SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2015

Transkript

1 SENSORVEILEDNING FOR SKRIFTLIG EKSAMEN POL 1000: INNFØRING I STATSVITENSKAP: INTERNASJONAL OG KOMPARATIV POLITIKK, HØST 2015 Førsteamanuensis Gunnar Fermann (ansvarlig faglærer) E-post: gunnar.fermann@svt.ntnu.no Tlf.: / Professor Jennifer Bailey E-post: jennifer.bailey@svt.ntnu.no Tlf.: Universitetslektor Hanne Seter E-post: hanne.seter@svt.ntnu.notlf.: Studentene skal besvare seksten kortsvarsoppgaver (åtte i internasjonal politikk og åtte i komparativ politikk) innenfor rammen av fem timer. Dette gir i gjennomsnitt 18 minutter per oppgave. Dette må tas i betraktning ved karaktervurdering. Alle oppgaver veier like tungt i vurderingen, og studenten må bestå i både internasjonal politikk og komparativ politikk for å bestå eksamen. Hvor mange spørsmål som tåler å stå ubesvart eller til F innenfor hvert av de to emnene er et avveiningsspørsmål og må sees i lys av kvaliteten på de øvrige oppgavebesvarelsene innenfor samme emne. De oppgavespesifikke sensorveiledningene nedenfor er nettopp veiledende og skal ikke stå i veien for å belønne alternative besvarelser så lenge de innfrir kravet til relevans og demonstrerer faglig innsikt. Det bør gis rom for ulike tolkninger av oppgavene så lenge studenten ikke åpenbart er på avveie eller teksten går på tomgang. Ingen sensorveiledning kan erstatte sensors gode faglige skjønn. Fra 1997 har gjennomsnittskarakteren i kurset (POL 1000/POL 105) vært C. I et såpass stort kurs som POL 1000, vil det være overraskende om vi får en annen normalfordeling. 1

2 Eksamen med sensurveiledning i POL 1000: Innføring i statsvitenskap: Internasjonal politikk og komparativ politikk, Høst 2015 Besvar samtlige oppgaver i internasjonal politikk og i komparativ politikk. Du har i gjennomsnitt 18 minutter per oppgave. Dimensjoner besvarelsene etter dette. Answer all the questions below. Account for the fact that time allows for 18 minutes in average for each topic. Internasjonal politikk 1 Det faglige språket er bygget opp av definisjoner, typologier og teorier. Redegjør kort for disse byggestenene i studiet av statsvitenskap med begrepet «makt» som eksempel. 1 Det faglege språket er bygd opp av definisjonar, typologiar og teoriar. Redegjør kort for desse byggestenane i studiet av statsvitskap med omgrepet «makt» som døme. 1 The academic language of research consists of definitions, typologies, and theories. Account briefly for these building-bricks in the study of Political Science using the concept of power for illustrative purposes. I forelesninger har studentene ved flere anledninger blitt utfordret med forestillingen om at statsvitenskap er et fagspråk og at grammatikken i dette språket består av definisjoner, typologier og teoretiske perspektiver. Det kan forventes at studentene skal ha fanget opp at definisjoner formuleres for å klargjøre innholdet i fagbegreper og dermed setter oss i stand til å kjenne igjen et fenomen i den empiriske virkelighet. Typologier (klassifikasjonsapparater med kategorier) brukes til å identifisere og klassifisere sub-klasser/kategorier innenfor rammen av en bredere begrepsavklaring - så vi kan snakke faglig presist og settes i stand til å se nyanser innenfor samme klasse fenomen. Teorier består av et sett av ontologiske forutsetninger («værenslære») om systemets struktur, aktørene og samhandlingen mellom aktørene innenfor systemet som samlet utgjør en tolkningsramme vi fortolker, forklarer og forstår virkeligheten igjennom. Teorier gir et bidrag til å forstå og forklare sammenhenger mellom fenomener. For å eksemplifisere: For å kunne studere forholdet mellom makt og (internasjonal) fred, er det først nødvendig å klart definere maktbegrepet slik at vi er i stand til å gjenkjenne fenomenet når vi faktisk ser det. Her vil makt kunne defineres som A sin evne til å få B til å gjøre noe B ellers ikke ville gjort, eller mer generelt som en stats generelle kapasitet til å kontrollere andre staters atferd. Makt kan ses som evnen til å nå sine mål, eller som fordeling av maktkapabiliteter. Makt kan også gis en strukturell betydning som en føring for handling. En makt-typologi vil skille mellom ulike typer makt som militær, økonomisk, politiske og myk («soft») makt. Endelig vil oppdaterte studenter se at makt spiller en vesentlig rolle i realpolitiske teori om mellomstatlig samhandling som nettopp er beskrevet som maktkamp. Dette følger av realismens forutsetninger om at det internasjonale systemets struktur er anarkisk (uregulert), og av at statene søker overlevelse og sikkerhet. Realistene er opptatt av maktfordelingen mellom stater, og ser på maktbalansering som en sentral mekanisme i opprettholdelse af fred (som orden, stabilitet) i det mellomstatlige systemet. 2

3 2 Svar kort og presist på følgende tre spørsmål: (i) Hvis «fakta + X = mening/betydning», hva er X? (ii) En trussel er helt allment en funksjon av to forhold. Hvilke? (iii) Risiko er en funksjon av to forhold. Hvilke? 2 Svar kort og presist på følgjande tre spørsmål: (i) Om «fakta + X = mening/betydning», kva er X? (ii) Ein trussel er heilt allment ein funksjon av to forhold. Hvilke? (iii) Risiko er ein funksjon av to forhold. Hvilke? 2 Provide brief and precise answers to the following three questions: (i) If facts + X = meaning, what is X? (i) (ii) (iii) X ere en tolkningsramme (i vår kontekst, en teori) som setter fakta/data inn i en meningsskapende sammenheng. I Fermann (2013) kapittel 4 (særlig side 90-1) gjøres det klart at data ikke fortolker seg selv. Teoretiske perspektiver trengs for å gi mening/betydning av data. En trussel er en funksjon ikke bare av motstanderens kapasitet til å skade eller tvinge, men dessuten av motstanderens intensjon/vilje til faktisk å ville gjøre det om anledningen byr seg. Risiko er en funksjon av sannsynligheten for og konsekvensen av at noe skadelig inntreffer. Samtlige spørsmål er redegjort for i forelesninger. Det første spørsmålet har gjennomsyret undervisningen og er også mer presist redegjort for i Fermann (2013), kapittel 4. 3 Hva kjennetegner (definerer) en stat? Og hvilke tre kilder til legitim utøvelse av makt kan statens lederskap trekke på? 3 Kva kjennetegner (definerer) ein stat? Og kva for tre kjelder til legitim utøving av makt kan staten sin lederskap trekkje på? 3 What characterizes (defines) a state? And what three sources of legitimate execution of power may the political leadership of the state draw upon? En stat er definert som et sentralt og politisk uavhengig styringssystem (sentralmakt) med en permanent befolkning og med monopol på legitim maktbruk innenfor et avgrenset territorium. Max Weber skiller mellom tre kilder til autoritet som i varierende grad og sammensetning kan legitimere statens voldsmonopol i samfunnet: (i) tradisjonell autoritet (kilder kan være religion, devane, nedarvede posisjoner), (ii) karisma (kilder kan være utstråling, klokskap, kriger- og debatt-egenskaper..), og (iii) legal rasjonell autoritet (lovregulert maktutøvelse, separering av statsmaktene, regelmessige valg, kunnskapsbasert forvaltning...). Tematikken er dekket i øvinger, forelesning og i kapittel 2 i Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering. 3

4 4 I forelesningen Det tyvende århundre i et nøtteskall hevder Torbjørn L. Knutsen at Den kalde krigen var en trefoldig rivalisering. Langs hvilke tre dimensjoner rivaliserte Sovjetunionen og USA? 4 I forelesninga Det tyvende århundre i et nøtteskall seier Torbjørn L. Knutsen at Den kalde krigen var en trefoldig rivalisering. Langs kva dimensjonar rivaliserte Sovjetunionen og USA? 4 In the lecture The Twentieth Century in a nutshell, Torbjørn L. Knutsen argues that The Cold War was a three-fold rivalry. On what three dimensions did the rivalry between the Soviet Union and the United States play out? I Knutsens forelesning legges vekt på tre rivaliseringsakser mellom USA og Sovjetunionen under Den kalde krigen: (i) Tradisjonell stormaktsrivalisering (geopolitisk maktkamp om kontroll, ressurser, prestisje); (ii) ideologisk rivalisering (ulike forestillinger om hvordan samfunnet skal styres politisk og hvordan økonomien skal organiseres: Liberalisme vs. sosialisme); og (iii) teknologisk og industriell rivalisering (romkappløp, våpenkappløp). Det er god støtte for å besvare denne oppgaven i Knutsens bok på pensum, og naturligvis i Knutsen sin forelesning/forelesningsnotater. 5 Hva får Realister til å hevde at samhandling mellom stater er preget av maktkamp? Hvordan oppnås likevel et monn av fred mellom stater innenfor rammen av Realismens forutsetninger om det internasjonale politiske systemet og aktørene? 5 Kva får Realistar til å meine at samhandling mellom statar er prega av maktkamp? Korleis oppnår ein likevel eit monn av fred mellom statar innanfor ramma av Realismens føresetnad om det internasjonale politiske systemet og aktørane? 5 What makes Realists state that international politics is characterized by a struggle for power? How is some sort of peace nevertheless possible within the assumptions Realists make about the structure and the actors in international politics? Forestillingen om at statlig samhandling er preget av maktkamp kan tilbakeføres til Realistenes beskrivelse (forutsetninger) om at strukturen i det internasjonale systemet er uregulert (anarkisk). Dette skaper usikkerhet om statens evne til å overleve i den internasjonale konkurransen. Om man dertil forutsetter at staten er egennyttig og grådig, kan man på realpolitiske premisser trekke den slutning at samhandlingen mellom stater må bli preget av nettopp maktkamp. Når denne maktkampen relativt sjelden fører til bruk av tvangsmakt mellom stater (militære trefninger, krig) skyldes det, ifølge Realister, at frykten for å tape i en militær konfrontasjon. Denne frykten ageres det på fordi stater dessuten forutsettes å være rasjonelle aktører kalkulerende politiske enheter som vurderer vinning opp mot tap, og sannsynligheten for det ene eller det andre i en gitt samhandlingssituasjon. Når det oppstår en gjensidig frykt for å tape på militær konfrontasjon mellom to stater eller grupper av stater, er en maktbalanse mellom statene etablert. Når slike maktbalanser er 4

5 etablert er grunnlaget tilstede for orden i internasjonal politikk en form for væpnet fred. «Limet» i denne freden er en mekanismen som kalles gjensidig avskrekking. Denne tematikken er dekket i Dunne & Schmidt, Fettweis, Knutsen kap. 5 og 9, Fermann kap. 3 og i forelesning. 6 Definer utenrikspolitikk, og redegjør for det skillet som på engelsk gjøres mellom politics og policy slik det er relevant særlig i en utenrikspolitisk sammenheng. 6 Definer utanrikspolitikk, og grei ut ut om skilnaden som på engelsk gjeres mellom politics og policy slik det er relevant særleg i ein utanrikspolitisk samanheng. 6 Define the concept of foreign policy, and account for the distinction made between politics and policy as it is relevant in a foreign policy-context. I kapittel 3 i Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering (G. Fermann 2013) skrives det at utenrikspolitikk kan betraktes som en utad- og formålsrettet virksomhet der strategier velges og virkemidler søkes dosert i lys av utenrikspolitiske målsettinger og den konkrete utfordring staten står overfor (s. 47). Andre steder er utenrikspolitikk definert som «statens («rikets») interessehevding overfor andre stater og øvrige globale omgivelser innenfor det handlingsrom som foreligger og lar seg skape gjennom kreativ politisk handling», og som «motivert handling innenfor et begrenset politisk handlingsrom enten dette forstås pro-aktivt som internt generert interessepolitikk, eller reaktivt som eksternt beveget tilpasningspolitikk». Videre heter det i kapittel 4: Her er det nyttig å innføre et skille mellom to nært relaterte aspekter ved politikk-begrepet politikk som (i) beslutningsstruktur og forhandlingsprosess på den ene side, og politikk som (ii) utfallsinnhold og iverksettelse på den andre. Mer spesifikt kan politikk beskrives ved de strukturer og prosesser hvorigjennom politiske posisjoner besettes og politiske vedtak fattes, og ved utfallene av disse prosessene, med vekt på innholdet i de konkrete vedtakene (målsettinger) og den praktiske utøvelsen av beslutningene (virkemidler). Distinksjonen samsvarer langt på vei med det skillet som på engelsk gjøres mellom politics og policy. Politics -biten av Østeruds politikk-definisjon retter oppmerksomheten mot selve den offentlige beslutningsaktiviteten med vekt på å beskrive deltakernes forestillinger, interesser og innflytelse, samt de konstitusjonelle såvel som de uformelle spilleregler som regulerer den politiske tautrekkingen om innholdet i politiske beslutninger. Policy -aspektet viser på sin side til resultatet eller utfallet av offentlig beslutningsaktivitet dvs. på de offentlige vedtakene slik de kommer til uttrykk i valg av politiske målsettinger, og i valg av strategier og praktisk virkemiddelbruk for å nå disse målene (s ). Denne oppgaven er forberedt i Utenrikspolitikk og norsk krisehåndtering, forelesning og i oppgavesett for øvinger. 5

6 7 Under en gjesteforelesning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) ble en norsk utenriksminister spurt om hvilke prinsipper som legges til grunn når den strategiske ledelsen i UD vurderer utenrikspolitiske initiativ og reaksjonsformer. Utenriksministeren svarte at om man først fant «at Norge kunne gjøre en forskjell», gjaldt det å vurdere hva «som er i norske interesser» å gjøre. Hvilke fire hovedoppgaver skal en utenrikspolitisk ledelse ivareta? 7 Under ei gjesteforelesning ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) vart ein norsk utanriksminister spurt om kva for prinsipp som blir lagt til grunn når den strategiske leiinga i UD vurderer utanrikspolitiske initiativ og reaksjonsformer. Utanriksministeren svarte at om ein først fann «at Noreg kunne gjere ein skilnad», gjaldt det å vurdere kva «som er i norske interesser» å gjere. Kva for fire hovedoppgaver skal ei utanrikspolitisk leiing ivareta? 7 During a guest-lecture at The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) a Norwegian Minister of Foreign Affairs was asked on what grounds The Norwegian Ministry of Foreign Affairs react to international challenges. The Minister answered that if it was found that Norway could make a difference, it was crucial to evaluate what it was in the best interest of Norway to do. What four main tasks are the strategic leadership of any ministry of Foreign Affairs supposed to take care of? Den utenrikspolitiske ledelsen har som sentrale oppgaver å: avgrense, utnytte og mulige utvide det utenrikspolitiske handlingsrommet (definert som det sett av handlingsalternativer som er tilgjengelige for den utenrikspolitiske ledelsen etter at de eksterne og interne rammebetingelsene har øvd innflytelse på et beslutningsproblem) til landets beste prioritere statens interesser/utenrikspolitiske målsettinger innenfor det handlingsrom som måtte finnes. Slike interesser kan være territoriell sikkerhet og politisk uavhengighet, økonomisk sikkerhet og velferd, prestisje og omdømmeforsvar, og andre målsettinger komponere hensiktsmessige virkemiddelpakker. Slike virkemidler kan være diplomatiske tiltak, politisk propaganda, økonomiske virkemidler og hemmelige operasjoner og militær intervensjon i andre land/stater I undervisningen er dessuten utvikling av politisk legitimeringsargumentasjon (som egentlig er del av virkemiddelpakken laget for å ivareta de prioriterte utenrikspolitiske interessene/målene) fremhevet som en særlig viktig og krevende oppgave med den hensikt å bygge vinnende politiske koalisjoner for en utenrikspolitisk linje eller et vedtak. Dette spørsmålet er grundig dekket i Fermann, kap.3, i forelesning og øvinger. 6

7 8 Redegjør kort for de fire analysenivåene (forklaringsnivåene) i utenrikspolitisk analyse. Formuler én hypotese (en empirisk påstand, et forklaringsforslag) med utgangspunkt i ett av disse forklaringsnivåene som kan kaste lys over hvorfor den norske regjeringen i 2011 valgte å bidra med (F-16 fly) til den vestlige militære intervensjonen av Libya. 8 Gjer kort greie for dei fire analysenivåa (forklaringsnivåa) i utanrikspolitisk analyse. Formuler ei hypotese (ein empirisk påstand, eit forklaringsforslag) med utgangspunkt i éit av desse forklaringsnivåa som kan kaste ljos over kvifor den norske regjeringa i 2011 valde å sende F-16 fly som del av den vestlege militære intervensjonen av Libya. 8 Explain briefly the four levels of analyses in Foreign Policy Analysis. Suggest one hypothesis (empirical proposition) based on one of the four levels of analyses which can throw light on why The Norwegian government in 2011 decided to contribute F- 16 fighters to the Western military intervention of Libya. Utenrikspolitisk analyse/upa (Foreign Policy Analysis) henter forklaring av utenrikspolitiske valg (mål og midler) og atferd fra en rekke forklarings-/analyse-nivåer. I kurset er det redegjort for forklaringer med utgangspunkt i egenskaper ved (i) stats- og styringsverket, (ii) beslutningstakerne, (iii) samfunnet og innenrikspolitiske forhold, og (iv) de globale omgivelsene. På hver av disse analysenivåene finnes det en rekke teorier som potensielt kan bidra til å belyse utenrikspolitiske problemstillinger. Essensen i flere av de er i undervisning og pensum fremstillt som reformuleringer av Rufus Miles lov om at «where you stand, depends on where you sit». I et forsøk på å forklare den norske beslutningen om delta militært i Libya kan studenten f.eks. velge å formulere en hypotese langs en av disse linjer: Den norske beslutningen om å delta militært i Libya (Y) skyldtes behovet for å teste ut øvingsmønstre i en reell krigssituasjon (X1) (altså trekk ved stats- og styringsverket, Luftforsvarets behov) Den norske beslutningen om å delta militært i Libya (Y) var muliggjort av stor oppslutning i opinionen (X2) (altså innenrikspolitiske forhold) Den norske beslutningen om å delta militært i Libya (Y) skyldtes Norges behov for å bekrefte alliansetilknytningen til NATO (X3) (trekk ved de globale omgivelsene, maktforhold, lånemakt) Den norske beslutningen om å delta militært i Libya (Y) skyldtes statsminister Stoltenberg sin proaktive rolle i beslutningsprosessen (X4) (trekk ved individuelle beslutningstakerne) 7

8 Komparativ politikk To the graders and the students who read this. This is a long document. I have written it this way to give all graders the most context possible for evaluating the answers. That means that I have written about possible alternatives that students might elect in answering the questions. To students: Here, I have attempted to explain what I was looking for and where on the pensum this information might be found. Please read through this before asking for specific feedback on your examination. In all cases, a good (C) will have basic information about most of the points required in the answer. The more, complete, the more depth, the more detail in short -- the more knowledge and sophistication of understanding, the better the grade. 1. The Heywood book lays out the basic lines of the key ideologies. However, all of these ideologies have evolved over time. What are the core themes of liberalism? Name at least one way in which modern liberalism is distinctive from the original version. 1. Heywoodboken forklarer hovedtrekkene ved de viktigste ideologiene. Men disse ideologiene har utviklet seg over tid. Hva er liberalismens hovedtemaer? Gi minst ett eksempel som viser hvordan den «moderne liberalismen» skiller seg ut fra den opprinnelige versjonen. 1. Heywoodboka forklarer hovudtrekka til dei viktigaste ideologiane. Men desse ideologiane har utvikla seg over tid. Kva er hovudtemaene til liberalismen? Gje minst eitt døme som viser korleis den «moderne liberalismen» skil seg ut frå den opphavlege versjonen. This question is covered in chapter 2 in the Heywood book, and is essentially the same in both editions of the book that are floating around (the 4 th and 5 th editions). Note too that in the lectures, Liberalism and its core themes were directly covered. The core themes of liberalism are: individualism, freedom, reason, justice and toleration: Individualism. In the lectures, it was said that the core building block in terms of theory and logic in liberalism is the individual. Heywood calls (p. 28 in the 5 th edition) this the believe in the supreme importance of the individual over any social group or collective body and the primacy of the individual. The road to any collective good is the maximization of individual goods. Freedom: The ability to think or act as one wishes, a capacity that can be associated with the individual, a social group or a nation. Individuals should have the RIGHT to pursue their own understanding of their interests. This helps them to develop themselves as a person and to fulfill their potential. The best answer will distinguish between negative freedom (the absence of external restrictions or constraints on the individual allowing freedom of choice) and positive freedom (self-mastery or self-realization; the achievement of autonomy or the 8

9 development of human capacities which has led to a more active role for the state in helping this to take place). Basic liberalism tended to embrace the negative variety. Reason: This is where Liberalism is closely linked to the Enlightenment project. Liberals have a basic faith that the individual has the ability to define and pursue their own best interests. Linked to this is a notion of human progress, in which human reason is over time improving the world. A core idea here is that the world has a rational structure that human reason can discover and harness. This is further linked to the idea of empiricism and the sort of things we are doing here in political science, but here we are getting into much detail. Great to have but definitely not required for very good grade. Justice: Each individual should have his or her due. Humans are equal, and special privilege should not play a role in how individuals are treated. This ties up also with the idea of one person, one vote. All have the same rights. The student here could refer to notions of equality, which in liberalism, tend to be about equality of opportunity, or giving everyone the same opportunity to make good. There is traditionally less interest in equality of outcome. Toleration: People should be tolerant of different points of views. This is, after all, bound up with the notions of freedom and individualism. Diversity is allowed. The vantage point is often summed up with Voltaire s comment, I detest what you say, but will defend to the death your right to say it. How modern forms of liberalism can differ from the classical: Heywood lists four points that make modern liberalism, but in my mind, these are hard to distinguish. They tend to merge together. Individuality: a greater emphasis on self-development than the classical version Positive freedom: A greater support for positive concept of freedom, which gives that state a greater role in helping the individual to achieve this. Here, the concept of humans as simply value-maximizing individuals is questioned. Other things are important. Social liberalism: the development of social programs in order to create a more equal distribution of life chances or, put another way to give people a more equal vantage point. Economic management: The state should have a more active role in managing the economy in order to ensure prosperity. Although Heywood distinguishes between modern liberalism as described immediately above, and neoliberalism, I would accept a description of neoliberalism as a more modern variant of liberalism. The core idea here is market fundamentalism which individuals are treated much more as value maximizing individualism, the role of the state is sharply curtained, and the danger represented by government intervention is highlighted (inefficient on the one hand and damaging to the ability of the individual to act with reason and develop to the highest potential on the other the last point is from the lecture). 9

10 2. What is an ideology? Is this concept still relevant today? 2. Hva er en ideologi? Er dette begrepet fortsatt like relevant i dag? 2. Kva er ein ideologi? Er dette omgrepet enno like relevant i dag? This too is covered in both editions of Heywood and was directly covered in the lectures. The lecture used Øyvind Østerud s definition: a set of ideas describing: How the world is (how it works), How it should be (goals), and the way to achieve goal (means). Heywood s version (that is, the way Heywood uses it in his book) is essentially the same (see pg 11): a more or less coherent set of ideas that provides the basis for organized political action, whether this is intended to preserve, modify or overthrow the existing system of power. All ideologies have the following features. They: (a) Offer an account of the existing order, usually in the form of a world view, (b) Advance a model of a desire future, a vision of a good society (c) Explain how political change can and should be brought about how to get from (a) to (b) The last chapter of Heywood addresses the question as to whether the age of ideology is over. Some (especially in the 1960s) felt that reason had asserted itself and that ideology understood as something that warps views of reality was on the way out. Fukuyama supposedly argued that there is today widespread acceptance of liberal democracy, making most of the competing ideologies irrelevant. Some think that science has triumphed, leaving less useful place for ideological views of the world. Others look at the great isms like (typically) communism and fascism and think that at the very least, the importance of the core ideologies covered in this course (and book) are no longer useful. Heywood, however, concludes that the writers who are pushing these views are themselves writing from within an ideological vantage point. Since for him, ideology means having a vision of the world, it will remain a relevant subject of study. Note: I am looking here mostly for some intelligent comments. It would be a real bonus if the student can name any of the thinkers in Heywood s last chapter: Bell, Huntington, Giddens or Fukuyama. But good thoughts here can merit a very good grade. 3. The core concept of Jørgen Møller s book is the logic of control or Kontrollogikken. Explain what he means by this. Give one example of a research design which uses this concept. 3. Møllerbokas kjernebegrep er «kontrollogikken». Forklar hva han mener med dette. Gi et eksempel på en forskningsdesign som bruker dette begrepet. 3. Kjerneomgrepet til Møller-boka er «kontrollogikken». Forklar kva han meiner med dette. Gje eit døme på eit forskingsdesign som brukar dette omgrepet. The logic of control (kontrollogikken) is the subject of chapter 4 in the first edition of the Møller book and chapter 5 in the second edition. It is also mentioned in the slides that point to key terms in the Møller book. 10

11 The core notion here is the desire to establish whether a given variable is a cause of whatever it is one seeks to explain. One then seeks to control for other possible causal factors that is, to isolate out the effect of the target independent variable. This is actually quite difficult to do in the real world when we are attempting to explain something as difficult as the emergence of capitalism or democracy. The basic idea is presented as trying to establish the significance of an single variable. Explaining this well is a good answer, but the Møller book shows that it is seldom the case that causality is that simple. The student might then with profit discuss here the concepts of necessary and sufficient causes. This would be a very good answer. The students may then write about the either the logic of research design embodied in the the Most Similar System Design (MSSD) or the Most Different System Design (MDSD) or about the Methods of Agreement and Difference (covered in lecture). The idea behind the MSSD is to choose systems (here, states) that have many features in common (especially features which might be alternative explanations for the outcome, or independent variables or Xs ) but which have different outcomes (Dependent variables or Ys ). The researcher then sees in what way the state(s) that have so much in common but have different outcome differ(s) from those with the same outcome. Those differences are then possible causal factors because other possible causal factors are controlled for. Confusingly, this is also called the Method of Difference (mentioned by Møller and by Bailey in lectures). The core of the method of difference is that one starts with different outcomes(ys) and looks for the presence or absence of key possible causal factors. To be a possible cause, the proposed causal factor (X) must be present when the outcome (Y) one seeks to explain is present, and absent when the outcome is absent. The MSDS logic is that the researcher starts with the outcome (Y) the researcher seeks to explain and varies the possible explanatory factors (Xs). In other words, the Y is held constant and the Xs vary. To put it in the words of the MSDS, the systems are very different, but the outcome is the same. The logic is then to find what these very different systems actually have in common. It is a way of isolating the effect of that factor that they all have in common because that must logically be the reason, then, for the similar outcome! Again, and somewhat confusingly, this basic logic is also called the Method of Agreement. This is because one starts with the Y (all the Ys have the same value) and then looks to see what the cases then have in common. Where is there agreement among the cases? The core issue in this answer is getting the logic correct. The control logic is fundamental to the entire Møller book. The best answers will of course get all of the terminology correct. But if the names of the logics and research designs are a bit messed up, don t penalize too much AS LONG AS THE STUDENT HAS CORRECTLY GRASPED THE MAIN POINTS OF THE LOGIC. 11

12 4. Møller and many of the theorists he covers focus very much on the significance of war and the state system in Europe and how they are important in the political and economic development of Europe. What does he/they mean by the state system? Briefly explain how war and the European state system may have contributed to the development of democracy in Europe. 4. Møller og mange av teoretikerne som er dekket i boka hans er veldig opptatt av hvorfor krig og det europeiske statssystemet er viktig i Europas politiske og økonomiske utvikling. Hva mener de med statssystem? Forklar hvordan krig og statssystem kan ha bidratt til utviklingen av demokrati i Europa. 4. Møller og mange av teoretikere som er dekt i boka hans er veldig opptekne med kvifor krig og det europeiske statssystemet er viktig i den politiske og økonomiske utviklinga i Europa. Kva meiner dei med statssystem? Forklar korleis krig og statssystem kan ha bidratt til utviklinga av demokrati i Europa. This question is designed to allow the student to choose among the many theorists that Møller covers. The pensum is different for the two editions of the Møller book (in part because of the reorganization of the Møller book in the second edition), but this idea is covered substantially in the chapters for both editions and was also brought up in lectures. The question does not explicitly ask the student to identify a specific theorist. That means that a good answer conveys the major points well. However, the best answer will also link this thinking to specific theorists. The two basic ideas here are that 1) state makes the war and war makes the state in Charles Tilly s famous formulation and 2) that in Europe, no single state succeeded in conquering all the rest. The result was an enduring and shifting system of proto-states that contested with each other. The demands of wars required the rise of political units that could compete militarily, and that in turn required taxation and also other resources (such as people). All of these things led to the centralization and building up of the state. Note that other features in Europe prevented this from leading to highly authoritarian states and that is where the heritage of feudalism and its notions of corporate rights (the rights of groups and estates ) become important. Elites existed outside of the state and were able to impose conditions upon monarchs. Relevant theorists here are Otto Hintze, Charles Tilly, and Møller himself (and others!) 12

13 5. It is difficult to translate the concept of democracy into a working democratic government. One issue is how to get a truly representative legislative assembly. Briefly describe i) the single-member, plurality system and ii) the Proportional-Representation system (with multi-member districts). Name one advantage for each system with respect to representation and democracy. 5. Det er vanskelig å gjøre begrepet «demokrati» om til et fungerende demokratisk politisk system. Ett problem er hvordan man skal få dannet en virkelig representativ lovgivende forsamling. Beskriv kort systemene for i) «enkeltmannskrets (flertallsvalg» og for ii) «proporsjonal representasjon» (forholdtallsvalg med flere mandatdistrikter). Nevn én fordel for hvert system med hensyn til representasjon og demokrati. 5. Det er vanskeleg å gjera omgrepet «demokrati» om til eit fungerande demokratisk politisk system. Eit problem er korleis ein skal få danna ein verkeleg representativ lovgivande forsamling. Skildre kort systema for «enkeltmannskrets (flertallsvalg» og for ii) «proporsjonal representasjon» (forholdstalsval med fleire mandatdistrikt). Nemn ein fordel for kvart system med omsyn til representasjon og demokrati. As noted, this question is centered on the idea of representation, and to get a legislative assembly (or elected law-making) body such as a parliament or a congress that reflects the views of the population of the country. The oldest form of democracy is the single member district (SMD) as the key electoral unit that sends representatives to the legislative assembly. The classical version is that the country is divided into very many voting districts. It is the person that gets the largest number of votes who is elected, even if that person does not have over 50% of the votes (simple plurality or SP). This is also known as the first past the post system. A variant of this system is to have the possibility of having two rounds of voting. If no one gets a majority, then a second round of elections is held, in which only those who have earned the largest number of votes (perhaps the top two) are allowed to compete and the others are eliminated. The candidate with the majority of votes is then sent to the legislature. Note this language issue: Sodaro distinguishes between the simple majority and the absolute majority. A simple majority is a plurality that is, the largest number of votes, but not necessarily over 50%. An absolute majority is more than 50% of the votes. The PR system with multimember districts: here there are larger voting districts which elect multiple representatives. Seats, or mandates or representatives are then distributed among the many parties within that district based on how many votes the party has. The distribution is usually done according to a formula. Examples of such a formula are the Largest Remainders, the Highest Averages/d Hondt (using the divisors of 1,2,3,4 ), and Highest Averages /Saine Laguë system using the divisors of 1,3,5,7 ). Norway uses a modified Sainte Laguë system (divisors of 1.4,3,7,9.). Also, evening-out mandates (utgjevningsmandater) or seats are also distributed to parties that make it over a given threshold (they have to have earned a certain percent of the votes in the election to qualify, such as 4% as in Norway). The point of this is to allow of adjustments should the make-up of the Legislative assembly differ from the percentages of votes earned by the various parties in the country as a whole. Advantages of each system: While the PR system is often thought superior, there are also some advantages to the SMD-SP system. First, PR: this system results in a legislative assembly that more closely mirrors the support for parties in the population as a whole, and it allows for more, smaller parties, so that more interests can be represented. It therefore provides greater choice to voters. The SMD-SP also has its advantages: it is very simple to understand and run; there is closer link between the person elected and those who do the 13

14 electing, and, so the argument runs, the SMD-SP may result in a more efficient government, since having many small parties can lead to difficulties in establishing an effective governing majority. Current events might seem to undermine these arguments (for example, Norway is pretty stable and the US is deadlocked politically) but these are nevertheless key argument in the literature. 6. Sodaro states that there are 10 conditions for Democracy to work in any given country. Name and explain 5 of these Sodaro påstår at det finnes 10 betingelser for at et demokrati skal fungere i et land. Nevn fem av Sodaros betingelser og forklar hva de betyr. 6. Sodaro fastheld at det finst 10 forutsetnadar for at eit demokrati skal fungere i eit land. Nemn fem av Sodaros føresetnader og forklar kva dei tyder. Sodaro lists the following conditions (Democracy: What does it take?). Sodaro says that not all states have all of these, but a successful democracy will have a good deal of them. He also presents these and discusses these as hypotheses for which the evidence is in some cases mixed. Note that in chapter 10 Sodaro evaluates the chances for Democracy in Afghanistan and Iraq with respect to these conditions. These ideas are thus the focus of two chapters of the Sodaro book. They are: 1. Elites committed to Democracy. While it is often noted that the masses need to support democracy, it is less often recognized that elites must accepts its core values of Freedom, inclusion, equality, equity, tolerance and compromise. It is often elites that have led the expansion of key democratic institutions or managed the process that led to democratic breakthroughs. Without a basic commitment by elites, a democratic system can not endure or flourish. 2. State institutions: Here Sodaro means two things. Actual institutions must exist through which the people can express their wishes (like legislative assemblies, etc). But also that there must be a legitimate state in the first place). So there must be a functioning state for the people to be in control of. 3. National Unity: Some feel that this fundamental, others are less convinced. Here we are talking about a fairly homogeneous population no deep divisions in the population. A population with a common national identity. Note that I made in the lectures a point the in the case of countries such as Belgium a form of democracy called consociational democracies which has evolved where there is in fact a very deep division in the country. 4. National Wealth: Here the evidence is mixed, but many argue that a certain level of wealth (and economic development not quite the same thing) increases the chance that democracy will survive. 5. Private Enterprise: Here the idea is the economic freedom promotes political freedom. Sodaro mentions the thesis of Barrington Moore that a capitalist entrepreneurial class was a key factor in the emergence of democracy. 6. A middle class: This is linked to the ideas that wealth and private enterprise are important to democracy. The core idea here is that it is the middle class that is most linked to attitudes that support democracy, and the emergence of a middle class is in turn linked to capitalism. However, a middle class under threat might turn to 14

15 authoritarian solutions (old fashioned authoritarianism or fascism) to maintain their status and standard of living. 7. Support of the Disadvantaged: Here we are talking about the poorest members of the political community, but also other groups that have been historically marginalized such as women and minorities. Such groups have traditionally pushed for the expansion of democratic rights, and the larger these groups are, the more important to the process. However, sometimes these groups in fact support conservative movements, such as mass support for the religious regime in Iran. 8. Citizen participation, civil society and a democratic political culture: By Civil society, Sodaro means the organization of society into associations that exist independent of the state (that is, they are not controlled by the state). His is a very liberal, pluralist view (see notes on democratic corporatism vs. pluralism). Voluntary associations help school citizens in the principles of democratic organizational life teaching them to cooperate and work together. In addition, they can break out of their immediate surroundings and build relationships with a wide variety of citizens in the state (this is Putnam s idea of social capital). This all assumes, of course, that these organizations are organized along democratic principles. 9. Education and freedom of information: If citizens are to participate they must be educated, know what is going on, and be able to discuss issues with their fellow citizens. Literacy is fundamental but the content taught in schools is also important. Freedoms of association and multiple sources of information play an important role here. 10. Favorable international environment: There are two key ideas here. First, when states are under pressure from an external threat, internal quarreling and disunity are discouraged and raising awkward questions is generally not well received by the authorities. Second, there is the question as to whether the general international environment is favorable to democracy: here we are talking about institutions such as the European Union and the United Nations actively working to encourage democracy, the existence of transnational social movements to prod countries in a democratic direction and what we would call in international relations theory international norms favoring democracy. The best answers will include an attempt to define democracy. 7. Why do we make such a fuss about methodology in political science? 7. Hvorfor er vi så opptatt av metodologi i statsvitenskapen? 7. Kvifor er vi så oppteken av metodologi i statsvitskapen? This is question designed to probe the understanding and thinking of those taking the course. There are explanations that can be drawn at length from both Sodaro, which has a chapter on methodology, and of course the Møller book is all about the comparative methodology. The core of the answer I am seeking here is the importance of establishing causality and why that matters. Making causal statements is what makes this field political science and not my preferred opinion about things political. So the question has to be judged a bit differently Look here for a coherent answer that reveals sophisticated thinking about this topic. 15

16 8. Constitutions reflect the history of the countries in which they are formed. Discuss briefly why, and give two examples of this. 8. Grunnlover viser tydelige tegn på den historisk konteksten i landet de stammer fra. Drøft kort hvorfor og gi to eksempler. 8. Grunnlover viser tydelege teikn på historisk kontekst og reflekterer tilhøve i landet dei stammer frå. Drøft kort kvifor og gje to døme. This too is a bit of a wide question, but I am expecting and hoping for a discussion of specific features. There is no chapter anywhere that specifically discusses this. This is a question in which the student must take things they know and think about it. All political systems evolve over time (including revolutionary France!) and the political structures formed are the outcome. They reflect the outcome of negotiations and struggles among key actors in each country, which in turn reflect geography, historical conflicts, language etc. Remember that the individual country chapters are no longer on the pensum (reguired readling) list. However, there was a semester oppgave on the evolution of the British constitution, so some should be able to draw on this. I would then expect some basic knowledge of these examples below, but not in depth knowledge. Examples from Norway are great! Here are some examples. The existence of upper and lower houses, and the basis upon which these are elected. In Britain, the upper house reflects the class divisions of that country -- but it is in transition, as the political and social role of the aristocracy has diminished. The make-up of the Lords, their role in law-making and in law are all changing. (the Sodaro book is old and does not have the latest developments here, which were briefly discussed in class) Whether the state is a unitary, federal or a confederation (hardly a state then!). It is usually larger states that have districts with distinctive histories and/or cultures and/or languages, religions, etc. that end up as federations. In that system, the powers granted to the central governments are limited giving the various regions some assurance that they will not be overwhelmed by other parts of the country. Examples of this are the US, Australia, Germany, Russia and others. Another type of arrangement is the Consociational one: Belgium, India, Switzerland and the Netherlands are said to have such an arrangement (although Switzerland is sometimes said to be a confederation). While Belgium and the Netherlands are relatively small (and Switzerland is not that big), all of these countries have very distinctive groups under a single government. The consociational arrangement is another means of working out power sharing. Whether there is a single document called a constitution or a collection of documents and precedents that together make up the constitution. The constitutions of German and Japan came about -- in addition to reflecting key features of those two countries as a result of US occupation. The existence of constitutional monarchies vs the republic (no monarchy) is a historical product. 16

17 And then there are many points from Møller that can be brought into this the nature of feudalism that led to the generally democratic predisposition of Western Europe (although of course, it took a while for this to work itself out). In short: look for a coherent reasonable answer to this question that suggests that the student understands key points about constitutions. If the student knows basic facts about constitutions, he or she should be able to make a reasonable suggestion as to why these are historical products. 17