere rom. Brudd i belegg sittekanter og nedsenking til fordrøyning av vann Plasstøpt betongdekke Nord for det nedre inngangstorget til skihallen ligger den største utendørs parkeringen i skrånende terreng. For å lage denne mest mulig effektiv og redusere inngrep i terrenget er hovedvekten av parkering lagt i det nedre området, men av hensyn til bekkedraget begrenses plassene til tre rekker med parkering. Lenger opp er det laget en parkeringsplass i forbindelse med en frequent user inngang til skihallen. En servicevei av skogsveikarakter gir tilgang til et område for snøproduksjon og lagring. Illusjon av isbre med bruddsteinselementer Gatemiljø med beplantning, sitteelementer og belysning Terrenginngrepene gir muligheter til å etablere infiltrasjon/fordrøyning for eksempel med bruk av godt drenerende masser utenfor, og under, vei og parkeringsarealene. Det etableres ingen høye terrengmurer mot bekken eller avgrensningen av planområdet. Det nedre parkeringsområdet ligger relativt flatt, mens det av hensyn til terrenget aksepteres fall rundt 1:15 for plassene som følger veien oppover. 3 Universell utforming Det er lagt vekt på god orienterbarhet i illustrasjonsplanen. Det skal være tydelig hva som er forbeholdt myke trafikanter og hvor det kan komme kjøretøy. Fallforholdene i planområdet er krevende. Hcparkering ligger i nærheten av hovedinngangene, og det er også flatere oppholdssoner ved alle hovedinnganger. Byggene gir gode muligheter for å bevege seg vertikalt mellom torgene/inngangsnivåene med heis. Plasstøpt betongdekke Løse møbler og trær i steindekke Plantefelt foran fasade

4 4 Atkomst og trafikk De beskrevne atkomstene til prosjektet gir gode muligheter for både gående, syklende og kjørende. Fra Senterveien er det vist et gangfelt og videre herfra blir gående og syklende enkelt ledet inn til gårdstunet og videre inn i området. Fra gangstien gjennom kulvert langs Djupdalsbekken kommer man også inn sentralt i prosjektet. Plasser for parkering av sykler er vist i hele området, konsentrert rundt viktige innganger og ved atkomstene. Kjøreatkomstene er vist med bredder og radier i henhold til Vegvesenets normaler og det er gode siktforhold ved viste avkjøringer. Veibreddene er i illustrasjonsplanen foreslått så det er god plass for møtende trafikk og kjøremønster er planlagt for busser og brannbiler (med svingradius 13m). 5 Vurdering av blågrønn faktor (BGS) Med tilsig av vann fra høyereliggende områder og to bekker som kommer inn planområdet er håndtering overflatevann et viktig tema. Generelt er det mye vegetasjon, permeable flater og detaljering av vannelementer i planen. Djupdalsbekken blir framhevet som et naturlig bekkeløp og det tilrettelegges for et vannspeil som vil variere etter bekkens vannføring ved hovedatkomsten i vest. Svarttjernsbekken legges i rør under skihallen, men der den møter Djupdalsbekken er den viktig i landskapsformingen. Behandlingen av de større overflatene som ligger på terreng kan bidra til en effektiv fordrøyning ved at det blir mer løsmasser egnet for infiltrasjon av vann og at det i størst mulig grad blir brukt gress, grusdekker og skogsbunn. I områdene rundt skihallen, parkeringsplassene og ved boligene brukes revegetering og nyplanting av stedegen vegetasjon. Takvannet er i planen vist i enkelte formelementer som gir en viss fordrøyning. Dette kan også videreutvikles i takhager og utvalgte områder med fordrøyning på tak der det viser seg hensiktsmessig i den videre prosjektutviklingen. En gjennomgang av blågrønn faktor (BGS) viser at prosjektet gjennomgående svarer godt til kriteriene ved at vann og vegetasjon er sentralt i utformingen. Blågrønn faktor forstås som måten vann og vegetasjonsressurser brukes positivt og framheves estetisk, men vel så viktig at overflatevann fordrøyes der det er naturlig og hensiktsmessig. Kosmetiske tiltak uten reell frodrøyningsverdi er ikke prioritert. Det er planlagt for blågrønne flater med vann i dagen, permeable flater, vegetasjon på terreng og synlig leding av overflatevann. Prosjektet har blå og grønne tilleggskvaliteter i form av naturlige bekkebredder og bruk av vegetasjon i alle sjikt med stor grad av eksisterende vegetasjon og reetablering/nyplanting av stedegen vegetasjon. Åpen overvannshåndtering og fordrøyningsbasseng Åpen overvannshåndtering i gatemiljø renner og nedsenkninger i dekke

5